Eierskapsmelding Rollag kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eierskapsmelding 2015. Rollag kommune"

Transkript

1 Eierskapsmelding 2015 Rollag kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 Mål med eierskapsmeldingen...3 Oppbygging av eierskapsmeldingen...4 DEL 1 EIERSTYRING... 5 Kommunens forretningsdrift...5 Motivasjon for eierskapet...5 Politisk motivert eierskap...5 Finansielt motivert eierskap...6 Aktuelle selskapsformer i kommunal forvaltning...6 Vurderinger og valg av selskapsform konsekvenser for eierstyringen...6 Rammebetingelser for ulike selskapsformer...7 Kommunale foretak (KF)...7 Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap)...8 Vertskapskommunesamarbeid, kl 28 a 28 k...9 Interkommunale selskap (IKS)...10 Aksjeselskap (AS)...12 Stiftelser...14 Eierskapspolitikk Prinsipper for godt eierskap...16 Aktivt eierskap...16 Prinsipper og retningslinjer for eierskap, ledelse og kontroll av selskap i Rollag kommune...17 DEL 2 NÆRMERE INFORMASJON OM OG STRATEGI FOR DE VIKTIGSTE SELSKAPENE Innledning Eierstrategi Samlet oversikt over Rollag kommunes eierskap Aksjeselskaper...31 Numedalsnett AS...31 Veggli vann- og avløpsselskap AS (VEVAS)...32 Numedal produksjon AS (NUPRO)...33 Kommunekraft AS...34 Vardar AS...36 Interkommunale selskap...38 Numedalsutvikling IKS...38 Interkommunalt Arkiv Kongsberg IKS

3 Vestviken 110 IKS...41 Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS...43 Buskerud kommunerevisjon IKS...45 Kommunalt foretak KF...47 Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter KF...47 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK)...49 Kongsbergregionen...50 Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS...51 Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste (PPT-OT) for Numedal og Kongsberg...52 Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal...54 Buskerudregionens incestsenter (BRiS)...55 Kongsbergregionen IKT Drift...56 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens Felles barneverntjeneste i Numedal...58 NAV Numedal...58 Felles Legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt)...59 Stiftelser...61 Rollag boligstiftelse...61 Stiftelsen Buskerud teater...62 Andre...64 Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap)...64 Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak)...65 Rollag elektrisitetsverk SA (Samvirkeforetak)...67 Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon)...68 DEL 3 OPPFØLGING AV KOMMUNALT EIERSKAP Kommunestyret...70 Formannskapet

4 Innledning Mål med eierskapsmeldingen Det er viktige verdier, interesser og samfunnsfunksjoner som blir forvaltet i kommunale selskaper og foretak. Målet med eierskapsmeldingen er å drøfte kommunen sine ulike motiver for å opprette eller å delta i selskap. Videre å få etablert viktige prinsipp og retningslinjer for kommunen si eierstyring, rammer for utøving av eierskap i ulike selskapsformer, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ oppfølging av selskapene. Kommunen har også et kontroll- og tilsynsansvar overfor eierinteressene i selskapene. I 2004 ble det tatt inn regler om selskapskontroll i kommuneloven som gir kontrollutvalget en sjølvstendig rolle i forhold til eierne og selskapsledelsen. Et vilkår for aktiv eierstyring er at det fra eier sin side er formulert forventninger, mål og strategier for selskapene. Eier sine forventninger og strategier blir utgangspunkt for selskapskontrollen og for behandling av selskapet sin drift og resultat. Det blir foreslått en ordning med behandling av eierskapsmeldingen i kommunestyret hvert 2. år/4. år. En slik ordning vil utvikle kommunen som eier og klargjøre rolledelingen mellom eier og selskap. Selskapene sine strategiske mål blir i stor grad utformet av selskapsstyrene. Derfor er det viktig at kommunestyret i Rollag overfor selskap med sterke kommunale eierinteresser aktivt definerer og revurderer motiv, mål og forventninger. Styret sin oppgave vert å videreutvikle strategien og å arbeide for å realisere selskapene sine mål. KS har utarbeidd 19 anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll, sist revidert i Anbefalingene omhandler følgende tema: 1. Obligatorisk opplæring av og informasjon av folkevalgte 2. Utarbeiding av eierskapsmeldinger 3. Utarbeiding og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter 4. Vurderinger og valg av selskapsform 5. Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet 6. Tilsyn og kontroll 7. Eierorganets sammensetning og funksjon 8. Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter 9. Sammensetning av styret 10. Valgkomitè for styreutnevnelse 11. Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene 12. Styresammensetning i konsernmodell 13. Oppnevnelse av vararepresentanter 14. Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene 15. Kjønnsrepresentasjon i styrene 16. Godtgjøring og registrering av styreverv 3

5 17. Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter 18. Utarbeidelse av etiske retningslinjer 19. Åpenhet og klarhet om administrasjonssjefens rolle i kommunale foretak Rollag kommune sin eierskapsmelding er systematisert etter KS sine anbefalinger, som langt på vei er lagt til grunn for de prinsipper, retningslinjer og rutiner som inngår i meldingen. Oppbygging av eierskapsmeldingen Denne eierskapsmeldingen har 3 deler. Del 1 presenterer aktuelle selskapsformer for kommunen, felles prinsipper og strategier for en god eierstyring i de ulike selskapsformene, samt regler og prosedyrer for politisk og administrativ praktisering av eierstyringen. Del 2 omhandler selskaper og foretak som Rollag kommune eier eller deltar i. Del 3 omhandler oppfølging av det kommunale eierskapet i Rollag. 4

6 Del 1 Eierstyring Kommunens forretningsdrift Motivasjon for eierskapet Kommunene har ulike motiver for å opprette et selskap eller gå inn i en etablert selskapsordning. Det er også stor frihet til å organisere tjenestene slik en finner det formålstjenlig, enten som del av kommunen som juridisk person eller gjennom etablering av selvstendige rettssubjekt. Det kan være mange grunner for at kommunen selv eller sammen med andre etablerer foretak eller selskaper. Det er imidlertid viktig at kommunen har et bevisst forhold til hvilket formål eierskapet skal tjene. Formålet med eierskap innenfor privat sektor er å utvikle selskaper som skaper langsiktige verdier for sine eiere. Dette tradisjonelle resonnementet er ikke tilstrekkelig for å beskrive formålet bak offentlig eierskap. I noen offentlig eide selskaper må synet på verdiskapning utvides til ikke bare å gjelde finansiell avkastning til eierne, men også å omfatte den samfunnsmessige verdiskapning selskapene kan representere. De offentlig eide selskapene befinner seg i et grenseland mellom et bedriftsøkonomisk verdiskapningsbegrep og verdiskapning målt langs andre linjer. Dette innebærer forståelse av den doble verdiskapningens logikk det kommunale formålet hvilket på den ene siden betyr at virksomhetens inntekter skal overstige kostnadene (bedriftsøkonomisk perspektiv), og på den andre siden at virksomhetens nytte skal overstige kostnadene med å produsere denne nytten (samfunnsøkonomisk perspektiv). Det er en rekke fordeler ved å spesifisere formålet nærmere i en eierstrategi: Klare mål gjør det lettere å vurdere selskapenes økonomiske og samfunnsmessige resultater. Bedre kommuniserte mål gjennom en eierstrategi vil forenkle selskapenes strategiarbeid. Kommunens kapital i selskapene har en alternativ anvendelse. Presis målgivelse og etterfølgende kommunal vurdering av måloppnåelsen vil gi bedre informasjon om kostnader og gevinster med det kommunale eierskapet. En klargjøring av målene kan bidra positivt til et bedre kommunalt eierskap. En kan ha to hovedformål med eierskapet; politisk eller finansielt. En kan også ha en blanding av disse formålene. Politisk motivert eierskap Driften kan være lovpålagt eller utgjør kommunale kjerneoppgaver Motivet for selskapsdannelsen kan være o effektivisere tjenesteproduksjonen o ønske om bedre samfunnsøkonomiske resultater o binde regionen tettere sammen Er i begrenset grad underlagt ordinære avkastningskrav 5

7 Finansielt motivert eierskap Selskap som er markedseksponert Motivet er muligheter for økonomisk utbytte av innskutt kapital og begrenset økonomisk ansvar Selskapene som er finansielt motivert for kommunen er organisert som aksjeselskap Et slikt skille på motivasjon kan gi rammer for arbeidet med å utvikle eierstrategi for det enkelte selskap og vil kunne påvirke de hensyn som man tar ved sammensetning av styrene. Det er imidlertid ikke alltid like lett å foreta denne inndelingen, da de fleste selskaper har sammensatte mål og hvor motivasjonen delvis har vært finansielt motivert og delvis politisk. Aktuelle selskapsformer i kommunal forvaltning Vurderinger og valg av selskapsform konsekvenser for eierstyringen Bakgrunnen for å tenke gjennom og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av kommunale foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering som ligger til grunn. Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid (IS, kommuneloven 27) er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning ved å samarbeide, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene det har vært vanligst å bruke selskapsformen. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform, i de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen står i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Nedenstående figur illustrerer graden av kommunestyrets mulighet for styring og kontroll ved ulike organisasjonsformer. Etat KF Vertskommune 27- samarbeid IKS AS Stiftelser Sterk politisk styring og kontroll Liten politisk innflytelse og kontroll 6

8 Rammebetingelser for ulike selskapsformer Nedenfor presenteres de mest brukte selskapsformene, samt stiftelse: Kommunale foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og hjemlet i lov om kommunen og fylkeskommuner (kommuneloven). Kommunelovens kapittel 11 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med en kommunal bedrift etter kommunelovens 11, er foretaket en del av kommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av kommunestyret. Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med henhold til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ: Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av et styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Dersom ikke kommunestyret har delegert til annet organ å velge foretakets styre, er det kommunestyret selv som velger styremedlemmene, jf. kommunelovens 62, 2. ledd. Valg av styre skjer etter reglene om forholdstallsvalg og flertallsvalg i kommunelovens 36 og 38, jf. 35 nr. 4. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Det er styret i foretaket som ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt kommunestyret. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder har det overordnede ansvaret for de ansatte i kommunale foretak. Kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for kommunale foretak. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Ved brudd i lønnsforhandlinger trer konserntankegangen inn, slik at ved et brudd oppstått i et foretak, får virkninger for hele det angjeldende området i kommunen. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift. Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Av forskrift til Kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA - rapportering. 7

9 Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene, før disse behandles av kommunestyret. Kommunelovens bestemmelser om behandling av regnskapsmessig overskudd eller underskudd legges til grunn en konserntankegang og omfatter således også foretakene. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon regulert i kommunelovens 72. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder innenfor styrets myndighetsområde. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av bystyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse skal legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan videre instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for å legge en slik sak fram for kommunestyret, og rådmannen skal sørge for at saken er forsvarlig utredet. Tabell 1. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak KF EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) Kapittel 11: Kommunalt og fylkeskommunalt foretak Kommunestyret Styret Rådmannen Kommunestyret er overordnet til styret Styret er underordnet kommunestyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og i andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret skal rådmannen ha hatt anledning til å uttale seg om saken. Rådmannens uttalelse kan legges frem for styret ved dets behandling av saken. Rådmannen kan instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret har behandlet saken. Vedtekter Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitt saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindende for kommunen. Interkommunalt samarbeid (IS 27 selskap) Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt. Styrende organ: Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Dette innebærer at styrets myndighet er begrenset i forhold til det som gjelder for styret i et interkommunalt samarbeid etter 27. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. 8

10 Tabell 2. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid (IS 27) EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 27: Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Kommunestyret Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Til styret kan kommunestyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av 27 er ikke et eget rettssubjekt, med andre ord som selvstendig rettighetshaver med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser (inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett). Men det er adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter 27 som eget rettssubjekt hvis deltakerkommunene har ansvaret for virksomhetens gjeld. Det interkommunale styre vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter som disse gav det, fullmakter som den enkelte deltaker kan trekke tilbake til en hver tid, om enn med mulig ansvar ovenfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler. Vedtekter Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt samarbeidsavtale deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken. Vertskapskommunesamarbeid, kl 28 a 28 k Et tillegg til kommuneloven som ble gjort gjeldende fra , åpner for at kommunene skal kunne inngå et vertskommunesamarbeid ved at en eller flere kommuner (samarbeidskommuner) kan inngå avtale om at en annen kommune (vertskommune) overtar det daglige arbeidet på et nærmere oppgitt ansvarsområde. Slike avtaler må gjøres av kommunestyret selv jf 28 b nr. 3 og 28 c nr. 3. Avtalen om vertskommunesamarbeid skal være skriftlig. Loven setter visse minstekrav til innholdet i avtalen, jf. 28 e. Hver enkel deltaker kan si opp deltakerforholdet sitt med et års skriftlig varsel. Men er deltakerkommunene enige, kan samarbeidsforholdet oppløses raskere. Det er to typer vertskommuneordninger administrativt vertskommunesamarbeid ( 28 b) og vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd ( 28 c). Skillet har konsekvenser for hvor mye myndighet som kan overlates til vertskommunen. Vertskommunesamarbeidet i seg selv er ikke et eget rettssubjekt. Felles for modellene er at administrasjonen i en vertskommune overtar det daglige arbeidet med de oppgavene som er lagt til vertskommunen. Modellen har som siktemål å tilby interkommunale løsninger for de lovpålagte ansvarsområdene til kommunene. Lovregulering av vertskommunemodellen skal gjøre det forsvarlig å overlate oppgaver og ansvarsområde med tilhørende forvaltningsmyndighet (offentlig myndighetsutøving) til en annen kommune. Det oppstår en del arbeidsrettslige spørsmål knyttet til vertskommunesamarbeid. Dessuten er forholdet til anskaffelsesregelverket fortsatt uavklart. 9

11 Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltakerkommune skal ha minst ett medlem i representantskapet. Deltakerkommunene kan gjennom representantskapet treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. Gjennom en rekke bestemmelser legger loven om interkommunale selskaper særlige oppgaver til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av revisor, samt vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, eller vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også, vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet). I en eieravtale vil deltakerinteressene i selskapet kunne tydeliggjøres og det kan pålegges representantskapet å utføre og å føre tilsyn med visse styringsoppgaver overfor styret. Eksempler på dette kan være krav om interne kontrollsystem, økonomistyringsregler, strategiutvikling og finansforvaltning. Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av 10

12 selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og det har ansvar for de at verdier som deltakerne har i selskapet, brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder ansettes av styret med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansatte sin representasjon i styret. Kommunens økonomiske ansvar og risiko: Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Gjennom selskapsavtalen kan ansvaret begrenses. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets samlede forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser. Av Lov om interkommunale selskaper 29 følger det at etter forslag fra styret eller med styrets samtykke kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Det kan skje etter regnskapet for sist regnskapsåret er fastsatt. Styring, tilsyn og kontroll: Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA rapportering. Av lov om interkommunale selskap 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens 45 nr. 4. Av dette følger det at representantskapet sitt budsjettvedtak ikke er endelig før deltakere har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. Tabell 3. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale selskaper IKS. EIERSTYRING Regulert KOMMENTAR Lov om interkommunale selskaper 11

13 Representantskap Deltakerne utøver sin myndighet i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og fylkeskommuner i selskapsforholdet. Vedkommende kommune har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Dette innebærer at flertallet i kommunestyret eller det organ som har fått myndighet til det, kan gi sine representanter instruks om stemmegivning i representantskapet. Representantskapet har generell instruks- og omgjøringsmyndighet ovenfor styret. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når en av deltakerne krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Vedtekter, Selskapsavtale Selskapsavtalene fastsetter selskapets formål, deltakers innskuddsplikt og plikt til å foreta andre ytelser ovenfor selskapet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene for eksempel kan det avtales en lengre first for innkalling til representantskapet, eller at visse typer saker skal legges frem for deltakerkommunene (eierkommunene) før styre fatter vedtak i saken Aksjeselskap (AS) Rettslig stilling og lovgivning: Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44. Selskapet er eget rettssubjekt. Det viktigste trekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlig for selskapets forpliktelser annet enn for innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må være på minimum kr ,-. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue. Selskapsformens egnethet: Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden. Innretningen av selskapsformen (se lovverket) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer. Selskapsformen egner seg der kommunen ønsker å ha et helt avklart begrenset ansvar til innskutt kapital. Styrende organ: Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. Det er gjennom generalforsamlingen aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. I generalforsamlingen møter kommunen normalt med èn representant. Dette kan være ordføreren, jf. kommunelovens 9. Dersom ordføreren selv ikke møter, kan kommunen være representert 12

14 med en fullmektig. Kommunestyret kan før generalforsamlingen avholdes treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor kommunen eier samtlige aksjer, kan kommunestyret beslutte at et samlet kommunestyre skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan også besluttes at et annet utvalg skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil allikevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når kommunestyret/formannskapet er generalforsamling. Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innsynsrett, innskuddsplikt og forkjøpsrett. Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt. Styring og kontroll: En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For kommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset kommunes formål med eierskapet. Dersom kommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap bør kommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50% eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom kommunen ønsker maksimal frihet over selskapet bør kommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 100 % (aksjer og stemmer) I en slik situasjon trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å verne de øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der kommunen representerer konsernet eller morselskapet. 90 % (aksjer og stemmer) Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold. 67 % (stemmer) Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet. 50 % (stemmer) Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtak og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere tilslutning ved slike saker. 34 % (stemmer) Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer. Kommunens økonomiske interesser: Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som kommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av 13

15 selskapets styre og daglig leder. Ønsker kommunen(e) som eier selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret og må vedtas av generalforsamlingen. Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak. Tabell 4. Rammer for utøvelse av eierskap i aksjeselskaper AS EIERSTYRING Regulert Generalforsamling KOMMENTAR Lov om aksjeselskaper Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet. I dette ligger det at generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapsaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Dernest ligger det i generalforsamlingens stilling som selskapets øverste myndighet at generalforsamlingen kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre love på særskilte områder fratar generalforsmalingens den myndighet. Generalforsamlingen godkjenner selskapet årsregnskap og årsberetningen samt eventuelle andre saker som vedtektene har lagt til den ordinære generalforsamlingen å avgjøre. Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet i selskapet. Styret skal innkalle til ekstraordinær generalforsamling når aksjeeiere som representereminst en tidel av aksjekapitalen, skriftlig krever det for å få behandlet et bestemt angitt emne. Vedtekter, aksjonæravtale Vedtektene inneholder en del bestemmelser som identifiserer og konkretiserer selskapsforholdet. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel at andre saker enn de obligatoriske etter loven skal behandles på ordinær generalforsamling eller det kan fastsettes at visse saker skal forelegges generalforsamlingen, enten slik at de saker det gjelder, skal være godkjent av generalforsamlingen for at det skal foreligge et gyldig vedtak, eller slik at saken forelegges til informasjon før det treffes vedtak. Stiftelser Rettslig stilling og lovgivning: Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001 (ikrafttredelse av 1. januar 2005). En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen. Stiftelser har dermed ikke noe eierorgan. Egnethet: En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan en kommune ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted. 14

16 Styrende organ: Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål, og anses uegnet dersom kommunen ønsker noen form for styring, innflytelse eller kontroll. 15

17 Eierskapspolitikk Eierskapspolitikken er de overordnede premisser kommunen legger til grunn for forvaltning av sine selskaper og eierandeler. Litt spisst kan det sies at eierskapspolitikken er de krav kommunen stiller til seg selv som eier. Politiske temaer her kan være spørsmål om praktisering av mer-offentlighet, premisser for valg av styremedlemmer, premisser for valg av selskapsorganisering og premisser for hvordan eierstyring skal skje. Det er viktig at det er størst mulig tverrpolitisk enighet om eierskapspolitikken og at denne er drøftet på overordnet nivå før eierskapsstrategien (se del 2) for hvert enkelt selskap utformes. Eierskapspolitikk er å være seg bevisst at aksjonærer i et aksjeselskap har myndighet i en generalforsamling, og som deltaker i et Interkommunalt selskap har deltakerne myndighet i representantskapet. Kommunen som eier velger representanter til å utøve sin myndighet på generalforsamling eller i representantskapet. Prinsipper for godt eierskap Hensikten med utarbeidelsen av felles prinsipper for kommunenes eierskap er å bidra til god forvaltning og utvikling av selskap og samarbeid i regionen, ved å tydeliggjøre styringssignaler i samsvar med de målsetninger kommunene har for sitt eierskap. Prinsippene vil danne grunnlag for klarere retningslinjer til selskapene og forenkle samarbeidet med de andre eierne. Prinsippene bør gjøres gjeldende uavhengig av selskapsform og hvilken målsetning kommunen(e) har med selskapet eller samarbeidet, og bør følgelig legges til grunn for alt eierskap hvor kommunen har vesentlige eierinteresser. Aktivt eierskap Kommunen kan og bør være en aktiv eier selv om det er opprettet et selskap innen et område. Forutsetningen er at det gjøres et klart skille mellom politikk (kommunestyret) og utøvelse av aktivt eierskap i generalforsamling eller representantskap (utøvende eierorgan). Politiske diskusjoner skal tas i kommunestyret, der hele kommunenes tjenesteproduksjon settes i fokus. Kommunen skal gi instrukser/signaler til sine representanter i det operative eierorganet (generalforsamling/representantskap) disse representerer kommunestyrets flertall og skal stemme likt. Eierskapsrepresentantene skal ivareta kommunens interesser og har myndighet til å stemme på generalforsamlingen/representantskapsmøtene. Forslag til vedtektsendringer skal behandles i kommunestyret før det behandles i generalforsamling eller representantskap. Politiske føringer fra kommunestyret gjelder for kommunens representant(er) i eierorganet, men ikke for styremedlemmer. 16

18 Prinsipper og retningslinjer for eierskap, ledelse og kontroll av selskap i Rollag kommune Med utgangspunkt i KS sine 19 anbefalinger om eierskap så blir det i dette kapitlet gjennomgått prinsipper, regler og rutiner som i hovedsak skal legges til grunn for Rollag kommune sin eierskapspolitikk. Nr. 1 Obligatorisk opplæring av og informasjon til folkevalgte Rollag kommune vil organisere en systematisk opplæring av folkevalgte knyttet til eierstyring. Dette vil skje som del av den generelle opplæringen av folkevalgte, og kan i tillegg knyttes som tema til kommunestyret sin behandling av eierskapsmeldingen og kontrollutvalget sin melding om selskapskontroll. Nr. 2 Utarbeidelse av eierskapsmelding Rollag kommune skal foreta en gjennomgang av virksomhet som er organisert som selvstendige rettssubjekter eller interkommunale organer, ved å lage en eiermelding. Eiermeldingen skal gjennomgå strategier og formål for det enkelte selskap. En eiermelding er et overordnet politisk styringsinstrument for virksomhet som er lagt til et eget rettssubjekt, eller et eget styre etter kommuneloven 27. En eiermelding bør som minimum ha tre hovedpunkter; 1. Oversikt over kommunens virksomhet som er lagt i selskaper og interkommunale samarbeidstiltak 2. Prinsipper for eierstyring 3. Formålsdiskusjon og selskapsstrategi knyttet til de ulike selskapene. Eierskapsmeldingen som helhet rulleres hvert 4. år, mens delen som omhandler informasjon om og strategi for det enkelte selskap (del 2) rullers annet hvert år. Nr. 3 Utarbeiding og revidering av selskapsstrategi og selskapsavtale/vedtekter Selskapets virksomhet skal tydelig fremgå av vedtektene/selskapsavtalen. Innenfor rammen av vedtektene/selskapsavtalen bør selskapet ha klare mål og strategier. Eierne skal ha et bevisst forhold til en eventuell forventet avkastning. For selskaper som opererer innenfor et marked skal prinsippene for utbyttepolitikk klargjøres og deretter fremmes for eierorganet. Langsiktighet og samfunnsansvar bør legges til grunn for det kommunale/fylkeskommunale eierskap. Formålet i selskapsavtale/vedtekter bør vurderes med jevne mellomrom, for å se om det er behov for endringer. 17

19 Nr. 4 Vurderinger og valg av selskapsform Det er eiers ansvar å sikre en selskapsform som er tilpasset virksomhetens formål, eierstyringsbehov, markedsmessige forhold og konkurranseregelverket. Skal selskapet ta risiko og operere i et marked bør det etableres et aksjeselskap. Skal selskapet yte tjenester til eierne i egenregi kan både interkommunale selskap og foretak være hensiktsmessige former. Stiftelser er ikke anbefalt for virksomheter som krev eierstyring. Før det blir tatt endelig stilling til opprettelse av selskap og valg av selskapsform, så skal følgende forhold være vurdert i forhold til oppgaver, formål og funksjoner for selskapet: Behovet for direkte og reell politisk styring Økonomisk ansvar; forpliktelser som kommunen tar på seg i forhold til selskapet. Risikovurdering; gjelder bl.a. økonomi, marked, miljø, samfunnssikkerhet og forholdet til sluttbruker/innbyggere. Selskapet sin økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Forholdet mellom kommunens rolle som eier og eventuell myndighetsutøver Muligheter og begrensninger mht. delegasjon av myndighet Forvaltningsloven/offentleglova Skatte- og avgiftsmessige forhold Anskaffelsesreglene Arbeidsgiverpolitikk Tilknytning til arbeidsgiverorganisasjon Nr. 5 Fysisk skille mellom monopol og konkurransevirksomhet Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut den markedsrettede delen av virksomheten for å unngå rolleblanding og krysssubsidiering. 18

20 Nr. 6 Tilsyn og kontroll Kommunestyret har både et tilsyns- og kontrollansvar for å sikre at kommunen når sine mål, at regelverket etterleves og at etiske hensyn ivaretas. Kontrollen utføres av regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Kontrollansvaret gjelder også når virksomheten er skilt ut i egne selskaper. Kontrollutvalget skal på kommunestyrets vegne påse at det føres kontroll med kommunens eierinteresser i selskaper. Kontrollutvalget har derfor en viktig rolle i kommunens kontroll med selskapene. Kontrollutvalget skal minst én gang i valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll som skal vedtas av kommunestyret. Det anbefales at planen angir hvilke eierinteresser og selskaper som vil kunne være aktuelle for kontroll, og i hvilken grad det er aktuelt å gjennomføre forvaltningsrevisjon. Med utgangspunkt i planen skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret om gjennomførte kontroller samt resultatene av disse. Kontrollutvalgets oppgave i forbindelse med selskapskontroll er todelt; en obligatorisk del som benevnes eierskapskontroll og en frivillig del som kan omfatte forvaltningsrevisjon. Det er opp til kommunestyret å avgjøre om selskapskontrollen også skal omfatte forvaltningsrevisjon som innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut i fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Eierskapskontrollen har to hovedfokus: Fører kommunen kontroll med sine eierinteresser? o Har kommunen etablert rutiner for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser? o Er rutinene gode nok, og blir de fulgt? Utøves kommunens eierinteresser i samsvar med kommunestyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse? 19

21 Nr. 7 Eierorganets sammensetning og funksjon For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierutøvelsen skal speile kommunestyrets samlede (flertallets) beslutning. Det er viktig at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierrepresentantene og eierskapsutvalget og/eller kommunestyret i forkant av generalforsamling/ representantskapsmøte. Samhandlingen mellom kommunestyret og eierorgan er ikke regulert. Eierstyringen skal skje gjennom eierorganet for selskapene og gjennom kommunestyret for foretakene, ikke i styrene. For selskapsformene AS og IKS bør det for å sikre engasjement, debatt og reell politisk avklaring av eierorganets myndighet, etableres forutsigbare kommunikasjonsformer mellom kommunestyre og eierorgan som forankres i eierskapsmeldingen. Oppnevnelse av sentrale folkevalgte til eierorgan vil bidra til å forenkle samhandling og kommunikasjon mellom kommunestyrene og eierorganet. Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal møte som aksjonær. Ordfører eller andre kommunestyrerepresentanter må gis fullmakt og kan stemme på generalforsamling.. Medlemmer av et representantskap (IKS) er valgt av kommunestyret etter kommunelovens regler, og i motsetning til aksjeloven, kan ikke andre møte etter fullmakt. Det bør derfor utnevnes varamedlemmer for representantskapsmedlemmene. Nr. 8 Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det kan også innkalles til uformelle eiermøter, men på slike møter kan det ikke fattes vedtak som binder styret. Styret innkaller i god tid for at flest mulig av eierorganets medlemmer kan delta i generalforsamling/representantskapet og at dette blir en effektiv møteplass for aksjeeierne og styret. Bestemmelser om innkallingsfrist kan tas inn i vedtektene, og det bør her tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker. Styreleder og daglig leder har plikt til å delta på generalforsamlingen i aksjeselskap. Andre styremedlemmer har rett, men ikke plikt. Revisor har rett til å være tilstede og noen ganger plikt når de saker som skal behandles gjør dette nødvendig. For de interkommunale selskapene har styrets leder og daglig leder plikt til å være tilstede på representantskapsmøte. Dette gjelder ikke for revisor, men det anbefales å følge aksjelovens regler på dette punkt. I tillegg til generalforsamling/representantskap kan det arrangeres uformelle eiermøter før representantskapsmøte/generalforsamling. Det er opp til eierne selv å vurdere behovet for, og hvordan, slike eiermøter skal gjennomføres. Uavhengig av selskapsform kan ikke eier(ne) fatte vedtak som er bindende for styret, eller gi andre styringssignaler i slike møter. 20

22 Nr. 9 Sammensetning av styret Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene. Styreansvaret er hjemlet i aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. Styreverv i selskaper er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser og eierne kollektivt på best mulig måte, ut fra selskapets formål og innenfor lovens rammer. Et profesjonelt sammensatt styre har kompetansen som er nødvendig for å følge opp eier sine forventninger. Dersom nødvendig kompetanse ikke er til stede i utgangspunktet, vil likevel ansvaret og forventningene til selskapet opprettholdes, og det skal om nødvendig gis tilbud om opplæring. Følgende forslag til styremedlemmers samlede kompetanse legges til grunn som utgangspunkt for eiers vurdering av styresammensetning: Kunnskap om aksjeloven, IKS-loven, kommuneloven, andre relevante lover, forskrifter og avtaler som har betydning for selskapets drift. Kunnskap om selskapets formål, vedtekter, organisasjon og historie. Kompetanse om private og kommunale regnskapsprinsipper, evne til å lese økonomiske utviklingstrekk og foreta nødvendige grep når nødvendig Kompetanse på offentlig forvaltning og de politiske og samfunnsmessige utfordringene til enhver tid. Spesialistkompetanse og erfaring på et eller flere områder som for eksempel juss, økonomi, markedsføring, forvaltning, kommunalkunnskap, teknikk, HMS, ledelse, organisasjon. Ha kunnskap om trender og utviklingstrekk innenfor bransjen. Ha kunnskap om konkurrerende virksomheter Nr. 10 Valgkomitè til styreutnevnelse Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomité. Formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapet/generalforsamlingen velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes slik at den reflekterer eierandel. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. 21

23 Nr. 11 Rutiner for kompetansevurdering av selskapsstyrene Eier har ansvar for å sikre at styret har den nødvendige kompetansen for å nå selskapets mål. I dette ligger det også at eier står fritt til å skifte ut styremedlemmer innenfor valgperioden. Styret selv har også et selvstendig ansvar for å jevnlig vurdere egen kompetanse i forhold til eiernes formål med selskapet, og det er derfor anbefalt en rekke rutiner for å sikre nødvendig kompetanse. For å sikre utvikling av nødvendig kompetanse i styret, jmf punkt 9, anbefales det at følgende rutiner etableres som en del av styrets rammer. Styret skal: Fastsette instrukser for styret og den daglige ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvarsog oppgavefordeling Foreta en egenevaluering hvert år både når det gjelder kompetanse og arbeid. Gis jevnlig mulighet til ekstern styreopplæring. Nye styremedlemmer skal gis opplæring om ansvar, oppgaver og rollefordeling. Gjennomføre egne styreseminarer hvor fokus går på roller, ansvar og oppgaver. Fastsette en årlig plan for sitt arbeid med vekt på mål, strategi og gjennomføring. Gi en samlet redegjørelse for selskapets styring og ledelse i en årsrapport. Dersom dette ikke er gjort skal det begrunnes. Rutinen er en rettesnor og vil naturlig nok avhenge av selskapets størrelse og virksomhet. Nr. 12 Styresammensetning i konsernmodell Styremedlemmer i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap. Konserndirektøren kan være representert i datterselskapenes styrer. Styret i morselskap bør ikke sitte i styret til datterselskap fordi styret i morselskap utgjør generalforsamling i datterselskap. Bestemmelsen er viktig i forhold til å unngå rolleblanding i konsernforhold. Særlig må man være oppmerksom på problemstillinger knyttet til anbud og inhabilitet dersom ett av selskapene inngir anbud til et annet selskap i samme konsern. Nr. 13 Oppnevnelse av vararepresentanter Der det utpekes vara til styre bør ordningen med numerisk vara benyttes for å sikre kontinuitet og kompetanse i styret. Lovverket gir mulighet for å utpeke enten personlige eller numeriske vara. Anbefalingen om numerisk vara er gitt ut i fra behovet for kontinuitet og kompetanse. 22

24 Nr. 14 Habilitetsvurderinger og politisk representasjon i styrene Det anbefales at styrene etablerer faste rutiner for å håndtere mulige habilitetskonflikter. Ordfører og rådmann bør ikke sitte i styrer. For å unngå situasjoner der styret sine medlemmer ofte blir vurdert i forhold til forvaltningslovens sine regler om habilitet, så bør som hovedregel ledende politikere ikke sitte i selskapsstyrene. Spørsmålet skal vurderes med utgangspunkt i selskapet sitt formål, og valgkomiteen skal i sin innstilling særlig vurdere mulige rollekonflikter og habilitetsforhold etter forvaltningsloven. Nr. 15 Kjønnsrepresentasjon i styrene Det er krav om representasjon av begge kjønn i styrene for både interkommunale selskap, aksjeselskap og aksjeselskap hvor kommuner har eiermajoritet. Det anbefales at eierorgan uavhengig av organisasjonsform tilstreber balansert kjønnsrepresentasjon i styrene for å bedre utnytte eksisterende kompetanse i regionen/kommune/fylkeskommunen. Styremedlemmer behøver ikke være bosatt i kommunen. Nr. 16 Godtgjørelse og registrering av styreverv Kommunen bør i forbindelse med utarbeidelse av eiermelding ha en prinsipiell diskusjon om honorar. Denne bør danne grunnlag for eierorganets fastsetting av styrehonorar, uavhengig av organisasjonsform. Godtgjørelsen bør reflektere styrets økonomiske og strafferettslige ansvar, i tillegg til kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet Selskap med avgrenset ansvar bør tegne styreforsikring for alle styremedlemmene for det økonomiske ansvaret. Styremedlemmer bør ikke påta seg særskilte oppgaver for det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Alle som tar på seg styreverv for kommunale selskap, bør registrere vervet på 23

25 Nr. 17 Arbeidsgivertilhørighet i selvstendige rettssubjekter Ved utskilling av virksomhet i selvstendige rettssubjekter er det aktuelle selskapet ikke lenger tilknyttet kommunens lønns- og avtaleforhold gjennom det kommunale systemet Det anbefales at selskapene ved utskilling av virksomhet til selvstendige rettssubjekter, søker medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. Nr. 18 Utarbeidelse av etiske retningslinjer Eier bør påse at selskapsstyrene utarbeider, og jevnlig reviderer, etiske retningslinjer for selskapsdriften, jf. anbefalingene i pkt. 2 foran. Kommunale selskaper forvalter fellesskapets ressurser. Forvaltningen skal skje på en måte som samsvarer med befolkningens oppfatninger om rett og galt. Kommunenes omdømme vil derfor i økende grad også avhenge av hvordan en forvalter sitt samfunnsansvar gjennom sine bedrifter. Det finnes ikke et fasitsvar på hva samfunnsansvarlig forretningsdrift er. Dette må defineres for det enkelte selskap. Etikk er en viktig del av de vurderinger som gjøres i forbindelse med det å drive et selskap samfunnsansvarlig, fordi de etiske holdningene legger grunnlaget for hvordan man faktisk handler. Etiske retningslinjer bør derfor utarbeides i det enkelte selskap. Retningslinjene bør diskuteres og eventuelt revideres årlig. Nr. 19 Særlig om rådmannens rolle i kommunale foretak Administrasjonssjefens rolle som budsjettansvarlig for kommunens samlede økonomiske virksomhet, herunder foretakene, kombinert med manglende instruksjonsmyndighet overfor daglig leders disponeringer, bør være gjenstand for en samhandlingsdiskusjon ved opprettelse av foretak. Administrasjonssjefen, stedfortreder eller andre i ledende administrative posisjoner kan ikke sitte i styret. 24

26 DEL 2 Nærmere informasjon om og strategi for de viktigste selskapene Innledning I denne delen presenteres selskapene kommunen eier eller har eierandeler i. Følgende opplysninger er så langt som mulig knyttet til omtalen av det enkelte selskap: 1. Navn på selskap/samarbeidsorgan 2. Eiere og kommunens eierandel 3. Formål 4. Styre 5. Kommunens representasjon 6. Kommunens økonomiske engasjement 7. Økonomiske nøkkeltall 8. Eierskapsstrategi Eierstrategi Rollag kommune forvalter større verdier gjennom sine ulike selskaper. For å forvalte verdiene som kommunen rår over på en best mulig måte, må det etableres en overordnet strategi. Eier bør avklare sitt ståsted i forhold til de ulike selskaper og definere sine forventninger. Det mest sentrale dokumentet i denne sammenheng er vedtektene/selskapsavtalen. I tillegg bør det utarbeides en eierstrategi for det enkelte selskap. Utøvelsen av eierskapet har direkte konsekvenser for selskapenes disponeringer og prestasjoner. Hvis eier ikke stiller krav og ikke har definert målsetninger for sitt eierskap vil virksomhetene ha tilsvarende diffuse målsetninger. Uavhengig av eiermålsetningenes innhold må disse være klart kommunisert. Ikke alle spørsmål knyttet til forvaltning av verdiene i et selskap er et spørsmål for eieren. Når kommunen har valgt å legge en del av sine verdier inn i et selskap medfører dette også en overføring av styringsrett til virksomheten. Selskapets styre og administrasjon skal legge opp virksomhets- og forretningsstrategien innenfor en ytre ramme som er trukket opp av eier. Det er denne ytre rammen som er eierstrategien, innenfor denne skal selskapet ha betydelig grad av spillerom. Det mest fundamentale eierspørsmål er spørsmålet om kommunen fortsatt skal være eier. Det er et sett av ulike forhold som inngår i en totalvurdering for å kunne gi svar på et slikt spørsmål. Dersom kommunen bestemmer seg for fortsatt å eie, må strategien for eierskapet konkretiseres. Det er flere ulike måter å forankre en eierstrategi på i selskapet. For det første vil selskapets formålsparagraf tegne opp en ytre ramme. I tillegg vil generalforsamlingsvedtak kunne gi instrukser om eiers krav og forventninger. Den løpende kommunikasjon mellom eier og styre er også viktig. Som det er pekt på kan formålet med kommunens eierskap spenne fra et finansielt eierskap, basert på avkastningsbetraktninger, til et politisk eierskap, med fokus på politisk måloppnåelse. Eierstrategien må tydelig ta stilling til slike spørsmål. 25

27 EIERSTRATEGI (eier) Skal kommunen eie virksomheten? VIRKSOMHETS- STRATEGI (styret) Hvordan skal vi organisere virksomheten? FORRETNINGS- STRATEGI (administrasjonen) Hvordan optimalisere driften av virksomheten? En eierstrategi er en politisk viljeserklæring, og bør evalueres med jevne mellomrom. Det politiske flertallets tanker og vurderinger kan endres på samme måte som eksterne vilkår kan gi grunnlag for å endre eierstrategien. En grunnleggende forutsetning for en aktiv eierstyring er at en klar og presis eierstrategi formuleres for hvert enkelt selskap. Eierstrategien skal beskrive hva kommunen vil oppnå som eier. Det er en del generelle føringer som er retningsgivende ved etableringen av en eierstrategi. Prosessene omkring etableringen av en slik helhetlig eierstrategi kan illustreres ved hjelp av figuren på neste side. 26

28 Prinsippskisse for etablering av helhetlig eierstrategi Maksimalt utbytte, kapitalnedsettelse (1) Finansielt 1. Høste 2. Utvikle Tilføre kompetanse (1 og 2) Tilbakeholde overskudd, kapitalinnskudd (2) Fortsatt eie Mål for eierskapet Politisk (2) Optimalisere den samfunnsmessige nytten Eierstrategi Avhende Mål for avhendelse Etableringen av en eierstrategi bør starte med en kort beskrivelse av den historiske bakgrunnen for eierinteressen i det aktuelle selskapet, samt de senere års utvikling. Deretter bør strategien peke på aktuelle punkter for vurderingen av det fremtidige eierskap. Noen eksempler på slike kriterier ved vurderingen av eierskapet er følgende: Kapitalbindingssynspunkt stor kapitalbinding kan anses å ikke være ønskelig for kommunen. Oppfølgings- og investeringsbehov stort behov for aktiv oppfølging med fokus på blant annet ressursbruk samt behov for kapitalinnskudd, kan ofte anses å ikke være ønskelig for kommunen. Virksomhetsområdets utvikling og risiko stort omstillingsbehov og høy risikoprofil gjør fortsatt eierskap mindre attraktivt. Samfunnsmessig betydning stor samfunnsmessig nytte innenfor for eksempel bolig, sysselsetting og lokal næringsutvikling, taler for fortsatt eierskap. Lønnsomhet i dag og i fremtiden god lønnsomhet i dag og i fremtiden gjør fortsatt eierskap attraktivt. Evaluering av det kommunale eierskapet Er kommunen den rette eier? Kommunen bør foreta løpende evalueringer av sitt eierskap. En slik evaluering bør foretas uavhengig av 27

29 de politiske forhold i kommunen. Behovet for slike løpende evalueringer kan illustreres ved følgende figur: Kontinuerlig endring av verdiene Selskapene utgjør betydelige verdier for kommunen Behovet for alternativ anvendelse endres over tid Evaluering skaper bevisstgjøring på verdier Bakgrunn for å evaluere kommunens eierskap i de ulike selskap Selskapenes rammebetingelser er i kontinuerlig forandring Kommersielle og andre vilkår i stadig endring Endring i skatte- og avgiftsnivå Marginer, lønnsomhet og andre krav i kontinuerlig endring Kommunens oppgaver og rammebetingelser Lovendringer og statlige pålegg Egne endringer i prioriteringer Vesentlige endringer i forhold som påvirker verdiene, illustrert i figuren ovenfor, kan resultere i at kommunen må endre sin eierstrategi. Dersom markedet bidrar til å utsette kommunens virksomheter for vesentlig økonomisk risiko, og dersom andre aktører kan produsere de aktuelle varer eller tjenester på en bedre måte enn hva kommunens selskap kan, bør kommunen stille spørsmål ved om selskapet skal avhendes. Kommunen bør ikke bare vurdere eierskapet i relasjon til egne behov, men også i forhold til de behov selskapene vil ha i konkurranse med andre markedsaktører. Relevante spørsmål å stille vil her være om kommunen kan bidra med nødvendig handlingsrom, kompetanse og kapital slik at selskapene får de samme rammevilkår og muligheter til å utvikle seg som andre markedsaktører. 28

30 Samlet oversikt over Rollag kommunes eierskap Her presenteres en samlet oversikt over selskaper og samarbeid som kommunen har vesentlig eierinteresser i. Aksjeselskap Eierandel i % Numedalsnett AS 5,72 % Vevas AS 51 % Numedal produksjon AS 33,3 % Kommunekraft AS 0,3 % Vardar AS 0,63 % Interkommunale selskap Eierandel i % Numedalsutvikling IKS 33,3 % IKA Kongsberg IKS 1,20 % Vestviken 110 IKS 0,3 % Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS 1 andel/259 Buskerud kommunerevisjon IKS 1 % Kommunalt foretak Eierandel i % Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter 100 % Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) Eierandel i % - Kongsbergregionen - Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS - 29

31 PPT og OT for Numedal og Kongsberg - Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal - Buskerudregionens incestsenter (Bris) - Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Eierandel i % NAV Numedal - Felles barnevern i Numedal - Felles legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag - Stiftelser Eierandel i % Rollag boligstiftelse - Stiftelsen Buskerud teater - Andre Eierandel i % Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap) Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak) Rollag elektrisitetsverk SA Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon) Kunde = eier 1 andel 1 andel - 30

32 Aksjeselskaper Numedalsnett AS 1. Eiere og kommunens eierandel Bredt eierskap blant bedrifter og enkeltpersoner hovedsakelig fra Numedal. Rollag kommune har 5, 73 % eierandel i selskapet. Numedalsnett ble stiftet i Formål Selskapets formål er å være tilbyder av internett-relaterte produkter og tjenester og informasjonsvirksomhet, samt deltakelse i andre selskap med tilsvarende formål. Selskapet skal også drive nyhets- og informasjonstjeneste i sine nærområder 3. Styret Selskapets styre skal ha fra 5 til 7 medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Styrets leder Tom Steinar Lynås Styremedlem Evy Irene Abrahamsen Styremedlem Halvor Rostad Styremedlem Inger Lene Bekkjorden Styremedlem Terje Landsgård Styremedlem Hilde Stordalen 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Etableringen av Numedalsnett som bl.a. bidro til en etablering av en 31

33 nettavis for Numedal var avhengig av en bred mobilisering av lokale aktører. Veggli vann- og avløpsselskap AS (VEVAS) 1. Eiere og kommunens eierandel Eiere: Eierandel: Rollag kommune 51 % Vegglifjell Utvikling AS 37 % Ragnvald Mykstu 6 % Nils Steinar Tveiten 6 % Selskapet ble stiftet i Formål Selskapets formål er å bygge ut, eie og drive infrastrukturanlegg for hytteområdene i Rollag kommune når det gjelder vann, avløp og annen tilhørende infrastruktur. 3. Styret Selskapets styre består av 4 7 medlemmer med personlige varamenn og velges av generalforsamlingen for 3 år av gangen. Generalforsamlingen velger også styrets leder. Leder og 2 styremedlemmer velges for 2 år første gang, deretter for 3 år. Styrets leder Ragnvald Mykstu Styremedlem Gjermund Otterholt Styremedlem Sigurd Gudmundsen Styremedlem Ulrik Hoff Styremedlem Gro Aasberg Hellumbråten 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 32

34 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Numedal produksjon AS (NUPRO) 1. Eiere og kommunens eierandel Eiere: Eierandel: Nore og Uvdal kommune 33 % Rollag kommune 33 % Flesberg kommune 33 % Selskapet ble stiftet i Formål Selskapet er en Vekstbedrift. Gjennom produksjon og annen næringsvirksomhet å ivareta eierkommunenes behov for videreutvikling, arbeidstreningstilbud og varige vernede arbeidsplasser for yrkeshemmede samt midlertidige tilbud til andre med behov for arbeidstrening. Det forutsettes at arbeidstakerne har uførepensjon eller annen trygdeytelse som økonomisk basis. 3. Styret Selskapets styre består av 5 medlemmer. Representantene velges for 2 år av gangen, styrevervet kan forlenges med 2 år før ny behandling i generalforsamling. De ansatte skal ha en representant i styret, NAV skal innkalles til alle styremøter som observatør. Lars Egedahl, leder (næringsliv) Morten Dalermoen, nestleder (Flesberg) Kirsten Gjestemoen Hovda (Nore og Uvdal) Viel Jaren Heitmann (Rollag) Bjarne Bergstøl (ansatt valgt) 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen kjøper varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) for innbyggerne som har behov for dette. Ytterligere tjenester kjøpes etter behov (eks. lærekandidat). NUPRO leier lokaler av kommunen i næringsparken i Veggli. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall 33

35 Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kommunekraft AS 1. Eiere og kommunens eierandel Kommunekraft er eid av 129 kommuner, 9 fylkeskommuner og LVK. Alle kommunene og fylkeskommunene har en aksje hver, LVK har 182 til sammen 320 aksjer.. Rollag kommune har èn aksje. Selskapet ble stiftet i Formål Selskapets formål er å formidle aksjeeiernes disponible kraft, herunder konsesjonskraft, og drive annen virksomhet tilknyttet slik formidling. 3. Styre Styret i selskapet skal bestå av i alt 5 medlemmer. 2 styremedlemmer med personlig vararepresentant velges blant representantene i LVKs landsstyre og 2 styremedlemmer med personlig vararepresentant blant selskapets aksjeeiere, hvorav minst en med vararepresentant fra primærkommune. Som styrets leder skal velges en person som ikke representerer aksjeeierne eller LVK. Nestleder skal være en av LVKs representanter. Styrets leder Arvid Bjarne Lillehauge Styremedlem Inga Johanne Balstad Styremedlem Kjell Idar Juvik Styremedlem Solveig Sundbø Abrahamsen Styremedlem Benthe Enes Bondhus 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen kjøper tjenester/bistand av selskapet vedrørende formidling av egen konsesjonskraft i 34

36 markedet. Kommunekraft AS er ikke selv part i avtalene, men bistår kommunen med blant annet å innhente tilbud fra interessenter. Kommunen har ikke noe økonomisk engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for fine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 35

37 Vardar AS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapets aksjekapital er fordelt to aksjeklasser, A og B Buskerud Fylkeskommune eier 100 % av A-aksjene i selskapet (antall 496 aksjer). Ulikheten mellom aksjeklassene består i at aksjeklasse B ikke skal ha stemmerett eller rett til utbytte. For øvrig er aksjene likestilt. Selskapet ble stiftet i Formål Selskapets formål er: å investere i virksomheter innen kraftbransjen og i beslektede og utfyllende virksomheter. å investere i andre selskaper for å bidra til utvikling og kompetanseoppbygging innen alternativ energi. produksjon av elektrisk energi 3. Styret Styret består av inntil 5 medlemmer etter generalforsamlingens nærmere beslutning. Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder for 2 år om gangen. Valgene gjelder for fire år om gangen og følger den fylkeskommunale valgperioden. Ved behov foretas suppleringsvalg for den gjenværende del av funksjonsperioden. Styrets leder Geir Lae Solberg Nestleder Hans Olav Rostveit Styremedlem Bjørg Totland 36

38 Styremedlem Marianne Heien Blystad Styremedlem Svein Ola Ulven 4. Kommunens representasjon Ordfører representerer kommunen på generalforsamlingen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunen har ikke noe direkte engasjement i selskapet. Selskapet er selv ansvarlig for sine disposisjoner. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 37

39 Interkommunale selskap Numedalsutvikling IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Numedalsutvikling IKS eies av de tre numedalskommunene. Eiere: Eierandel: Nore og Uvdal kommune 1/3 Rollag kommune 1/3 Flesberg kommune 1/3 Selskapet ble etablert i Formål Numedalsutvikling IKS har som formål å bidra til næringsutvikling og samfunnsutvikling i regionen. Selskapet følger den til enhver tid gjeldende virksomhetsplan. Selskapets virksomhet skal ikke erstatte deltagerkommunenes bedriftsrettede arbeid (etablererveiledning m.m.). Dette er et ansvar som fortsatt påhviler den enkelte kommune. 3. Styret Styret i selskapet består av et styremedlem fra hver kommune, totalt 3 styremedlemmer, med personlige varamedlemmer. Valg på styremedlemmer gjelder for 2 år av gangen. Representantskapet velger styreleder og nestleder. Styrets leder Jon Gjæver Pedersen Nestleder Eli Hovd Prestegården Styremedlem Hans Henrik Thune 4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Deltakerne velger sine representanter med personlig vararepresentant. Den enkelte deltaker kan være representert i representantskapets møter gjennom andre ved bruk av fullmakt. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Oppnevning av representantskap følger kommunevalgperioden og representantskapsmedlemmene velges for 4 år. Den enkelte deltaker kan foreta nyvalg av sine representantskapsmedlemmer i valgperioden. Nyvalg skjer for den gjenværende del av valgperioden. Representantskapet består av totalt 6 medlemmer hvor hver av medlemmene har en forholdsmessig stemmerett etter deltakerens eierskap. Rollag kommunes representasjon: Medlemmer: Steinar Berthelsen Per Torstein Hellumbråten Varamedlem Frøydis Hansen Aasen Haldis Prestmoen 38

40 5. Kommunens økonomiske engasjement Kommunene bidrar med et likt årlig driftstilskudd. For 2014 var dette kr pr kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Driftsresultat Regnskapsmessig resultat Sum eiendeler Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Interkommunalt Arkiv Kongsberg IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet har følgende 39 eiere: Selskapet ble stifetet i Formål Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eierne samt selge kompetanse og arkivtjenester til andre. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner, og skal kunne motta 39

41 privatarkiv. Selskapet skal følge Lov om arkiv og forskrifter om offentlige arkiv. 3. Styret Styret skal ha 6 medlemmer, hvorav 5 velges av representantskapet etter valgkomiteens innstilling. De ansatte velger ett styremedlem. De valgte medlemmer skal ha 3 nummererte varamedlemmer. Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for 2 år. Leder Bjørg Tveito Lundefaret, Nome kommune Nestleder Steffen Stordalen, Siljan kommune Styremedlem Reidar Bjurstrøm, Buskerud fylkeskommune Styremedlem Grete Vallumrød, Tønsberg kommune Styremedlem Hege Glenna, Telemark fylkeskommune 4. Kommunens representasjon Representantskapet er selskapets øverste myndighet. Samtlige eiere er representert med èn representant hver. Kommunestyret velger representant samt vara for denne. Representantskapets medlemmer velges or fire år og følger kommunevalgperioden. Representant: Else Berit Vararepresentant Solfrid Holtan 5. Kommunens økonomiske engasjement Eierne betaler årlig inn tilskudd til drift av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Eierskapet er beregnet ut fra en fordelingsnøkkel basert på folketallet og et grunnbeløp vedtatt av representantskapet. For 2015 utgjør kommunens tilskudd kr ,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Sum eiendeler Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 40

42 Vestviken 110 IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet har 32 eiere: Vestfold Interkommunale Brannvesen Iks 20.4% Drammen Kommune 12.5% Sandefjord Kommune 8.7% Larvik Kommune 8.6% Ringerike Kommune 5.9% Kongsberg Kommune 5% Lier Kommune 4.7% Nedre Eiker Kommune 4.6% Røyken Kommune 3.8% Øvre Eiker Kommune 3.3% Modum Kommune 2.6% Stokke Kommune 2.2% Hurum Kommune 1.8% Re Kommune 1.7% Sande Kommune 1.7% Svelvik Kommune 1.3% Jevnaker Kommune 1.3% Hole Kommune 1.2% Andebu Kommune 1.1% Ål Kommune 1% Hol Kommune 0.9% Gol Kommune 0.9% Sigdal Kommune 0.7% Nes Kommune 0.7% Hof Kommune 0.6% Flesberg Kommune 0.5% Lardal Kommune 0.5% Nore og Uvdal Kommune 0.5% Krødsherad Kommune 0.4% Hemsedal Kommune 0.4% Rollag Kommune 0.3% Flå Kommune 0.2% Selskapet ble etablert i Formål Vestviken 110 IKS skal ivareta samfunnets behov for profesjonell, samordnet og kostnadseffektiv nødalarmering ved brann og ulykker, akutt forurensning og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid i brannvesenet og andre nødetater. 110 sentralens geografiske virkeområde vil primært være Buskerud og Vestfold fylker. Selskapet vil være åpen for utvidelse av dekningsområdet inn i andre regioner dersom det er ønskelig, og forenlig med gjeldene retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" 4-5, 4-6, 4-7 og 6-3. Dette omfatter: Lovpålagte nødalarmtjenester (110) Automatiske brannalarmer tilknyttet 110 sentral etter Brannloven med forskrifter, Plan- og bygningsloven med forskrifter og etter vedtak fattet av lokale politiske utvalg/nemnder Utalarmering og kommunisering med stedlig brannvesen Avtaler knyttet til nødalarmsrelaterte tjenester Dokumentasjon av innsatser 41

43 3. Styret Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter. Styret skal ha 7 medlemmer, hvorav et medlem med varamedlem valgt av og blant de fast ansatte. Styrets leder Halfdan Aass Nestleder Per Olav Pettersen Styremedlem Jon Myroldhaug Styremedlem Karianne Ludvigsen Husemoen Styremedlem Terje Gundersen Styremedlem Elisabeth Bjøre Styremedlem Grete Jorunn Kirkeberg Mørk 4. Kommunens representasjon Det øverste organ for virksomheten er representantskapet. Representantskapet sammensettes med en representant fra hver deltaker, i alt 32 representanter med personlige vararepresentanter. Representantene har stemmerett i representantskapet i forhold til sin eierandel. Deltakerkommunene ved sitt respektive kommune/bystyre oppnevner sine representanter for kommunevalgperioden på 4 år, første gang for den gjenstående del av kommunevalgperioden. Representant: Gjermund Otterholt Vararepresentant Jan Toverud 5. Kommunens økonomiske engasjement Driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes innbyggertall basert på folketallene pr 1. januar året før gjeldende regnskapsår. Rollag kommunes eiertilskudd for 2014 var kr Kommunen kjøper i tillegg tjenester fra selskapet. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi 42

44 Politisk motivert eierskap. Kommunenes opplæringskontor i Buskerud IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Kommunenes opplæringskontor er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Eierne i selskapet er: Innb. Eierandel Innb. Eierandel Buskerud * Fylkeskommune Lier kommune Drammen kommune Modum kommune Flesberg kommune Nedre Eiker kommune Flå kommune Nes kommune Gol kommune Nore og Uvdal Hemsedal Rollag kommune Hol kommune Sigdal kommune Hurum kommune Ål Kongsberg kommune Sum 259 Krødsherad kommune Eierandelene er beregnet ut fra en andel pr 1000 innbyggere pr Buskerud fylkeskommune (BFK) står i en særstilling, da den ved en rendyrket modell vil få over 50% eierandel * Eierandelen er for Buskerud Fylkeskommune fastsatt til 35% av kommunenes andel. Selskapet ble stiftet i Formål Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal være et samarbeids- og serviceorgan for eierne og ha ansvar for planlegging og koordinering av fagopplæringen for disse, i tråd med gjeldene lover og forskrifter. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal være organisert som en ideell, ikke økonomisk organisasjon. 3. Styret 43

45 Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS skal ledes av et styre på 6 representanter med personlige vararepresentanter. 2 av disse 6 representantene med personlig vararepresentant oppnevnes av elevorganisasjonen i Buskerud. Styrets leder skal velges for to år om gangen. Nestleder og to av styrets medlemmer med personlige varamedlemmer velges også for to år om gangen. Styrets leder og et av styremedlemmene er på valg samtidig og skal ikke være på valg samtidig med øvrige valgte representanter. Lærlingerepresentantene skal velges for enten ett eller to år. Styrets leder Thore Sveum Nestleder Toril Marlene Staxrud Styremedlem Kari Larsen Foss-Pedersen Styremedlem Olav Strømsvåg (kun 4 styremedlemmer iht. Proff.no) 4. Kommunens representasjon Det øverste organ for Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud iks er representantskapet, som består av ett medlem pr. eier. Eierne velger representantskapsmedlem for 4 år av gangen, og følger kommunenes valgperiode. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Eierne har stemmerett i representantskapet tilsvarende antall eierandeler i Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS jf. 5. Representant Else Berit Grette Vararepresentant Dag Lislien 7. Kommunens økonomiske engasjement Kommunens andel er knyttet opp mot antall lærlinger kommunen har det enkelte år. Av kommunens statstilskudd til lærlinger går 40 % til drift av opplæringskontoret. Har kommunen ikke lærlinger, betales det ikke noe. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 44

46 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Buskerud kommunerevisjon IKS 1. Eiere og kommunens eierandel Selskapet eies av: Buskerud Fylkeskommune 27 % Drammen Kommune 20 % Ringerike Kommune 13 % Kongsberg Kommune 11 % Nedre Eiker Kommune 8 % Øvre Eiker Kommune 5 % Modum Kommune 4 % Sande Kommune 3 % Hole Kommune 2 % Svelvik Kommune 2 % Flesberg Kommune 1 % Nore og Uvdal Kommune 1 % Sigdal Kommune 1 % Rollag Kommune 1 % Krødsherad Kommune 1 % Selskapet ble stiftet i Formål Selskapet skal dekke deltakernes felles behov for en revisjonsløsning. Dette gjelder: 1. Regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon 2. Andre tjenester, herunder undersøkelse og selskapskontroll, så langt dette er forenlig med selskapets oppgaver som revisor. 3. Rådgivningstjenester Selskapet kan også påta seg oppdrag for andre enn selskapets deltakere så fremt dette ikke er i strid med gjeldende bestemmelser om revisjon og annen lovgivning. 3. Styret Selskapets styre består av fem medlemmer og ett varamedlem. Ett av medlemmene og varamedlemmet velges av og blant de ansatte i selskapet. Utelukket fra valg er de som er utelukket fra valg til kontrollutvalg hos noen av selskapets eiere. Funksjonstiden er to år. Hvert år velges halvparten av medlemmene. Styrets leder Marit Elisabeth Bolstad Nestleder Knut Martin Glesne Styremedlem Hans Eid Grøholt Styremedlem Carina Shobhada Tangen 4. Kommunens representasjon 45

47 Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av 15 representanter med to personlige vararepresentanter, èn representant med to vararepresentanter for hver deltaker. Deltakere har stemmerett i forhold til sin eierandel. Ved første gangs valg til representantskapet velges representantene for den gjenstående delen av kommunevalgperioden. Representant: Dag Lislien Vararepresentant Per Torstein Hellumbråten 5. Kommunens økonomiske engasjement Ved etableringen ble det innbetalt et deltakerinnskudd. Deltakerinnskudd gjenspeiler kommunens eierandel på 1 %, kr ,- Kommunen kjøper i tillegg tjenester fra selskapet. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 46

48 Kommunalt foretak KF Idrettsskolen Numedal folkehøgskole Rollag ressurssenter KF 1. Eiere og kommunens eierandel Foretaket er eid 100 % av Rollag kommune. Dette er et kommunalt foretak som er opprettet iht. vedtak i kommunestyre i sak 3/12 og med hjemmel i kommuneloven (KL) kapittel Formål Idrettsskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF skal fremme allmenndanning og folkeopplysning. Foretaket skal ivareta kommunens eierinteresser i folkehøgskolen, og sørge for at skolen styres i samsvar med de lover og regler som til enhver tid gjelder for folkehøgskoler. Foretaket skal også ha ansvar for å utnytte sine samlede ressurser (anlegg, utstyr, kompetanse og omgivelser) og være et ressurssenter lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Foretaket skal være bevisst sin rolle som samfunnsutvikler. Foretakets økonomiske formål er å bidra aktivt til en sunn økonomi i virksomheten, herunder forvalte foretakets eiendomsmasse på forsvarlig måte. Foretaket gir ikke ut økonomisk utbytte ( non-profit ). 3. Styret Foretaket ledes av et styre. Sammensetningen er gjengitt nedenfor. Kommunestyret velger styret med unntak av ansattes og elevenes representanter, herunder leder og nestleder. Styret består av 4 medlemmer med tillegg av 2 representanter med varamedlemmer valgt av og blant de ansatte, hvorav minimum 1 ansatt skal være fra personalet ved folkehøgskolen. I tillegg skal styre utvides med 1 representant fra elevene ved folkehøgskolen med varamedlem valgt av og blant elevene. Styret har en funksjonstid på 4 år som samsvarer med den kommunale valgperiode med unntak av representanter for de ansatte og elevrepresentanter. Ansattes representanter velges for 4 år om gangen, mens elevrepresentanter velges for ett skoleår. Valg av ansattes representanter skjer samtidig med de øvrige styremedlemmene som velges av kommunestyret, mens elevrepresentanter velges så snart som mulig etter oppstart av hvert skoleår. Ved utløpet av valgperioden fungerer det sittende styret til nytt styre er valgt. Valgt av kommunestyret: Valgt av de ansatte: Valgt av elevene: 47

49 Thorun Andersen Hoff, leder Asbjørn Raunholm, nestleder Nils Andreas Walter Reidun Minnesjord Svein K. Storemoen Asbjørn Teksle Karoline Ranger Bettine Gran 4. Kommunens representasjon Det kommunale foretaket er en del av kommunen og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. 5. Kommunens økonomiske engasjement Foretaket er underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. 6. Økonomiske nøkkeltall Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat Sum eiendeler Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap 48

50 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 Felles økonomifunksjon i Numedalskommunene (FØNK) 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeidet er hjemlet i Kommunelovens 27. Samarbeidet organiseres som en fellesfunksjon for numedalskommunene, men organiseres ikke som et eget rettssubjekt. Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune FØNK ble etablert i Arbeidsgiverkommune: Nore og Uvdal kommune. Alle ansettelsesforhold for økonomifunksjonen ivaretas av Nore og Uvdal kommune. 2) Arbeidsgiveransvarlig: Kommunestyret i Nore og Uvdal. 2. Formål Økonomifunksjonen i Numedalskommunene skal fremstå som en profesjonell leverandør av informasjon og tjenester overfor sine brukere internt og eksternt. Det skal legges vekt på samordning og utnyttelse av ressurser, bruk av teknologi/fellesløsninger/kommunikasjonsløsninger samt kompetanseheving med sikte på å stimulere til en mer effektiv, kvalitativ og brukerorientert økonomifunksjon. 3. Styret Styret for FØNK er samarbeidets øverste utøvende organ. 1) Styrets sammensetning: Rådmannen, i hver av de deltakende kommuner, med mindre det respektive kommunestyret velger annen styrerepresentant. Vara for rådmann er rådmannens stedfortreder i kommunen. 2) Fordeling av funksjoner i styret: Styrets lederfunksjon og øvrige funksjoner fordeles av styret selv. 3) Alle vedtak som går ut over inngåtte avtaler, vedtatte rammer, eller bestemmelser i denne avtale må godkjennes av de deltakende kommuners kommunestyrer. Medlemmer Alexander Ytteborg, leder Hans Henrik Thune Jon Gj. Pedersen 49

51 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement De respektive kommunestyrene er ansvarlig for budsjettering og dekning av kostnader til fellesfunksjonen og fordelingsnøkkelen. Fordelingen mellom kommunene skjer etter en fordelingsnøkkel basert på et likt basisbeløp per kommune pluss dekning av resterende kostnad ut fra aktivitet (antall bilag postert i regnskap/fakturering/lønn). Basisbeløpet er kr pr. deltakerkommune (pr. 2010). Basisbeløpet reguleres årlig iht. deflator for kommunesektoren, første gang for året For regnskapsåret 2014 utgjorde Rollag kommunes overføring til FØNK kr % av FØNK sine totale utgifter. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Kongsbergregionen 1. Eiere og kommunens eierandel Kongsbergregionen er stiftet 8. februar 2005 som et interkommunalt samarbeidsorgan iht. kommunelovens 27. Kongsbergregionen er et samarbeids- og interesseorgan for 7 samarbeidende kommuner. Kongsbergregionen består av kommunene Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg, Hjartdal, Notodden og Tinn. Kongsberg kommune er kontorkommune/arbeidsgiverkommune. 2. Formål Kongsbergregionen skal: Være et samarbeids- og interesseorgan for de deltakende kommunene Arbeide for utvikling av regionen gjennom større grad av forpliktende samarbeid Ivareta interessene til regionen overfor fylket, stat og andre organer på regions-, fylkes- og riksplan Profilere regionen som et attraktivt boområde, arbeidsmarked og opplevelsesregion Arbeide for samordning og effektivisering av den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen Utarbeide forslag til strategier for utvikling av regionen der regionen skaper verdier i samspillet 50

52 teknologi natur kultur. 3. Styret og representasjon Representantskapet er det øverste organet bestående av alle formannskapene. Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Ordførerne utgjør regionrådet med varaordfører eller den kommunen velger som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. På regionrådets første møte etter valget, i år med kommune- eller stortingsvalg, skal det velges leder og nestleder. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling. Rådmannsutvalget består av rådmennene, eller deres stedfortreder, i de samarbeidende kommuner. Rådmannsutvalget behandler saker som skal opp i Regionrådet før regionrådsmøtene 5. Kommunens økonomiske engasjement Medlemskommunene betaler en årlig kontingent som skal dekke de årlige utgifter til drift av sekretariatet, samt utgifter til regionrådets og representantskapets møtevirksomhet. Halvparten av utgiftene fordeles likt, mens halvparten fordeles etter folketall. Større prosjekter og utredningsoppgaver søkes primært dekket finansiert eksternt. Forslag til budsjett for det kommende år skal oversendes de deltakende kommuner for godkjenning innen 1.september måned året før, slik at det kan innarbeides i de enkelte kommunenes budsjetter. Kommunens andel av utgiftene til drift av sekretariatet er i budsjettet for 2015 beregnet til ca. kr I tillegg kommer overføringer av kommunes andel til de mange felles utviklingsprosjekter og driftssamarbeid som gjennomføres i regi av Kongsbergregionsamarbeidet. De totale driftsutgiftene til Kongsbergregionen var i 2014 på kr. 26,6 millioner kroner 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS 1. Eiere og kommunens eierandel Sekretariatet er organisert som interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven. Arbeidsgiverkommune er Buskerud fylkeskommune. Samarbeidet har følgende deltakere: 51

53 Buskerud fylkeskommune Drammenkommune Flesberg kommune Hole kommune Hurum kommune Krødsherad kommune Modum kommune Nore og Uvdal kommune Røyken kommune Kongsberg kommune Lier kommune Nedre Eiker kommune Ringerike kommune Rollag kommune Sigdal kommune Svelvik kommune Øvre Eiker kommune 2. Formål 3. Styret Formålet med samarbeidet er å gi de samarbeidende kommuner og fylkeskommunen en tilfredsstillende sekretariatløsning for kontrollutvalgene og ivareta kontrollutvalgenes behov sekretærbistand. Det er fastsatt vedtekter som regulerer valg og styring av virksomheten. I flg. vedtektene skal Styret ha 5 medlemmer. Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune har hver sitt styremedlem, mens de resterende 3 velges av de øvrige deltakerkommunene (av og blant kontrollutvalgsledere og nestledere). Styret konstituerer seg selv. Tore E. Hansen leder (kontrollutvalget i Buskerud fylkeskommune) Øyvind Birkeland nestleder (kontrollutvalget i øvre Eiker kommune) Arne Martinsen (kontrollutvalget i Drammen kommune) Jan L. Stub (kontrollutvalget i Ringerike kommune) Bente Kristin Kaugerud (kontrollutvalget i Sigdal kommune) 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Kontrollutvalgssekretariatet regnskap for viser samlede driftsutgifter på kr Rollag kommunes andel av samlede utgifter til kontrollutvalgssekretariatet er for 2014 var kr ,- 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Oppfølgingstjeneste (PPT-OT) for Numedal og Kongsberg 1. Eiere og kommunens eierandel 52

54 PPT-OT for Numedal og Kongsberg er PP-tjeneste for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Buskerud fylkeskommune. Tjenesten ble etablert i Eierkommunene ratifiserte selskapsavtalen gjennom politiske vedtak i perioden til Tjenesten er organisert som et samarbeid med eget styre, jfr. Kommunelovens 27. Samarbeidet er regulert gjennom selskapsavtale og er et eget rettssubjekt. 2. Formål Samarbeidets formål er å oppfylle deltagernes plikter etter opplæringsloven til å yte oppfølgingstjenester og pedagogisk-psykologisk tjenester til regionens elever. 3. Styret Samarbeidets styre har sju medlemmer. Kongsberg kommune har to medlemmer i styret. Buskerud fylkeskommune har to medlemmer i styret. Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg har til sammen to medlemmer. De ansatte har ett medlem i styret. Vara for de to Numedalskommunene stilles fra den kommunen som ikke er fast representert. Styrets funksjonstid er fire år. Nytt styre velges og innsettes etter hvert kommunevalg. Bror von Krogh, Kongsberg, styreleder Tonje Kristensen (Ap), Buskerud fylkeskommune, nestleder Leif Ågesen (Fagsjef), Nore og Uvdal kommune Sigrunn Seltveit (Folk), Rollag kommune / vara Olaf Storemoen Marit Gislesen (Ap), Kongsberg kommune Anne Liz Lande, (Frp), Buskerud fylkeskommune Berit Berg, Ansattes representant 4. Kommunens representasjon Styremedlem: Sigrunn Seltveit Varamedlem: Olaf Storemoen 5. Kommunens økonomiske engasjement Rollag kommunes andel utgjør 3,7 % eller kr ,- av medlemskommunenes samlede overføringsutgifter. 6. Økonomiske nøkkeltall Bud 2015 Sum driftsutgifter Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap 53

55 Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal 1. Eiere og kommunens eierandel Felles skatteoppkreverfunksjon er organisert som interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven. Etablert i Deltakende kommuner: Nore og Uvdal kommune Rollag kommune Flesberg kommune Kongsberg kommune Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt, men en del av den juridiske enheten Kongsberg kommune. 2. Formål Skatteoppkreveren i Kongsberg og Numedal skal som skatteoppkrever for de fire kommunene sørge for gjennomføring av de oppgaver som er pålagt i lov av 21. november 1952 nr.2 om betaling og innkreving av skatt, Skattebetalingsloven, lov av 28. februar 1997 nr. 19, Folketrygdloven, og instruks for skatteoppkrevere. Skatteoppkreveren skal i tillegg forestå innfordring av alle kommunale krav i Kongsberg. I de øvrige samarbeidskommunene begrenses innfordringen til krav med lovbestemt pant. 3. Styret Styret skal ha fire medlemmer. Det er rådmannen i de fire kommunene eller den som rådmannen bemyndiger som utgjør styret. Styret er beslutningsdyktige når tre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende. Vertskommunen ivaretar styrelederfunksjonen. Kristian Mehus, styreleder, Kongsberg kommune Jon Gj. Pedersen, styremedlem, Flesberg kommune Hans Henrik Thune, styremedlem, Rollag kommune Anne Rudi, styremedlem, Nore og Uvdal kommune 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Kostnadene fordeles mellom de samarbeidende kommunene med et fast årlig beløp, samt andel beregnet etter innbyggertall. Rollag kommunes andel av kostnadene for 2014 var kr Økonomiske nøkkeltall

56 Sum driftsutgifter Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Buskerudregionens incestsenter (BRiS) 1. Eiere og kommunens eierandel BRiS er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene i Buskerud samt Sande og Svelvik fra Vestfold. Drammen fungerer som vertskommune. Samarbeidet er forankret i egen samarbeidsavtale med Drammen kommune. 2. Formål BRiS er et lavterskeltilbud for de som er utsatt for seksuelle overgrep og deres familier. I tillegg driver BRiS forebyggende arbeid med undervisning og informasjon. Samtidig er senteret opptatt av god samhandling og tverrfaglig samarbeid med andre instanser som jobber med barn og unge i hele regionen. BRiS skal være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for innbyggerne. BRiS skal styrke brukerens evne og muligheter til å delta aktivt i egen endringsprosess. BRiS skal synliggjøre, informere og være en pådriver i forebyggende arbeid mot incest og seksuelle overgrep. BRiS skal bidra til kompetanseheving for regionen innenfor satsningsområdet seksuelle overgrep. BRiS skal følge anerkjente faglig-, etiske - og juridiske føringer for sin virksomhet og i møte med den enkelte bruker. 3. Styret Styret består av inntil 6 personer. Styreleder oppnevnes av rådmann i vertskommunen og minimum èn person skal være oppnevnt blant samarbeidskommunene (fra samarbeidsavtalen). Styret har i 2014 bestått av følgende medlemmer: Kari Høyer styreleder (kommunaldirektør Drammen kommune) Tove Blåmoli (tidligere ansatt på Modum Bad) Nanna S. Nordhagen (ledergruppa i Modum kommune) Anne Lisbeth Hjelle (Søndre Buskerud politidistrikt) 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Det er etablert en ordning med statlig tilskudd til incestsentre. Tilskudd fra kommuner og eventuelt 55

57 fylkeskommune og helseforetak skal dekke til sammen 20 % av driftsutgiftene. Dette utløser et statlig tilskudd på 80 %. Rollag kommunes driftstilskudd til BRiS i 2014 var kr ,-. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kongsbergregionen IKT Drift 1. Eiere og kommunens eierandel Deltakere i samarbeidet er kommunene i Kongsbergregionen. Dette omfatter kommunene Flesberg, Hjartdal, Kongsberg, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag og Tinn. Samarbeidet er opprettet med hjemmel i kommuneloven 27. Virksomheten skal være registrert i Enhetsregisteret. Samarbeidet er ikke et eget rettssubjekt. Kongsbergregionen IKT Drift ble etablert pr. 1. juni Samarbeidets hovedkontor er i Notodden kommune. Hovedkontorkommunen skal være arbeidsgiver for alle ansatte i driftsenheten. 2. Formål Samarbeidet skal levere IKT driftstjenester til deltakerkommunene i henhold til den til enhver tid gjeldende tjenestekatalog og tjenestenivåavtale. Dette vil omfatte oppgaver knyttet til drift, service, forvaltning og utvikling av eierkommunenes informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), samt inngåelse og oppfølgning av avtaler om kjøp av tjenester og varer fra eksterne leverandører innenfor dette området. Virksomheten skal være konkurransedyktig på pris og kvalitet. Virksomheten skal håndtere oppdrag etter bestilling fra kommunene og innenfor rammen av Kongsbergregionen og deltakerkommunenes til enhver tid gjeldende IKT-strategier. Virksomheten kan også levere tjenester til virksomheter eller selskaper som fullt ut er eiet av deltakerkommunene, eller i selskaper hvor deltakerkommunene har bestemmende innflytelse. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. 3. Styret 56

58 Styret består av rådmennene i medlemskommunene samt inntil to representanter for virksomhetens ansatte. Antall ansattrepresentanter avklares ved drøftinger. De ansatte velger selv sine representanter. Styret konstituerer seg selv og velger styreleder og nestleder. Styreleder: Svein Ånestad, Notodden kommune Nestleder: Wenche Grinderud, Kongsberg kommune 4. Kommunens representasjon Hans Henrik Thune 5. Kommunens økonomiske engasjement Samarbeidet er i etableringsfasen og 2015 er definert som et overgangsår hvor budsjettmodeller og kostnadsfordelingsnøkler skal utarbeides. Det skal legges til grunn en finansieringsmodell som i stor grad medvirker til at kommunene betaler for faktisk bruk av tjenester. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 57

59 Interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 28 Felles barneverntjeneste i Numedal 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Nore og Uvdal kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Rollag kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. 2. Formål 3. Styret Ivareta samarbeidskommunenes oppgaver og plikter i henhold til Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av Samarbeidet skal bidra til kvalitativt bedre tjenester gjennom et styrket og større fagmiljø, økt kompetanse og spesialisering, samt godt samarbeid og koordinering i forhold til andre tjenesteområder, hjelpeinstanser og aktører. Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. Rådmennene i samarbeidet gjennomfører faste status- og oppfølgingsmøter. 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Administrative kostnader fordeles etter en fordelingsnøkkel, mens de øvrige tiltak og kostnader i forbindelse med dette dekkes etter faktiske kostnader pr. kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. NAV Numedal 1. Eiere og kommunens eierandel Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg kommuner. Rollag 58

60 kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Nore og Uvdal kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. 2. Formål Ivareta samarbeidskommunenes oppgaver og plikter i henhold til Lov om sosial tjenester i NAV og arbeidsområdet økonomisk veiledning/gjeldsrådgivning. Flesberg og Rollag kommune regulerer i tillegg samarbeid innenfor området introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og husbankens støtteordninger. Samarbeidet skal bidra til kvalitativt bedre tjenester gjennom et styrket og større fagmiljø, økt kompetanse og spesialisering, samt godt samarbeid og koordinering i forhold til andre tjenesteområder, hjelpeinstanser og aktører. 3. Styret Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. Rådmennene i samarbeidet gjennomfører faste status- og oppfølgingsmøter. Disse møtene koordineres og gjennomføres sammen med NAV-direktøren i NAV Buskerud (partnerskapsmøter med NAV). 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Administrative kostnader fordeles etter en fordelingsnøkkel, mens de øvrige tiltak og kostnader i forbindelse med dette dekkes etter faktiske kostnader pr. kommune. 6. Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap Felles Legevakt Kongsberg, Flesberg og Rollag (Kongsberg interkommunale legevakt) 1. Eiere og kommunens eierandel 59

61 Samarbeid etter kommunelovens 28b mellom Kongsberg, Rollag og Flesberg kommuner. Kongsberg kommune er verts- og arbeidsgiverkommune og Flesberg og Rollag kommuner er samarbeidskommuner. Det er vedtatt egen samarbeidsavtale. Samarbeidet ble etablert gjeldende fra 1. juni Formål Vertskommunen skal ivareta samarbeidskommunenes ansvar for legevakt, øyeblikkelig hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 3 bokstavene a til c. 3. Styret Administrativt vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28b innebærer at samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen den myndighet og oppgaver som fremgår i samarbeidsavtalen. 4. Kommunens representasjon Fagråd; Fra hver av deltagerkommunene oppnevnes et helsefaglig medlem og fra en av deltakerkommunene en brukerrepresentant. Oppnevningen skjer for to år ad gangen. 5. Kommunens økonomiske engasjement Vertskommunen har ansvaret for å organisere et årlig samarbeidsmøte for deltakerkommunene hvor faglige og administrative forhold, inklusiv økonomi og budsjett drøftes med budsjettansvarlige i kommunene. For Rollag kommune utgjorde kostnaden til Kongsberg interkommunale legevakt kr ,- i Økonomiske nøkkeltall - 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 60

62 Stiftelser Rollag boligstiftelse 1. Eiere og kommunens eierandel 2. Formål 3. Styret Selveiende institusjon, dannet av Rollag kommune i 1990 Formålet er å forestå oppføring av utleieboliger og å leie ut til ungdom i etableringsfasen, flyktninger, funksjonshemmede og vanskeligstilte bosatt i Rollag kommune. Stiftelsen ledes av et styre på 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. Av disse velger kommunestyret 4 medlemmer, samt leder og nestleder. Det siste medlemmet velges av leieboerne. Lederen velges direkte for et år av gangen. De øvrige styremedlemmene tjenestegjør i 2 år, hvorav halvparten er på valg hvert år. Et styremedlem blir stående inntil nytt er valgt, selv om tjenestetiden er utløpt. Gjermund Otterholt (leder) Åsmund Pålerud (styremedlem) Ricardo Fuentes (styremedlem) Else Berit Grette (styremedlem) Edel Irene Jensen (styremedlem) 4. Kommunens representasjon Kommunestyret velger fire styremedlemmer. Ett medlem velges av leieboerne. 5. Kommunens økonomiske engasjement - 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 61

63 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert da det er med å legge til rette for boligtilbud for grupper som ellers vil kunne ha vansker med å leie bolig. Stiftelsen Buskerud teater 1. Eiere og kommunens eierandel Alle kommunene i Buskerud er blant stifterne. Stiftelsen Buskerud Teater er et eget rettssubjekt opprettet som en stiftelse i Stiftelsene Hallingdal Teaterverkstad, Nedre Buskerud Teaterverksted, Midtfylket Teaterverksted og Lågen Teaterverksted inngår i stiftelsen Buskerud Teater fra Formål Buskerud Teater skal jobbe for å utvikle og styrke amatørteatervirksomheten i alle kommuner i Buskerud Fylke. Gjennom de regionale avdelingene Hallingdal, Midtfylket, Nedre Buskerud og Lågen skal det driftes etter en desentralisert modell. Buskerud Teater skal være et senter for teaterkultur, kunnskap og kreativitet. 3. Styret Styret består av syv representanter som velges for to år av gangen. o 1 representant og vara fra hver av de fire regionene Hallingdal, Midtfylket, Nedre Buskerud og Lågen. o 1 representant og vara fra de ansatte i stiftelsen o 1 representant og vara fra Buskerud Fylkeskommune o 1 representant og vara fra Fylkesrådet Buskerud Fylkeskommune, Fylkesrådet og de ansatte velger hver sin representant med vara til styret. De øvrige fire styremedlemmene velges av sittende styre etter at eierkommunene er orientert om valgkomiteens forslag og eventuelle uttalelser fra disse er mottatt. Styrets leder: Jo Vestly Styremedlem: Einar Michael Feldmann Styremedlem Helge Svarstad Styremedlem Gry Tøsdal Styremedlem Kristin Hammershaug Styremedlem Lavrans Gabriel Øvensen Styremedlem Helge Skjeggerud 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Buskerud Teater blir finansiert ved tilskudd fra kommunene i Buskerud, Buskerud fylkeskommune og 62

64 Staten ved Norsk kulturråd og ved egeninntekt. Rollag kommunes andel er kr ,- i årlig tilskudd 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert samfunnsmessig nytte (styrking og heving av amatørteatervirksomheten i fylket) 63

65 Andre Kommunal Landspensjonskasse KLP (Gjensidig eid selskap) 1. Eiere og kommunens eierandel KLP er et gjensidig selskap som innebærer at eiere og kundene er identiske og har sammenfallende interesser. Selskapet ble stiftet som et interkommunalt selskap (1949) 2. Formål Selskapets formål er å ivareta medlemmenes behov for tjenestepensjonsordninger. Selskapet kan også enten selv eller gjennom deltakelse i andre selskaper tilby andre pensjons- og forsikringsprodukter, og kan delta i eller drive enhver virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet og enhver annen virksomhet som er tillatt for livsforsikringsselskaper, herunder administrasjon og forvaltning av pensjonskasser. 3. Styret 1) Styret består av åtte medlemmer med inntil like mange varamedlemmer. I tillegg oppnevnes to observatører. 2) Fem medlemmer med inntil like mange varamedlemmer velges av de medlemmene i Representantskapet som er valgt av generalforsamlingen. Disse medlemmer av styret skal settes sammen slik at det samlede styre kan ivareta medlemmenes og selskapets interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. 3) Ett medlem med personlig varamedlem oppnevnes av den arbeidstakerorganisasjon eller forhandlingssammenslutning som har flest medlemmer med pensjonsrettigheter i KLP. 4) To medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte i KLP. 5)Styremedlemmer og varamedlemmer velges for 2 år om gangen, og slik at halvparten er på valg hvert år. 6) Det samlede representantskap velger styrets leder og nestleder. 7) Når ikke annet er bestemt, avgjør de som foretar valget om varamedlemmer skal være personlige eller i rekkefølge. 8) De arbeidstakerorganisasjonene eller forhandlingssammenslutningene som er nr 2 og 3 med hensyn til antall medlemmer med pensjonsforsikring i KLP oppnevner hver sin observatør til styret, eventuelt med varaobservatør. Observatørene har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Liv Kari Eskeland (leder) Egil Johansen, (medlem, nestleder) Marit Torgersen (medlem) Catherine Klouman (medlem) Lars Vorland (medlem) Jan Helge Gulbrandsen (medlem) 64

66 Freddy Larsen (medlem) Susanne Torp-Hansen (medlem 4. Kommunens representasjon Selskapets øverste myndighet er generalforsamlingen som består av valgte representanter for selskapets eiere. Generalforsamlingen for består av 167 utsendinger. Disse velges fra 23 valgkretser. Alle kommunene i et fylke utgjør sammen med fylkeskommunen bl.a. hver sin valgkrets. Rollag kommune har ingen representert i valgkretsen fra Buskerud. 5. Kommunens økonomiske engasjement Alt overskudd i KLP tilbakeføres i prinsippet til kundene/eierne. Det skjer i form av styrking av bl.a. KLP s soliditet, og gjennom direkte tilbakeføring av overskudd til kundenes premiefond. For 2014 ble 3,4 milliarder kroner tilbakeført kundenes premiefond. Rollag kommune fikk tilbakeført kr ,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Eierskapet er politisk motivert Biblioteksentralen SA (Samvirkeforetak) 1. Eiere og kommunens eierandel BS er et samvirkeforetak med de fleste av landets kommuner, fylkeskommuner, KS og Norsk Bibliotekforening som medlemmer og andelseiere. Ved utgangen av 2014 eide 417 kommuner i alt 3295 andeler, 14 fylkeskommuner eide 420 andeler, KS eide 83 andeler og Norsk Bibliotekforening eide 10 andeler. Den totale andelskapitalen var kroner. Rollag kommune eier èn andel. 2. Formål 65

67 Hovedformålet for Biblioteksentralen er å være et serviceorgan for alle typer offentlige bibliotek. Biblioteksentralen har til oppgave å være hovedleverandør av produkter og tjenester til bibliotek og liknende institusjoner. I tillegg kan Biblioteksentralen etablere og investere i virksomheter med det formål å betjene det totale bok-, informasjons- og kunnskapsmarkedet. 3. Styret Styret består av 7 medlemmer, nemlig 4 representanter valgt av årsmøtet, 1 representant utpekt av KS og 2 representanter valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene velges eller utpekes på følgende måte: Hvert årsmøte velger 2 medlemmer etter innstilling fra valgkomiteen. Gjenvalg kan finne sted. Det utpekte medlemmet fra KS med varamedlem oppnevnes av KS for to år av gangen. De ansattes 2 medlemmer med varamedlemmer velges av og blant selskapets ansatte. Styrets leder Siri Austeng Nestleder Lars Peder Brekk Styremedlem Jørund Arne Ruud Styremedlem Ruth Ørnholt Styremedlem Thale Jerpseth Styremedlem Vibeke Stockinger Lundetræ Styremedlem Paul Henrik Kielland 4. Kommunens representasjon - 5. Kommunens økonomiske engasjement Anskaffelse av èn eierandel, kr. 300,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. 66

68 Rollag elektrisitetsverk SA (Samvirkeforetak) 1. Eiere og kommunens eierandel Rollag elektrisitetsverk SA er et allmennyttig samvirkeforetak etter lov om samvirkeforetak av nr. 81 med skiftende medlemstall og kapital, og med begrenset ansvar. Rollag kommune er medlem og eier 1 andel. 2. Formål Formålet er å være et allmennyttig samvirkeforetak som driver konkurransedyktig og lønnsom virksomhet med lokal forankring, og som skal delta i utviklingen av lokalsamfunnet gjennom å fremme medlemmene sine interesser for leveranse av energi, så som Eie og drive overføringsanlegg, foredlingsanlegg og eiendom. Overføre og selge energi. Produsere energi. Delta i annen virksomhet der dette har tilknytning til kraftlagets anlegg og/eller kompetanse og er til gagn for samfunnet. Deltakelse i eller samarbeide med andre kraftlag krever årsmøtets godkjennelse. Delta som bidragsyter/eier i tiltak med allmennyttige formål i kraftlagets fordelingsområde. 3. Styret Styret skal bestå av 6 medlemmer og 4 varamedlemmer. Styremedlemmene valgt på årsmøtet må være medlemmer av samvirkeforetaket. 1 styremedlem og 1 varamedlem blir valgt av og blant de ansatte. Resten av styremedlemmene og varamedlemmene velges av årsmøtet. Årsmøtet velger styreleder ved særskilt valg. Medlemmer: Styrets leder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem John Melvin Tveiten Haldis Prestmoen Vidar Kåre Haugen Gro Sissel Haraldseth Rostad Geir Kongsjorden Torstein Aasberg 4. Kommunens representasjon 67

69 - 5. Kommunens økonomiske engasjement Anskaffelse av èn eierandel, kr. 500,-. 6. Økonomiske nøkkeltall Kilde: Proff.no 7. Eierskapsstrategi Politisk motivert eierskap. Kongsberg krisesenter (Ideell organisasjon) 1. Eiere og kommunens eierandel Kongsberg krisesenter er organisert som en ideell organisasjon som drives etter non-profittprinsippet. I 2014 er det fem samarbeidskommuner og dekker krisesentertilbudet til innbyggerne i kommunene Kongsberg, Notodden, Nore og Uvdal, Flesberg og Rollag. Det er inngått egen samarbeidsavtale. 2 Formål 3. Styret Sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som utsettes for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Dette skal sikres i henhold til krisesenterlovens bestemmelser og avtalen med kommune. Styret er øverste organ og skal bestå av to representanter m/personlige vararepresentanter valgt av og fra Kongsberg kommune og kan bestå av inntil to representanter m/ to personlige vararepresentanter valgt av og fra de øvrige samarbeidskommunene. Ansatte har ett styremedlem og en vararepresentant i styret. Styreleder: Marit Eek-Jensen, Kongsberg Styremedlem: Anette Pedersen, Kongsberg Styremedlem: Tom Roger Svendsrud, Numedalskommunene (Flesberg) 68

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll

Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innhold Selskapsformer og alternative organisasjonsformer

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Hol kommune Eierskapsmelding 2014

Hol kommune Eierskapsmelding 2014 Hol kommune Eierskapsmelding 2014 Vedtak i kommunestyret, 26.11.14 sak nr. 81/14 1. Hol kommune tar eierskapsmelding 2014 til orientering 2. Prinsippene, strategiene og handlingsplanen i eierskapsmeldingen

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013

MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 MODUM KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 Haugfoss kraftstasjon ved Blaafarveværket. Eier er Modum Kraftproduksjon KF 1 Innhold Del I Eierstyring... 4 1.1 Innledning... 4 1.1.1 Bakgrunn for eierskapsmeldingen...

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

Eierskapsmelding. for. Kristiansand kommune

Eierskapsmelding. for. Kristiansand kommune Eierskapsmelding for Kristiansand kommune 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 1.1 Mål med eierskapsmeldingen 5 1.2 Tidligere sak 5 1.3 Oppbygging av eierskapsmeldingen 6 2 Kommunens forretningsdrift 6

Detaljer

Innhold. Del I Eierstyring... 5. Del II Selskapene i konsernstrukturen... 28

Innhold. Del I Eierstyring... 5. Del II Selskapene i konsernstrukturen... 28 Innhold Del I Eierstyring... 5 1.1 Innledning... 5 Bakgrunn for eierskapsmeldingen...5 Forbedringer av eierskapsutøvelsen interkommunalt samarbeid...6 Oppbygning av eierskapsmeldingen...6 1.2 Selskapsformer...

Detaljer

Søndre Land kommune Kommunestyret God eierstyring

Søndre Land kommune Kommunestyret God eierstyring Søndre Land kommune Kommunestyret God eierstyring 16. november 2015 Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as Kommunalt eierskap Kommunene er eier av: Eiendommer, tomter, anlegg, veier, vann- og

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Eierskapsmelding Hattfjelldal Kommune 2014-2015

Eierskapsmelding Hattfjelldal Kommune 2014-2015 Eierskapsmelding Hattfjelldal Kommune 2014-2015 01.06.14 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Prinsipper for godt eierskap... 3 3. Valg av selskapsform styringsmuligheter... 5 3.1. Aksjeselskaper

Detaljer

Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014

Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014 Andebu kommunes eierskapspolitikk EIERSKAPSMELDING 2014 1. Innledning:... 2 2. Andebu kommunes eierskapsmelding... 3 2.1 Eierskapsmelding 2014... 3 2.2 Eier og selskapsdokumenter... 5 3. Andebu kommunes

Detaljer

Eierskapsmelding 2008

Eierskapsmelding 2008 Eierskapsmelding 2008 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Eierskapsmeldingen... 1 1.2 Bystyrets behandling av Eierskapsmeldingen... 1 2 De ulike selskapsformene... 3 2.1 Selskapsform som ramme for

Detaljer

Eierskapskontroll. Nærøysund Vekst AS. Et aksjeselskap hvor Nærøy kommune hadde eierskap

Eierskapskontroll. Nærøysund Vekst AS. Et aksjeselskap hvor Nærøy kommune hadde eierskap Eierskapskontroll Nærøysund Vekst AS Et aksjeselskap hvor Nærøy kommune hadde eierskap 2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Framgangsmåte... 3 2 Om selskapet... 3 2.1 Selskapsforhold og andre

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hemne kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hemne kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hemne kommune Vedtatt i kommuenstyret sak 75/14 den 25.11.2014 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til:

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-13 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak 1 Forord Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kommune-norge og tall fra foretaksregisteret

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning

Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Fellessamling for folkevalgte 22. oktober 2015 Stavanger kommunes eierskapsforvaltning Økonomidirektør Kristine C. Hernes Hvorfor er det viktig med en aktiv forvaltning av eierinteressene? En stor andel

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14

Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 Eierskapsmelding for Alta kommune Behandlet i Kommunestyret 20.09.10 og 20.10.14 www.alta.kommune.no Innhold 1. Innledning... 3 2. Valg av selskapsform - Styringsmuligheter... 5 3. Alta kommunes eierskapspolitikk...

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

KS Eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak

KS Eierforum. Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak KS Eierforum Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak 1 Forord Det har vært en jevn økning i antall selskaper i kommune-norge, og det er

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

Eierskapsmelding 2015. Gjemnes kommune

Eierskapsmelding 2015. Gjemnes kommune Eierskapsmelding 2015 Gjemnes kommune Innhold 1. Målsetting for eierskapsmeldingen... 3 1.1 Eierstrategi... 3 1.2 Motiv for eierskap... 3 2. Selskapsformer... 4 2.1 Aksjeselskap (AS)... 4 2.2 Kommunale

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

Eierskapskontroll. Overhalla Næringsbygg AS. Et aksjeselskap som eies av Overhalla kommune

Eierskapskontroll. Overhalla Næringsbygg AS. Et aksjeselskap som eies av Overhalla kommune Eierskapskontroll Overhalla Næringsbygg AS Et aksjeselskap som eies av Overhalla kommune 2011 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Framgangsmåte... 3 2 Om selskapet... 4 2.1 Selskapsforhold... 4 2.2

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 04.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Lunner kommune. Eierskapspolitikk. for Lunner kommune

Lunner kommune. Eierskapspolitikk. for Lunner kommune Lunner kommune Eierskapspolitikk for Lunner kommune 23.8.2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Politikk for selskapsdannelse og selskapsform.... 4 3 Politikk for eierutøvelse...5 4 Politikk for

Detaljer

Eierskapsmelding for Elverum kommune. 2011 Sist endret 30.1.2013. Elverum kommune. God selskapsstyring. kommune. 10. august

Eierskapsmelding for Elverum kommune. 2011 Sist endret 30.1.2013. Elverum kommune. God selskapsstyring. kommune. 10. august Elverum kommune Eierskapsmelding for Elverum kommune 10. august 2011 Sist endret 30.1.2013 Denne eierskapsmeldingen har til hensikt å øke kommunens kunnskap om eierskap, og gjennom dette, gi grunnlag for

Detaljer

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen

Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Vedtekter for Gjensidigestiftelsen Fastsatt av generalforsamlingen 23. april 2010 endret 23. juni 2010, 11. mai 2012 og 3. mai 2013 1 Navn og kontorsted Stiftelsens navn er Gjensidigestiftelsen (heretter

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Saksmappe nr: 2008/232 Arkiv: 037 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2009 Formannskapet 27.08.2009 42/2009 Kommunestyret

Detaljer

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS

VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS VEDTEKTER FOR EIENDOMSKREDITT AS I FIRMA 1 Selskapets navn er Eiendomskreditt AS. Selskapet er stiftet 29.10.1997 II FORMÅL 2 Selskapets formål er å yte eller erverve bolighypoteklån, eiendomshypoteklån

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: Møtedato/tid: 05.05.2011, kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, møterom 241 Deltagere: Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Ove Lysklett Bjørn Lervold

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank

Vedtekter for Sparebankstiftelsen SR- Bank for Sparebankstiftelsen SR- Bank Vedtektene er endret siste gang 31.01.2012 (Godkjent av Finanstilsynet 03.02.2012) for Sparebankstiftelsen SR- Bank 1 Alminnelige bestemmelser 1-1 Firma og forretningskontor

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/523 610 Hege Fåsen FREMTIDIG ORGANISERING INNENFOR BOLIG RÅDMANNENS FORSLAG: Dagens organisering innenfor bolig videreføres. Vedlegg: Utrykt

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

HATTFJELLDAL VEKST AS

HATTFJELLDAL VEKST AS HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HATTFJELLDAL VEKST AS 24.06.2015. 1 INNHOLD: 1. Innledning... 3 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 4 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013

VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN. Gjeldende fra 21. mai 2013 VEDTEKTER FOR SPAREBANKSTIFTELSEN SMN Gjeldende fra 21. mai 2013 1. Alminnelige bestemmelser 1-1 Foretaksnavn og forretningskontor Stiftelsens navn er Sparebankstiftelsen SMN. Stiftelsens forretningskontor

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS Eieravtale for IKA Finnmark IKS Innhold 1. Avtalens formål... 3 2. Formålet med IKA Finnmark IKS... 3 3. Styringsdokumenter... 3 4. Styringsorganer i selskapet... 4 4.1. Organer etter loven... 5 4.1.1.

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS

Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS Selskapsavtale for Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS 1. Selskapets navn Indre Østfold Lokalmedisinske Kompetansesenter IKS (IØLK), er et interkommunalt selskap, opprettet med hjemmel i

Detaljer

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL

Planperiode 2013-2016. Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Planperiode 2013-2016 Alta kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgssekretariatet i Vest-Finnmark IKS Oarje-Finnmãrkku dárkkistanlávdegotte čállingoddi SGO Arkivkode: 4/1 01 Journalnr.: 2012/11047-1

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning

1.Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning Til aksjeeierne i igroup.no AS INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I igroup.no AS Det innkalles med dette til ekstraordinær generalforsamling i igroup.no AS fredag den 7. april 2000 kl 10.00 i Sandviksveien

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE FEBRUAR 2014 FORORD Denne selskapskontrollen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Høylandet kommune i perioden oktober

Detaljer

Eierpolitikk for kommunene i ØRU

Eierpolitikk for kommunene i ØRU Eierpolitikk for kommunene i ØRU Vedtatt av kommunestyrene i: Eidsvoll, sak PS 14/42, den 17.06.2014 Gjerdrum, sak PS 14/73, den 11.06.2014 Hurdal, sak PS 14/53, den 18.06.2014 Nannestad, sak PS 14/58,

Detaljer

Arbeidsøkt 4 Eierrollen og egenkontroll kontrollutvalget sin rolle

Arbeidsøkt 4 Eierrollen og egenkontroll kontrollutvalget sin rolle Arbeidsøkt 4 Eierrollen og egenkontroll kontrollutvalget sin rolle Anskaffelser og offentlig støtte Hvordan bruke de økonomiske verktøyene? Hvordan gjennomføre egenkontrollen? Kommunale selskaper har 500

Detaljer

Kommunalt eierskap prinsipper og behandlingsprosedyre

Kommunalt eierskap prinsipper og behandlingsprosedyre + Saksframlegg Samfunnskontoret Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.02.2013 10905/2013 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/4 Formannskapet 10.04.2013 Bystyret 25.04.2013 Kommunalt eierskap prinsipper

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL EIERSKAPSKONTROLL. Meldal Miljøanlegg AS og Meldal Næringssenter AS. Meldal kommune

RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL EIERSKAPSKONTROLL. Meldal Miljøanlegg AS og Meldal Næringssenter AS. Meldal kommune RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL EIERSKAPSKONTROLL Meldal Miljøanlegg AS og Meldal Næringssenter AS Meldal kommune Desember 2012 2 Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag av Meldal kommunes

Detaljer

Notat. Til : Fra : Roy Skogsholm Kopi : Sak : EIERSKAPSMELDING - HERØY KOMMUNE. Vår ref. Arkivkode Avdeling Dato 13/1354-1/RSK 037 ADM 12.11.

Notat. Til : Fra : Roy Skogsholm Kopi : Sak : EIERSKAPSMELDING - HERØY KOMMUNE. Vår ref. Arkivkode Avdeling Dato 13/1354-1/RSK 037 ADM 12.11. Notat Til : Fra : Roy Skogsholm Kopi : Sak : EIERSKAPSMELDING - HERØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode Avdeling Dato 13/1354-1/RSK 037 ADM 12.11.2013 HERØY KOMMUNE EIERSKAPSMELDING 2013 1. Sammendrag En eierskapsmelding

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

Eierskapskontroll av Optimus AS

Eierskapskontroll av Optimus AS R 11-2014 Selskapskontroll Optimus AS Forvaltningsrevisjon i Os kommune: Eierskapskontroll av Optimus AS Formålet med prosjektet er å kontrollere om den som utøver kommunens eierinteresser, utøver myndigheten

Detaljer

Overordnede eierskapsstrategier. Eierstyring i regi av Vadsø kommune

Overordnede eierskapsstrategier. Eierstyring i regi av Vadsø kommune Overordnede eierskapsstrategier Eierstyring i regi av Vadsø kommune 1 Innhold Eierskapsstrategier Prinsipper for god eierstyring i regi av Vadsø kommune Forholdet til selskaper/selskapets styrer Samfunnsansvar

Detaljer

EIERSKAPSFORVALTNING

EIERSKAPSFORVALTNING SELSKAPSKONTROLL: EIERSKAPSFORVALTNING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2011 - Revisjon Midt-Norge IKS - 1 - Revisjon Midt-Norge IKS - 2 Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag av

Detaljer

EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE

EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE EIERSKAPSMELDING FOR TYNSET KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 31.10.2013 1 Innhold Del 1 Inneholder en beskrivelse av de viktigste selskapene der Tynset kommune har eierinteresser. Hvert enkelt selskap

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering.

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering. Saksfremlegg Arkivsak: 07/3818 Sakstittel: SØRUMSAND ASVO AS: EIERSKAPSKONTROLL K-kode: 037 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS Vedtatt i medhold av lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 (erstatter vedtekt for Romsdalshalvøya Interkommunale

Detaljer

Melding - Vestfold Festspillene AS

Melding - Vestfold Festspillene AS Arkivsak-dok. 201200524-34 Arkivkode ---/C30 Saksbehandler Monica Herstad Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 22.08.2013 98/13 Melding - Vestfold Festspillene AS Sammendrag Fylkestinget vedtok 20.06.13

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

EIERSKAPSKONTROLL NORD-FRON KOMMUNE

EIERSKAPSKONTROLL NORD-FRON KOMMUNE EIERSKAPSKONTROLL NORD-FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS Rapport 11-2015 2015-626/KL FORORD Denne rapporten er et resultat av prosjekt med formål å vurdere om Nord-Fron kommunes oppfølging av sitt eierskap

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS OVERHALLA KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS OVERHALLA KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS OVERHALLA KOMMUNE JANUAR 2014 FORORD Denne selskapskontrollen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Overhalla kommune i perioden oktober

Detaljer

R a p p o r t f r a s e l s k a p s k o n t r o l l Eierskapsforvaltning Melhus kommune 2012

R a p p o r t f r a s e l s k a p s k o n t r o l l Eierskapsforvaltning Melhus kommune 2012 Rapport fra selskapskontroll Eierskapsforvaltning Melhus kommune 2012 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden oktober desember 2012.

Detaljer