Rapport om trendar i søkjarutviklinga

Transkript

1 Rapport om trendar i søkjarutviklinga Orienteringssak i Høgskolestyret møtedato Om rapporten - tematikk og avgrensingar Rapporten tek for seg utviklinga i søkinga til Høgskolen i Østfold i lys av at det nasjonale hovudopptaket av studentar for 28 no er avslutta, og at den nasjonale teljinga av studentar er offentleggjord. Rapporten prøver på bakgrunn av statistikk frå opptaket å sjå tendensar, primært ved, men også ved andre institusjonar i UH-sektoren. Rapporten må sjåast i samanheng med sak om studieportefølje 21/211. Tendensar og trendar i søkinga til høgre utdanning, både lokalt og nasjonalt, bør vere ein del av grunnlaget når styret skal gjere vedtak om portefølja. Rapporten har i år eit særleg fokus på data som er relevante for studieporteføljesaka, basert på det som er spelt inn frå avdelingane. Dette fører mellom anna til at avdeling for Ingeniørfag vert via noko ekstra merksemd. Det vert gjort ein del samanlikningar mellom og andre institusjonar. Institusjonane er valde ut på grunnlag av at dei er naturleg for å samanlikne seg med, på grunn av storleik, geografiske eller faglege tilhøve. I rapporten opererer ein med omgrepet primærsøkar eller berre søkar knytt til dei ulike institusjonane og studia. Så lenge det ikkje er spesifisert på annan måte, refererer dette alltid til ein søkar som har den aktuelle institusjonen eller studiet som høgste studieønske, altså som førsteprioritet på søknaden sin. Det er viktig å påpeike at ein i rapporten tek for seg søkartal. Søkartal er summen av søkarar som har søkt innan fristen, ikkje studentar som startar ved ei utdanning. Mange studium har til dømes god rekruttering av søkarar etter frist, og det er ikkje alltid ein klar samanheng mellom søkartal og møtte studentar. Likevel fortel søkartal mykje om popularitet og trendar hos dei som søker utdanning, både lokalt og nasjonalt. Database for statistikk om høgare utdanning hos Norsk sammfunnsvitenskapelig datatjeneste har utarbeida statistikk frå årets opptak som gjev betre kunnskap om lokale opptak og restetorg enn tidlegare rapportar høgskolestyret har fått presentert. Difor har denne rapporten meir fokus på lokalt opptak enn tidlegare. 2. Nasjonale trendar 2.1 Makrotal for Høgskolen i Østfold hadde i søkarar som hadde søkt innan fristen 15. april til utdanningane i hovudopptaka. Dette er ein oppgang på 16,3 % sidan 28, då høgskulen hadde totalt 3177 søkarar. Den store oppgangen er del av ein nasjonal trend der finanskrisa og aukande arbeidsløyse i perioden før søknadsfristen i 29 har blitt lansert som hovudforklaringa. Som den vidare utredninga vil syne vi i år oppgang både på studium med konkurranse om plassane, og studium som tidlegare år har hatt ledige plassara. Dette, kombinert med auke i studieplassane på nokre studium, og svært stor interesse for i restetorgethar ført til at opptakskontoret i år har sendt 324 fleire tilbod enn i fjor. Figur 1 syner utviklinga totalt, for grunnutdanningar (SO) og for vidareutdanningar (LOK) Både avdelingane og enkeltfag ved vil få ein grundigare gjennomgang seinare i rapporten. Fig Søkarar til - totalt, grunnutdanningar (SO) og vidareutdanningar (LOK) TOTAL SO LOK

2 I samordna opptak (bachelorgrader og årsstudium) hadde høgskulen i 29 ein oppgang på 14,9 % sidan året før. Høgskulen har hatt forsiktig nedgang i søkartala i samordna opptak kvart år sidan 25 så oppgangen i år er gledeleg. Oppgangen skuldast i hovudsak høg oppgang på HS og på ØSS. I det lokale opptaket (viderutdanningar og mastergrader) hadde høgskulen ein oppgang på 18 %. Her ser vi oppgang ved alle avdelingane på høgskulen. Fig 2.2: Avdelingsvis fordeling søkarar Kjelde:NSD HS LU ØSS IR Avdelingsvis fordeling av søkarar Fordelinga av søkarane avdelingsvis er som vist i figur IT HS går fram 25 %, LU går fram 3 %, ØSS fram 18 %, IR fram 29 % og IT fram 14 %. Vi ser at HS i 29 går forbi LU som den største avdelinga ved målt i søkarar. ØSS har den største relative auken i perioden27-29, ein auke på nøyaktig 5 % Regional tilknytting - makrotal Høgskolen i Østfold har dei siste åra vore ein høgskule som rekrutterer studentar primært frå eige fylke. I 29 er 73,6 % av søkarane frå Østfold, i 28 74,7 %. I fjor såg vi ein oppgang i andelen søkarar frå andre deler av landet, og andelen held seg altså forholdsvis stabil i år. Ser vi kun på grunnutdanningar (SO - figur 2.4) er 82,3 % av alle søkarane i 29 frå Østfold. For videreutdanningane (LOK - figur 2.5) er søkarandelen frå Østfold 62,4 %. Masterutdanningane og PPU står for mykje av rekrutteringa av søkarar frå andre deler av landet. Oslo og Akershus er fylka som avgjer flest søkarar til. Fig 2.3: Heimstadadresse søkarar til 29. Tal i sirkel: Antall søkarar. Kjelde:NSD. 982 Resten av landet 36 Mosseregionen 1598 Nedre Glomma 284 Indre 499 Halden Fig 2.4: Heimstadadresse søkarar SO til 29. Tal i sirkel: Antall søkarar. Kjelde:NSD. Fig 2.5: Heimstadadresse søkarar LOK til 29. Tal i sirkel: Antall søkarar. Kjelde:NSD. 37 Resten av landet 612 Resten av landet 28 Mosseregionen 175 Indre 152 Mosseregionen 19 Indre 126 Nedre Glomma 316 Halden 572 Nedre Glomma 183 Halden

3 2.2 Nasjonale tendensar - fagområde Den vidare samanlikninga med andre institusjonar er kun basert på tal frå samordna opptak, sjå første side for utdjuping. Det er også viktig ta med i vurderingane at den samla nasjonale oppgangen i 29 var 12,61 % fleire søkarar til høgare utdanning, og at alle framgangar under dette relativt sett er tilbakegang om ein tenkjer trendar og andel av det totale søkartalet. Fig 2.6 Lærestadar OFA søkarar UMB HiBu HiVe Ser vi på fagområda innanfor SO er det Jus (Maritime utdanningar (64 %) og Allmennlærer (34,7 %) og estetiske fag (27 %) som har størst oppgang på landsbasis. Interessant er det også å merke seg at realfag går fram med 19,6 %. Helsefaga hadde ein tilbakegang i fjor, men har i år ein framgang på litt over snittet, 13,6 % Samanlikning med referansehøgskular I 26 var Noregs 1. største institusjon målt i søkartal i SO, i 29 den 14. største. Sjå figur 2.5, 2.6 og 2.7 for samanlikning med andre over tid. har hatt nokså stabil søking i åra midt på 2-talet, men er no med på oppgangen dei andre lærestadane opplever. Figur 2.6 syner institusjonane i Oslofjordalliansen. Vi ser at alle har solid oppgang, og UMB går forbi som den mest populære institusjonen hos søkarane, Dette er i all hovudsak søkarar til masterprogramma på UMB som utgjer søkargrunnlaget til UMB, universitetet har søkarar i det lokale opptaket. Størstedelen av oppgangen ved Hive skuldas auke i søkinga til avdeling for lærarutdanning. Den største oppgangen ved HiBu er på avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap. Hedmark har ein kraftig oppgang i perioden, på grunn av nettbaserte allmenn- og førskulelærarutdanningar og tre nye økonomisk/administrative årsstudium som er starta i år. Figur 2.8 ser særskilt på dei fire største lærestadane i Noreg. Ein ser at dei store lærestadane har forholdsvis stor variasjon i søkartal over tid. Universitetet i Oslo varierer mest, og svingar i perioden både opp og ned tilsvarande meir enn dei totale søkartala til Ingeniørutdanningar OFA Institusjonane i Oslofjordalliansen har blitt samde om pilotsamarbeid for ingeniørutdanningar, og felles opptak til utdanningane blir diskutert. I denne samanheng ynskjer direktøren å rette særleg merksemd mot søkinga til ingeniørfaga ved dei ulike institusjonane (figur 2.9). Fig 2.7 Referansehøgskular søkarar Fig 2.8 Fire største lærestadar Fig 2.9 Ingeniørutdanningar OFA HiT HiL HiHm HiAk UiO HiO NTNU UiB Hive 5 HiBu

4 3. Høgskolen i Østfold - tall på avdelings- og studiumnivå 3.1 Avdeling for ingeniørfag Avdelinga hadde i 29 totalt 435 søkarar. Dette er ein oppgang på nesten 1 søkarar frå året før. Mesteparten av oppgangen forklarast av det nye studiet kjemiingeniør og søkarar til forkurs frå ingeniørutdanning. I dei komande samanlikningane med andre høgskular vert det kun nytta tal frå det samordna opptaket, då det er desse det er mogeleg å generere nasjonal statistikk og gjere korrekte samanlikningar for. IR er i ei særstillinga då dei har mange søkarar til grunnutdanningane sine gjennom lokalt opptak, ofte fleire enn gjennom SO. Dette vil også kunne vere tilfelle for lærestadane ein samanliknar seg med. IR hadde i 29 dårleg uttelling i restetorget, med totalt 38 søkarar fordelt på alle studiprograma Kjemiingeniør IR hadde i 29 opptak til kjemiingeniør for fyrste gong sidan 27. Studiet var utlyst i 27 men vart trukke frå opptaket pga låge søkartal. I opptaket 29 hadde studiet forholdsvis god søking, med totalt 31 søkarar, 13 søkarar gjennom SO og 18 gjennom lokalt opptak. Figur 3.2 syner søkinga ved alle kjemiingeniørutdanningane gjennom SO i Noreg, Totalt gjekk søkinga til kjemiingeniørutdanningar opp frå 124 til 161 søkarar i 29, ein oppgang på 29 %. Fig 3.1: Søkarartal (inkludert lokalt opptak) til IR Fig 3.2: Bygg Søkarar i SO til kjemiingeniør. Kjemiutdaninngane har også søkarar i lokalt opptak. Elektro Maskin Kjemi ID Innovasjon Byggingeniør Etter ein auke på rett i overkant av 2 % dei siste fem åra såg byggingeniørutdanningane nasjonalt ein liten nedgang på 3 % frå 28 til 29. Nedgangen var forventa, då bygningsbransjen var ein av bransjane som hadde det hardast som eit resultat av finanskrisa. Figuren syner oss at sjølv om utdanningane har nedgang nasjonalt, ser vi at dei små høgskulane har oppgang i søkinga. Nedgangen forklarast mykje gjennom reduksjon i dei store byane HiO HiST HiB UiS Elektroingeniør Elektroingeniør hadde 22 søkarar i samordna opptak og 45 søkarar lokalt. Dei reine elektroingeniørutdanningene såg nasjonalt ein nedgang i fjorårets opptak. I år har utdanningene imidlertid en oppgang på 23 %. Ser vi til OFA går elektro ved HiBu opp 31 %, mens HiVe går ned %. hadde også en nedgang 15 % Fig 3.3: Søkarar i SO til elektroingeniør. Elektroutdaninngane har også søkarar i lokalt opptak. Fig 3.4: Søkarar i SO til byggingeniør HIBU HIG HIØ HVE UIA HIØ HIT HIG

5 3.1.4 Maskiningeniør Maskiningeniør hadde 19 søkarar i samordna opptak og 24 søkarar lokalt. Maskiningenør hadde nasjonalt en oppgang på 8,2 % i 29. Ser vi til 24 har utdanningane jamnt og trutt nesten dobla dei nasjonale søkartala. Figur 3.5 syner at denne trenden også gjeld for høgskulane vi samanliknar oss med. Særleg OFA-partnarane HiVe og HiBu har stor vekst i søkinga til maskin dei siste to åra. Fig 3.5: Søkarar i SO til maskiningeniør. Maskinutdaninngane har også søkarar i lokalt opptak. HIVE Industriell design I lys av sak om studieportefølje ber direktøren styret om å legge merke til søkarutviklinga for Industriell design. 3 2 HIBU HIT HIG Studiet hadde 21 søkarar i samordna og 1 søkarar i lokalt opptak. Nasjonalt hadde studiene ein auke på 2,94 %, noko som på grunn av den generelle oppgangen i år relativt sett er ein nedgang i andelen av søkarane. Det har i lengre tid vore god søking til utdanningane som ligg i dei store byane HIØ Når det gjeld industriell design er det noko vanskeleg å samanlikne direkte med fleire av dei andre design-studia, då desse har ein meir reindyrka designprofil enn det har. Fig 3.6: Søkarar i SO til Industriell design. Design har også søkarar i lokalt opptak Innovasjon og prosjektledelse I lys av sak om studieportefølje ber direktøren styret om å legge merke til søkarutviklinga for innovasjons- og ledelsesstudiene. Innovasjonsstudia i Noreg er ikkje identiske frå høgskule til høgskule. Studieplanene er ulike, og nokon høyrer til økonomisk-administrative fakultet medan andre er knytt til andre fagområde. Likevel bør det være relevant å sjå på utviklinga i søkartala, då den fortel noko om den generelle interessa for innovasjonsstudier. Søkingen til innovasjonsstudier i Noreg har hatt nedgang dei seinare åra. Talet på søkarar som hadde innovasjonsstudier som sitt høyest prioriterte studieønske har blitt nær halvvert fra 26 til 29. Vi vet også at 29 var et år da søkingen til høyere utdanning generelt gikk markant opp AHO NTNU HiAk HiÅ HiG Ser vi på enkeltstudiene er ikke bildet like negativt. Hedmark og Telemark ser forholdsvis jevne søkertall, og den store nasjonale nedgangen forklares i hovedsak av nedgang i Ålesund og trekk av studiet i Østfold. Talet på ledelsesstudier som vert tilbode i Noreg er mykje større enn talet på innovasjonsstudier, og har radikalt ulike søkartal. Det var i studier med ledelse i navnet utlyst i Samordna opptak. Ledelsesstudier er stort sett knytt til eit fagområde; oftast er dei knytt til økonomi, men også til fagfelt som fiskeri, politikk, realfag/it, idrett, kultur og til slutt innovasjon. Dei økonomisk-administrative faga har kvart år hatt ein auke sidan 25, då det totalt var førsteprioritetssøkarar fram til 29 då det var førsteprioritetssøkarar. Fig 3.7: Søkarar i SO til Innovasjonsstudier. HiÅ HiT HiHm

6 3.2 Avdeling for Helse- og sosialfag Avdelinga hadde i 29 ein oppgang på 44,3 % i søkartala i 29. Ein del av oppgangen skuldast nye studium, men mykje av oppgangen forklarast også gjennom oppgang i søkinga til dei tradisjonelle HS-utdanningane Sykepleier Sykepleierstudiet er svært populært ved. I 29 har heiltidsutdanninga oppgang på 35,7 %. Inkluderer vi deltidsstudiet er sykepleierutdanninga ved i 29 landets fjerde største sykepleierutdanning, målt i antal søkarar, der HiOslo, HiBergen og HiSør-Trøndelag er større. Søkartala i 29 er dei høgste studiet har hatt dette tiåret. Sykepleierutdanningane har nasjonalt sett hatt jamn nedgang dei siste fem åra, men har ein oppgang på 16 % i 29. Fig 3..8: Søkarar til HS Videreutd Sykepleier Sosialt arbeid Vernepleier Barnevern Bioingeniør Sosialt arbeid Sosialt arbeid er tradisjonelt den utdanninga som er vanskelegast å komme inn på ved Høgskulen i Østfold, så også i år. Studiet har ikkje like mange søkarar som sykepleie, men har også mykje færre studieplassar, noko som gjer at konkurransen om plassane blir hard. Sosialt arbeid ved er den sjuende største utdanninga innanfor sosialt arbeid i Noreg, målt i antal søkarar. Det er 16 institusjonara som tilbyr sosialt arbeid/sosionom i Noreg. Sosialt arbeid har til liks med sykepleier hatt nedgang både nasjonalt og ved siste halvdel av 2-talet, sjølv om ein heile tida hart hatt langt fleire søkarar enn studieplassar. I år har utdanningane imidlertid solid oppgang, nasjonalt med 16,8 %, og ved - oppgang på 24,6 % Barnevern Barnevernspedagog har også sett nedgang dei siste åra, både nasjonalt og ved. Her heller har ein likevel aldri hatt problem med å fylle plassane sidan søkinga på trass av nedgangen har vore langt over talet på studieplassar. I år ser vi igjen oppgang, nasjonalt på 1,2 %, og ved på 5,9 %. Barnevernutdanninga ved er den 7. mest populære målt i søkarar. Det er 12 barnevernspedagogutdanningar i Noreg Vernepleier Vernepleierutdanningane har også hatt nedgang dei siste åra, både nasjonalt og ved, men har oppgang igjen i år. Nasjonalt opp 8,6 % og ved opp 24 %. tok vernepleier deltid ut av opptaket i 28, og etter dette auka søkinga til heiltid. Det er i vernepleierutdanningar i Noreg, og si utdanning er den femte mest populære, målt i antal søkarar Bioingeniør Bioingeniørutdanninga er den einaste grunnutdanninga ved HS der det ikkje er konkurranse om studieplassane. Utdanninga har hatt sviktande søking dei siste åra, og hadde i årets opptak fortsatt nedgang, til 32 søkarar (ned 11 %). Dei nasjonale søkartala til bioingeniørutdanningane har også hatt noko reduksjon dei siste åra, men i år ser vi ein oppgang nasjonalt på 8,5 %. Det er sju institusjonar som tilbyr bioingeniørutdanning, har færrast søkarar av desse Videreutdanningar Figuren viser at videreutdanningane ved avdelinga har hatt kraftig auke i søkinga i perioden. Dette skuldast i stor grad nye studier (mastergrad i tverrfaglig samarbeid, videreutdanning i tiltak mot overovergrep) samt god søking til Psykisk helsearbeid. Det var i årets opptak knytta spaning til søkartala til det nye studiet Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn. Studiet er tverrfagleg og henvender seg i mykje større grad enn dei andre videreutdanningane ved HS til ei brei søkargruppe, der ein i tillegg til helsepersonell ynskjer å rekruttere politi, juristar, lærarar og andre grupper som kjem i kontakt med studiets tematikk. Det var 45 søkarar til studiet, noko som må sjåast på som tilfredsstillande. Det har imidlertid vist seg at oppmøtet til studiet har vore lavt. Det var også knytt spaning til den nye mastersatsinga ved avdelinga, som i år hadde sitt andre opptak. Studiet hadde tilfredsstillande søking i 28 med 51 søkarar, og såg i 29 ein gledeleg oppgang til 63 søkarar. 3.3 Avdeling for lærerutdanning LU hadde i 29 ein total auke på 3 % i søkinga totalt i 29, 1172 søkarar. Figur 3.9 syner fordelinga dei siste tre år mellom dei store utdanningane på avdelinga Allmennlærer Det var knytta stor interesse til søkartala til allmennlærarutdanningane i Noreg i årets opptak. Store nasjonale rekrutteringskampanjar var tungt synlege i tida foran søknadsfristen (den sokalla Gnist-kampanjen - Lærarutdanningane hadde også nasjonalt ein kraftig oppgang i år - på 34,7 Fig 3.9: Søkarar til LU PPU Års- og halvårs FSKO ALM Master spesp.

7 %, ein oppgang på rett i overkant av 1 søkarar. Kampanjen hadde nok ein viss effekt, men finanskrisa forklarar nok også mykje av oppgangen. Ved såg vi ikkje same oppgangen som ein såg nasjonalt, her var auken på 18,5 %. Ein må her ta med i berekninga at allmennlærer ved har hatt ei markant betre utvikling enn dei nasjonale allmennlærarutdanningane dei siste tre åra. Ser vi utviklinga i eit treårsperspektiv heng vi godt med samanlikna med nasjonale tal. Allmennlærarutdanninga ved er den 6. største av 3 i Noreg målt i antall primærsøkarar. Allmennlærarutdanningane har spesielle opptakskrav - generell studiekompetanse er ikkje nok til å vere kvalifisert (ein skal ha 35 skolepoeng, minimumkarakter 3 i matematikk og norsk). Det kan verke som om dette kravet ikkje er særleg godt kjent hos søkarane. Inkluderer vi restetorget hadde studiet 226 søkarar som har studiet som førstevalg. Kun 123 av desse fekk tilbud, det vil seie at 13 av søkarane eigentleg ikkje burde søke då dei ikkje var kvalifisert - sjølv om dei åpenbart var interessert i studiet. Studiet tok imot nye søknader gjennom restetorget heilt fram til studiestart Førskolelærer Førskolelærer var noko overraskande eitt av dei få fagområda som hadde nedgang i nasjonale søkartal i 29 (ned 3,7 %). Utdanningane har dei siste fem åra hatt ein voldsom vekst, og trass den vesle nedgangen i år ligg søkartala 56,8 % over søkartala i 25. På høgskolen i Østfold var søkinga til heiltidsutdanninga i 29 stabil frå året før. Deltidsutdanninga hadde ein oppgang på 85 % noko som totalt gav søkinga til førskole ein oppgang på 28,6 % (totalt 198 søkarar). I november 29 vert det også tatt opp studentar til Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning i samarbeid med Høgskolen i Vestfold, 6 studieplassar. Søkartala er ikkje heilt klare enno, men studiet ser ut til å kunne få tilfredsstillande søking Praktisk-pedagogisk utdanning PPU ved har god søking i nasjonal samanheng. Utdanninga har i søkarar, noko som er rundt tre gangar så mange søkarar som Høgskolen i Vestfold, og omlag like mange søkarar som Høgskolen i Akershus. 3.4 Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag ØSS hadde ein oppgang på 17,8 % i søkinga totalt til studiene sine i årets opptak, ein oppgang der den gode trenden frå fjorårets opptak fortsatte. Det er særleg språkfaga med engelsk og fransk, samt det nye årsstudiet i bedrifstøkonomi som står for oppgangen Økonomi og administrasjon, revisjon - årsstudium og bachelor Det var i år spenning knytt til om det nye årsstudiet i bedriftsøkonomi skulle stjele søkarar frå bacdhelor i økonomi og administrasjon. Vi såg nok ein viss tendens til dette, bachelorgraden hadde ein nedgang på 13,1 %, nasjonalt gjekk øk.ad opp 8,6 %. Legg vi saman dei to søkartala ser vi imidlertid ein oppgang på 22,9 %. Revisjonsstudiet hadde ein minimal nedgang i 29, på 2 %. Søkartala til revisjon må også sjåast i samanheng med det nye årsstudiet, og figur 3.1 syner at dei tre økonomiutdanningane totalt sett har oppgang BSSK og valgfag Bachelor i samfunn, språk og kultur hadde ein nedgang på 19 %, frå 26 til 21 søkarar. BSSK er sett saman av fleire års- og halvårsstudium, som også kan taast som enkeltfag. Desse enkeltfaga hadde ein framgang på 13,5 % frå 28, og ser vi til 27 har dei ein framgang på 48,9 %, frå 141 til 21 søkarar. Isolert sett har årsstudia slik fordeling: Engelsk har i 29 ein auke på 83,8 %, Tysk ein auke på 13,5 %, Fransk opp 61,5 %, Spansk ned 5 % og Statsvitenskap opp 34,5 %. Fleire av desse årseiningane har i -samanheng uvanleg god søking i restetorget, særleg Tysk og Spansk som har like høge søkartal i restetorget som i det ordinære opptaket, noko som i praksis doblar søkartalet Bachelor internasjonal kommunikasjon BIK gjekk frå 24 til 28 søkarar i årets opptak. Den forsiktige oppgangen bryt mønsteret frå dei siste åra der studiet har hatt kraftig nedgang. Studiet har tradisjonelt forholdsvis god rekruttering frå restetorget, også i år med 15 søkarar. 3.5 Avdeling for informasjonsteknologi Avdelinga totalt hadde ein oppgang på 1,9 % i 29, og hadde totalt 987 søkarar. Oppgangen skuldast i hovudsak god søking til masterstudiet i informatikk. Avdelinga har ein lav andel søkarar i restetorget, totalt 39 fordelt på alle utdanningane Digital medieproduksjon DMPro er tradisjonelt studiet med best søking på IT. Studiet såg imidlertid ein nedgang i søkartala i år, men hadde oppgang i fjor Dataingeniør Dataingeniørutdanningane nasjonalt har ein nedgang på 4,4 % i år. Ved har studiet ein oppgang på 34,7 %. Dataingeniør ved er midt på treet nasjonalt når det gjeld talet på søkarar, som nummer 6 av 1 studier. Fig 3.1: Søkarar ØSS Fig 3.11: Søkarar IT 25 2 BSSK inkl valgfag DMPro Dataing Økad + revisjon + bedøk Master IT IT-led Informatikk Informatikk års

8 3.5.3 Informasjonssystemer og IT-ledelse Studiet hadde heilt like søkartal som i søkarar. Studiet er det enkeltstudiet ved IT som rekrutterer best i restetorget, sannsynlegvis fordi det ikkje har krav om realfagleg fordjuping for opptak. Studiet hadde 14 søkarar i restetorget Informatikk bachelor og informatikk årsstudium Informatikk årsstudium er identisk med første året på informatikk årsstudium. Det er derfor naturleg å sjå dei to studia under eitt. Informatikkutdanningane har nasjonalt sett stabile søkartal totalt sett dei siste fem åra. Det har imidlertid vorte ein del færre slike utdanningar. Sidan 25 har 12 av 33 utdanningar forsvunne frå Samordna opptak. Legg vi saman søkarane til årsstudiet og bachelorgraden (45 søkarar) har er informatikkmiljøet ved landets tredje største i antal søkarar, med kun UiO og NTNU som større. Totalt antal utdanningar i 29 er Master informatikk Masterstudiet hadde i søkarar, noko som er ein kraftig oppgang der søkartala vart meir enn fordobla. Studiet har i fleire år hatt søking som ikkje har vore tilfredsstillande, men Høgskulestyret har av strategiske hensyn ved to anledningar verna studiet frå trekk.