Rapport om trendar i søkjarutviklinga

Transkript

1 Rapport om trendar i søkjarutviklinga Orienteringssak i Høgskolestyret møtedato Om rapporten - tematikk og avgrensingar Rapporten tek for seg utviklinga i søkinga til Høgskolen i Østfold i lys av at det nasjonale hovudopptaket av studentar for 21 no er avslutta, og at den nasjonale teljinga av studentar er offentleggjord. Rapporten prøver på bakgrunn av statistikk frå opptaket å sjå tendensar, primært ved HiØ og OFA-institusjonane, men også ved andre institusjonar i UH-sektoren. Rapporten må sjåast i samanheng med sak om studieportefølje 211/212. Tendensar og trendar i søkinga til høgre utdanning, både lokalt og nasjonalt, er ein del av grunnlaget når styret skal gjere vedtak om portefølja. Rapporten har i år eit særleg fokus på data som er relevante for studieporteføljesaka, basert på det som er spelt inn frå avdelingane. I rapporten opererer ein med omgrepet primærsøkar eller berre søkar knytt til dei ulike institusjonane og studia. Så lenge det ikkje er spesifisert på annan måte, refererer dette alltid til ein søkar som har den aktuelle institusjonen eller studiet som høgste studieønske, altså som førsteprioritet på søknaden sin. Det er viktig å påpeike at ein i rapporten tek for seg søkartal. Søkartal er summen av søkarar som har søkt innan fristen, ikkje studentar som startar ved ei utdanning. Mange studium har til dømes god rekruttering av søkarar etter frist, og det er ikkje alltid ein klar samanheng mellom søkartal og møtte studentar. Likevel fortel søkartal mykje om popularitet og trendar hos dei som søker utdanning, både lokalt og nasjonalt. Det vert gjort ein del samanlikningar mellom HiØ og andre institusjonar. Institusjonane er valde ut på grunnlag av at dei er naturleg for HiØ å samanlikne seg med, på grunn av storleik, geografiske eller faglege tilhøve. 2.1 Makrotal for HiØ 2. Høgskolen i Østfold - overordna tal Høgskolen i Østfold hadde i søkarar som hadde søkt innan fristen 15. april til utdanningane i hovudopptaka. Dette er ein oppgang på 8 % sidan 29, då høgskulen hadde totalt 3699 søkarar. Oppgangen er del av ein nasjonal fleireårig trend der finanskrise og aukande arbeidsløyse i perioden før søknadsfristen i29 har blitt lansert som hovudforklaringa. Figur 1 syner utviklinga totalt, for grunnutdanningar (SO) og for vidareutdanningar (LOK). Både avdelingane og enkeltfag ved HiØ vil få ein grundigare gjennomgang seinare i rapporten. Tabellen syner at auken i søking primært skuldast ein oppgang på 17 % til etter- og vidareutdanningar. Vi ser imidlertid også at søkartala til grunnutdanningane har ein liten oppgang. Det totale søkartalet på 3998 gjer at HiØ er landets 7. største høgskule, målt i søkartal. Dette er ein auke sidan 28, då HiØ var landets 1. største høgskule, målt i søkartal. Fig 2.1 Primærsøkarar Søkarar til HiØ - totalt, grunnutdanningar (SO) og vidareutdanningar (LOK) Kjelde: NSD Totalt NOM LOK

2 2.1.1 Avdelingsvis fordeling av søkarar Fordelinga av søkarane avdelingsvis er som vist i figur 2.2 og figur 2.3. Fig 2.2: Avdelingsvis fordeling søkarar 8-1 Kjelde:NSD. Den relative oppgangen er klart størst på IR (+ 34 %). LU (+ 13 %) og HS (+ 6 %) har også oppgang. ØSS har i 28 og 29 hatt stor auke i søkinga, men går i år noko tilbake, til samme nivå som i 28. IT har også nedgang i 21, og har nær identiske avdelingsvise søkartal som i 28. Vi ser at HS i 29 gikk forbi LU som den største avdelinga ved HiØ målt i søkarar, men at LU i 21 igjen er den største avdelinga ved HiØ med hensyn til søkartal. Fig 2.3: Avdelingsvis fordeling søkarar Kjelde:NSD. 17 % 9 % 5 % 35 % LU HS ØSS IR IT Primærsøkarar LU HS ØSS IR IT % 2.2 Geografisk tilhøyrigheit Tidlegare analysar har vist oss at dei fleste av søkarane til HiØ kjem frå Østfold. Dette er også situasjonen i % av det totale antalet søkarar til HiØ er frå Østfold, for grunnutdanningar er talet 81 % og for vidareutdanningar er Østfoldandelen 66 %. Figurane (denne og neste side) syner grafisk kvar i fylket søkarane kjem frå. Den fylkesvise fordelinga er også nokså stabil, men vi ser ein nokså stor oppgang i søking til videreutdanningar frå Nedre Glomma-regionen. Nedre Glomma forklarar åleine størsteparten av oppgangen på 284 til vidareutdanningar i år. Fig 2.4: Heimstadadresse søkarar til HiØ 21. Tal i sirkel: Antall søkarar. Kjelde:NSD. 139 Resten av landet Kvar og kva søker Østfoldingen? 33,6 % av alle som søker høgare utdanning i Østfold søker HiØ. Dette gjer HiØ til førstevalget når østfoldingen skal søkke utdanning. Dette talet har vore svært stabilt dei siste åra, med variasjonar på under prosenten. 33,6 % er ein høg andel, som vi samaliknar oss med andre høgskular (sjå tab 2.1). Østfoldingar reiser i mindre grad ut av eige fylke for å studere, noko som kan tyde på at HiØ i større grad enn andre klarer å tilby dei utdanningane befolkninga i fylket ynskjer. 361 Mosseregionen 32 Indre Tab 2.2 syner dei mest populære utdanningane hos søkarar frå Østfold. Åtte av dei ti mest populære studia er ved HiØ. Den gode søkinga til Helse- og sosialfaga er også lett å sjå att i ein slik oversikt, fire av dei fem mest populære utdanningane for søkarar frå Østfold fylke er ved HS. Tab 2.3 syner søkarlekkasje - i tydinga søking til utdanningar som HiØ også tilbyr. Vi ser at den første utdanninga på lista som er ein direkte konkurrent til HiØ-porteføljen er økonomi Nedre Glomma 513 Halden

3 Fig 2.5: Heimstadadresse søkarar SO til HiØ 21. Tal i sirkel: Antall søkarar. Kjelde:NSD. 397 Resten av landet 19 Mosseregionen 173 Indre Fig 2.6: Heimstadadresse søkarar LOK til HiØ 21. Tal i sirkel: Antall søkarar. Kjelde:NSD. 642 Resten av landet 172 Mosseregionen 137 Indre 121 Nedre Glomma 329 Halden 762 Nedre Glomma 186 Halden og administrasjonsstudiet på Handelshøgskolen i Bergen. Dette er ei integrert 5-årig siviløkonomutdanning, og difor ikkje direkte samanliknbar med Økonomi- og administrasjon ved HiØ. Vidare ser vi at lista består nok ei Økonomi- og administrasjonutdanning (Oslo), to sykepleiarutdanningar, begge i Oslo, samt bachelor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Statsvitenskap er den einaste av desse utdanningane som har fleire søkarar som HiØ-alternativet. Bachelor i samfunn, språk og kultur, som er ein grad som gjev noko av den same kompetansen som bachelor statsvitenskap, har 22 søkarar. Tab 2.1 Geografisk tilhøyrigheit - søking til OFA Kjelde:SO Til HiØ Til HiVe Til HiBu Til UMB Frå Østfold 33,6 % (1628) Frå Vestfold,7 % (31) Frå Buskerud,7 % (32) 1 % (5) 27 % (1247) 1,8 % (87),4 % (17) 2,1 % (95) 16,9 % (83) 2,5 % (123) 1 % (45) 1,8 % (82) Tab 2.2 Topp 2 studier Søkarar frå Østfold Kjelde:SO Studium Søk 1 HiØ Sykepleier 23 2 HiØ Sosialt arbeid 13 3 Politihøgskolen HiØ Vernepleie HiØ Barnevern UiO Rettsvit HiØ Sykepleie d HiØ GLU HiØ ØkAd 77 1 HiØ Førskole NHH ØkAd HiØ Kroppsøving HiØ GLU HiO Fysioterapi UiO Psykologi 6 16 HiØ Bygging HiO Sykepleie UiO Medisin HiØ DmPro 41 2 HiØ Beddriftsøk. 4 Tab 2.3 Søkelekkasje topp 5 Søkarar frå Østfold Kjelde:SO Studium Søk 11 NHH ØkAd HiO Sykepleie HiO ØkAd LDH Sykepleie UiO Statsvit. 25

4 Tab 3.1 Søkerutvikling til studier ved HiØ Kilde: DBH 3. Utvikling innen enkeltfag Avdeling Studium Studiepl pri 21 Møtt 21 1.pri 9 1.pri 8 IR Bygg Elektro Kjemi Maskin Innovasjon Bioingeniør Forkurs HS Barnevern Sosialt arbeid Sykepleier heltid Sykepleier deltid Vernepleier Tverrfaglig samarb. Master Helse- og sosialadm. v.u Psykisk helsearb. v.u AIO-utdanningene v.u Lindrende behandl./eldreomsorg v.u Rusproblematikk v.u Tiltak mot seks.overgr.v.u LU Grunnskolelærer Grunnskolelærer (Allmennlærerutd) Førskolelærer heltid Førskolelærer deltid Årsstudier studiep.enheter Praktisk-pedagogisk utd. heltid Praktisk-pedagogisk utd. deltid Spesialpedagogikk master ØSS Økonomi/administrasjon Revisjon Bedriftsøkonomi Internasjonal kommunikasjon Samfunn, språk, kultur (SSK) Statsvitenskap Engelsk Fransk Tysk Spansk Organisasjon og ledelse master Fremmedspråk i skolen master Påbyggingsstudier i SSK IT Digital medieproduksjon Dataingeniør Informatikk bac Informatikk årsst Inform.syst og IT-ledelse Informatikk Master

5 Tabell 3.1 (forrige side) viser stabilt god søknadsutvikling til de aller fleste studiene ved HiØ. Tallmaterialet inkluderer kun søkere som har gått gjennom ordinære opptak, dvs. at utenlandske søkere til master informatikk (ca 1) ikke er tatt med; det samme gjelder alle søkere til Akademi for scenekunst (11 opptatte studenter, hvorav åtte på skuespill og tre på scenografi). Det er kun tatt med studier med opptak høst 21. Opptak vinteren 9-1 til førskolelærerutd, ABF og sykepleier deltid er dermed ikke tatt med (opptaket var på ca. 5 studenter til hver av de to utdanningene). Ingeniørutdanninger Figur 3.1 viser søkingen til ingeniørutdanninger ved utvalgte institusjoner HiT (Telemark) og HiØ har økning i perioden, og begge lærestedene har satset sterkt på Y-veiopptak de siste årene. Det kan også se ut som HiØ tar noen av søkerene som HiO har mistet. Fig 3.1: Søkning til ingeniørutdanninger HiO HiT HiG HiØ HiBu HiVe Fig 3.2: Søkning til bioingeniørutdanninger Bioingeniør Bioingeniørutdanningene blir ikke telt sammen med ingeiørutdanningene, derfor en egen figur (3.2). Figuren viser relativt stabile søkertall til bioingeniørutdanningene i perioden 28-21, med en svak vekst for de to lærestedene på Østlandet fra 29. Figuren viser også at bioingeniørutdanningen ved HiØ over tid har færrest søkere HiO HiB UiA HiØ

6 Fig 3.3: Søkning til sykepleierutdanninger Sykepleier Figur 3.3 viser at HiØ nå har det høyeste søkertallet i forhold til referansehøgskolene. Figuren viser også at etter vekst fra ser de fleste høgskolene et fall fra 29 til 21 i søkingen. Unntaket er HiVe som går svakt opp også i HiØ HiT HiBu HiHm HiAk HiVe Vernepleier Figur 3.4 viser at HiØ har stabil vekst over de tre årene, mens tallene ved referanselærestedene har en tendens til å fluktere i perioden. Fig 3.4: Søkning til vernepleierutdanninger HiAk HiØ UiA HiL HiT

7 Fig 3.5: Søkning til grunnskolelærerutdanningene Grunnskolelærer (GLU) Figur 3.5 viser at det er lite endring i søkertallene til GLU ved HiØ etter omlegging fra allmennlærer (tallmateriale fra 28 og 29) til GLU (21). Med unntak av HiT (Telemark) er dette også tendensen ved de andre referansehøgskolene. Allmennlærerutdanningene i Norge hadde stor økning i søkertallene i 28, og har samlet sett klart å holde seg på dette nivået i 29 og HiO HiT HiHm HiVe HiØ HiBu Fig 3.6: Søkning til førskolelærerutdanningene Førskolelærer Etter fleire år med vekst i søkertall til førskolelærerutdanning, bikket søkertallene nedover for samtlige av referansehøgskolene i 21. Dette er kanskje noe overraskende sett i lys av regjeringens satsning på full barnehagedekning og de kompetansebehov dette fører med seg HiO HiT HiHm HiØ HVE

8 Fig 3.7: Søkning til Praktisk-pedagogiske utdanninger Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Figur 3.7 viser økende søkertall til PPU ved de aller fleste av referanselærestedene. Dette viser at lærerutdanninger gjennom akademiske studier som avsluttes med PPU for mange er et godt alternativ til å ta grunnskolelærerutdanning. Se også kap. 4 om PPU UiO HiAk HiØ HiBu HiT HiHm HiVe UMB Fig 3.8: Søkning til språkfag Språkfagene Figur 3.8 illustrerer posisjonen HiØ har nasjonalt når det gjelder språkutdanning. HiØ har økt rekrutteringen til språkfagene, mens de fleste andre læresteder sliter med å få vekst i rekrutteringen. Det er primært en hovedårsak bak økningen ved HiØ; satsing på nettbaserte studier. Den store nedgangen ved UiS (Stavanger) skyldes nedleggelse av en rekke språkstudier ved universitetet UiA HiØ UiS HiVe HiHm HiT HiBu

9 Fig 3.9: Søkning til økonomisk-administrative utdanninger Økonomisk-administrativ utdanning (ØkAd) Figuren viser at HiØ har forholdsvis stabil tilgang på søkere, sammenlignet med referansehøgskolene, som har større variasjon innenfor treårsperioden HiVE HiBu HiT HiØ HiG Informasjonsteknologi Mens en tradisjonelt stor høgskole innenfor IT-fag som HiHm (Hedmark) har kraftig reduksjon i søkingen, opprettholder HiØ sin posisjon som en av landets største høgskoler innenfor informasjonsteknologi, mye takket vellykket satsing på nye studier som digital medieproduksjon og IT-ledelse. Fig 3.1: Søkning til informasjonsteknologi HiG HiØ HiO HiVe HiBu HiT HiHm

10 4. Merknader til søkergrunnlag for vedtakssak om studieportefølje 211/12 I sak 82/1 vedtas studieportefølje for HiØ 211/12. Her følger redegjørelse for vurderinger av søkergrunnlag for studier til vurdering og for vurdering av økte måltall. 4.1 Vurderinger av søkergrunnlaget for studier Velferdsstudiet Det foreligger forslag om oppretting og igangsetting av nytt bachelorstudium, velferdsstudiet, ved Avdeling for helse- og sosialfag. Studiet er særlig rettet mot behovet for å utdanne saksbehandlere og veiledere mot den relativt nye NAV-organisasjonen. To læresteder har nå i noen år hatt opptak til et slikt studium; Høgskolen i Oslo (HiO) og Universitetet i Agder (UiA). Tabellen til høyre viser søkerutviklingen til disse studiene over en 3-års periode. Til sammenligning har vi tatt med søkertall til det studiet som velferdsstudiet er mest beslektet med, sosialt arbeid (sosionomutdanning). Tall fra disse to lærestedene viser to forhold, det ene er at av total søkning til disse to studiene, utgjør velferdsstudiet et søkertall i størrelsesorden kun 15 %, mens sosialt arbeid har en søkerandel på rundt 85 %. Dette kan tyde på at det tar noe tid å etablere et slikt studium i søkermarkedet i konkurransen med de andre etablerte profesjonsstudiene i sosialfag. Tallene som viser møtt i forhold til primærsøkning indikerer dog at en del søkere som ikke kommer inn på sosialt arbeid, pga. konkurranse om opptak, har velferdsfaget som 2. prioritet, hvor de da får opptak. Forholdet mellom primærsøkertall og møtt-tall gir sterke indikasjoner på dette. Med gjeldende trender fra HiO og UIA, kan det antakelig forventes mellom 3 og 35 primærsøkere til velferdsstudiet ved HiØ, men som antydet en god del flere søkere på 2. prioritet bak sosialt arbeid. Tab 4.1: Søkning til velferdsfag og sosionomutdanning ved HiO og UiA År Lærested Studium 1.pri Møtt 1. pri Møtt 1. pri Møtt HIO Velferdsfag UIA HIO UIA Arbeids- og velferdsfag Sosialt arbeid/ Sosionom Sosialt arbeid/ Sosionom HiO Velferdsfag % andel av søkningen UIA Velferdsfag % andel av søkningen % 14 % 15 % 12 % 11 % 13 % Figur 4.1: Søkning til spanskutdanninger i Norge Kilde: SO Spansk Årsstudiet i spansk ble etablert som en forsøksordning i 28, og etter et godt førsteår, med 36 primærsøkere på 2 plasser, har søkningen dalt til under 2 primærsøkere de to siste årene. Se tabell 3.1. Som følge av ekstra søkere gjennom Restetorget etter søknadsfristen, har allikevel studiet oppnådd tilstrekkelig søkertall til måloppnåelse på 2 studenter i 21. I tillegg kommer studenter som velger spansk som del av bachelorstudium i samfunn, språk og kultur. Utviklingen i søkertallene innen spanskstudier på nasjonal basis, har vært på nedadgående tendens de siste tre årene, med en reduksjon på over 2 søkere, og et stort lærested som UiS har trukket spansk fra opptaket i 21. På den annen side har Høgskolen i Agder igangsatt et tilbud fra 21, med relativt god søkning. Se figur UIO NTNU UIA 42 UIB HBO HIØ HIT 1 13 UIS 82 59

11 Tab 4.2: Søkning til Y-veien/ingeniørutdanning År Linje Tot 1.pri Y-vei 1.pri %Y-vei av 1.pri Møtt Y-vei Tot 1.pri Y-vei 1.rpi %Y-vei av 1.pri Møtt Y-vei Tot 1.pri Y-vei 1.pri %Y-vei av 1.pri Elektro % % % 6 Kjemi % % 13 Maskin % % % 4 SUM % % % 1 Møtt Y-vei 4.2 Vurderinger av søkergrunnlag for evt. økt måltall: Y-veien i ingeniørutdanning Y-veien, som er en opptaks-/studieordning for søkere med relevant fagbrev fra videregående skole, er den vesentligste årsaken til at søkertallene til ingeniørutdanning ved Høgskolen i Østfold har økt de siste årene. Som tabellen øverst på siden viser, har ordningen nå blitt innført til tre av studieretningene til ingeniørutdanning, og tallenes tale er ganske klar: Y-veien har fanget et søkermarked som både er stort og i vekst. Mens Y-veien i 28 hadde 27 % av søkergrunnlaget til elektro og maskin, utgjorde Y-vei-søkerne i 21 nesten 5 % av det totale søkertallet til elektro, kjemi og maskin. Elektro er studieretningen med størst søkertall på Y-vei, både i antallet søkere og i prosentandel av søkermassen på studieretningen. I hovedopptaket til elektro måtte opptakskontoret sette en rekke søkere på venteliste for opptak, men lengre ut i opptaket kunne til slutt alle kvalifiserte søkere tilbys plass Praktisk-pedagogisk utdanning Det er under tabell 3.1 og figur 3.7 redegjort for utviklingen av søkertall til praktisk-pedagogisk utdanning ved HiØ og i forhold til referanselæresteder. Søkertallene ved HiØ er jevnt meget gode, med over tre søkere pr. utlyste studieplass. Praktisk-pedagogisk utdanning går gjennom institusjonsvise lokale opptak, og det er ingen samordning av søkere og søkertall på nasjonalt nivå. Dette fører til at søkertall i lokale opptak, særlig til studier som tilbys ved mange læresteder, viser seg å være noe høyere enn det som er reelt, pga. at søkere søker flere læresteder uavhengig av hverandre. Ved Høgskolen i Østfold har erfaringene de siste årene vært at det er særlig skarp konkurranse om opptak til deltidsutdanningen, hvor søkere som fyller kun minstekravet for opptak, dvs. bachelorgrad eller lignende, sjelden når opp i konkurransen om opptak. Samtidig har også konkurransen til heltidsutdanningen økt i 21, og mange søkere med kun bachelorutdanning fikk ikke tilbud opptak i årets opptak. Ventelista etter hovedopptaket i juni var samlet på godt over 1 søkere. Potensialet for økt måltall for opptak er til stede Masterstudium i organisasjon og ledelse Masterstudiet i organisasjon og ledelse har fortsatt stabilt høye søkertall, på nogenlunde samme nivå som til masterstudiet i spesialpedagogikk. Det vises til tabell 3.1. Selv om opptakskontoret har erfaringer med at det er noe mer frafall i søkermassen underveis i opptaket enn på masterstudiet i spesialpedagogikk, er det også på organisasjon og ledelse en reell konkurranse om plassene. I praksis har opptakene vist at søkere må ha en del fartstid i yrkeslivet utover de tre obligatoriske årene, for å nå opp til å få opptak. Ventelista etter hovedopptaket talte rundt 3 kvalifiserte søkere. Dette tilsier at studiet kan ha et visst potensial for et økt måltall for opptak, trolig uten at inntakskvaliteten på studenten går vesentlig ned Videreutdanning i psykisk helsearbeid Videreutdanningen i psykisk helsearbeid har over mange år vært den mest søkte videreutdanningen innen helse- og sosialfagene. De tre siste årene har søkertallet ligget stabilt rundt 1-merket, dvs. godt over tre førsteprioritetssøkere pr. studieplass, og med en drøyt 1 % økning fra 29 til 21. Det vises til tabell 3.1. Det er noe frafall gjennom opptaket til denne utdanningen, ofte fordi søkere er avhengig av en viss tilrettelegging fra arbeidsgiver for gjennomføring av studiet. Ved avslutningen av opptaket har det alltid vært ventelister med søkere som ikke fikk tilbud. Ved opptaket i 21 var denne ventelista på rundt 25 søkere. Søkergrunnlaget for økt måltall, vurderes å være tilstede Masterstudium i spesialpedagogikk Målt i antall søkere pr. studieplass, er masterstudiet i spesialpedagogikk det vanskeligste studiet å få opptak til ved Høgskolen i Østfold. Som man ser av tabell 3.1, har det de tre siste årene i snitt vært fem søkere pr. studieplass. Ventelistene for opptak har hvert år vært på godt over 1 søkere etter hovedopptaket, og søkergrunnlaget er i vekst. Det er relativt lite frafall i søkermassen gjennom opptaket, slik at de aller fleste opptakstilbudene som sendes ut, blir bekreftet av søker. I forhold til kriteriene for rangering av søkere, er inntakskvaliteten svært høy. Potensialet for økt måltall for opptak er åpenbart til stede, og uten at dette vil påvirke inntakskvaliteten.