Info-ansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 38/13 Orientering om søkertall for UiS 2013 ephortesak: 2011/3095 Møtedag: Saksansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes Info-ansvarlig: Strategi- og kommunikasjonsdirektør Anne Selnes Saken gjelder: I denne saken bes styret ta saken om søkertall for UiS 2013 til orientering. Universitetet i Stavanger har aldri hatt flere søkere. UiS har i Samordna opptak (SO) 2,4 primærsøkere per studieplass (PPS). I det nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene ved UiS, er søkningen til UiS omtrent som i fjor, med en liten nedgang på 2,37 prosent. Søkertallene i det lokale opptaket viser en oppgang på 16,1 % og en PPS på 3,6. I det Internasjonale lokale opptaket er det internasjonale søkere som kjemper om 204. Søkningen viser en økning på 15,2 %. Vurdering: Universitetsdirektøren er tilfreds med årets søkertall. UiS fremstår som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. I SO er det bare UiO og NTNU av de andre universitetene som har høyere antall primærsøkere per studieplass enn UiS. Utviklingen i de lokale opptakene (norske søkere) over tid viser at UiS tilbyr studier som er populære i markedet. Universitetsdirektøren mener likevel at UiS må intensivere markedstiltakene både for studier i SO og lokale opptak i en stadig økende konkurransesituasjon. De høye søkertallene til de internasjonale studiene viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved internasjonalisering av studieprogrammene. Flere studier på engelsk vil også gjøre UiS mer attraktiv som studiested og samarbeidspartner internasjonalt. Det er positivt og berikende for universitetet med internasjonale studenter, men det finnes også utfordringer. Ikke minst er dagens boligkapasitet en utfordring for økt opptak. I tillegg er internasjonale studenter ekstra ressurskrevende administrativt sett. Universitetsdirektøren vil i samarbeid med fakultetene ha fokus på de strategiske målene og utfordringene på dette området i årene framover, og vurdere tiltak som kan bidra til at UiS fremstår med en tydeligere internasjonal profil. Tross gledelige totaltall mener universitetsdirektøren at hvert fakultet må gjennomgå de utdanningene som har PPS<2 og spesielt de utdanningene som har PPS<1. Lærerutdanningene, og spesielt GRL 1-7, er urovekkende. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige til høsten. Dårlig søkte studier i lokale opptak må umiddelbart legges ut på Restetorget på For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på vår nettside. Andre tiltak som må vurderes er omstruktureringer med hensyn til ressursbruk, planer for oppfølging av førsteårs-studenter, antall, utfasing, internasjonalisering, ekstra markedsføringstiltak etc. Universitetsdirektøren vil følge opp dette arbeidet. Universitetsdirektøren oppfordrer fakultetene til å ha et årvåkent fokus på opptaket i år som i fjor. Universitetsdirektøren vil påse at det overbookes for å sikre at studieplassene blir fylt. Universitetsdirektøren ber om tilbakemelding innen 10. september 2013 på hvilke tiltak det enkelte fakultetet har iverksatt for å fylle opp studieplassene og for å høyne attraktiviteten. Disse tiltakene skal inngå i sak om studentopptaket som legges frem for styret i høst. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2012 til orientering. Stavanger, 3. juni 2013 John B. Møst universitetsdirektør 1/11

2 US 39/13 Orientering om søkertall for UiS 2013 Innledning Universitetet i Stavanger har aldri hatt flere søkere. UiS fremstår som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. UiS har i Samordna opptak 1 (SO) 2,4 primærsøkere per studieplass (4943 søkere til 2045 ). Primærsøkere er søkere som har UiS som. I det nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene 2 ved UiS, er søkningen til UiS omtrent som i fjor, med en liten nedgang på 2,37 prosent. Dette tilsvarer 120 færre primærsøkere. I de lokale opptakene 3 kjemper søkere om (oppgang på 16,1 % fra 2012), mens internasjonale søkere kjemper om 204 (oppgang på 15,2 % fra 2012). Til de lokale opptakene kan søkeren ha søkt i flere av de fire opptakene eller til andre studieinstitusjoner samtidig. Denne orienteringssaken er tredelt. Del 1 omhandler søkerdata fra SO med vekt på primærsøkere. Del 2 tar for seg data fra de lokale opptakene (UiS sine lokale opptak, samt det internasjonale opptaket). I del 3 presenteres vedleggene som gir detaljert informasjon om utviklingen i søkertall for studieprogrammene ved de tre fakultetene (vedlegg 1). Utvekslingsstudenter, studenter på forkurs ved ingeniørutdanningen og UiS Pluss-studentene (kurs og etter- og videreutdanning) er ikke med i søkertallene. Del 1: Samordna opptak (SO) nasjonale trender og utvikling UiS SO har i år registrert rundt søkere ved søknadsfristens utløp. Dette er en økning på ca søkere fra 2012 tilsvarende 1,2 % økning. De siste fem årene har det vært en økning i søkertallene til SO som i stor grad kan forklares med større ungdomskull (ca søkere i 2008). Fortsatt er det flere kvinner enn menn som søker opptak; 58,9 kvinner (59,2 % kvinner i 2012) mot 41,1 % menn. UiS har totalt søknader 5 i SO i år mot i fjor og 4942 primærsøkere. Det er 2,4 primærsøkere per studieplass på UiS (2,6 i 2012). Antall primærsøkere per studieplass i SO i gjennomsnitt er 2,25 (2,29 i 2012). Strategidokument for UiS har som mål at i 2020 skal det være minst 2 primærsøkere per studieplass i alle programmer. Det gjenstår en del før UiS oppfyller dette i alle programmene (se vedlegg 1 kolonnen «PPS 2013)». Antall primærsøkere (førsteprioritetssøkere) er en god indikator på interessen for en utdanningsinstitusjon. I denne saken rettes oppmerksomheten mot utviklingen i primærsøkertall. Tabell 1 viser utviklingen for hele markedet (Norge) fordelt på utdanningsområde og type. Utvalget i tabellen inneholder de utdanningsområdene som er aktuelle for UiS med maitall. 6 Tabellen viser endring i antall primærsøkere og primærsøkere per studieplass (PPS) fra (etterspørsel/tilbud). Av utdanningsområder og utdanningstyper med omkring 1000 eller mer på nasjonalt nivå i 2013, er økningen størst for 5-årig integrert lærerutdanning med 15 % (inkludert i utdanningsområdet «lærer»), mens det er størst nedgang for barnehagelærerutdanningen med -18 % (inkludert i utdanningsområdet «lærer»). Videre innenfor utdanningsområdet «lærer» har utdanningstypene grunnskolelærerutdanning trinn en økning på 6 %, mens grunnskolelærerutdanning 1-7. trinn har en nedgang på -5 %. Sykepleierutdanningen har økt med 6 % (inkludert i utdanningsområdet «helsefag»). Søkingen til økonomisk-administrative fag har økt med 8 %. Innen utdanningsområdet «tekno» har 3-årig ingeniørutdanning og sivilingeniørutdanning økt med ca. 7,5 %. 1 Samordna opptak er et nasjonalt organ for høgskoler og universiteter som samordner opptaket av søkerne til høyere grunnutdanninger 2 De fleste grunnstudiene ved UiS (årsstudier, bachelorprogrammene, grunnskolelærerutdanningene og 5-årige masterstudier) søkes til via SO. 3 UiS har flere lokale opptak. De fire største lokale opptakene er: masterutdanninger ved humanistisk fakultet, masterutdanninger ved samfunnsvitenskapelig fakultet, masterutdanninger innenfor teknologiske fag og realfag, samt bachelorutdanninger på deltid og et opptak for internasjonale søkere. De lokale opptakene består av toårige masterutdanninger, årsstudier, påbyggings- og videreutdanninger, bachelorstudier i musikk og dans, deltid bachelor førskolelærerutdanning, bachelor i nettsykepleie (deltid) samt opptaket av internasjonale studenter til internasjonale masterprogram og det ettårige studiet Norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter (NOMSA). 4 Kilde: 5 En søker kan sette opp flere søknadsalternativer, maksimum 10, til ulike studier og studiesteder. Kilde: 6 Kilde: 2/11

3 Tabell 1: Endringer i det totale markedet (Norge) for utdanningsområder tilbudt ved UiS 2011* 2012* 2013 Primærsøkere Årlig %- vis PPS Primærsøkere Årlig %- vis PPS Primær søkere Årlig %- vis PPS ESTETISK , ,2 2, ,1 HELSEFAG , ,1 2, ,2 2,8 HISTORIE ,6 1, ,3 1, ,6 1,1 IDRETT ,9 2, ,1 2, ,1 2,3 JUS ,3 3, ,8 4, ,8 4,2 LÆRER ,4 1, ,7 1, ,6 1,5 MEDIEFAG ,5 2, ,9 2, ,7 2,3 REALFAG ,6 1, ,2 1, ,5 REISELIV 672-1,9 1, ,9 1, ,5 SAMFUNN ,4 2, ,0 2, ,4 2,3 SPRÅK ,7 1, ,3 1, ,9 1,6 TEKNO ,7 2, ,0 2, ,8 2,4 ØKADM ,9 2, ,7 2, ,8 2,9 * Det kan være litt forskjellige tall for 2011 og 2012 alt etter hvilket år tallene opprinnelig ble satt inn i tabellen i og med at SO gjør mindre oppdateringer. Samlet sett følger UiS delvis de overnevnte nasjonale trendene. UiS sin utvikling i en slik sammenlikning må ses i lys av primærsøkere per studieplass (PPS). En PPS 2 regnes som solid for et studium. Er PPS<2, vil studieprogrammet kunne få utfordringer med å fylle høstens planlagte. Utdanninger ved UiS som har en PPS<1, har problemer. Nedenfor er en gjennomgang av primærsøkere og primærsøkere per studieplass (PPS) ved på de ulike utdanningene sammenliknet med de nasjonale trendene som tabell 1 viser: Estetiske utdanninger: Den nasjonale trenden for utdanningsområdet «estetisk» er på -3 %. Årsstudium i kunst og håndverk og årsstudium i drama ved UiS har hhv gått ned -43 % (siste opptak i 2011) og -58 %. Dette er en stor nedgang i forhold til den nasjonale trenden. Kunst og håndtverk er imidlertid populært med PPS på 3,3, mens drama nå har PPS < 1. Helsefag: Ved UiS har bachelor i sykepleie økt med 10 % (+6 % nasjonalt). Innen utdanningsområdet «helsefag» ligger også bachelorutdanningene sosionom og barnevern. Ved UiS har disse hhv en økning på 10 % og en nedgang på -11 %. Alle tre utdanningene har PPS> 2. Historie: Nasjonalt sett har utdanningsområdet «historie» gått tilbake med -0,6 %. På UiS har bachelor i historie en nedgang på -4 %, mens årstudiene i historie og i religion har nedgang på hhv -15 % og -33 %. Bachelor historie og årstudium historie har nå PPS< 2, mens årsstudium religionsstudier har PPS<1. Idrett: Bachelor i kroppsøving/idrett har en nedgang på -7 % og årsstudium kroppsøving/idrett har en nedgang på -17 % («idrett» er -6,1 % nasjonalt), men begge disse utdanningene har gode primærsøkertall per studieplass (PPS >2) og er blant de mest populære på UiS. Jus: På UiS går bachelor i rettsvitenskap tilbake med -29 % (+4 % nasjonalt). I 2012 hadde imidlertid dette studiet en meget høy søkning. En PPS på 6,2 viser at dette fremdeles er en svært populær utdanning. Lærerutdanninger: Innen utdanningsområdet «lærer» har adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag ved UiS en økning på 14 % (+15 % nasjonalt), mens bachelor i førskolelærer/barnehagelærer har en nedgang på -16 % (-18 % nasjonalt). Bachelor i førskole/barnehage deltid, (ikke inkludert her; ligger i det lokale opptaket), har en økning på 30 %. Når det gjelder grunnskolelærerutdanning, fraviker UiS fra den nasjonale trenden i og med at det er nedgang på begge trinn; trinn har en nedgang på -4 % (+6 % nasjonalt), mens grunnskolelærerutdanning 1-7. trinn har en nedgang på -27 % (-5 % nasjonalt). Alle disse utdanningene (adjunkt- og lektorprogram, barnehagelærer, lærer trinn og lærer 1-7. trinn) har nå en PPS<2. 3/11

4 Mediefag: Nasjonal trend i mediefag viser en nedgang på -5,7 %. Bachelor i journalistikk og bachelor i fjernsynsog multimedieproduksjon har hhv gått ned med -19 % og -13 %, men dette er fremdeles noen av de mest populære utdanningene på UiS med PPS på 3,2 for journalistikk og 4,8 for fjernsyn og multimedieproduksjon. Realfag: Området «realfag» (bachelorutdanningene ved UiS i biologisk kjemi og matematikk og fysikk samt årsstudium i matematikk) har gjennomsnittlig økt med 2 % (+1 % nasjonalt). Imidlertid har bachelor i matematikk og fysikk PPS<2, mens de to andre har tilfredsstillende PPS. Reiselivsutdanninger: Reiselivsfagene på UiS (bachelorutdanningene i reiselivsledelse og hotelledelse) har gått tilbake med gjennomsnittlig -13 % (-7 % nasjonalt). Begge utdanningene har nå PPS på 1,8. Det er imidlertid positivt at årsstudiet i restaurantledelse har 42 søkere; PPS er 2,1 (nytt studium; ikke sammenlignbare tall fra 2012). Samfunnsutdanninger: Ved UiS har bachelor i statsvitenskap nedgang med -10 %, mens bachelor i sosiologi og årsstudium i sosiologi har nedgang med hhv -14 % og -12 % (- 2 % nasjonalt). Alle tre utdanningene har nå PPS<2. Språkutdanninger: På nasjonalt plan har språkstudiene gått ned med -2 %, mens språkfagene på UiS har enten tilnærmet samme søkning som i 2012 eller stor nedgang. Både bachelor i nordisk språk og litteratur (-56 %) og årsstudium i nordisk (-19 %) har nå PPS <1. Bachelor i engelsk språk og litteratur har PPS<2, mens årsstudium engelsk har PPS>2. Teknologiutdanninger: Bachelor ingeniørutdanningene har alle en økning i primærsøkere bortsett fra bygg og elektro. Maskin og kjemi ligger øverst med hhv økning på 36 % og 37 %, mens petroleumsgeologi har en økning på 16 %. Bygg og elektro har en nedgang på hhv -16% og -21 % (bachelor elektro Y-vei (ikke inkludert her; ligger i det lokale opptaket) har meget god søkning). Gjennomsnittlig ligger bachelor ingeniørutdanningene på en økning på 3,8 % og mastere i teknologi på en økning på 16,5 %. (Ca. +7,5 % nasjonalt for både bachelor- og masterutdanninger). Bortsett fra bachelorutdanningene i elektro og bygg som har PPS<2, har de andre gode PPS tall. Masterutdanningene har alle, bortsett fra Byutvikling og urban design (PPS<2) gode og svært gode PPS tall. Øk.adm. utdanninger: Søkning til økonomiske-administrative fag ved UiS (bachelorutdanningene i revisjon og øk.adm samt 5-årig master i øk.adm) er på omtrentlig samme nivå som i 2012 (2-årig master i øk.adm, ikke inkludert her; ligger i det lokale opptaket), har en økning på 4 %) Øk.adm fagene ligger derfor under den nasjonale trenden som viser økning på 8 %. Imidlertid viser PPS at utdanningene absolutt er populære; en gjennomsnittlig PPS på 4 mot landsgjennomsnittet innen «øk.adm» på 2,9. Utdanninger ved UiS sammenlignet med andre institusjoner Det er av interesse å se på noen utvalgte utdanninger på UiS sammenliknet med andre læresteder med samme type utdanninger målt etter PPS. Under, i tabellene 2 10, vises oversikter over sykepleierutdanning, sosionomutdanning, barnehagelærerutdanning, begge lærerutdanningene, bachelor- og masterutdanninger i øk.adm. fag og bachelorog masterutdanninger i teknologiske fag sortert på lærersteder. Tabellene 2 6 viser at sykepleie, barnehagelærer, sosialt arbeid og lærerutdanningene på UiS ligger et stykke ned i popularitet sammenliknet med de andre lærestedene som tilbyr samme type utdanning. Sykepleierutdanningen (tabell 2) ved UiS ligger på en 11. plass av 27 læresteder (I det lokale opptaket har bachelor deltid sykepleier også god søkning og PPS 4,2), mens sosionomutdanningen ved UiS (tabell 4) ligger på 7. plass av 12 læresteder, og ligger under det nasjonale PPS snittet på 3,6. Diakonhøgskoler (DHS, BDH og HDH) har tradisjonelt en særstilling innen sykepleie, men også HiB, HiST, UiT, UiA og HiOA har PPS høyere enn UiS. Oversikten over sosionomutdanningen viser at HiB og UiA har over dobbelt så høy PPS som UiS. Av 19 læresteder som tilbyr barnehagelærerutdanning (tabell 3) ligger UiS på en 11. plass i popularitet og ligger under det nasjonale PPS snitt på 1,2. HiOA ligger øverst med PPS 1,81 mens UiS nå har PPS 1,1. (Ved UiS har bachelor førskole/barnehage deltid (lokalt opptak) god søkning og en PPS på 3,2). Når det gjelder lærerutdanningene (tabell 5 og 6) ligger UiS dårlig an (GRL 5-10 ligger på 6. plass av 19 læresteder og GRL 1-7 på 15. plass av 19 læresteder). Begge utdanningene har PPS<2 og spesielt ligger GRL 1-7 dårlig an med en PPS på 1,19. For GRL 5-10 (tabell 5) ligger fem læresteder over UiS i popularitet. Både UiN (PPS 4,29), HiB (PPS 2,22) og UiA (PPS 1,93) ligger over UiS med sin PPS på 1,84. GRL 1-7 (tabell 6) viser at fire læresteder har PPS>2 (bl.a. HiOA) og UiN, UiA, HiB og HiST ligger over UiS selv om de har en PPS<2. UiA har en PPS på 1,74 mot UiS på 1,19. 4/11

5 GRL 5-10 på UiS hadde i 2011, 2012 og 2013 en gjennomsnittlig PPS på hhv 2,1, 1,9 og 1,8, mens gjennomsnittlig PPS på nasjonalt nivå lå på hhv 1,6, 1,7 og 1,7. GRL 5-10 på UiS har med andre ord hatt synkende PPS fra 2011 til 2013, mens PPS nasjonalt har gått opp med eller holdt seg på samme nivå. GRL 1-7 på UiS hadde i 2011, 2012 og 2013 en gjennomsnittlig PPS på hhv 1,9, 1,6 og 1,2 mens gjennomsnittlig PPS på nasjonalt nivå lå på hhv 1,4, 1,5 og 1,6. GRL 1-7 på UiS har med andre ord hatt synkende PPS fra 2011 til 2013, mens PPS nasjonalt har gått opp. Ifølge SO er tendensen at lærerutdanningene ved UiS har stadig færre primærsøkere fra andre fylker. Tabell 2 Bachelor i sykepleie fordelt på læresteder sortert etter PPS Lærested (PPS)* DHS ,3 HIB ,6 HIST ,3 BDH UIT ,8 HIØ ,6 UIA ,3 HIT ,3 HIOA ,2 HDH ,2 UIS ,1 HIBU HIVE LDH ,9 UIN ,9 HINT ,8 HIHM ,7 HIG ,7 HIN ,7 HIÅ ,5 HD ,5 HSH ,4 HISF ,4 HIM ,2 HIH ,1 HIF ,1 HINE ,1 *Snitt 2,1 **Snitt 1,2 ***Snitt 3,6 Tabell 3 Bachelor i barnehagelærer fordelt på læresteder sortert etter PPS Lærested (PPS)** HIOA ,81 HIHM ,5 HIF ,47 HVO ,45 HISF ,43 UIN ,33 UIT ,3 HIØ ,28 UIA ,19 HIT ,12 UIS ,11 DMMH ,07 HINE ,07 HINT ,07 HSH ,02 HIVE NLA SA/SH ,67 HIB ,66 Tabell 4 Bachelor i sosialt arbeid fordelt på læresteder sortert etter PPS Lærested (PPS)*** HIB ,9 UIA ,2 HIØ ,4 HIOA ,1 DHS HIST ,3 UIS UIN ,4 HVO ,2 HIL HISF ,6 HIF ,1 5/11

6 Tabell 5 Lærerutdanning GRL 5-10 fordelt på lærersteder sortert etter PPS Lærested (PPS)* UIN ,29 HIØ ,95 HIB ,22 UIA ,93 HIT ,87 UIS ,84 HISF ,83 HIOA ,8 HSH ,78 HIHM ,6 HIST ,57 UIT ,46 HVO ,45 HIVE ,42 HIF ,35 HIBU ,25 HINT ,22 HINE ,84 NLA ,84 Tabell 6 Lærerutdanning GRL 1-7 fordelt på lærersteder sortert etter PPS Lærested (PPS)** HIT ,4 HISF ,15 HIOA ,06 HIØ ,97 HIBU ,87 UIN ,78 UIA ,74 HINE ,72 HINT ,67 HIHM ,66 HIB ,4 HIVE ,4 HIST ,36 NLA ,27 UIS ,19 HVO ,07 HSH ,85 UIT ,83 SA/SH ,5 *Snitt 1,7 **Snitt 1,6 Tabellene 7 10 under viser at bachelor- og masterutdanningene innen økonomi og administrasjon og teknologi ved UiS ligger godt og svært godt an i forhold til de (fleste) andre lærestedene som tilbyr tilsvarende utdanninger. Master i øk.adm (tabell 7) ligger på tredjeplass av 9 læresteder, og PPS-snittet av mastere i teknologi (tabell 8) ligger på førsteplass over Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og over NTNU. Tilsvarende ligger PPS-snittet av bachelorutdanninger innen økonomi og administrasjon (tabell 9) på 3. plass av 28 læresteder, og PPS-snittet av bachelorutdanningene i teknologi (tabell 10) på en førsteplass (NTNU tilbyr bare 5-årige utdanninger). Tabell 7* Master i Øk.adm fordelt på læresteder sortert etter PPS Tabell 8* Master i Teknologi (siv.ing.) fordelt på læresteder sortert etter PPS Lærested (PPS) HIBU ,2 NHH ,1 UIS ,5 HIBU ,2 NTNU ,4 UIA ,2 UIO ,7 UIB ,6 UIN ,2 Lærested *Lærestedene tilbyr ikke nødvendigvis de samme typene masterutdanninger (PPS) UIS ,5 AHO** ,6 NTNU ,1 UIA ,1 UMB ,1 UIT ,9 HIN ,8 ** Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 6/11

7 Lærested Tabell 9* Bachelor i øk.adm fordelt på læresteder sortert etter PPS (PPS) HIB ,3 UIA ,2 UIS ,9 HIOA ,8 UIO ,7 HIST ,1 UIB ,1 HISF ,1 HIÅ ,0 HIG ,9 HIHM ,9 HIBU ,5 NTNU ,4 HIM ,3 UIT ,2 UMB ,9 HIVE ,9 UIN ,9 HSH ,8 HIT ,8 HIL ,8 HIØ ,7 NLA ,6 HVO ,5 HIN ,3 HINT ,1 HIF ,0 HIH ,7 Lærested Tabell 10* Bachelor i tekno (ingeniør) fordelt på læresteder sortert etter PPS (PPS) UIS ,9 UIA ,3 HIG ,1 HIB ,1 HSH ,9 HIØ ,9 HIST ,7 HIOA ,6 HIBU ,6 HIVE ,5 HIÅ ,5 UIT ,4 HIN ,3 HIT ,2 HISF ,6 *Lærestedene tilbyr ikke nødvendigvis de samme typene bachelorutdanninger Tabell 1 og tilhørende analyse samt tabellene 2-6 viser at Det humanistiske fakultet er det fakultetet som har dårligst søkning og laveste PPS. Med noen få unntak har utdanningene PPS <2 og fire av utdanningene har PPS<1. Gjennomsnittlig PPS er 1,6. Det samfunnsvitenskapelige fakultet har fem utdanninger med PPS<2, men snittet for hele fakultetet gir en PPS på 2,6. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har en gjennomsnittlig PPS på 3,1, men fem utdanninger har PPS<2. Universitetsdirektørens vurdering: Universitetsdirektøren ber hvert fakultet å vurdere omstrukturering (mht. ressursbruk, antall, utfasing, internasjonalisering etc.) eller å igangsette ekstra markedsføringstiltak for de utdanningsprogrammene som ligger under PPS <2; særlig gjelder dette for utdanninger med en PPS<1. Lærerutdanningene, og spesielt GRL 1-7, er urovekkende. Universitetsdirektøren vil følge opp dette arbeidet. Markedsandeler Tabell 7 viser utviklingen i markedsandeler for institusjonene. UiS har en markedsandel på 4,2 %, som er en nedgang på 0,2 fra i fjor. UiO, HiOA, NTNU, UiB, UiA, HiST og HiB har alle større markedsandeler enn UiS. Fra 2012 gikk UiA forbi UiS i markedsandeler, og denne posisjonen holder de i UiA har for første gang i år gått forbi HiST. Tabellen viser at UiS har gått noe opp og ned med topp i Fra 2008 er det nedgang, men i 2011 er UiS på vei opp igjen. Denne posisjonen ble hold i 2012, men 2013 viser igjen nedgang. 7/11

8 For øvrig har noen av de mindre høgskolene økning i primærsøkertall. Dette gjelder eksempelvis Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedemark, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Sogn og Fjordane, NLA Høgskolen og Politihøgskolen. Tabell 7: Utviklingen i markedsandeler for primærsøkertall i prosent UiO 17,2 16,7 17,4 16,7 15,8 15,5 15,2 15,0 14,5 HiOA 9,9 10,5 10,7 10,6 10,8 10,5 10,5 11,0 10,7 NTNU 9 9,5 10, ,4 10,2 10,7 10,3 10,1 UiB 8,2 7,8 8 7,9 7,9 8,3 8 7,4 7,8 HiST 4,7 4,8 5 4,9 4,7 4,8 4,6 4,7 4,5 UiA 3,9 4 3,9 3,9 4 4,2 4,1 4,6 4,6 UiS 4,9 4,8 5 4,6 4,4 4,1 4,4 4,4 4,2 HiB 4,8 4,5 5,1 4,8 4,7 4,6 4,3 4,3 4,3 UiT 2 1,8 2 2,1 3,5 3,6 3,5 3,9 3,7 UiN 1,5 1,2 1,4 1,4 1,4 1,3 1,5 1,5 1,6 UMB 0,8 1,1 1,2 1,2 1,2 1,3 1,4 1,4 1,5 Her er sammenlikningsgrunnlaget de andre universitetene og de store regionale høgskolene. Disse utgjør til sammen ca. 67 % av markedet. Markedsandeler er primærsøkertall dividert på totalt antall primærsøkere/ markedet. Kilde tom 2006: SO-sluttstatistikker. Kilde : Maitall. Tabell 8 viser en oversikt over utviklingen i antall planlagte tilbudte studier gjennom Samordna opptak i årene UiS tilbyr i år 47 studier via SO (to flere enn i fjor). Til sammenligning tilbyr for eksempel UiA 78 studier, HiST 30 og HiB 42. Disse institusjonene ligger nær UiS i markedsandeler. De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i SO enn UiS. Tabell 8: Antall studier som tilbys i Samordna opptak NTNU UiO UiB UiA HiOA UiT UiN UiS HiB Bachelor i rettsvitenskap var nytt tilbud. Årstudium i kunst- og håndverk ble ikke tilbudt, men ble tilbudt i Bachelor i religion, kultur og globalisering er ikke medregnet da studiet ble trukket før søknadsfrist. 8 Årstudium i kunst- og håndverk tilbudt (forrige gang 2011). Årsstudium i restaurantledelse er nytt tilbud. 8/11

9 UMB HiST Kilde: SO-statistikk (mai-tall) Tabell 9 viser beregningene av antall primærsøkere per studieplass (PPS). Fra 2007 til 2008 var det en nedgang i PPS-indikatoren ved UiS. Dette året var det en relativt stor økning i antall disponible (opptaksrammen) og en nedgang i antall primærsøkere til UiS. I 2011 hadde UiS en økning i PPS på 0,4 grunnet god økning i antall primærsøkere samt en nedgang i planlagte. I 2012 hadde UiS fortsatt oppgang med 0,2 med økning i antall primærsøkere og en liten nedgang i planlagte. For 2013 har primærsøkere per studieplass gått ned med 0,2 til 2,4. Tabell 9: Attraktivitet - Antall primærsøkere per studieplass (PPS) HiOA 3,5 3,5 3,4 3,2 3,7 3,3 3,4 3,1 2,9 UiO 3 2,8 2,8 2,8 3 2,8 2,9 3,0 2,9 HiB 2,9 2,8 2,8 2,8 2,9 2,8 2,6 2,8 2,6 NTNU 2,6 1,8 1,9 2,2 2,3 2,3 2,6 2,8 2,7 UiS 2,6 2,4 2,3 2,0* 2,1 2 2,4 2,6 2,4 HiST 2,8 2,8 2,7 2,6 2,9 2,4 2,3 2,4 2,4 UMB 1,4 1,9 1,9 1,9 1,9 1,9 2,1 2,3 2,4 UiB 2,3 2, ,2 2,2 2,3 2,2 2,3 UiA 1,6 1,7 1,5 1,5 1,8 1,8 1,9 2,1 2,1 UiT 1,3 1,1 1,1 1,2 1,6 1,6 1,5 1,9 1,7 UiN 1,3 1,1 1,2 1,2 1,3 1,2 1,2 1,4 1,6 Kilde: Samordna opptaks sluttstatistikker Maitall for * I mai 2008 var antall primærsøkere per ved UiS 2,2 (SO-rapporten s. 46). Etter det tidspunktet ble antall ved UiS i forbindelse med opptaket økt (styresak 36/08). Dermed falt antallet primærsøkere per studieplass til 2,0. BA i religion, kultur og globalisering er ikke medregnet i tabellen da studiet ble trukket før søknadsfristen i Del 2: De lokale opptakene ved UiS Lokalt opptak søkere (primærsøknader) kjemper om 1084 i det lokale opptaket (internasjonalt opptak tas separat nedenfor). Dette er en oppgang med 16,1 %. 2-årige masterutdanninger i det lokale opptaket viser en positiv utvikling over tid. I 2013 er det en PPS på 3,7. Dette er igjen en økning fra foregående år: I 2007 hadde 2-årige masterutdanninger en gjennomsnittlig PPS på 2,3, i 2008 en PPS på 2,4, i 2009 og 2010 en PPS på 3,5, i 2011 og 2012 en PPS på 3,6. (5-årige masterutdanninger tilbys gjennom Samorda opptak). Selv om det er en god gjennomsnittlig PPS på de 2-årige masterne, er det likevel en del mastere og påbyggings- og videreutdanninger som har dårlig søkning. På Det humanistiske fakultetet er det, av totalt 27 tilbudte utdanninger, åtte utdanninger som har PPS<1 (master i utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk-deltid, master i lesevitenskap heltid og deltid, Master i Literacy Studies-deltid, master i historiedidaktikk-deltid, historie fordypning (30 sp), nordisk fordypning (30 sp) og videreutdanning i utøvende musikk) og fem utdanninger har PPS<2 (PPU musikk og dans, master i utdanningsvitenskap matematikkdidaktikk-heltid, master i utdanningsvitenskap norskdidaktikk, master i historiedidaktikk-heltid og barnehagepedagogikk-nettbasert). Merk at andre retninger i master i utdanningsvitenskap (spesialpedagogikk heltid og deltid samt idrett) har god søkning slik at totalt sett kommer denne utdanningen godt ut med gjennomsnittlig PPS 3,2. 9/11

10 På Det samfunnsvitenskapelige fakultet er det, av totalt 13 utdanninger, to utdanninger har PPS <2 (videreutdanning i operasjonssykepleie og master i helsevitenskap) og to utdanninger har PPS<1 (videreutdanning i intensivsykepleie og barnesykepleie). Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet har fire utdanninger med PPS<2; master i konstruksjoner og materialermaskinkonstruksjoner, master i Petroleum Engineering-reservoarteknologi (merk at denne utdanningen har god søkning i det internasjonale opptaket), master i byutvikling og urban design og master i matematikk og fysikk (merk at denne utdanningen har god søkning i det internasjonale opptaket), men ingen med PPS<1. Nytt tilbud i 2013 er bachelor i elektro - Y-vei med 138 søknader til 20. Universitetsdirektørens vurdering: Universitetsdirektøren ber hvert fakultet å vurdere omstrukturering (mht. ressursbruk, antall, utfasing, internasjonalisering etc.) eller å igangsette ekstra markedsføringstiltak for de utdanningsprogrammene som ligger under PPS <2; særlig gjelder dette for utdanninger med en PPS<1. Universitetsdirektøren vil følge opp dette arbeidet. Internasjonalt opptak 6147 internasjonale søkere kjemper om 204 på UiS. Dette er en oppgang på 15,2 % fra 2012 (i 2012 var oppgangen 12%). Fra 2008 til 2012 har antallet internasjonale studenter i Norge økt med ca. 42 %. Høsten 2012 var det registrert utenlandske studenter 9 i Norge. For internasjonale søknader opereres det ikke med primærsøkere, på samme måte som i SO, da søkeren kan ha søkt flere studieinstitusjoner. Det opereres heller ikke med prioriteringer innen de forskjellige studieprogrammene på UiS. Tabell 10 viser internasjonale søkere. Den største framgangen i internasjonalt opptak har master i Petroleum Engineering med en økning på 37 %. Studiet Norwegian Language and Culture (NOMSA) har en økning på 17 %. De andre studiene har godt med søknader. Den gode internasjonale søkningen viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved internasjonalisering av sine studieprogrammer. Tabell 10: Internasjonale søkere Studium Søkere Antall studie -plasser % vis endring fra 2012 Årsstudium i norsk språk og kultur for fremmedspråklige studenter (NOMSA) (HUM fak.) % Petroleum Engineering (Natural gas, Reservoir og Well) (TN fak.) % Offshore Technology (Marine and Subsea, Industrial Asset Management 24 % og Risk Management) (TN fak.) Computer Science (TN fak.) % Environmental Technology (TN fak.) % Petroleum Geoscience (TN fak.) % International Hotel and Tourism Leadership (SV fak.) % Biological Chemestry (TN fak.) % Master in Literacy studies (HUM fak.) % Master in Mathematics and Physics (nytt fra 2013) (TN fak.) Sum: Universitetsdirektørens samlede vurdering Universitetsdirektøren er tilfreds med årets søkertall. UiS fremstår som et attraktivt universitet og Stavanger som et konkurransedyktig studiested. I SO er det bare UiO og NTNU av de andre universitetene som har høyere antall primærsøkere per studieplass enn UiS. UMB ligger på omtrent samme nivå som UiS. Utviklingen i de lokale opptakene (norske søkere) over tid viser at UiS tilbyr studier som er populære i markedet. Dette gjelder bl.a. flere 2-årige masterutdanninger, bachelor i utøvende musikk, bachelor i dans, bachelor i barnehageutdanning - deltid, praktisk pedagogisk utdanning - heltid og deltid og bachelor i sykepleie - deltid, De høye søkertallene til de internasjonale studiene viser potensialet UiS har for vekst i det totale studenttallet ved internasjonalisering av studieprogrammene. Flere studier på engelsk vil også gjøre UiS mer attraktiv som studiested og samarbeidspartner internasjonalt. 9 Utenlandske studenter er personer som studerer ved universiteter og høgskoler i Norge, og som har utenlandsk statsborgerskap (Kilde: Database for statistikk for høgere utdanning (DBH)) 10/11

11 Strategidokument for UiS legger opp til 10 % internasjonale studenter i 2020 (900 internasjonale studenter). UiS hadde et snitt på 891 internasjonale studenter i 2012 (snitt vår og høst) og 201 av disse var utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram inn til UiS (UiS har fom 2013 tatt i bruk samme tellemåte som Database for statistikk for høgere utdanning). Det er positivt og berikende for universitetet med internasjonale studenter, men det finnes også utfordringer. Ikke minst er dagens boligkapasitet en utfordring for økt opptak. I tillegg er internasjonale studenter ekstra ressurskrevende administrativt sett. Universitetsdirektøren vil i samarbeid med fakultetene ha fokus på de strategiske målene og utfordringene på dette området i årene framover, og vurdere tiltak som kan bidra til at UiS fremstår med en tydeligere internasjonal profil. Tross gledelige totaltall mener universitetsdirektøren at hvert fakultet må gjennomgå de utdanningene som har PPS<2 og spesielt de utdanningene som har PPS<1. Lærerutdanningene, og spesielt GRL 1-7, er urovekkende. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige til høsten. Dårlig søkte studier i lokale opptak må umiddelbart legges ut på Restetorget på For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på vår nettside. Andre tiltak som må vurderes er omstruktureringer med hensyn til ressursbruk, planer for oppfølging av førsteårs-studenter, antall, utfasing, internasjonalisering, ekstra markedsføringstiltak etc. Universitetsdirektøren vil følge opp dette arbeidet. Universitetsdirektøren oppfordrer fakultetene til å ha et årvåkent fokus på opptaket i år som i fjor. Universitetsdirektøren vil påse at det overbookes for å sikre at studieplassene blir fylt. Universitetsdirektøren ber om tilbakemelding innen 10. september 2013 på hvilke tiltak det enkelte fakultetet har iverksatt for å fylle opp studieplassene og for å høyne attraktiviteten. Disse tiltakene skal inngå i sak om studentopptaket som legges frem for styret i høst. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2013 til orientering. Stavanger, 31. mai 2012 John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Seniorrådgiver Hege Skjelbred-Knudsen, Strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Vedlegg (Del 3): Vedlegg 1: Tabell 1 6: Utvikling i antall primærsøkere, opptaksplasser og PPS ved UiS. Studier gjennom Samordna og lokale opptak. 11/11

12 Vedlegg 1 SAMORDNA OPPTAK (april-/maitall) - Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Tabell 1: PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) PPS PPS Bachelor i økonomi og administrasjon 4,5 4, Bachelor i sykepleie 2,1 1, Bachelor i rettsvitenskap (Lokalt I SO fra 2012) 6,2 20, (340) Bachelor i barnevern 2,1 2, Bachelor i sosialt arbeid 3,0 2, Bachelor i sosiologi 1,6 1, Bachelor i reiselivsledelse 1,8 1, %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkere årig master i økonomi og administrasjon 4,4** 4, ** Bachelor i hotelledelse 1,8 2, Bachelor i regnskap og revisjon 2,4 2, Bachelor i Fjernsyns- og multimedieproduksjon 4,8 5, Årsstudium i sosiologi 1,8 2, Bachelor i journalistikk 3,2 4, Bachelor i statsvitenskap 1,5 1, Årsstudium i kunsthistorie* * Bachelor i kunst og kulturvitenskap* * Bachelor i samfunnsfag med personalledelse 231 Årsstudium i restaurantledelse 2, Total/gjennomsnittlig PPS 2,6 2, Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 % -tall, *Trukket før søknadsfristen i **Siste oppdateringer i SO (maitall) viser 134 søkere og PPS 4,5 Side: 1/6

13 SAMORDNA OPPTAK (april-/maitall) Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) Tabell 2: PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) PPS 2013 PPS % vis primærsøkere Endring antall primærsøkere Bachelor i petroleumsteknologi 4,7 5, Master i petroleumsteknologi 5,7 3, Bachelor i bygg 1,7 2, Master i industriell økonomi 5,8 4, Master i offshoreteknologi 5,9 5, Bachelor i elektro 1,9 1, Bachelor i petroleumsgeologi 3,8 4, Bachelor i maskin 2,7 2, Bachelor i data 1,9 1, Bachelor i biologisk kjemi 2,0 1, Årsstudium i matematikk 2,6 2, Master i informasjonsteknologi 2,6 3, Bachelor i matematikk og fysikk 1,3 1, Master i konstruksjoner og materialer 2,1 1, Bachelor i kjemi og miljø 2,0 1, Master i byutvikling og urban design 1,6 1, Bachelor i matematikk Bachelor i teknisk realfag 11 8 Master i realfag, lærerutdanning 11 Total/gjennomsnittlig PPS 3,1 2, Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 %-tall, Side: 2/6

14 SAMORDNA OPPTAK (april-/maitall) - Det humanistiske fakultet (HF) Tabell 3: PPS Opptaksplasser Antall primærsøkere % vis primær søkere Endring antall ant primærsøkere Det humanistiske fakultet (HF) Bachelor i førskolelærer 1,1 1, Grunnskolelærerutdanning trinn 1,8 1, Grunnskolelærerutdanning trinn 1,2 1, Årsstudium idrett/kroppsøving 4,3 5, Årsstudium i engelsk 2,1 2, Bachelor idrett/kroppsøving 3,6 3, Årsstudium historie 1,5 1, Adjunkt og lektorprogram i humanistiske fag 1,8 2, Bachelor i historie 1,4 1, Årsstudium i religionsstudier 0,8 3, Bachelor engelsk språk og litteratur 1,2 1, Årsstudium i nordisk 0,9 1, Årsstudium i drama 0,7 1, Bachelor i nordiske språk og litteratur 0,8 1, Religion, kultur og globalisering* (40)* Årsstudium kunst og håndverk 3, ** Årsstudium i fransk 19 Allmennlærer 249 Årsstudium i tysk 14 1 Bachelor i religion 7 Årsstudium i spansk 59 Total/gjennomsnittlig PPS 1,6 1, Sum alle fakultet 2,4 2, *** ,37*** (2,31) -117*** Kilde: So45 - Søkertall pr studium (maitall), 99 %-tall, 2013.*Trukket før søknadsfristen. **Ikke tilbudt i 2012.***SO opererer med primærsøkere i 2012 og dermed 120 færre pr.søkere Side: 3/6

15 LOKALT OPPTAK (april-/maitall) Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Tabell 4: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved SV Primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaks-plasser Antall primærsøkere %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkerer Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) Master i økonomi og adm. 5,8 5, Master i samfunnssikkerhet 7,6 6, Master i endringsledelse 5,9 5, Bachelor i sykepleie, deltid 4,2 3, Kreftsykepleie, 2 år deltid 2, Master i sosialfag 2,5 1, Master i internasjonal hotell- og reiselivsledelse 2,9 3, Master i dokumentarproduksjon 2, Tverrfaglig veiledning Masterstudium i helsevitenskap (alle spesialiseringer) 1,8 2, Master i kunst- og kulturvitenskap* (10) Anestesisykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 9, Barnesykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 0, Operasjonssykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 1, Intensivsykepleie, 1.5 år heltid (90 sp.) 0, Psykisk helsearbeid, fordypn. i sykepleie, 2 år deltid (60 sp.) 34 Psykisk helsearbeid tverrfaglig, 2 år deltid (60 sp.) 22 Bachelor i rettsvitenskap (i SO fom 2012) 340 Helsesøsterutdanning, 2 år deltid (60 sp.) 11, Flerkulturell forståelse, 2 år deltid (60 sp.) 13 Akuttmottak og prehospitale tjenester, 2 år - heltid (120 sp.) 33 Totalt /gjennomsnittlig PPS med rettsvitenskap 4,8 4, Totalt /gjennomsnittlig PPS uten rettsvitenskap 4,8 4, Kilde: Opptakskontoret ved UiS. *Trukket før søknadsfristen Side: 4/6

16 LOKALT OPPTAK (april-/maitall) - Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) Tabell 5: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved TN Primærsøkere per studieplass Kilde:Opptakskontoret ved UiS (PPS) Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkerer Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) Bachelor i elektro Y veien 6, Master i Industriell økonomi 4,1 4, Master i Offshore technology - Subsea Technology 8,1 7, Master i Industrial Asset Management 2,5 7, Master i Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek. 5,2 5, Master i Konstruksjoner og materialer maskinkonstr. 1,9 2, Master i Konstruksjoner og materialer 141 Master i Petroleum Engeneering-Well Engineering 2,4 3, Master i Informasjonsteknologi-automatisering og signalbehand. 3,4 2, Master i Risikostyring 2,7 2, Master i Petroleum Engineering-Resevoarteknologi 1,3 2, Master i Computer Science 4,2 3, Master i Biological Chemistry 2,9 2, Master I Matematikk og fysikk 1, Master i Petroleum Geosciences Engineering 2,2 2, Master i Environmental Technology 2,3 2, Master i Byutvikling og urban design 1,3 2, Master i Samfunnssikkerhet 2,4 2, Sikkerhetsadministrasjon (ettårig påbyggingsstudium) 12 - Environmental Monitoring in the Northern regions 4 - Master i Bærekraftig energiteknologi Byutvikling, (ettårig påbyggingsstudium 60 sp.) 1 - Petroleumsteknologi (ettårig påbyggingsstudium, 60 sp.) 1 - Totalt/ gjennomsnittlig PPS 3,3 3, Side: 5/6

17 LOKALT OPPTAK (april-/maitall) Det humanistiske fakultet (HF) Tabell 6: Utviklingen i antall primærsøkere i det lokale opptaket ved HF Kilde: Opptakskontoret ved UiS Primærsøkere per studieplass (PPS) Opptaksplasser Antall primærsøkere %-vis endring primærsøkere Endring antall primærsøkere Det humanistitiske fakultet (HF) Bachelor i utøvende musikk 6,2 5, Praktisk pedagogisk utdanning, heltid (60 sp.) 4,2 3, Praktisk pedagogisk utd. deltid 3,0 3, Praktisk pedagogisk utd. musikk og dans 1, Bachelor i førskolelærerutdanning, deltid (4-årig) 3,2 2, Bachelor i dans (4-årig) 3,7 4, Master i spesialpedagogikk,deltid (utd.vitensk) 4,1 4, Master i spesialpedagogikk,heltid (utd.vitensk) 4,0 4, Videreutdanning i utøvende musikk 0,9 1, Master i utøvende musikk (120 sp.) 2,7 2, Årsstudium i utøvende musikk (grunnstudium) 3,4 4, Musikkproduksjon/opptaksteknikk (60 sp.) 3,5 3, Småbarnspedagogikk, ettårig deltid (30 sp.) 0, Postgraduate Diploma, Music Performance (60sp.) 3,8 4, Master i Literacy Studies, heltid og deltid 1,3 1, Master i lesevitenskap, heltid og deltid 0,7 1, Master i historiedidaktikk, heltid og deltid 0,8 0, i.o Barnehagevitenskap, deltid MA (120 sp.) 1, Master i utdanningsvitenskap, idrett 4, Master i utdanningsvitenskap, norskdidaktikk 1, Engelsk fordypning (30 sp.) 3,2 1, Master i matematikkdidaktikk,deltid(utd.vitensk) 0,6 1, Master i matematikkdidaktikk,heltid(utd.vitensk) 1,6 1, Historie fordypning (30 studiepoeng) 0,4 0, Nordisk fordypning (ett semester, 30 sp.) V10 0,8 0, Div. videreutd. på IMD/musikkteoretiske studier Barnehagepedagogikk, nettbasert 1, i.o Studier som ikke tilbys i 2012 eller Totalt/ gjennomsnittlig PPS 2,9 2, Sum alle fakultet med rettsvitenskap 3,6 3, ,1 544 Sum alle fakultet uten rettsvitenskap 3,6 3, ,1 544 Side: 6/6