Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 49/17 Orientering om søkertall for UiS 2017 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Anne Selnes, Strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, Strategi- og kommunikasjonsdirektør Dokumenter i saken: Rapport og tabeller over søkertall for UiS 2017 med vedlegg. Saken gjelder I denne saken bes styret ta saken om søkertall for UiS 2017 til orientering. Om søkertallene Antallet til UiS er i år på , som er rekord. Det viser tallene fra det nasjonale opptaket, Samordna opptak (SO), og de lokale opptakene ved UiS. I SO har UiS til studieplasser som er 2,5 per studieplass (PPS). Dette er en nedgang på 2,8 % fra fjoråret og utgjør 167 færre søkere. Likevel er søkningen til UiS i SO den neststørste noensinne. I det lokale opptaket ved UiS konkurrerer om studieplasser, en oppgang på 5,4 % fra I det internasjonale opptaket ved UiS kjemper søkere om 290 studieplasser, en økning på hele 51 %. Av den totale søkermassen kommer 51 % fra Rogaland. Vurdering Universitetsdirektøren er tilfreds med økningen i det lokale opptaket og i særdeleshet i det internasjonale opptaket. Samtidig har UiS gått tilbake både i antall søkere og markedsandeler i Samordna opptak. Universitetsdirektøren mener derfor at det er potensial for å øke søkertallene. Hvert fakultet må gjennomgå utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1, samt utdanninger med lav studenttilfredshet med tanke på kvalitetshevende tiltak, omstruktureringer og fornyelse, som også er påpekt i andre styresaker omtalt i saksfremlegget. Fakultetene bes vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet og markedsrettede tiltak nøye. I tillegg vil universitetsdirektøren til høsten iverksette et institusjonelt prosjekt som skal analysere studieporteføljens sammensetning både i SO og lokalt opptak, og konsekvenser av sammensetningen for søkertallene og søkernes geografiske tilknytning. Ytterligere markedsundersøkelser vil også være del av dette arbeidet. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut under «Ledige studieplasser» på For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på Det er også viktig at fakultetene følger praksisen med overbooking i opptakene for å demme opp for manglende oppmøte og frafall i studiene. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2017 til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 49/17 Orientering om søkertall for UiS 2017 Antallet til UiS er i år på , som er rekord. Det viser tallene fra det nasjonale opptaket, Samordna opptak 1 (SO), og de lokale opptakene ved UiS. I SO har UiS til studieplasser som er 2,5 per studieplass (PPS). Dette er en nedgang på 2,8 % fra fjoråret og utgjør 167 færre søkere. Likevel er søkningen til UiS i SO den neststørste noensinne. I det lokale opptaket ved UiS 2 konkurrerer om studieplasser, en oppgang på 5,4 % fra I det internasjonale opptaket ved UiS kjemper søkere om 290 studieplasser, en økning på hele 51 %. En PPS 2 regnes som solid for et studium. Er PPS<2, kan studieprogrammet få utfordringer med å fylle høstens planlagte studieplasser. Utdanninger ved UiS som har en PPS<1, har problemer. Søkertallene til de ulike studieprogrammene ved de tre fakultetene i SO og lokalt opptak er i vedleggene markert med ulike farger, PPS 2 i grønt og PPS<2 i rødt. Tabellene nedenfor og i vedleggene baserer seg på mai-tall fra SO om ikke annet er anmerket. Denne orienteringssaken tar først for seg søkertall fra SO med vekt på og deretter det lokale opptaket og det internasjonale opptaket. Samordna opptak (SO) Tabell 1:, studieplasser og per studieplass (PPS) i SO Institusjoner 2011 Studieplasser 2011 PPS Studieplasser 2016 PPS Studieplasser 2017 PPS 2017 Endring PPS prosentpoeng NMBU , , ,1 1,0 UIO , , ,1 0,2 UIB , , ,7 0,4 NTNU , , ,6 0 UIS , , ,5 0,1 UIA , , ,0 0,1 UIT , , ,8 0,3 UIN , , ,7 0,5 Alle univ , , ,5 0,2 Alle nasjonalt , , ,4 0,2 PPS i SO blir hvert år brukt for måling av institusjonenes attraktivitet i Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for vår sektor (indikator i Blomsten ). UiS har i 2017 PPS på 2,5 mot 2,7 i Det betyr at UiS har falt fra delt tredjeplass i fjor til femteplass i år om høyest PPS av universitetene var rekordår for UiS i SO. 1 Samordna opptak er et nasjonalt organ for høgskoler og universiteter som samordner opptaket av søkere til grunnutdanninger. Søknader behandles nasjonalt. De fleste grunnstudier ved UiS (årsstudier, bachelorprogrammer, grunnskolelærerutdanninger og 5-årige masterstudier) søkes til via SO (og ikke direkte til UiS som for det lokale og det internasjonale opptaket.) 2 Det lokale opptaket ved UiS omfatter toårige masterstudier og videre- og etterutdanninger. Søkerne i det lokale opptaket kan ha søkt flere studieprogram ved UiS eller til andre studieinstitusjoner samtidig. Søkere til utvekslingsstudier, forkurs ved ingeniørutdanning, to European masterprogram og EVU (betalingsstudier) er ikke med i søkertallene som omtales i denne saken. 2

3 Blant de vitenskapelige høgskolene har AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), NHI (Norges idrettshøgskole) og PHS (Politihøgskolen) høyest PPS på henholdsvis 11,8; 4,8 og 4,4. Den statlige høgskolene som har høyest PPS er HiOA med 3,4. Det er verdt å merke seg at økninger i søkertall for enkeltinstitusjoner også er resultat av fusjoner i sektoren. UiT fusjonerte i 2013 med Høgskolen i Finnmark og i 2016 med høgskolene i Narvik og Harstad. UMB på Ås og Veterinærhøgskolen slo seg i 2014 sammen til NMBU, og Nord universitet ble dannet i 2016 gjennom en sammenslåing av UiN og høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag. Fire av universitetene, UiO, UiB, UiA og UiS, har ikke fusjonert med noen. Tabell 2: Utvikling i antall studier i SO for universitetene Institusjoner Studier 2007 Studier 2016 Studier 2017 Prosentvis endring NTNU % UIT % UIB % UIO % NORD % UIA % UIS % NMBU % Alle univ % Alle nasjonalt % De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i SO enn UiS, noe som har innvirkning på søkertallene. UiS tilbyr i dag 51 studier og har i de siste årene variert fra 56 studier i 2007 ned til 45 studier i 2011 og NTNU tilbyr flest med 192 studier i SO og UiA har 80. Bare NMBU har færre studier enn UiS av universitetene. Også høyskolene vokser, i stor grad gjennom fusjoner. De statlige høgskolene med flest studier er HSN (Høgskolen i Sørøst-Norge) med 117 studier, HVL (Høgskulen på Vestlandet) med 101 studier og HIOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) med 77 studier. For alle utdanningsinstitusjonene i SO har antallet studier i perioden økt fra til (8 %). Antallet høgskolestudier har gått ned, og antallet universitetsstudier har økt med 250 i stor grad på grunn av fusjoner, men også på grunn av etablering av nye studier. Mange av institusjonenes studieporteføljer i SO signaliserer bredde og valgmuligheter for søkerne. Nye studier som treffer markedets behov, gir institusjonene økning i søkertallet. Ved UiS har det ikke vært noen endring i antall grunnutdanninger de siste tre årene, og i perioden en nedgang med 9 %. UiS har i perioden hatt som mål å øke antallet masterutdanninger. Denne veksten har i stor grad kommet i form av toårige masterprogram, som tilbys gjennom lokalt opptak. UiS tilbyr i år 44 toårige masterutdanninger og fem erfaringsbaserte masterutdanninger. UiA tilbyr til sammenligning 35 toårige masterutdanninger og tre erfaringsbaserte masterutdanninger. Som det går fram av US 31/17 er det planer for nye studier ved UiS, og fakultetene blir både i denne saken og i US 30/17 bedt om å gjennomgå studieporteføljen med tanke på nytt regelverk, oppfyllingsgrad på programmer, behovet for omstruktureringer og fornyelse. 3

4 Tabell 3: Markedsandeler Endring prosentpoeng NTNU 10,3 10,1 10 9,7 17,3 17,0 6,7 UiO 15 14,5 14,2 13,9 13,4 13,6-1,4 UiB 7,4 7,8 7,2 7,1 7,4 7,7 0,3 UiT 3,9 3,7 4,7 4,3 5,5 5,7 1,8 UiA 4,6 4,6 5 5,2 4,9 4,9 0,3 UiS 4,4 4,2 4,1 4,4 4,5 4,2-0,2 Nord/UiN 1,4 1,6 1,7 1,9 3,5 3,9 2,5 NMBU 1,4 1,5 2,3 2,2 2,2 2,1 0,7 Totalt uni. 48, ,2 48,7 58,6 59,1 10,6 Ved UiS er markedsandelen av det totale markedet i SO i ,2 %, en nedgang på 0,3 fra i fjor. UiS er dermed tilbake på samme markedsandel som i NTNU har etter fusjonen hatt en stor økning i markedsandeler. Nord universitet har den største fremgangen i SO i 2017 med +0,41 prosentpoeng. På andre plass er UiB som har økt antall søkere til (+735). UiB tilbyr i år åtte nye bachelor- og lektorutdanninger 4 som til sammen utgjør 614 søkere. UiT har etter fusjonen i 2016 gått forbi både UiS og UiA i markedsandeler. UiA, som i år har gått ned med to studier, beholder den samme markedsandelen som i fjor. De har i år ikke opptak til tre lærerutdanninger med yrkesfaglig bakgrunn, men har opptak til Bachelor i spesialpedagogikk. UiS følger i stor grad de nasjonale trendene i utviklingen for utdanningsområder. Det er kun fire utdanningsområde der UiS har lavere PPS enn landsgjennomsnittet: Helsefag barnevern, jus, språk og teknologi-sivilingeniør (se vedlegg 1, tabell 4). Fakultetenes søkertall i SO Det humanistiske fakultet (HF) Siden rekordåret i fjor har HF en liten nedgang på 4 % med 59 færre. PPS holder seg på 2,1 og er fortsatt det fakultet med lavest PPS. Av totalt 19 utdanninger har 8 utdanninger PPS<2; en av disse har PPS<1 (Bachelor i nordisk språk og litteratur). Årsstudium i idrett og bachelor i historie har den største oppgangen i antall søkere. Til tross for en nedgang på flere av lærerutdanningene er tallene fortsatt gode i nasjonal sammenheng. Grunnskolelærer heltid har størst nedgang med -39 søkere og PPS 1,7 (se vedlegg 2 tabell 5). Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) SV har i mange år hatt solide søkertall. I år er det en liten nedgang på 0,4 % med 12 færre. Sykepleierutdanningen fortsetter sin årlige oppgang med 8,5 % mot 6 % på landsbasis. UiS har aldri hatt så mange søkere til et studium (940 ). Av 1303 studier i SO er sykepleierstudiet ved UiS det 7. mest søkte i landet. Av totalt 15 utdanninger i SO er det tre utdanninger ved fakultetet som har en PPS<2 (bachelor i reiselivsledelse, bachelor i sosiologi og årsstudium i restaurantledelse). Årsstudium i restaurantledelse har i år en nedgang med 39 %. Gjennomsnitts-PPS for hele fakultetet er 3,1 (se vedlegg 2 tabell 6). 3 Markedsandeler er antall dividert på totalt antall / markedet. I perioden har flere utdanningsinstitusjoner fusjonert, samt at det har tilkommet nye institusjoner i SO og noen har blitt avviklet. 4 Bachelorutdanninger i; havteknologi, energi og medisinsk teknologi, medie- og interaksjonsdesign, TV-produksjon, og lektorutdanninger i; tysk, religionsvitenskap og historie. 4

5 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) TN har en nedgang i søkertallet på 8,8 %. Kun fire studier av 17 har en oppgang i antall søkere; det er bachelor i data, industriell økonomi innenfor petroleumsteknologi, bachelor i biologisk kjemi og bachelor i petroleumsgeologi. TN har en gjennomsnittlig PPS på 1,9. 10 utdanninger har en PPS<2. Bachelor i kjemi og miljø og master i offshoreteknologi har PPS<1 (Se vedlegg 2 tabell 7.) Etter flere år med stor nedgang i petroleumsrelaterte utdanninger har det skjedd et trendbrudd. Samlet sett har de petroleumsrelaterte utdanningene ved UiS en nedgang på 3,8 % (-7 ) i SO; i fjor var nedgangen på 49 % (-176 ). Gjennomsnittlig PPS er 1,6. Til 2-årige masterutdanninger er det i år en oppgang med 7 % og gjennomsnittlig PPS er 3,8. I det internasjonale opptaket er det også oppgang med 17 % og nesten 15 søkere per studieplass i snitt. (Se vedlegg 3 tabell 8.) Rekord i lokalt opptak søkere (primærsøknader) konkurrerer om studieplasser i det lokale opptaket. Dette er en oppgang med 5,4 % fra i fjor. Det har aldri før vært så mange søkere i lokalt opptak. De toårige masterutdanningene har en oppgang på 5 %. I 2016 var PPS: 4,0, i år er den 3,9 (på grunn av økningen i antall studieplasser). Selv om det er en god gjennomsnittlig PPS på de toårige masterne, er det likevel en del mastere og påbyggings- og videreutdanninger som har dårlig søkning. Av totalt 23 tilbudte utdanninger ved Det humanistiske fakultet 5 er det hele 12 utdanninger som har PPS<2. Tre utdanninger har PPS<1; Engelsk fordypning, Master i matematikkdidaktikk og Master i norskdidaktikk. Videreutdanningene i praktisk-pedagogisk utdanning, heltid og deltid, er fortsatt den mest søkte videreutdanningen med hele søkere, men fra fjorårets rekord er det i år en nedgang med 194 søkere. Fakultetet har totalt en nedgang med 6,8 % (-182 søkere) i det lokale opptaket (se vedlegg 4 tabell 9). Det samfunnsvitenskapelige fakultet har i år rekordsøkning med en oppgang på 29,3 % i lokalt opptak. Fakultetet tilbyr flere nye masterutdanninger og har også opptak til den populære helsesøsterutdanningen i år. Utdanningen har hele 13,6 søkere per studieplass. Av totalt 19 utdanninger på fakultetet har to utdanninger PPS<2; Master i sykepleie; intensivsykepleie og Master i helsevitenskap. Master i dokumentarproduksjon har PPS<1 (se vedlegg 4 tabell 10). Av totalt 19 utdanninger på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har fire utdanninger PPS<2; Master i petroleumsteknologi; reservoarteknologi, Master i petroleumsteknologi; naturgassteknologi, Master i miljøovervåking og naturforvaltning og Master i Matematikk og fysikk. Flere av utdanningene har rekord i søkertall, blant annet Master i datateknikk og Offshoreteknologi; industriell teknologi og drifsledelse. Totalt sett har fakultetet en nedgang med 5 % (se vedlegg 4 tabell 11). Internasjonalt opptak opp 51 prosent internasjonale søkere kjemper om 290 studieplasser på UiS, dvs. 10,3 per studieplass. Det er en oppgang med 51 % fra i fjor (+1010 ). Master i Computer Science har hele 289 søkere til 10 plasser, og de to masterutdanningene innen økonomi har 530 søkere til 30 plasser. Flere petroleumsrelaterte utdanninger har også en god økning i antall søkere. Til sammenligning oppgir UiA at de har 865 internasjonale søkere til masterutdanninger. Tilsvarende tall for UiS er 2719 søkere (se vedlegg 9 tabell 12). Tall fra DBH viser at UiS i 2016 var på delt andreplass sammen med NMBU av universitetene når det gjelder andel utenlandske studenter med 13 %. Kun UiO har flere (16 %). Innvirkninger på søkertallet Et læresteds attraktivitet avhenger av mange faktorer og er ikke likt vurdert av alle studiesøkere. Våre undersøkelser viser imidlertid at det først og fremst er studiene som avgjør valg av lærested. God kvalitet på studiene, med høy score på ulike indikatorer, skaper et godt omdømme. NOKUTs årlige studentundersøkelse, Studiebarometeret, vil sannsynligvis bli en stadig viktigere kilde til informasjon for studiesøkere i framtiden. Undersøkelsen er også viktig for vår eier, Kunnskapsdepartementet, som bruker resultatene i oppfølgingen av institusjonene. Studentenes tilfredshet med utdanningen vil påvirke studiesøkeres valg av studiested og utdanning. Det påhviler de respektive lederne i UiS å følge opp 5 Noen utdanninger som tilbys på heltid og deltid er slått sammen. 5

6 Studiebarometeret og andre studentevalueringer med tiltak der det er nødvendig. Dette er også understreket i US 32/17 om Studiebarometeret. Av de 5749 primærsøkerne til UiS sine studier i SO, er i år 72 % fra Rogaland mot 71 % i fjor. Andelen har økt siden Av de søkerne til det lokale opptaket er 55 % fra Rogaland. I tillegg er det 2999 internasjonale søkere. Av den totale søkermassen kommer 51 % fra Rogaland. Sammensetningen av studieporteføljen har innvirkning på søkertallet og hvor søkerne kommer fra. Det samme har utviklingen i arbeidsmarkedet. Utviklingen i arbeidsmarkedet har sannsynligvis hatt et utslag på økningen i andelen søkere fra Rogaland til UiS. Erfaringsmessig går søkningen til studier rettet mot offentlig sektor opp i dårlige tider på arbeidsmarkedet. Nedgangen i søkertallet til petroleums- og offshore-utdanninger der UiS har hatt få konkurrenter, til sykepleie- og andre samfunnsfaglige utdanninger med flere konkurrerende institusjoner, gir lavere andel søkere fra andre fylker. Dette gjør det enda viktigere å kunne dokumentere høy kvalitet på utdanningene og tilfredse studenter. Attraktive og unike studieprofiler, servicetilbud og andre fordeler som skiller en institusjon fra de andre (f.eks. praksis i alle utdanninger, garantert studentbolig eller mentorordninger) vil bli viktigere for å vinne markedsandeler i et tøft marked der institusjonene blir mer like hverandre. Navn på studiene påvirker også studienes popularitet og synlighet. Da studiet i petroleumsøkonomi ved UiS skiftet navn til industriell økonomi, gikk søkertallet markant opp. Dette er et eksempel på en «markedsretting» av studienavnet. Markedsføring av studiene og studentmiljøet har også påvirkning på søkertallet. Studiene UiS tilbyr i SO får «gratis» nasjonal profilering gjennom å være del av SO sin studieoversikt og søkerbase i motsetning til studiene i det lokale opptaket ved UiS. UiS profilerer også sine studier og studentbyen Stavanger på utdanningsmesser og skolebesøk i store deler av landet, på i sosiale medier, ved distribusjon av studiekataloger og andre tiltak som gir nasjonal profilering. Nettet er den viktigste kanalen for studiesøkere. Arbeidet med informasjon om studietilbud og annen studentrelevant profilering på nettsidene må derfor prioriteres. For å frigjøre ressurser til dette arbeidet, vil blant annet den ressurskrevende prosessen knyttet til produksjon av studiekatalogen effektiviseres gjennom gjenbruk av studietilbudstekster der det ikke er endringer i tilbudet. Vurdering Universitetsdirektøren er tilfreds med økningen i det lokale opptaket og i særdeleshet i det internasjonale opptaket. Samtidig har UiS gått tilbake både i antall søkere og markedsandeler i Samordna opptak. Universitetsdirektørene mener derfor at det er potensial for å øke søkertallene. Hvert fakultet må gjennomgå utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1, samt utdanninger med lav studenttilfredshet med tanke på kvalitetshevende tiltak, omstruktureringer og fornyelse, som også er påpekt i andre styresaker omtalt i saksfremlegget. Fakultetene bes vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet og markedsrettede tiltak nøye. I tillegg vil universitetsdirektøren til høsten iverksette et institusjonelt prosjekt som skal analysere studieporteføljens sammensetning både i SO og lokalt opptak og konsekvenser av sammensetningen for søkertallene og søkernes geografiske tilknytning. Ytterligere markedsundersøkelser vil også være del av dette arbeidet. Det vil bli utarbeidet en detaljert beskrivelse av dette prosjektet. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut under «Ledige studieplasser» på For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på Det er også viktig at fakultetene følger praksisen med overbooking i opptakene for å demme opp for manglende oppmøte og frafall i studiene. 6

7 Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2017 til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Susanna King markedskoordinator Vedlegg: 1. Tabell 4: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS 2. Tabell 5: Samordna opptak søkertall for Det humanistiske fakultet (HF) Tabell 6: Samordna opptak søkertall for Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Tabell 7: Samordna opptak søkertall for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) 3. Tabell 8: Utvikling petroleumsrelaterte utdanninger alle opptak 4. Tabell 9: Lokalt opptak søkertall for HF Tabell 10: Lokalt opptak søkertall for SV Tabell 11: Lokalt opptak søkertall for TN 5. Tabell 12: Internasjonalt opptak 7

8 Vedlegg 1 Tabell 4: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS Utvalget i tabellen inneholder de utdanningstyper som er aktuelle for UiS. PPS ved UiS er markert med rødt eller grønt avhengig om UiS har høyere eller lavere tall enn landsgjennomsnittet for en utdanningstype. Norge 2016 Norge 2017 UiS 2017 Utdanningsområde + type Årlig %- vis PPS Årlig %- vis PPS Årlig %- vis Estetisk - Drama og kunst & håndverk % 1, % 1, % 3,1 1,2 Helsefag - barnevern % 3, % 3, % 2,7-0,8 Helsefag - sosionom % 4, % 4, % 5,0 0,3 Helsefag - sykepleier % 3, % 3, % 3,4 0,1 Historie (inkl. religion) % 1, % 1, % 1,7 0,5 Idrett % 2, % 2, % 3,8 1,6 Jus* % 4, % 4, % 3,7-0,6 Lærer - lektor % 2, % 2, % 2,7 0,3 Lærer - barnehagelærer % 1, % 1, % 1,7 0,3 Lærer grl % 1, % 1, % 2,0 0,4 Lærer grl % 1, % 1, % 2,0 0,4 Mediefag % 1, % 2, % 3,4 1,4 Realfag % 1, % 1, % 2,5 0,9 Reiseliv % 1, % 1, % 2,3 0,4 Samfunn - Sosiologi og statsvitenskap % 1, % 1, % 2,1 0,3 Språk % 1, % 1, % 1,6-0,3 Tekno - ingeniør % 1, % 1, % 1,8 0,3 Tekno - sivilingeniør % 2, % 2, % 2,0-0,4 Økonomi og administrasjon % 2, % 2, % 3,4 0,9 Kilde: Samordna opptak. *Politiutdanningen er ikke medregnet. PPS Forskjell PPS UiS - nasjonalt

9 Vedlegg 2 Tabell 5: Samordna opptak søkertall for humanistisk fakultet (sortert etter lavest PPS) per studieplass Det humanistiske fakultet (HF) PPS PPS Opptaksplasser Antall %-vis endring Endring antall Nordisk språk og litteratur BA 0,6 0, ,3 % 1 Religionsstudier årsstudium 1,7 1, ,4 % -16 Barnehagelærer BA heltid 1,3 1, ,1 % 13 Drama årsstudium 1,1 1, ,5 % 6 Historie årsstudium 2,0 1, ,2 % -19 Nordisk årsstudium 2,0 1, ,6 % -11 Engelsk årsstudium 2,1 1, ,5 % -24 Grunnskolelærerutdanning trinn heltid 2,6 1, ,5 % -39 Grunnskolelærerutdanning trinn, matematikk 2,8 2, ,1 % -32 Barnehagelærer BA deltid 2,1 2, ,3 % -3 Grunnskolelærerutdanning trinn, norsk 1,8 2, ,4 % 11 Engelsk språk og litteratur, BA 1,6 2, ,4 % 15 Grunnskolelærerutdanning trinn deltid 2,0 2, ,5 % -3 Historie BA 1,5 2, ,3 % 23 Lektorutdanning trinn MA i humanistiske fag 3,0 2, ,2 % -12 Kroppsøving/idrett BA 3,0 2, ,4 % -4 Lektorutdanning trinn MA i realfag 3,9 3, ,5 % -8 Kroppsøving/idrett årsstudium 3,9 4, ,2 % 25 Kunst og håndverk årsstudium 3,7 5, ,6 % 18 Total/gjennomsnittlig PPS 2,1 2, ,1 % -59 Kilde: So45 Samordna opptak. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

10 Tabell 6: Samordna opptak søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS) Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) per studieplass Opptaksplasser Antall %-vis endring Endring antall Restaurantledelse årsstudium 0,9 0, ,3 % -11 Sosiologi BA 1,7 1, ,0 % -16 Reiselivsledelse BA 1,5 1, ,6 % 9 Statsvitenskap BA 2,1 2, ,5 % 15 Barnevern BA 2,4 2, ,0 % 30 Journalistikk BA 2,7 2, ,9 % 4 Sosiologi årsstudium 2,7 2, ,0 % -18 Regnskap og revisjon BA 3,1 3, ,6 % 1 Økonomi og administrasjon BA 3,7 3, ,3 % -71 Sykepleie BA 3,5 3, ,5 % 74 Rettsvitenskap BA(SO fra 2012) 5,4 3, ,4 % -25 Fjernsyns- og multimedieproduksjon BA 4,6 4, ,1 % -11 Hotelledelse BA 4,6 5, ,7 % 16 Sosialt arbeid BA 4,8 5, ,6 % 14 Økonomi og administrasjon MA 5 år 6,9 5, ,7 % -23 Total/gjennomsnittlig PPS 3,2 3, ,4 % -12 Kilde: So45 Samordna opptak. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

11 Tabell 7: Samordna opptak søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) per studieplass Opptaksplasser Antall %-vis endring Endring antall Offshoreteknologi MA 1,1 0, ,8 % -2 Kjemi og miljø BA 1,2 0, ,1 % -7 Petroleumsgeologi BA 0,5 1, ,3 % 4 Matematikk og fysikk BA 1,6 1, ,5 % -11 Informasjonsteknologi MA 2,9 1, ,0 % -6 Petroleumsteknologi BA 1,1 1, ,0 % -18 Maskin BA 2,4 1, ,9 % -38 Byplanlegging MA 2,2 1, ,3 % -10 Elektro BA 2,1 1, ,2 % -7 Petroleumsteknologi MA 1,0 1, ,6 % -1 Konstruksjoner og materialer MA 2,5 2, ,9 % -7 Bygg BA 2,5 2, ,6 % -12 Biologisk kjemi BA 2,4 2, ,2 % 6 Industriell økonomi, andre linjer MA 6,7 2, ,4 % -22 Data BA 2,7 2, ,6 % 33 Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA 3,9 3, ,9 % 10 Matematikk åsstudium 4,4 4, ,1 % -8 Total/gjennomsnittlig PPS 2,2 1, ,8 % -96 Sum alle fakultet 2,7 2, ,8 % -167 Kilde: So45 Samordna opptak. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

12 Vedlegg 3 Tabell 8: Utvikling petroleumsrelaterte utdanninger alle opptak per %-vis Endring antall Samordna opptak Opptaksplasser Antall studieplass endring Petroleumsrelaterte utdanninger Offshoreteknologi MA 1,1 0, ,8 % -2 Petroleumsgeologi BA 0,5 1, ,3 % 4 Petroleumsteknologi BA 1,1 1, ,0 % -18 Petroleumsteknologi MA 1,0 1, ,6 % -1 Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA 3,9 3, ,9 % 10 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 1,2 1, ,8 % -7 Lokalt opptak Petroleumsrelaterte utdanninger per studieplass Opptaksplasser Antall %-vis endring Endring antall Offsh. Tech. - Subsea Technology MA 4,2 3, ,4 % -9 Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA 4,5 7, ,9 % 31 Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA 1,0 1, ,3 % -5 Petrol. Eng.-Bore og brønntek. MA 1,8 4, ,1 % 4 Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA 1,6 1, ,3 % 1 Petrol. Geosciences Eng. MA 3,2 5, ,0 % 8 Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek. MA 5,5 3, ,0 % -9 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 2,9 3, ,4 % 21 Internasjonalt opptak Petroleumsrelaterte utdanninger per Opptaksplasser Antall %-vis studieplass endring Endring antall Offshore tech., Industrial Asset Management 10,2 13, ,4 % 29 Offshore tech., Marine and Subsea Technology 13,6 17, ,0 % 34 Offshore tech., Risk Management 8,9 16, ,8 % 71 Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering 9,9 12, ,2 % 22 Petroleum Engineering, Reservoir Engineering 16,1 17, ,6 % 9 Petroleum Engineering, Well Engineering 16,6 15, ,0 % -15 Petroleum Geoscience 12,4 12, ,6 % -2 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 12,5 14, ,9 % 148

13 Vedlegg 4 Tabell 9: Lokalt opptak søkertall for humanistisk fakultet Det humanistiske fakultet (HF) per studieplass Opptaksplasser Antall %-vis endring Endring antall Norskdidaktikk MA, heltid og deltid MA (utd.vitensk) 0,9 0, ,6 % -5 Matematikkdidaktikk MA, heltid og deltid (utd.vitensk) 2,0 0, ,0 % -15 Engelsk fordypning (30 sp.) 1,8 0, ,6 % -5 Norsk og lesevitenskap MA, heltid og deltid 0,8 1, ,7 % 4 Religionsstudier fordypn (30sp) 0,4 1, ,0 % 3 Utdanningsvitenskap MA, idrett 2,1 1, ,2 % -14 Historie fordypning (30 studiepoeng) 1,0 1, ,0 % 1 Barnehagepedagogikk 1, Historiedidaktikk MA, heltid og deltid 0,8 1, ,5 % 14 Literacy Studies MA, heltid og deltid 1,0 1, ,0 % 8 Pedagogikk MA, heltid og deltid (utd.vitenskap) 2,7 1, ,1 % -8 Nordisk fordypning (ett semester, 30 sp.) V10 1,2 1, ,3 % 2 Praktisk pedagogisk utd. i skapende og utøvende kunstfag (tidl. PPU musikk og dans) 2,9 2, ,7 % -1 Utøvende musikk årsstudium (antall studieplasser inkl. videreut. IMD) * 3,7 3, ,5 % 5 Spesialpedagogikk MA,deltid og heltid (utd.vitensk) 3,4 3, ,7 % 1 Utøvende musikk MA (120 sp.) 1,9 3, ,9 % 36 Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) hel- og deltid 9,0 4, ,5 % -194 Dans BA (4-årig) 5,6 5, ,2 % -8 Utøvende musikk BA 5,5 7, ,1 % 10 Musikkproduksjon/opptaksteknikk (60 sp.) * 0, ,4 % 5 Utøvende musikk videreutdanning * 1, ,3 % 9 Småbarnspedagogikk, ettårig deltid (30 sp.) 1, Barnehagevitenskap, deltid MA (120 sp.) 1, Postgraduate Diploma, Music Performance (60sp.) * 3, ,6 % -10 Barnehagelærerutdanning, BA, deltid (SO fra 2015) Digitale dirigentstudier* Studier som ikke tilbys i Totalt/ gjennomsnittlig PPS 4,3 3, ,8 % -140 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne. *PPS er 3,1 og studieplasser er samlet for videreutdanninger IMD og årsstudium.

14 Tabell 10: Lokalt opptak søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) per Opptaksplasser Antall %-vis endring studieplass Endring antall Dokumentarproduksjon MA 0, Helsevitenskap MA 1,6 1, ,0 % -53 Intensivsykepleie, MA i sykepleie 1,6 1, ,2 % -1 Energi, miljø og samfunn, MA 2, Operasjonssykepleie, MA i sykepleie 1,5 2, ,3 % 8 Hotelledelse, y-veien* 4,3 2, ,5 % -34 Økonomi, business innovation, MA 3, Internasjonal serviceledelse MA 2,9 3, ,0 % 3 Sosialt arbeid og sosialpedagogikk (tidl. Sosialfag) MA 3,6 3, ,3 % -20 Samfunnssikkerhet MA 4,3 4, ,3 % -9 Økonomi, økonomisk analyse, MA 4, Økonomi, anvendt finans, MA 4, Rus og psykisk helsearbeid, MA 4, Endringsledelse MA 5,9 5, ,6 % -18 Desentralisert master i helsesøsterfag 5, Regnskap og revisjon, MA 9,7 8, ,5 % -35 Anestesisykepleie, MA i sykepleie 6,1 9, ,1 % 26 Økonomi, strategi og ledelse, MA 10, Helsesøsterutdanning, 2 år deltid (60 sp.) 13, Tverrfaglig veiledning 2, Kreftsykepleie, 2 år deltid 3, Økonomi og adm. MA (delt i studieretninger fra 2017) 5, Barnesykepleie, videreutdanning 2 0 Sykepleie BA, deltid Totalt /gjennomsnittlig PPS 4,1 4, ,3 % 490 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

15 Endring antall Tabell 11: Lokalt opptak søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet per %-vis Opptaksplasser Antall studieplass endring Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA 1,0 1, ,3 % -5 Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA 1,6 1, ,3 % 1 Matematikk og fysikk MA 2,0 1, ,0 % -2 Miljøovervåking og naturforvaltning* MA 4,0 1, ,0 % -11 Samfunnssikkerhet MA 3,6 3, ,3 % -3 Offsh. Tech. - Subsea Technology MA 4,2 3, ,4 % -9 Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek. MA 5,5 3, ,0 % -9 Info. Teknologi - automat. og signalbehand. MA 6,5 3, ,1 % -3 Computer Science (Datateknikk) MA 5,6 4, ,1 % 23 Petrol. Eng.-Bore og brønntek. MA 1,8 4, ,1 % 4 Risikostyring MA 4,2 4, ,6 % -3 Environmental Technology (Miljøteknologi) MA 3,7 4, ,0 % 10 Biologisk kjemi MA 3,8 4, ,3 % 10 Elektro BA Y veien* 7,6 4, ,6 % -43 Petrol. Geosciences Eng. MA 3,2 5, ,0 % 8 Konstruksjoner og materialer maskinkonstr. MA 6,2 5, ,5 % -9 Byplanlegging MA 3,9 5, ,0 % 16 Industriell økonomi MA 13,6 7, ,1 % -78 Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA 4,5 7, ,9 % 31 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 5,2 4, ,3 % -72 Totalt alle fakultet 4,4 4, ,4 % 278 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

16 Vedlegg 5 Tabell 12: Søkertall internasjonalt opptak Internasjonalt opptak 2017 per studieplass (PPS) Opptaksplasser Antall (For NOMSA vises tot. antall søkere) %-vis endring Endring antall NOMSA (Norsk språk og kultur for fremmedspråklige)* 3,5 3, ,1 % 21 Master in Mathematics and Physics 4,5 5, ,1 % 5 Nordic Master in Social Work and Welfare 5, Literacy studies, MA 5,5 6, ,1 % 5 Biological Chemestry 7,7 11, ,2 % 34 International Hospitality Management 9,2 11, ,2 % 32 Energy, Environment and Society, MA 11, Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering 9,9 12, ,2 % 22 Petroleum Geoscience 12,4 12, ,6 % -2 Offshore tech., Industrial Asset Management 10,2 13, ,4 % 29 Environmental Technology 6,2 14, ,3 % 82 Petroleum Engineering, Well Engineering 16,6 15, ,0 % -15 Offshore tech., Risk Management 8,9 16, ,8 % 71 Offshore tech., Marine and Subsea Technology 13,6 17, ,0 % 34 Petroleum Engineering, Reservoir Engineering 16,1 17, ,6 % 9 Business Administration, MA (Strategy and management, business innovation) 9,7 17, Computer Science, MA 18,5 28, ,2 % 104 Totalt: 8,3 10, ,8 % 1010 Internasjonale søkere kan søke på maks. to programmer med prioritering. * For opptak til NOMSA brukes ikke, tallene er totalt antall søkere.