Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 55/16 Orientering om søkertall for UiS 2016 Saksnr: 15/ Saksansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Anne Selnes, strategi- og kommunikasjonsdirektør Saken gjelder: I denne saken bes styret ta saken om søkertall for UiS 2016 til orientering. UiS har i Samordna opptak (SO) 2,7 per studieplass (PPS). I dette nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene ved UiS, er søkningen til UiS god med en fremgang på 4,5%. UiS har også økt markedsandelen i 2016, fra 4,42 % til 4,48 %. Søkertallene i det lokale opptaket viser også en god oppgang på 15 % og en PPS på 4,4. I det internasjonale opptaket er det en økning på 12 % og en PPS på 8,3. Vurdering: Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene har hatt en flott oppgang både i SO, det lokale og det internasjonale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per studieplass etter NMBU og UiO. Blant universitetene ligger UiS på tredjeplass i SO sammen med NTNU med en PPS på 2,7. Spesielt gleder universitetsdirektøren seg over den fortsatte økningen i søkere til HF-fakultetet i SO (opp 14 % i år og 40 % i fjor), og ber fakultetet fortsette sitt gode arbeid. Det er fortsatt et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1, med tanke på kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye. Fakultetene bes vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren ønsker at alle enheter ser på utdanninger som har lav studenttilfredshet i Studiebarometeret og utformer og/eller iverksetter forbedringstiltak der dette ikke allerede er gjort. Universitetsdirektøren ser med uro på søkningen til de petroleumsrelaterte utdanningene, særlig i Samordna opptak, og ønsker at TN-fakultetet ser på mulige tiltak for å snu den negative utviklingen, herunder på aktiviteter innen markedsføring og kommunikasjon i samarbeid med strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Det forventes at TN regulerer opptaket mellom de ulike ingeniørutdanningene slik at det samlede måltallet blir nådd. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut under «Ledige studieplasser» på For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på Det er også viktig at fakultetene følger praksisen med overbooking i opptakene for å demme opp for manglende oppmøte og frafall i studiene. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2016 til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 55/16 Orientering om søkertall for UiS 2016 Innledning Det har vært en rekordsøkning til UiS i UiS har i Samordna opptak 1 (SO) 2,7 per studieplass (PPS) og til studieplasser. Primærsøkere er søkere som har UiS som førstevalg. I dette nasjonale opptaket, som omfatter grunnstudiene 2 ved UiS, har søkningen til UiS økt med 4,5 %. Dette tilsvarer 257 flere. I det lokale opptaket ved UiS konkurrerer om studieplasser hvilket er en oppgang på 15 % fra Søkerne i det lokale opptaket kan ha søkt flere studieprogram ved UiS eller til andre studieinstitusjoner samtidig. 3 I det internasjonale opptaket er det søkere som kjemper om 240 studieplasser. En PPS 2 regnes som solid for et studium. Er PPS<2, kan studieprogrammet få utfordringer med å fylle høstens planlagte studieplasser. Utdanninger ved UiS som har en PPS<1, har problemer. Søkertallene til de ulike studieprogrammene ved de tre fakultetene i SO og lokalt opptak er i vedleggene markert med ulike farger, PPS 2 i grønt og PPS<2 i rødt. Tabellene nedenfor og i vedleggene baserer seg på mai-tall fra SO om ikke annet er anmerket. Denne orienteringssaken tar først for seg søkertall fra SO med vekt på og deretter det lokale opptaket og det internasjonale opptaket. Samordna opptak (SO) Nøkkeltall nasjonalt UiS og konkurrentene De fleste universitetene tilbyr langt flere studier i SO enn UiS, noe som har innvirkning på søkertallene. UiS tilbyr 51 studier og har i de siste årene variert fra 56 studier i 2007 ned til 45 studier i 2011 og NTNU tilbyr flest med 194 studier i SO (107 i 2015), UiA har 82 og færrest har NMBU med 31 studier (av universitetene). Det er kun NMBU som tilbyr færre antall studier enn UiS av universitetene. For alle utdanningsinstitusjoner i SO har antallet studier i perioden økt fra til (5 %). Totalt antall universitetsstudier økte med 300, hovedsakelig grunnet fusjoner (63%). Tabell 1: per studieplass (PPS) Tabell 2: Primærsøkere, studieplasser og studier Endring PPS Primærsøkere 2016 Tilbudte studieplasser 2016 Tilbudte studier 2016 NMBU 2,1 3,5 3,4 1,3 NTNU UiO 2,9 3,0 3,0 0,1 UiT UiS 2,4 2,6 2,7 0,3 UiO NTNU 2,6 2,6 2,7 0,1 UiB UiB 2,3 2,4 2,5 0,2 Nord UiA 1,9 2,5 2,3 0,4 UiA Nord/UiN 1,2 1,8 1,7 0,5 UiS UiT 1,5 1,7 1,6 0,1 NMBU Alle uni. 2,3 2,5 2,4 0,1 Alle uni. Nasjonalt 2,2 2,4 2,4 0,2 Nasjonalt Samordna opptak er et nasjonalt organ for høgskoler og universiteter som samordner opptaket av søkere til grunnutdanninger. Søknader behandles nasjonalt. 2 De fleste grunnstudier ved UiS (årsstudier, bachelorprogrammer, grunnskolelærerutdanninger og 5-årige masterstudier) søkes til via SO (og ikke direkte til UiS som for det lokale og det internasjonale opptaket.) Søknads-behandlingen i det lokale og internasjonale opptaket gjøres ved UiS. 3 Søkere til utvekslingsstudier, forkurs ved ingeniørutdanning, to European masterprogrammer og EVU (etterog videreutdanninger) er ikke med i søkertallene som omtales i denne saken. 2

3 PPS i SO blir brukt årlig for måling av institusjonenes attraktivitet i Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for vår sektor (indikator i Blomsten ). per studieplass i SO er i gjennomsnitt 2,4 (2,2 i 2011). UiS har i 2016 PPS på 2,7 mot 2,4 i Det betyr at UiS deler tredjeplassen med NTNU om høyest PPS. Kun NMBU og UiO har høyere med henholdsvis 3,4 og 3. NMBUs fremrykk de siste årene har bl.a. sammenheng med fusjonen i 2014 mellom UMB og Veterinærhøgskolen til NMBU. UiT fusjonerte i 2013 med HiF, og i 2016 med høgskolene i Narvik og Harstad. NTNU fusjonerte i 2016 med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Nord universitet ble dannet i 2016 gjennom en sammenslåing av UiN og høgskolene i Nesna og Nord- Trøndelag. Blant de vitenskapelige høgskolene har AHO (Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo), PHS (Politihøgskolen) og LDH (Lovisenberg diakonale høgskole) høyest PPS på henholdsvis 10,7; 5,3 og 4,1. De to statlige høgskolene som har høyest PPS er HiOA (3,5) og HiB (2,7). Tabell 3: Markedsandeler Endring prosentpoeng NTNU 10,7 10,3 10,1 10 9,7 17,3 6,6 UiO 15, ,5 14,2 13,9 13,4-1,8 UiB 8 7,4 7,8 7,2 7,1 7,4-0,6 UiT 3,5 3,9 3,7 4,7 4,3 5,5 2,0 UiA 4,1 4,6 4,6 5 5,2 4,9 0,8 UiS 4,3 4,4 4,2 4,1 4,4 4,5 0,2 Nord/UiN 1,4 1,4 1,6 1,7 1,9 3,5 2,1 NMBU 1,4 1,4 1,5 2,3 2,2 2,2 0,8 Totalt uni. 48,7 48, ,2 48,7 58,6 9,9 Ved UiS er markedsandelen av det totale markedet i SO i ,5 %, en økning på 0,1 fra i fjor. UiS hadde i fjor en økning i antall studier i SO og den største oppgangen i søkertall blant universitetene. UiS tilbyr i år de samme utdanningene som i fjor. NTNU har på grunn av fusjoner hatt en stor økning i markedsandeler. HiOA har den største fremgangen i SO med 0,43 prosentpoeng og har nå 11 % av markedet. Den tredje institusjonen som har vunnet flest markedsandeler i 2016 er UiB som har økt antall søkere til (+731), men de har over tid mistet markedsandeler. UiT har på grunn av fusjoner gått forbi UiS og UiA i markedsandeler. UiA, som i år har gått ned med netto fire studier, har også gått tilbake med 0,3 prosentpoeng i markedsandeler. De har i år ikke opptak til fem bachelorstudier: tysk, fransk, spesialpedagogikk, matematikk & økonomi og kunstfag med fordypning i musikk. UiA har i år fått et nytt studieprogram: Bachelor i anvendt filosofi. UiS følger i stor grad de nasjonale trendene i utviklingen for utdanningsområder. Flere UiS-studier har større oppgang enn landsgjennomsnittet. Det er kun et utdanningsområde der UiS har lavere PPS enn landsgjennomsnittet: Helsefag barnevern. Her har UiS i år en nedgang, mens landet i gjennomsnitt har en økning på 13 %. (Se vedlegg 1, tabell 4.) 4 Markedsandeler er antall dividert på totalt antall / markedet. I perioden har flere utdanningsinstitusjoner fusjonert, samt at det har tilkommet nye institusjoner i SO og noen har blitt avviklet. 3

4 Søkertall i Samordna opptak for UiS Det humanistiske fakultet (HF) HF fortsetter også i år sin positive trend og har 14 % økning med 182 flere enn i fjor. PPS har økt fra 1,9 i 2015 til 2,1 i 2016, men er fortsatt det fakultet med lavest PPS. Av totalt 19 utdanninger har 7 utdanninger PPS<2; en av disse har PPS<1 (Bachelor i nordisk språk og litteratur). Bachelor i historie og årsstudium i kroppsøving/idrett har hatt den største nedgangen i antall med - 13 hver. (Se vedlegg 2 tabell 5.) Årsstudiene i engelsk, nordisk og historie har alle en god oppgang og har nå alle en PPS<2. Sju av de åtte lærerutdanningene ved UiS en positiv utvikling i 2016, og nasjonalt sett ligger UiS godt an. Både lektorutdanning i realfag, grunnskolelærerutdanning matematikk og barnehagelærer heltid har god økning i søkertallene. Universitetsdirektøren ser med glede på den store økningen av til HF og til lærerutdanningene spesielt. Universitetsdirektøren ber HF fortsette det gode arbeidet med å få alle utdanningene opp på en PPS over 2,0, særlig med tanke på høyt frafall i studiene. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) SV har i mange år hatt solide søkertall. Universitetsdirektøren ser det som ekstra positivt at fakultetet i år har rekordsøkning med 3 373, en økning på 7 % (222 ). Sykepleierutdanningen har en oppgang på hele 34,5 % mot 20 % på landsbasis. Studiet har doblet antall søkere på tre år (i år 866 ). Av 1328 studier i SO er sykepleierstudiet ved UiS det 11. mest søkte i landet. Til tross for gode søkertall er mange av studentene ikke fornøyde med studiet. Studiebarometeret viser at sykepleierutdanningen har størst avstand mellom studentenes forventinger og hvor godt disse blir innfridd. Generell fornøydhet ved studiet er 3,2 av 5. Landsgjennomsnittet er 4,0, og ved UiA er generell fornøydhet ved studiet 4,2. Spesielt dårlig scorer utdanningen på spørsmål om studentenes muligheter for medvirkning. Av totalt 15 utdanninger i SO er det tre utdanninger ved fakultetet som har en PPS<2 (bachelor i sosiologi, bachelor i reiselivsledelse og årsstudium i restaurantledelse). Bachelor i reiselivsledelse har i år en nedgang med 27 %. Gjennomsnitts-PPS for hele fakultetet er 3,2. (Se vedlegg 2 tabell 6.) Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) TN har en nedgang i søkertallet på 12 %. Matematikk årsstudium og 5-årig master i industriell økonomi innenfor spesialiseringene data, elektro, bygg, maskin og kjemi & miljø har størst økning i antall på bekostning av bachelor i petroleumsteknologi og bachelor i petroleumsgeologi som har gått ned med hhv. 54 % og 69 %. TN har totalt 17 studier i SO og en gjennomsnittlig PPS på 2,2. Seks utdanninger har en PPS <2. Spesielt bachelor i petroleumsgeologi sliter med å fylle opp studieplassene med kun 12 søkere til 25 studieplasser. (Se vedlegg 2 tabell 7.) Nedgangen i petroleumsrelaterte utdanninger er nasjonal og har sammenheng med oljeprisfall, kostnadskutt og oppsigelser i oljeindustrien. Sivilingeniørutdanningen med petroleumsfag ved NTNU har gått ned med 60 % i år. Samlet sett har de petroleumsrelaterte utdanningene ved UiS en nedgang på 49 % (-176 ) i SO; i fjor var nedgangen på 47 % (-325 ). Gjennomsnittlig PPS er 1,2. Til 2-årige masterutdanninger er nedgangen i år 25 % og gjennomsnittlig PPS er 2,9. I det internasjonale opptaket er utviklingen stabil fra i fjor med en nedgang på 1 % og over 12 søkere per studieplass i snitt. (Se vedlegg 3 tabell 8.) Lokalt opptak ved UiS søkere (primærsøknader) konkurrerer om studieplasser i det lokale opptaket. Dette er en oppgang med 14,7 % fra i fjor. 2-årige masterutdanninger i det lokale opptaket viser fortsatt gode gjennomsnittstall og har en oppgang på 10 %. I 2015 var PPS: 3,7, i 2016 er den 4,0. Selv om det er en god gjennomsnittlig PPS på de 2-årige masterne, er det likevel en del mastere og påbyggings- og videreutdanninger som har dårlig søkning. 4

5 Av totalt 26 tilbudte utdanninger ved Det humanistiske fakultet 5 er det hele 14 utdanninger som har PPS<2. Fem utdanninger har PPS<1; Master i lesevitenskap, Master i norskdidaktikk, Master i historiedidaktikk, Fordypning i religionsstudier og musikkproduksjon/opptaksteknikk. Videreutdanningene i praktisk-pedagogisk utdanning, heltid og deltid, har hatt en stor framgang med hhv. 60 % og 92 %, totalt hele søkere (+ 524). Fakultetet har en økning med hele 36 % (545 flere ) i det lokale opptaket. (Se vedlegg 4 tabell 9.) Av totalt 13 utdanninger på Det samfunnsvitenskapelige fakultet har tre utdanninger PPS<2; Master i sykepleie; operasjonssykepleie, Master i sykepleie; intensivsykepleie og Master i helsevitenskap. Ingen utdanninger har PPS<1. Fakultetet har totalt en nedgang med 3,4 % i lokalt opptak. Den nye masterutdanningen i regnskap og revisjon har hele 9,7 søkere per studieplass. Master i økonomi og administrasjon har en god oppgang med 37 % (+190). (Se vedlegg 4 tabell 10.) Av totalt 19 utdanninger på Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet har tre utdanninger PPS<2; Master i petroleumsteknologi; reservoarteknologi, Master i petroleumsteknologi; naturgassteknologi og Master i petroleumsteknologi; Bore- og brønnteknologi. Master i industriell økonomi har fått flest nye (+130), mens Master i samfunnssikkerhet har den største oppgangen i prosent 80 % (+16 ). Master i offshore teknologi Marin og undervannsteknologi har en nedgang med 52 %. Totalt sett har fakultetet en oppgang med 14 % (Se vedlegg 4 tabell 11.) Internasjonalt opptak internasjonale søkere kjemper om 240 studieplasser på UiS, dvs. 8,3 per studieplass. Det er en oppgang med over 12 % fra i fjor (+214.) Det nye tilbudet Master in Business Administration har hele 291 søkere til 30 plasser. Flere petroleumsrelaterte utdanninger har også en god økning i antall søkere. (Se vedlegg 9 tabell 12.) Innvirkninger på søkertallet Et læresteds attraktivitet avhenger av mange faktorer og er ikke likt vurdert av alle studiesøkere. Våre undersøkelser viser imidlertid at det først og fremst er studiene som avgjør valg av lærested. God kvalitet på studiene, med høy score på ulike indikatorer, skaper et godt omdømme. NOKUTs årlige studentundersøkelse, Studiebarometeret, vil sannsynligvis bli en stadig viktigere kilde til informasjon for studiesøkere i framtiden. Undersøkelsen er også viktig for vår eier, Kunnskapsdepartementet, som bruker resultatene i oppfølgingen av institusjonene. Studentenes tilfredshet med utdanningen vil påvirke studiesøkeres valg av studiested og utdanning. Det påhviler de respektive lederne i UiS å følge opp Studiebarometeret og andre studentevalueringer med tiltak der det er nødvendig. Utviklingen i arbeidsmarkedet har sannsynligvis hatt et utslag på den store økningen i søkere til høyere utdanning fra Rogaland i 2016, også til UiS. Erfaringsmessig går søkningen spesielt til studier rettet mot offentlig sektor opp i dårlige tider på arbeidsmaket. Utviklingen påvirker også hvor mange som velger høyere utdanning, og hvor mange som prioriterer utdanning framfor for eksempel å ta et «friår». Arbeidsmarkedssituasjonen har ført til mange medieoppslag om den kriserammede Stavangerregionen, og det er sannsynlig at denne gjentatte negative oppmerksomheten kan ha resultert i færre søkere fra andre fylker også til andre studier enn de som er petroleumsrettet. Årets økning av studiesøkere er i hovedsak fra Rogaland. Petroleumsutdanningene ved UiS, som historisk hatt høy andel med søkere fra andre fylker, er også utdanninger der UiS har hatt få konkurrenter. Til de utdanningsområdene som nå vokser nasjonalt er det mange institusjoner som tilbyr tilsvarende utdanninger og dermed tilspisses konkurransen. Dette gjør det enda viktigere å kunne dokumentere høy kvalitet på utdanningene og tilfredse studenter. Prisene på boliger påvirker også søkertallene. Heldigvis for studentene er det nå prisfall i boligmarkedet i Stavanger-regionen. UiS profilerer sine studier og studentbyen Stavanger på utdanningsmesser og skolebesøk i store deler av landet, på i sosiale medier, ved distribusjon av studiekataloger og andre tiltak som gir nasjonal profilering. Nettet er en viktig kanal for studiesøkere, og studieinformasjonen der må prioriteres. 5 Noen utdanninger som tilbys på heltid og deltid er slått sammen. 5

6 Navn på studiene påvirker også studienes popularitet og synlighet. Da studiet i petroleumsøkonomi ved UiS skiftet navn til industriell økonomi, gikk søkertallet rett til værs. Dette er et eksempel på en «markedsretting» av studienavnet. TN vurderer nå et navneskifte på studiet offshoreteknologi til havteknologi. UiS tilbyr 51 studier i SO. Dette er relativt lite i forhold til andre universiteter. Mange studier i studieoversikten i SO signaliserer bredde og valgmuligheter for søkerne. Bare NMBU har færre studier (31) enn UiS av universitetene. Universitetsdirektørens samlede vurdering Universitetsdirektøren registrerer at søkertallene har hatt en flott oppgang både i SO, det lokale og det internasjonale opptaket. UiS holder fortsatt stand som det mest søkte universitetet per studieplass etter NMBU og UiO. Blant universitetene ligger UiS på tredjeplass i SO sammen med NTNU med en PPS på 2,7. Spesielt gleder universitetsdirektøren seg over den fortsatte økningen i søkere til HF-fakultetet i SO (opp 14 % i år og 40 % i fjor), og ber fakultetet fortsette sitt gode arbeid. Det er også et potensial for å øke søkertallene, spesielt i SO. Hvert fakultet må gjennomgå de utdanninger som har PPS<2, og i særlig grad de studiene som har PPS<1, med tanke på kvalitetshevende tiltak og omstruktureringer. Universitetsdirektøren vil følge dette arbeidet nøye. Fakultetene bes vurdere om navn på studier er gode og salgbare i markedet. Sistnevnte gjelder særlig for studier med lave søkertall. Universitetsdirektøren ønsker at alle enheter ser på utdanninger som har lav studenttilfredshet i Studiebarometeret og utformer og/eller iverksetter forbedringstiltak der dette ikke allerede er gjort. Universitetsdirektøren ser med uro på søkningen til de petroleumsrelaterte utdanningene, særlig i Samordna opptak, og ønsker at TN-fakultetet ser på mulige tiltak for å snu den negative utviklingen, herunder på aktiviteter innen markedsføring og kommunikasjon i samarbeid med strategi- og kommunikasjonsavdelingen. Det forventes at TN regulerer opptaket mellom de ulike ingeniørutdanningene slik at det samlede måltallet blir nådd. Universitetsdirektøren har grunn til å tro at noen studier vil ha ledige studieplasser til høsten. Fakultetene må derfor sørge for at dårlig søkte studier i lokalt opptak umiddelbart legges ut under «Ledige studieplasser» på For SO kan dette gjøres fra 20. juli på Restetorget i SO og på Det er også viktig at fakultetene følger praksisen med overbooking i opptakene for å demme opp for manglende oppmøte og frafall i studiene. Forslag til vedtak: Styret tar sak om søkertall for UiS 2016 til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør Saksbehandler: Susanna King markedskoordinator 6

7 Vedlegg: 1. Tabell 4: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS 2. Tabell 5: Samordna opptak søkertall for Det humanistiske fakultet (HF) Tabell 6: Samordna opptak søkertall for Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Tabell 7: Samordna opptak søkertall for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) 3. Tabell 8: Utvikling petroleumsrelaterte utdanninger alle opptak 4. Tabell 9: Lokalt opptak søkertall for HF Tabell 10: Lokalt opptak søkertall for SV Tabell 11: Lokalt opptak søkertall for TN 5. Tabell 12: Internasjonalt opptak 7

8 Vedlegg 1 Tabell 4: Endringer i det totale markedet (Norge) vs. UiS Utvalget i tabellen inneholder de utdanningstyper som er aktuelle for UiS. PPS ved UiS er markert med rødt eller grønt avhengig om UiS har høyere eller lavere tall enn landsgjennomsnittet for en utdanningstype. Norge 2015 Norge 2016 UiS 2016 Utdanningsområde + type Årlig %- vis Kilde: Samordna opptak, 2016 (maitall). *utdanningstypen estetisk er her justert til kun utdanninger innen drama og kunst & håndverk. **Politiutdanningen er ikke medregnet. ***utdanningstypen samfunnsfag er her justert til kun utdanninger innen sosiologi og statsvitenskap. PPS Årlig %- vis PPS Primærsøkere Primærsøkere Primærsøkere Årlig %- vis Estetisk - Drama og kunst & håndverk* 504 7,0 % 2, ,0 % 1, ,2 % 2,1 0,3 Helsefag - barnevern ,7 % 2, ,9 % 3, ,3 % 2,4-0,8 Helsefag - sosionom ,7 % 4, ,7 % 4, ,4 % 4,8 0,3 Helsefag - sykepleier ,5 % 2, ,9 % 3, ,5 % 3,5 0,4 Historie (inkl. religion) ,2 % 1, ,8 % 1, ,1 % 1,8 0,7 Idrett ,4 % 2, ,9 % 2, ,9 % 3,5 1,5 Jus** ,9 % 4, ,0 % 4, ,6 % 5,4 1,2 Lærer - 5-årig integrert ,5 % 2, ,9 % 2, ,2 % 3,1 0,9 Lærer - barnehagelærer ,2 % 1, ,6 % 1, ,8 % 1,6 0,2 Lærer grl ,3 % 1, ,0 % 1, ,2 % 2,6 1,1 Lærer grl ,4 % 1, ,9 % 1, ,3 % 2,3 0,5 M ediefag ,1 % 2, ,0 % 1, ,2 % 3,5 1,6 Realfag ,9 % 1, ,6 % 1, ,3 % 2,7 1,0 Reiseliv 706-0,6 % 1, ,4 % 1, ,2 % 2,2 0,5 Samfunn - Sosiologi og statsvitenskap*** ,8 % 1, ,5 % 1, ,2 % 2,1 0,3 Språk ,2 % 1, ,0 % 1, ,0 % 1,8 0,0 Tekno - ingeniør ,6 % 1, ,8 % 1, ,3 % 1,9 0,3 Tekno - sivilingeniør ,5 % 2, ,1 % 2, ,8 % 2,8 0,2 Økonomi og administrasjon ,9 % 2, ,7 % 2, ,3 % 3,9 1,2 PPS Forskjell PPS UiS - nasjonalt

9 Vedlegg 2 Tabell 5: Samordna opptak søkertall for humanistisk fakultet (sortert etter lavest PPS 2016) Det humanistiske fakultet (HF) studieplass PPS 2015 PPS %-vis endring Endring antall Nordisk språk og litteratur BA 1,1 0, ,2 % -6 Drama årsstudium 0,9 1, ,1 % 3 Barnehagelærer BA heltid 1,0 1, ,0 % 33 Historie BA 2,1 1, ,0 % -13 Engelsk språk og litteratur, BA 1,1 1, ,9 % 9 Religionsstudier årsstudium 1,6 1, ,5 % 4 Grunnskolelærerutdanning trinn, norsk 1,8 1, ,8 % -1 Nordisk årsstudium 1,1 2, ,5 % 25 Historie årsstudium 1,5 2, ,6 % 22 Grunnskolelærerutdanning trinn deltid 1,3 2, ,9 % 14 Engelsk årsstudium 1,5 2, ,4 % 36 Barnehagelærer BA deltid 2,0 2, ,2 % 4 Grunnskolelærerutdanning trinn heltid 2,7 2, ,2 % 7 Grunnskolelærerutdanning trinn, matematikk 2,0 2, ,0 % 32 Lektorutdanning trinn MA i humanistiske fag 2,8 3, ,4 % 5 Kroppsøving/idrett BA 3,2 3, ,2 % -5 Kunst og håndverk årsstudium 2,9 3, ,6 % 8 Lektorutdanning trinn MA i realfag 2,1 3, ,7 % 18 Kroppsøving/idrett årsstudium 4,4 3, ,9 % -13 Total/gjennomsnittlig PPS 1,9 2, ,3 % 182 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne. GLU 1-7 deltid er oppført med 25 studieplasser i SO.

10 Tabell 6: Samordna opptak søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS 2016) Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) studieplass PPS 2015 PPS %-vis endring Endring antall Restaurantledelse årsstudium 2,0 0, ,0 % -12 Reiselivsledelse BA 2,1 1, ,4 % -45 Sosiologi BA 1,5 1, ,7 % 15 Statsvitenskap BA 2,4 2, ,3 % -14 Barnevern BA 2,7 2, ,3 % -17 Sosiologi årsstudium 1,9 2, ,6 % 64 Journalistikk BA 3,6 2, ,6 % -21 Regnskap og revisjon BA 3,7 3, ,2 % -32 Sykepleie BA 2,7 3, ,5 % 222 Økonomi og administrasjon BA 4,0 3, ,0 % -40 Fjernsyns- og multimedieproduksjon BA 3,9 4, ,2 % 14 Hotelledelse BA 3,4 4, ,6 % 46 Sosialt arbeid BA 4,1 4, ,4 % 57 Rettsvitenskap BA(SO fra 2012) 7,1 5, ,6 % -9 Økonomi og administrasjon MA 5 år 4,8 6, ,5 % -5 Total/gjennomsnittlig PPS 3,1 3, ,1 % 223 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

11 Tabell 7: Samordna opptak søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet (sortert etter lavest PPS 2016) Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) studieplass PPS 2015 PPS %-vis endring Endring antall Petroleumsgeologi BA 1,6 0, ,2 % -27 Petroleumsteknologi MA 1,8 1, ,0 % -39 Petroleumsteknologi BA 2,1 1, ,0 % -68 Offshoreteknologi MA 2,7 1, ,5 % -23 Kjemi og miljø BA 2,2 1, ,6 % -14 Matematikk og fysikk BA 1,8 1, ,3 % 5 Elektro BA 2,2 2, ,0 % 7 Byplanlegging MA 2,7 2, ,4 % -7 Maskin BA 3,9 2, ,2 % -45 Biologisk kjemi BA 2,2 2, ,2 % 19 Konstruksjoner og materialer MA 2,7 2, ,8 % -4 Bygg BA 3,3 2, ,1 % -24 Data BA 2,7 2, ,9 % 2 Informasjonsteknologi MA 4,4 2, ,3 % -1 Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA 5,2 3, ,4 % -19 Matematikk åsstudium 2,2 4, ,7 % 45 Industriell økonomi, andre linjer MA 6,8 6, ,6 % 45 Total/gjennomsnittlig PPS 2,7 2, ,0 % -148 Sum alle fakultet 2,6 2, ,5 % 257 Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne. Informasjonsteknologi er oppført med 10 opptaksplasser i SO. Maskin er oppført med 40 opptaksplasser i SO.

12 Vedlegg 3 Tabell 8: Utvikling petroleumsrelaterte utdanninger alle opptak Samordna opptak Petroleumsrelaterte utdanninger studieplass PPS 2015 PPS Endring antall Petroleumsgeologi BA 1,6 0, ,2 % -27 Petroleumsteknologi MA 1,8 1, ,0 % -39 Petroleumsteknologi BA 2,1 1, ,0 % -68 Offshoreteknologi MA 2,7 1, ,5 % -23 Industriell økonomi, petroleumsteknologi MA 5,2 3, ,4 % -19 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 2,3 1, ,8 % -176 %-vis endring primærsø kere Lokalt opptak Petroleumsrelaterte utdanninger 2015 PPS Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA 1,2 1, ,8 % -5 Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA 2,7 1, ,7 % -11 Petrol. Eng.-Bore og brunntek. MA 2,4 1, ,4 % -11 Petrol. Geosciences Eng. MA 3,3 3, ,3 % -1 Offsh. Tech. - Subsea Technology MA 8,8 4, ,3 % -46 Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA 6,1 4, ,2 % -16 Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorekon. MA 5,7 5, ,7 % -4 Endring antall Totalt/ gjennomsnittlig PPS 3,8 2, ,0 % -94 Internasjonalt opptak Petroleumsrelaterte utdanninger studieplass (PPS) studieplass (PPS) (foruten NOMSA) Offshore tech., Risk Management 6,3 8, ,3 % 26 Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering 7,1 9, ,4 % 28 Offshore tech., Industrial Asset Management 12,4 10, ,7 % -22 Petroleum Geoscience 13,3 12, ,8 % -9 Offshore tech., Marin and Subsea Technology 18,8 13, ,7 % -52 Petroleum Engineering, Reservoir Engineering 14,7 16, ,5 % 14 Petroleum Engineering, Well Engineering 16,1 16, ,1 % 5 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 12,7 12, ,1 % -10 %-vis endring primærs Endring antall primærs %-vis endring primærsø

13 Vedlegg 4 Tabell 9: Lokalt opptak søkertall for humanistisk fakultet Det humanistiske fakultet (HF) studieplass (PPS) re er Religionsstudier fordypn (30sp) 1,0 0, ,0 % -3 Musikkproduksjon/opptaksteknikk (60 sp.) 2,2 0, ,2 % -15 Lesevitenskap MA, heltid og deltid 0,8 0, ,0 % 0 Historiedidaktikk MA, heltid og deltid 0,9 0, ,9 % -1 Norskdidaktikk MA, heltid og deltid MA (utd.vitensk) 1,0 0, ,0 % -1 Historie fordypning (30 studiepoeng) 1,2 1, ,7 % -1 Literacy Studies MA, heltid og deltid 1,2 1, ,8 % -3 Nordisk fordypning (ett semester, 30 sp.) V10 0,8 1, ,0 % 2 Utøvende musikk videreutdanning 1,3 1, ,0 % 2 Småbarnspedagogikk, ettårig deltid (30 sp.) 1,3 1, ,0 % 7 Barnehagevitenskap, deltid MA (120 sp.) 1, Engelsk fordypning (30 sp.) 0,8 1, ,0 % 5 Matematikkdidaktikk MA, deltid (utd.vitensk) 2,4 1, ,0 % -3 Utøvende musikk MA (120 sp.) 2,8 1, ,0 % -15 Utdanningsvitenskap MA, idrett 1,2 2, ,2 % 13 Matematikkdidaktikk MA, heltid (utd.vitensk) 1,8 2, ,2 % 2 Pedagogikk MA, heltid og deltid (utd.vitenskap) 2,4 2, ,6 % -3 Praktisk pedagogisk utd. musikk og dans 1,0 2, ,0 % 38 Spesialpedagogikk MA,deltid (utd.vitensk) 3,1 3, ,2 % 2 Spesialpedagogikk MA, heltid (utd.vitensk) 3,6 3, ,0 % 0 Postgraduate Diploma, Music Performance (60sp.) 3,6 3, ,0 % 0 Utøvende musikk årsstudium 6,3 3, ,3 % -26 Utøvende musikk BA 5,9 5, ,8 % -12 Dans BA (4-årig) 4,8 5, ,8 % 16 Praktisk pedagogisk utd. Deltid (opptak for høsten 2016) 4,7 7, ,8 % 256 Praktisk pedagogisk utd., heltid (60 sp.) 9,0 11, ,6 % 268 Barnehagelærerutdanning, BA, deltid (SO fra 2015) Studier som ikke tilbys i Totalt/ gjennomsnittlig PPS 3,4 4, ,8 % 545 %-vis endring primærsøke Endring antall primærsøker Kilde: So45 - Søkertall per studium (maitall), 99 %-tall, Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

14 Tabell 10: Lokalt opptak søkertall for samfunnsvitenskapelig fakultet Det samfunnsvitenskaplige fakultet (SV) studieplass (PPS) %-vis endring Endring antall r Operasjonssykepleie, MA i sykepleie 1, ,3 % -1 Intensivsykepleie, MA i sykepleie 1, ,0 % 11 Helsevitenskap MA 1,8 1, ,0 % -18 Tverrfaglig veiledning 2, Internasjonal serviceledelse MA 2,7 2, ,9 % 2 Kreftsykepleie, 2 år deltid 3, Sosialt arbeid og sosialpedagogikk (tidl. Sosialfag) MA 2,3 3, ,9 % 28 Hotelledelse, y-veien* 5,8 4, ,2 % 10 Samfunnssikkerhet MA 6,0 4, ,0 % -31 Økonomi og adm. MA 5,7 5, ,1 % -52 Endringsledelse MA 5,8 5, ,2 % 5 Anestesisykepleie, MA i sykepleie 6, ,0 % 0 Regnskap og revisjon, MA 9, Helsesøsterutdanning, 2 år deltid (60 sp.) 14, Sykepleie MA (alle tidl. videreutdanninger) 2, Dokumentarproduksjon MA 1, Sykepleie BA, deltid Barnesykepleie, videreutdanning 2 0 Totalt /gjennomsnittlig PPS 4,8 4, ,4 % -59 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

15 Tabell 11: Lokalt opptak søkertall for teknisk- naturvitenskapelig fakultet %-vis Endring studieplass (PPS) endring antall Det teknisk-naturvitenskaplige fakultet (TN) primærsøke primærsøke re rer Petrol. Eng.- Resevoarteknologi MA 1,2 1, ,8 % -5 Petrol. Eng.-Naturgassteknologi MA 2,7 1, ,7 % -11 Petrol. Eng.-Bore og brunntek. MA 2,4 1, ,4 % -11 Matematikk og fysikk MA 1,9 2, ,3 % 1 Petrol. Geosciences Eng. MA 3,3 3, ,3 % -1 Samfunnssikkerhet MA 2,0 3, ,0 % 16 Environmental Technology (Miljøteknologi) MA 3,3 3, ,1 % 4 Biologisk kjemi MA 4,0 3, ,0 % -2 Byplanlegging MA 2,6 3, ,0 % 13 Miljøovervåking og naturforvaltning* 0,0 4, Risikostyring MA 3,6 4, ,3 % 11 Offsh. Tech. - Subsea Technology MA 8,8 4, ,3 % -46 Offsh. Techn. - Industrial Asset Management MA 6,1 4, ,2 % -16 Konstruksjoner og materialer, bygg- og offshorek. MA 5,7 5, ,7 % -4 Computer Science (Datateknikk) MA 6,0 5, ,7 % -4 Konstruksjoner og materialer maskinkonstr. MA 4,8 6, ,2 % 14 Info. Teknologi - automat. og signalbehand. MA 4,6 6, ,0 % 29 Elektro BA Y veien* 8,1 7, ,0 % 29 Industriell økonomi MA 9,3 13, ,6 % 130 Totalt/ gjennomsnittlig PPS 4,7 5, ,9 % 167 Totalt alle fakultet 4,2 4, ,7 % 653 Kilde: Opptakskontoret ved UiS. Rødt=PPS < 2,0. Grønt=PPS 2,0. Blå tekst = nedgang i antall fra i fjor, ref. siste kolonne.

16 Vedlegg 5 Tabell 12: Søkertall internasjonalt opptak (For NOMSA %-vis endring Endring antall Internasjonalt opptak 2016 studieplass (PPS) vises tot. antall søkere) NOMSA (Norsk språk og kultur for fremmedspråklige)* 3,4 3, ,0 % 5 Master in Mathematics and Physics 3,5 4, ,6 % 10 Literacy studies, MA 8,3 5, ,7 % -28 Environmental Technology 9,5 6, ,7 % -33 Biological Chemestry 8,9 7, ,5 % -12 Offshore tech., Risk Management 6,3 8, ,3 % 26 International Hospitality Management 9,7 9, ,8 % -7 Business Administration, MA 9, Petroleum Engineering, Natural Gas Engineering 7,1 9, ,4 % 28 Offshore tech., Industrial Asset Management 12,4 10, ,7 % -22 Petroleum Geoscience 13,3 12, ,8 % -9 Offshore tech., Marine and Subsea Technology 18,8 13, ,7 % -52 Petroleum Engineering, Reservoir Engineering 14,7 16, ,5 % 14 Petroleum Engineering, Well Engineering 16,1 16, ,1 % 5 Computer Science, MA 18,7 18, ,1 % -2 Totalt: 8,5 8, ,1 % 214 Søknads- og opptaksrutinene ble endret fra 2014 og tallene kan dermed ikke sammenlignes med tidligere år. Internasjonale søkere kan søke på maks. to programmer og sette opp to prioriteringer. * For opptak til NOMSA brukes ikke, tallene er totalt antall søkere.