Rapport om trender i søkerutviklingen 2011

Transkript

1 Rapport om trender i søkerutviklingen 211 Lagt frem for Høgskolestyret møtedato Om rapporten - tematikk og avgrensingar Rapporten tar for seg utviklinga i søkinga til Høgskolen i Østfold i lys av at det nasjonale opptaket av studentar for 211 er er avslutta, og at den nasjonale teljinga av studentar er offentleggjord. Rapporten prøver på bakgrunn av statistikk frå opptaket å sjå tendensar, primært ved HiØ og OFA-institusjonane, men også ved andre institusjonar i UH-sektoren. Rapporten må sjåast i samanheng med sak om studieportefølje 212/213. Tendensar og trendar i søkinga til høgre utdanning, både lokalt og nasjonalt, er ein del av grunnlaget når styret skal gjere vedtak om portefølja. Rapporten har i år i siste kapittel eit særleg fokus på data som er relevante for studieporteføljesaka, basert på det som er spelt inn frå avdelingane. I rapporten opererer ein med omgrepet primærsøkar eller berre søkar knytt til dei ulike institusjonane og studia. Så lenge det ikkje er spesifisert på annan måte, refererer dette alltid til ein søkar som har den aktuelle institusjonen eller studiet som høgste studieønske, altså som førsteprioritet på søknaden sin. Det er viktig å påpeike at ein i rapporten i hovudsak tek for seg søkartal. Søkartal er summen av søkarar som har søkt innan fristen, ikkje studentar som startar ved ei utdanning. Mange studium har til dømes god rekruttering av søkarar etter frist, og det er ikkje alltid ein klar samanheng mellom søkartal og møtte studentar. Likevel fortel søkartal mykje om popularitet og trendar hos dei som søker utdanning, både lokalt og nasjonalt. Det vert gjort ein del samanlikningar mellom HiØ og andre institusjonar. Institusjonane er valde ut på grunnlag av at dei er naturleg for HiØ å samanlikne seg med, på grunn av storleik, geografiske eller faglege tilhøve. 2.1 Makrotal for HiØ Høgskolen i Østfold hadde i søkere som hadde søkt innen frist 15. april til utdanningene i hovedopptakene. Dette er en oppgang på 9,6 % siden 21, da høgskolen hadde totalt 3998 søkere, og en oppgang på hele 45,3 % siden 27. Oppgangen er del av ein nasjonal flerårig trend som startet med finanskrise og økende arbeidsløshet i 29, og som bare har fortsatt i opptakene siden. Det totale søkertallet på 4379 gjør at HiØ er landets 7. største høgskole målt i søkertall. Dette er en tilsvarende posisjon som i fjor, men en økning siden 28, da HiØ var landets 1. største høgskole, målt i søkertall. Figur 2.1 viser utviklingen for HiØ totalt, for grunnutdanninger (SO) og for videreutdanninger og mastergrader (LOK). I 21 kunne man forklare størstedelen av den totale oppgangen gjennom søkingen til videreutdanninger og mastergrader. I 211 ser vi derimot at mesteparten av oppganen kommer gjennom grunnutdanninger (NOM). Det er særlig en økning i søkingen til helseog sosialfagene og ingeniørfagene som forklarer oppgangen til grunnutdanningene. På helse- og sosialfagene utlyste man i opptaket 211 nye utdanninger (vernepleie deltid og arbeids- og velferdsfag) uten at dette tok søkere bort fra de andre studietilbudene på avdelingen, men bidrog til å øke den totale søkingen. Både avdelingene og enkeltfag ved HiØ vil få en grundigere gjennomgang senere i rapporten. 2. Høgskolen i Østfold - overordna tal Fig 2.1 Søkarar til HiØ - totalt, grunnutdanningar (SO) og vidareutdanningar (LOK) Kjelde: NSD Totalt NOM LOK

2 2.2 Oslofjordalliansen og fusjonsutredningen Figur 2.2 viser oss søkerutviklingen for OFA-institusjonene fra 29 til 211. Det totale søkertallet til OFA er i primærsøkere, et søkertall som er høyere enn både Universitetet i Bergen (14 76) og Høgskolen i Oslo (18 654), og kun er slått av Universitetet i Oslo (28 296) og NTNU (19 848) om man sammenligner med enkeltinstitusjoner i Norge. Totalt har OFA-institusjonene hatt en oppgang på 3412 søkere på de to årene, en oppgang på 21,7 %. HiØ står tydelig frem som den nest største institusjonen i alliansen, målt i søkertall. Figur 2.3 ser på den andelen av søkere som har søkt seg til grunnutdanninger (samordna opptak) og forteller oss også indirekte om hvordan det totale tallet på søkere i 2.2 er fordelt mellom grunnutdanninger og videre/masterutdanninger. Vi ser at HiØ er klart størst når det gjelder grunnutdanninger. Vi kan også se at UMB, som er størst målt i totale søkertall (2.2) faktisk er minst på søking til grunnutdanninger. Populariteten ved UMBs videreutdanninger og mastergrader, særlig innenfor internasjonale miljø- og utviklingsstudier forklarer mye av hvorfor fordelingen blir slik. Figur 2.4 viser søkerfordelingen internt kun for institusjonene i Fusjonsutredningen. Figur 2.5 ser ikke på søkertall, men viser fordelingen internt i utredningen for de studentene som har blitt tatt opp og møtt til undervisning, og som er med i den offisielle studenttellingen 1.1.Vi legger merke til utviklingen fra søkertall til møtt-tall og ser at forholdet mellom institusjonene endrer seg noe, og at HiØ i 2.5 tar en noe større del enn i 2.4 av fordelingen mellom institusjonene. Dette kan forklares med at sammenhengen mellom søknadstall og møtt-tall er noe større for grunnutdanninger enn for videreutdanninger/mastergrader, og at HiØ har en noe større andel av søkningen sin til grunnutdanninger enn de to andre institusjonene i fusjonsutredningen. Fig 2.2: Søkere til OFA - alle opptak alle opptak UMB HiØ HiBu HiVe Fig 2.3: Søkere til OFA - grunnutdanninger grunnutdannigner HiØ HiVe HiBu UMB Fig 2.4: Søkere 211 Fig 2.5: Studenter møtt 211 HiVe % HiØ % HiVe % HiØ % HiBu % HiBu %

3 2.3 Avdelingsvis fordeling av søkere Fordelingen av søkere avdelingsvis er fremstilt i figurene 2.5 og 2.6. Alle avdelingene ved Høgskolen har økning i søkertallene i opptaket 211. Avdeling for ingeniørfag (IR), som slet med lave søkertall midt på 2-tallet, fortsetter den gode trenden i søkertallene som de også viste i fjor. Går vi helt tilbake til 28 har avdelingen hatt en økning på 88 % i antall primærsøkere. Alternative opptaksmodeller (som Y-veien og forkurs) forklarer en stor del av økningen. Fig 2.6: Avdelingsvis fordeling søkere 9-11 Kilde:NSD Helse- og sosialfag (HS) er i 211 høgskolens største avdeling, tett fulgt av Lærerutdanning (LU), som var høgskolens største avdeling i 21. Fig 2.5: Avdelingsvis fordeling søkere 211 Kilde:NSD. IR 15 % IT 6 % HS 32 % ØSS 17 % LU 3 % HS LU ØSS IR IT Geografisk tilhørighet Tidligere analyser har vist oss at de fleste av søkerene til HiØ kommer fra Østfold. Dette er også situasjonen i 211, men andelen minker stadig, som et resultat av at høgskolen trekker til seg stadig fler søkere fra andre deler av landet/verden. 7,7 % av søkerne til HiØ er fra Østfold, i motsetning til 74 % i 21. Figur 2.7 gir en mer detaljert fremstilling av hvor i Østfold søkerne kommer fra. Alle regionene i Østfold har en økning i søkingen bortsatt fra Indre Østfold, som går ned 19 søkere fra i fjor. Søkere fra Resten av landet/verden har en økning på 243 søkere fra 21 til 211. Figur 2.8 og 2.9 (neste side) viser oss fordelingen på hjemstedsadresse for grunnutdanninger og videreutdanninger/mastergrader. Her også ser vi en relativ nedgang i andelen Østfoldsøkere, som et resultat av stor oppgang i antall søkere som kommer fra andre deler av landet/verden. 77,3 % av søkerne til grunnutdannigner er fra Østfold mot 81 % i fjor; 62,4 % av søkerne til videreutdanninger/mastergrader er fra Østfold mot 66 % i fjor. Fig. 2.7 Hjemstedsadresse søkere til HiØ 211. Tall i sirkel: Antall søkere. Kilde: FS Resten av landet/verden 424 Mosseregionen 283 Indre Hvis vi ser på hjemstedsadressene til søkere til grunnutdanningene (2.8) viser sammenligninger med 21 oss at søkingen fra Resten av landet/verden øker (opp 168 primærsøkere). Internt i Østfold øker Nedre Glomma tydelig (opp 16), mens de andre delene av fylket leverer et mer stabilt søkertall. Til videreutdanninger/mastergrader (2.9) er det også oppgang fra Resten av landet/verden (opp 82), mens søkertallene fra de ulike delene av Østfold er mer stabile i forhold til i fjor. Søkingen fra Nedre Glomma går sågar ned med 75 søkere Nedre Glomma 528 Halden

4 Fig 2.8 Hjemstedsadresse søkere til HiØ grunnutd. Tal i sirkel: Antall søkere. Kilde: FS. Fig 2.9 Hjemstedsadresse søkere til HiØ videreutd/ma. Tal i sirkel: Antall søkere. Kilde: FS. 559 Resten av landet 162 Indre 724 Resten av landet 121 Indre 217 Mosseregionen 27 Mosseregionen 1181 Nedre Glomma 343 Halden 687 Nedre Glomma 185 Halden Hvor og hva søker Østfoldingen? 35,1 % av alle som er fra Østfold og som søker en grunnutdanning søker en utdanning ved HiØ som sin høyeste prioritet. Dette er en oppgang fra 33,6 % fra 21, og befester HiØ sin posisjon som førstevalget blant utdanningsinstitusjonene når østfoldingen skal søkke utdanning. Denne prosentandelen har vært svært stabil de foregående årene, med variasjoner på under prosenten. Det at 35,1 % av innbyggerne i Østfold søker høyere utdanning i sitt eget fylke er i nasjonal sammenheng en høy andel. Blant vestfoldinger er andelen som søker HiVe 27,9 % og blant søkere fra Buskerud som søker HiBu er andelen 17,2 %. Østfoldinger reiser i mindre grad ut av eget fylke for å studere, noe som indikerer at HiØ i større grad enn andre klarer å tilby de utdanningene befolkninga i fylket ønsker. Tabell 2.1 viser de mest populære utdanningene hos søkere fra Østfold, Vestfold og Buskerud. Åtte av de ti mest populære studiene for østfoldinger er ved HiØ. Den gode søkingen til Helse- og sosialfagene er lett å se igjen i en slik oversikt, seks av de syv grunnutdanningene avdelingen lyser ut i opptaket er representert i topp ti-lista for søkere fra Østfold. Tabellen tar også for seg søkere fra Vestfold og søkere fra Buskerud, og vi ser at befolkningen i disse fylkene har en større tendens til å søke utdanninger i andre fylker enn sitt eget. Fem av de ti mest populære utdanningene blant søkere fra Vestfold er på HiVe og tre av de ti mest populære utdanningene blant søkere fra Buskerud er på HiBu. Tabellen sier også noe om søkarlekkasje - i betydningen søking til utdanninger som HiØ også tilbyr. Vi ser at de eneste utdanningene på listen som er direkte konkurrenter til HiØporteføljen er økonomiutdanningen på Handelshøgskolen på i Bergen på 15. plass og idrett på Idrettshøgskolen på 16. plass. For søkere fra Buskerud er det interessant å merke seg at det 9. mest populære studiet (58 søkere) er en førskolelærerutdanning som blir tilbudt av Høgskolen i Telemark, men lagt til Drammen. Tab 2.1 Mest populære grunnutdanninger Søkere fra Østfold, Vestfold og Buskerud Kilde: SO Østfold Studium Søk 1 (1) HiØ Sykepleier (2) HiØ Sosialt arb (4) HiØ Vernepleie (3) Politi, Oslo (6) UiO Rettsvit (5) HiØ Barnevern 1 7 (7) HiØ Sykepl. d (9) HiØ ØkAd 82 9 (8) HiØ vernepl. d (13) HiØ GLU (14) HiO Fysiot (12) HiØ Kroppsøv (1) HiØ Førskole (8) HiØ GLU (11) NHH Sivøk (ny) NiH Idrett (ny) UiO Psykol (ny) HiØ førsk. d (15) UiO psykol. P (19) HiØ Dig. medp. 46 Vestfold Studium Søk 1 HiVe Sykepleier 27 2 HiØ Økad UiO Rettsvit NHH Sivøk 9 5 HiVe Idr. og ern Politi, Stavern 71 7 Politi, Oslo 7 8 HiVe Førskole 64 9 HiVe Idrett 61 1 HiVe førsk. d. 57 Buskerud Studium Søk 1 HiBu Sykepleier UiO Rettsvit NHH Sivøk 91 4 Politi, Oslo 85 5 HiBu Økad 84 6 UiO psykol. P NiH Idrett 67 8 HiO Fysiot. 6 9 HiT Fsko Drammen 58 1 HiBu GLU

5 2.5 Arbeidsmarkedet i Østfold I oktober 211 er det 4242 arbeidsledige i Østfold, noe som er 11 % færre enn antallet ledige i oktober 21. 3,1 % av den totale arbeidsstyrken i Østfold arbeidsledige, sammenlignet med 2,4 % ledighet på landsbasis. Det har de siste årene vært normalt at ledigheten i Østfold ligger noe over landssnittet; dette har delvis blitt forklart med at utdanningsnivået i Østfoldbefolkningen er lavere enn landsgjennomsnittet, noe som gjør befolkningen mer utsatt når arbeidsmarkedet blir ustabilt. Antallet ledige stillinger i Østfold ligger på et stabilt nivå, vi ser totalt en oppgang på 1 %. Tabell 2.2, som kun tar for seg stillingstyper der høgskolen leverer kandidater, viser imidlertid at det er stor variasjon i etterspørselen mellom stillingskategoriene. Helse- og omsorgssektoren utmerker seg med en oppgang på 29 % i antall ledige stillinger. Basert på sine analyser og sin dialog med arbeidsgivere spår NAV Østfold en fortsatt økning i behovet for arbeidskraft i denne kategorien. Tab 2.2 Ledige stillinger Østfold oktober 211. Yrker der HiØ leverer kandidater Kilde: NAV Ledige stillinger Prosentvis endring Akademiske yrker % Ingeniør og IKT % Undervisning % Helse- pleie og omsorg % Ledere 3-17 % Meglere og konsulenter % Ut over dette ser vi at det er behov for arbeidskraft innenfor alle NAVs kategorier som HiØ leverer arbeidskraft til, selv om det er nedgang i ledige stillinger både innenfor megler/konsulentbransjen og innenfor sekkeposten akademiske yrker.

6 3. Utvikling innen enkeltfag Avd Studium Studiepl pri 211 Møtt pri pri pri. 28 IR Ingeniør - bygg Ingeniør - elektro Ingeniør - maskin Ingeniør - ind. design Innovasjon og prosj.ledelse Bioingeniør Forkurs HS Barnevern Sosialt arbeid Sykepleie, heltid Sykepleier, deltid Vernepleie, heltid Vernepleie, deltid Arbeids- og velferdsfag nytt Tverrfaglig samarb., master Helse- og sosialadm., v.utd Psykisk helsearb., v.utd AIO, v.utd Rusproblematikk 2, v.utd Akuttgeriatri, v.utd nytt Vold i nære relasjoner, v.utd nytt LU Grunnskolelærer Grunnskolelærer Førskolelærer heltid Førskolelærer deltid Årsstudier (fagstudier) studiep.enheter Praktisk-pedagogisk utd. heltid Praktisk-pedagogisk utd. deltid Spesialpedagogikk master Mangfold og inkl., master nytt ØSS Økonomi og administrasjon, bach Revisjon og regnskap, bach Bedriftsøkonomi, årsst Internasjonal kommunikasjon, bach Samfunn, språk og kultur, bach Statsvitenskap, årsst Engelsk, årsst Fransk, årsst Tysk, årsst Spansk, årsst Organisasjon og ledelse, master Fremmedspråk i skolen, master Påbyggingsstudier i SSK IT Digital medieproduksjon, bach Ingeniør - data, bach Informatikk, bach Informasjonsteknologi, årsst Info.systemer, bach Informatikk, master Informatikk, master - int. søkere

7 Tabellen på forrige side gir en oversikt over alle studier som var med i høstopptaket 211. Kun høstopptakene er tatt med, derfor er ikke ekstraordinære opptak vinteren 9/1 til førskolelærer og sykepleierutdanning tatt med. Fig 3.1: Søkning til ingeniørutdanninger Ingeniørutdanninger Figur 3.1 viser søkingen til ingeniørutdanninger ved utvalgte institusjoner Vi ser at HiT (Telemark) og HiØ fortsetter den gode veksten fra i fjor. Dette er begge høgskoler som har satset sterkt på Y-vei-opptak til ingeniørutdanningene de siste årene. og Telemark deler de gode erfaringene som HiØ har med Y-vei som rekrutteringskanal til ingeniørutdanningene. Vi ser også at HiØ de siste årene har blitt den klart største institusjonen i Fusjonsutredningen målt i søkertall til ingeniørutdanningene, mye på grunn av populariteten i de alternative søkerveiene. Bioingeniør og Kjemiingeniør blir omtalt under kapittel HiO HiT HiG HiØ HiBu HiVe Fig 3.2: Søkning til sykepleie Sykepleie Figuren viser en stor vekst i søkertallet til sykepleierutdanningen ved HiØ i 21 og må sees i sammenheng med at høgskolen da startet en i søkermarkedet etterlengtet deltidsvariant av studiet. I 21 var det også to opptak til deltidsutdanningen, som fører til at en del søkere blir registrert i begge opptakene, og at samme søker i 21 i noen tifeller sannsynligvis har blitt telt to ganger. Heltidsutdanningen hadde i 211 en oppgang på 58 søkere, men likevel ser vi totalt en nedgang på studiet, da deltidsutdanningen har betydelig færre søkere enn i fjor. I 211 opplever HiØ en nedgang som hovedsaklig er knyttet til søkertallet på delstidstudiet HiØ HiT HiBu HiHm HiAk HiVe

8 Fig 3.3: Søkning til vernepleie 8-11 Vernepleie Figuren viser at HiØ har en stabil vekst i søkertallet til vernepleierutdanningen i perioden med en økning i 211. Økningen må sees sammenheng med deltidsvarianten som i 211 har hatt første opptak siden 27. Søking til deltidsstudium kan også forklare økningen ved HiL i 29 og ujevnhetene ved HiT som har hatt deltidsstudiet i sin portefølje hvert annet år i denne perioden HiAk HiØ UiA HiL HiT Fig 3.4: Søkning til grunnskolelærer Grunnskolelærer Allmennlærerutdanninge i Norge hadde stor økning i søkertallene i 28 og har samlet sett klart å holde seg relativt stabilt på samme nivå. Figuren viser lite endring i søkertallene til GLU ved HiØ sett lys av omleggingen fra allmennlærerutdanningen i 21. HiT og HiO (Høgskolen i Oslo og Akershus fra 211) har imidlertid hatt en markant økning i samme periode. Det er interessant å merke seg at HiT i større og større grad tilbyr desentralisert og nettbasert grunnskolelærerutdanning, og at disse utdanningene ser ut til å være etterspurt HiO HiT HiHm HiVe HiØ HiBu

9 Førskolelærer Figuren viser at førskolelærerutdanningene har hatt en viss nedgang etter den store oppgangen man så etter barnehagesatsingen til Regjeringen Stoltenberg rundt opptaket i 29. Fig 3.5: Søkning til førskolelærer HiO HiT HiHm HiØ HVE Fig 3.6: Søkning til Praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Figuren viser realitivt jevn økning til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved de fleste lærestedene i denne perioden. Den kraftige økningen ved UiO må sees i sammenheng med muligheten for å søke deltidsvariant i UiO HiAk HiØ HiBu HiT HiHm HiVe UMB

10 Fig 3.7: Søkning til informasjonsteknologi Informasjonsteknologi Figuren viser at IT-fagene har hatt en nasjonal oppgang de siste årene. En generell tendens er at lærestedene tilbyr IT-utdanninger integrert med andre fagområder, som feks mediefag, organisasjonsfag og andre HiG HiØ HiO HiVe HiBu HiT Fig 3.8: Søkning til språkfag Språkfagene Figur 3.8 illustrerer posisjonen HiØ har nasjonalt når det gjelder språkutdanning. HiØ har økt rekrutteringen til språkfagene, mens de fleste andre læresteder sliter med å få vekst i rekrutteringen. Det er primært en hovedårsak bak økningen ved HiØ; satsing på nettbaserte studier HiVe HiHm HiT HiBu HiØ HiV

11 Fig 3.9: Søkning til økonomisk-administrative utdanninger Økonomisk-administrativ utdanning (ØkAd) Figuren viser en noe springende utvikling i søkingen til disse studiene. Med opprettelsen av årsstudiet i bedriftsøkonomi ved HiØ i 29 aner man en tendens til at årsstudiet stjeler søkere fra bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. I 211 ser man imidlertid en samlet økning i søkertallene innen denne fagkategorien ved HiØ, noe som indikerer at søkermarkedet ønsker den tredelte porteføljen HiØ i dag tilbyr (BA økonomi og administrasjon, BA regnskap og revisjon og Årssatudium bedriftsøkonomi) HiVE HiBu HiT HiØ HiG

12 4. Merknader til søkergrunnlag for vedtakssak om studieportefølje 211/12 I kapittel 4 tek vi for oss to studieprogram som skal behandlast i sak om studieportefølje 211/12, bachelor i kjemiingeniør og bachelor bioingeniør, og ser grundigare på nasjonale trendar og møtt-tal for desse fagområda i eit nasjonalt perspektiv. Fig 4.1: Total søking til kjemi i Norge Kjemiingeniør Studiet er eit tilbod til søkarar som ynskjer å jobbe med kjemiske prosessar i laboratorier, sal av analyseinstrument og undervisning. Dei siste ti åra har tolv undervisningsinstitusjonar hatt tilbod om liknande utdanningar, anten bachelor eller ingeniørutdanning i kjemi. Figur 4.1 syner nasjonale tal for kjemiutdanningar , og vedlegg 1 til rapporten viser detaljert utviklinga i søkartal og møtt-tal for alle kjemiutdanningar i Noreg Om ein ser på tala på institusjonsnivå ser ein at fleire av institusjonane har store svingingar i søkarmassen til lågare grad i kjemi. Noko av forklaringa til desse variasjonane kan vere at både Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Sør-Trøndelag hadde opphald i studiet i eit år med påfølgande hopp i søkartala ved neste opptak. Endring av navn og innhald i studiet kan også vere ei medverkande årsak. I 27 endra Høgskulen i Oslo studiet frå eit ingeniørstudie i kjemi til eit ingeniørstudie i bioteknologi og kjemi med ei større, og tilsynelatande varig, auking i søkartilfanget. Universitetet i Stavanger gjorde liknande endringar i studiet i 27, men utan den positive auka i søkartilfanget som Høgskolen i Oslo erfarte. I motsetnad til dei andre undervisningsinstitusjonane har Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Tromsø jamnare søkartal, desse er også dei lågaste søkartala i samanlikninga. Dei høgaste søkaratala er det Høgskolen i Oslo (no Høgskolen i Oslo og Akershus) og NTNU som oppnår. Generelt syner konjunkturane nedgang i søkartala i 24 og 25, medan 28, 29 og 21 framstår som vekstår. Fig 4.2: Søking til kjemiingeniør ved høgskolene Om ein ser berre på søkartala til høgskulane, som tilbyr en ingeniørutdanning i kjemi til forskjell frå bacheloren til universiteta (Figur 4.2), så fylgjer søkartala i stor grad dei same konjunkturane. Avvik skuldas gjerne at studiet ikkje blei utlyst eit bestemt år med påfølgande akkumulering av søkarar. Høgskulen i Bergen skil seg ut med høgast søkartal og nedgang dei siste åra. Høgskulen i Akershus har ikkje hatt opptak på kjemi sidan 23, og i dei påfølgande åra er det ein svak øking i søknadane til dei andre høgskulane utan at tala er store nok til at dette kan seiast å vere ein nødvendig samanhang. Figur 4.3 bekrefter inntrykket av at det har vore ein auka interesse for lavare grad i kjemi dei siste åra og at søkartala til ingeniørutdanninga fylger dei same konjunkturane som dei generelle søkartala til lavare grad. Tala frå 211 syner ein nedgang i tala frå Høgskolen i Telemark, Østfold og Oslo. I Telemark og Østfold fordi det ikkje var opptak dette året (i Telemark var det ikkje opptak i 29, 21 og 211). Høgskulane i Bergen og i Sør-Trøndelag hadde begge ein svak oppgang i 211 og generelt er søkartala til ingeniørutdanninga i kjemi for 211 relativt høge sett i eit tiårsperspektiv. 6 Primærsøkarar HiØ HiA 9 9 HiO HiT HiB HiST

13 Figur 4.3 syner søkartala til institusjonar på Austlandet samt nasjonale tal. UiO og Høgskolen i Oslo fylgjer dei same konjunkturane som det nasjonale snittet, og sjølv om UMB ikke byrja med Kjemi før i 27 ser tala herfra til å føye seg inn i same tendens. Høgskulen i Østfold skil seg ut med å ha synkande søknadstal i perioden fram til 28 der dei andre institusjonane i på Austlandet hadde stabil søknad med ein svak øking inn mot 28 lik den nasjonale kurva. Oppgangen i søkartala ved HiØ i 29 er i samsvar med tendensen ellers i landet, men har ei sterkarea uke i søknadstal. Årsaka kan vere at vi ikkje hadde opptak til kjemi i 28 saman med innføring av Y-veien til studiet ved opptaket i 29. I 21 går søknadstala litt ned, men held seg likevel høgare enn ved opptaka før 28. Forklaringa kan Fig 4.3: Søking til kjemiingeniørutdanninger på Østlandet og totaltall til Norge være at den positive effekten av manglande opptak i 28 har avtatt samtidig som opptak gjennom Y-veien rekruterar fleire søkarar enn tidlegare. Ingen andre institusjonar som tilbyr lavare grad i kjemi har opptak gjennom Y-veien. Saman med UMB har Høgskolen i Østfold dei lavaste søkartala på Austlandet og ligg også lavt nasjonalt sett. Vedlegg 1 gjev også ei oversikt over tilgjengelege møtt-tall for det aktuelle studiet. Om ein samanliknar møtt-tala med søkertala ser vi at dei gjerne følger konjunkturane til søknadstala, men i fleire tilfelle er møtt-tala uforholdsmessig høge. Dette kan skyldas at fleire undervisningsinstitusjonar ser seg nøydde til å lyse studiet ut på restetorget. Dette var til dømes tilfelle for UiT, UMB, HiB og UiS ved opptaket i Primærsøkarar Nasjonalt HiØ HiO UMB UiO Bioingeniør Figur 4.4 viser søknadstala til alle dei sju utdanningane til bioingeniør i Noreg dei siste tre åra, medan figur 4.5 viser tilsvarande møtt-tal. I figur 4.4 er det vanskeleg sjå nokon eintydig utvikling i søkartala. Høgskulen i Sør-Trøndelag har jamt fleire søkarar enn dei andre institusjonane med ein topp på 114 søkarar i 21. Samstundes har Høgskulen i Bergen sitt lågaste søkartal i løpet av perioden og det kan ha vore ei søkarlekkasje frå Bergen til Trondheim dette året som er på vei til å normalisere seg igjen året etter. Høgskolen i Ålesund og Universitetet i Tromsø vekslar på å ha dei lågaste søkartala medan Universitetet i Agder har jamt minkande søknadstilfang. I motsetnad har Høgskolen i Østfold ein svak øknad i søkartilfanget i perioden frå til 4 i 211. Møtt-tala i figur 4.5 syner at variasjonane i søkartala Til HiB og HiST ikkje har påverka desse vesentlig. HiB ligg svært jamt fram til ein auke i 211 medan HiB har høgaste møtt-tal på 86 i 21. Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Ålesund har dei lågaste møtt- tala, men her er tala frå UiÅ langt meir stabile enn ved UiT som er meir utsatt for konjunktursvingingar. UiA har hatt ein mindre nedgang i søkarar som har møtt til undervisning medan HiØ var oppe i 33 møtte i 21. I 211 sank antall møtte til under 29-nivået. Fig 4.4: Søking til bioingeniørutdanninger i Norge HiO HiB UiA HiØ UiT HiÅ HiST

14 Om ein ser desse tala i samanheng med antall søknadar til Bioingeniør ved HiØ aukar differansen mellom mengde søkarar og mengde møtt då søkarmengden har auka svakt dei siste tre åra medan antall studentar som har møtt til undervisning har gått noko meir ned i 211. Det er så vidt vi veit ingen andre institusjonar som tilbyr Y-vei på bioingeniør. Det er derfor ikkje mogleg å generalisere ut frå andre sine erfaringar i forhold til om eit slikt tiltak vil kunne betre søknads- og møtt statistikken, men erfaringar frå kjemi og dei andre ingeniørutdanningane ved HiØ og Høgskolen i Telemark gjev gode signal om at eit slik tiltak vil ha positiv effekt. Fig 4.5: Møtt til bioingeniørutdanninger i Norge Studenter møtt HiO HiB UiA HiØ UiT HiÅ HiST

15 Vedlegg 1 Kjemiutdanningar i Noreg, førsteprioritet søkartal og møtt-tal Høgskolen i Østfold Årstall Søknader 1. prioritet Møtt UMB Årstall Søknader 1. prioritet Møtt Høgskolen i Sør-Trøndelag Årstall Søknader 1. prioritet Møtt NTNU Årstall Søknader 1. prioritet Møtt Universitetet i Bergen Årstall

16 Søknader 1. prioritet Møtt Universitetet i Oslo Årstall Søknader 1. prioritet Møtt Universitetet i Tromsø Årstall Søknader 1. prioritet Møtt Høgskolen i Bergen Årstall Søknader 1. prioritet Møtt Høgskolen i Akershus Årstall Søknader 1. prioritet 9 9 Møtt Høgskolen i Oslo Årstall

17 Søknader 1. prioritet Møtt Høgskolen i Stavanger/UiS (25) Årstall Søknader 1. prioritet Møtt Høgskolen i Telemark Årstall Søknader 1. prioritet Møtt 14 Nasjonale tall Årstall Søknader 1. prioritet