Røyken kommune. Årsberetning 2014

Transkript

1 Røyken kommune Årsberetning

2 Side 2

3 Innhold 1 Innledning Sentrale utviklingstrekk Befolkning Arbeidsledighet Folkehelseprofilen Sykefravær Likestilling Etiske retningslinjer Organisering Vertskommunesamarbeid IKS-samarbeid Aksjeselska Driftsregnskapet Andre forhold i driftsregnskapet Investeringsregnskapet Inntektene Utgiftene Finansiering Gjennomgang av de ulike prosjektene Balansen Den økonomiske utviklingen Rapportering for programne Folkevalgte og politisk sekretariat Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Måloppnåelse av handlingsplanen Statusoversikt vedtak Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Måloppnåelse av handlingsplanen Målekort for organisasjon og tjenester Statusoversikt vedtak Oppvekst og utdanning Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Måloppnåelse av handlingsplanen Målekort for organisasjon og tjenester Statusoversikt vedtak Side 3

4 3.4 Helse- og omsorg Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Måloppnåelse av handlingsplanen Målekort for organisasjon og tjenester Statusoversikt vedtak Teknisk Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Måloppnåelse av handlingsplanen Målekort organisasjon og tjenester Statusoversikt vedtak Kultur, idrett og næringsutvikling Ressursbruk Analyse KOSTRA-tall Personalressurser Måloppnåelse av handlingsplanen Målekort organisasjon og tjenester Statusoversikt vedtak Sektorovergripende r Miljø Måloppnåelse av handlingsplanen Statusoversikt vedtak Kvalitetsarbeid Måloppnåelse av handlingsplanen Målekort tjenestekvalitet Statusoversikt vedtak Trygghet i lokalsamfunnet, kriminalitetsforebygging og kriminalitetsbekjempelse Måloppnåelse av handlingsplanen Statusoversikt vedtak Side 4

5 1 Innledning I årsberetningen skal det i følge kommunelovens 48 gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak for å sikre en høy etisk standard og likestilling i virksomheten. Årsberetningen gir dessuten en endelig og samlet tilbakemelding til kommunestyret om måloppnåelsen av handlingsplanen for. Den gir også en kortfattet oppsummering av det økonomiske resultatet til virksomhetene, utviklingen i tjenesteproduksjonen, status i bemanningen og viktige utfordringer fremover. Årsberetningen består av en fellesdel og en del for hver sektor, oppdelt etter samme mal som handlingsplanen og et. KOSTRA-nøkkeltallene i fellesdelen er foreløpige tall som er innrapportert fra kommunene i forbindelse med årsoppgjøret. Endelige kvalitetssikrede tall er tilgjengelige på fra ca juni. Side 5

6 2 Sentrale utviklingstrekk 2.1 Befolkning Figuren nedenfor viser alderssammensetningen i befolkningen i Norge og Røyken kommune i. Figuren viser at Røykens befolkning består av flere unge og færre eldre enn i landet sett under ett. Totalt bodde det soner i Røyken pr Befolkningsveksten var 2,02 % eller 417 soner i Røyken i fjor. For landet totalt var veksten 1,11 %. Figuren nedenfor viser alderssammensetningen i Røyken i 2002, og 2023 (Kompass-prognose med 2 % årlig vekst, gjeldende utbyggingsplaner). Denne figuren viser også at den voksne befolkningsgruppen vil vokse mest i antall, og at de eldre vil vokse prosentvis mest. Side 6

7 2.2 Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Røyken ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Pr var ledigheten i Røyken 2,2 % mens landsgjennomsnittet var 2,7 %. De siste årene har ledigheten vært systematisk lavere enn landsgjennomsnittet. I løpet av økte ledigheten til nær landsgjennomsnittet. Ved slutten av er imidlertid ledigheten i Røyken igjen godt under landsgjennomsnittet. Figuren nedenfor viser ledigheten i ungdomsgruppen år. Vi ser den samme trenden her. I løpet av året har ledigheten vært forholdsvis stabil både i landet totalt og i Røyken. Ved årsslutt er imidlertid også ungdomsledigheten vesentlig lavere enn gjennomsnittet på landsbasis. Side 7

8 2.3 Folkehelseprofilen Fra 1. januar 2012 trådte lov om folkehelsearbeid i kraft. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og hvilke faktorer som kan påvirkes. Se Nedenfor gjengis noen funn fra folkehelseundersøkelsen. I oversikten betyr forholdstall = 100 at situasjonen er lik landsgjennomsnittet. Tema Indikator Røyken kommun e Landet Om befolkningen Forventet levealder menn 77,6 77,5 Forventet levealder kvinner 82,5 82,3 Innvandrere og norskfødte m innv foreldre (%) 12,2 14,1 Levekår Uføretrygdede år (%) 1,6 2,5 Barn av enslige forsørgere (%) 15,4 15,8 Miljø Personskader behandlet i sykehus (pr 1000 innbygger) 9,8 13,2 Skole Trives på skolen, 10. kl. (Gjennomsnitt siste 5 år) 84,1 83,5 Frafall i videregående 23,5 25,0 Helse og sykdom Psykisk lidelse, behandlet i prim h tj (pr 1000 innb) 148,4 135,8 KOLS og Astma. legemidelbrukere (pr 1000 innb) 114,6 98,6 Kreft, nye tilfeller pr innb 575,5 564,9 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere pr 1000 innb 26,8 32,9 Hoftebrudd behandlet i sykehus pr 1000 innb 2,0 2,1 Vaksinasjonsdekning, 2 åringer (%) Vaksinasjonsdekning, 9 åringer (%) 93,0 91,4 93,2 94,4 Røyken kommune har en ung befolkning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Forventet levealder er omtrent som gjennomsnittet. Utdanningsnivået i befolkningen er bedre enn landsgjennomsnittet. Andelen arbeidsledige og uføre er lavere enn landsgjennomsnittet. Trivselen på skolen er omtrent som gjennomsnittet. Røyken kommune har færre behandlinger i sykehus enn landsgjennomsnittet, bortsett fra når det gjelder KOLS, astma og psykiske lidelser. Representasjonen av type 2-diabetes er lavere enn gjennomsnittet. Side 8

9 2.4 Sykefravær Tabellen nedenfor gir en oversikt over fraværet i kommunen. 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 kvartal Totalt år ,50 % 9,50 % 9,10 % 8,20 % 9,60 % ,50 % 9,60 % 9,60 % 10,70 % 10,51 % ,50 % 8,30 % 6,60 % 8,60 % 8,90 % ,30 % 6,80 % 6,30 % 8,80 % 8,10 % 9,30 % 6,16 % 6,60 % 8,40 % 7,66 % 7,69 % 7,72 % 6,15 % 8,60 % 7,54 % Totalt fravær i var 7,54 %. Det har altså vært en liten nedgang i fraværet det siste året. Figuren nedenfor viser kvartalsvis utvikling i fravær de siste årene. Grafen viser at det er store sesongvariasjoner. Sykefraværet i kommunen følges tett opp i henhold til gjeldende rutiner og IA avtalen. Tabell under viser legemeldt sykefravær sammenlignet med andre: * RØYKEN KOMMUNE 6,2 6,3 6,1 6,3 6,6 Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 4,5 4,4 4,6 4,6 4,7 Hele landet 5,4 5,5 5,5 5,8 5,9 *Tallene for er hentet fra SSB pr. 3. kvartal Side 9

10 2.5 Likestilling Røyken kommune arbeider for å fremme likestilling og hindre diskriminering i sin virksomhet. Røyken kommune har som overordnet prinsipp at oppgavene skal løses på lavest mulig nivå og alle medarbeidere har et selvstendig ansvar for å bidra til dette, uansett kjønn, alder eller etnisk bakgrunn. Under ellers like vilkår skal de som har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet foretrekkes (funksjonshemmede, arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn m. m). Tabell 1: Tabellen viser prosent av antall kvinner og menn i Røyken kommune pr Røyken kommune har størst andel kvinnelige arbeidstakere med unntak innenfor teknisk sektor. Bemanning i helse/omsorg og undervisning bekles vesentlig av kvinner. Tekst Antall årsverk * 785,7 775,0 745,0 729,0 Antall ansatte ** 965,0 1093,0 932, ,0 Antall kvinner 758,0 874,0 752,0 862,0 % andel kvinner 78,5 80,0 81,0 82,0 Antall menn 207,0 219,0 180,0 194,0 % andel menn 21,5 20,0 19,0 18,0 Antall kvinner ledende stilling 22,0 21,0 19,0 20,0 %andel kvinner i ledende stilling 53,7 50,0 54,3 57,1 Antall menn i ledende stilling 19,0 21,0 16,0 15,0 %andel menn i ledende stilling 46,3 50,0 45,7 42,9 *Antall årsverk inneholder både faste stillinger og vikariater for faste stillinger. 1 juli ble VIVA IKS etablert, de ansatte inngår sverksoversikten for Røyken kommune i. Det henvises til Rådmannens årsmelding for ytterligere informasjon vedr. likestillingsarbeid etc. **Årets antall ansatte er talt i forhold til faste utlønnede stillinger pr desember Fordeling heltid/deltid Tekst Antall ansatte i deltidsstilling 412,0 477,0 435,0 432,0 Antall kvinner i deltidsstilling 343,0 402,0 380,0 386,0 %andel kvinner i delt.stilling 83,3 84,0 87,0 89,0 Antall menn i delt.stilling 69,0 75,0 55,0 46,0 %andel menn i delt.stilling 16,7 16,0 13,0 11,0 Side 10

11 Tabell 2 Tabellen viser lønnsutviklingen for fast- og timelønte i hoved- og bistillinger. I tabellen fremkommer det at kvinner gjennomgående har en noe høyere lønnsutvikling enn menn. Tall pr og basert på Pai registeret. Kjønn Månedsfortjeneste Grunnlønn Endring i månedsfortjeneste - Endring i grunnlønn - Ansatte Årsverk Endring sverk - Kvinner og menn ,8 % 2,6 % ,3 % Kvinner ,1 % 2,9 % ,2 % Menn ,2 % 0,9 % ,9 % 2.6 Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer ble vedtatt av kommunestyret 12. mars 2009, og revidert i. Formålet med de etiske retningslinjene er å sikre kommunens innbyggere en respektfull og forsvarlig behandling i møte med kommunens ansatte. Retningslinjene skal også bidra til at virksomheten drives i tråd med gjeldende lover, regler og politiske vedtak. Side 11

12 2.7 Organisering Side 12

13 Nedenfor gjengis tjenester som ytes gjennom interkommunale samarbeid eller aksjeselska Vertskommunesamarbeid Vertskommune-samarbeid er regulert i kommunelovens kap 5. Samarbeidsformen innebærer at vertskommunen drifter og fører regnskap for en tjeneste som er felles for en eller flere samarbeidende kommuner. Røyken kommune er vertskommune for felles legevakt med Hurum kommune. Regnskapet for legevakten fremgår av note 25. Hurum dekker sin andel av de faktiske kostnadene det enkelte år. Kostnaden fordeles etter innbyggertallet. De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for samarbeidet, som kalles Tilsynet for små avløpsanlegg. Dette er et selvkost som skal finansieres gjennom gebyrer. Budsjett og gebyrer for Røyken faststettes årlig av kommunestyret. Kemner og innfordring av kommunale krav utføres i et samarbeid mellom Røyken, Drammen, Sande og Svelvik. Utgiftene fordeles i henhold til innbyggertallet i den enkelte kommune. IKT-drift utføres i et samarbeid mellom Drammen, Røyken, Sande, Svelvik og Nedre Eiker. I vedtektene er det fastsatt at Røyken kommune hefter for 15,9 % av kostnadene i samarbeidet. Kommuneadvokaten i Drammensregionen er et interkommunalt samarbeid mellom Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande og Svelvik. Fordeling av kostnader skjer etter innbyggertallet. Røyken kommune yter et tilskudd tilsvarende kr 6 pr innbygger til Betzy krisesenter. Beløpet er kroner og deflatorjusteres årlig. Drammen kommune er vertskommune for dette tilbudet. Det er til enhver tid mindre samarbeidsprosjekter og oppgaver mellom Røyken og omkringliggende kommuner. Denne oversikten er derfor ikke uttømmende, men nevner kun de største samarbeidsne IKS-samarbeid Dette er en samarbeidsform hvor de samarbeidende kommunene danner et eget rettsubjekt (IKS) som drifter og fører regnskap for enheten. Årlige er skal vedtas av selskapets styre og representantskap. Eierkommunene hefter for selskapets forpliktelser med en avtalt andel. Dette reguleres i kommuneloven og tilhørende forskrift. Kommunens sykehjemsplasser driftes i et IKS-samarbeid med Asker kommune (Bråset bo- og omsorgssenter). Kommunen hefter for en del av kostnadene som tilsvarer kommunens andel av plassene ved institusjonen. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RFD) er et samarbeid mellom Drammen, Hurum, Røyken, Lier, Svelvik, Sande, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Modum. Renovasjon er et selvkost. Side 13

14 Kommunestyret vedtar gebyrsatser basert på forslag fra RFD for hvert enkelt år. Røykens eierandel i selskapet utgjør 10 %. Glitrevannverket er et interkommunalt selskap som forsyner kommunene, Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Frogn og en mindre del av Sande med vann. Røyken kommunes eierandel er 14,72 %. Røyken kommune eier en andel på 9 % i Drammen havn IKS. Det er ikke gjort innskudd i dette selskapet. Havneloven hindrer uttak av utbytte. Midlene i selskapet skal benyttes til havneformål. Viva IKS (Vestviken interkommunale vei, vann og avløpsselskap) ble etablert 1. juli. Selskapet eies av Hurum, Lier og Røyken kommuner. Selskapets formål er å utføre offentlige tjenester for sine eiere innenfor vei, vann og avløp. Selskapet skal forvalte kommunaltekniske anlegg for vei, vann og avløp i deltakerkommunene, og har ansvaret for alle oppgaver knyttet til forvaltning, planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg i eierkommunene. Viva IKS er lokalisert med sin administrasjon på Vitbank. I tillegg har selskapet tre driftsstasjoner lokalisert henholdsvis i Lierbyen, Grette i Røyken og Tofte i Hurum. Til sammen er det 85 ansatte i selskapet. Viva IKS vil betjene til sammen innbyggere. Selskapet vil ha kunder. Hovedmål med etablering er at kommunene og innbyggere skal merke en forskjell til det bedre når det gjelder drift, vedlikehold, forvaltning og investeringer innenfor tjenestene vei, vann og avløp. Bakgrunnen for etableringen av Viva IKS er todelt: 1. Skape større fagmiljø det er interessant å søke seg til med tanke på rekruttering av kompetanse til kommunal sektor. 2. Hente ut synergi fra stordriftsløsninger som bidrar til å øke kvaliteten og kvantiteten på Vivas tjenester, og dermed øke kvalitet og servicegraden for våre innbyggere og kunder Aksjeselska Kommunen har samlet sin eiendomsmasse i et aksjeselskap, Røyken Eiendom AS (REAS). Kommunen betaler en årlig leie som skal dekke renter, avdrag og FDV-kostnader i byggene. Kommunen eier 100 % av aksjene i REAS. Kommunen er videre ansvarlig for å dekke eventuelle endringer i rentenivå og FDV-kostnader gjennom den årlige husleien. REAS er unntatt fra skatteplikt, fordi selskapet har et allmennyttig formål. Røyken kommune eier 100 % av aksjene i eiendomsutviklingsselskapet Røyken eiendomsutvikling AS (REU). Selskapet eier arealer som tidligere var eid av kommunen eller REAS. Disse skal videreutvikles og eventuelt selges i regi av selskapet. For øvrig vises det til note 5 sregnskapet som gir en fullstendig oversikt over selska hvor kommunen har skutt inn aksjer eller andeler. Side 14

15 2.8 Driftsregnskapet Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap Tall i 1000 kroner DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Side 15

16 Brutto driftsresultat viser kommunens brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Kommunens regnskap er gjort opp med et brutto driftsoverskudd på 28,9 mill. Dette er 14,3 mill lavere enn i. Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn kommuneøkonomi. Netto driftsresultat i ble et overskudd på 32,8 mill, eller 2,6 %. Hovedårsaken til at netto driftsresultat er vesentlig bedre enn brutto driftsresultat, er at kommunen har inntektsført 5,5 mill i utbytte fra REU (Røyken eiendomsutvikling) og LOAS (Lindum- Oredalen AS) og at kommunens eksterne finanstransaksjoner er lavere enn avskrivningskostnadene. Ubrukte midler som er øremerket til spesielle formål, er avsatt til bundne fond (12,3 mill). Videre er 36,2 mill avsatt til disposisjonsfond i tråd med kommunestyrets vedtak. Beløpet inkluderer disponering av mindreforbruket fra. Fra inntektsføres all mva kompensasjon/refusjon direkte i investeringsregnskapet. Det er overført 5,0 mill til asfalteringsprosjekter fra driftsregnskapet. Etter at disse avsetningene er foretatt, gjenstår et udisponert mindreforbruk på 20,7 mill. Pr 2. tertial var prognosen for et mindreforbruk på ca 3,1 mill. Hovedforklaringene til at resultatet ble bedre enn prognosen: et i virksomhetene De fleste virksomhetene har hatt god økonomistyring. Flere virksomheter har fått et regnskapsresultat som er bedre enn prognosen. Spillemidler Kommunen mottok i desember 2,0 mill i spillemidler til idrettshallen ved Spikkestad barneskole. Dette er et prosjekt som allerede er finansiert og gjennomført i regi av REAS i Midlene er derfor inntektsført som en uert post i kommunens driftsregnskap. Statstilskudd til ekstra kostnadskrevende funksjonshemmede Tilskuddet beregnes sent på året og har derfor en del usikkerhet ved seg. Tilskuddet for ble 2,0 mill høyere enn ert. Forsinket effektuering av lønnsoppgjøret i Effektueringen av lønnsoppgjøret for lærerne ble forsinket på grunn av konflikt. Dette ga en engangsbesparelse på 2,0 mill som ikke var hensyntatt i prognosen. Forsinket effektuering av tilbygg på BBO og frigjøring av 10 sykehjemsplasser Det ble bevilget ca 3,0 mill i driftset til dette. Midlene er ikke brukt pga forsinket oppstart. Dette var ikke fullt ut hensyntatt i prognosen. Side 16

17 Pensjon Gjennom året har vi rapportert om en antatt besparelse på 10,0 mill på pensjonskostnaden. Den reelle besparelsen ble 15,0 mill. Da pensjonsordningen ble konkurranseutsatt i, gikk kommunens kostnad ned med ca 13 mill. Kostnaden økte med 5,0 mill fra til, men denne oppgangen var det tatt høyde for i et. Besparelsen fra er altså videreført i. I er pensjonsposten nedjustert med 7,0 mill. Aktuarrapportene indikerer at kostnaden vil gå opp med ca 6,5 mill neste år. Det er derfor ikke noe som tyder på at kommunen vil få en tilsvarende besparelse på pensjon i. Disposisjonsfondet utgjør 61,3 mill ved utgangen av. I tillegg kommer årets mindreforbruk på 20,7 mill, som ikke er disponert av kommunestyret enda Andre forhold i driftsregnskapet Kommunen har hatt bokettersyn fra Skatt Sør når det gjelder merverdiavgift. Skatt Sør hevder at kommunen i ioden 2006 til 2008 har krevd 4,2 mill for mye i momsrefusjon. Dette skriver seg fra en utbyggingsavtale om vei, vann og avløp på Hyggen Vest. Prosjektet ble gjennomført etter anleggsbidragsmodellen. Dette er en modell hvor kommunen står som utbygger og overtar anlegget etter hvert som det ferdigstilles, men hvor en privat utbygger bekoster prosjektet gjennom en utbyggingsavtale. Det ferdige anlegget må være til bruk i kommunens virksomhet. Dette gir da rett til mva-fradrag for kommunen. En privat utbygger vil ikke ha denne retten. Anleggsbidragsmodellen er kjent og har vært i bruk i flere kommuner. Kommunen mener at de avtalene som er inngått tilfredsstiller kravene i anleggsbidragsmodellen. Skatt Sør mener at kravene ikke er oppfylt. Skatt Sør sitt krav utgjør 5,8 mill med renter. Av dette er ca 2/3 vann og avløp. Kommunen har engasjert advokat og bestrider kravet. Beløpet vil imidlertid bli innbetalt Skatt Sør for å unngå ytterligere renteutgifter. Innbetalingen har ikke noen oppsettende virkning på utfallet av saken. Det vises til årsberetningens del 2 når det gjelder resultatet i de ulike virksomhetene. Side 17

18 2.9 Investeringsregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter UTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserven Sum finansiering Udekket / Udisponert Side 18

19 2.9.1 Inntektene Overføringer med krav til motytelse gjelder i hovedsak refusjon av kostnader i fm vei, vann og avløpsprosjekter, samt tilskudd til Rundkjøring Spikkestadveien/Katrineåsveien og Slalombakke på Gleinåsen. Budsjettavviket på denne posten skyldes at beløpene ikke er ert hverken på inntekts eller utgiftssiden. Andre overføringer gjelder tilskudd til trafikksikkerhetstiltak og til Hernestangen servicebygg fra fylkeskommunen Utgiftene Sum utgifter er ca 64 mill lavere enn ert. Dette skyldes i hovedsak prosjekter som ikke er avsluttet ved nyttår. Det vises til egen kommunestyresak våren om overføring av ubrukte investeringsmidler Finansiering Investeringene er i all hovedsak finansiert med bruk av lån. Det er i tillegg overført 6,4 mill fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Dette gjelder 1,3 mill i egenkapitaltilskudd til KLP, til aksjer i VIVA IKS samt 5,0 mill som er driftsmidler til vei som ble omdisponert til investeringsprosjekter i en egen sak. Side 19

20 2.9.4 Gjennomgang av de ulike prosjektene Nedenfor gjennomgår status for alle investeringsprosjekter som er gjennomført eller er under gjennomføring i. Tabellene viser utgifter minus inntekter for prosjektene, samt prognose for, i pågående prosjekter Spikkestad gnr/bnr 7/18 Ansvar= Skatt/finans/økonomi Spikkestad gnr/bnr 7/18 Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Kjøp av eiendom på Spikkestad, finansieres av ubundet investeringsfond. Det vises til egen kommunestyresak i Mortensrud fyllplass Ansvar= Kommunalteknikk - miljø Mortensrud fyllplass Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er ferdig utført. Det foreligger reklamasjonskrav på utført arbeid fra Landbrukskontoret og oss. Dette følges opp av Vivas advokat. Utfallet av kravet er foreløpig uklart0. Det er usikkert om det vil påløpe flere utgifter på dette prosjektet, og det vil derfor bli søkt om overføring av gjenstående midler. 14,2 % av prosjektkostnadene er viderefakturert Rfd i henhold til avtale Egenkapitalinnskudd KLP Ansvar= Skatt/finans/økonomi Egenkapitalinnskudd KLP Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er et årlig egenkapitalinnskudd til pensjonsleverandøren. Innskuddet for er innbetalt, og ble 0,3 mill høyere enn ert Innfridde boliglån etc. Ansvar= Skatt/finans/økonomi Innfridde boliglån etc. Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er en uert inntekt fra en boliglånsordning som er avviklet Startlån Ansvar= Skatt/finans/økonomi Startlån Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Det ble totalt utlånt 15,2 mill i. Side 20

21 0228 utlån egne midler Ansvar= Skatt/finans/økonomi utlån egne midler Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet gjelder viderefakturering av avdrag på lån i boligstiftelsen. Prosjektet skal ha en netto investeringsutgift på null ved årsslutt PC-skap, oppbevaring, lading - elever Ansvar= IT-avdeling PC-skap, oppbevaring, lading - elever Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> aug.15 PC-er er innkjøpt som planlagt. Innkjøpt til 8. trinn: 310. Innkjøpt til barnetrinnet: 179. De midlene som ikke er brukt vil vi gjerne ha med oss over til da disse pengene vil være viktig i tillegg til nye midler for Applikasjonsinvesteringer Ansvar= IT-avdeling Applikasjonsinvesteringer Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> des.14 Det som måtte komme som minus på dette prosjektet vil vi få tilbake fra D-IKT da vi har "oppsparte" investeringsmidler i D-IKT Helsenett - Samhandlingsreformen Ansvar= IT-avdeling Helsenett - Samhandlingsreformen Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> des.15 Vi har fått elektronisk kommunikasjon mot alle fastlegekontor i kommunen, samt ett fra nabokommune. Pilotering og oppstart meldingsutveksling mot psykiatri og rus VVHF. Opplæring av ansatte slik at de skal ta meldingene mer i bruk utnytte potensialet i bruk av meldingene. Oppstart med mottak av meldingen Svarrapport Mikrobiologi til Bråset Generell IKT, Nettverkspunkter Ansvar= IT-avdeling Generell IKT, Nettverkspunkter Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> des.14 Overforbruket dekkes av D-IKT oppsparte investeringsmidler 0247 IT-investering Ansvar= IT-avdeling IT-investering Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> des.14 Disse investeringsmidlene er et årlig tilskudd som går til kjerneinvesteringer i D-IKT. Side 21

22 0262 Røyken kirke Ansvar= Kommunalsjef kultur og tekn. tjenester Røyken kirke Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> des.14 Investeringsmidlene er utbetalt til Røyken Kirkelige fellesråd i desember. Investeringsmidlene skal dekke belysning i koret i Røyken kirke, samt diverse andre restaureringer Finansiering Ansvar= Skatt/finans/økonomi Finansiering Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er finansieringssiden til investeringsprosjektene. Finansieringen er låneopptak og bruk av udisponerte lånemidler fra tidligere år. I tillegg er 2,5 mill ert overført fra disposisjonsfond/overført fra driftset i tråd med tidligere vedtak DIFI-prosjekt Ansvar= IT-avdeling DIFI-prosjekt Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> 12/14 DIFI-prosjektene er ferdigstilt Arkivsystem Ansvar= IT-avdeling Arkivsystem Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er avsluttet. des Lønn og sonalsystem Ansvar= IT-avdeling Lønn og sonalsystem Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> 0281 Kirke og kultursenter, Spikkestad Ansvar= Kommunalsjef kultur og tekn. tjenester Kirke og kultursenter, Spikkestad Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> jul.16 Dette er investeringsmidler som er avsatt til nytt kirke og kulturhus på Spikkestad. Investeringsmidlene utbetales REAS når prosjektkonto er opprettet. Side 22

23 0282 Evakueringssenter / krisehåndteringsutstyr Ansvar= Assisterende rådmann Evakueringssenter / krisehåndteringsutstyr Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Det er anskaffet satelittelefoner til kriseledelsen. Det er også bestilt utbedringer av lager for evakueringssenteret ved Midtbygda skole. Man venter på utførelse og faktura fra REAS. Restbeløp fra bør overføres til Utskiftning av PC-er Ansvar= Kommunalsjef IKT og kvalitet Utskiftning av PC-er Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> des LMS Skoleportal som erstatter mlg Ansvar= IT-avdeling LMS Skoleportal som erstatter mlg Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, dato des.15 Prosjektet er godt i gang, men det er ønskelig å overføre gjenstående midler til slik at vi kan få en Skoleportal som blir enda bedre for elever, lærere og foreldre Inventar seremonirom Spikkestad kirke Ansvar= Kultur Inventar seremonirom Spikkestad kirke Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, dato 2016 Dette gjelder ekstra tilskudd til inventar i den livsynsåpne delen av Nytt kirke- og kulturhus gitt av kulturdepartementet som kommunen mottok etter søknad høsten. Det antas at inventarkjøp foretas høsten og fysisk leveres i bygget våren Hernestangen servicebygg Ansvar= Eiendomsforvaltning Hernestangen servicebygg Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> aug.15 Midlene i rest skal overføres til restaurering av hovedhuset. Dette ønskes avklart i egen sak, sluttføring av restaurering hovedhuset forutsetter ekstra bevilgning Slalombakke Gleinåsen Ansvar= Skatt/finans/økonomi Slalombakke Gleinåsen Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, dato Formannskapet vedtok i sak 6/15 (29. januar ) å fullfinansiere prosjektet. REAS er prosjektleder og følger opp bestilling fra kultur. Side 23

24 0521 EU-prosjekt Opplevelser turveier Ansvar= Idrett og friluftsliv EU-prosjekt Opplevelser turveier Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> april/mai Pengene er utbetalt og vil bli brukt til ferdigstilling av turveiprosjekt i Hyggen når værforholdene tillater det Ladestasjon el-bil Ansvar= Kommunalsjef kultur og tekn. tjenester Ladestasjon el-bil Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift mars/april Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Ladestasjon ved rådhuset er satt i bestilling sommeren. Tekniske utfordringer har gjort at prosjektet er forsinket. Antatt ferdigstillelse er våren. Investeringen resulterer i 4 ladepunkt for besøkende til rådhuset og 4 ladepunkt for ansatte. Prosjektet har blitt dyrere en Opprinnelig for ladeprosjektet på rådhuset, men er på iflg. prosjektleder hos REAS. Dette resulterer i at ingen flere ladepunkt vil bli opprettet i kommunen uten nye midler. Midlene vil derfor bli søkt overført til VIVA Ansvar= Skatt/finans/økonomi VIVA Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er Røyken kommunes egenkapitalinnskudd til Viva IKS Utvikling av kartsystemer 3D Ansvar= Oppmålingstjeneste, selvkost Utvikling av kartsystemer 3D Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Programvare og diverse oppgraderinger er satt i bestilling høst og ventes levert vinter. Midlene søkes overført til Oppdatering kartverk - ortofoto Ansvar= Oppmålingstjeneste, selvkost Oppdatering kartverk - ortofoto Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Programvare og diverse oppgraderinger er satt i bestilling høst og ventes levert vinter. Midlene søkes overført til Plandialog/byggesaksdialog Ansvar= Plansaksbehandling, selvkost Plandialog/byggesaksdialog Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Leverandøren er nesten klar for levering. Leveransen er avhengig av ny versjon av saksbehandlingssystemet ESA, som ble igangsatt januar. Bevilgningen søkes overført til. Side 24

25 0629 Rundkjøring Spikkestadveien/Katrineåsveien Ansvar= Skatt/finans/økonomi Rundkjøring Spikkestadveien/Katrineåsveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> 1207 Tåje frilufts Ansvar= Idrett og friluftsliv Tåje frilufts Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Områderegulering i Slemmestad må være ferdig før midlene kan brukes. Midlene vil bli søkt overført til VVA Follestad industri (REAS) Ansvar= Eiendomsforvaltning VVA Follestad industri (REAS) Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> -16 Kommunen står som byggherre for REU's prosjekter og utbetaler alle kostnader mot 100 % refusjon fra REU Slemmestad - infrastruktur etc. Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Slemmestad - infrastruktur etc. Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette prosjektet må sees i sammenheng med Boligveien og arbeider for øvrig i Slemmestad sentrum, samt Bøbekken. Prosjektet påvirkes også av arbeider i Ødegårdsbakken og Ødegårdslia, både på vann, avløp og vei. Det er utfordrende å få henført utgifter på riktig prosjekt i de tilfellene prosjektene grenser til hverandre. Dette prosjektet vil avsluttes i løpet av og alt tyder på at man vil holde seg godt innenfor et, men dette må etter hvert sees i sammenheng med de ovennevnte prosjektene. Det vil være aktuelt å søke om overføring av midler til prosjektet "Åpning av Bøbekken" 1270 Oslofeltet geologisenter Ansvar= Geologi Slemmestad Oslofeltet geologisenter Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet videreføres med skilting av lokaliteter langs geologistien, samt tilrettelegging med lys i sentrum. Prosjektet vil ferdigstilles våren. Side 25

26 1271 Kjelleråsen/Kirkeberget (REAS) Ansvar= Eiendomsforvaltning Kjelleråsen/Kirkeberget (REAS) Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Kommunen står som byggherre for REU's prosjekter og utbetaler alle kostnader mot 100 % refusjon fra REU Aukefeltet (REAS) Ansvar= Eiendomsforvaltning Aukefeltet (REAS) Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Høst Kommunen står som byggherre for REU's prosjekter og utbetaler alle kostnader mot 100 % refusjon fra REU Egenandel utvikling torg, gang- sykkelv. Spikkestad Ansvar= Plansaksbehandling utenfor selvkost Egenandel utvikling torg, gang- sykkelv. Spikkestad Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> 2016 Utgiftene som er pådratt har så langt gått til plan, med ca 800 tusen kr og infrastrukturplan med ca 1,070 mill. Midlene må overføres til neste år for å fullføre planen inklusive utførelse av torget med VA Årosbrua Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Årosbrua Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er ferdig Trafikksikkerhetstiltak Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Trafikksikkerhetstiltak Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Tiltakene er ferdig utført i henhold til politisk plan. Gangveikryssing av Sundbyveien er utgått etter politisk vedtak. Side 26

27 1328 Hyggenveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Hyggenveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Arbeid med prosjektering og utførelse av veilys ble forsinket og er ikke satt i bestilling i. Veilys vil bli montert i. Det vil bli søkt om overføring av gjenstående midler til for å oppfylle kommunestyrets vedtak Mølleveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Mølleveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er ferdigstilt i Åpning Bøbekken Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Åpning Bøbekken Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Konkurranse om prosjektering er avholdt og rådgiver er valgt. Prosjekteringsarbeid er planlagt ferdigstilt før sommeren innenfor bevilget ramme. Det vil bli søkt om overføring av gjenstående midler. Hovedprosjektet er lagt inn økonomiplan Trafikksikring Bakkekroken Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Trafikksikring Bakkekroken Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet ble stoppet etter politisk vedtak, men gjenopptatt i juli. Prosjekteringsarbeidene er ferdige og entreprenør er valgt. Oppstart forventes i første halvår. midler vil bli søkt overført til for utførelse av tiltaket Skolebakken Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Skolebakken Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er ferdigstilt i. Det pågår en reklamasjonssak om honorar på byggeledelse. Dette ivaretas av Vivas advokat. Det er sannsynlig at gjenstående midler representerer er faktisk mindreforbruk. Side 27

28 1344 Veilys Katrineåsen Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Veilys Katrineåsen Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette prosjektet har endt i en tvistesak mot Telenor. Den er ennå ikke avklart. Det vil ikke pådras mer utgifter utover advokathororar Gang/sykkelvei fra Hurumveien til Katrineåsveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Gang/sykkelvei fra Hurumveien til Katrineåsveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Hovedtyngden av utførelsen er ferdigstilt. Noe restarbeider, bl.a. rekkverkarbeider, gjenstår. Prosjektet ble, etter at bevilgning ble gitt, utvidet med en forlengelse opp til Katrineåsveien. Dette er også i all vesentlig gjennomført, med unntak av dekkelegging. Alt, inkludert utvidelsen, er gjort innenfor Opprinnelig. Det vil bli søkt om overføring av gjenstående midler for å dekke sluttfakturaer og de gjenstående arbeidene Skolebakken - bussholdeplass Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Skolebakken - bussholdeplass Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er ferdigstilt innenfor rammen. Det er mottatt tilskudd fra Vegvesenet i henhold til avtale. Det kan gjenstå noen kostnader knyttet til administrasjon etc. og det vil derfor søkes om overføring av gjenstående midler Industrivn; Spikkestad til avkj Gl. Dr.vei Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Industrivn; Spikkestad til avkj Gl. Dr.vei Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet ble ferdigstilt i. midler representerer et mindreforbruk Ødegårdsbakken, vei Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Ødegårdsbakken, vei Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette prosjektet er utvidet med en ny bevilgning på 0,4 mill i slik at totalrammen blir 0,8 mill kr. Ødegårdsbakken har også en vannbevilgning og en avløpsbevilgning som inngår i totalprosjektet. Prosjektering er ferdig og valg av entreprenør skjer i starten av. Ubrukte midler av bevilgningen i vil bli søkt overført til. Side 28

29 1357 Ødegårdslia, vei Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Ødegårdslia, vei Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er et prosjekt som er tilsvarende Ødegårdsbakken; det finnes et veiprosjekt, et vannprosjekt og et avløpsprosjekt. Framdriften er også sammenlignbar ved at prosjektering er ferdig og valg av entreprenør skjer i starten av. Også disse prosjektene (vei- vann- og avløp) er utvidet med nye bevilgninger i ; veiprosjektet med 340 tusen. midler fra vil bli søkt overført til Dagslett, veiprosjekt med 20 % finansiering av VA Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Dagslett, veiprosjekt med 20 % finansiering av VA Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dagslett består av et veiprosjekt, et vannprosjekt og et avløpsprosjekt. Hele prosjektet er ferdigstilt i. Veidelen viser et merforbruk på 619 tusen. Dette må imidlertid sees i sammenheng med mindreforbruk på vann- og avløpsprosjektene. Totalt viser Dagslett (vei, vann og avløp) et mindreforbruk Gangveier i Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Gangveier i Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> 1366 Miljøgate Spikkestad Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Miljøgate Spikkestad Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er ikke påbegynt av kapasitetshensyn og det vil bli søkt om overføring av midlene til Brøholtlia Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Brøholtlia Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering. Side 29

30 1368 Torsrudveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Torsrudveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Bølstadveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Bølstadveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Bråtenveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Bråtenveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Helledamsveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Helledamsveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering. Side 30

31 1372 Bjørkeliveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Godheimveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Godheimveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Høgløkka, Sydlig del Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Høgløkka, Sydlig del Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Erik Hansens vei / Bjørndalsveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Erik Hansens vei / Bjørndalsveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering. Side 31

32 1376 Gamle Drammensvei mot Lier Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Gamle Drammensvei mot Lier Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Bjørndalsveien - Brøholtlia Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Bjørndalsveien - Brøholtlia Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Ungdomsskolen, 1. del mot Bølstadveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Ungdomsskolen, 1. del mot Bølstadveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Samlet ble det, etter politisk vedtak, overført i overkant av 4,9 mill kr fra driftset til asfalteringsprosjektene som er spesifisert fra prosjektnummer 1367 til prosjektnummer Samlet er det brukt 3,609 mill kr, hvilket innebærer et mindreforbruk på 1,309 mill kr. Med unntak av to prosjekter er det mindreforbruk på enkeltprosjektnivå. Prosjekt 1376 Gamle Drammensvei mot Lier har isolert et merforbruk på 715'. Dette skyldes at lengden på strekningen ble utvidet underveis etter at man fant at opprinnelig spesifisert avslutning ville ført til et kort strekk med tildels svært avvikende dekkestandard. Forøvrig er arbeidene utført i hht spesifisering Skolebakken - bussholdeplass nord Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Skolebakken - bussholdeplass nord Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Det er et vedtak i fylkeskommunen på dekning av inntil 2,5 mill kr til dette prosjektet. Det innebærer at hele prosjektkostnaden blir dekket og tilbakeført til kommunen etter sluttrapportering. Side 32

33 1381 Gs og belysning fv 11, Krokodden - Sundbyvn Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Gs og belysning fv 11, Krokodden - Sundbyvn Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er midler kommunen har bevilget til veibelysning langs fylkesveien langs Åroselva. Entreprenør er valgt og prosjektstart er opp til Statens vegvesen. Det vil bli søkt om overføring av de ubenyttede midlene slik at de kan overføres Statens vegvesen Vegskråning Sl.stadvn. 15 Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Vegskråning Sl.stadvn. 15 Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette prosjektet ble gjennomført sommeren. Prosjektet ble finansiert med 35 % av kommunen og 65 % av Sparebanken Sør. Budsjettmidler ble omdisponert fra 1263 Slemmested Infrastruktur Div. ref. plan/bygn.loven Ansvar= K-teknikk -Prosjekt vei Div. ref. plan/bygn.loven Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Diverse refusjoner i hht til plan og bygningsloven. Inntektene er ikke ert GVG - Godt vann Glitre - adm.kostnader Ansvar= K-teknikk - prosjekt/vann GVG - Godt vann Glitre - adm.kostnader Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er administrasjonsutgift for deltakelse i vannsamarbeid innefor GVD-kommunene. Denne regningen har ved en feil gått på driftset i og gjenstående midler er dermed å betrakte som et mindreforbruk Boligveien Slemmestad rehab ledningnett Ansvar= K-teknikk - prosjekt/vann Boligveien Slemmestad rehab ledningnett Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er ferdigstilt med et lite merforbruk. et på dette prosjektet må sees i sammenheng med avløpsprosjektet (1567) veiprosjektet (1263). Samlet resultat på disse prosjektene er vanskelig å fastslå da veidelen ennå ikke er ferdigstilt. Side 33

34 1479 Utbedring Slemmestad-Bødalen 1. etp. Ansvar= K-teknikk - prosjekt/vann Utbedring Slemmestad-Bødalen 1. etp. Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er vanndelen av et større prosjekt som er delt opp i 1263 Slemmestad infrastruktur, 1337 Åpning av Bøbekken og 1572 Utbedring Slemmestad - Bødalen 1.etp. Det er utfordrende å holde prosjektene adskilt men det er kontinuerlig fokus på problemet. Det vurderes å restrukturere prosjektstrukturen i. Framdriften i vannprosjektet følger i grove trekk framdriften i prosjekt 1337 Åpning av Bøbekken. Det vil bli søkt om overføring av gjenstående midler 1481 Dagslettveien nytt anlegg Ansvar= K-teknikk - prosjekt/vann Dagslettveien nytt anlegg Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dagslett består av et veiprosjekt, et vannprosjekt og et avløpsprosjekt. Hele prosjektet er ferdigstilt i. Vanndelen viser et mindreforbruk på 504 tusen. Dette må imidlertid sees i sammenheng med merforbruk på veidelen og et mindreforbruk på avløpsprosjektet. Totalt viser Dagslett et mindreforbruk Kirkealleen, vann Ansvar= - Kirkealleen, vann Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette gjelder nødvendig omlegging av vannledning i tråd med utbyggingsavtale for tilliggende areal i Kirkealleen. Prosjektet er avhengig av framdriften til utbyggeren. Det vil bli søkt om overføring av gjenstående midler til Oppfølging i garantitiden, vann Ansvar= K-teknikk - prosjekt/vann Oppfølging i garantitiden, vann Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Denne posten er avsatt for å dekke ev etterarbeider på prosjekter som er avsluttet og dermed ikke har bevilgning. På vann har det ikke vært slike etterarbeider Ødegårdsbakken, vann Ansvar= K-teknikk - prosjekt/vann Ødegårdsbakken, vann Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette prosjektet er utvidet med en ny bevilgning på 1,8 mill i slik at totalrammen blir 3,6 mill. Ødegårdsbakken har også et veibevilgning og en avløpsbevilgning som inngår i totalprosjektet. Prosjektering er ferdig og valg av entreprenør skjer i starten på. Ubrukte midler av bevilgningen i vil bli søkt overført til. Side 34

35 1486 Ødegårdslia, vann Ansvar= K-teknikk - prosjekt/vann Ødegårdslia, vann Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er et prosjekt som er tilsvarende Ødegårdsbakken; det finnes et veiprosjekt, et vannprosjekt og et avløpsprosjekt. Framdriften er også sammenlignbar ved at prosjektering er ferdig og valg av entreprenør skjer i starten av. Også disse prosjektene (vei- vann- og avløp) er utvidet med nye bevilgninger i ; vannprosjektet med 1,68 mill. midler fra vil bli søkt overført til Garantier Årosfjellet, Vann Ansvar= K-teknikk - prosjekt/vann Garantier Årosfjellet, Vann Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Kommunen har garantert for et lån på 9 millioner kroner som Årosfjellet Utbyggings AS har tatt opp for avkloakkering m.v. av Årosfjellet. Garantien ble tiltrådt i løpet av 2. halvår. Det er bevilget 8 millioner kroner til tiltredelsen, fordelt med 4 millioner kroner på vann og 4 millioner kroner på avløp. Gjennomgang av prosjektregnskapet i forbindelse med refusjonsberegninger viste at kommunen måtte tiltre garantien med 9 millioner kroner Østskogveien separering fellesanlegg Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Østskogveien separering fellesanlegg Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet ble ferdigstilt i. Prosjektet ble gjennomført etter en annen metode enn Opprinnelig vurdert og mindreforbruket er resultat av dette Boligveien Slemmestad rehab ledningnett Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Boligveien Slemmestad rehab ledningnett Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet ble ferdigstilt i med et lite merforbruk. Dette prosjektet må imidlertid sees i sammenheng med 1263 Slemmestad infrastruktur (veidelen) og 1477 Boligveien Slemmestad (vanndelen) 1568 Nytt avløpsanlegg Slemmestadveien Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Nytt avløpsanlegg Slemmestadveien Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet må sees i sammenheng med Slemmestad infrastruktur. Denne delen av prosjektet er skilt ut som en egen bevilgning til avløpsanlegg i forbindelse med kulvertarbeider og arbeider i Boligveien. Arbeidene er fullført i samsvar med plan og i hht. Det meldes om et lite merforbruk på prosjektet. Side 35

36 1570 Utarbeidelse forprosjekter Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Utarbeidelse forprosjekter Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er bl.a. hovedplanarbeider. Dette er et kontinuerlig prosjekt. Prosjektet viser et mindreforbruk og det er aktuelt å søke om overføring av midlene til 1572 Utbedring Slemmestad - Bødalen etappe 1-5 Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Utbedring Slemmestad - Bødalen etappe 1-5 Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> 2016 Dette er avløpsdelen av et større prosjekt som er delt opp i 1263 Slemmestad sentrum, 1337 Åpning av Bøbekken og 1479 Utbedring Slemmestad - Bødalen 1.etp. Det er utfordrende å holde prosjektene adskilt men det er kontinuerlig fokus på problemet. Det vurderes å restrukturere prosjektstrukturen i for å gjøre det mer oversiktlig. Framdriften i avløpsprosjektet følger i grove trekk framdriften i prosjekt 1337 Åpning av Bøbekken. Det vil bli søkt om overføring av gjenstående midler Dagslettveien avløp Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Dagslettveien avløp Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dagslett består av et veiprosjekt, et vannprosjekt og et avløpsprosjekt. Hele prosjektet er ferdigstilt i. Avløpsdelen viser et mindreforbruk på 364 tusen. Dette må imidlertid sees i sammenheng med merforbruk på veidelen og et mindreforbruk på vannprosjektet. Totalt viser Dagslett et mindreforbruk Utløp Åros Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Utløp Åros Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet har ikke kommet i gang. midler blir søkt overført til Garantier Årosfjellet Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Garantier Årosfjellet Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Kommunen har Garantert for et lån på 9 millioner kroner som Årosfjellet Utbyggings AS har tatt opp for avkloakkering m.v. av Årosfjellet. Garantien ble tiltrådt i løpet av 2. halvår. Det er bevilget 8 millioner kroner til tiltredelsen, fordelt med 4 millioner kroner på vann og 4 millioner kroner på avløp. Gjennomgang av prosjektregnskapet i forbindelse med refusjonsberegninger viste at kommunen måtte tiltre garantien med 9 millioner kroner. Side 36

37 1576 Oppfølging i garantitiden, avløp Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Oppfølging i garantitiden, avløp Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Denne bevilgningsposten skal dekke uforutsette etterarbeider på allerede avsluttede investeringsprosjekter. Det som er pådratt i er etterarbeider til et avsluttet prosjekt Follestad -Tuhus Ødegårdsbakken, Avløp Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Ødegårdsbakken, Avløp Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette prosjektet er utvidet med en ny bevilgning på 1,8 mill i slik at totalrammen blir 3,6 mill. Ødegårdsbakken har også en vannbevilgning og en veibevilgning som inngår i totalprosjektet. Prosjektering er ferdig og valg av entreprenør skjer i starten på. Ubrukte midler av bevilgningen i vil bli søkt overført til Ødegårdslia, Avløp Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Ødegårdslia, Avløp Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er et prosjekt som er tilsvarende Ødegårdsbakken; det finnes et veiprosjekt, et vannprosjekt og et avløpsprosjekt. Framdriften er også sammenlignbar ved at prosjektering er ferdig og valg av entreprenør skjer i starten av. Også disse prosjektene (vei- vann- og avløp) er utvidet med nye bevilgninger i ; avløpsdelen med 1,68 mill. midler fra vil bli søkt overført til Lahell, Nytt renseanlegg Ansvar= K-teknikk -Prosjekt/avløp Lahell, Nytt renseanlegg Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Hovedplan for vann og avløp i Røyken er påbegynt og vil nå suppleres med Lier og Hurums behov i grensene mot Røyken. Ny samlet plan fremmes av Viva i. Midler søkes overført til Morbergtoppen, overdragelse av justeringsrett JM Norge AS Ansvar= Skatt/finans/økonomi Morbergtoppen, overdragelse av justeringsrett JM Norge AS Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er en justeringsavtale som skal sikre mva-fradrag for et privat utbyggingsprosjekt. Over tid vil netto investeringsutgift for kommunen bli null. Side 37

38 1702 Årosfjellet Nord, overdragelse av justeringsrett Hov Eiendom Ansvar= Skatt/finans/økonomi Årosfjellet Nord, overdragelse av justeringsrett Hov Eiendom Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er en justeringsavtale som skal sikre mva-fradrag for et privat utbyggingsprosjekt. Over tid vil netto investeringsutgift for kommunen bli null Årosfjellet Utbygging AS, overdragelse av justeringstett Admento as Ansvar= - Årosfjellet Utbygging AS, overdragelse av justeringstett Admento as Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Dette er en justeringsavtale som skal sikre mva-fradrag for et privat utbyggingsprosjekt. Over tid vil netto investeringsutgift for kommunen bli null. Det vises til eget kommunestyrevedtak Spikkestad bokollektiv Ansvar= Dagsenter/Eldresenter Spikkestad bokollektiv Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> jun.14 Prosjektet er ferdigstilt 1. halvår. Prosjektet ble dyrere enn først antatt Ombyggingskostnader Helse & Omsorg Ansvar= Helse og omsorgssjef Ombyggingskostnader Helse & Omsorg Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er ferdig. jun Ombygningskostnader Legevakt Ansvar= Helse og omsorgssjef Ombygningskostnader Legevakt Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> mar.15 Det kom inn et anbud på ombygging av Legevakta. Ombyggingen vil koste 2,8 mill.kr, hvorav 0,2 mill.kr er IKT kostnader via DIKT. Prosjektet ble påbegynt i nov. Ferdigstillelse av prosjektet ventes i mars. Innflytting planlegges i april. Det er ikke regnskapsført noen kostnader på dette prosjektet i, så et/ubrukte midler på 2,8 mill.kr bes overført til. Side 38

39 4313 Ombygging av 10 rom, BBO Ansvar= Helse og omsorgssjef Ombygging av 10 rom, BBO Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> jul.05 Det er ikke påløpt noen kostnader på dette prosjektet i. Prosjektet forventes ferdigstilt i løpet av. Prosjektet er også blitt dyrere enn først antatt, med en totalramme på 700'. Merkostnader på 300' er ert i et. Ubrukte midler på 400' bes overført til Trygghetsalarmer Ansvar= Bestillerenhet Trygghetsalarmer Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Grunnet overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer må alle trygghetsalarmer fornyes. Det har også vært behov for tilpasning av de nye trygghetsalarmene til velferdsteknologi. Det vil bli søkt om overføring av 66 fra til Kirken - Påbygging av garasje på driftsbygningen Ansvar= Kommunalsjef kultur og tekn. tjenester Kirken - Påbygging av garasje på driftsbygningen Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> jul.05 prosjektet ble forsinket grunnet sein godkjennelse av Riksantikvaren, tillatelse er nå gitt, antatt ferdigstillelse i løpet av Ny bil til Park-avdelingen, Kultur Ansvar= Parktjenester Ny bil til Park-avdelingen, Kultur Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Investeringen ble gjennomført sommer/høst 5520 Bord og benker til frir - Kultur Ansvar= Parktjenester Bord og benker til frir - Kultur Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Investeringen ble gjennomført høsten. Ubrukte midler trengs ikke overført. Side 39

40 5521 Nye skitraseer - Kultur Ansvar= Idrett og friluftsliv Nye skitraseer - Kultur Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Midlene er utbetalt, tiltaket er for det meste gjennomført. Skiforeningen støtte på noen problemer med et av punktene, men dette følges opp videre slik at midlene blir brukt til tiltaket eller et tilsvarende tiltak Sandpåfylling Jerdalsstranda, Propsen og Hyggenstranda Ansvar= Parktjenester Sandpåfylling Jerdalsstranda, Propsen og Hyggenstranda Oppr. Utgifter Inntekter Netto investeringsutgift Antatt ferdigstillelse, måned/år -> Prosjektet er gjennomført for en noe lavere pris enn ventet. Resterende beløp ønskes overført til for ytterligere påfylling av sand til våren. Side 40

41 2.10 Balansen Side 41

42 Balanseregnskapet gir en oversikt over kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital. Balansen gir et bilde av utviklingen av kommunens omløpsmidler og lang- og kortsiktig gjeld. De bokførte beløp for omløpsmidler gir et grunnlag for å vurdere kommunens likvide stilling. Sum omløpsmidler har i økt med 1,5 % eller 6 mill i forhold til. Bankinnskudd er redusert med 12 mill (4,9 %)fra mens kortsiktige fordringer har økt med 13 mill. Alle anskaffelser av varige driftsmidler er aktivert i balansen med anskaffelseskost. Det er foretatt avskrivninger på alle varige driftsmidler i henhold til avskrivningsplaner for de ulike anleggsgrup. Anleggsmidler er økt med 5,6 % eller 116 mill i forhold til. Utlån fordeler seg med 26,1 mill.kr. til Røyken kommunale boligstiftelse i tillegg til øvrige utlån som består i startlån, lån til omsorgsboliger, ungdomsboliger, pu-boliger og midler til sosiale utlån. Kortsiktig gjeld består av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, skattetrekk, feriepenger og leverandørgjeld. Langsiktig gjeld består av kommunens lånegjeld til investeringer, videreformidlingslån og kommunens pensjonsforpliktelser. Bokført egenkapital består av kommunens fonds og verdier registrert på kapitalkonto. Pensjonsforpliktelse Kommunen hadde i sine pensjonsforsikringer i KLP og Statens Pensjonskasse. Pensjonskassene har laget følgende beregninger av midler og forpliktelser: Estimat påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser Netto pensjonsforpliktelse er redusert med 19,7 mill i løpet av fordi verdien av pensjonsmidlene er økt etter overgangen fra Storebrand til KLP. Langsiktig gjeld. Kommunens langsiktige gjeld pr eksklusive pensjonsforpliktelser er 656,1 mill.kr. Videreformidling av lån (Startlån og Røyken kommunale boligstiftelse) utgjør 195,5 mill.kr. Leasingavtalen med Bråset bo- og omsorgssenter utgjør 122,05 mill. Øvrig gjeld er knyttet til investeringer. I er det tatt opp lån til videreformidling på 18,5 mill og lån til investeringer på 53,2 mill. 62,7 mill står som udisponerte lånemidler pga investeringsprosjekter som ikke er gjennomført pr Størrelsen på kommunens langsiktige gjeld påvirker den økonomiske handlefriheten i kommunen ved å binde opp midler i drift til betaling av renter og avdrag. Langsiktig gjeld er økt med 40 mill i. Tabellen nedenfor viser utvikling i kommunens netto lånegjeld de 5 siste årene, og netto lånegjeld i % av kommunens løpende inntekter. Side 42

43 Langsiktig gjeld Lånegjeld pr Nye låneopptak Leasingavtale BBO Betalte avdrag drift Betalte avdrag investering Differanse - se note Lånegjeld pr Formidlingslån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av løpende inntekter: 19 % 22 % 24 % 36,10 % 36,33 % Netto lånegjeld eksklusive videreutlån har økt til 36,33 % i ioden. Sammenlignet med andre kommuner har Røyken en lav gjeldsgrad. Dette skyldes at gjeld knyttet til eiendommene ligger i REAS, og betales av kommunen gjennom husleie. Pr hadde REAS en gjeld på 743 mill. Dersom dette beløpet legges til kommunens gjeld, blir netto lånegjeld 1,2 mrd eller 95 % av løpende inntekter. Netto lånegjeld er pr innbygger i Røyken. Gjennomsnittet for landet er pr innbygger (). Arbeidskapital Tabellen nedenfor viser utviklingen i arbeidskapitalen de 5 siste årene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen Kasse, bank Finansplassering Premieavvik Kortsiktige fordringer =Omløpsmidler totalt Omløpsmidler ekskl premieavvik Kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Endring i arbeidskapitalen Tabellen viser endring i kommunens arbeidskapital fra 2010 til. I er arbeidskapitalen økt med 34,4 mill. Det vil si at kommunen har brukt 34,4 mill mindre enn hva som er anskaffet av eksterne midler. Note nr. 1 Anskaffelse og anvendelse av midler viser endring i arbeidskapitalen på 39,6 mill. Dette inkluderer endring i premieavvik på 5,2 mill. Endringen i premieavvik er imidlertid holdt utenfor i denne analysen, da premieavviket ikke er likvide midler. Side 43

44 Beregning av likviditetsgrader Likviditet er evne til å møte sine kortsiktige forpliktelser ved forfall. Likviditetsgrad 1 er definert som omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Den teoretiske normen sier at den bør være over 2,0. I tabellene nedenfor er inntektsført premieavvik holdt utenfor omløpsmidlene, da premieavviket ikke er en fordring som kommunen mottar oppgjør for. Likviditetsgrad Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 1 0,83 1,12 1,61 1,67 2,04 Tabellen viser at likviditetsgrad 1 fra ligger over den teoretiske normen. Dette er en forbedring fra tidligere år. Likviditetsgrad 2 er definert som mest likvide omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld. Definisjon av mest likvide omløpsmidler er i denne forbindelsen innskudd i bank og kassebeholdning. Den teoretiske normen sier at den bør være høyere enn 1,0. Likviditetsgrad Kasse/bank Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad 2 0,39 0,61 1,12 1,29 1,50 Tabellen viser at likviditetsgrad 2 ligger over den teoretiske normen i. Tabellen viser at kommunen har likvide omløpsmidler til å møte sine kortsiktige forpliktelser dersom forpliktelsene skulle gjøres opp pr Det at kommunen har 61,3 mill på disposisjonsfond, samt et mindreforbruk i på 20,7 mill bidrar sterkt til en bedret likviditet. Det bør imidlertid nevnes at kommunen pr hadde 87 mill i ubrukte lånemidler. Dersom kommunen ikke hadde hatt disse reservene ville likviditeten vært vesentlig dårligere. Dersom ubrukte lånemidler holdes utenom er likviditetsgrad 2 lik 0,94. Side 44

45 Endringer av regnskapsprinsip Kommunal og regionaldepartementet har fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner, som innebærer at likviditetsreserven opphører som egenkapitalkonto i kommunenes balanseregnskap. Endringen ble innført i ioden Hovedpunktene i forskriftsendringen er Likviditetsreserven opphører Konto for endring av regnskapsprinsipp opprettes Tidligere prinsippendringer føres mot konto for endring av regnskapsprinsipp Resterende beholdning avsettes til hhv. disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Omlegging av toppfinansiering for ressurskrevende brukere føres mot konto for prinsippendringer. Enkelte tekniske justeringer som følge av endringer i Kommuneloven. I Røyken kommunes regnskap ble endringene innført i Etter endringen inneholder konto for endring av regnskapsprinsipp drift følgende: Prinsippendring inntektsføring mva-kompensasjon i Prinsippendring kostnadsføring påløpte renter i Prinsippendring kostnadsføring av påløpte feriepenger i Prinsippendring inntektsføring av tilskudd ressurskrevende brukere Totalt Side 45

46 2.11 Den økonomiske utviklingen Økonomistyringen ble sterkt vektlagt også i med rapportering på økonomi hver måned til formannskapet og to tertialrapporter til kommunestyret. Utvikling i brutto og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat viser hva kommunen har igjen etter at løpende driftsutgifter er betalt. Brutto driftsresultat inneholder avskrivningskostnader på investeringer. Avskrivninger er nøytralisert i netto driftsresultat. Netto driftsresultat fremkommer etter at renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat er kommunens sikring mot uforutsette ugifter og sviktende inntekter. Det gir dessuten egenkapital til investeringer. Tabellene nedenfor viser utviklingen i brutto og netto driftsresultat de fem siste årene: Brutto driftsresultat (overskudd = +) Netto driftsresultat (overskudd = +) Nedenfor vises utviklingen grafisk fra år til år. Brutto driftsresultat har vært svakere enn netto driftsresultat i hele ioden. Årsaken til dette er at avskrivningene i brutto driftsresultat har vært høyere enn betalte renter og avdrag i netto driftsresultat. En annen årsak er at netto driftsresultat inneholder aksjeutbytte fra bl.a. REAS og REU. Det ble inntektsført utbytte på 4,0 mill i, 6,2 mill i 2012, 8,0 mill i 2011, 21,5 mill i 2010 og 5,5 mill i I ble det inntektsført utbytte fra Lindum/Oredalen med kr. 1,44 mill og REU med 4,0 mill. Side 46

47 Kommunen opparbeidet et underskudd på 39,0 mill i 2008 og Om lag halvparten ble dekket inn gjennom resultatet i 2010 og resten ble dekket inn i Pr har kommunen et disposisjonsfond på 61,3 mill. For å ha en sunn økonomi, anbefaler kommunaldepartementet at kommunene bør ha et netto driftsresultat på minst 1,75 % av driftsinntektene. Figuren nedenfor viser resultatet i ioden. et er innenfor målet i 2010, 2012 og. I var netto driftsresultat 2,59 % av driftsinntektene. Utviklingen i kommunens driftsinntekter Kommunen driftsinntekter kan deles opp i følgende hovedkategorier: Skatteinntekter Rammeoverføring fra staten Andre driftsinntekter. Tabellen nedenfor viser utviklingen i inntektsartene de fem siste årene: Skatteinntekter Rammeoverføring Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Økning i % 4,06 6,42 8,38 7,7 7,2 Driftsinntektene økte med 7,2 % fra til. Befolkningsveksten er den viktigste årsaken til at veksten i inntekter er høyere enn den kommunale deflatoren som var på 3,1 % i. Deflator er et mål på prisstigningen på varer, tjenester og lønn. Side 47

48 Figuren over viser prosentvis fordeling mellom inntektsartene. Figuren viser at skatteinntektene fra og med 2010 utgjør en lavere andel av kommunens totale driftsinntekter og at rammetilskuddet utgjør en større andel. Årsaken er innlemming av barnehagetilskuddet i kommunens rammer fra Rammetilskuddet er avhengig av befolkningssammensetningen (utgiftsutjevning) og skatteinntektsnivået i kommunen sammenlignet med landsgjennomsnittet (inntektsutjevning). Andre driftsinntekter utgjør en mindre andel av kommunens samlede inntekter i fra 2011, ettersom statstilskuddet til barnehagene nå inngår i rammetilskuddet. Finansinntekter og kostnader Kommunens finansinntekter består av aksjeutbytte, renteinntekter og mottatte avdrag på utlån. Kommunens finanskostnader består av renteutgifter, avdrag på innlån og utlån Totale finansinntekter Totale finanskostnader Netto finans Tabellen viser at finanskostnadene stiger i takt med låneopptak til investeringene. Av økningen fra 2012 til skyldes 11,5 mill at husleien for BBO som utgjør 11,5 mill er regnskapsført som renter og avdrag fra. Side 48

49 Selvkostberegninger For gebyrfinansierte tjenester skal det settes opp selvkostkalkyler for å dokumentere at gebyrene ikke overstiger kostnaden ved å produsere tjenesten. For renovasjonstjenester er det et krav at gebyrene ikke kan settes lavere enn selvkost. Dersom gebyrene har vært høyere enn kostnadene ved å produsere tjenesten, skal inntekten settes av til bundet fond og brukes til å finansiere samme. Et slikt overskudd på et selvkost skal tilbakeføres innen 5 år. Det er utarbeidet selvkostkalkyler for ne vann, avløp, feiing, plan, bygg og oppmåling. Vann, avløp og feiing har positive selvkostfond ved utgangen av. Plan, byggesak og oppmåling har opparbeidede underskudd. Kalkylene er satt opp i henhold til retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, utarbeidet av kommunal og regionaldepartementet. Kommunen kan framføre et overskudd fra selvkosttjenesten til et (innenfor et 3-5- årsspektiv). I praksis må dette skje gjennom et bundet selvkostfond. Selvkostfondets funksjon er å håndtere svingninger i inntekter og kostnader slik at gebyrene kan holdes stabile. Dette er gjort i tråd med gjeldende regler. Side 49

50 Likebehandling av kommunale og private barnehager Stortinget har vedtatt Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager, med virkning fra Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddsatsene, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. I henhold til forskriften skal det foretas en etterberegning av det kommunale tilskuddet til de private barnehagene basert på regnskapsresultatet i de kommunale barnehagene. Dette gjøres etter en beregningsmodell utarbeidet av departementet i samarbeid med KS. Tabellen nedenfor gjengir tilskuddsatsen pr barn slik den ble vedtatt i, og slik den ble i henhold til kommunens regnskapsresultat for de kommunale barnehagene: Budsjett Regnskap Barn 0-2 år Barn 3-6 år Årsaken til at enhetsprisen ble noe lavere enn ert er i hovedsak et høyere barnetall i de kommunale barnehagene enn barnetallet som var lagt til grunn. Kommunale barnehager får en økning i ved høyere barnetall. Det er imidlertid ikke ekstra påslag for faste kostnader, og de kommunale barnehageene vil derfor avta noe i påslag pr barn ved økende barnetall. 80 % av barnehagebarna i Røyken kommune har plass i private barnehager. Det innebærer at en liten endring av tilskuddsatsen utgjør betydelige beløp for kommunen. Justeringen medfører at kommunen har utbetalt 0,6 millioner for mye i løpet av. Beløpet er ført opp som en kortsiktig fordring i balansen. Side 50

51 3 Rapportering for programne Ressursbruk Analyse av KOSTRA-tall Personalressurser Måloppnåelse av handlingsplanen Målekort for organisasjon og tjenester Statusoversikt vedtak Side 51

52 3.1 Folkevalgte og politisk sekretariat Programt omfatter folkevalgte organer, politisk sekretariat, revisjon og kontrollutvalg Ressursbruk Beskrivelse Beløp Rev. Bud. Avvik Total Sum driftsutgifter Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Sum driftsinntekter Salgsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjoner I alt Området hadde et på 7,1 mill og har brukt 0,6 mill mer enn. Merforbruket skyldes i hovedsak økt godtgjørelse til folkevalgte og høyere utgifter enn ert til kontrollutvalg Analyse KOSTRA-tall Røyken Røyken Gj.snitt alle komm Gj.snitt Buskerud Gj.snitt komm. gr 13 Netto driftsresultat i prosent av brto driftsinntekter 2,8 4,6 1,3 1,2 1,2 Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern Netto driftsresultat bør over tid være minst 1,75 % av brutto driftsinntekter i følge anbefalinger fra departement og fylkesmann. Kommunen har ligget over målet i ioden. Røyken kommune har fortsatt lavere utgifter pr innbygger til politisk styring enn gjennomsnittlig. Brutto utgifter til revisjon og kontroll er noe høyere, da tallene ikke inneholder utgiftene til kontrollutvalget i. Side 52

53 3.1.3 Personalressurser Enhet Årsverk Årsverk Årsverk 2012 Folkevalgte organer og politisk sekretariat 3,00 2,09 2, Måloppnåelse av handlingsplanen Nr Mål Frist Måleindikator 1 Se målekort 2 Politisk sekretariat skal administrere virksomheten til de folkevalgte og legge til rette for at de kan utøve sin rolle som politikere, beslutningstakere og ombudsmenn på best mulig måte. Ferdig. Det er utarbeidet praktiske styringsverktøy som gir oversikt over virksomheten til de folkevalgte i en valgiode. Politisk sekretariat kan beskrive sin virksomhet og hvilke oppgaver som er prioritert. Det er utarbeidet en enkel serviceerklæring 3 Sikre at innbyggere får god informasjon, godt innsyn og tilgang til beslutningsprosesser og saksdokumenter. Alt innhold under fanen politikk på kommunens hjemmeside er oppgradert og redigert. Sekretariatet bruker sosiale medier (Facebook) aktivt som informasjonskanal. Status pr Har oppgradert og endret en del, men noe gjenstår fortsatt. Politisk sekretariat skal i gang med et mer omfattende oppgraderingsarbeid sammen med informasjonskonsulent. Overgang fra sekretariatet til informasjonskonsulent når det gjelder sosiale medier Statusoversikt vedtak Statuskoder: Ikke påbegynt, I rute, Forsinket, Stanset, Ferdig Saksnummer/Beskrivelse Ferdig- Ny ferdig- Vedtak Status dato dato Sak 12/3594 Papirløse/elektroniske møter for Forsinket folkevalgte Formannskapet Kommentar: Forsinket, grunnet overgang til ny versjon av ESA. I denne versjonen ligger allerede en e-politiker-modul. Vi må avklare om denne er tilstrekkelig. Sak 14/1831 Kommunestyrevalget og fylkestingvalget - Antall valgdager Kommunestyret Kommentar: Det avholdes to (2) valgdager i forbindelse med Kommunestyre- og fylkestingsvalget : søndag 13. september og mandag 14. september. I rute Side 53

54 3.2 Administrasjon, eiendom og fellesfunksjoner Ressursbruk Beskrivelse Beløp Rev. Bud. Avvik Total Sum driftsutgifter Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Salgsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og -transaksjoner I alt Virksomhet Avvik Avvik i % Rådmannen Rådmannens stab Personalavdelingen IKT og kvalitet Økonomienhet Eiendom- og boligavdeling Kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef Helse og omsorg Kommunalsjef kultur og næring Totalt: På dette programt er det et mindreforbruk på ca 4,5 mill kr. Mindreforbruket hos rådmannen kommer delvis av at stilling som ENØK-konsulent, som ble tilført dette ansvaret, sto ledig store deler av året. I tillegg er det mindreforbruk på vare- og tjenestekjøp. På Personalavdelingen har et mindreforbruk på lønn og vikartjenester. Dette oppveier merforbruk på varer og tjenester og gir netto et mindreforbruk på ca 0,5 mill kr. På IKT og kvalitet er det et merforbruk som kan forklares med driftsmessige endringer i igangsatte ITprosjekter. Disse endringene var ikke innarbeidet i eiertilskuddet til D-IKT. Eiendomsavdelingen har en besparelse 0,6 mill kr sammenlignet med. Dette kommer bl.a. fra reduserte energiutgifter i forhold til stipulert. Side 54

55 3.2.2 Analyse KOSTRA-tall Røyken Røyken Gj.snitt alle komm Gj.snitt Buskerud Gj.snitt komm. gr 13 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb., konsern Netto driftsutgifter til administrasjon og styring er lavere enn gjennomsnittet for alle kommuner og kommunene i Buskerud, men er litt høyere enn utgiftene i sammenlignbare kommuner i gruppe Personalressurser Enhet Årsverk Årsverk Årsverk 2012 Rådmann 1,0 1,0 1,0 SLT-koordinator 1,0 1,0 1,0 Personalavdelingen Inkl. frikjøp HTV 13,5 9,73 9,93 Rådmannens stab inkl. ass. Rådmann fra * 6,0 6,2 2,4 Eiendoms- og boligavdelingen* 0,0 0,0 3,8 Innkjøpsavdelingen 1,0 1,0 1,0 Økonomiavdeling 9,0 9,0 9,0 IKT og kvalitet 15,71 15,71 14,71 Totalt 47,21 43,64 42,3 *Endret organisering fra Side 55

56 3.2.4 Måloppnåelse av handlingsplanen Nr Mål Frist Måleindikator 1 Se målekort 2 Se målekort 3 Vedlikeholdsetterslepet i kommunens formålsbygg er innhentet innen 8 år Fra Årlig vedlikeholdsnivå skal ligge på minst 120 kr pr m2. Særskilte investeringer skal i tillegg gjøres på Spikkestad ungdomsskole og Røyken ungdomsskole. Disponibelt til vedlikehold i er 101 kr pr m2. Tiltak gjennomføres i hht godkjent vedlikeholdsplan. - Spikkestad u-skole: Anlegg påbegynt. Ferdigstillelse til skolestart august. Røyken u-skole: Investeringsramme for utbedring av ventilasjon 10 mill. kroner. - Røykenhallen: Investeringsramme for oppgradering 10 millioner kroner. Arbeidet er i ferd med å sluttføres, ferdig til 7. april. 4 Styrke kontrollen med, og revidere prinsip og rutiner for dokumentstyring. Klargjøre og kommunisere krav til arkivering av prosjektrelatert dokumentasjon. Teknisk sektor prioriteres i arbeidet. Status pr Da dette arbeidet var planlagt gjennomført med teknisk sektor, er dette arbeidet stoppet etter at disse har blitt VIVA. Det ivaretas gjennom drift knyttet til organisasjonen for øvrig. 5 Kommunen har et behov for sikre større tilgang på boliger for ulike grup. Ved utbyggingsprosjekter skal kommunen gjøre en aktiv vurdering av muligheter for erverv av tomt eller boliger Løpende Rapport til helse- og omsorgsutvalget 1 g pr år Det gjøres en kontinuerlig vurdering av mulighetene for erverv av boliger. Det er inngått avtale om kjøp av 3 eneboliger. Det er avtalt leie av 28 omsorgsboliger i Spikkestad. I tilegg har REAS/Røyken kommunes boligstiftelse startet arbeidet med å prosjektere boliger med kommunal tildelingsrett i Skolebakken i Slemmestad, i Rogneveien på Spikkestad og på Brøholt. Side 56

57 3.2.5 Målekort for organisasjon og tjenester Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Sykefravær 8,5 % 8,04 % 4,32 % 6,01 % 5,84 % 6,5 % Avvik (KSS): - meldt - lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Mål 100 4,6 4,6 4,9 4,9 5,0 5,0 4,8 4,8 5,0 4,8 5,0 5,0 5,1 5,1 5,0 5,0 5,0 5,0 Kommentarer Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Lærlinginntak Vedlikehold m.m., eiendom Disposisjonsfondet skal økes hvert år Svartid Knutepunktet - Økonomiavdelingen - Lederteam - Personalavdelingen - Kvalitet og IKT 116/ m2 98/m2 (i hht plan) Mål Kr 120/ m2 Kommentarer Gjelder både utvendig og innvendig vedlikehold samt enkelte mindre tiltak av driftsmessig karakter. 31,1 mill Ja 59,8 mill 67,3 Det er lagt opp til en gradvis styrking i økonomiplanen, som egenkapital til planlagte investeringer. Regnskapsresultatet for ble positivt og disposisjonsfondet pr er 61,3 mill. I tillegg ble det et regnskapsmessig mindreforbruk på 20,7 mill som kan tilføres disposisjonsfond - Alle ligger under 1 dag i responstid <21 dager Målet er nådd. Side 57

58 3.2.6 Statusoversikt vedtak Statuskoder: Ikke påbegynt, I rute, Forsinket, Stanset, Ferdig Saksnummer/Beskrivelse Ferdig dato Ny ferdig Dato Vedtak Status Sak 12/309 Eiermelding. Rutiner for oppfølging av eierskapet pkt Kommunestyret Ferdig Kommentar: Vedtaket betyr at det skal etableres et administrativt eieroppfølgingsorgan. Funksjonen er lagt til rådmannens stab. Det skal videre lages en årlig samlet redegjørelse til formannskapet. Sak 13/1091 Overføring av oppgaver til REAS Forvaltningsavtale Tillegg til forvaltningsavtale renholdsfunksjonen Formannskapet Ferdig Forsinket Kommentar: Formannskapets vedtak om inngåelse av forvaltningsavtale er gjennomført mvf Forvaltningsavtalen omfattet ikke renholdsfunksjonen. Rådmannen har pr inngått tilleggsavtale om at også renholdsfunksjonen handteres av REAS innenfor forvaltningsavtalen mvf REAS konkurranseutsetter renholdsavtalen og overtar forvaltningen fra Sak 13/2877 Bruk av tomt ved Slemmestad idrettshall Formannskapet Ferdig Kommentar: Formannskapet vedtok å ikke selge tomten, og at rådmannen skulle fortsette dialogen med Sannhetens ord. Det er formidlet kontakt med annen grunneier i t (DnB) og det skal være oppnådd enighet om tomt. Oppfølging av formannskapet vedtak ansees ferdig. Reguleringssak under arbeid. Sak 11/2601 Klage på reguleringsgebyr i forbindelse med reguleringsplan for Spikkestad sentrum - Felt S11 Kommentar: Gebyr frafalt. Sak 12/4153 Fullmakt til fremforhandling av løsning med REAS og Asker kommune om eierskap til bygningsmassen på Bråset Bo- og behandlingssenter Formannskapet Formannskapet Ferdig Forsinket Kommentar: Røyken kommune har ihht opsjonsavtale med Asker kommune rett til å kjøpe en 50 % eierandel av BBO. RK har bedt Asker avklare om de er villige til å la Røyken kjøpe hele eiendommen. Forhandlinger pågår. 14/1541 Sette opp gjerde mellom Spikkestad barneskole og parkt mot boligsameiet 14/1582 Røyken ungdomsskole, opparbeidelse av ute Kommentar: Forventes ferdigstilt ved skolestart august Formannskapet Kommunestyret Ferdig I rute 14/944 Kjøp av eiendom (Selboesvei 16) Kommunestyret Ferdig 14/4222 Klagesak Liverudfeltet - Rapport fra Kontrollutvalget 1. Kommunestyret tar rapport fra Deloitte AS til etterretning og ber rådmannen rette seg etter de anbefalingene som fremgår av pkt. 5 i rapporten. 2. Kommunestyret ber rådmannen å vurdere å utarbeide rutine for behandling av konfliktfylte saker Kommunestyret Ikke påbegynt Side 58

59 Saksnummer/Beskrivelse Ferdig dato Ny ferdig Dato Vedtak Status 13/1251 Dimensjonering av ny svømmehall Kommunestyret I rute 1. Kommunestyret vedtar å bygge en svømmehall som vist i saken. 2. Kostnader innarbeides i handlingsprogrammet. 3. Ordfører og rådmann får fullmakt til å etablere et interimsstyre og arbeide videre med en hensiktsmessig driftsstruktur for anlegget. 4. Kommunestyret godkjenner og garanterer overfor Røyken Eiendom AS for lån til svømmehallen. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks 300 millioner kroner med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av påløpte renter og omkostninger, og gis som selvskyldnerkausjon. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 330 millioner kroner. 5. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 40 år med tillegg av inntil 2 år, jf. garantiforskriften 3. Side 59

60 3.3 Oppvekst og utdanning Ressursbruk Grunnskole Beskrivelse Beløp Rev. Bud. Avvik Total Sum driftsutgifter Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Salgsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og -transaksjoner I alt Virksomhet Avvik Avvik i % Grunnskolet sentralt 638 3,25 Frydenlund barneskole 36 0,24 Hyggen oppv.senter 60 0,69 Midtbygda barneskole 245 0,91 Slemmestad og Nærsnes oppv.senter 74 0,33 Bødalen oppv.senter - 6-0,02 Spikkestad barneskole 82 0,40 Røyken ungdomsskole ,50 Slemmestad ungdomsskole ,09 Spikkestad ungdomsskole 213 1,08 Totalt: ,59 Skolene har hatt svært god økonomistyring gjennom. Side 60

61 Barnehage Beskrivelse Beløp Rev. Bud. Avvik Total Sum driftsutgifter Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Salgsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og -transaksjoner I alt Virksomhet Avvik Avvik i % Barnehaget sentralt Hyggen oppv.senter barnehage Slemmestad oppv.senter barnehage Bødalen oppv.senter barnehage (Sydskogen) Røyken barnehage Åpen barnehage Totalt: De kommunale barnehagene hadde totalt sett et lite overskudd i, og har hatt god økonomistyring gjennom året. Barnehaget sentralt inneholder tilskudd til private barnehager. Merforbruket skyldes flere barn i private barnehager enn ert. Dette skjedde til tross for at posten ble styrket med 4 mill i et. Side 61

62 Pedagogisk psykologisk tjeneste Beskrivelse Beløp Rev. Bud. Avvik Total Sum driftsutgifter Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Overføringsutgifter Sum driftsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjoner I alt Mindreforbruket skyldes midlertidig ledighet i en stilling. Barnevern Beskrivelse Beløp Rev. Bud. Avvik Total Sum driftsutgifter Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Refusjoner I alt Virksomhet Avvik Avvik i % Barnevernstjeneste Tiltaksbasen Totalt: Mindreforbruket skyldes at stillinger stod ubesatte deler av året. Det er dessuten satt av en pott på 0,5 mill til uforutsette plasseringstiltak. Ca 1,0 mill av mindreforbruket skyldes lavere utbetaling enn antatt i erstatningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Side 62

63 3.3.2 Analyse KOSTRA-tall Grunnskole Prioritering Røyken Røyken Gj.snitt alle komm Gj.snitt Buskerud Gj.snitt komm. gr 13 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter, konsern 22,1 23,0 18,5 19,2 19,5 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), innbygger 6-15 år, konsern Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 7,1 7,3 8,0 8,7 7,6 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brto driftsutgifter til skoleskyss pr elev som får skoleskyss Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), elev i grunnskolen, konsern Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), elev i grunnskolen, konsern Korr. Brto driftsutgifter til skolelokaler (222) pr elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 10.årstrinn 15,8 15,3 13,8 14,4 14,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, pr kommunal bruker Røyken kommune har høyere netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning i prosent av samlede netto driftsutgifter. Dette skyldes at Røyken har en ung befolkning. Netto driftsutgifter til undervisning pr innbygger 6-15 år er imidlertid noe lavere enn landsgjennomsnittet. Andel elever med spesialundervisning har blitt redusert. Dette er resultatet av et kontinuerlig arbeid for å skape tilpasset opplæring/organisering/tilrettelegging på den enkelte skole for at elever skal ha mulighet til tilpasset opplæring uten at det er definert som spesialundervisning. Utgifter til skoleskyss pr elev som får skyss ligger nokså høyt i Røyken. Dette skyldes skyss til alternativ opplæring Fagertun, til Mottaksklassen og svømming. Driftsutgifter pr. elev og utgifter til inventar og utstyr er på nivå med landsgjennomsnittet. Korrigerte brutto utgifter til skolelokaler er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes dels at renter på lån til skolebygg er en del av husleien Røyken betaler til REAS, mens den er en finansutgift i andre kommuner. Gjennomsnittlig gruppestørrelse er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Brutto driftsutgifter til SFO er noe høyere pr bruker i Røyken enn landsgjennomsnittet. Side 63

64 Barnehage Dekningsgrader Røyken Røyken Gj.snitt alle komm Gj.snitt Buskerud Gj.snitt komm. gr 13 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer uke 99,1 98,5 96,5 96,4 98,1 Andel barn 0-5 år med barnehageplass 74,4 75,1 76,4 76,7 78,3 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner barn i kommunal barnehage, konsern Utdypende tjenesteindikatorer Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 81,0 80,3 90,0 91,9 91,3 Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i barnehagen 13,0 17,3 22,3 16,8 Røyken kommune har en relativt høy andel av barna i heltidsplass. Andelen barn med barnehageplass er også høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen barn som benytter barnehageplass har imidlertid gått ned det siste året. Røyken kommune har større andel av pedagogiske ledere i barnehagene på dispensasjon fra utdanningskravet enn andre kommuner, selv om situasjonen har bedret seg noe det siste året. Side 64

65 Barnevern Prioritering Røyken Røyken Gj.snitt alle komm Gj.snitt Buskerud Gj.snitt kommune gr 13 Netto driftsutgifter innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (f. 244), prosent 44,1 44,4 32,8 30,3 32,5 Andel nto driftsutg til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251), prosent 11,5 8,3 12,2 14,1 11,4 Andel nto driftsutg til barn som bor utenfor sin oppr. familie (funksjon 252), prosent 44,4 47,3 55,1 55,6 56,2 Dekningsgrader Andel barn med barneverntiltak ift. innb år 3,0 3,0 4,7 Produktivitet Brutto driftsutgifter barn (f.244) Andelen barn med barneverntiltak er lavere i Røyken kommune enn andre kommuner. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år er også lavere enn landsgjennomsnittet. Utgiften gikk betydelig ned fra 2012 til. Dette underbygges av at barnevernet har vært igjennom en stor omstillingsprosess Personalressurser Enhet Årsverk Årsverk Årsverk 2012 PPT 8,60 9,60 9,40 Frydenlund barneskole 32,34 29,79 27,78 Hyggen oppvekstsenter 23,90 23,42 21,90 Midtbygda barneskole inkl. Mottaksklasse 54,85 55,83 54,45 Slemmestad og Nærsnes oppvekstsenter 52,97 58,26 58,72 Bødalen oppvekstsenter 60,64 59,83 58,72 Spikkestad barneskole 38,55 40,80 38,83 Røyken ungdomsskole 37,91 26,20 26,81 Slemmestad ungdomsskole 46,17 51,19 47,00 Spikkestad ungdomsskole Inkl. Fagertun 30,40 27,97 31,58 Røyken barnehage, inkl Åpen barnehage 13,30 12,60 12,10 Barnevern inkl. tiltaksbasen 21,60 14,20 14,20 Skole, støtteressurser 1,00 1,10 1,55 Barnehage, støtteressurser 8,10 8,10 8,65 Kommunalsjef oppvekst 1,00 1,00 1,00 Totalt 421,34 419,89 412,69 Side 65

66 3.3.4 Måloppnåelse av handlingsplanen Grunnskole Grunnskolen i Røyken kommune består av 3 oppvekstsentre bestående av barnehager og skoler. Dette er Bødalen, Slemmestad/Nærsnes og Hyggen. 3 barneskoler; Frydenlund, Midtbygda og Spikkestad. Kommunen har 3 ungdomsskoler: Røyken, Spikkestad og Slemmestad. Nr Mål Frist Måleindikator 1 Elevene i Røyken skal utvikle sine individuelle ferdigheter i grunnleggende lesing, regning og engelsk. Frekvens på måling: 1 gang pr. år høst Målemetode: Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Mestringsnivå: 1- lavest mestring under kritisk grense Mestringsnivå 3 høyest mestring på barnetrinnet Mestringsnivå 5 høyest mestring på ungdomstrinnet Status trinn Mål nivå 3= 35 % Mål nivå 1= 10% engelsk 20,1 25,5 lesing 25,4 21,7 regning 20,5 24,1 8.trinn Mål nivå Mål nivå Resulta 4/5=50 1/2 =7% t Engelsk 28,4 30,7 Lesing 29 25,6 regning 30,9 41, Barnetrinnet: Minst 35 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 3 Færre enn 10 % skal være på mestringsnivå 1 Ungdomstrinnet: 8.trinn: Minst 40 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4 /5 Færre enn 10 % skal være på mestringsnivå 1 og 2. 9.trinn: Minst 50 % av elevene skal oppnå mestringsnivå 4/5. Færre enn 7 % skal være på mestringsnivå 1 og 2. 9.trinn Engelsk Mål nivå 4/5=50 % Gjennomføres ikke Mål nivå 1 /2=7% Lesing 49 15,3 regning 43,1 18,2 Side 66

67 Nr Mål Frist Måleindikator 2 Elevene på 10. trinn skal oppnå gode resultater på muntlig og skriftlig avsluttende eksamen. Skriftlig mål Engelsk 3,7 3,8 3,8 3,8 Bedre 3,6 enn 3,8 Matematikk 2,9 2,8 3,0 3,1 Bedre 3,1 enn 3,1 Norsk 3,7 3,7 3,7 3,6 Bedre 3,5 hovedmål enn 3,7 Norsk sidemål 3,2 3, ,2 Bedre enn 3,2 3, Skriftlig: Bedre resultater enn det beste innen faget i 2010/2011/2012/ Muntlig: Bedre enn snittet for muntlig de siste 4 år pr fag Muntlig resultat mål Matematikk 4,1 4,0 4,0 3,7 Bedre 4,4 enn 4 Engelsk 4,5 4,4 4,5 4,6 Bedre 4,4 enn4,5 Norsk 4,3 4,7 4,4 4,7 Bedre 4,1 enn 4,6 Naturfag 4,3 3,9 3,9 4,4 Bedre 4,5 enn 4,2 Samfunnsfag 4,1 4,5 4,7 4,5 Bedre 4,4 enn 4,5 Tysk 4,5 Bedre - enn 4,5 Fransk - 4,1 4,2 - Bedre - enn 4,2 Religion Livssyn etikk 4,8 4,1 4,0 4,7 Bedre enn 4,4 4,7 3 Måloppnåelse i muntlig matematikk og religion, livssyn, etikk, Alle elever fra Røyken kommune som velger sin utdanning på Røyken videregående skole, gjennomfører videregående opplæring elever avslutter sin videregående opplæring i skoleløpet (drop-out). 35 elever har avsluttet sin videregående opplæring i løpet av skoleåret -14. Det er ulike årsaker til at elever har sluttet. 4 Ingen elever skal oppleve å bli mobbet. Fokus på nettvett og digital mobbing på sosiale medier som feks. Instagram, facebook og snapchat. Informasjon og bevisstgjøring av lærere, elever og foreldre. Frekvens på måling: 1 gang pr. år Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn. Måltall 5 er best- ingen har følt seg mobbet siste måneden. Status : : 4,8 (snitt for alle klasser fra trinn) på elevundersøkelsen: 5 Side 67

68 Nr Mål Frist Måleindikator 5 Elevene i Røyken skal trives sammen med elever. Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Status Spørsmålet er endret til «Har du noen medelever å være sammen med. Her er det svar på 4,7 hvor 7 svarer «aldri». På spørsmålet om «de trives» = 4,4 6 Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Status pr «Tydelighet og struktur» = 4,5 «positiv og støttende relasjon»= 4, Minst 4,8 sammen med elever Minst 4,8 på begge mål 7 SFO: Foresatte skal oppleve kvalitet i alle ledd; bredde i aktivitetstilbudet, sunt kosthold, tett oppfølging med fokus på de ansattes holdninger. Brukertilfredsheten lik eller bedre enn sammenlignbare kommuner Målemetode: KS sin Bedre kommune SFO-undersøkelse Status pr Utsatte undersøkelsen ett år. Har vært gjennomført flere år på rad. Dette er gjort ut fra at svarprosenten har vært lav og at det antydes at foreldre opplever at det er for mange undersøkelser. Svarprosenten har økt etter at kommunen justerte måten å sende ut undersøkelsen på og etter at rektorene stadig har blitt bedre på å legge fram analyser av resultater for foreldregruppen. Det er utført mye forbedringsarbeid i SFOene, gjennom bl. a. å etterleve sine serviceerklæringer. 8 Færre elever skal ha behov for spesialundervisning. Målemetode: GSI- oktober Status pr B.trinn = 5,85 % Mindre enn 5 % av elevene i barnetrinnet og mindre enn 5% av elevene i ungdomstrinnet har behov for spesialundervisning. U.trinn= 9,7 % 9 Foreldrene skal oppleve at: - skolen informerer om barnets utvikling - de informerer skolen om barnets utvikling - de er informert om hva som skal tas opp i konferansetimen -avtalene fra konferansetimene følges opp av lærer og av foreldre - lærerne stiller krav og forventninger til faglig og sosial læring for sitt barn og gir veiledning til barnet og foreldre Minst 80 % svar Bedre enn 4,5 Målemetode: Kommunal foreldreundersøkelse brukertilfredshet skala 1 5 der 5 er best Målefrekvens: 1 gang pr. år Nasjonal foreldreundersøkelse Målefrekvens: Hvert 3. år neste gang i Side 68

69 Nr Mål Frist Måleindikator Status pr Ikke gjennomført i. For mange undersøkelser til foreldre, evalueringen og svarprosenten tilsier at dette ikke bør gjøres hvert år. Venter til den nasjonale foreldreundersøkelsen i. 10 Deltakerne i rådsorganene (SU/FAU/SMU) og elevrådene i skolene skal oppleve involvering og skal rutinemessig og minst to ganger pr. skoleår utførlig behandle skolens resultater og forbedringer som fører til høyere læringseffekt for elevene. Nasjonale prøver skal analyseres og innspill til tiltak skal diskuteres i rådsorganene. Deltakerne skal oppleve at målene blir effektuert ved hver skole Målemetode: Spørreundersøkelse ved hver skole til rådsmedlemmene Av 34 respondenter svarer 24 (81,6 %)at skolens resultater og forbedringstiltak blir utførlig behandlet. Fem sier nei og 5 vet ikke. Ikke full måloppnåelse. 11 Pedagogisk sonale skal kjenne målene i kommunens vedtatte handlingsplan. Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse m.fl. blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder, elevene. Som en del av presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og veiledning (individuelt og i fellesskapet). 100 % skal kjenne målene 100 % av skolene skal ha system for å sikre at enhver pedagog kjenner målene og ansvaret 100 % av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med påfølgende refleksjoner og evt. endringer i praksis Målemetode: Kommunens medarbeiderundersøkelse Dokumentasjon av system i skolens tilstandsrapport Loggføring på den enkelte skole over skolevandring Det er ulikt hvordan pedagogene har lagt fram sine resultater og analyser med tiltak. Dette arbeides det videre med for å få enhetlig praksis og tidsbestemte arenaer for dette på hver skole likt for kommunens skoler. I resultatsamtaler mellom kommunalsjef og hver enkelt skole er det lik praksis i alle skoler, har lærere lagt fram sine resultater med analyser og tiltak på et utvalg av klassetrinnene. Poenget har her vært å sørge for å kvittere ut framgangen til den enkelte klassen og eleven på lesing, regning og utvalgte r fra elevundersøkelsen, eks. mobbing/trivsel. Arbeidet med å nedfelle tydelige avtaler for pedagogenes ansvarsr er ikke sluttført. Skolevandring, refleksjon (LP) og skolebasert kompetanseutvikling er metodene som brukes i arbeidet med veiledning og refleksjon. Det vises for øvrig til skolenes tilstandsrapporter som skal behandles i oppvekstutvalget og kommunestyret i juni. 12 Elever opplever læringsøkter med god arbeidsrom Snitt 4,8 Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Status pr Elevene svarer: 3,5. I alle skolene, spesielt i barneskolene, har det blitt arbeidet mye med begrepet «arbeidsro». Mange elever oppfatter at arbeidsro betyr at det skal være helt stille, selv i kroppsøvingstimer. Viser for øvrig til tilstandsrapportene for hver skole der dette er beskrevet nærmere. Side 69

70 Nr Mål Frist Måleindikator 13 Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultat i alle fag. Minst 4 i snitt Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Status pr Elevene svarer: 3,9 Det er gjort et stort forbedringsarbeide på dette i skolene. «Vurdering for læring» var satsnings fjoråret og er det fortsatt. Dette har positiv virkning. 14 Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen : 4,7 : 5 Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10. trinn. Måltall 5 er best Status Elevene kjenner reglene: 4,5 Pedagogene er presise: 4,4 15 Spikkestad ungdomsskole bygges Røyken ungdomsskole ventilasjonssystemet er utbedret Ny skole åpnet på Spikkestad august Røyken ungdomsskole ventilasjon utbedret innen august. Spikkestad ungdomsskole går så langt etter planen med forventet åpning i august. Status Arbeidene ved Røyken ungdomsskole er gjennomført i henhold til planen. 16 Det utredes ny storskole i Bødalen i hht. kommunestyrevedtak Mulige tomter og veier må kobles mot kommuneplanen i Kapasitet og løsningsforslag må fremmes i 2017 Status pr og Det arbeides med dette i arealplanen. 17 Det søkes om forsøk der leksehjelp flyttes fra småtrinnet til ungdomsskolen. Det er på ungdomsskolen foreldre begynner å få problemer med å hjelpe barna med lekser (f. eks matteleksene), ikke på trinnet, der man nå praktiserer leksehjelp. Dessuten er det viktig å få foreldrene engasjert i skolearbeidet idet barna begynner på skolen. Leksehjelp på ungdomsskolen, og da fortrinnsvis av pedagoger og ikke assistenter, er mye mer målrettet og vil sikre økt lærerutbytte. Status pr og Stortinget overlot til kommunen å fordele leksehjelp mellom trinn. Leksehjelp er på bakgrunn av kommunestyrevedtaket lagt til ungdomstrinnet. Side 70

71 Nr Mål Frist Måleindikator 18 For å forberede elevene på karakterer på ungdomsskolen, Skal det innføres et forsøksprosjekt med karakterer i basisfagene norsk, engelsk og matematikk i 7. klasse for skoleåret /15. Hensikten er å sikre at elevene får tydeligere tilbakemeldinger på hvor de står faglig, og samtidig gjøre overgangen til karakterer på ungdomsskolen lettere. For å se om det har en effekt å innføre karakterer i det siste året på barneskolen, ønsker vi å knytte oss til en forskningsinstitusjon som kan bistå kommunen. Høgskolen i Buskerud er aktuell i så måte. Skolestart Status pr RKs søknad er oversendt fra Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet i mars/aril. Har ikke mottatt svar. Røyken kommune har purret på svar flere ganger Søknaden er oversendt fra direktoratet til departementet. Purret opp i feb.. Side 71

72 Barnehage Det er 26 barnehager og 1 åpen barnehage i Røyken kommune. Åpen barnehage og 4 ordinære barnehager er kommunale, mens resten er private. Nr Mål Frist Måleindikator 1 Foresatte gir uttrykk for at barnet opplever trygghet, læring og mestring. Målemetode: 1. Kostra pr hvert år. (nasjonal) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. (kommunalt) Skal inneholde vurdering av: *Planverktøy inkludert system for evaluering, vurdering og refleksjon. * Kvalitetssikringssystem. * Vurdering av om pedagogisk praksis er i tråd med måleindikatorene. 3. Brukerundersøkelse hvert 2. år (Bedrekommune.no). Status pr Brukerundersøkelse : Svarprosent 45. : Gjennomsnitt i Røyken: 5.0 Gjennomsnitt i landet: 5.0 Ny undersøkelse i. løpende Innholdet i barnehagene kjennetegnes av satsingsne: Natur- og sanseopplevelser Samhandling og gode relasjoner Gode matvaner og fysisk aktivitet Språk og kommunikasjon Brukertilfredsheten på måleindikatorene skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Stedlig tilsyn - er gjennomført. Rapport utarbeides og legges fram til politisk behandling våren. 2 Barn og foreldre skal oppleve medvirkning, inkludering og anerkjennelse i møtet med barnehagen Målemetode: 1. Brukerundersøkelse hvert 2. år. (Bedrekommune.no) 2. Årsrapport/tilsyn hvert 2. år. Skal inneholde vurdering av *Arbeid med antimobbeplan 3. Barnesamtaler for skolebegynnere med fokus på inkludering løpende Brukertilfredshet hos foreldre skal være lik eller bedre enn landsgjennomsnittet. Ingen barn opplever å bli krenket i barnehagen Gjennomførte barnesamtaler for alle skolebegynnere: Alle barn skal trives og oppleve å være inkludert i fellesskapet i barnehagen Side 72

73 Nr Mål Frist Måleindikator Brukerundersøkelse : Svarprosent Gjennomsnitt i Røyken: 5.0 Gjennomsnitt i landet: 5.0 Ny undersøkelse i. Stedlig tilsyn er gjennomført. Fokusr: Språk og inkludering. Alle barnehager skal ha planer for arbeid med språkstimulering og inkludering/ mobbeforebyggende arbeid. Rapport etter tilsyn legges fram våren. Barnesamtaler gjennomføres i noen grad 3 Foreldre skal oppleve at barnet er sosialt og faglig rustet til å begynne i 1. klasse. Målemetode: 1. Nasjonale kartleggingsprøver i 1. klasse. 2. Tidlig registrering av språk (TRAS) 3. Overgangsrutiner løpende Alle barnehager skal ha utarbeidet en plan for språkstimulering. Planen skal også gjelde minoritetsspråklige elever. Planen skal inneholde konkrete tiltak for hver aldersgruppe. Elevene i 1. klasse ligger over nasjonal bekymringsgrense. Gjennomførte overgangsrutiner etter kommunal mal. Språk er satsings og et av temaene i stedlig tilsyn som er gjennomført samt et av fokusne i felles kompetanseplan. TRAS gjennomføres ved behov. Overgangsrutiner er revidert, og har vært/er tema på felles møter og er implementert. Kartleggingsprøver i 1. klasse avholdes i vårsemesteret for 1. klasse og vil bli rapportert på 1. eller 2. tertial. Ferdighetene følges tett opp gjennom andre kartleggingsmetoder i kommunen og på skolen (SOL). ene viser at 1. trinn i kommunen ligger godt an pr Alle barnehager har kvalifisert sonale i alle stillinger. Antall dispensasjoner pr : 14,6 årsverk/18 soner. Av disse har 12 soner annen pedagogisk utdanning/er i en pedagogisk utdanning, eks barnehagelærerutdanning. 5 Kvalitet i barnehagene Barnehageportal Det er viktig at foreldrene gis mulighet til å velge det tilbudet som passer deres familie best. Det er et mål at det etableres en barnehageportal for alle barnehagene i Røyken for å lette oversikten. Barnehageportalen skal utformes etter mal av Asker kommunes barnehageportal. Arbeid påbegynt gjennom deltakelse i et samarbeidsprosjekt i regi av D ikt. løpende Okt Antall dispensasjoner fra utdanningskravet til førskolelærer reduseres. Årsmelding 2011: 32 Årsmelding 2012: 25 Årsmelding : 15 Årsmelding : 5 Andel av fagarbeidere og andre yrkesgrup i barneveilederstillinger økes. Sak til politisk behandling Side 73

74 Nr Mål Frist Måleindikator 6 Stipend til assistenter som utdanner seg til førskolelærere Det er et mål å heve kvaliteten i barnehagene. Den beste måten å gjøre det på, er å sikre at vi får på plass nok faglærte ansatte. Røyken har fremdeles altfor mange dispensasjoner i barnehagene. For å møte dette tilbys ansatte assistenter utdanningsstipender Sak til oppvekstutvalget med premisser og føringer for tildelingen. Kostnad: Beløpet tilsvarer fem stipender a kr. Hver assistent som får stipend, fortsetter å jobbe 50 prosent (og tar utdanning 50 prosent av tiden), men lønnes tilsvarende en 80 prosent stilling. Det skal inngås kontrakter om bindingstid som reflekterer omfanget på videre/etterutdanningen. Kriterier er evaluert og omarbeidet. Nye stipend skal lyses ut våren. Tildelte stipend videreføres i tråd med fastsatt plan. Side 74

75 Pedagogisk psykologisk tjeneste Nr Mål Frist Måleindikator 1 PPT skal framstå som en tilgjengelig og tydelig tjeneste for brukere og samarbeidspartnere. Målemetode: Service-erklæring er utarbeidet; tjeneste, tilgjengelighet, rolleavklaring, gjensidige forventningsavklaringer til saksbehandling og samarbeid. Målemetode: Dialogsamtaler Brukertilfredshet med tjenesten på punktene i serviceerklæringen er god. 14 Mål nådd. Serviceerklæringen er implementert i praksis i samarbeid med klienter, skoler og barnehager. Dialogsamtaler gjennomført med skolene, samt enkelt spørreskjema med graderte svaralternativ viser god brukertilfredshet på alle punkter. 2 PPT bidrar gjennom organisasjon og kompetanseutvikling slik at flere barn og unge i større grad får dekket sine behov innenfor et ordinært pedagogisk tilbud. Målemetode: Rapporter på antall henvisninger Nøkkeltall i Kostra og Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Rapport på antall forespørsler 14 Henviste saker: Mål ikke nådd. Løpende Antall henvisninger til PPT øker ikke selv om det er befolkningsvekst i kommunen Nedgang i antall vedtak for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, og omfang av timer registrert i kostra og GSI. Registrering av forespørsel om drøfting/veiledning fra barnehager og skoler. Økning i registrerte henvisninger på 20. Reell økning i nyhenviste saker er 3, 17 rehenvisninger. Det vises økning i antall henviste førskolebarn, som ses i sammenheng med fokus på forebyggende og tidlig innsats. Spesialpedagogisk hjelp: Mål ikke nådd. 7 flere vedtak dette året, samt økt omfang av timer. Må ses i sammenheng med fokus på forebyggende og tidlig innsats. Spesialundervisning: Mål nådd. Det er 2 færre vedtak, men en økning i omfang av timer. Må ses i relasjon til at de som har omfattende behov får hjelp, og at elever har flere timer på høyere trinn. Forspørsler/drøftinger uten henvisning av sak: 103 registrerte henvendelser. Nedgang kan ha sammenheng med tilgang til drøfting med PPT på andre arenaer. PPT har økt tilgjengelighet og systemrettet arbeid gjennom flerfaglig samarbeid i Røykenmodellen. 3 Se målekort 4 PPT beholder ansatte i tjenesten for å bygge en lokal kompetanse som fremmer systemrettet samarbeid og gir godt grunnlag for faglig helhet og likeverdighet i sakkyndighetsarbeidet. Målemetode: Ansiennitet i PPT Røyken kommune Status pr Mål ikke nådd. 4 av 9 medarbeidere har vært i mer enn fem år. Løpende Flertallet av ansatte i har vært i tjenesten i minst 5 år Side 75

76 Barnevernstjenester Nr Mål Frist Måleindikator 1 Barneverntjenesten sikrer at barn og unge får rett hjelp til rett tid, gjennom tidlig innsats og tett samhandling med andre instanser og aktører Røykenmodellen. Nødvendige grep i organiseringsform innføres slik at barna tidligst mulig kan få hjelp. Løpende Barnevernet er aktiv pådriver og deltaker i Røykenmodellen. Barnevernet gir god informasjon til brukerne/foreldregruppen. Barnevernet driver utadrettet informasjonsvirksomhet Under mottoet rett hjelp til rett tid jobber barnevernet for å komme inn så tidlig som mulig i eventuell skjevutvikling hos barn og unge. Barnevernet er en svært aktiv pådriver i Røykenmodellen, med faste saksbehandlere som deltakere i alle oppvekstteamene. Dette gir barnevernerne en komparativ fordel i å være tett på i videreutviklingen av oppvekstteamene og Røykenmodellen. Plassering av SLT-koordinator og leder av oppvekstteamene fysisk sammen med familieterapeuter i tiltaksbasen (og for så vidt barnevernet i etasjen under) fører til tettere kontakt med skole og barnehage, og at en større andel av bekymringsmeldingene kommer fra disse enhetene. Disse arenaene er i inngrep med, og ser barna hver dag! Tiltaksbasen blir delt i to avdelinger, en som fokuserer på familiebaserte tiltak og en som fokuserer på miljørettede tiltak. Familiebaserte tiltak: Familieteamet hadde 42 saker i. 24 av sakene var barnevernssaker, 13 kom inn fra Oppvekstteamene og 6 saker ble meldt inn direkte fra involverte familier. Utenom dette har det vært fem enkeltoppdrag: Deltakelse på lærermøter og foreldremøter i to klasse på Midtbygda skole. Observasjon for barnevernet i to saker utenom de som er nevnt over. Foredrag Vold i nære relasjoner, Torvbråten skole. Bistand i møte mellom foreldre og skole, Frydenlund. Bistand i møte mellom foreldre og skole, Midtbygda. Miljøbaserte tiltak: Guttegruppe: 6 gutter totalt, halvparten av dem under barneverntiltak. En av dem er flyktning. Jentegruppe: 10 jenter totalt. Halvparten under barneverntiltak. To flyktninger. Sommerleir: 16 barn totalt. 10 under barneverntiltak. 2 flyktninger. Likt fordelt mellom gutter og jenter. Liverud gård: 10 barn totalt, 6 under barneverntiltak. 2 flyktninger. 4 jenter og 6 gutter. Åpen Skole, Slemmestad ungdomsskole: Om lag uke % gutter. Noen få barnevern og flyktning. Barnevernet: Situasjonen i barnevernet er ganske stabil de par siste årene. I kom det bekymringsmeldinger måned i snitt, mot året før. Om lag 100 barn er under tiltak i barnevernet, det samme som i. Antall barn i fosterhjem er også stabilt, om lag 36. Gjennom var det om lag 40 pågående undersøkelser til enhver tid. Antallet året før var om lag 35. Barnevernet følger opp det positive mediafokuset fra i. Sommerleiren som ble arrangert siste uken i juni fikk god presseomtale. Dette er viktig omdømmebygging for barnevernet og hele Røyken kommune. Tiltaket ble så populært at det er planlagt to sommerleire i, i tett samarbeid med to av Lions-avdelingene i Røyken kommune. 2 Barn som har tiltak fra barnevernet skal oppleve at de har en trygg og likeverdig oppvekst Målemetode: 1)Tilsynsrapport 2)Rapporter fra videregående skoler 3)Registrering løpende Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Barn med tiltak i BV fullfører videregående skole Barn med tiltak i BV har minst én fritidsaktivitet Side 76

77 Nr Mål Frist Måleindikator Barnevernet i Røyken har kommet bra ut av ulike tilsyn de par siste årene, både større systemtilsyn og mer hendelsesbaserte fra Fylkesmannen. I siste del av hadde kommunen i tillegg en gjennomgående forvaltningsrevisjon av barnevernet, utført av Deloitte AS. Viktige tema var system og rutiner, (tilstrekkelig) mannskap, økonomi og (mangel på) tiltak. Fylkesmannen hadde systemtilsyn i oktober. Oppfølging av barn i fosterhjemmene var under lupen. Ved siden av å sikre at barnevernet følger barnevernlovens føringer og intensjoner, gjør de også sitt beste for at barna under barnevernloven skal ha en positiv fritid, som også innebærer fritidsaktiviteter. I dette spektivet er det viktig å utvikle ikke-diskriminerende aktiviteter, slik at barnevernsbarna føler inkludering og ikke utstøting. I denne forbindelse inngår barnevernet et strategisk samarbeid med frivillighets-norge, først og fremst lokale avdelinger av Lions. Fritidsaktiviteter er en viktig gråsone mellom barnevern og NAV, og det er viktig å ha et tett samarbeid mellom disse to enhetene rundt dette feltet. Fra januar går barnevernet inn som en av fire avdelinger i Røykenhuset 0-23, tjenester til barn, unge og familer. Den nye organiseringen vil ytterligere forsterke samhandlingen mellom avdelingene og forsterke og sikre det flerfaglige fokuset innad i barnevernet. Flerfaglig fokus og forebyggende spektiv på alle tiltak, i hele tiltakskjeden. 3 Røyken barnevern har god og riktig kompetanse på fag, handling og relasjon Målemetode: Tilsynsrapport Brukerundersøkelse Internkontroll 2016 Null avvik på tilsyn fra Fylkesmannen Brukerundersøkelser brukes aktivt til å forbedre BV-tjenesten. Barnevernet har internkontroll uten avvik. De ansatte får regelmessig faglig veiledning, minst én time hver annen uke. Barnevernet utarbeider og følger overordnet opplæringsplan, både på individ- og organisasjonsnivå Det faktum at barneverntjenesten i Røyken fikk null avvik og null anmerkninger på de to siste systemtilsyn fra Fylkesmannen, er et kvalitetsstempel i seg selv på oppnådd faglig kompetanse. Faglig kompetanse satt i system, gjennom god oppbygging av system og rutiner. Internkontrollen i barnevernet viser få avvik. Generelle brukerundersøkelser er under planlegging, til bruk for våre samarbeidspartnere. Disse vil bli sendt ut minst en gang årlig. Dette initiativet blir litt utsatt i og med sammenslåingen med de andre avdelingene i Røykenhuset 0-23 fra januar. I tråd med dette planlegges det bruk av dialogkonseptet Knutepunktet, for å sikre at brukere og andre som har spørsmål om tjenesten får raskt svar. Dette er direkte toveiskommunikasjon og derfor på mange måter bedre enn spørreskjema. Systematisk kompetanseheving får de ansatte i barneverntjenesten blant annet gjennom innføring av Kvellomodellen, og sertifisering av lavterskelkonseptene ICDP og COS. Sammen med andre medspillere i Røykenmodellen (Røykenhuset 0-23 fra januar ). Det har vært en kursrekke på Samtale med barn gjennom RBUP, og Psykologisk Førstehjelp, gjennom ansatt familieterapeut. Et godt eksempel på lærende organisasjon. Dette siste verktøyet er også i bruk på Helsestasjonen. På daglig basis får saksbehandlerne tett oppfølging av avdelingsleder for saksbehandling, med hyppige gjennomganger av sakene. Røyken barnevern har etablert en gjennomstrømningsmodell, der en av intensjonene er å få raskere avklaring i sakene, og dermed færre saker saksbehandler. En strategisk svært viktig dimensjon er å få til god samtenking og samhandling mellom saksbehandling i barnevernet og den flerfaglige tiltaksbasen. Med både felles inntaksmøte, midtveisevaluering og konklusjonsmøter, der man enes om henleggelse av undersøkelsen eller overgang til tiltaksfase under ledelse av den flerfaglige tiltaksbasen. Side 77

78 3.3.5 Målekort for organisasjon og tjenester Grunnskole Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer Sykefravær 8,04 % 8,65 % 7,67 % 6,96 % 6,5 % Det arbeides kontinuerlig med sykefraværsoppfølging og analyser av sykefraværsutvikling på detaljnivå i enhetene. Dette er også tema på kommunalsjefens resultatsamtale på hver enhet med enhetsleder. I disse samtalene ser man sykefravær i sammenheng med medarbeiderundersøkelsens resultater og analyser. På samtalene har også verneombud og plasstillitsvalgt deltatt. Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen -Total barnetrinn -Totalt ungdomstrinn (bedrekommune.no) 4,6 4, ,5 4, ,7 4, ,6 4,3 250 Det er enormt mange avvik som meldes inn fra enhetene, og det er blitt stor bevissthet om å bruke KSS som avvikssystem. Enhetslederne blir stadig bedre på å lukke avvik på sin enhet. Det har pr. nå ikke vært mulig å følge opp alle avvikene slik at man kan lukke dem. Årsaken kan, bl.a. være man ikke rutinemessig saksbehandler avvikene, og det kan også være kapasitetsmessige årsaker. Arbeidet for å intensivere oppfølgingen av avvikene gjennomføres. Statistikkene viser at de fleste avvikene gjelder skader/uhell som følge av lek. Flere saker handler om bygningsmessige temaer. 5,0 i desember. Temaet er en del av resultatoppfølgingssyklus en mellom kommunalsjef og enhetsleder (der verneombud og Side 78

79 Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) plasstillitsvalgte) deltar. 4,8 4,8 4,7 4,9 4,7 5,0 Se tidligere kommentar under medarbeiderundersøkelsen 5,1 5,1 5,0 4,6 5,0 5,0 Se tidligere kommentar under medarbeiderundersøkelsen Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer Nasjonale prøver 5. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1 -leseferdighet, mestringsnivå 3(best) Nasjonale prøver 5. trinn: -regning, mestringsnivå 1 -regning, mestringsnivå 3 (best) Nasjonale prøver 5. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1 -engelsk, mestringsnivå 3(best) Nasjonale prøver 8. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5 (best) - 24,5 % - 20,8 % - 22,5 % - 38,8 % 28,9 % 22,5 % 29,1 % 17,8 % 28,9 % 22,5 % 24,9 % 39,6 % 21,7 25,4 24,1 20,5 25,5 21,7 25,6 29 < 10 % > 35 % < 10 % > 35 % < 10 % > 35 % < 10 % > 40 % Det er satt ambisiøse mål noe å strekke seg etter. Ved å sette lavere mål hadde man mest sannsynlig hatt full måloppnåelse og delvis måloppnåelse. Men det er framgang. Jfr. skolenes tilstandsrapporter som blir behandlet i kommunestyret. Det arbeides mye med analysene og tiltak på tvers mellom barne og ungdomsskoler for å bedre resultatene fra 7. over i 8. (Prøvene blir tatt tidlig høst i 8. trinn) Nasjonale prøver 8. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå 4/5(best) - 32,9 % 31,9 % 27,3 % 41,3 30,9 < 10 % > 40 % Nasjonale prøver 8. trinn: -engelsk, mestringsnivå 1/2 -engelsk, mestringsnivå 4/5-36,1 % 31,3 % 28,0 % 30,7 28,4 < 10 % > 40 % Nasjonale prøver 9. trinn: -leseferdighet, mestringsnivå 1/2 -leseferdighet, mestringsnivå 4/5-50,2 % 20,4 % 49,2 % 15,3 49 < 7 % > 50 % Nasjonale prøver 9. trinn: -regning, mestringsnivå 1/2 -regning, mestringsnivå - 42,7 % 16,4 % 46,7 % 18,2 43,1 < 7 % > 50 % Side 79

80 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer 4/5 Eksamen: -norsk hovedmål, skriftlig -norsk muntlig 3,7 4,7 3,6 4,7 3,5 4,1 > 3,7 > 4,6 -norsk sidemål, skriftlig 3,3 3,2 3,1 >3,2 Eksamen -matematikk, skriftlig -matematikk, muntlig eksamen -engelsk, skriftlig -engelsk, muntlig eksamen -naturfag, muntlig -samfunnsfag, muntlig -tysk, muntlig -fransk, muntlig -religion, livssyn, etikk, muntlig Antall elever som avslutter sin videregående opplæring i skoleløpet (drop-out). Elevundersøkelse Ingen elever skal oppleve å bli mobbet Elevene i Røyken skal trives sammen med lærere og sammen med elever Elevene skal oppleve tydelighet og struktur i undervisningen Elevene skal oppleve en positiv og støttende relasjon mellom seg og lærer Elever opplever læringsøkter med god arbeidsro Elever skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå 3,0 4,1 3,8 4,7 4,0 4,7-4,1 4,0 3,1 3,7 3,8 4,6 4,4 4,5 4,5 5,1 4,7 3,1 4,4 3,6 4,4 4,5 4, ,7 > 3,1 > 4,0 > 3,8 > 4,5 >4,2 >4,5 >4,5 >4,2 >4,4 Måloppnåelse i matematikk muntlig Viser til skolenes tilstandsrapporter som behandles av kommunestyret Ikke måloppnåelse Viser til skolenes tilstandsrapporter som behandles av kommunestyret Måloppnåelse på naturfag og RLE Viser til skolenes tilstandsrapporter som behandles av kommunestyret Det var 35 elever som sluttet i skoleåret -. Det er elever fra både Hurum og Røyken og evt andre kommuner.fleste elever på skolen er fra Røyken. 4,65 4,78 4,8 5,0 4,42 4,51 4,4 4, ,5 4, ,3 4,8-3,23 3,5 4, ,9 4,7 Det er satt ambisiøse mål for alle ne. Derfor viser det tallmessige - Ikke måloppnåelse. Ved analyser av resultatene kan man se utviklingen og framgangen, evt. tilbakegang. Det settes inn tiltak ut fra den enkelte skoles ståsted og hva som kan være årsaker til evt. nedgang. Viser for øvrig til skolenes tilstandsrapporter. Side 80

81 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer stadig bedre læringsresultat i alle fag Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen - - 4,5 4,7 Brukerundersøkelse SFO (bedrekommune.no) - I hvor stor grad er du fornøyd med trivselen til barnet ditt? - I hvor stor grad er du fornøyd med tryggheten til barnet ditt? -I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i SFO? 5,1 5,0 4,2 5,0 4,7 3,6 4,8 4,7 3,6 Res Det er ikke tatt bruker undersøkelse 5,0 5,0 5,0 Det er ikke foretatt undersøkelse. Jfr. rapportering under mål for SFO ovenfor Behov for spesialundervisning -Elever i barnetrinnet -Elever i ungdomstrinnet (GSI oktober) 9,24 % 10,84 % 5,86 % 10,4 % 5,85 9,7 < 5 % < 5% Det er satt ambisiøse mål. Ikke måloppnåelse, men nedgang Kommunal foreldreundersøkelse brukertilfredshet -Svarprosent -Gjennomsnitt svarverdi 43 % 4,17 Ikke tatt noen undersø kelse 80 % 4,5 Det er ikke foretatt undersøkelse i. Se rapport under måldelen. Videre bør man legge opp til undersøkelse annethvert år for å få opp svarprosenten. Det er forsøkt svært mange grep for å få opp svarprosenten i foreldreundersøkelsene generelt. Side 81

82 Barnehage Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer Sykefravær 8,04 % 14,9 % 8,08 % 8,51 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) 4,6 4,6 4,5 4,7 4,8 5,0 4,8 4,8 4,6 4,9 5,0 5,0 5,1 5,1 5,0 5,1 5,1 5,0 Indikator tjenestekvalitet Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer Barnehage Foreldre/foresatte totalt (bedrekommune.no) I hvor stor grad er du fornøyd med informasjon om det som skjer i barnehagen? (bedrekommune.no) Alt i alt, i hvor stor grad er du fornøyd med barnehagen barnet ditt går i? (bedrekommune.no) 5,0-5,0 Ingen måling i 4,8-4,8 Ingen måling i 5,2-5,1 Ingen måling i 5,0 4,8 5,2 Side 82

83 PPT Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer Sykefravær 8,04 % 7,33 % 4,44 % 8,07 % 6,5 % Avvik (KSS) -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet Mål ikke nådd. Økning skyldes langtidsfravær. Oppfølging og HMS tiltak er iverksatt. 40 Mål nådd. Tjenesten har innarbeidet god rutiner for avviksbehandling. 4,6 4,6 5,2 5,2 4,0 5,0 Mål ikke nådd. Nedgang i resultat er registrert og HMS tiltak er iverksatt. 4,8 4,8 5,6 5,6 3,9 5,0 Mål ikke nådd. Nedgang i resultat er registrert og HMS tiltak er iverksatt. 5,1 5,1 5,7 5,5 4,6 5,0 Mål ikke nådd. Nedgang i resultat er registrert og HMS tiltak er iverksatt. Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer PPT skal overholde saksbehandlingstid, måles i avvik Mål ikke nådd. Nedgang på 5 avvik. Ventetid for oppstart av arbeidet og total saksbehandlingstid er redusert. Økning på 14 i antall igangsatte saker. Side 83

84 Barnevern og Røykenmodellen Indikator organisasjon Norge Røyken 2012 Mål Kommentarer Sykefravær 8,04 % 10,07 % 8,91 % 9,70 % 6,5 % En graviditet som fører med seg mye fravær utgjør stor prosentandel siden barnevernet har få ansatte. Flere gravide medarbeidere er delvis i samme situasjon Avvik (KSS): -meldt -lukket Medarbeiderundersøkelsen Totalt (bedrekommune.no) Medarbeidersamtale (bedrekommune.no) Samarbeid og trivsel med kollegene (bedrekommune.no) Indikator tjenestekvalitet Norge Egenmeldt fravær jobbes det systemisk med, med hensikt å øke nærværet. Gjennom internkontrollen, som er meget detaljert i barnevernet, jobbes det kontinuerlig med avvik. Det faktum at barnevernet er sterkt lovstyrt og detaljregulert og -kontrollert, fører sannsynligvis til færre avvik gjennom KSS-systemet. De fleste avvikene går på fysiske arbeidsforhold. 4,6 4,6 4,6 5,0 4,9 5,0 Barnevernet skårer høyt og godt på medarbeiderundersøkelsen, som i fjor. Barnevernet ligger over gjennomsnittet i Norge på alle parametre, med unntakelse av fysiske arbeidsforhold. 4,8 4,8 4,4 5,3 5,4 5,0 Her ser vi igjen en måling hvor barnevernet i Røyken har en svært god måling. Bedre enn målsettingen!! 5,1 5,1 5,3 5,5 5,4 5,0 Ref punktet over Røyken 2012 Mål Kommentarer Avvik på tilsyn fra Internkontroll Avvik på tilsyn fra Fylkesmannen 0 0 Barnevernet hadde systemtilsyn fra Fylkesmannen i oktober. : 0 avvik Side 84

85 3.3.6 Statusoversikt vedtak Grunnskole Statuskoder: Ikke påbegynt, I rute, Forsinket, Stanset, Ferdig Saksnummer/Beskrivelse Status Vedtaks dato 14/570 Ungdommens kommunestyre Interpellasjon fra Slemmestad ungdomsskole ang. gjerde ved basketballbanen. Ordfører svarer at gjerde vil bli satt opp våren. Ferdig Ikke påbegynt /908 Ungdommens kommunestyret, Klassereiser i skoletiden Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Ordfører lover å ta dette videre med oppvekstsjefen. Klassereiser i skoletiden oversendes til Oppvekstutvalget og kommunalsjef oppvekst og utdanning Helga Tharaldsen. Ikke påbegynt Barnehage Statuskoder: Ikke påbegynt, I rute, Forsinket, Stanset, Ferdig Saksnummer/Beskrivelse Status Vedtaks dato Oppvekstutvalget 14/ Første utkast til Barnehageplan Et omforent Oppvekstutvalg ber administrasjonen om å tydeliggjøre følgende punkter i Barnehageplanen: Få frem de ulike normtallene på voksentetthet. Få frem hvilke tilbud som tilbys nullåringer og kostnader ved å tilby barnehageplass. Få frem hvilke tiltak som kan tas for å utdanne assistenter til pedagoger. Videre ber et omforent Oppvekstutvalget om at det legges til en tredje pilar, læringsmål, inn i Barnehageplanen. Ferdig Forsinket Våren 15 PPT Ingen åpne vedtak Side 85

86 Barnevern og tiltaksbase i Røykenmodellen Statuskoder: Ikke påbegynt, I rute, Forsinket, Stanset, Ferdig Saksnummer/Beskrivelse Ferdig- dato Ny ferdig- dato Vedtak Sak 14/3721 Opprettelse av Røykenhuset Oppvekst-utvalget Kommentar: Disse to tiltakene forventes ferdig innen utgangen av : 1. Røykenhuset kompetanse- og mestringsenter = Røykenhuset Dynamisk organisering = Røykenhuset 0 23 Sak 11/119 Søknad om øremerkede midler til stillinger i barneverntjenesten Kommentar: Kommunestyret Status Ferdig Ferdig Røyken har fått avslag på søknader om øremerkede stillinger til barnevern de tre siste årene, inkludert. Men tidligere innvilgete midler (om lag 1,2 mill) blir imidlertid videreført. Sak 14/239 Forvaltningsrevisjon - rapport fra gjennomgang av barnevernet i Røyken kommune Kommentar: Kommunestyret Ferdig Sak om oppfølging av Deliotte-rapporten er laget og presentert for politikerne i Røyken. De fleste bekymringene rundt barnevernet fra politikernes side er tatt hånd om på en god måte fra barnevernleders side. Røyken-politikerne planlegger også en meget god satsing på forebyggende arbeid blant barn og unge på bakgrunn av jobben som har vært gjort innenfor barnevernet og tiltaksavdelingen. Side 86

87 3.4 Helse- og omsorg Området omfatter Helsetjeneste, NAV ved Sosialtjeneste, Flyktningtjeneste, Bestillerenhet, Hjemmebaserte tjenester, Funksjonshemmede og Demens og Psykisk helse Ressursbruk Helsetjenester Beskrivelse Beløp Rev. Bud. Avvik Total Sum driftsutgifter Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Salgsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjoner Finansinntekter og -transaksjoner I alt Virksomhet Avvik Avvik i % Helsestasjon Helsetjenesten Totalt: Befolkningsveksten i kommunen gir et ekstra press på kommunehelsetjenesten. Spesielt gir dette seg utslag på Felles legevakt for Røyken og Hurum kommune, som har et merforbruk i. Døgnakutt og legevakt er samlokalisert og gir mange fordeler i driften. Men 2 mill.kr i ubrukte øremerkede midler til Døgnakutten er overført til som ytterligere forverrer resultatet på Legevakta isolert sett. Det er også igangsatt et kommunalt legekontor som på sikt vil gi økte inntekter for kommunen, men har gitt kommunen oppstartkostnader i, som er noe større enn ert. Side 87

88 NAV Sosiale tjenester Beskrivelse Beløp Rev. Bud. Avvik Total Sum driftsutgifter Lønn ink. sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester til egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringsutgifter Finansugifter og -transaksjoner Sum driftsinntekter Salgsinntekter Sykelønnsrefusjon Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter og -transaksjoner I alt Virksomhet Avvik Avvik i % Flyktningtjenesten Sosialtjenesten Totalt: Merforbruket skyldes nærmest i sin helhet økte kostnader på Flyktningtjenesten. Kommunestyret i Røyken kommune har vedtatt at det skal bosettes 20 flyktninger et. Det understrekes at var et unormalt år i forhold til antall bosettinger. Det ble bosatt 33 flyktninger i og denne ekstra kostnaden var det ikke tatt høyde for i et. Utgiftene som særlig ga et merforbruk var kostnader til introduksjonsordningen, en tjeneste vi kjø fra Drammen kommune, samt utgifter til sosialhjelp. Flere av disse utgiftene vil bli vesentlig mindre når man bosetter 20 flyktninger. Sosialhjelpsutgiftene har vært sterkt økende utover året. Det må derfor nå meldes om et antatt merforbruk på 3,0 mill i. Av dette merforbruket skriver om lag 2,0 mill seg fra sosialhjelp / introduksjonsprogram for flyktninger. På grunn av gjenforeninger er flyktningemottaket i ventet å bli ca 25, mot ert 20. Dette medfører også en merinntekt på 1,2 mill på finanst som gjelder statstøtte til flyktninger. Side 88

89 Figuren nedenfor viser utviklingen i antall brukere av økonomisk sosialhjelp. Figuren viser en bekymringsfull utvikling. Vi ser videre at en vesentlig andel av økningen er i gruppen år. Side 89