Falkum barnehage ÅRSPLAN

Transkript

1 Falkum barnehage ÅRSPLAN

2 INNHOLD INNLEDNING... 3 DEL 1: PRESENTASJON AV FALKUM BARNEHAGE... 4 BARNEHAGENS VISJON... 5 BARNEHAGENS HOVEDMÅL... 6 BARNEHAGENS ARBEID MED FAGOMRÅDENE...10 DEL 2: LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE BARNS MEDVIRKNING...19 RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER...20 BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET...21 BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET...21 OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE...22 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING KOMPETANSEUTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE SAMARBEID MED ANDRE

3 Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder. Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barnehagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barnehagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse. 3

4 DEL 1 Presentasjon av Falkum barnehage Falkum barnehage er en fem-avdelings kommunal barnehage som består av to bygg, ett på Falkum og ett på Fossum. På Falkum har vi organisert avdelingene våre slik at barn på mest mulig lik alder går på samme avdeling. Dette gir gode muligheter for lek, læring og vennskap med jevnaldrende. Avdelingene på Falkum heter Smørbukk, Veslefrikk, Tommeliten og Askeladden. Åpningstiden er Barnehagen ligger på Nordre Falkum rett ved Lundedalen friområde. Der har vi vår egen 100-meter skog med grillsted, hinderløype og natursti. Mer om avdelingene Smørbukk er en avdeling med 14 plasser for ett og toåringer. Det jobber to pedagoger og to fagarbeidere/assistenter på avdelingen. På Smørbukk skal barna få grunnleggende erfaringer og opplevelser i lek og vennskap, og de ulike fagområdene i rammeplanen. Det viktigste er likevel trygghet og trivsel, og mye av tiden brukes til omsorgsoppgaver. Personalet skal ta barna med på trilleturer i barnehagens nærmiljø. Barna skal få erfaringer i å være ute i de ulike årstidene. Veslefrikk er en avdeling med to pedagoger og to fagarbeidere/assistenter, og to- og treåringer. En god del oppmerksomhet går også på Veslefrikk med til omsorgsoppgavene. Barna skal lære å hjelpe seg selv i påkledning, de skal slutte med bleie og noen skal slutte med sutt og soving på dagtid. De skal bygge videre på de grunnleggende erfaringene barna fikk på Smørbukk, og skal arbeide med sosiale ferdigheter, med stor vekt på vennskap. Barna skal få nye erfaringer i forhold til de ulike fagområdene. De skal gå på trilleturer og øve på å gå turer i barnehagens nærmiljø. Tommeliten er avdelingen for tre og fireåringer. Der er det en pedagog og to fagarbeidere /assistenter og ca 18 barn. De skal arbeide videre med vennskap og det å være en 4

5 god venn. Barna skal få stadig fler opplevelser og erfaringer innenfor de ulike fagområdene og i sosiale ferdigheter. Turene går ofte til 100-meterskogen, gymsalen på Mæla ungdomsskole og Århus gård. Askeladden er avdelingen for de eldste barna, blant annet skolestarterne. Det er to pedagoger, en fagarbeider og 18 barn på avdelingen. Det siste året før skolestart skal det være ekstra fokus på ferdigheter det er forventet at barna mestrer ved skolestart. Eksempler på dette er å kle av og på seg, holde orden på sakene sine, å klare seg selv på toalettet, vente på tur, høre på hverandre i samling og å rekke opp en stille hånd når de vil si noe. Personalet skal legge til rette for lek med tall og bokstaver, og barna skal øve på å skrive navnet sitt. Som en del av førskoleopplegget, skal de arbeide over tid med ulike prosjekter. I tillegg skal de delta på en del aktiviteter og arrangementer utenfor barnehagen, som førskolebarn ofte blir invitert til. Avdelingen på Fossum er en liten, enkeltstående avdeling med plass til barn fra ett til seks år. Det er to pedagoger, og to fagarbeidere/assistenter på avdelingen. Det å ha ulike aldersgrupper sammen skal brukes aktivt som en ressurs. Personalet skal legge til rette for lek og vennskap på tvers av alder. De store skal lære å ta hensyn til og til å hjelpe de yngre barna. Slik blir de gode rollemodeller for de yngre. Avdelingen ligger landlig til i Århusveien. Avdelingen har stort, romslig innemiljø og fine ute områder. Det er blant annet et flott helleristningsfelt i barnehagens nærområde. Avdelingen går turer blant annet til Århus gård, Ibsen Venstøp og nærmiljøanlegget på Fossum arena. Avdelingens åpningstid er Falkum og Fossum har felles planleggingsdager, kurs, personalmøter og pedagogiske ledermøter. Barna på Fossum deltar sammen med barna på Falkum på ulike kultur- og foreldrearrangementer. Barnehagen har et samarbeid med Århus gård. Barnehagen har en egen hjemmeside Avdeling Fossum 5

6 Barnehagens visjon Vi er en lang, lang rekke med venner Denne visjonen rommer verdier som skal gjennomsyre arbeidet i barnehagen, og omhandler alle i barnehagen, både barna, foreldrene og personalet. Vi skal arbeide for å oppnå gjensidig toleranse for ulikheter, åpenhet for mangfold og til å inkludere alle. Barnehagen skal arbeide for at alle barna skal ha en god barndom, oppleve vennskap og å være en god venn. For å nå denne visjonen, skal de voksne arbeide for at barna skal fungere som stillas for hverandre. De skal oppfordre barna til å hjelpe hverandre, og sette ord på handlinger som er god venn gjør. De voksne skal være gode rollemodeller for barna. I et leke-fellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Personalet skal arbeide etter prinsippene i «De utrolige årene», som er et kompetansehevingsprogram utarbeidet av Carolyn Webster-Stratton. Dette programmet går ut på å styrke barnets sosiale, følelsesmessige og språklige utvikling, og å forebygge negativ/ utfordrende atferd. 6

7 Barnehagens hovedmål Barna skal få styrket selvfølelse og sosiale ferdigheter i et positivt lekeog læringsmiljø Selvfølelse er kunnskap om og opplevelse av hvem vi er. Barnehagen skal arbeide for at barna blir trygge og at de får tro på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltagelse i barnehagens fellesskap er med på å gi barn kunnskap om seg selv i forhold til andre. For å arbeide mot dette målet skal personalet: Se og bli kjent med hvert enkelt barn Rose barnet Sette ord på og bekrefte barnets følelser Være lydhør for barnets initiativ Vise respekt for barnet Være tilgjengelig for barnet Ha hovedansvaret for kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne Sosiale ferdigheter handler om å kunne vise omsorg, og å kunne samhandle positivt med andre. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas samspill og omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre omsorg og å ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Dette er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. 7

8 For å arbeide mot dette målet, skal personalet: Være bevisst sin rolle som forbilde/rollemodell Legge til rette for samspill og lek Lære barna å ta og opprettholde kontakt med andre Oppmuntre barna til å gi og ta imot omsorg Hjelpe barna til å styrke kropps-språk og verbalspråk Lære barna å håndtere konflikter Et positivt leke -og læringsmiljø handler om et trygt miljø der alle opplever mestring og får utfordringer i forhold til alder og modenhet. Barnehagens omsorgs- og læringsmiljø skal fremme barns trygghet, trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverdi. Personalet skal gi det enkelte barnet støtte og utfordringer ut fra egne forutsetninger, og bidra til et meningsfullt liv i fellesskap med andre barn og voksne. Lek Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. I et leke-fellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Barnehagens innhold skal inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse i lek både inne og ute. Personalet skal støtte, inspirere og oppmuntre barna i leken, og gi særskilt oppfølging til de som har behov for det. Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. Barns egne interesser og spørsmål skal danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Samspillet mellom barn og voksne er viktig for et godt læringsmiljø. Personalet skal ha en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Tidlige opplevelser og er faringer påvirker barnas selvoppfatning. Personalets holdninger og handlinger er viktige for å gi barna gode opplevelser. 8

9 For å legge til rette for et positivt leke- og læringsmiljø skal personalet: tilrettelegge et fysisk miljø som inspirerer til lek og læring gi barna støtte og utfordringer gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer legge til rette for utvikling og progresjon i barns lek og læring la barnas interesser påvirke aktivitetene slik at de medvirker i egen barnehagehverdag støtte barns nysgjerrighet og kreativitet være aktive i å bruke nærområdene med barna I arbeidet med visjonen og hovedmålet, møter vi begrepet danning Danning er en livslang prosess. Den handler blant annet om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og er en forutsetning for å sette barn i stand til å håndtere livet. Dette skjer når barn utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrige til omverdenen, og til å se seg selv som en verdifull deltager i et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. 9

10 Barnehagens arbeid med fagområdene Rammeplanen presenterer syv fagområder. For hvert fagområde er det utarbeidet mål for å fremme barns utvikling og konkretisering av personalets oppgaver for å nå disse målene. Fagområdene skal være gjenkjennelige i fagene barna møter i skolen. Dette er med på å sikre en rød tråd i barnas læring. Til grunn for arbeidet vårt ligger også «Plan for kvalitet i språkmiljøet i Skiens barnehager» og «Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske læringsmiljøet i Skiens barnehager,». Kommunikasjon, språk og tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Både den non-verbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt språk. Utviklingen av språket er noe av det mest betydningsfulle som skjer for barn. Språket gir barnet identitet og tilhørighet til et fellesskap. Barnet lærer også å forstå seg selv og omverdenen ved hjelp av språket, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling. Mål: Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Barna skal utvikle et variert ordforråd og bruke språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. Barna skal bruke språket til å skape positive relasjoner i lek og samvær med andre, og til å løse konflikter. Barna skal bli kjent med bøker, sanger, bilder og media. Barna skal bli fortrolig med symboler som bokstaver og tallsiffer. Slik skal vi arbeide: Personalet skal skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, ord, sang og rytme. Personalet skal legge til rette for meningsfulle opplevelser, og skape tid og rom for bruk av nonverbalt og verbalt språk i hverdagsaktiviter, lek og tilrettelagte situasjoner. Personalet skal synge, lese, fortelle eventyr og lage historier sammen med barna. Personalet skal la barna møte symboler som bokstaver og tall, og støtte barnas initiativ når det gjelder å telle, sortere, lese og lekeskrive. Personalet skal observere barnas språkutvikling og gi tidlig støtte til de som trenger det. 10

11 Personalet skal vise forståelse for betydningen av barnas morsmål, oppmuntre dem til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å bygge opp begrepsforståelse og ordforråd i norsk. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Barn er kroppslig aktive, og jo yngre barna er, jo mer uttrykker de seg gjennom kroppen. Ved kroppslig aktivitet lærer barna å kjenne seg selv og omverdenen. Barn skaffer seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper gjennom sanseinntrykk og bevegelse, og i leken erfarer de kroppens muligheter og prøver ut ulike ferdigheter. Variert fysisk aktivitet inne og ute har stor betydning for utviklingen. Godt kosthold og veksling mellom aktiviteter og hvile er viktig for å utvikle en sunn kropp. Mål: Barna skal utvikle positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna skal få gode erfaringer med varierte bevegelser og utfordringer for å videreutvikle finmotorisk og grovmotorisk kroppsbeherskelse. Barna skal få erfaringer med å være ute gjennom hele året, og lære å ta vare på miljøet og naturen. Barna skal utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp. Barna skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. 11

12 Slik skal vi arbeide: Personalet skal organisere hverdagen slik at det veksles mellom perioder med ro, aktivitet og måltid. Personalet skal bidra til at barna får gode vaner når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. Personalet skal ta barna med på tur i nærmiljøet og inspirere til glede og forskning i naturen. Personalet skal blant annet ta med barna til Århus forsøksgård slik at barna deltar i innhøstingen og lærer om frukt, bær og grønnsaker. Personalet skal ta vare på barnas helse og sikkerhet og lære dem å ta vare på naturen. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Dette vil kunne gi mulighet for glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Mål: Barna skal utvikle evne til å uttrykke seg gjennom skapende virksomhet. Barna skal styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Barna skal få en opplevelse av at sang, musikk, dans og drama bidrar til fellesskap og mestring. Slik vil vi arbeide: Personalet skal skape rom for både voksenlede og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks og uttrykksformer. Personalet skal ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek. Personalet skal sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Personalet skal sørge for at barn opplever varierte kunst og kulturuttrykk, og at de får møte kunstnere. I løpet av barnehageperioden får barna være med på ulike kulturbegivenheter, blant annet er rikskonsertene på besøk med barnehageforestillinger/konserter minimum to ganger i året. På disse arrangementene deltar både barna på Falkum og Fossum. 12

13 Natur, miljø og teknikk Fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og glad i natur og uteliv. Barna skal få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Ved aktivt å bruke barnehagens uteområde og nærmiljø vil barna oppleve nærhet til naturen og forståelse for naturvern. Mål: Barna skal oppleve glede ved å bruke kroppen på ulike måter i naturen. Barna skal få en forståelse av samspillet i naturen og mellom mennesker og natur. Barna skal få oppleve naturens mangfold og få kunnskap om dyr og planter. Personalet skal skape en forståelse for sammenhenger i natur, matproduksjon og naturvern. Slik skal vi arbeide: Vi skal være ute i barnehagen i all slags vær. Personalet skal ta med de største barna på ukentlige turer i nærmiljøet og ha fokus på endringene i naturen i de ulike årstidene. Barna skal hjelpe til med daglige gjøremål som kjøkkentjeneste, vasking og kildesortering. Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier og holdninger. Norge er et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barne gruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne og humanistiske kulturarven. Mål: Barna skal få mulighet og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. Barna skal få innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og dens plass i kulturen. Barna skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner, og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Barna skal bli kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. Barna skal utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uavhengig av kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. 13

14 Slik skal vi arbeide: Personalet skal skape rom for opplevelser og samtaler der man kan undre seg sammen med barna og lytte til deres tanker. Personalet må være seg bevisst den betydning de har som forbilder, og opptre slik at barna kan få støtte i egen identitet og respekt for hverandre. Vi skal ha tema og rollespill for og med barna om hvordan vi skal møte hverandre og hvordan vi kan bygge tillit og vennskap. Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger. Vi deltar på julevandring, julespill og påskesamling. I samarbeid med foreldrene markerer vi forskjellige aktuelle religiøse høytider. 14

15 Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Ved å gå i barnehagen får barn innsikt og erfaring i å delta i et demokratisk samfunn. Barn skal bli kjent med og utforske nærmiljøet og lokalsamfunnet. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Mål: Barna skal få tillit til at de er viktige for fellesskapet i barnehagen. Barna skal bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Barna skal oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen og nærmiljøet uavhengig av kjønn. Jenter og gutter får like muligheter til å bli sett og hørt. Barna skal erfare at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Slik skal vi arbeide: Personalet skal gi barna mulighet til å påvirke barnehagehverdagen sin gjennom medvirkning. Vi skal samtale om barnas familie, interesser og hjemmemiljø. Bruke nærmiljøet aktivt, lage prosjekter om og gå turer til for eksempel Lundedalen, Skagerak arena, Hundremeterskogen, Århus gård og Mælaskolen. Bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formidles gjennom mediebildet. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Personalet har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for problemløsning og logisk tenkning. Mål: Barna skal oppleve glede over å utforske og leke med tall og former. Barna skal tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper. Barna skal erfare, utforske og leke med form og mønster. Barna skal erfare plassering og orientering, og på den måten utvikle sin evne til lokalisering. 15

16 Slik vil vi arbeide: Personalet skal være oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler, og støtte denne utviklingen med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer. Personalet skal være bevisst sin egen begrepsbruk, og bruke tall og telling sammen med barna i hverdagssituasjonene. Personalet skal styrke barnas nysgjerrighet, matematikk-glede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Personalet skal gi barna mulighet til å leke med former og symboler, bygg -og konstruksjonsleker. Personalet skal resonnere og undre seg sammen med barna om likheter og ulikheter, om størrelser former, plassering og orientering, og gjennom dette stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning. 16

17 DEL 2 Lek, vennskap og relasjonskompetanse Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, 2 Barnehagens innhold) Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsningsområde over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek. Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring, ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. Lek bidrar til bearbeiding av følelser. Lek gir glede! 17

18 Optimistisk Pågangsmot Ansvarlig Omsorgsfull Tåler å streve Tåler motstand Når barna leker, trener de på disse ferdighetene Kommunikasjon Holder fokus Oppmerksomhet Konsentrasjon Problemløsning Innordner seg 18

19 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven 3. Barns rett til medvirkning) Hvordan jobber personalet med barns medvirkning: Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og følelsesmessige uttrykk. Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa. Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi. Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser. Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn. Dette er lek sola utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet. 19

20 Rammeplanens fagområder I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33) Natur, miljø og teknikk Kropp og bevegelse Antall, rom og form Nærmiljø og samfunn Etikk, religion og filisofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon, språk og tekst Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir. 20

21 Barnehagenes arbeid med språkmiljøet Rammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd 2. Styrke fortellerevne 3. Styrke språklig bevissthet 4. Styrke foreldremedvirkning Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøet Skien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske læringsmiljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fagområdet i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken 2. Matematiske begrep 3. Geometriske former 4. Sortering, sammenligning 5. Plassering, orientering 21

22 Overgang mellom barnehage og skole Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart. Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever. Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene. 22

23 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre. Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet. Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barnehagen. Dette hensyntas i evalueringsarbeidet.puls er et digitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker- og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbeidet. 23

24 Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør. Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere. Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan. 24

25 Samarbeid med foreldre og foresatte Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, 1 Formål) Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte. I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og skape tillit. Barnehagen forventer at alle foresatte deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel. Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp. Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør. Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte. Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig 25

26 Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året. Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklingsnivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler språkutvikling, selvstendighet/ trass, lek og vennskap, matematikk og førskolebarnet. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid. Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger representanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat. 26

27 Samarbeid med andre Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen. Barnehagene har fast samarbeid med ulike fagpersoner tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbeider hyppigst med: PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP - rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT. Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe. Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barnevernstjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte. Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn. Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerutdanning. 27

28 Falkum barnehage J.A. Schneiderv. 2, 3723 Skien Telefon: den gode og inkluderende møteplass