TRENINGSSENTER- BRANSJEN Lønnsomheten i bransjen økte i Vekst i antall treningssentre i Norge

Transkript

1 TRENINGSSENTER- BRANSJEN 2017 Vekst i antall treningssentre i Norge Lønnsomheten i bransjen økte i 2016 Treningssentre spiller en viktig rolle for folkehelsen 92 prosent av befolkningen bor i en kommune med treningssenter

2 OM VIRKE TRENING: Virke Trening er en bransjeenhet for treningssentrene i hovedorganisasjonen Virke. Virke Trening gir stemme til 400 treningssentre med nærmere medlemmer Visjon: Flere aktive - oftere Oppdrag: Øke bransjens kompetanse og profesjonalitet Sikre gode rammebetingelser Arbeide for å bygge omdømme og etterspørsel Ambisjon: Å være en sentral aktør i viktige spørsmål om fysisk aktivitet og forebyggende helse i Norge. Tlf.: Adr.: Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Post: Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge

3 RAPPORT OM TRENINGSSENTERBRANSJEN 2017 Etter to år med svakere vekst og nedgang i marginene, viser årets rapport en positiv utvikling for treningssenterbransjen. Det er vekst i nyetableringer, omsetningsvekst på 4,1 prosent og trenden med fall i marginene har snudd. Antall konkurser ligger på et stabilt, lavt nivå. Bransjen er fortsatt svært fragmentert og majoriteten av treningssentrene i Norge er frittstående. Likevel er det blant kjedene vi finner sterkest vekst både i antall sentre og omsetning. Om denne trenden fortsetter vil majoriteten av treningssentre være kjedeorganisert i I årets rapport beskriver vi også funn fra Virke Trenings undersøkelse om fysisk aktivitet i befolkningen. Undersøkelsen, gjennomført i juni 2017, viser at nordmenn er et svært aktivt folkeslag. Hele 30 prosent av befolkningen benytter treningssenter som treningsarena, noe som plasserer oss helt i Europatoppen. Hele 92 prosent av befolkningen bor i en kommune hvor det finnes minimum ett treningssenter. Det å holde seg i god form og forbygge sykdommer er de viktigste årsakene til at vi velger treningssenter som arena for fysisk aktivitet. Mange av de som benytter seg av treningssenter er tidligere inaktive. Bransjen bidrar således til å snu passivitet til aktivitet, og bidrar til bedring i folkehelsen. Siden 2009 er antall treningssentre i Norge doblet. Samtidig har andelen som benytter tilbudet vært relativt stabil. Langt på vei har bransjen nådd fram til den gruppen av befolkningen som på eget initiativ velger aktivitet. Videre vekst betinger nye markeder og nye kundegrupper. Bedre og riktig kompetanse blant trenere og sentrale fagpersoner er viktig for å sikre bærekraften i bransjen og for å videreutvikle vår rolle i folkehelsearbeidet. Selv om vi er en aktiv befolkning er det mange som ikke tilfredsstiller myndighetens anbefalinger om fysisk aktivitet. En viktig del av løsningen er økt samarbeid mellom offentlig sektor og private tilbydere. Oslo Economics utarbeidet våren 2017 en omfattende rapport for Virke som viser at det er et stort potensial for samfunnsøkonomiske gevinster ved å åpne for mer bruk av private aktører innen området trening og fysisk aktivitet. Hovedansvarlige for denne rapporten Anne Thidemann Direktør Virke Trening anne.thidemann@virke.no T Knut Erik Rekdal Senior bransjeanalytiker knut.erik.rekdal@virke.no T VIRKE Treningssenterbransjen

4 4 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

5 Vekst i antall treningssentre i Norge Treningssentre spiller en viktig rolle for folkehelsen Lønnsomheten i bransjen økte i % av befolkningen bor i en kommune med treningssenter INNHOLD Den norske treningssenterbransjen i Ny vekst i antall treningssentre 8 Lav konkursrate i treningssenterbransjen 9 Ny vekst i markedet 10 Treningssenterkjedene 12 Markedsandeler Omsetning og lønnsomhet i kjedene 14 Treningssenterbransjen i det norske aktivitetsbildet 18 En aktiv befolkning 20 Treningsarenaer 21 Treningssentre er attraktivt blant alle aldersgrupper 22 Aktivitet avler aktivitet 22 Fasiliteter, beliggenhet og tilbud 24 Snur passivitet til aktivitet 24 Helse som sentralt motiv for treningen 25 Treningssenter er et aktuelt alternativ for mange som i dag er inaktive 25 Treningssenterbransjen i Europa fortsetter å vokse 26 McFIT Group and Basic-Fit øker ledelsen i medlemskapsrangeringen 29 Virgin Active har fortsatt høyest omsetning i Europa 30 Fusjoner og oppkjøp holder seg på et høyt nivå 30 Tyskland passerer historiske milepæler 31 Drivere for videre vekst 32 TRENINGSSENTER- BRANSJEN 2017 Denne rapporten er utarbeidet av Virke Trening. Virke Trening innehar eiendomsretten til rapporten og dens innhold. Rapporten og dens innhold skal ikke kopieres, videre distri buereseller mangfoldiggjøres på noen måte uten skriftlig samtykke fra Virke. Foto: Getty Images Design og trykk: Konsis VIRKE Treningssenterbransjen

6 1 Den norske treningssenterbransjen i VIRKE Treningssenterbransjen 2017

7 VIRKE Treningssenterbransjen

8 Den norske treningssenterbransjen i 2017 Virke Trening har siden 2011 kartlagt treningssenterbransjen i Norge når det gjelder viktig nøkkelinformasjon om bransjen. Funnene som gjengis i denne delen av rapporten bygger på offentlig tilgjengelig informasjon om registrerte treningssentre med allment tilgjengelig treningstilbud der det betales et økonomisk vederlag i form av treningsavgift eller tilsvarende for deltakelse. Se vedlegg. I tillegg er det benyttet data fra Virkes Retaildatabase og Virkes Hurtigindeks for treningssentre. Ny vekst i antall treningssentre Årets kartlegging viser at det per oktober var 1129 treningssentre i Norge. 49 prosent av disse var med i en kjede. Sammenlignet med fjoråret er det en økning i kjedenes andel av treningssentrene og veksten i antall treningssentre er størst hos kjedene. Fortsetter denne utviklingen vil majoriteten av treningssentrene være organisert i kjeder i løpet av kort tid. En kjede defineres her som en sammenslutning av fire eller flere treningssentre. Etter en periode med lav vekst i antall nyetableringer, etableres det flere nye sentre. Bransjen preges av stor spennvidde i konsepter og forretningsmodeller. Aktørene som har etablert flest nye sentre er den nye aktøren Feelgood samt Sky Fitness og Nr1 Fitness. 8 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

9 1 Utvikling antall treningssentre ,0% 49,0% Per okt 16 Per okt 17 Kjeder Frittstående Figur 1: Antall treningssentre i Norge. Kilde: Virke Analyse, Kvarud Analyse frem til 2015 Merk at tallene ikke er sammenlignbare mellom 2012 og 2013 da det ble lagt til sentre i Nye sentre ble lagt til etter en større gjennomgang av bransjen i 2013, men tallene ble ikke korrigert bakover i tid. Lav konkursrate i treningssenterbransjen Det ble registrert 11 konkurser i Dette var det samme som i Konkurser og nedleggelser blir kompensert gjennom åpning av nye sentre. Sett i forhold til at det er over 1000 treningssentre i Norge er ligger konkursraten forholdsvis lavt nivå sammenlignet med andre bransjer. Konkursutvikling Treningssentre H H 2017 Figur 2: Antall konkurser i treningssenterbransjen. Kilde: Statistisk Sentralbyrå VIRKE Treningssenterbransjen

10 1 Ny vekst i markedet Etter flere år med sterk vekst i treningssenterbransjen falt vekstraten betydelig frem til I 2016 er det tegn på at dette er i ferd med å snu og omsetningen viser en vekst på 4,1 prosent i 2016 sammenlignet med fjoråret. I 2016 anslås det at bransjen omsatte for 4850 MNOK. Samtidig med en vekst i omsetningen er også den samlede driftsmarginen i bransjen på vei opp. Omsetningsutvikling treningssenterbransjen MMOK +4,1% Driftsmargin ,6 4,2 4 3, , , Omsetning Driftsmargin Figur 3: Omsetning og driftsmargin Treningssenterbransjen Kilde: Virke Analyse Det er kjedene som har hatt den sterkeste veksten i 2016 og samtidig den største forbedringen i driftsmarginene. Over tid ser man en større stabilitet i marginen til de frittstående sentrene, mens kjedene har vært gjennom en periode med et større svingninger i driftsmarginen. Kjedesentrene er også mye større enn de frittstående sentrene. Totalt omsetter et gjennomsnittlig norsk treningssenter for 4,5 MNOK i året, mens et kjedeorganisert senter har en gjennomsnittlig omsetning på 7,1 MNOK. 10 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

11 1 Driftsmarginer i treningssenterbransjen Kjeder vs frittstående sentre Driftsmargin 6 5,7 5 4,9 4 3,8 3 2,6 2,7 2,6 2,4 2 1,6 1, , Kjeder Frittstående Figur 4: Driftsmargin kjeder og frittstående treningssenter. Kilde: Virke Analyse I forhold til utviklingen i 2017 viser Virkes Hurtigindeks for Trening en vekst i antall medlemmer og også en vekst i omsetningen på over 5 prosent per tredje kvartal Virkes hurtigindeks 2016 vs 2017 Indeksert utvikling antall medlemmer 103,4 101,7 100,0 102,5 102,4 101,4 101,7 101,5 101,1 100,8 100,3 100,3 99,1 98,0 99,1 98,0 98,4 99,0 98,0 96,7 95, Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 5: Antall medlemmer indeksert. Kilde: Virkes Hurtigindeks for Trening VIRKE Treningssenterbransjen

12 1 Treningssenterkjedene Kjedene står for over 70 prosent av omsetningen i bransjen. Som for bransjen totalt er vekstraten avtagende, og frem til 2014 var det også fall i marginene. Tallene fra 2016 kan tyde på at bunnen i markedet er passert i forhold til lønnsomhet og man ser på ny en vekst i markedet både i form av nye treningssentre og økt omsetning. Utvikling treningssenterkjedene Omsetning MNOK Driftsmargin ,8% +4,5% ,7 4, , , , Driftsmargin kjeder totalt Kjeder Figur 6: Omsetning og driftsmargin treningssenterkjedene Kilde: Virkes Retaildatabase. 12 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

13 1 Markedsandeler 2016 Den største kjeden i bransjen er fortsatt SATS ELIXIA. De står for en fjerdedel av bransjens omsetning etter fusjonen mellom Sats og Elixia. Det finnes videre en stor underskog av mindre kjeder med markedsandel under to prosent og markedet er veldig fragmentert. Mange av de mindre kjedene er regionalt baserte med et lavt antall sentre. Flere av de mindre kjedene står for majoriteten av veksten i nye sentre i bransjen. Markedsandeler 2016 Figur 7: Markedsandeler Treningssenterbransjen Kilde: Virke Analyse VIRKE Treningssenterbransjen

14 1 Omsetning og lønnsomhet i kjedene Veksten varierer sterkt mellom kjedene i perioden I gjennomsnitt har kjedene i perioden hatt en årlig vekst på 2,8 prosent. Enkelte kjeder har meget sterk vekst grunnet åpning av nye sentre. Det er de minste kjedene som har bidratt mest til veksten i det siste året ved å åpne en rekke nye sentre. Vekst vs lønnsomhet Kjeder i treningssenterbransjen Driftsmargin Bare Trening Sporty Sports Club Akropolis 3T Sats Elixia Pro Gym Nr1 Fitness Aktiv Trening Toten Treningssenter Actic Spenst Fitness Express Family Sports Club SPREK365 Trento AKTIV 365 Sport 4 You Mudo Gym Asker Treningssenter Fresh Fitness Easyfit Avancia Evo Fitness -10 Sprek og Blid Shapes Fitness24seven Stamina CAGR Figur 8: Vekst og lønnsomhet kjeder i treningssenterbransjen. Driftsmargin og gjennomsnittlig årlig vekst i perioden Størrelsen på boblene representerer kjedens omsetning. Kilde: Virkes Retaildatabase. Ser man på bransjen som helhet i forhold til vekst og lønnsomhet, er det stor spredning blant kjedene. 14 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

15 1 Treningssentrenes lokalisering og dekningsgrad De 1129 treningssentrene fordeler seg ikke likt rundt i Norge og det er ulik grad av dekning og kundegrunnlag bak hvert treningssenter. Andelen av nordmenn over 15 år som benytter treningssenter ligger på rundt 30 prosent noe som er det høyeste i Europa. Uten vekst i kundegrunnlaget, vil det bety at nye treningssentre som etableres må vokse på bekostning av eksisterende sentre. Hele 92 prosent av befolkningen bor i en kommune med minst ett treningssenter. Treningssentrenes dekning av befolkningen er således svært god i Norge. De fleste treningssentrene ligger i Oslo og de mest folkerike fylkene som Akershus, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag. Geografi Antall treningssenter i Norge etter fylke Oslo Akershus Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Buskerud Møre og Romsdal Vestfold Østfold Nordland Hedmark Oppland Vest-Agder Troms Telemark Sogn og Fjordane Aust-Agder Nord-Trøndelag Finnmark Figur 9: Treningssentre i Norge. Kilde: Virke Analyse Justert for befolkning og hvor mange kunder som står bak hvert senter får vi et bilde av konkurranseintensiteten i de ulike fylkene. Merk at tallene her ikke er justert for andel som trener. Det er hele befolkningen i et fylke over 15 år fordelt på antall sentre i fylket. For Norge er det 3772 personer bak hvert treningssenter. Antar man at andelen som trener på treningssenter er 30 prosent vil det bety at det er kunder bak hvert treningssenter. VIRKE Treningssenterbransjen

16 1 Kunder bak hvert senter per fylke Befolkning per treningssenter per fylke Nord-Trøndelag Telemark Finnmark Rogaland Troms Akershus Aust-Agder Oppland Oslo Hedmark Østfold Gjennomsnitt Norge Vest-Agder Hordaland Buskerud Nordland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vestfold Sør-Trøndelag Figur 10: Dekningsgrad per fylke og befolkning. Kilde: Virke Analyse Tettheten av treningssentre per kunde er høyest i Sør-Trøndelag der det er under 3000 personer per eksisterende treningssenter (ikke justert for andel som trener i dag). Man skulle tro at markedet ville fungere slik at på steder med få treningssentre i forhold til befolkningen ville man se en etablering av nye sentre slik at dekningen jevnet seg ut. Bildet over de 20 mest befolkningsrike kommunene/markedene i dag viser fortsatt at det i noen av kommunene er svært mange treningssentre. I Ålesund, Tønsberg, Bodø og Tromsø er det svært høy tetthet av treningssentre, mens det i Sandnes og Skien er en lav tetthet. Sett over de 20 største kommunene er det et spenn fra personer per senter i Ålesund til hele i Sandnes. 16 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

17 1 Konkurranseintensiteten er svært forskjellig fra kommune til kommune Befolkning over 15 år per treningssenter i Norges 20 største kommuner Sandnes Skien Asker Fredrikstad Sandefjord Oslo Stavanger Gjennomsnitt Norge Bærum Arendal Skedsmo Larvik Bergen Sarpsborg Kristiansand Trondheim Drammen Tromsø Bodø Tønsberg Ålesund Figur 11: Dekningsgrad 20 største markeder. Kilde: Virke Analyse VIRKE Treningssenterbransjen

18 2 Treningssenterbransjen i det norske aktivitetsbildet 18 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

19 VIRKE Treningssenterbransjen

20 Treningssenterbransjen i det norske aktivitetsbildet Opinion gjennomførte i juni 2017 en befolkningsundersøkelse for Virke Trening om fysisk aktivitet i befolkningen. Tidligere har vi laget egne rapporter fra tilsvarende undersøkelser kalt Virke Trening Innsikt (2013 og 2015). I år har vi valgt å la data fra denne bli en del av treningssenterrapporten. Hensikten med denne undersøkelsen har vært og er å kartlegge nordmenns aktivitetsvaner samt få kunnskapsgrunnlag for alle som tilrettelegger for fysisk aktivitet i befolkningen. I denne artikkelen presenteres hovedfunn fra årets undersøkelse med vekt på treningssenterbransjen. En aktiv befolkning 3 av 4 nordmenn oppgir at de mosjonerer eller trener minst en gang i uken. Mer enn 40 prosent trener tre ganger eller mer hver uke. Siden 2013 ser vi at det er den gruppen som trener mye som øker mest, mens gruppen inaktive er stabil på åtte prosent. Undersøkelsen viser at kvinner og menn er omtrent like aktive. Hvor ofte mosjonerer eller trener du? Vet ikke 2,5% Aldri 7,6% Sjeldnere enn annenhver uke Annenhver uke Én gang i uken 11,5% 2,9% 11,7% To ganger i uken 21,4% Tre til fire ganger i uken 24,4% Mer enn fire ganger i uken 18,1% Figur 12: Treningsfrekvens. Kilde: Virke Trenings befolkningsundersøkelse 20 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

21 2 Treningsarenaer De største aktivitetskategoriene er ikke uventet fotturer i skog og mark på 68 prosent, uteaktiviteter i form av løping, sykling, ski med 40 prosent og treningssenter med 30 prosent. Kun to prosent oppgir aktivitet i regi av kommunen/frisklivssentraler. Hvilke treningsarenaer benytter du når du skal mosjonere eller trene? Fotturer i skog, fjell, mark eller vidde 68 Uteaktiviteter som løping, sykling eller ski utenfor idrettslag 40 Privat treningssenter 30 Svømmehall 13 Treningsrom på jobb/skole eller lignende 11 Annet 7 I idrettslag Hjemme 6 6 Gåtur (i nærområdet/med hund/til jobb etc.) 4 I regi av kommunen / Frisklivssentralen Vet ikke 2 2 Figur 13: Arenaer for trening. Kilde: Virke Trenings befolkningsundersøkelse VIRKE Treningssenterbransjen

22 2 Treningssentre er attraktivt blant alle aldersgrupper Andelen som benytter seg av treningssentre er høy i alle aldersgrupper, men vi ser at andelen som benytter treningssenter er høyest i den yngste aldersgruppen og andelen faller noe med økende alder. Andelen kvinner og menn som benytter treningssenter er nå nærmest utlignet. Blant de som bor i Oslo, oppgir 4 av 10 at de benytter treningssenter. Oslo er den regionen hvor flest innbyggere velger treningssenter som treningsarena. Ser vi nærmere på de ulike regionene er andelen av de som trener som benytter seg av treningssenter som treningsarena lavest på Sørlandet. Andel som trener på treningssenter Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre Oslo Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Sørlandet inkl. Telemark Figur 14: Bruk av treningssenter etter kjønn, alder og geografi. Kilde: Virke Trenings befolkningsundersøkelse Aktivitet avler aktivitet Undersøkelsen viser at de som er aktive innenfor en treningsarena også ofte er aktive på flere treningsarenaer. Dette underbygger hypotesen om at aktivitet avler aktivitet. Spesielt gjelder dette blant de som trener på treningssenter, blant dem oppgir 43 prosent at de også benytter seg av uteaktiviteter som sykling, løping og ski. Videre oppgir hele 62 prosent at de kombinerer treningssenter med fotturer. Motsatt er det det kun 27 prosent av dem som går fotturer som oppgir at de trener på treningssenter. Sammenliknet med undersøkelsen fra 2013, er det en økning innenfor alle treningsarenaer. Spesielt er det en økning blant de som trener på treningssenter og som også går fotturer i fjell, mark eller vidde, og blant de som driver med uteaktiviteter er det flere som også går fotturer. Det er videre interessant at blant de 12 prosent som oppgir trening i idrettslag, er det 40 prosent som bruker private treningssentre som treningsarena. Virke Trenings egne medlemsundersøkelser underbygger dette. Undersøkelsen viser ellers at de som trener på treningssenter trener mest. 90 prosent av de som trener på treningssenter, oppgir at de trener minst en gang i uken, videre oppgir 6 av 10 at de trener på treningssenter tre ganger eller mer per uke. Blant dem som velger uteaktiviter som løping, sykling eller ski, oppgir halvparten at de trener tre ganger eller mer per uke. 22 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

23 2 De som er aktive benytter flere treningsarenaer Andel av de som trener på treningssenter som også....benytter fotturer i skog, fjell, mark eller vidde som treningsarena benytter uteaktiviteter som løping, eller ski utenfor idrettslag som treningsarena Andel av de som bruker treningsarenaen uteaktiviteter som løping, sykling eller ski utenfor idrettslag som også....benytter fotturer i skog, fjell, mark eller vidde som treningsarena benytter treningssenter som treningsarena Andel av de som bruker treningsarenaen fotturer i skog fjell, mark eller vidde som også. benytter uteaktiviteter som løping, eller ski utenfor idrettslag som treningsarena...benytter treningssenter som treningsarena Figur 15: Sammenheng mellom treningsformer. Kilde: Virke Trenings befolkningsundersøkelse VIRKE Treningssenterbransjen

24 2 Fasiliteter, beliggenhet og tilbud Attraktive fasiliteter og beliggenhet er de viktigste årsakene til å trene på treningssenter. Tilbudet i form av verdi for pengene, er tredje viktigste årsak. De to viktigste faktorene har vært stabile over tid. Den største forskjellen mellom menn og kvinners årsaker til å trene på treningssenter ligger i kategorien kompetente instruktører. Noe av dette kan forklares ved at kvinner i mye større grad trener gruppetimer, mens menn i større grad trener individuelt. Hva er de viktigste årsakene til at du trener på treningssenter? Fasilitetene 53 Beliggenheten 47 Tilbudet (verdi for pengene) 1 40 Kompetente instruktører 1 25 Mine venner trener der 18 Annet 12 Idrettslaget har ikke tilbud som passer for meg 5 Vet ikke 2 Figur 16: Årsaker til å trene på treningssenter. Kilde: Virke Trenings befolkningsundersøkelse Snur passivitet til aktivitet Mosjonerte eller trente du før du meldte deg inn i et treningssenter? Treningssentrene bidrar til at inaktive blir aktive. To av tre oppgir at de var inaktive eller bare litt aktive før de meldte seg inn i et treningssenter. 11,0% 1,6% 7,1% Ser man på denne gruppen og spør de hvor mye de trener, så finner vi en høy frekvens på treningen. Etter innmelding på treningssenter har aktivitetsnivået økt kraftig. 23,4% Av de som ikke trente i det hele tatt før de meldte seg inn, trener nå 65 prosent mer enn to ganger i uken, mens blant de som trente litt før de meldte seg inn er tilsvarende andel 78 prosent. 56,8% Vet ikke Mosjonerte/trente svært mye Mosjonerte/trente ganske mye Mosjonerte/trente litt Mosjonerte/trente ikke i det hele tatt Figur 17: Aktivitetsnivå før man melder seg inn på treningssenter. Kilde: Virke Trenings befolkningsundersøkelse 24 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

25 2 Helse som sentralt motiv for treningen De som trener på treningssentre ser i stor grad på trening som en aktivitet som bidrar til at man holder seg i form og forebygge helseplager. Det er også en stor andel som trener på treningssenter for å begrense allerede eksisterende helseplager. Andelen som trener på treningssenter av helsemessige årsaker øker med alderen og blant de eldste gruppene som trener på treningssenter trener majoriteten for å unngå og forebygge helseplager. Dette kombinert med den høye andelen av befolkningen som trener på treningssenter viser at treningssentrene spiller en viktig rolle sett i et helseperspektiv. Treningssenter er et aktuelt alternativ for mange som i dag er inaktive Manglende motivasjon og at det oppleves som kjedelig å trene er de to viktigste årsakene til at noen aldri mosjonerer eller trener. Tilgang til treningsanlegg og tid til å trene oppgis ikke lenger som en viktig grunn til ikke å være aktiv. Av de 25 prosentene som oppgir at de aldri mosjonerer eller trener oppgir en 3 av 10 at de trenger et lite dytt for å komme i gang, mens 2 av 10 sier de ikke kommer til å trene uansett. Treningssenteret kan spille en rolle for de 25 prosentene som i dag er inaktive. 27 prosent av disse igjen oppgir at treningssenter kan være en alternativ treningsarena. Blant aldersgruppen under 40 år er det nesten halvparten som ser et aktuelt alternativ om de skal begynne å trene. I gruppen inaktive er det flere kvinner (35 prosent) enn menn (21 prosent) som vil vurdere treningssenter som arena for trening. Oppfatter du treningssenter som et aktuelt alternativ dersom du skulle begynne å mosjonere eller trene? Mann 21 10,1% Kvinne 35 27,0% Yngre enn 30 år 45 62,9% 30 til 39 år til 49 år 20 Vet ikke Ja Nei 50 til 59 år år eller eldre 9 N=de som aldri trener. NB! Små baser på de ulike undergruppene Figur 18: Treningssenter som alternativ for inaktive. Kilde: Virke Trenings befolkningsundersøkelse VIRKE Treningssenterbransjen

26 3 Treningssenterbransjen i Europa fortsetter å vokse 26 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

27 VIRKE Treningssenterbransjen

28 Treningssenterbransjen i Europa fortsetter å vokse Treningssentre fortsetter å tiltrekke seg flere og flere europeere, ifølge markedsrapporten «European Health & Fitness Market Report 2017» av EuropeActive og Deloitte. Denne artikkelen er en oppsummering av de viktigste funn i årets rapport. Artikkelen er ført i penn av Herman Rutgers, EuropeActive og Karsten Hollasch, Deloitte. 80 millioner. Noen assosierer kanskje dette tallet med innbyggertallet i Tyskland eller den årlige inntekten til fotballstjernen Christiano Ronaldo? I 2014 valgte den europeiske bransjeorganisasjonen EuropeActive dette tallet til å representere et felles mål: 80 millioner medlemmer innen Tre år senere er bransjen på vei til å nå dette målet. Tall per viser 56,4 millioner medlemmer en økning på 4.4 prosent fra året før. Dersom bransjen holder denne årlige vekstraten, vil vi faktisk nå målet om 80 millioner medlemmer i Europa er fortsatt rangert som verdens største treningssentermarked med en total omsetning på 26,3 milliarder euro i I følge IHRSA Global Report hadde USA en total omsetning på 23,3 milliarder euro. Ved en konstant valutakurs representerer denne markedsverdien en økning på 3,1 % sammenlignet med 2015, der Sveits (+5,8 %), Tyskland (+4,6 %), Finland (+4,0 %), Sverige (+3,9 %) og Tyrkia (+3,4 %) viser høyest vekst i omsetningen. Reell årlig vekst i euro beløp seg til -0,5 % på grunn av betydelige kursendringer, mest merkbart i Storbritannia (-11,1 %), Tyrkia (9,9 %) og Russland (-9,0 %). Som i 2015, var lavprissegmentet igjen én av de største driverne bak markedsveksten, som illustreres av at de gjennomsnittlige månedlige medlemskapsavgiftene i det europeiske treningssentermarkedet gikk ned med -1,3 % ved en konstant valutakurs. I tillegg opplever de mer modne nordlige og vestlige europeiske markedene fortsatt en økning i antall spesialiserte «boutique»- sentre. 28 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

29 3 McFIT Group and Basic-Fit øker ledelsen i medlemskapsrangeringen De 30 største leverandørene hadde mer enn 12,7 millioner medlemmer ved slutten av 2016, som representerer en økning på 15,5 % i forhold til de 30 høyest rangerte året før. Selv om lavprissegmentet fortsetter å skape høyest organisk vekst, har premiumsegmentet og det øvre midtsjiktet av markedet, som Migros Group, Nuffield Health and DW Sports, foretatt store oppkjøp. Dette understreker ikke bare den fortsatte markedskonsolideringen, men også den økte polariseringen mellom lavprissegmentet og spesialiserte boutique og premiumsegmentet på den andre siden av markedet. Den tyske rabattkjeden McFIT Group er fortsatt den ledende når det gjelder medlemskap med en estimert medlemsmasse på 1,5 millioner medlemmer. Dette er en økning på sammenlignet med året før. Mens det totale antallet sentre med McFIT-merkevaren økte med fire, fra 237 til 241, drev gruppen også 14 sentre under «High5»-merkevaren og introduserte den nye «John Reed»-merkevaren i 2016, som besto av seks sentre ved slutten av året. «John Reed» følger slagordet «Not your average gym» (Ikke ditt gjennomsnittlige treningssenter) ved å kombinere elementer fra det klassiske McFITsenteret med ukonvensjonell interiørdesign og et sterkt fokus på musikk til månedlige medlemskapsavgifter på 20 til 35 euro. I 2017 planlegger selskapet å utvide det nye konseptet videre i Tyskland og Europa, inkludert et senter i Budapest i Ungarn. store oppkjøp i I januar 2016 tok den sveitsiske forhandleren Migros Group over hele eierskapet av INLINE GmbH, morselskapet til den tyske franchisekjeden INJOY. Innlemmingen av INJOY kombinert med videre ekspansjon i selskapets sveitsiske kjernevirksomhet førte til en økning i medlemsmassen på til estimerte , som plasserer selskapet på åttendeplass når det gjelder medlemstall. I tillegg har DW Sports som tilhører det britiske midtsjiktet av markedet, utført én av de største transaksjonene i markedet i 2016 med oppkjøpet av Fitness First UK fra sine tidligere eiere, Oaktree Capital og Marathon Asset Management. Avtalen inkluderte 62 sentre, hvorav 58 forble hos DW Sports ved slutten av 2016, og dermed økte selskapets medlemsmasse til ( ). Før dette, i juni 2016, annonserte Nuffield Health oppkjøpet av 35 klubber fra Virgin Active i juni Med medlemmer ( ) er Nuffield Health rangert som den største non-profit-kjeden i Storbritannia ved slutten av På andreplass ligger den nederlandske lavpriskjeden Basic-Fit med 1,21 millioner medlemmer. De genererte den høyeste organiske medlemskapsveksten av alle kjeder. De hadde en økning på nye medlemmer i forhold til året før. Den britiske lavpriskjeden Pure Gym kommer på tredjeplass etter å ha økt medlemsmassen med til i Selv om Pure Gym måtte avlyse en planlagt børsnotering på grunn av ufordelaktige markedsforhold, ble Basic-Fit børsnotert ved Euronext Amsterdam i juni 2016 med 26,7 millioner aksjer. Mens de ledende lavpristilbyderne skapte betydelig organisk vekst i medlemsmassen, foretok flere i premiumsegmentet og det øvre midtsjiktet av markedet VIRKE Treningssenterbransjen

30 3 Virgin Active har fortsatt høyest omsetning i Europa Til tross for salget av 35 sentre til Nuffield Health og den negative vekslingskursen i Storbritannia, holdt britiske Virgin Active sin ledende posisjon i Europas omsetningsrangering med en total omsetning på 499 millioner euro i Ved slutten av 2016 inkluderte Virgin Actives europeiske forretningsvirksomhet 60 sentre i Storbritannia, 33 sentre i Italia, åtte sentre i Spania og fire i Portugal. På andreplass er den også britiskbaserte David Lloyd Leisure (442 millioner euro), fulgt av Migros Group (366 millioner euro) og den skandinaviske markedslederen Health & Fitness Nordic (337 millioner euro). På grunn av deres tidligere nevnte oppkjøp, befestet Nuffield Health (261 millioner euro) sin plass som den sjette på omsetningsrangeringen, mens DW Sports (188 millioner euro) beveget seg til topp 10-listen, som rundes av med den russiskbaserte Russian Fitness Group (157 millioner euro). Selv om tilbydere innen premiumsegmentet fortsetter å holde på lederposisjonen med hensyn til omsetning på grunn av sine høye medlemskapsavgifter og sekundærinntekter, inneholder den europeiske topp 10-listen for omsetning også tre lavprisselskaper: McFIT (327 millioner euro), Basic-Fit (259 millioner euro) og Pure Gym (196 millioner euro) til tross for en gjennomsnittlig årlig inntekt per medlem på mindre enn 240 euro. Totalt sett økte de 10 høyest rangerte leverandørene omsetningen med 19,8 % med en konstant valutakurs, og 12,2 % i euro i 2016, som understreker den fortsatte markedskonsolideringen. Fusjoner og oppkjøp holder seg på et høyt nivå På samme tid fortsatte treningssentermarkedet å være svært attraktive for investorer i Mens antall sammenslåinger og oppkjøp gikk litt ned, fra 19 transaksjoner pr. år i 2014 og 2015 til 17 transaksjoner i 2016, kan dette antallet anses som et positivt resultat med tanke på eksterne hendelser i markedet, slik som Brexit-avstemmingen i juni Sammenslåinger og oppkjøp sto også sterkt på leverandørsiden, som vises av Life Fitness oppkjøp av Cybex i januar Totalt sett var 2016 enda et år med sterk vekst for den globale industrien for kommersielt utstyr til treningssenterbransjen, som har en estimert markedsandel på 2,76 milliarder euro. De seks ledende B2B-produsentene Life Fitness, Technogym, Johnson Health Tech, Precor, Core Health & Fitness og Nautilus, som sto for 79 % av det totale utstyrsmarkedet i 2016, oppnådde en total netto salgsvekst på 14,3 % i Når man tar med oppkjøpet av Cybex (av Life Fitness) og Octane Fitness (av Nautilus), blir den årlige veksten totalt 5,4 % over det samlede markedsanslaget. 30 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

31 3 Tyskland passerer historiske milepæler 2016 var et historisk år for det tyske treningssentermarkedet, som overgikk målet på 10 millioner medlemmer og 5 milliarder euro i total omsetning for første gang. Sammen representerer Tyskland, Storbritannia (9,3 millioner medlemmer / 5,1 milliarder euro i omsetning), Frankrike (5,5 millioner medlemmer / 2,5 milliarder euro i omsetning), Italia (5,3 millioner medlemmer / 2,2 milliarder euro i omsetning) og Spania (5,1 millioner medlemmer / 2,2 milliarder euro i omsetning) nesten to tredjedeler av hele det europeiske markedet når det gjelder både medlemsmasse og total omsetning. Når det gjelder markedspenetrasjon (medlemskap på treningssentre relatert til hele befolkningen), så topper Sverige (21,1 %) denne listen foran Norge (19,2 %) og Nederland (16,7 %). Land som Tyrkia, (2,4 %) og Russland (2,0 %) en relativt lav markedspenetrasjon i kombinasjon med høy befolkning, og viser dermed potensiale for videre vekst. Det forventes likevel at de landene som allerede har høyest markedspenetrasjon fortsatt vil de største drivkreftene for å nå 80 millioner medlemmer innen VIRKE Treningssenterbransjen

32 3 Drivere for videre vekst Videre vekst i det europeiske treningssentermarkedet vil drives av makro økonomiske faktorer, slik som økt disponibel inntekt og det generelle aktivitetsnivået i befolkningen. Men viktigere enn det er tilbud av konsepter som vektlegger kundenes behov og som tilbyr gjennomsiktighet og fleksibilitet. Nye konsepter og forretningsmodeller som komplementers med digitale tilbud og løsninger vil i økende grad bidra til strukturelle endringer i treningssentermarkedet. Veksten av spesialiserte «boutique»-konsepter, som CrossFit, og ikke-stasjonære tilbud har utvidet markedet, noe som gir flere alternativer til dem som ønsker å være fysisk aktive. Samtidig som mobilapplikasjoner for trening, bærbare sporingsenheter og nettbaserte treningsstudioer har økt og vil fortsette å øke i popularitet, spiller også digital teknologi en nøkkelrolle i forretningsmodellen til treningsaggregatorer, som tilbyr tilgang til treningssentre gjennom fleksible betalingsløsninger via nettsider og mobilapplikasjoner. Samtidig er et økende antall treningssentermedlemmer også aktive på andre arenaer som for eksempel utendørsaktiviteter. Les alle de 180 sidene... Du kan kjøpe en utskrift av rapporten via Europe- Actives nettside: en/publications/2017-european-health-fitnessmarket-report-1/ Rapporten koster 99 euro for EuropeActivemedlemmer, eller 249 euro for ikke-medlemmer, pluss fraktkostnader 32 VIRKE Treningssenterbransjen 2017

33 3 De 10 største treningssentermarkedene etter omsetning i Mill EUR og andel av det totale europeiske markedet (2016) 65% av det totale europeiske markedet % 19% % % % % % % 842 3% 842 3% 16% 0 Storbritannia Tyskland Frankrike Italia Spania Nederland Russland Tyrkia Polen Sveits 22 Andre Figur 19: Topp 10 europeiske treningssentermarkeder etter omsetning i millioner euro og andel av det europeiske markedet (2016). Totalt antall medlemmer, medlemskapsvekst og markedspenetrasjon for de 10 største europeiske treningssentermarkedene (2016) Figur 20: Total medlemsmasse, vekst i antall medlemmer og markedspenetrasjon i de 10 høyest rangerte treningssentermarkedene (2016). VIRKE Treningssenterbransjen

34 Samarbeidspartnere

35 Vedlegg Bakgrunn bransjetall Datagrunnlag for kartleggingen av norske bransjetall Kartleggingen av treningssenterbransjen er gjort ved å bygge opp en oversikt over treningssentre med utgangspunkt i næringsgruppe Treningssentre. En del treningssentre er registrert under andre næringsgrupper enn Treningssentre se oversikt under. Data fra den kjedeorganiserte delen av markedet er så hentet fra Virkes Retaildatabase. Virkes Retaildatabase er en database som inneholder nøkkeltall over kjeder i varehandel, serveringsbransjen, treningssentre og KBS bransjen i Norge. Virkes Retailbase er basert på kjedestrukturer per der regnskapsinformasjon påføres hvert enkelt senter som er organisert i en kjede. I basen defineres en kjede som en sammenslutning av 4 eller flere treningssentre. Antall treningssentre totalt er basert på en gjennomgang av begge datakildene og viser status per 15 oktober Kartlegging og analyse er gjennomført av Virke Analyse. Treningssentre fordelt på næringsgrupper Oversikten over antall treningssentre omfatter sentre med et allment tilgjengelig treningstilbud der det betales en avgift for deltakelse. I standard for næringsgruppering (SN2007) er treningssentre en egen næringsgruppe (93.130). De fleste treningssentrene er plassert i denne næringsgruppen. Øvrige treningssentre befinner seg i hovedsak i næringsgruppene: Undervisning innen idrett og rekreasjon Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære Fysioterapitjeneste Drift av idrettsanlegg Andre sportsaktiviteter Idrettslag og klubber Annen forebyggende helsetjeneste Andre helsetjenester Annen undervisning ikke nevnt annet sted Treningssentre på universiteter og høgskoler er registrert under næringsgruppe De fleste av disse inngår som en del av studentsamskipnadenes virksomhet. Usikkerhet Tallene i analysen baseres på regnskapstall og innleverte regnskap samt en identifisering av treningssentre og kjeder. Ellers er det knyttet noe usikkerhet til om man har identifisert alle treningssentre og kjeder samt normal usikkerhet knyttet til regnskapstall. Markedsstørrelse Markedsstørrelsen er basert på selskap med innleverte regnskap for 2016 per 31. oktober Dette omfatter 670 foretak. Regnskapstall fra enkeltpersonforetak og treningssentrene til Friskis & Svettis inngår ikke i markedsstørrelsen (omsetning). Studentsamskipnadenes trenings sentre i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Buskerud, Agder og Tromsø inkludert i markedsstørrelsen basert på segmentinformasjon i de aktuelle samskipnadenes regnskaper. Studentsamskipnadenes treningssentre inngår kun med sin omsetning da det ikke foreligger annen informasjon i Studentsamskipnadenes regnskaper enn omsetningstall. VIRKE Treningssenterbransjen

36 Står du alene i utfordringer? Bli en del av Norges beste forretningsnettverk for: Ledere, styreleder, HMS, kultur, finans, regnskap og marked Puster konkurrenter deg i nakken? Hev kompetansen hos Virke. Meld dine ansatte på digitale kurs, jus, HR, ledelse, styre, effektivisering... Krav om å forbedre bunnlinjen? Spar opptil 40% på telefoni, strøm, forsikring, vikar, hotell på våre medlemsfordeler Har du problemer med ansatte? Står du i en konflikt, eller har du ansatte som sliter? Kanskje du må si noen opp? Ring Virkes juridiske ekspert: Ring: Krever styret omstilling? Du må si opp en ansatt! Hva gjør du? Hvem kan du si opp? Hva er reglene? Kan du unngå rettsak? Er du redd for erstatningskrav? Vi kan oppsigelse, kontraktsvilkår, selskapsrett og mye mer. Du som medlem får halv pris på Norges ledende advokatmiljøer innen arbeidsrett og forretningsjus. Ring Virke når du trenger hjelp:

37 Notater VIRKE Treningssenterbransjen

38 Tlf.: Adr.: Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Post: Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge