TRENINGSSENTER- BRANSJEN 2014 FRA TRENINGSGLEDE TIL VELFERDSGEVINST

Transkript

1 TRENINGSSENTER- BRANSJEN 2014 FRA TRENINGSGLEDE TIL VELFERDSGEVINST TRENINGSSENTERBRANSJEN

2 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014 FRA TRENINGSGLEDE TIL VELFERDSGEVINST Treningsgleden er stor i Norge. Nærmere en million personer er medlem av et treningssenter. De fleste av disse trener regelmessig. Mer enn halvparten trener tre ganger eller mer per uke. Vi ser at aktivitet avler aktivitet. Blant alle som oppgir at de trener på treningssenter, oppgir 44 prosent at de kombinerer dette med uteaktiviteter som løping, sykling eller ski. Mange kombinerer også sentertrening med fotturer i skog og mark. En aktiv befolkning er en sunn befolkning. Det er behørig dokumentert at regelmessig fysisk aktivitet bidrar til bedre folkehelse. Økt levealder og høy livskvalitet henger tett sammen med eget aktivitetsnivå. I et samfunnsperspektiv er en aktiv befolkning avgjørende for å realisere viktige politiske målsettinger på områder som helse og velferd. For den enkelte betyr fysisk aktivitet økt livsglede og energi i hverdagen. Gevinsten ved en aktiv befolkning er stor. Treningssentrene skapte i 2013 en samlet velferdsgevinst på minst 15.9 milliarder kroner. Myndighetene vet dette. Dette er også bakgrunnen for skiftende regjeringers ambisjoner på området folkehelse. I 2013 ble det lagt frem en egen stortingsmelding om temaet med tittelen Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. Snart kommer en ny folkehelsemelding. Denne gang fra helseminister Bent Høie og Regjeringen Solberg. Som med den foregående stortingsmeldingen, forventer vi at også den kommende meldingen inneholder konkrete tiltak for å øke befolkningens aktivitetsnivå. De har lovet nye prioriteringer og nye løsninger. Treningssentrenes tilgjengelighet, fasiliteter og tilbud har sammen med medlemmenes mulighet for kompetent veiledning, gjort sentrene til en av Norges største og viktigste arenaer for fysisk aktivitet. Dette gjør treningssenterbransjen til en relevant og stadig viktigere - medspiller når det kommer til myndighetenes ambisjoner og anbefalinger på området for folkehelse. Vi forventer at myndighetene tar dette til følge, og ser mulighetene det gir for å involvere og samarbeide med treningssenterbransjen for å virkeliggjøre de politiske ambisjonene på området. God lesing! Vennlig hilsen Anne Thidemann Direktør Virke Trening 2 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

3 INNHOLD Side 00 OM RAPPORTEN 00 SAMMENDRAG 01 ARENA FOR ALLE 1.1 Fysisk aktivitet i befolkningen 02 TRENINGSSENTERBRANSJEN SKAPER VELFERDSGEVINST 2.1 Fysisk aktivitet gir velferdsgevinst 2.2 Treningssentrenes velferdsgevinst 2.3 Resultat av beregninger 2.4 Hovedfunn 03 ARBEIDSGIVER SOM TILRETTELEGGER FOR FYSISK AKTIVITET 3.1 Skatt på trening 3.2 Kost-/nytteeffekt av å fjerne skatt på trening 3.3 Vibeke Hammer Madsen forventer handling 04 TRENINGSSENTERBRANSJEN Fordobling i antall treningssentre de siste sju årene 4.2 Vekst i antall treningskjeder 4.3 Omsetter for nær 4,6 milliarder kroner 4.4 Svak lønnsomhet 4.5 Flest sentre på Østlandet VEDLEGG 1 - BRANSJETALL VEDLEGG 2 - BEREGNINGSMODELL REFERANSER OM VIRKE TRENING - KONTAKT - SAMARBEIDSPARTNERE TRENINGSSENTERBRANSJEN

4 00 OM RAPPORTEN Virke Trening er bransjeenheten for treningssentrene i hovedorganisasjonen Virke. Hensikten med rapporten er å synliggjøre treningssenterbransjens samfunnsbidrag, med spesiell vekt på forhold som berører befolkningens fysiske aktivitetsnivå og forebyggende helsearbeid. Innledningsvis presenteres funn fra Virkes befolkningsundersøkelse knyttet til nordmenns treningsvaner. I del to beskrives treningssenterbransjens velferdsbidrag knyttet til gevinsten av fysisk aktivitet. Avslutningsvis presenteres nye bransjetall for den norske treningssenterbransjen. Rapporten er utarbeidet av Anne Thidemann, direktør i Virke Trening og Iman Winkelman, bransjeanalytiker i Virke. Oppdaterte bransjetall er utarbeidet i samarbeid med Kvarud Analyse og Virke Trening. Arbeidet med rapporten ble avsluttet 20. oktober TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

5 00 SAMMENDRAG Treningssentrene er en treningsarena for hele befolkningen. 1 av 3 nordmenn har trent eller mosjonert på treningssenter det siste året. 74 prosent trener eller mosjonerer en gang i uken eller mer. Trening på treningssenter er populært innen alle aldersgrupper. Treningssentrene bidrar til økt aktivitet i befolkningen og bidrar til at flere trener og mosjonerer på jevnlig basis. Gjennom å snu inaktivitet til aktivitet medvirker treningssentrene til at over personer som ellers ikke ville ha trent, er fysisk aktiv på jevnlig basis. Dette tilsvarer innbyggertallet i flere av landets største byer. Treningssentrene skapte i 2013 en samlet velferdsgevinst på minst 15,9 milliarder kroner. Velferdsgevinsten henger direkte sammen med bransjens bidrag til å øke aktivitetsnivået i befolkningen, med påfølgende vekst i antall kvalitetsjusterte leveår (økt levealder, høyere livskvalitet). Beregningen bygger på forsiktige anslag basert på funn fra Virkes befolkningsundersøkelse i kombinasjon med bruk av Helsedirektoratets modell for beregning av velferdsgevinsten ved fysisk aktivitet. I et livsløpsperspektiv utgjør den økonomiske verdien av treningssentrenes velferdsgevinst 687,5 milliarder kroner. Treningssentrenes velferdsgevinst er størst for gruppen som går fra litt aktiv til aktiv. I aldersgruppen år er treningssentrenes beregnede velferdsgevinst per år på drøyt 4,4 milliarder kroner. Dette er den samme aldersgruppen der flest oppgir at de ikke hadde trent hadde det ikke vært for at de hadde tilgang på et treningssenter. Totalt for hele befolkningen, eksemplifisert ved aldersgruppen år, må knapt 2500 endre sitt aktivitetsnivå fra inaktiv til aktiv for at det lønner seg å fjerne skatt på trening i et samfunnsperspektiv. Målt opp mot befolkningen, utgjør det knapt 0,36 prosent av alle i den aktuelle aldersgruppen. Bransjekartleggingen viser at det per 1. oktober 2014 er registrert 984 treningssentre i Norge. Trenden peker i retning av at det etableres stadig flere nisjesentre. Antall treningssenter som er kjeder er også i vekst, men fortsatt er flertallet av alle sentre (52,4 prosent) enkeltstående. Bransjen omsatte i 2013 for 4,6 milliarder kroner og oppnådde en driftsmargin på 4,4 prosent, ned 0,3 prosentpoeng fra året før. TRENINGSSENTERBRANSJEN

6 01 ARENA FOR ALLE Treningssentrene representerer en treningsarena for hele befolkningen. I følge Virkes befolkningsundersøkelse 1 bidrar treningssenterbransjen til at flere blir fysisk aktive, og til et høyere fysisk aktivitetsnivå blant allerede aktive. Funn fra våre undersøkelser viser at: Treningssentrene ligger i nærheten av der folk bor og har sitt daglige virke. Per 1. oktober 2014 finnes det 984 treningssentre i Norge med nesten 1 million medlemmer. Tilnærmet alle kommuner med mer enn innbyggere har ett eller flere treningssenter, og mangfoldet av tilbud øker fra år til år. Treningssentrene representerer en av de viktigste arenaene for fysisk aktivitet. 1 av 3 nordmenn har trent eller mosjonert på treningssenter det siste året. Tallet har vært sterkt økende over tid. Bare fotturer i skog og mark og uteaktiviteter som løping, sykling, ski er mer attraktivt enn trening på treningssenter. Disse aktivitetene kombineres imidlertid ofte også med sentertrening. Bruk av treningssenter er populært innen alle aldersgrupper. Nær halvparten av alle mellom 18 og 30 år oppgir at de bruker treningssenter som treningsarena. For aldersgruppen år er tilsvarende tall nærmere 1 av 3, mot 1 av 4 for aldersgruppene 40 til 49 år og 50 til 59 år. Blant personer i aldersgruppen 60 år eller eldre er treningssenter en foretrukket arena for 1 av 5. 6 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

7 Treningssentrene snur inaktivitet til aktivitet. 10 prosent i aldersgruppen år og 9 prosent av alle i aldersgruppen år hadde sluttet å trene dersom de ikke lenger hadde hatt tilgang til et treningssenter. Omregnet til hele befolkningen, tilsvarer dette over personer. Til sammenligning har Norges femte største by, Drammen, rundt innbyggere. Treningssentrene er tilpasset befolkningens treningsønsker. Gode fasiliteter, et godt tilbud og gunstig beliggenhet i forhold til jobb og hjem trekkes frem som de viktigste årsakene til at man trener på treningssenter. Mange, spesielt kvinner, peker på betydningen av kompetent veiledning som en viktig årsak til at de trener på treningssenter. TRENINGSSENTERBRANSJEN

8 1.1 FYSISK AKTIVITET I BEFOLKNINGEN For mange nordmenn er fysisk aktivitet en viktig del av hverdagen. I følge Virkes befolkningsundersøkelse 1 fra 2013 oppgir 74 prosent av de spurte at de trener eller mosjonerer en gang i uken eller mer. 37 prosent trener minst tre ganger per uke, og kun 8 prosent av alle spurte oppgir at de aldri bedriver fysisk aktivitet i form av trening og mosjon. I Norge er det lagt til rette for fysisk aktivitet på flere arenaer. Et omfattende rute- og løypenett bidrar til at mange foretrekker fotturer i skog og fjell når de skal trene og mosjonere. Virkes befolkningsundersøkelse viser også at uteaktiviteter som løping, sykling eller ski er populære treningsformer, og at dette er aktiviteter som i hovedsak drives utenfor den organiserte idretten. Trening på treningssenter er ved siden av fotturer og uteaktiviteter den treningsarenaen flest benytter når de skal bedrive fysisk aktivitet. I følge Virkes undersøkelse oppgir 29 prosent at de har treningssenter som sin foretrukne treningsarena. Av disse er 32 prosent kvinner og 26 prosent menn. Til sammenligning oppgir knapt ni prosent av de spurte at de benytter treningsrom på jobb eller skole. Kun seks prosent oppgir at de trener eller mosjonerer i regi av et idrettslag. Tallene stemmer godt overens med funn fra Norsk Monitor 2 ; I deres siste undersøkelse oppgir 32 prosent at de har benyttet treningssenter for fysisk aktivitet og idrett i løpet av det siste året. Kjønnsfordelingen er 35 prosent kvinner og 29 prosent menn. Det har vært en jevn vekst i antall personer som oppgir at de har drevet fysisk aktivitet på et treningssenter de siste årene. Dette skjer samtidig med at bedriftsidrettslag og idrettslag opplever stabil eller nedadgående tilslutning. 5 prosent oppgir bedriftsidrettslaget og 13 prosent idrettslaget som sin foretrukne aktivitetsarena. 8 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

9 TRENINGSSENTERBRANSJEN

10 02 TRENINGSSENTER- BRANSJEN SKAPER VELFERDSGEVINST Det er i dag godt dokumentert at fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og kan brukes i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Fra Folkehelserapporten 2014 Fra myndighetenes side legges det stor vekt på å få frem betydningen av fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. I Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar 3 trekkes økt fysisk aktivitet og redusert omfang av stillesitting frem som en hovedutfordring. I Folkehelserapporten peker Folkehelseinstituttet på det samme, og viser til at selv om mange trener og mosjonerer regelmessig, er det fortsatt bare om lag 30 prosent av den voksne befolkningen som oppfyller myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. Myndighetenes bekymring for det fysiske aktivitetsnivået har sammenheng med den betydning fysisk aktivitet har for realisering av viktige helsegevinster i befolkningen. Forskning viser at regelmessig trening og mosjon er viktig for å redusere risikoen for en rekke folkesykdommer som blant annet overvekt og fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 5. I Folkehelserapporten trekkes det også frem at fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og kan brukes i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Det er beregnet at personer som er fysisk inaktiv tilbringer en større del av sitt liv på sykehus (+38 prosent), har flere legebesøk enn aktive personer (+5,5 prosent) og ellers også bruker helsesystemet mer enn andre TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

11 TRENINGSSENTERBRANSJEN

12 2.1 FYSISK AKTIVITET GIR VELFERDSGEVINST Velferdsgevinsten ved fysisk aktivitet kan defineres på flere måter. For samfunnet gir en fysisk aktiv befolkning reduserte kostnader som ellers ville ha oppstått som følge av inaktivitet. Dette innbefatter både direkte kostnader knyttet til behandling av symptomer og lidelser, men også indirekte kostnader som blant annet tapt produktivitet og høyere trygdeutbetalinger 7. For den enkelte bidrar fysisk aktivitet til lengre levealder og flere år med høy livskvalitet i fravær av sykdom og andre helseplager som ellers ville ha oppstått. Velferdsgevinsten knyttet til lengre levealder og flere år med høy livskvalitet kan uttrykkes i antall kvalitetsjusterte leveår 7 (forkortet QALY). Det er beregnet at antall kvalitetsjusterte leveår kan forlenges med drøyt 8 år for en person i 20-årene 7 som går fra å være passiv til å bli regelmessig fysisk aktiv. Også innen andre aldersgrupper er velferdsgevinsten ved fysisk aktivitet stor både for personer som historisk ikke har trent eller mosjonert, og for allerede aktive personer som øker sitt fysiske aktivitetsnivå ytterligere. I tabell 1 har vi oppsummert antall vunne kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv ved en endring i aktivitetsnivået, der forventet levealder er satt til 85 år. I henhold til tilsvarende beskrivelser har vi valgt å definere aktivitetsbegrepene slik: DEFINISJONER: Inaktiv: Fravær av fysisk aktivitet i form av regelmessig trening eller mosjon Delvis aktiv: Trener/mosjonerer 1 til 2 ganger per uke Aktiv: Svært aktiv: Trener/mosjonerer 3 ganger eller mer per uke Trener/mosjonerer daglig 12 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

13 Tabell 1: Vunne kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv ved en endring i aktivitetsnivået, fordelt per alderskategori. Alder (år) Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALY) Inaktiv -> delvis aktiv Inaktiv -> aktiv Inaktiv -> svært aktiv 0 9 3,98 8,28 15, ,95 8,24 16, ,83 8,04 15, ,77 7,83 15, ,90 6,00 11, ,01 4,17 8, ,67 3,52 7, ,38 2,87 6, ,95 1,95 4,48 Tabell 1: Vunne kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv ved en endring i aktivitetsnivået, fordelt per alderskategori. Kilde: Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet. Innspill til departementets videre arbeid for fysisk aktivitet og reduserrt inaktivitet i Kilde: Helsedir befolkningen. 7. Helsedirektoratet. Uten at det er eksplisitt gjengitt, foreligger det tilsvarende tall for personer som går fra å være delvis Uten at det er eksplisitt gjengitt, foreligger det tilsvarende tall for personer som går fra å være delvis aktiv til aktiv å bli til aktiv. å bli aktiv. Slik Slik det det fremgår fremgår av av tabellen, varierer antall antall vunne vunne kvalitetsjusterte kvalitetsjusterte leveår leveår med med endringen endringen i i aktivitetsnivået. Alder og hvilken forventet levealder som som legges til til grunn, grunn, har har også også betydning. Med Med utgangspunkt i i beregnet total velferdsgevinst og forventet gjenværende levetid kan kan man man beregne årlig årlig velferdsgevinst velferdsgevinst som som følge følge av fysisk av fysisk aktivitet. aktivitet. 2.2 Treningssentrenes velferdsgevinst Basert på bruk av en beregningsmodell der antall kvalitetsjusterte leveår sammenholdes med anslag over befolkningens aktivitetsnivå, har Helsedirektoratet anslått at samfunnet kan oppnå en velferdsgevinst på 239 milliarder kroner per år ved økt fysisk aktivitet i befolkningen 10. Den samme modellen kan anvendes for å beregne treningssentrenes samlede velferdsgevinst per år. Bransjens evne til å skape velferdsgevinster hviler på en forutsetning TRENINGSSENTERBRANSJEN om at treningssentrenes tilstedeværelse er en direkte årsak til en endring i enkeltpersoners aktivitetsnivå, med påfølgende gevinst i form av flere kvalitetsjusterte år. Funn fra Virkes befolkningsundersøkelse 11 gir støtte til at

14 2.2 TRENINGSSENTRENES VELFERDSGEVINST Basert på bruk av en beregningsmodell der antall kvalitetsjusterte leveår sammenholdes med anslag over befolkningens aktivitetsnivå, har Helsedirektoratet anslått at samfunnet kan oppnå en velferdsgevinst på 239 milliarder kroner per år ved økt fysisk aktivitet i befolkningen 7. Den samme modellen kan anvendes for å beregne treningssentrenes samlede velferdsgevinst per år. Bransjens evne til å skape velferdsgevinster hviler på en forutsetning om at treningssentrenes tilstedeværelse er en direkte årsak til en endring i enkeltpersoners aktivitetsnivå, med påfølgende gevinst i form av flere kvalitetsjusterte år. Funn fra Virkes befolkningsundersøkelse 1 gir støtte til at dette er en riktig forutsetning: 10 prosent i aldersgruppen år og 9 prosent i aldersgruppen 40 til 49 år oppgir at de ikke hadde trent ved manglende tilgang ved treningssenter. Omregnet til hele befolkningen, tilsvarer dette drøyt personer. Til sammenligning har Norges femte største by, Drammen, i overkant av innbyggere. Virkes befolkningsundersøkelse viser at treningssentrene bidrar til at allerede aktive trener mer. 93 prosent av de som trener på treningssenter oppgir at de trener minst en gang per uke. Flertallet trener tre ganger eller mer per uke. 2.3 RESULTAT AV BEREGNINGER Ved å anvende Helsedirektoratets modell for treningssenterbransjen får man et uttrykk for den velferdsmessig økonomiske verdien treningssenterbransjen bidrar med gjennom redusert inaktivitet i befolkningen. Beregningen bygger på en konservativ tilnærming til tilgjengelige opplysninger knyttet tilbefolkningens aktivitetsnivå etter innmelding sammenlignet med før innmelding i et treningssenter. Blant annet er den velferdsmessige økonomiske verdien av at allerede aktiv trener mer på et treningssenter ikke medtatt i beregningen. I dette ligger den erkjennelse av at det foreligger et mulig avvik mellom oppgitt og faktisk atferd i undersøkelser lik den beregningen er basert på. Det presiseres at opplysningene om aktivitetsnivået er viktige forutsetninger som har stor betydning for beregningens utgangsverdier. Fremgangsmåten for beregningen er kvalitetssikret direkte med representanter fra Helsedirektoratet. 14 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

15 2.4 HOVEDFUNN Treningssentrene skaper en samlet velferdsgevinst på minst 15,9 milliarder kroner per år. Velferdsgevinsten henger direkte sammen med bransjens bidrag til å øke aktivitetsnivået i befolkningen, med påfølgende vekst i antall kvalitetsjusterte leveår (økt levealder, høyere livskvalitet). Beregningen er utelukkende basert på personer som har økt sitt aktivitetsnivå fra: - Inaktiv til delvis aktiv - Inaktiv til aktiv - Litt aktiv til aktiv I tillegg til den beregnede velferdsgevinsten foreligger det en ikke-beregnet velferdsgevinst knyttet til personer som har økt sitt aktivitetsnivå fra aktiv til svært aktiv. I et livsløpsperspektiv utgjør den økonomiske verdien av treningssentrenes velferdsgevinst 687,5 milliarder kroner. Beløpet er et uttrykk for den samlede økonomiske verdien av at personer endrer sitt aktivitetsnivå i et generasjonsperspektiv som følge av innmelding i et treningssenter, med påfølgende forbedring av livskvaliteten og økt antall leveår. Eksempelvis er den potensielle velferdsgevinsten 6 kvalitetsjusterte leveår i et livsløpsperspektiv for en 40-åring som øker aktivitetsnivået fra inaktiv til aktiv. Det tilsvarer en økonomisk verdi på 3,53 millioner kroner. Treningssentrenes velferdsgevinst er i sum størst for gruppen som går fra litt aktiv til aktiv (drøyt 11 milliarder kroner per år). Dette henger sammen med at denne gruppen består av langt flere personer enn gruppen som var helt passiv før innmelding i et treningssenter. I aldersgruppen år er treningssentrenes beregnede velferdsgevinst per år på drøyt 4,4 milliarder kroner. Dette er den samme aldersgruppen der flest oppgir at de ikke hadde trent dersom det ikke hadde vært for at de hadde tilgang på et treningssenter. Aldersgruppen blir gjennom Folkehelserapporten utpekt til å være den aldersgruppen som er minst aktive. Dette bekreftes også gjennom Norsk Monitor 2013/14. Drøyt personer som var inaktive før innmelding i et treningssenter, er aktive etter innmelding. 35 prosent av disse trener eller mosjonerer tre eller flere ganger per uke. I sum gir det økte aktivitetsnivået en vekst i antall kvalitetsjusterte leveår på totalt 8379, tilsvarende en velferdsmessig økonomisk verdi på minst 4,9 milliarder kroner per år. Nærmere personer går fra å være litt aktiv til å trene tre ganger eller mer per uke etter innmelding i et treningssenter. I antall kvalitetsjusterte leveår gir dette en gevinst på QALY. Spesielt blant de yngre aldersgruppene bidrar treningssentrene til øke det fysiske aktivitetsnivået. For aldersgruppen år gir dette isolert sett en årlig velferdsgevinst på minst 3,3 milliarder kroner per år. TRENINGSSENTERBRANSJEN

16 03 ARBEIDSGIVER SOM TILRETTELEGGER FOR FYSISK AKTIVITET Nudging kan hjelpe oss å styre små, ubevisste valg i riktig retning Fra Regjeringens hjemmesider Arbeidslivet er en viktig arena for tilrettelegging for fysisk aktivitet, og mange arbeidsgivere investerer i sine arbeidstakeres helse og livskvalitet gjennom å stimulere til regelmessig trening og mosjon. I følge Virkes befolkningsundersøkelse får 1 av 4 i aldersgruppen år refundert hele eller deler av sine utgifter til treningssentermedlemskap av arbeidsgiver. Også innenfor de øvrige alderskategoriene oppgir mange at de er ansatt i en virksomhet der dette er en ordning som tilbys. Arbeidsgivers tilrettelegging er i tråd med Folkehelserapportens anbefaling om tilrettelegging for økt fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Tiltaket svarer på myndighetenes spørsmål om hvordan man legger til rette for at flere kan trene eller mosjonere regelmessig. Dette i tråd med tankegangen bak nudging, der man gir dytt i riktig retning i forhold til ønsket atferd. 16 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

17 TRENINGSSENTERBRANSJEN

18 3.1 SKATT PÅ TRENING Effekten av ordningen der arbeidsgiver tilrettelegger for fysisk aktivitet blant sine arbeidstakere utfordres av skattelovens bestemmelser. I henhold til skattelovens paragraf 5-1 skal enhver fordel vunnet ved arbeid, anses som skattepliktig inntekt. Dette medfører også at arbeidsgiverfinansiert medlemskap på treningssenter for de ansatte skattlegges etter dagens regelverk. Basert på gjeldende prisnivå i treningssenterbransjen, anslås det at den gjennomsnittlige skattebelastningen utgjør i overkant av kroner per arbeidstaker per år. I tillegg belastes virksomheten med arbeidsgiveravgift. I et aktivitetsperspektiv medvirker skattebelastningen isolert sett til at færre enn ellers velger å være fysisk aktive, ved at arbeidstakere avstår fra ordningen med arbeidsgiverfinansiert treningssentermedlemskap av skattemessige årsaker. I neste omgang gir det en tapt potensiell velferdsgevinst (redusert levealder og livs-kvalitet) som følge av at den enkelte arbeidstakers fysiske aktivitetsnivå blir lavere enn det kunne ha vært uten fordelsbeskatning av treningssentermedlemskap. En gruppe som rammes særlig av skatt på trening er 30-åringene. Dette er den aldersgruppen som er minst fysisk aktiv i følge både Folkehelserapporten , Norsk Monitor 2 og Virkes befolkningsundersøkelse 1. Samtidig er det en av de aldersgruppene som er best representert i arbeidslivet, målt ved antall sysselsatte som andel av befolkningen 8. For denne gruppen vil det være særlig viktig at man gjennom skattesystemet fremmer, ikke hemmer arbeidsgivers tilrettelegging for fysisk aktivitet. Dette både fordi gruppen i sum består av et stort antall arbeidstakere og det blant disse befinner seg mange med et moderat aktivitetsnivå sammenlignet med personer i andre aldersgrupper, og fordi denne gruppens velferdsgevinst ved en økning i aktivitetsnivået er relativt stor målt mot andre aldersgrupper i et livsløpsperspektiv (se tabell 1). Hvis man først faller fra i denne alderen, kommer man i mindre grad tilbake til fysisk aktivitet. Statens proveny knyttet til fordelsbeskatningen av arbeidsgiverfinansierte treningsutgifter ble i 2012 anslått til 218 millioner kroner 9. Inflasjonsjusteres beløpet med konsumprisindeksen, utgjør det omtrent 229 millioner 2014-kroner. Fjernes skatt på trening, er dette beløpet å anse som en tapt inntekt for staten (statlig kostnad). Nytten av at skatteplikten oppheves kan defineres som den velferdsmessig økonomiske gevinsten knyttet til fysisk økt aktivitet i befolkningen. En viktig forutsetning i denne sammenheng er antakelsen om at bortfall av skatteplikten vil medføre at flere arbeidstakere takker ja til arbeidsgiverfinansiert treningstilbud på treningssenter, og med dette øker sitt aktivitetsnivå. Ved å benytte modellen for beregning av den velferdsmessige økonomiske verdien av fysisk aktivitet kan man foreta en nytteberegning av at skatt på trening avskaffes. Beregningen gir en utgangsverdi som sier noe om hvor mange personer som må endre atferd dersom statens kostnader ved å fjerne skatt på trening skal motsvares av en tilsvarende økning i nytten, definert som velferdsgevinsten ved fysisk aktivitet. Det er foretatt beregninger basert på følgende endringer i aktivitetsnivået: - Fra inaktiv med dagens ordning til delvis aktiv etter at skatt på trening fjernes. - Fra inaktiv med dagens ordning til aktiv etter at skatt på trening fjernes. 18 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

19 HOVEDFUNN VED BEREGNINGEN: Totalt for hele befolkningen, eksemplifisert ved aldersgruppen år, må knapt 2500 endre sitt aktivitetsnivå fra inaktiv til aktiv for at skatt på trening skal være lønnsomt å fjerne i et samfunnsperspektiv. Målt opp mot befolkningen, utgjør dette så lite som 0,36 prosent av alle personer i aldersgruppen år. Også sett i sammenheng med antall sysselsatte, skal det lite til før nytten av å fjerne skatt på trening overstiger statens tapte inntekter fra ordningen. Ved en endring i aktivitetsnivået fra inaktiv til delvis aktiv, er det også bare en liten andel av de de ulike aldersgruppene som må endre sin atferd for at fjerning av skatt på trening skal være lønnsomt i et samfunnsperspektiv. I aldersgruppen år holder det at 5372 personer, eller 0,72 prosent av hele befolkningen innenfor den aktuelle aldersgruppen, endrer sin atferd. Tabell 2: Oversikt over antall personer som må endre aktivitetsnivået for at statens tapte skatteinntekter ved fjerning av skatt på trening skal motsvares av en tilsvarende økning i nytten, målt ved velferdsgevinsten ved fysisk aktivitet. Følgende definisjoner er anvendt: Tabell 2: Oversikt Delvis over aktiv antall trener/mosjonerer personer som må endre 1 til aktivitetsnivået 2 ganger per uke. for at statens tapte skatteinntekter ved fjerning av skatt på trening Aktiv skal Trener/mosjonerer motsvares av tilsvarende 3 ganger økning eller i nytten, mer per målt uke. ved velferdsgevinsten ved fysisk aktivitet. Aldersgruppe Inaktiv > delvis aktiv Inaktiv > aktiv år år år år år år Tabell 2: Tabellen leses ved å sammenholde aldersgruppe (loddrett) med endring i aktivitetsnivå (vannrett). DEFINISJONER: Inaktiv: Fravær av fysisk aktivitet i form av regelmessig trening eller mosjon Delvis aktiv: Trener/mosjonerer 1 til 2 ganger per uke Aktiv: Trener/mosjonerer 3 ganger eller mer per uke TRENINGSSENTERBRANSJEN

20 3.3 VI FORVENTER HANDLING! Skatt på trening må fjernes dersom flere skal bli aktive Dersom Regjeringen mener alvor med sitt budskap Forenkle, fornye og forbedre, må skatt på trening betalt av arbeidsgiver, fjernes. Ordningen strider mot intensjonene bak myndighetenes folkehelsearbeid. Gjennom flere år har Virke vært en pådriver for å fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgiverfinansiert trening for de ansatte. Dette er en ordning som straffer arbeidstakere som trener økonomisk, og som medfører merarbeid og arbeidsgiveravgift for arbeidsgivere som tilrettelegger for fysisk aktivitet. I neste omgang fører det til at færre enn ellers er fysisk aktive - stikk i strid med myndighetenes anbefalinger på folkehelseområdet. Skattesystemet inneholder mange bestemmelser som har til hensikt å påvirke oss til å ta riktige valg. Som arbeidstaker kan man eksempelvis motta støtte til utdanning fra arbeidsgiver uten at det medfører økt skatt. Og unge som inngår forpliktende spareavtale til egen bolig, blir belønnet med flere tusen kroner i skattelette. Historien viser oss at slike insentiver virker, og at skattesystemets utforming har stor betydning for mange av de valgene vi tar i hverdagen. Sammenlignet med skattesystemet for øvrig, fremstår skatt på trening som et brudd på tankegangen om at myndighetene skal motivere oss til å foreta sunne valg. Det kan umulig være riktig. Tvert i mot opplever vi at myndighetene i alle andre sammenhenger har et sterkt ønske om at flere skal bli aktive, og at man ser dette i sammenheng med gevinstene forebyggende helsearbeid har på samfunnsområde etter samfunnsområde. Flere partier har tatt til orde for - og gitt støtte til - Virkes krav om å fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgiverbetalt trening. Dette inkluderer også partier som etter fjorårets stortingsvalg sitter nærmest, og selv er en del av, makten. Vi har store forventninger til en regjering som gikk til valg på forandring, og som har satt seg som mål å fornye og forenkle hverdagen. Nå forventer vi handling på vegne av så vel arbeidsgivere som arbeidstakere. Vennlig hilsen Vibeke Hammer Madsen Administrerende direktør Virke 20 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

21 TRENINGSSENTERBRANSJEN

22 04 TRENINGSSENTER- BRANSJEN 2014 Siden 2011 har Virke Trening kartlagt treningssenterbransjen med hensyn til viktig nøkkelinformasjon knyttet til forhold som: - Bransjens vekst, struktur og organisering - Relevante nøkkeltall knyttet til bransjens omsetning og lønnsomhet - Bransjens geografiske utbredelse Funnene som gjengis i denne rapporten bygger på offentlig tilgjengelig informasjon om registrerte treningssentre med et allment tilgjengelig treningstilbud der det betales et økonomisk vederlag i form av treningsavgift eller tilsvarende for deltakelse. Kartleggingen omfatter virksomheter registrert med relevante næringskoder i Brønnøysundregisteret. 22 TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

23 TRENINGSSENTERBRANSJEN

24 4.1 FORDOBLING I ANTALL TRENINGSSENTRE DE SISTE SJU ÅRENE Siden 2008 har antall treningssentre mer enn fordoblet seg. Fra et utgangspunkt på 477 til 984 registrerte treningssentre per 1. oktober I løpet av det siste året har det vært en betydelig økning i antall treningssentre fra Virkes bransjekartlegging per september Den sterke veksten skyldes et høyt antall nyåpninger mot slutten av fjoråret. Det har også kommet til et høyt antall nye nisjesentre på områder som Crossfit og Yoga i perioden. Disse inngikk i liten grad i fjorårets undersøkelse og bidrar til at veksten fremstår som større enn den reelt sett er i tidsperioden. Korrigerer vi for dette, viser kartleggingen at det i 2014 åpnes 46 nye treningssentre. Trenden peker i retning av at det etableres stadig flere nisjesentre. Veksten innen dette segmentet har vært en viktig bidragsyter til treningssenterbransjens mangfold og vekst. I 2013 og 2014 har hvert femte nyåpnede treningssenter vært et nisjesenter. Etableringen av Crossfit-sentre skjøt fart i 2013 med nærmere 20 nyetableringer. Totalt er det per i dag minst 37 sentre som har spesialisert seg på dette, og tar vi med etablerte treningssenter som har Crossfitbokser nærmer vi oss 50 sentre på dette området. Antall senter som har spesialisert seg på Yoga og Bikram-Yoga sentere er også økende. Av de omtrent 30 sentrene som eksisterer med dette tilbudet er rundt en tredjedel åpnet i løpet av den siste treårsperioden. 11 Pilates-sentre er identifisert i forbindelse med årets kartlegging. Antall treningssentre per år i perioden TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

25 4.2 VEKST I ANTALL TRENINGSKJEDER Totalt er det i dag 41 treningssenterkjeder. Merk! En treningskjede er her definert som kjede dersom tre sentre eller flere inngår i et kjedesamarbeid. Disse har til sammen 469 treningssentre, eller drøyt 48 prosent av alle sentre. Dette viser at et flertall av alle sentre fortsatt er enkeltstående. I løpet av 2013/14 har det blitt etablert 7 nye kjeder, herunder to kjeder innen nisjemarkedet på området for Crossfit. Per i dag er Sats Elixia den dominerende kjeden i det norske markedet med totalt 71 treningssentre. Inkludert lavpriskonseptet Fresh Fitness med 26 sentre har treningssentergruppen Health & Fitness Nordic 97 treningssentre i Norge. Nest flest sentre har Stamina Trening med 55 sentre, etterfulgt av EVO med sine 33 sentre. Av de 46 treningssentrene som åpnes i løpet av 2014 inngår 27 av sentrene (59 prosent) i en treningssenterkjede. I 2012 og 2013 utgjorde kjedeandelen henholdsvis 41 og 43 prosent av antall nyåpnede sentre. 7,2 % 52,4 % 52,4 % 7,2 % 5,2 % 5,2 % 3,4 % 3,4 % 2,6 % 2,6 % 2,5 % 2,5 % 2,4 % 2,4 2,1 % 2,1 % 1,7 1,7 % % 1,5 % 1,5 % 16,8 % 16,8 % SATS ELIXIA (7,2%) SATS ELIXIA (7,2%) Stamina Trening (5,2%) Stamina Trening (5,2%) EVO (3,4%) EVO (3,4%) Fresh Fitness (2,6%) Fresh Fitness (2,6%) Ackc (2,5%) Ackc (2,5%) Spenst Spenst (2,4%) (2,4%) Studentsamskipnaden(2,1%) MUDO MUDO (2,1%) (2,1%) Family Sports Club (1,7%) Family Sports Club (1,7%) Akkv Trening (1,5%) Akkv Trening (1,5%) Øvrige kjeder (16,8%) Øvrige kjeder (16,8%) Enkeltstående (52,4%) Enkeltstående (52,4%) Antall treningssentre og fordeling mellom kjeder og enkeltstående sentre. Figur 2: Antall treningssentre og fordeling mellom kjeder og enkeltstående. Figur 2: Antall treningssentre og fordeling mellom kjeder og enkeltstående. TRENINGSSENTERBRANSJEN

26 4.3 OMSETTER FOR NÆR 4,6 MILLIARDER KRONER Basert på tilgjengelige regnskapstall, omsatte treningssenterbransjen i sum for nær 4,6 milliarder kroner i Dette er en vekst på 6,9 prosent fra året før. Veksttakten med hensyn til omsetning er lavere i 2012 og 2013 enn tidligere år ( ). En viktig forklaring på omsetningsveksten i treningssenterbransjen, er veksten i antall etablerte senter. Justert for dette, fremstår veksten svakere enn det som fremkommer ved å sammeligne aggregrerte omsetningstall Treningssentrenes omsetning i perioden (milliarder kroner, eksklusive merverdiavgift). Figur 3: Treningssentrenes omsetning (milliarder kroner, eksklusive merverdiavgift). I 2012 bedret drifts- og resultatmarginen seg noe sammenlignet med årene før. I 2013 falt imidlertid driftsmarginen igjen, med en registrert nedgang fra året før på 0,3 prosentpoeng til 4,4 prosent. Resultat før skatt utgjorde i fjor knappe 2,2 prosent av driftsinntektene, mot 5,1 prosent i Resultatmarginen var i 2013 lavere enn for alle foregående år i kartleggingsperioden ( ) TRENINGSSENTERBRANSJEN ,4%

27 4.4 SVAK LØNNSOMHET I 2012 bedret drifts- og resultatmarginen seg noe sammenlignet med årene før. I 2013 falt imidlertid driftsmarginen igjen, med en registrert nedgang fra året før på 0,3 prosentpoeng til 4,4 prosent. Resultat før skatt utgjorde i fjor knappe 2,2 prosent av driftsinntektene, mot 5,1 prosent i Resultatmarginen var i 2013 lavere enn for alle foregående år i kartleggingsperioden ( ). Det er 57 prosent av foretakene som kan vise til et positivt driftsresultat i 2013, ned ett prosentpoeng fra året før. Blant virksomhetene som hadde driftsaktivitet i både 2012 og 2013, hadde halvparten omsetningsvekst. Den andre halvparten opplevde omsetningsnedgang. Driftsresultat og resultat før skatt bedret seg for 46 prosent av foretakene i 2013, målt mot året før. I 2013 ble det åpnet konkurs i åtte treningssentre, mot 11 året før. Per september 2014 er det kun registrert en konkursåpning i bransjen. Utvikling i treningssenterbransjens lønnsomhet, målt ved driftsmargin (vannrett akse). TRENINGSSENTERBRANSJEN

28 FLEST SENTRE PÅ ØSTLANDET 4.4 Flest senter på Østlandet Drøyt halvparten (51 prosent) av treningssentrene er fysisk lokalisert til Østlandet mens 25 prosent senter på Østlandet på Østlandet ligger på Vestlandet. Målt etter fylke, er det Oslo, Akershus og Hordaland som har størst tetthet av vparten (51 (51 prosent) treningssentre 51,2 prosent) av treningssentrene prosent av med av treningssentrene er fysisk lokalisert henholdsvis treningssentrene 144, 108 er og fysisk til Østlandet lokalisert 97 registrerte lokalisert mens på sentre. Østlandet til 25 Østlandet prosent mens 25 mens prosent 25 prosent estlandet. Målt etter fylke, er det Oslo, Akershus og Hordaland som har størst tetthet av ligger på Vestlandet. Vestlandet. Målt Målt etter etter fylke, fylke, er er det det Oslo, Oslo, Akershus Akershus og Hordaland og Hordaland som har som størst har størst tetthet tetthet av treningssentre av ntre med henholdsvis 144, 108 og 97 registrerte sentre. med entre med henholdsvis 144, og og registrerte sentre. sentre. 9,1% (90) 9% (89) 9,1% (90) 25% (246) 5,6% (55) 9% (89) 25% (246) 5,6% (55) 9,1% (90) 9% (89) 51,2% (504) 25% (246) 5,6% (55) 51,2% (504) Figur 5: Oversikt antall treningssenter per landsdel per 1.oktober sikt antall treningssenter per landsdel per 1.oktober Østlandet Vestlandet 51,2% Trøndelag (504) Nord- Norge Sørlandet Østlandet Vestlandet Trøndelag Østlandet Nord- Norge Vestlandet Sørlandet Trøndelag Nord- Norge Sørlandet ersikt antall treningssenter per landsdel per 1.oktober Oversikt over antall treningssentre per fylke. sikt antall treningssenter Figur 6: Oversikt per fylke, antall per treningssenter 1.oktober per fylke, per 1.oktober TRENINGSSENTERBRANSJEN

29 VEDLEGG 1 BRANSJETALL Kartleggingen av treningssenterbransjen er gjennomført ved å bygge opp et virksomhetsregister med utgangspunkt i næringsgruppe Treningssentre. Vår undersøkelse i 2012 avdekket at en del treningssentre var registrert under andre næringsgrupper enn Treningssentre. I undersøkelsen i 2013 ble det lagt mer ressurser i å gjennomgå registre for andre næringsgrupper der det var naturlig å tro at treningssentre kunne være registrert. I årets undersøkelse ble dette arbeidet ytterligere utvidet. Resultatet av denne arbeidsmetoden har vært at vi har kunnet registrere flere treningssentre enn i tidligere undersøkelser. Oversikten over antall treningssentre omfatter sentre med et allment tilgjengelig treningstilbud der det betales en avgift for deltakelse. I standard for næringsgruppering (SN2007) er Treningssentre en egen næringsgruppe (93.130). Rundt 78 prosent av treningssentrene er plassert i denne næringsgruppen. De fleste av de øvrige treningssentre befinner seg i næringsgruppene: Undervisning innen idrett og rekreasjon Virksomhet knyttet til kroppspleie og fysisk velvære Fysioterapitjeneste Drift av idrettsanlegg Andre sportsaktiviteter Idrettslag og klubber Annen forebyggende helsetjeneste Andre helsetjenester Annen undervisning ikke nevnt annet sted Drift av fornøyelses- og temaparker I ytterligere 9 næringsgrupper er det registrert 1-2 treningssentre. Treningssentre på universiteter og høyskoler er registrert under næringsgruppe De fleste av disse inngår som en del av studentsamskipnadenes virksomhet. Næringsgrupperegistrene inneholder også mulige feilkilder. Litt over 20 prosent av treningssentrene er registrert under andre næringsgrupper enn Treningssentre. Også under Treningssentre har vi funnet bedrifter som har endret formål/bransje og dermed skulle inngått i andre næringsgrupper enn treningssentre. De bedriftene som åpenbart har endret bransje inngår ikke i antall treningssentre i denne rapporten. Det er likevel usikkert om vi har klart å luke ut alle som er plassert i feil næringsgruppe. Andre usikkerhetsmomenter er der det offisielle bedriftsnavnet er forskjellig fra det navnet treningssenteret markedsfører seg under eller der treningssentre har byttet navn/eiere i løpet av året. Regnskapstallene er basert på regnskapstall som er registrert i Brønnøysundregistrene per 1. oktober. Dette omfatter 575 foretak. Regnskapstall fra enkeltmannsforetak inngår ikke i analysen. Det gjør heller ikke Studentsamskipnadens treningssentre og treningssentrene til Friskis & Svettis. TRENINGSSENTERBRANSJEN

30 VEDLEGG 2 BEREGNINGSMODELL I det følgende redegjøres det for modellen som er benyttet i kapittel 2. Modellen består av en beregning i 3 steg. Vedlegg 1 Beregningsmodell STEG 1. AKTIVITETSNIVÅ FØR INNMELDING I ET TRENINGSSENTER I det følgende redegjøres det for modellen som er benyttet i kapittel 2. Modellen består av en beregning i 3 steg: 1. Aktivitetsnivå før innmelding i et treningssenter Innledningsvis er det foretatt en beregning over hvor stor andel av de nåværende treningssentermedlemmene som var henholdsvis inaktive og bare litt aktive før innmelding i et treningssenter. Beregningen bygger på en kombinasjon av informasjon om aktivitetsnivå før Innledningsvis innmelding, antall er treningssentermedlemmer det foretatt beregning innenfor over ulike hvor alderskategorier, stor andel samt av de befolkningstall nåværende treningssentermedlemmene fordelt per aldersom 17. var henholdsvis inaktive og bare litt aktive Tabell før b: Oversikt innmelding over hvor i et mange treningssenter. som har endret status i akti Beregningen bygger på en kombinasjon av informasjon om det aktivitetsnivå hele tatt før innmelding" før innmelding til hhv delvis 1, antall aktiv og aktiv etter inn treningssentermedlemmer Deretter er det foretatt kvantifisering innenfor av ulike hvor mange alderskategorier, som har endret samt aktivitetsnivå befolkningstall til henholdsvis fordelt per alder 10. delvis aktiv og aktiv etter innmelding i et treningssenter sammenlignet Fra: med inaktiv disse personenes Deretter aktivitetsnivå er det før innmelding. foretatt en Beregningen kvantifisering bygger av på hvor opplysninger mange som Til: treningssentermedlemmenes delvis har endret aktiv og aktivitetsnivå til henholdsvis aktivitetsnivå delvis aktiv etter og innmelding aktiv etter sammenlignet innmelding med i perioden et treningssenter før de var medlem. sammenlignet med disse personenes aktivitetsnivå før innmelding. Beregningen bygger på opplysninger Aldersgruppe om treningssentermedlemmenes Antall pers. - Antall pers. aktivitetsnivå Det er lagt til grunn etter en innmelding definisjon av aktivitetsnivået sammenlignet i henhold med perioden til tabellen før under. Dette var medlem. i mangel Delvis på aktiv Aktiv eksakte definisjoner fra Helsedirektoratets side på hva som defineres som 18 delvis - 29 år aktiv og aktiv. Det Det forutsettes er lagt at til aktivitetsnivået grunn en definisjon beskrevet under av aktivitetsnivået kommer i tillegg til i henhold ordinær 30 hverdagsaktivitet til - 39 tabellen år under. og 19 Dette 732 i mangel 13 på 031 eksakte bevegelse. definisjoner fra Helsedirektoratets side på hva som defineres år som delvis 13 aktiv 783 og aktiv Det forutsettes at aktivitetsnivået beskrevet under kommer i 50 tillegg - 59 år til ordinær hverdagsaktivitet og 496 bevegelse år Tabell a: Oversikt over anvendte definisjoner av aktivitetsnivået år Sum Delvis aktiv Aktiv Trener/mosjonerer 1 til 2 Trener/mosjonerer 3 ganger eller ganger per uke mer per uke Tabell c: Oversikt over hvor mange som har endret status i aktiv (delvis aktiv) før innmelding til aktiv etter innmelding. Tabell b: Oversikt over hvor mange som har endret status i aktivitetsnivået fra "ikke trente/mosjonerte i Tabell A: det hele tatt før innmelding" til hhv delvis aktiv og aktiv etter innmelding. Oversikt over anvendte definisjoner av aktivitetsnivået. Fra: inaktiv Til: delvis aktiv og aktiv Fra: delvis aktiv Til: aktiv Aldersgruppe Antall pers. - Delvis aktiv Antall pers. Aktiv år år år år år år Sum Aldersgruppe Antall pers. - Aktiv år år år år år år Sum Tabell Tabell B: c: Oversikt over hvor mange som har endret status i aktivitetsnivået Tabell C: fra "trente/mosjonerte litt" Oversikt (delvis aktiv) over hvor før innmelding mange som til har aktiv endret etter status innmelding. i Oversikt over hvor mange som har endret status aktivitetsnivået fra ikke trente/mosjonerte i det hele i aktivitetsnivået fra trente/mosjonerte litt tatt før innmelding til henholdsvis delvis aktiv og (delvis aktiv) før innmelding til aktiv etter innmelding. aktiv etter innmelding. Fra: delvis aktiv Til: aktiv 17 Ref Virkes befolkningsundersøkelse Aldersgruppe TRENINGSSENTERBRANSJEN Antall pers. - Aktiv år år

31 HVA ER SAMMENHENGEN MELLOM ET KVALITETSJUSTERT LEVEÅR OG SUMMEN PÅ ,-? Et kvalitetsjustert leveår er et uttrykk for et leveår ved full helse. Det kan uttrykke både forlenget liv og forbedret livskvalitet. Beregningen av kvalitetsjusterte leveår ved fysisk aktivitet bygger på vurderinger knyttet til både vunne leveår og økt livskvalitet: Fysisk aktive, delvis aktive og inaktive har ulik forventet gjenstående levetid. Inaktive som går til å bli fysisk aktive oppnår statistisk sett lengre gjenstående levetid, og vil slik sett oppnå en velferdsgevinst uttrykt gjennom økt antall kvalitetsjusterte leveår. Økt livskvalitet bygger på forholdet mellom tap av leveår (ved inaktivitet/delvis aktivitet), og en vurdering av tilhørende tap av livskvalitet. Fysisk aktive har statistisk sett lengre gjenstående levetid, og oppnår dermed høyere livskvalitet (som igjen tilsvarer en velferdsgevinst). Verdsettelsen av et kvalitetsjustert leveår er satt til ,- av Helsedirektoratet 7. TRENINGSSENTERBRANSJEN

32 2. Antall vunne kvalitetsjusterte leveår Hva er sammenhengen mellom et kvalitetsjustert leveår og summen på ,-? Et kvalitetsjustert leveår er et uttrykk for et leveår ved full helse. Det kan uttrykke både forlenget liv og forbedret livskvalitet. Beregningen av kvalitetsjusterte leveår ved fysisk aktivitet bygger på vurderinger knyttet til både vunne leveår og økt livskvalitet: STEG 2. ANTALL VUNNE KVALITETSJUSTERTE LEVEÅR Fysisk aktive, delvis aktive og inaktive har ulik forventet gjenstående levetid. Inaktive som går til å bli fysisk aktive oppnår statistisk sett lengre gjenstående levetid, og vil slik sett oppnå en velferdsgevinst uttrykt gjennom økt antall kvalitetsjusterte leveår. Økt livskvalitet bygger på forholdet mellom tap av leveår (ved inaktivitet/delvis aktivitet), og en vurdering av tilhørende tap av livskvalitet. Fysisk aktive har statistisk sett lengre gjenstående levetid, og oppnår dermed høyere livskvalitet (som igjen tilsvarer en velferdsgevinst). Verdsettelsen av et kvalitetsjustert leveår er satt til ,- av Helsedirektoratet. Kilde: Rapport Helsedir IS Steg to i beregningen er en er estimering en estimering av antall av vunne antall kvalitetsjusterte vunne kvalitetsjusterte leveår (QALY) leveår per som (QALY) følge per år som følge av økt av fysisk økt aktivitet fysisk (fra aktivitet hhv inaktiv (fra før henholdsvis innmelding til inaktiv delvis aktiv før og innmelding aktiv etter innmelding, til delvis og aktiv fra og aktiv etter innmelding, delvis aktiv før og innmelding fra delvis til aktiv etter før innmelding). Beregningen til aktiv etter bygger innmelding). på informasjon Beregningen fra tabell bygger på informasjon 2.1/2.2 i kombinasjon fra tabell med B bruk og C av i Helsedirektoratets kombinasjon med beregning bruk av over Helsedirektoratets vunne kvalitetsjusterte beregning leveår for over vunne kvalitetsjusterte ulike aldersgrupper leveår ved en for endring ulike i det aldersgrupper fysiske aktivitetsnivået. ved en Forventet endring levealder i det fysiske er satt aktivitetsnivået. til 85 år i Forventet henhold til levealder Helsedirektoratets er satt modell. til 85 år i henhold til Helsedirektoratets modell. Tabell d: Oversikt over antall vunnede kvalitetsjusterte leveår per aldersgruppe per år. Beregningen gir Tabeller D: en totalverdi på QALY. Oversikt over antall vunnede kvalitetsjusterte leveår per aldersgruppe per år. Beregningen gir en totalverdi på QALY. Fra inaktiv til delvis aktiv og aktiv Fra: inaktiv Til: delvis aktiv og aktiv Aldersgp. Antall pers.- tidligere inaktiv, nå delvis aktiv QALY per år inaktiv delvis aktiv SUM QALY Antall pers. tidligere inaktiv, nå aktiv QALY per år inaktiv aktiv SUM QALY år , , år , , år , , år , , år , , år 480 0, ,29 91 Sum Fra delvis aktiv til aktiv Fra: delvis aktiv Til: aktiv Aldersgp. Antall pers.- tidligere delvis aktiv, nå aktiv QALY per år delvis aktiv aktiv 23 SUM QALY år , år , år , år , år , år , Sum TRENINGSSENTERBRANSJEN 2014

33 3.1 Beregning av årlig velferdsgevinst Steg 3 (siste steg) i beregningen består av å beregne den velferdsmessige økonomiske verdien av antall 3.1 Beregning vunne STEG kvalitetsjusterte av årlig velferdsgevinst 3. BEREGNING leveår (QALY) som følge av en AV endring ÅRLIG i aktivitetsnivået (se steg 2). Til bruk i beregningen er Helsedirektoratets verdi av et kvalitetsjustert leveår benyttet ( ,-). Steg 3 (siste steg) i beregningen består av å beregne den velferdsmessige økonomiske verdien av Tallene VELFERDSGEVINST i tabellen er i antall vunne kvalitetsjusterte leveår (QALY) som følge av en endring i aktivitetsnivået (se steg 2). Til bruk i beregningen er Helsedirektoratets verdi av et kvalitetsjustert leveår benyttet ( ,-). Tallene i tabellen er i Steg 3 i beregningen består av å beregne den velferdsmessige økonomiske verdien av antall vunne Tabell e: Oversikt over den velferdsmessige økonomiske verdien per år av antall vunne kvalitetsjusterte leveår (QALY) som følge av en endring i aktivitetsnivået (se steg 2). Til bruk i kvalitetsjusterte leveår som følge av en endring i aktivitetsnivået. Beregningen gir en totalsum på beregningen er Helsedirektoratets verdi av et kvalitetsjustert leveår benyttet ( ,-). Tallene kr i tabellen ,- Tabell e: Oversikt over i 1 den 000. velferdsmessige økonomiske verdien per år av antall vunne kvalitetsjusterte leveår som følge av en endring i aktivitetsnivået. Beregningen gir en totalsum på kr ,- Aldersgruppe Inaktiv delvis aktiv Inaktiv aktiv delvis aktiv Sum per år aktiv år kr kr kr kr Aldersgruppe Inaktiv delvis aktiv Inaktiv aktiv delvis aktiv Sum per år år kr kr kr aktiv 231 kr år kr kr kr kr år kr kr kr kr kr år kr kr kr kr kr år kr kr kr kr kr kr kr kr Sum år kr 2 kr kr kr kr kr kr kr Tabell E: år kr kr kr kr Oversikt over den Sum velferdsmessige kr økonomiske verdien kr per 2 år 849 av 814 antall vunne kr 10 kvalitetsjusterte kr 15 leveår 904 som 033 følge av en endring i aktivitetsnivået. Beregningen gir en totalsum på kr , Beregning av velferdsgevinsten i et livsløpsperspektiv Ved å benytte verdiene i tabell 1 kan den velferdsmessige økonomiske verdien av antall vunne kvalitetsjusterte 3.2 Beregning leveår av velferdsgevinsten ved en endring i aktivitetsnivået i et livsløpsperspektiv beregnes i et livsløpsperspektiv. Dette er et utrykk for den aggregerte verdien av at antall leveår med høy livskvalitet øker for personer som går fra Ved å benytte verdiene i tabell 1 kan den velferdsmessige økonomiske verdien av antall vunne inaktivitet 3.1 til aktivitet, BEREGNING og fra delvis aktivitet til aktivitet. AV Tallene VELFERDSGEVINSTEN i tabellen er i kvalitetsjusterte leveår ved en endring i aktivitetsnivået beregnes i et livsløpsperspektiv. Dette er et Tabell utrykk for f: I Oversikt den ET aggregerte over LIVSLØPSPERSPEKTIV den verdien velferdsmessige av at antall økonomiske leveår med verdien høy livskvalitet i livsløpsperspektiv øker for personer av antall som går vunne fra kvalitetsjusterte inaktivitet til aktivitet, leveår og som fra delvis følge av aktivitet en endring til aktivitet. i aktivitetsnivået. Tallene i tabellen Beregningen er i gir en totalsum på kr 687,5 mrd kr. Tabell f: Oversikt over den velferdsmessige økonomiske verdien i et livsløpsperspektiv av antall vunne Ved å benytte verdiene i tabell 1 kan den velferdsmessige økonomiske verdien av antall vunne kvalitetsjusterte kvalitetsjusterte leveår leveår som ved følge en endring av en endring i aktivitetsnivået i aktivitetsnivået. beregnes Beregningen i et livsløpsperspektiv. gir en totalsum på kr Dette er et 687,5 utrykk mrd for kr. den aggregerte verdien av at antall leveår med høy livskvalitet øker for personer som går Aldersgruppe fra inaktivitet til aktivitet, og fra delvis aktivitet til aktivitet. Litt Tallene aktiv i tabellen er i Inaktiv delvis aktiv Inaktiv aktiv Sum aktiv år kr kr kr kr Aldersgruppe Litt aktiv år Inaktiv kr delvis aktiv 062 Inaktiv kr aktiv 555 kr kr Sum aktiv år kr kr kr kr kr år kr kr kr kr kr kr kr år kr kr kr kr kr kr kr år kr kr kr 11 kr kr kr kr kr Sum år kr kr kr 124 kr kr kr kr kr år kr kr kr kr Sum kr kr kr kr Tabell F: 25 Oversikt over den velferdsmessige økonomiske verdien i et livsløpsperspektiv av antall vunne kvalitetsjusterte leveår som følge av en endring i aktivitetsnivået. Beregningen gir en totalsum på kr 687,5 mrd kr. 25 TRENINGSSENTERBRANSJEN