Hør hva jeg kan! Muntlige ferdigheter i fremmedspråk. Anita Nyberg 30. juni Sluttrapport Hør hva jeg kan! Oslo kommune Utdanningsetaten

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Hør hva jeg kan! Muntlige ferdigheter i fremmedspråk Anita Nyberg 30. juni 2009 Sluttrapport Hør hva jeg kan! 1

2 Prosjektbeskrivelse Kastellet skole har de to siste årene vært involvert i prosjektet Hør hva jeg kan! som er støttet av Fremmedspråksenteret. Prosjektet har hatt som mål å styrke muntlige ferdigheter i fremmedspråk med tanke på muntlig eksamen på 10. trinn fra og med våren En midtveisrapport med eksempler på ulike aktiviteter til bruk i klasserommet samt prøvemuntlig, ble skrevet av Vibeke Holtskog i juni 2008 og kan leses her. 1 At faget fremmedspråk har fått en muntlig eksamen og dermed et større muntlig fokus, er både positivt og logisk i forhold til kompetansemålene i LK06. Det finnes tre spesifikke muntlige mål for kommunikasjon i læreplanen, men dobbelt så mange andre gjelder også for muntlig. Muntlige aktiviteter har likevel ikke alltid vært i sentrum for fremmedspråkundervisningen. Mange lærere har hatt den oppfatningen at elevene kan for lite til å uttrykke seg muntlig på målspråket, særlig i starten. Med muntlig eksamen i faget blir alle utfordret til å tenke annerledes. Mer bruk av muntlig i klasserommet fra og med 8. trinn vil bli en naturlig følge av sluttvurderingen. De tre muntlige ferdighetene er lytting, samhandling og muntlig produksjon. Prosjektet har tatt sikte på å tilrettelegge for at elevene får trening i alle de tre muntlige ferdighetene fra og med 8. trinn, for på den måten å forberede dem til eksamen. Derfor har vi avholdt prøvemuntlig i alle fremmedspråkene på ungdomstrinnene begge prosjektårene for å prøve ut ulike oppgavetyper og kjennetegn på måloppnåelse. Ved å gjøre dette, har vi høstet verdifulle erfaringer. Det har også vært viktig for oss å samarbeide om klasseromspraksis. I løpet av prosjektet har vi samarbeidet med Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo og med Frogn og Hamar kommune som blant annet har stilt opp med sensorer til prøvemuntlig. Det har vært stor interesse for prosjektet, noe som har resultert i mange ulike henvendelser fra skoler og lærere som har ønsket informasjon og tips om eksamen i fremmedspråk. Videre i denne rapporten vil jeg komme inn på hva vi har fokusert på siden midtveisrapporten, hvordan vi har tilrettelagt for prøvemuntlig og kommet fram til en modell for eksamen. Eksempler på ulike oppgaver til prøvemuntlig og eksamen samt kjennetegn på måloppnåelse er vedlagt. Ulike metoder og tips til bruk i undervisningen vil også bli lagt fram, og noen eksempler på aktiviteter er vedlagt. Metodene, aktivitetene og oppgavene som er omtalt kan selvsagt tilpasses alle språk. Vedleggene finnes i slutten av dokumentet. Forberedelse til muntlig eksamen på ungdomstrinnet De muntlige ferdighetene slik de fremstår i LK06 og i det europeiske rammeverket omhandler å kunne lytte, snakke om noe og å samtale. I læreplanen heter det at å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket å lese, lytte, snakke og skrive i forskjellige sammenhenger. De muntlige målene for kommunikasjon innebærer at elevene skal kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner, presentere ulike emner muntlig, kommunisere med forståelig uttale og finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og muntlige tilpassede og autentiske tekster i ulike sjangere. De skal også bruke lytte-, tale-, lese- og skrivestrategier tilpasset formålet. I tillegg skal de nå flere andre mål som gjelder muntlig. Det har derfor vært viktig for oss å tilrettelegge for at eksamen prøver elevene i alle de tre muntlige ferdighetene som er nevnt i læreplanen. Dessuten har vi ønsket å fokusere på god 1 2

3 klasseromspraksis gjennom å utvide metoderepertoaret vårt for å gi elevene mest mulig muntlig trening. Oppgaver til prøvemuntlig og eksamen Vi gjennomførte prøvemuntlig våren 2008 med en felles oppgave for fremmedspråkene på de ulike trinnene. Elevene fikk 48 timers forberedelsestid, slik de skal ha til eksamen. Oppgaven var tredelt og inneholdt en presentasjon inkludert et rollespill om temaet Meg på 8. trinn, Et målspråkland på 9. trinn og Velkommen til Norge på 10. trinn. Elevene fikk i tillegg en ukjent lyttetekst som de skulle gjøre rede for på norsk, og til slutt en spontansamtale med faglærer basert på en av to tekster de hadde fått og lest i forberedelsestiden. Med dette opplegget ble alle de tre muntlige ferdighetene ivaretatt. Oversikt over alle vedlegg finnes på side 14. I september 2008 var prosjektleder invitert til Blindern for å snakke om prosjektet i forbindelse med et kurs om grunnleggende ferdigheter arrangert av Fremmedspråksenteret. Der presenterte Sonja Skjær fra ILS en skisse for muntlig eksamen i fremmedspråk nivå II, hvor spontan språkbruk utgjorde omlag halvparten av karakteren. Denne modellen var i grunnformen ganske lik den modellen som Kastellet hadde kommet fram til i det første prosjektåret. ILS avholdt også et to-dagers kurs for Utdanningsetaten med tanke på osloskolene i vårsemesteret 2009 hvor et forslag til muntlig eksamen på 10. trinn ble skissert. Forslaget tok utgangspunkt i den ovennevnte modellen. Hør hva jeg kan! ble presentert på den første kursdagen med konkrete eksempler på oppgaver og muntlige metoder. Filmopptak gjort av elever fra Kastellet på 10. trinn som var oppe til prøvemuntlig, ble presentert og brukt som eksempler på den andre kursdagen. Kastellet valgte å bruke modellen utviklet av ILS til prøvemuntlig våren 2009, da vi så at det var en fin videreføring av arbeidet vi hadde gjort ved skolen året før. Vi valgte også å la prøvemuntlig i fremmedspråk være et av flere mulige fag å komme opp i til prøvemuntlig i stedet for å ha egen dag slik som i Dette ble mer realistisk med tanke på eksamen. Vi var så heldige å få sensorer fra Hamar kommune til prøvemuntlig på 10. trinn. Hamar kommune fikk også en presentasjon av prosjektet som en del av lærernes skolering mot muntlig eksamen i fremmedspråk. Fremmedspråkslærerne fra Kastellet og Hamar delte både erfaringer og oppgaver med hverandre. Ved å tre inn som sensorer hos oss på prøvemuntlig, ga de oss nyttige tilbakemeldinger, samtidig som at de selv tok med seg viktige erfaringer tilbake. 10. trinn var først ute med prøvemuntlig med temaet Velkommen til Norge, et emne vi også brukte det første prosjektåret på 10. trinn. Oppgaven besto av en presentasjon med et forberedt rollespill og en påfølgende samtale med faglærer. Deretter var det en ukjent lytteoppgave og et spontanrollespill. Etter anbefaling fra ILS la vi inn en målgruppe for presentasjonen. Målgruppen var unge mennesker fra målspråklandet som skulle oppholde seg i Norge en periode. Målet var å informere om norsk samfunn og kultur pluss annen informasjon som kan være nyttig når man skal oppholde seg i et fremmed land over tid. Elevene fikk stor frihet når det gjaldt innholdet i foredraget. Fordelen med denne oppgaven er at elevene ikke trenger å bruke tid på å lete etter informasjon om emnet på internett, men kan heller bruke tiden på å arbeide med språket og utformingen av presentasjonen. Noen falt likevel for fristelsen til å bruke oversettelsesprogrammer på nettet for å uttrykke det de ønsket, noe som ikke alltid er heldig. På fransk og spansk kunne man derfor av og til se mindre vellykkede forsøk på å bruke avansert ordforråd og lange komplekse setninger. Uttalen til enkeltelever ble derfor av og til preget av høytlesning, noe som kan stå i veien for formidlingen. 3

4 Presentasjonen inneholdt som nevnt også et rollespill for de som valgte å gå opp i par eller små grupper. Vi merket oss at det ble brukt et mye mer forståelig og situasjonstilpasset språk i rollespillet, jf. kompetansemål i LK06. Vi kom derfor fram til at foredrag som sjanger kan være en stor utfordring for elever som har spansk, og kanskje særlig fransk, blant annet på grunn av vansker med uttalen av ukjente ord. Derfor besluttet vi å gjøre om hele presentasjonsbiten til et forberedt rollespill til prøvemuntlig på 8. og 9. trinn. Denne endringen gjorde positive utslag på både ordvalget, uttalen og setningsoppbyggingen. Elevene fikk på denne måten mer bruk for det de hadde lært og øvd på tidligere. De fikk også brukt mer kreativitet og varierte gjerne fremstillingen sin i større grad enn ved en ordinær muntlig presentasjon. Likevel er det grunn til å stille spørsmål ved hvordan elevene skal vise kompetanse i muntlig produksjon. Viser de egentlig at de kan snakke sammenhengende med en forberedt fremstilling? Eller viser de snarere at de klarer å memorere, eventuelt å lese setninger høyt? Selv ved et forberedt skuespill kommer vi ikke utenom disse problemstillingene. Verken høytlesning eller resitasjon er kompetansemål i LK06. Å kunne fortelle om noe eller å beskrive noe er jo også en del av den daglige muntlige kommunikasjonen, og vanligvis har man ikke mulighet til å forberede seg i forkant. Å holde en presentasjon eller vise fram rollespill er i realiteten kommunikasjonssituasjoner man sjelden kommer ut for. I LK06 heter det likevel at elevene skal kunne presentere ulike emner muntlig. Det presiseres ikke hvordan elevene skal presentere emnene, men at nettopp dette verbet brukes gjør det nærliggende å tenke en forberedt muntlig framstilling av et emne, en form som blant annet har blitt standard til muntlig eksamen i andre fag i norsk skole. Elevene har dessuten 48 timers forberedelsestid, og denne tiden skal tross alt fylles med noe. Mange arbeider med presentasjonen sin i løpet av forberedelsestiden. Hvordan de skal bruke denne tiden kommer selvsagt i stor grad an på hva slags oppgave de får. For å få et mer reelt inntrykk av elevens kompetanse i å snakke sammenhengende, kunne man tenke seg at de skal kunne greie ut om ett av flere konkrete emner de har fått spesifisert på forhånd. Når de så kommer inn til eksaminasjon kan de trekke ett av emnene å fortelle om. Som støttemateriale kan bilder, film, lyttetekster og så videre være fint å bruke som igangsettere. På denne måten kan man unngå noen av fellene som tekstavhengighet og uttale av ord og setninger man ikke behersker så godt. Denne formen kan likevel være mer krevende for elevene og fordrer selvsagt at de bruker forberedelsestiden sin på en hensiktsmessig måte. Dessuten er det viktig at de får relevant trening i klasserommet for å takle det å snakke fritt om noe. Det kan også oppleves som negativt at man tar fra elever muligheten til å samarbeide om et produkt dersom de ønsker å gå opp i par eller små grupper. Dessuten avviker denne øvelsen fra den eksamensformen de ellers kjenner til. Derimot kan det åpne for at elever i større grad får trening i relevante og virkelighetsnære situasjoner, som for eksempel å gi uttrykk for egne meninger og følelser samt å bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner, slik LK06 uttrykker det. Lytteprøven valgte vi å beholde på samme måte som i Vi ble frarådet å ha felles lytteprøve med skriftlig besvarelse av hensyn til fravær av klagerett på muntlig eksamen. Lyttingen foregår derfor mens elevene er inne til eksaminasjon, eller rett før de kommer inn. Elevene lytter et par ganger til teksten mens de tar notater for egen del. Deretter blir de hørt en av gangen dersom de går opp i grupper eller par. Det kan være fare for at alle ikke får vist det de kan dersom de skal bytte på å svare. Elevene skal selvsagt gjøre rede for hva de har forstått på norsk, da de skal vise lytteforståelse og ikke at de kan reprodusere eller omformulere lytteteksten på målspråket. De skal heller ikke bli spurt om innholdet på målspråket, da interaksjon ikke er hensikten med lytteprøven. Gjør man det, risikerer man å frata enkelte elever muligheten til å få vist gode lytteferdigheter. 4

5 Derimot har vi gjort endringer på den spontane samtaledelen. Vi kuttet ut de ukjente tekstene som elevene skulle forberede hjemme i 2008, men la i stedet inn en samtale med lærer på målspråket umiddelbart etter presentasjonen. I tillegg hadde vi en simulering i form av rollekort, hvor også faglærer hadde en birolle for å holde samtalen i gang. Den todelte interaksjonsoppgaven teller omlag halvparten av karakteren. (Se vedlagt eksamensoppgaver i spansk og fransk) Kjennetegn på måloppnåelse I 2008 hadde vi laget et sett med kjennetegn til bruk ved prøvemuntlig. Disse var relativt generelle, og vi følte behov for kriterier som i større grad var tilpasset oppgavene og de ulike muntlige ferdighetene. I år har vi derfor prøvd ut flere ulike utgaver av kjennetegn på måloppnåelse inspirert av kjennetegn til skriftlig og muntlig for videregående skole. Det første nye settet med kjennetegn laget vi med utgangspunkt i kjennetegn til nivå II, og forsøkte å tilpasse disse til våre elever. Vi ønsket både å tilpasse ordbruken og å korte ned dokumentet. Disse kjennetegnene ble brukt til prøvemuntlig på 10. trinn. Dokumentet inneholdt mange detaljer, men beskrivelsene var likevel ikke alltid på et nivå som elevene kjente seg igjen i. Basert på tilbakemeldinger og fordi vi så at kjennetegnene kunne misforstås til å kreve et høyere språklig nivå enn det som kan forventes på 10. trinn, endret vi dokumentet før prøvemuntlig på 8. og 9. trinn. Til Utdanningsetatens kursdag 2 laget skolene kjennetegn basert på skriftlig. Flere av disse, inkludert Kastellet sitt forslag, er publisert her. 2 Vi brukte disse til prøvemuntlig på 8. og 9. trinn. For å korte ned antall ord ytterligere og for å legge oss på nivået til andre skoler, har vi revidert kjennetegnene nok en gang (se vedlegg 2). Klasseromspraksis Som nevnt er det viktig at elevene får trening i alle de muntlige ferdighetene. Vi ønsker at elevene skal få god trening i kompetansemålene for lytting, muntlig produksjon og samhandling for å være godt rustet til eksamen. Lytting og lytteøvelser Språklærerne på Kastellet har vært enige om at det alltid bør være en eller annen form for lytteoppgave tilknyttet hver time. Vi har derfor forsøkt å innføre dette som en fast rutine i språktimene våre. Det er viktig at lyttetekstene er autentiske og virkelighetsnære. Derfor er det av stor betydning at læreren er villig til å bruke språket i timene, og har den nødvendige kompetansen for å gjøre det. Er man usikker, er det viktig med gode lyttekilder. Ulike lytteøvelser kan helt enkelt være at læreren forteller om noe, at man ser nyheter på nett-tv, eller hører andre opptak med autentiske tekster på målspråket. Internett er en uuttømmelig kilde til tekster av ulike vanskelighetsgrader og om ulike temaer. Podcast finnes på veldig mange websider hvor lydfiler kan lastes ned gratis på en svært enkel måte. Det kan være en fordel at tekstene også har levende bilder, men noen ganger kan rene lydfiler på målspråket være hensiktsmessige. Før en lytteøvelse er det fint om elevene får et tips om hva lytteteksten handler om. Å diskutere strategier for effektiv lytting, enten formålet er global eller stratgisk lytting, er svært viktig for lytteforståelsen. Etter lytteøvelsen bør man få tak i hva elevene har 2 5

6 forstått og hva slags lyttestrategier de har brukt, og på denne måten få dem til å reflektere over sin egen læring. Grunnen til at man bør bruke autentiske lyttetekster, er at elevene trenger å bli konfrontert med virkeligheten fra første stund. De trenger å bli vant til å høre hvordan språket egentlig snakkes. Mange lærere vil kanskje innvende at autentiske tekster er for vanskelige, men da kan man jo spørre seg hva slags språk elevene egentlig skal lære; tilrettelagt språk eller språket slik det egentlig snakkes. Det beste er om de får anledning til å trene på ulike lyttestrategier slik at autentiske tekster blir tilgjengelige for dem. I LK06 står det at man skal ta seg fram i både tilpassede og autentiske tekster, så det er ingen grunn til ikke å bruke gode autentisk tekster som man har til rådighet i klasserommet fra første stund. At en lyttetekst er autentisk er ikke nødendigvis det samme som vanskelig. En autentisk tekst hvor samtalen henger sammen med situasjonen, hvor tonefallet og stemmebruken passer med det som sies og hvor kroppsspråket understøtter meningen, er ofte lettere å forstå enn en konstruert eller opplest tekst. Det er ikke dermed sagt at vanskelighetsgraden ikke har betydning. Læreren velger selvsagt ut tekster som passer til nivået og formålet, og tilrettelegger for at oppgaver tilknyttet lyttingen gir elevene en reell sjanse til å få utbytte av teksten. Som et eksempel på bruk av autentiske lyttetekster i fransk på 8. trinn, har vi sett noen episoder av en dokumentar på TV5. Denne dokumentarserien handler om en familie på tre som flytter fra Marokko til Canada. Dokumentaren viser ulike sider av levesettet i Marokko og i Canada samtidlig som den tar opp aktuelle problemstillinger som innvandring og kulturmøter. Serien viser i tillegg ulike måter å snakke fransk på i to ulike land hvor fransk brukes. Dessuten er temaer som sport, fritid, skole, mattradisjoner og høytider tatt opp. Serien om den marokkanske familien kan sees her. 3 Ved å følge familien på reisen fra Marokko til Canada kan elevene få innblikk i både det overordnede temaet og flere undertemaer som serien viser. For å arbeide videre med det de har sett og hørt, kan elevene gjøre både skriftlig og muntlig etterarbeid, for eksempel å fortelle om seg selv og familien sin, sammenligne sin egen kultur med levesettet i de omtalte landene eller snakke om sport og fritid og andre emner som blir tatt opp i dokumentaren. De kan også uttrykke sin mening om problemstillingene serien viser, eller ta opp relaterte temaer. Hvis man vil gjøre et mer omfattende etterarbeid, kan elevene lage sin egen dokumentar inspirert av det de har sett. Det er en fordel om elevene kan velge etterarbeid selv, og på den måten arbeide på en mest mulig hensiktsmessig måte. Elevene på 8. trinn vil selvsagt ikke forstå alt i disse episodene. Derimot kan de forsøke å få tak i hovedinnholdet i teksten eller spesifikk informasjon de har blitt bedt om å lytte etter på forhånd. Ofte er det jo slik at man er ute etter spesiell informasjon når man lytter. Ber man om informasjon om noe i målspråklandet, får man gjerne mer informasjon enn det man trenger, og da er det viktig at man klarer å sile ut akkurat den informasjonen man ønsker. Fokus på ord man kan fra før samt transparente ord er veldig verdifullt for å gjøre innholdet i en muntlig tekst mer tilgjengelig. Når elevene ser en episode, får de gjerne spørsmål til teksten utdelt på forhånd slik at de vet hva de skal lytte etter samtidig som at forforståelsen blir aktivert. Det vil derfor være lurt å legge opp til at de skal lytte etter informasjon hvor det faktisk forekommer transparente ord eller andre ord de lett kan kjenne igjen. Fordelen med å vite noe om temaet på forhånd er at elevene kan bruke ulike forkunnskaper i forbindelse med lyttingen. Kanskje har noen vært i Marokko eller Canada, eller vet noe om marokkansk eller kanadisk kultur? Når man hører på nyheter på radio eller TV, lytter man gjerne på en annen måte enn når man leter etter spesifikk informasjon i en tekst. De ulike innslagene kommer i rask rekkefølge og 3 6

7 man får ikke anledning til å gå tilbake og høre flere ganger med mindre man har tilgangen til opptaket. Det er derfor viktig at man bruker lyttestrategiene effektivt. Ofte vil man forsøke å få med seg hovedinnholdet i innslagene for å skaffe seg et overblikk over de ulike sakene, og være bevisst på ord som kan bistå forståelsen. Man vil også fokusere på overganger mellom ulike nyhetssaker for å kunne skille sakene fra hverandre. De samme strategiene er nyttige når man for eksempel ser film, men læreren eller elevene kan tilpasse ulike måter å lytte på etter behov. Noen språklærere liker å bruke film på målspråket i undervisningen for å dekke behovet for lyttetekster. Fordelene er at elevene får lyttet mye og kan variere etterarbeidet. Film er også en rik kilde til kulturkunnskap. Læreren kan oppfordre elevene til å observere kulturfenomener, for eksempel måter å være høflig på, kroppsspråk, eksempler på dialekter og sosiolekter, setningsstruktur, spesifikke uttrykk og lignende. Lytting er også svært viktig for selv å kunne uttrykke seg gjennom observasjon av språket. Formålet med lyttingen kan derfor variere mye, men bør defineres på forhånd. Alle trenger heller ikke å lytte etter de samme tingene i en lyttetekst. Lytteøvelser i klassen kan varieres på mange måter. For å lære seg klokkeslett på fremmedspråket, fikk en gruppe elever i oppgave å utforme ei klokke i farget ark med visere og tall. Elevene gjorde seg flid med selve klokka, noe som gjorde den egnet til å brukes om igjen flere ganger. Den ble flittig brukt i språkklassen til å trene på klokkeslett ved å stille klokka og si hvor mye den var. Vi fant også ut at den kunne brukes til en stafett hvor poenget var å være raskest til å gjenkjenne klokkeslett ved å lytte. Klokkene ble hengt opp på veggen med forskjellige klokkeslett. Deretter formet vi to lag. Det laget som var raskest til å peke på det klokkeslettet de hørte, fikk ett poeng. Andre lytteøvelser finnes det eksempler på i midtveisrapporten til Hør hva jeg kan!. En metode omtalt som monsteroppgaven der læreren beskriver et monster med store ører og nese og eleven tegner ned ansiktet, er en morsom og inspirerende oppgave. En slik tegneoppgave passer til alle beskrivelser av konkrete ting. Elever har gitt tilbakemelding på denne oppgavetypen, og de aller fleste syntes det var morsomt, og ville gjerne gjøre det samme en annen gang. Det eneste de innvendte, var at de ikke følte de lærte så mye nytt. Oppgaven kan likevel brukes til innføring i nytt ordforråd ved at elevene bruker lyttestrategier og gjenkjenner transparente ord. Vedlagt finnes eksempel på en skisse som kan fargelegges etter instrukser fra læreren hvor elevene kan få repetisjon på farger og navn på møbler, eller de kan få oppgaven som en innføring i nytt ordforråd, da gjerne transparente ord, ved å plassere objekter de tegner inn på ulike steder i dette rommet. På den måten kan de også øve på preposisjoner. Muntlig samhandling Et annet viktig fokus har vært å finne fram til øvelser i spontan språkbruk i klasserommet. Mange synes det er veldig vanskelig å få elevene i snakk på fremmedspråket. Å gjenskape en helt autentisk språksituasjon i et klasserom er kanskje ikke mulig å få til i det hele tatt, men via ulike simuleringer og rollespill kan man i alle fall skape en tilnærmet realistisk språksituasjon. Det viktigste er at elevene får anledning til å bruke språket i en situasjon som det er mulig å komme ut for. Elevene er ofte vant til å øve før en muntlig aktivitet og å vise den fram for klassen. Derfor ønsker de ofte å skrive ned det de skal si på forhånd, og å trene på uttalen. Slik er det ikke å møte språket i språksituasjoner i målspråklandene. Man har rett og slett ikke betenkningstid når man skal kommunisere muntlig, og det gjelder å bruke det ordforrådet man har til rådighet for å 7

8 uttrykke seg, selv om det kan være relativt begrenset. Bevisstgjøring på strategier for å erstatte manglende ordforråd, er derfor viktig. Å bruke kroppsspråk, diverse meningsbærende lyder eller uttrykk, å kunne spørre på nytt eller å omformulere, er eksempler på slike strategier. Rollekort er en veldig enkel og effektiv metode for å trene på spontan språkbruk. Fordeler med spontanrollespill er at de kan tilpasses alle temaer og nivåer og at de er enkle og lite tidkrevende å lage. Elever kan også lage dem, og bytte med hverandre. De kan spille rollene i par eller små grupper, men man kan også lage simuleringer hvor flere kan delta. Det er viktig å insistere på at elevene ikke skal skrive ned noe på forhånd eller bruke morsmålet dersom de står fast, men ta i bruk kroppsspråk, lyder, peke, omformulere eller på annen måte gjøre seg forstått. Det er også nyttig å legge inn en konflikt eller en misforståelse slik at samtalen ikke stopper opp. Litt humor gjør det også morsommere å gjennomføre simuleringen. Rollekortene inneholder gjerne beskrivelser der situasjonen ikke nødvendigvis krever mye språk, men hvor man får behov for ulikt vokabular man har arbeidet med. Man kan ofte bruke kortene om igjen på flere trinn da eleven selv vil tilpasse ordforrådet sitt til situasjonen. Kan man lite på 8. trinn, så har man mulighet til å uttrykke seg med flere ord og uttrykk i samme type situasjon ettersom man lærer mer. Kanskje oppdager eleven at der han måtte bruke kroppsspråk i 8. trinn kan han bruke ord i 10. trinn. Når man bruker rollekort er det viktig at elevene får tid til å lese gjennom rollen sin, eventuelt spørre om ordforråd og sette seg inn i situasjonen før selve rollespillet starter, men altså ikke så mye tid at han begynner å skrive ned ting. De skal heller ikke se hverandres kort på forhånd. Etterarbeidet og refleksjonen etter rollespillet er viktig. Spontanrollespill kan i tillegg til språktrening gi eleven mulighet til å oppdage et læringsbehov. Ved at elevene får en rolle som krever litt mer enn det de kan, får de øye på hva de har behov for å lære seg. Elevene skal derfor i etterabeidet tenke etter om de fikk brukt ordforrådet sitt effektivt, om de ble forstått og hvorfor / hvorfor ikke, om de brukte strategier for å uttrykke seg, og hvordan de kan forbedre seg til en annen gang. De kan deretter skrive ned noen konkrete mål til neste simulering. Her er et eksempel på et svært enkelt, men styrt rollekort, hvor eleven kun trenger å bruke høflig tiltale og telle til ti: Person 1 Person 2 Du er en middelaldrende mann som bor i Berlin, er Du er en veldig fin dame som pleier å glad i å gå tur i parken og gjør det hver dag. Du ser gå tur med de ti nydelige små mange forskjellige mennesker og pleier å hilse på hundene dine med sløyfe i håret. En mange du treffer. En dag treffer du en dame og dag du spaserer i parken med hundene hilser høflig på henne. Du legger merke til at hun hilser en mann høflig på deg, men har veldig mange hunder med seg, og du teller dem synes tydeligvis du har litt for mange høyt. Hun har faktisk med seg ti hunder, alle med hunder og teller dem! Du synes det er sløyfe i håret. Du synes 10 hunder er veldig mye temmelig frekt og sier bare høflig adjø og ubryter TI!. Damen sier adjø til deg og setter til ham og går raskt videre med nesa i nesa i sky og går videre. Hun synes du var litt frekk sky. Makan! tydeligvis. Det er selvsagt mulig å finne på navn på personene for å gjøre det mer personlig, men noen ganger kan det være hensiktsmessig å være seg selv også. I simuleringen nedenfor skal man presentere seg, stille spørsmål og svare. Det er mulig å være flere som er person 1 denne gangen. Man kan også enkelt tenke seg en fortsettelse som elevene kan lage et nytt rollekort til og dele med hverandre. 8

9 Person 1 Person 2 Du er ute sammen med noen venner en kveld på Du er politiansatt i en ferieby i Spania, ferie i Spania, og dere bestemmer dere for å gå på og en kveld på patrulje får du alarm om epleslang da en stor hage i nabolaget har innbrudd på en eiendom like i kjempeflotte epletrær. Du klatrer opp muren og nærheten. Du drar straks opp mot skal til å hoppe inn i hagen da du hører en alarm. eiendommen og treffer på noen unge Du hopper ned igjen og du setter på sprang. Det mennesker på sprang. Du tar fatt i en av gjør også de andre. Dessverre møter du politiet dem og spør om navn, alder og bosted. nede i gaten og blir stoppet. De hilser høflig på Du får svar, men synes det er vanskelig deg, men starter med å stille spørsmål om navn, å forstå det norske navnet og måten det alder og bosted. Siden du bare kan litt spansk må staves på, så du spør et par ganger de stille spørsmålene om igjen før de endelig ekstra for å være sikker. Deretter tar du forstår. De noterer. Etterpå tar de deg med mot vedkommende med deg for å levere han huset der foreldrene dine aner fred og ingen fare... til foreldrene sine... Simuleringer kan altså foregå i grupper. I en simulering med flere på gruppa skulle elevene nedenfor diskutere hvordan de skulle bruke penger som klassen hadde vunnet. Eksemplet nedenfor er fra en franskklasse, men kan lett overføres til spansk- og tyskklassen. Alle fikk en beskrivelse av det de ønsket å bruke pengene til, og skulle argumentere for sin egen idé i tur og orden ut fra oppgavekravene. En var ordstyrer og skulle også bestemme hva de skulle bruke pengene på etter å ha hørt alle argumentene. Situasjon: Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har gitt skolen penger fordi dere er kåret til Norges beste språkklasse. Dere har derfor fått en sum tilsvarende 50 pr elev. De kan brukes til det dere vil, men betingelsene er at det skal ha noe med fransk kultur å gjøre. Du må argumentere for ditt ønske ut i fra det. Jonas Du elsker fotball og vil at dere skal dra og se en fotballkamp sammen her i Oslo. Enkelt og greit! Marseille skal spille mot Vålerenga og Marseille er jo et fransk lag! Fortell hvor mye det koster per person. Kanskje har dere penger til overs? Hvordan skal dere bruke dem? Fortell hvorfor din idé er bedre enn de andres. Du vil i hvert fall IKKE dra på kino hvis noen foreslår det! Husk at du må overbevise de andre OG rektor! Anniken Du har funnet ut at det finnes veldig billige billetter til Paris, og ønsker at klassen kan dra dit sammen. Det koster bare 80 pr pers, så alle må betale 30 fra egen lomme pluss lommepenger. Hvor mange dager skal dere være og hvordan skal dere bo? Fortell hvorfor din idé er bedre enn de andres. Du vil i alle fall IKKE gå på fotballkamp om noen skulle foreslå på det! Husk at du må overbevise de andre OG rektor! Katarina Du vil gå på konsert. Din franske favorittgruppe (Noir Désir) skal ha konsert i Bergen og du vil at dere skal dra dit. Konserten koster 30 pr pers, og resten kan brukes til togbillett. Kun lommepenger og overnatting kommer i tillegg. Fortell hvorfor din idé er bedre enn de andres. Du vil i hvert fall IKKE ha fest på skolen hvis noen foreslår det! Husk at du må overbevise de andre OG rektor! Julie Du elsker film og kino. Du foreslår at dere tar et abonnement for 30 hver på Oslo kino for å se så mange filmer på fransk som mulig og bruke en del fransktimer på det neste år. Resten av pengene kan brukes til å gå et par ganger på restaurant etterpå, gjerne fransk. Da får dere jo nyte godt av pengene lenge! Fortell hvorfor din idé er bedre enn de andres. Du vil i hvert fall IKKE ha fest på skolen hvis noen foreslår det! Husk at du må overbevise de andre OG rektor! 9

10 Gyda Rikke Du vil ha et skoleball med mat og musikk. Dere kan lage franske oppskrifter på skolekjøkkenet og leie et fransk band til å spille! Dessuten kan dere ha fransk mote som tema for å kle dere til festen. Dere kan sende invitasjon til ungdomsskoleelever fra den franske skolen også slik at dere får snakket litt fransk og blitt kjent med dem. Det koster kanskje litt å leie band, men det går sikkert bra. Du tror dere kan klare utgiftene fint inkludert mat, dere har jo 50 hver! Det blir jo 800 til sammen, som er mye penger! I verste fall kan dere bidra litt selv også. Fortell hvorfor din idé er bedre enn de andres. Du vil i hvert fall IKKE dra på kino hvis noen foreslår det! Husk at du må overbevise de andre OG rektor! Du er rektor, og har i oppgave å ta en beslutning på hvordan pengene skal brukes. Først vil du høre alles forslag og være ordstyrer. Sørg for at alle får snakket. Still gjerne spørsmål til den enkelte. Til slutt forteller du de andre hva du har besluttet at pengene skal brukes til. I franskklassen har vi også jobbet med uttrykksformer som er meningsbærende selv om det ikke kan kalles vokabular. Når man observerer mennesker som samtaler på målspråket, kan man legge merke til blant annet på kroppsspråket og andre non-verbale uttrykksformer. Ulike lyder, bevegelser, ansiktsuttrykk og gestikulering som er meningsbærende kan være både morsomme og enkle å lære, og svært greie å ty til i en samtale. I tillegg til at slike uttrykksformer er en kilde til kulturkunnskap, kan de bidra til å skape en mer autentisk samtalesituasjon. For eksempel betyr bof sånn passe eller egentlig ikke på fransk, mens det kjente oh là là! betyr at man er opprørt eller oppgitt. I stedet for å si jeg vet ikke, kan man bruke en stum pr -lyd kombinert med en skuldertrekning som forsterker uttrykket. Franskmenn bruker disse lydene svært ofte, så det er ingen grunn til ikke å lære dem bort. Slike uttrykk åpner også for mange spennende øvelser i timene. Elevene kan for eksempel stille hverandre spørsmål etter tur, hvor man kan svare sånn passe eller jeg vet ikke. Til en slik øvelse er det nyttig å ha med litt musikk som elevene kan bevege seg etter. Hver gang musikken stoppes av læreren skal de forte seg å finne en (ny) partner å stille spørsmål til. Den samme øvelsen kan brukes til å trene på å bruke bare kroppsspråk. Dersom elevene får i oppgave å fortelle hverandre noe som har hendt uten å snakke, er de nødt til å bruke kroppsspråk. På samme måte kan man bruke musikk og få elevene til å gestikulere med flere personer. 4 Forskjellig bildemateriale er også nyttig å bruke for å få elevene til å diskutere med hverandre. Mange fine beskrivelser av konkrete ideer til bruk i klasserommet finnes på denne siden 5 som er utarbeidet av Rita Gjørven og Siri Lundin Keller ved ILS. Muntlig produksjon Når det gjelder muntlig produksjon eller det å snakke sammenhengende om et tema, føler elevene seg ofte tryggere da de som regel får forberedelsestid, men de trenger som nevnt også øvelser der de ikke skal forberede seg. Når elevene kan forberede seg, kan de for eksempel lage rollespill eller intervju hvor de kan fortelle og samtale om ulike emner eller beskrive steder eller personer, vise veien eller beskrive et bilde. Mulighetene er mange, men det er viktig at elevene får være med å velge hva de vil snakke om eller vise fram. Elevene kan ofte bruke kreativitet og rekvisitter når de er forberedt, og får tid til å finne ut hvordan de skal uttrykke 4 Kilde: Catherine Adam, kursholder. Basert på Muriel Piquet (2006): Guide pratique: Former à enseigner une langue étrangère aux enfants. Thonon les Bains, Atalante Innovations

11 seg. Når elevene forbereder en framføring, er det samtidig en fin anledning til å finne fram til nytt og nyttig ordforråd. Dette lærer elevene mye av. Ofte øver de også mye på forhånd hvis de skal vise fram noe i klassen, slik at ordforrådet virkelig får festet seg til hukommelsen. Bilder er fine å bruke til muntlig produksjon, både forberedt og uforberedt. En øvelse kan bestå i å dele gruppa i to mindre grupper. Alle får utdelt et bilde hver. Elevene på den samme gruppa har ulike bilder. Den samme bildeserien deles ut til den andre gruppa. Da har en fra hver gruppe det samme bildet. Når elevene så beskriver bildene muntlig etter tur, må elevene på motsatt gruppe følge godt med for å gjenkjenne sitt eget bilde. Oppgaven kombinerer altså muntlig produksjon med lytting. Elevene skal ikke se bildene til hverandre på forhånd, og heller ikke forberede seg hjemme. Det er en fordel at alle bildene har en del fellestrekk slik at man faktisk må fortelle en god del før en annen med sikkerhet kan si at han har bildet. Ettersom elevene blir ferdige kan de starte en skriveoppgave tilknyttet bildet, for eksempel en beskrivelse, en fortelling, en avisartikkel, en kunstanmeldelse, et dikt, et brev, et postkort, en tegneserie eller et annet valgfritt produkt. Elevene kan også få med seg et bilde hjem og forberede en minifortelling basert på bildet. For å bli bedre kjent, kan elevene lage enkle rebuser om seg selv med tegninger og bilder og henge disse opp på en vegg eller legge dem utover gulvet. Læreren kan også presentere seg selv på denne måten. Elevene skal så velge et eksemplar og finne ut noe om en av de andre elevene. Deretter skal hver enkelt fortelle det de har forstått om eleven som rebusen handler om på målspråket. Oppgaven kan godt gjøres i par. Deretter kan alle stå i ring og fortelle det de har forstått fra rebusen. Den som rebusen handler om kan bekrefte det elevene sier, eller oppklare eventuelle misforståelser. For å kunne gjøre øvelsen i en gruppe hvor elevene kjenner hverandre fra før, kan de lage en rebus om noe de tror andre ikke vet om dem. 6 I midtveisrapporten finnes et annet eksempel på en øvelse for å bli kjent. En annen metode for å snakke sammenhengende, kan være å bruke et brettspill på målspråket hvor målet er å fortelle noe. Et eksempel på et slikt spill finnes vedlagt. Spillet kan fylles med andre beskrivelser, og på den måten tilpasses etter behov. Den europeiske språkdagen 2008 I midtveisrapporten nevnes det at vi ønsket å markere Den europeiske språkdagen med en større begivenhet på høsten 2008 som en del av prosjektet. På Kastellet har vi tradisjon for å markere denne dagen, men denne gangen skulle markeringen være ekstra synlig. Skolen har et sterkt fokus på språkopplæring, bruker den Europeiske Språkpermen og tilbyr opplæring i fremmedspråkene spansk, tysk og fransk fra og med 5. trinn. Aktivitetene denne dagen skulle ha et sterkt muntlig fokus siden den skulle inngå som et ledd i prosjektet. Nesten samtlige aktiviteter hadde fokus på muntlig bruk av språket. Det ble utlyst en konkurranse fra Fremmedspråksenteret med en belønning på kr for vinneropplegget. At det var en slik konkurranse tilknyttet språkdagen ble en ekstra motivasjonsfaktor for å gjøre det til en dag med mye aktivitet og stor grad av elevmedvirkning som inkluderte alle elever og alle fremmedspråkene pluss engelsk. Organisering av dagen Hele dagen den 26. september 2008 ble satt av til markeringen. Vi bestemte oss for at elevene skulle lære seg ulike enkle ting på hverandres språk og være lærere for hverandre, og at vi 6 Kilde: Catherine Adam, kursholder. Basert på Muriel Piquet (2006): Guide pratique: Former à enseigner une langue étrangère aux enfants. Thonon les Bains, Atalante Innovations. 11

12 skulle ha aldersblanding. Elevene fikk noen undervisningstimer til å forberede seg til dagen og til å lage fargerike undervisningsopplegg som de kunne bruke til å lære fra seg ord og uttrykk på målspråket sitt. Det kunne være å telle til ti, å presentere seg, å hilse og være høflig, farger, klokka og så videre. Alle elevene som har et fremmedspråk, ble delt inn i grupper og fikk i oppgave å undervise medelever i et av temaene. De laget egne undervisningsmetoder som skulle hjelpe til med innlæringen. Vi laget et klippekort som er vist nedenfor, med beskrivelser av ulike ting å lære seg på ulike språkene. Dette kunne elevene går rundt med og få registrert det de hadde lært seg i løpet av dagen. Elevene var ivrige til å engasjere seg i forarbeidet, og fant opp mange ulike kreative måter å lære fra seg på. For eksempel gikk en metode ut på å bruke homonymer på norsk for å lære franske tall. Tallet ni (neuf) på fransk uttales nøff. Det ble tegnet en gris på et kort med spørsmål om hva grisen sier, og på baksiden sto altså svaret nøff. På samme måte fant de homonymer for de andre tallene på fransk. Elevene mente at det kunne hjelpe til med memoreringen av tall på fransk. Elever på mellomtrinnet fikk på forhånd prøve ut metodene sine på nybegynnerne i faget, mens andre fikk testet ut metodene på lærere uten forkunnskaper i språket. Alle elevene fikk altså tildelt et klippekort utformet som en diplom, hvor de kunne dokumentere det de hadde lært ved å få en underskrift av lærerne som testet kunnskapen først. Den ferdig utfylte diplomen skulle settes inn i språkpermen i etterkant. Diplomen ble en fin motivasjon for å lære seg så mye som mulig i løpet av dagen. En rulleringsplan for å frigjøre elever som skulle undervise etter tur var nødvendig. Opplegget med elever som lærere fungerte svært bra, og oppslutningen om aktivitene var svært god. Elevene viste både respekt for hverandre og lekenhet med språkene denne dagen. Barne- og mellomtrinnet sto for engelsken på språkdagen med ulike aktiviteter. Man kunne lære litt mer om hvor det snakkes engelsk ved hjelp av vendebokser, og i tillegg øve på morsomme tongue twisters trinn organiserte olympiske leker med ulike øvelser til musikk på ulike språk og åpningsseremoni på engelsk. I stedet for en ren utstilling av bøker laget vi en lesekrok med lesestoff på de ulike språkene. Mye av dette var innkjøpt med prosjektmidler. Lesestoffet er nå til utlåns på biblioteket for at elever skal kunne hente inspirasjon om ulike temaer med tanke på blant annet muntlige framstillinger. Det var spesielt hyggelig at de yngste elevene viste så stor nysgjerrighet for lesekroken og bladde ivrig i tyske, franske og spanske bøker og blader, men større elever var også innom for å titte gjennom lesestoff på ulike språk. Ellers var det både brettspill og interaktive spill på ulike språk, samt film for de som ønsket det. I kantina hadde vi en elevgruppe som laget mat fra forskjellig land hvor alle kunne gå og få en smaksprøve. Dette kulturinnslaget ble svært populært og maten gikk unna i en fei. Dagen ble avsluttet med en forstilling i skolens aula med musikk, sang, rollespill og sketsjer på ulike språk. Språkdagen var preget av mye fin variasjon og et svært vellykket samspill mellom de yngre og eldre elevene. Kastellet gikk av med seieren for beste språkdag, og vant kroner! Rapporten kan leses her

13 Her er klippekortet: Diplôme, Diplom,Diploma Nom, Nombre, : Classe, Curso, : Språk Å telle Ukedagene Måneder Français Compter Les jours de la semaine Les mois Deutsch Zahlen Tage Monate Jahreszeiten Español Contar Los días de la semana Å hilse og presentere seg Me présenter Sich begrüssen und präsentieren Saludar y presentarse Å spørre hvordan andre har det, å være høflig Quelques phrases de politesse Frases de cortesía Navn på farger Les couleurs Farben Los colores Å si når jeg har bursdag Dire la date de mon anniversaire Decir cuándo tengo cumpleaños Nyttige ord og uttrykk Expresiones útiles Geografi, folk og nasjonalitet Geografie Nationalität Sprache Einwohner Tongue twisters, rhymes English Félicitation! Wir gratulieren! Felicidades! Geography, countries where they speak English Tongue twisters Kreative oppgaver på postene og lesekroken Oppsummering I løpet av disse to årene med Hør hva jeg kan! har vi forsøkt å legge større vekt på muntlig i språkopplæringen på skolen, men faget har også skriftlige mål som skal nås. Det kan være en god idé å kombinere skriftlige og muntlige oppgaver, eller sørge for å legge inn muntlige aktiviteter til hvert eneste tema, og helst sette av noen minutter til en muntlig aktivitet hver time. Slike faste rutiner er nyttige for å gjøre elevene mer vant til å snakke, og dess mer trening de får, dess lettere blir det for både dem og læreren når de skal opp til eksamen. Dessuten trives elevene mye bedre når de får uttrykke seg muntlig så ofte som mulig. 13

14 Dette prosjektet har ikke bare hatt betydning for fremmedspråk på ungdomstrinnet, men har også overføringsverdi til engelskundervisningen og fremmedspråk på barnetrinnet. Kastellet skole tilbyr fremmedspråk fra og med 5. klasse, og i de tidligste årene med fremmedspråk er det naturlig at mye av undervisningen har et muntlig fokus. Det har derfor vært svært nyttig å ha hatt et større fokus på metoder til muntlig, også på de lavere trinnene. I tillegg er spontan muntlig samhandling også nyttig i engelskundervisningen, så ulike rollespill og argumenterende oppgaver har også vært brukt der. Fordelen med engelsk er at elevene kan si mye mer og kan holde samtalen i gang lengre. Som nevnt er det svært viktig at elevene får oppleve å ta i bruk det nye språket fra aller første stund både for å bli vant til å snakke språket og for å bli vant til å høre seg selv snakke på målspråket. For å kunne takle ulike språksituasjoner er strategier altså noe av det viktigste vi kan trene elevene i. Det er også av stor betydning at de får være med å definere læringsbehov, reflektere over egen framgang og sette seg egne mål. I løpet av prosjektet har lærerne opplevd å samarbeide tettere enn ellers og har blant annet hatt hyggelige kveldsmøter for å drøfte ulike emner tilknyttet prosjektet. Å samarbeide såpass tett uavhengig av språk, har vært inspirerende og lærerikt. Språkene har ulike utfordringer, men også mange like problemstillinger som kan løses sammen. Samarbeidet om prøveoppgaver og kjennetegn på måloppnåelse har vært veldig positivt, og vi har valgt å bruke de samme oppgavene til prøvemuntlig på tvers av språk. Språklærerne på Kastellet ønsker derfor å fortsette å jobbe tett sammen på denne måten etter at prosjektet er ferdig, da vi har opplevd det som meningsfullt for helhetestankegangen i språkundervisningen ved skolen. Språkene har samme læreplan og de samme målene, så for å gi elevene et likeverdig tilbud på tvers av språkene, er et slikt samarbeid ikke bare berikende, men også nødvendig for kvalitetssikringen av både språkopplæringen og eksamenavviklingen ved skolen. Vedlegg til rapporten 1. Eksamensoppgave fransk Bienvenus en Norvège, 2009 LAST NED 2. Kjennetegn på måloppnåelse, juni 2009 LAST NED 3. Nyttige franske uttrykk til muntlig LAST NED 4. Prøvemuntlig fransk 8. trinn 2009 LAST NED 5. Prøvemuntlig fransk 10. trinn 2009 LAST NED 6. Rollekort klokka; alle språk LAST NED 7. Romskisse til lytteoppgave; alle språk LAST NED 8. Slangespill til muntlig produksjon, alle språk LAST NED 9. Eksamensoppgave spansk Un día de mi vida, 2009 LAST NED 10. Spanskoppgave til prøvemuntlig Sommerkurs i Spania, 2009 LAST NED 11. Spontanrollespill fransk prøvemuntlig 8. trinn LAST NED 12. Tre tyske rollekort LAST NED 13. Tysk muntlig oppgave om årstider; å uttrykke mening; passer alle språk LAST NED 14. Tyskoppgave prøvemuntlig, 2009 LAST NED 15. Tyskoppgave prøvemuntlig 8. trinn 2008 LAST NED 14