Saker til behandling. 20/13 13/ Omlokalisering av Kulturskolen 3. Godkjenning av baselokaler til utegruppe - Mariknotten barnehage

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 13/00024 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 20/13 13/ Omlokalisering av Kulturskolen 3 21/13 13/ /13 13/ /13 11/ /13 13/ /13 13/ Søknad fra Snømyra barnehage om opprettelse av nye plasser fra august 2013 Godkjenning av baselokaler til utegruppe - Mariknotten barnehage Evaluering av utleieregler og leiepriser for Kulturhuset - Vennesla kommune. Høring - regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla /13 13/ Årsberetning Vennesla Frivilligsentral 24 27/13 13/ Gjennomgang av rustjenester - Vennesla kommune 25 1

2 28/13 11/ /13 12/ Wehustoppen camping - ny vurdering angående viderer drift Inga og Olav Øvrebøs legat - årsberetning/årsregnskap Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 2

3 Saker til behandling 20/13 Omlokalisering av Kulturskolen Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Denne saken fremmes på bakgrunn av at Levekårsutvalget i sitt møte i januar bad administrasjonen om å se på omlokalisering av Kulturskolen på bakgrunn av at enheten pr i dag har dårlig egnede lokaler både for administrasjon og undervisning. Kulturskolen er i dag samlokalisert med ledelse og stab i Seksjon for Helse og omsorg i 3. etg på Herredshuset. Etter at denne seksjonen ble utvidet med saksbehandlerteamet, er det alt for lite plass i 3. etg. Det medfører at Seksjon for Helse og sosial og Kulturskolen i dag må dele rom. En mulig løsning er å flytte Kulturskolen, noe som vil gi bedre forhold for begge enhetene. En ser da store fordeler rent organisatorisk med å flytte Kulturskolens hovedbase til Kulturhuset. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Kulturskolens hovedbase flyttes fra Herredshuset til Kulturhuset fra høsten I denne forbindelse vil det foretas en ombygging av skuespillergarderoben i Kulturhuset til kontorer for administrasjonen og lærerarbeidsplasser. 2 I forbindelse med dette bevilges det kr ,- til ombyggingen. Finansieringen av dette er beskrevet i 1. tertialrapport. 3

4 Bakgrunn for saken: Levekårsutvalget ba i sitt møte i januar administrasjonen om å se på omlokalisering av Kulturskolen på bakgrunn av at enheten pr i dag har dårlig egnede lokaler både for administrasjon og undervisning. Kulturskolen med ledelse og lærerarbeidsplasser har vært lokalisert flere steder i kommunen siden starten i 1998: Først 5 år i Samfunnshuset, så 5 år i Husmorhuset, og så i Herredshusets 3. etg siden august Kulturskolen har i dag rektor, sekretær, 10 lærere, 250 elever (+ 215 barn på venteliste). Kulturskolen er i dag samlokalisert med ledelse og stab i Seksjon for Helse og omsorg i 3. etg på Herredshuset. Etter at denne seksjonen ble utvidet med saksbehandlerteamet, er det alt for lite plass i 3. etg. Det medfører at Seksjon for Helse og sosial og Kulturskolen må dele rom. Det oppstår lett kollisjon når Kulturskolens lærere skal forberede seg/ øve og ansatte i Helse og sosial skal ha samtaler med brukere samtidig. En mulig løsning er å flytte Kulturskolen, noe som vil gi bedre forhold for begge enhetene. Det vil være fordeler både organisatorisk og faglig å flytte Kulturskolens hovedbase til Kulturhuset. I dag har Kulturskolen undervisning mange steder i kommunen: Hunsfoss skole, Moseidmoen skole, Kvarstein skole (avlastning teater), Kulturhuset, Moonlight og Vennesla ungdomsskole. I tillegg er det undervisning på Skarpenland skole og Eikeland skole, en desentralisert undervisning som er bestemt for Øvre Vennesla. Med ugunstige arbeidsplasser for lærerne og spredt undervisning, er det mange som arbeider alene med sine elever. Det kollegiale fellesskapet blir lite, og opplevelsen av «å være en del av noe større» er ikke lett å få til. Det er praktisk vanskelig for rektor å treffe alle lærerne jevnlig og bygge opp en kultur for samarbeid og identitet. Enheten sliter også med et stort sykefravær. Iflg rektor har Kulturskolen følgende plassbehov: Kontor/-er til rektor og sekretær, 5-9 lærerarbeidsplasser, møterom, minst 1 2 øvingsrom (med plass til piano), 2 mindre skuespillergarderober (herre/dame) og et større flerbruksrom (ca 100 m2) som kan brukes som avlastning for scenen til f.eks dans, teater og korps. I tillegg er det behov for lagerplass. 4

5 Merknader: Skuespillergarderoben er i dag på ca 65 m2. Arealet er begrenset, så det kan bli vanskelig å tilby alle lærerne hver sin arbeidsplass når det samtidig skal bli plass til kontorer og møterom. Det er lovpålagte arealkrav til lærerarbeidsplasser på 4 m2. Flere av lærerne har imidlertid små stillingsbrøker, fra 15 % - 50 %, så en må påregne at flere må dele arbeidsplasser. Dersom Kulturskolen skal ekspandere med flere lærere/større stillinger, vil det kunne bli behov for å bygge ut dagens skuespillergarderobe mot Torsbyvegen. Flytting av Kulturskolen til Kulturhuset kan tenkes i 2 faser: 1. Flytte hovedbasen med administrasjon og lærerarbeidsplasser 2. Samle større deler av undervisningen i øvingslokaler i Kulturhuset Fase 1: Å flytte Kulturskolens administrasjon til Kulturhuset vil være mulig om skuespillergarderoben gjøres om til kontorer for skolens ledelse, samt lærerarbeidsplasser og møterom. Det kan også lages plass til lager for kostymer. Enhet for Byggforvaltning har laget en kalkyle for kostnader ved oppgradering av skuespillergarderoben til kontorer. De skriver: Krav til lys, lyd og ventilasjon vil slå inn. I tillegg blir det økte kostnader ifm datakabling og elektro generelt. Om det skal være landskap eller celler vil også spille en rolle. Avhengig av omfang vil kostnadene for nye kontorarbeidsplasser være i størrelsesorden ca kr Ved ombygging må skuespillergarderoben flyttes, men «Tilflukten» i kjelleren kan midlertidig benyttes til dette. Ved en ombygging som skissert over, kan Kulturskolens ledelse og lærerarbeidsplasser flyttes rimelig raskt. Fase 2: I økonomiplanen er det i 2015 satt opp 1,5 mill kr. til «Lokale for Kulturskolen». Disse midlene kan tenkes brukt til oppgradering av det uinnredede/disponible rommet i kjelleren. Kulturskolen trenger to mindre skuespillergarderober, samt øvings- /undervisningsrom, et større flerbruksrom og lagerplass. Ved dette kan mer av undervisningen samles på Kulturhuset, selv om noen av skolene nok må benyttes videre. En større samling av undervisningen vil være gunstig for alle involverte. 5

6 Enhet for Byggforvalting skriver følgende i febr 2013 ang kostnader ved innredning av disponibelt rom i kjelleren: Innredning av disponibelt rom i kjelleren på kulturhuset. Ca 4,5 mill. inkl. mva Rommet er på ca. 250 m2. Gulvet har i dag en grovstøp, og ventilasjonsaggregat er stort nok til å inkludere dette rommet. Det er ikke vinduer i rommet men vi antar at det er en fordel når rommet brukes til øvinger og aktiviteter. Vi har tenkt sportsgulv, akustisk himling, belysning, sprinkling og andre branntekniske anlegg. Rommets plassering tilsier en kostnadskrevende transport av materiell. Vi regner også med at det må gjøres tiltak i eksisterende bygg. Rømningsveger skal være ivaretatt. Kostandene ved å etablere undervisningslokaler for Kulturskolen i Kulturhuset er altså betydelig høyere enn det som er lagt inn i vedtatt økonomiplan. Om tiltaket kan realiseres i 2015 slik som forutsatt må vurderes ved den årlige behandling av budsjett/økonomiplan. 6

7 21/13 Søknad fra Snømyra barnehage om opprettelse av nye plasser fra august 2013 Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunen har mottatt søknad fra eier og daglig leder i Snømyra barnehage om å øke antall plasser fra august Som søknaden viser, har barnehagen ved hovedopptaket i år tatt inn flere barn over 3 år enn tidligere. For å ikke øke antall barn/oppholdstimer mer enn 5 stk ut over godkjent drift, slik de lokale retningslinjene for melding om driftsendringer gir anledning til, er det i år tatt inn færre barn på småbarnsavdelingen enn det er godkjent areal til. Dette arealet søker nå barnehagen om å ta i bruk ved å ta inn ytterligere 5 små barn, alternativt 2 barn. Dette vil medføre en økning i kommunalt tilskudd på henholdsvis kr / for 5 måneder høsten Helårsvirkning fra 2014 blir i størrelse kr / regnet ut fra tilskuddssatsen for de private barnehagene i Vennesla. Snømyra har allerede ved hovedopptaket i år økt sin barnegruppe fra høsten 2013 med 5 store barn, noe de har anledning til iflg Retningslinjene. Økonomisk medfører det en økning i kommunalt tilskudd høsten 2013 på kr Dette må det finnes plass til innen vedtatt budsjett Helårsvirkning 2014 blir kr Den omsøkte økningen nevnt over vil komme i tillegg til dette. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Søknad fra Snømyra barnehage om økning med 5, alternativt 2 nye småbarnsplasser fra august 2013 avslås siden alle barn med rett er tildelt plass ved hovedopptaket. Vedlegg: 1. Søknad om opprettelse av ny gruppe/ utvidelse ut over 5 barn fra Snømyra barnehage v/ formann i eierstyret og daglig leder 2. Retningslinjer for melding om driftsendringer og åpning av nye tilbud i private barnehager i Vennesla 7

8 Bakgrunn for saken: Kommunen har mottatt søknad fra eier og daglig leder i Snømyra barnehage om å øke antall plasser fra august Se vedlegg. Som søknaden viser, har barnehagen ved hovedopptaket i år for 2013/2014 tatt inn flere barn over 3 år enn tidligere. For å ikke øke antall barn/oppholdstimer mer enn 5 stk ut over godkjent drift, slik retningslinjene (se vedlegg) gir anledning til, er det i år tatt inn færre barn på småbarnsavdelingen enn det er godkjent areal til. Vennesla kommune har laget Retningslinjer for melding om driftsendringer og åpning av nye tilbud i private barnehager, se vedlegg. Her står det omtalt hvordan barnehagene skal forholde seg ved ønske om økning i antall barn ved ny barnehage eller utvidelse av allerede godkjent drift. For å kunne ha en viss fleksibilitet ved opptak for å kunne gi alle barn med rett et tilbud, sier retningslinjene at barnehagene kan øke eksisterende barnegruppe med 2 5 barn uten foregående søknad om økt driftstilskudd. Ved utvidelse med 6 barn eller flere, må det søkes om nytt tiltak/ny etablering innen 1. juni for at økningen i driftstilskuddet kan behandles i budsjettarbeidet for neste år. Snømyra barnehage har i flere omganger bygget ut. Det siste var i 2010/2011. Denne utvidelsen var ikke kjent for kommunen, verken gjennom orientering eller søknad i forkant, slik at den var ikke et ledd i kommunens planer for nye barnehageplasser, og inngikk derfor ikke i årsbudsjettet eller kommunens økonomiplan. Barnehagen fikk av den grunn ikke godkjent husbanklån. Det nybygde arealet ble godkjent ut fra barnehageloven i Levekårssak 34/11 ( ). Daglig leder var klar på at utvidelsen av barnehagens leke- og oppholdsareal ikke var ment for å kunne ta inn flere barn, kun for å gi større lekeareal til de gruppene som barnehagen allerede hadde. Merknader: Ved hovedopptaket i 2011 tok Snømyra barnehage inn barn/ økte tilbud tilsvarende 7 nye, fulle plasser (ut over max-antall på 5 iflg retningslinjene). Denne økningen, som det ikke var søkt om, ble behandlet politisk i PLØK 13/12 og Kommunestyret sak 19/12. Barnehagen fikk innvilget økning i barnetall og medfølgende økt driftstilskudd fra Etter dette har vi hatt flere møter med daglig leder hvor barnetall/ grupper har vært problemstillingen, senest i forkant av hovedopptaket Daglig leder ønsker å holde seg innenfor godkjenningene, og hun har hele tiden vært klar på at hun ikke har villet søke om kommunalt tilskudd for å fylle opp ledig areal. Fra høsten 2013 har barnehagen økt inntaket med 5 store barn mer enn i 2012, noe som retningslinjene har som max-grense uten forutgående søknad. 8

9 Dette vil medføre økt kommunalt tilskudd til Snømyra på ca for 5 måneder høsten 2013 med helårsvirkning fra 2014 på ca kr (etter dagens satser for store barn), noe barnehagen vil få etter søknad. Snømyra har med dette økt med plasser siden 2011 uten forutgående søknad om økt driftstilskudd. Som tallene over viser dreier det seg om store summer kommunalt tilskudd som det må finnes midler til i løpet av året. Ved hovedopptaket våren 2013 er alle barn med rett tilbudt barnehageplasser fra august i Vennesla. Alle har riktignok ikke fått tildelt 1. eller 2. valget sitt, men alle har fått tilbud om barnehageplass. De som står på venteliste etter opptaket er alle barn uten rett til plass fordi de enten bor i andre kommuner og ikke har signalisert at de skal flytte til Vennesla (4 stk), eller at de er for unge (født etter ) (31 stk). 6 barn har barnehageplass, men søkte ved hovedopptaket om å bytte, uten at vi har kunnet tildele det. Totalt var det 41 barn på venteliste umiddelbart etter opptaket. Etter søknadsfristen er det kommet over 20 nye søknader som heller ikke har rett på plass fordi de ikke har søkt innen tiden. Ventelisten endrer seg hele tiden, både pga nye søknader, og at de som er tilbudt plass i en ikke-prioritert barnehage vil stå på vent til en høyere prioritet. Per er ventelisten totalt på 72 barn). Eier og samarbeidsutvalget i Snømyra søker om å utvide med ytterligere 5 småbarnsplasser fra august 2013, alternativt 2 plasser. Kommunalt tilskudd tilsvarende 5 småbarnsplasser i 5 mnd (høsten 2013) blir i størrelse kr , helårsvirkning ca kr småbarnsplasser: 5 mnd = kr , helsårsvirkning ca kr Dette vil eventuelt komme som en ny ettertildeling på topp av det kommunale tilskuddet som barnehagen vil få (etter søknad) fordi de allerede har økt med 5 barn i forhold til i fjor, slik det er beskrevet over. Siden alle med rett ut fra departementets definisjon er tildelt plasser, trengs ikke nye plasser i Snømyra nå for at Vennesla kommune skal gi alle med rett et tilbud. Men innbyggernes behov for barnehageplasser er ikke sammenfallende med de som har rett til plass. Viser til sak 84/12 behandlet i Kommunestyret hvor vi skriver: Behov for plasser i løpet av året for barn uten rett vises på ventelisten. For barnehageåret 2011/2012 viser den at det i løpet av året kom 72 søkere som ikke fikk tildelt barnehageplasser. Avhengig av barnas alder tilsvarer dett omtrent en 4 avdelings barnehage dette for å ta av for søkere uten rett som tross det har behov for barnehageplass og søker gjennom året. Størrelsen tilsvarer omtrent Smååsane barnehage, en investering på ca 30 mill og årlig drift på ca 7. mill. I samme politiske sak ble det gjort vedtak om at det prioriteres utbygging i kommunal regi inntil privat/kommunal andel barnehageplasser er utjevnet. 9

10 Vi kan heller ikke se at Snømyra økonomisk sett vil være avhengig av ytterligere økning av antall barn. Årsregnskapene de siste årene har hatt positive resultat med unntak av underskudd i Ved godkjenninger av flere plasser, må barnehagesektorens økonomiske ramme økes tilsvarende siden det ikke er tatt høyde for dette. Med denne bakgrunn avslås søknad fra Snømyra barnehage om etablering av nye plasser fra august Om Snømyra barnehage vil søke om utvidelse/ økning av barn fra august 2014 er daglig leder orientert i mail, sendt , om hva retningslinjene sier ang søknadsfrist som er 1. juni En slik søknad vil eventuelt behandles i den ordinære budsjettprosessen for

11 22/13 Godkjenning av baselokaler til utegruppe - Mariknotten barnehage Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 233 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 SAMMENDRAG: Mariknotten barnehage søker om godkjenning av nye base-lokaler for nystartet utegruppe med 18 plasser til barn i alder 4-5 år fra august Saken er en oppfølging av tidligere sak våren 2013: Søknad om offentlig tilskudd til etablering av nye plasser i Mariknotten barnehage (Levekår , PLØK og Kommunestyret ). Rådmannens forslag til vedtak: 1 Godkjenning av lokaler til utegruppen i Mariknotten barnehage gis under forutsetning av at virksomheten følger Lov om barnehager med forskrifter. Eier står ansvarlig for å påse at driften til enhver tid er i samsvar med gjeldende lover og regler for barnehagedrift. 2 Godkjenningen gis med forbehold om at pålegg fra andre godkjennende instanser blir etterfulgt. 3 Det godkjennes et netto innvendig leke- og oppholdsareal til barnehageformål på 70 m2 i Filadelfiabyggets 1. etg. 4 Kommunen kan stenge virksomheten dersom pålegg ikke overholdes, jf. Lov om barnehager Eier/daglig leder innkaller barnehagemyndigheten til befaring når lokalene står ferdig. Vedlegg: 1. Søknad om godkjenning av nye lokaler for utegruppe i Mariknotten barnehage 2. Tegning over innebasen 3. Vedtak fra Arbeidstilsynet 4. Brev fra enhet for Park og idrett vedr oppsetting av grillhytte 5. Uttalelse fra kommunelegen 11

12 Bakgrunn for saken: Mariknotten barnehage søker om godkjenning av nye base-lokaler for nystartet utegruppe med 18 plasser til barn i alder 4-5 år fra august Se vedlegg. Saken er en oppfølging av tidligere sak våren 2013: Søknad om offentlig tilskudd til etablering av nye plasser i Mariknotten barnehage (Levekår , PLØK og Kommunestyret ). Vedtaket ga Mariknotten barnehage økonomisk garanti for drift av 9 nye småbarnsplasser. Disse skulle være «reserveplasser» for å innfri kravet om rett til plass. Plassene ble fylt opp ved hovedopptaket, og var med på å sikre at alle med rett ble tilbudt barnehageplass fra august Som beskrevet i saken nevnt over, omrokkerer barnehagen barnegruppene/avdelingene sine, slik at de nye småbarnsplassene blir i selve barnehagebygget. For å få dette til, flyttes noen store barn over på utegruppen som får nye lokaler i Filadelfia-byggets 1. etg. Disse rommene var opprinnelig tegnet til barnehage da Filadelfia ble bygd, men har til nå vært disponert til andre aktiviteter. Nå søkes det om godkjennelse til barnehagebruk etter barnehagelovens 10. Merknader: Søknaden fra Mariknotten er vedlagt tegning av innelokalene og uttalelser fra andre myndigheter se vedleggene. Tegningen (vedlegg 2) viser at det totale innearealet er 89 m2. Netto leke- og oppholdsareal er beregnet til 70,8 m2. Veiledende arealnorm er 4 m2 per barn. For 18 barn trengs 72 m2 ut fra veiledende norm. I søknaden skriver styrer at utegruppen skal være ute fra kl minimum 3 dager i uken. Siden nettoarealet ligger så tett opp til norm, og gruppen blir ute ca halvparten av oppholdstiden, ser ikke barnehagemyndigheten noe problem med dette. De dagene utegruppen vil være i baselokalene, må den ordinære utelekeplassen til Mariknotten barnehage benyttes. Siden det ikke er inngjerdet passasje fra baselokalene i Filadelfiabygget til utelekeplassen, må det utvises ekstra forsiktighet når barna skal følges dit siden det kan være trafikk på veien inn til Filadelfiabyggenes område. Arbeidstilsynet er kontaktet og har gitt vedtak om samtykke på vilkår (vedlegg 3). Det settes som forutsetning for godkjenning at vilkårene oppfylles, og at dokumentasjon kan forevises. Barnehagen har siden 2009 hatt tillatelse til å benytte kommunal eiendom på Høgvollen til turområde med bål- og sitteplasser. I forbindelse med opprettelsen av 12

13 en fast utegruppe, er det sendt søknad til Enhet for park og idrett om tillatelse til å sette opp grillhytte på plassen, noe enhetsleder stiller seg positiv til (vedlegg 4). Mattilsynet er kontaktet og informert om tiltaket. Ytterligere godkjennelse derfra trengs ikke. Kommunelegen godkjenner tiltaket under forutsetning av at daglig leder forholder seg til «Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager m.v.» (vedlegg 5). Det er levert ferdigattest for Filadelfia etter plan- og bygningslovens 99. Som styrer skriver i søknaden, vil utegruppen være en avdeling i Mariknotten barnehage på lik linje med de andre 5 avdelingene som de allerede har. Dette er viktig for barna, deres kontakt og lek med de andre barnehagebarna, og de ansattes tilhørighet og samarbeide med styrer og resten av personalet. Vi gjør oppmerksom på at ut fra barnehagelovens 10, 3. ledd kan kommunens vedtak påklages til fylkesmannen. 13

14 23/13 Evaluering av utleieregler og leiepriser for Kulturhuset - Vennesla kommune. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 060 Saksbehandler Odd Arild Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: I forbindelse med oppstart av det nye Kulturhuset ble det vedtatt utleieregler og priser for utleie av rom. I vedtaket ble det også sagt at regler og priser skulle evalueres etter ett år. Det har ikke vært problemer i forbindelse med utleie av rom i Kulturhuset som skulle tilsi at nåværende utleiereglementet bør endres. Rådmannen ønsker at huset blir brukt så mye som mulig, og at tilbudene er varierte. Hvis en sammenligner leieprisene i Kulturhuset med andre kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med, ser en at prisene hos oss er lave. Det foreslås derfor å øke utleieprisene noe for Salen og Foajeen. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Utleiereglementet som ble vedtatt i kommunestyret beholdes uendret. 2 Utleieprisene i Kulturhuset justeres fra slik vedlegget viser Vedlegg: 1. Utleiereglement Kulturhuset 2. Utleiepriser Kulturhuset 14

15 Bakgrunn for saken: I forbindelse med oppstart av det nye Kulturhuset ble det vedtatt utleieregler og priser for utleie av rom. Reglementet regulerer utleiers og leietakers plikter og rettigheter i forbindelse med leieforholdet. I vedtaket ble det også sagt at regler og priser skulle evalueres etter ett år. Da kommunestyret debatterte utleiereglene, var det særlig fokus på hvem som kan leie Kulturhuset punkt 12 i utleiereglementet. Rådmannen hadde i forslag til vedtak i Levekårsutvalget lagt opp til at rom i Kulturhuset kunne leies ut til all type lovlig virksomhet både sporadisk og fast. Samtidig ble det i saken påpekt at Kulturhuset skulle være et nøytralt sted for alle. På den bakgrunn ble det foreslått at menigheter/trossamfunn kunne få leie rom til enkelt-arrangement, men ikke til fast menighetslokale. Da saken kom opp til politisk behandling i kommunestyret, ble følgende vedtatt som punkt 12 i utleiereglementet: «Det leies ut til all type lovlig virksomhet både sporadisk og fast.» Merknader: Utleiereglement: Nå er det godt og vel et år siden utleiereglementet ble vedtatt av kommunestyret, og evaluering skal finne sted. Rommene i Kulturhuset har vært utleid til en rekke ulike leietakere. De aller fleste er sporadiske. Det er pr. i dag fire faste leietakere: Vennesla Musikkorps, Vennesla Naturfotoklubb, Vennesla Pizza og Rock`n Roll og OKS Venneslakirken. I tillegg bruker Vennesla kulturskole bygget til faste tider hele året. De tre første har leid rom i Samfunnshuset i en årrekke, men OKS Venneslakirken leide rom i Kulturhuset fra sept OKS leier i hovedsak Kulturhuset hver søndag fra kl Menigheten er også blitt en samarbeidspartner for Kafe Smia, og en rekke av dem som er på gudstjenesten spiser middag i kafeen. I avtalen som ble gjort med OKS i forkant av leieforholdet står det at OKS er innforstått med at de må kunne vike plass for andre større arrangement. Fram til nå har det vært få slike «kollisjoner». Hvis det har forekommet, så har det blitt vist fleksibilitet fra begge parter. Det har ikke vært problem i forbindelse med utleie av rom i Kulturhuset som skulle tilsi at utleiereglementet bør endres. Rådmannen innstiller derfor på at det reglementet som ble vedtatt av kommunestyret ikke endres (se vedlegg). 15

16 Utleiepriser: Rådmannen ønsker at huset blir brukt så mye som mulig, og at tilbudene er varierte, slik at flest mulig kan finne noe av interesse i Kulturhuset. Når det gjelder utleiepriser i Kulturhuset, så har det vært ønskelig at disse skal ligge på et relativt rimelig nivå for lokale lag og foreninger. For kommersielle og utenbygds leietakere er leieprisene noe høyere. Det er ikke til å underslå at leieinntektene er et bidrag til den totale driften av Kulturhuset. Når bruken av Kulturhuset øker, så øker også behovet for renhold ikke minst i forbindelse med arrangement i helgene. Hvis en sammenligner leieprisene i Kulturhuset med andre kommuner som det er naturlig å sammenligne seg med, ser en at prisene hos oss er lave. For å leie en sal med plass til mennesker, koster det i: Mandal (Buen), lag og foreninger, 110 seter: Lillesand, lag og foreninger: Søgne, lag og foreninger, 240 seter: Vennesla, lag og foreninger, 295 seter: 3300,- kr 2000,- kr 1500,- kr 1000,- kr Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen å øke leieprisene fra 1. august 2013 til lag og foreninger på følgende rom: Salen: Nåværende leiepris: 1000,- kr. Ny leiepris: 1500,- kr Foajeen: Nåværende leiepris. 500,- kr Ny leiepris: 750,- kr For de øvrige rommene foreslås ingen endring. Se forslag til nye leiepriser Kulturhuset i vedlegg. 16

17 24/13 Høring - regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 130 Saksbehandler Jürgen Orf Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Vest-Agder Fylkeskommune har sendt ut planforslag : Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet til høring. Høringsfrist er satt til 1.juli Denne planen erstatter Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv, vedtatt i Vest-Agder fylkeskommune har som regional utviklingsaktør og samarbeidspartner en viktig rolle i arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Nye utfordringer og behov gjør det også nødvendig med en ny Regional plan. Dette også særlig med tanke på folkehelsearbeid hvor fylkeskommunen har fått lovpålagt ansvar for å fremme folkehelse innen de oppgaver og de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Folkehelseperspektivet er gjennomgripende i planens mål, strategier og tiltak. Planen har som visjon: Skape begeistring og engasjement for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Rådmannens forslag til vedtak: Planforslag for Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vest-Agder tas til orientering. Vedlegg: Høring og offentlig ettersyn av planforslag Regional plan for idrett og friluftsliv Planforslag - Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Høringsutkast - Temakart over viktige og svært viktige regionale friluftsområder 17

18 Bakgrunn for saken: Vest-Agder Fylkeskommune har sendt ut Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet til høring. Høringsfrist 1.juli Ny plan erstatter Fylkesdelplan som ble vedtatt Siden eksisterende fylkesdelplan ble vedtatt har det skjedd flere politiske og forvaltningsmessige endringer. Formålet med planen er: gi en oversikt over status og utviklingstrender se arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i sammenheng med andre fylkeskommunale ansvarsområder. fastsette mål, strategier og satsingsområder gi føringer for fylkeskommunens forvaltning av økonomiske virkemidler gi føringer for fylkeskommunens behandling av plansaker og det generelle veiledningsarbeid knyttet til kommunal planlegging. gi anbefalinger og føringer for kommunens virksomhet. stimulere til samarbeid med frivillige sektorer. Planforslag som er til høring er satt opp med flere temaer: 1. Visjon og hovedmål 2. Bakgrunn og formål 3. Status, trender og utfordringer 4. Regionale virkemidler 4.1 Samarbeid 4.2 Planlegging 4.3 Økonomiske ressurser 4.4 Informasjon og formidling 5. Overordnede mål og strategier 6. Idrett 6.1 Idrettsaktiviteter 6.2 Idrettsanlegg 7. Friluftsliv 7.1 Friluftsliv som aktivitetsskaper 7.2 Sikring og tilrettelegging for friluftsliv 7.4 Jakt og fiske 8. Hverdagsaktivitet 8.1 Fysisk aktivitet i et forebyggende perspektiv 8.2 Uorganisert fysisk aktivitet 9. Arealbruksprinsipper 10. RIFF - Definisjoner av forskjellige aktiviteter 11. Handlingsprogram Vedlegg 1 - Retningslinjer for statlige tilskuddsordninger Vedlegg 2 - Temakart - Viktige og svært viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder Merknader: Planen tar i hovedsak for seg tiltak for utvikling av nærområdene hvor styrking av folkehelsen er overordnet mål. Nærområdene defineres implisitt til steder der folk bor og prioriterte nærområder følgelig til steder med størst befolkningstetthet og brukerpotensial. 18

19 Planforslaget ser ut til å være et godt arbeidsdokument som berører flere aktuelle temaer. For Vennesla kommune vil det være positivt å få en plan som kartlegger dagens status samt fastsette strategi for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Planen har bra fokus på uorganisert og organisert aktivitet. Vedlegg 2: Temakart har en oversikt over regionalt viktige og svært viktige friluftsområder som har betydning for kommunal planlegging i Vennesla. 19

20 25/13 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Audhild Linde Røed Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: På oppdrag fra oppvekstsjefen har det blitt utarbeida en felles overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla, Denne bygger på nasjonale føringer, Kommuneplan for Vennesla og «Den gode skole»-satsinga. Innholdet i planen fokuserer på fire hovedsatsingsområder: grunnleggende ferdigheter, inkluderende læringsmiljø, samarbeid skole-hjem og tydelig ledelse. Planen har blitt til i samarbeid med flere nivåer i organisasjonen; ledelse, pedagogisk personale og fagforeningene. Nå tar vi fatt på implementeringsprosessen som skal få planen til å virke i det daglige arbeidet med barn og unge. Slike prosesser kan ta fra tre til syv år, og underveis vil arbeidet jevnlig evalueres. Rådmannens forslag til innstilling: Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla vedtas. Vedlegg: Vedlegg 1: Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla

21 Bakgrunn for saken: Nasjonale og lokale føringer I følge Opplæringsloven skal grunnskolen bygge på prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende fellesskole. Det er et mål at alle elever skal oppnå grunnleggende ferdigheter og oppleve mestring og utfordring i skolen. Skolen har ansvar for å velge innhold og arbeidsmåter som kan realisere kompetansemålene i læreplanen til beste for den enkelte elev. Lærenes kompetanse og kjennskap til den enkelte elev er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Det samme er god ledelse, samarbeid med kollegaer, kompetanseutvikling, tilgang på læremidler og andre ressurser som støtter opp om læring og utvikling. I Kunnskapsløftet er skoleeiers rolle i arbeidet med læreplaner mer fokusert enn tidligere. Dette lokale arbeidet skal ha utgangspunkt i nasjonale læreplaner med kompetansemål. Den enkelte skole har ansvar for å organisere opplæringen i tråd med overordnede rammer og prinsipper. Vennesla kommune har ansvaret for grunnopplæringen på årstrinn, voksenopplæring og kulturskole. Kommunen har 8 grunnskoler. Gjennom kommuneplanen for Vennesla ønsker kommunen å sette et særlig fokus på levekår og utvikling. Dette fordi statistikker viser at Vennesla kommune er blant de kommuner som kommer dårligst ut i flere undersøkelser som tar for seg forhold knyttet til levekår. Skoleresultatene har også vært gjennomgående dårligere enn i landet for øvrig. For å få til en positiv utvikling er satsingsområdene i kommunen kompetanse, utdanning og likestilling. I 2007 starta Vennesla kommune samarbeidsprosjektet «Den gode skole i Vennesla», der aktørene var elever, foreldre, skoleansatte og politikere. 10 satsingsområder ble vedtatt. For alle skolene i Vennesla har det vært et spesielt fokus på 3 av disse siden høsten Det er: En god skole der alle trives og ingen blir mobbet. Kunnskap og grunnleggende ferdigheter minst landsgjennomsnittet på alle skoler. Fysisk aktivitet hver dag. Skolesektoren har i utarbeidelsen av en overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla kommune , tatt utgangspunkt i: o Nasjonal målsetting. o Nasjonale satsingsområder: - Inkluderende læringsmiljø: elevenes læringsmiljø, så som klasseledelse, elevrelasjoner, hjem-skole samarbeid - vurdering for læring - ungdomstrinn i utvikling - skolebasert kompetanseutvikling o Målområder i Kommuneplan for Vennesla o Målformuleringene i samhandlingsprosjektet «Den gode skolen i Vennesla» 21

22 Med dette som bakgrunn er de 4 prioriterte utviklingsområdene for grunnskolen i Vennesla i perioden : o Grunnleggende ferdigheter o Inkluderende læringsmiljø o Samarbeid skole-hjem o Tydelig ledelse Prosess for forankring På oppdrag fra oppvekstsjefen ble første utkast til overordna virksomhetsplan utarbeidet av ei arbeidsgruppe bestående av 2 rektorer og rådgiver oppvekstseksjon, våren Alle rektorene har skoleåret vært gjennom ei kursrekke i endringsledelse, med Yngve Lindvig, analytiker fra Læringslaben. Det å bygge opp en virksomhetsplan og hvordan få den til å bli et nyttig og nødvendig verktøy i skolens virksomhet, var noe det ble jobbet mye med i løpet av kurset. Virksomhetsplanen har vært til drøfting på rektormøter, på personalmøter, og med tillitsvalgte på skolenivå og kommunalt nivå. Det pedagogiske personalet har også vært delaktige i å utforme nivåbeskrivelsene i planen. Den overordna virksomhetsplanen for grunnskolen i Vennesla slik den foreligger i dag, skal være styrende for virksomheten i skolene i Vennesla. Den skal samtidig være et levende dokument som skal ta opp i seg de endringer som skjer innen opplæring og utdanning. Skolene skal nå lage sine egne treårige virksomhetsplaner, der de prioriterer emnene i den overordna planen ut fra sitt ståsted. Videre skal planen konkretiseres i en handlingsplan for hvert skoleår. Videre skal det hvert år gjennomføres en evaluering på hver skole ved hjelp av analyseverktøyet PULS. De måler da sin nåsituasjon ut fra de fire nivåbeskrivelsene i planen, og må legge en ny handlingsplan for å få tiltakene til å virke i det daglige arbeidet i klasserommet. De fire hovedsatsingsområdene er omfattende, og implementeringsarbeidet må nøye planlegges og holdes i hevd i hele planperioden. Vi arbeider etter en modell med fire faser for å nå målene og sette i verk tiltakene i det daglige ute på skolene: definering, utprøving, evaluering og drift. Den største utfordringen i å få gjennomført hele denne prosessen, ligger i å holde fokuset i alle fasene lenge nok. Det er lett å bli avspora og legge ting vekk dersom en ikke har tydelig ledelse og prosess-styring. En implementeringsprosess tar i teorien mellom tre og sju år. Derfor er det særs viktig at en ikke blir pålagt oppdrag som ikke er i tråd med satsingsområdene. 22

23 Merknader: Innhold Da virksomhetsplanen var på sakslista i Levekårsutvalget 7. mars, kom det noen innspill til innholdet. Det ble kommentert at det burde legges vekt på å bruke gjenkjennelige begrep i teksten. Det er da viktig å ha i betraktning hvem planen skal brukes mest av, og det er i første rekke det pedagogiske personalet ute i skolene. Samtidig må selvfølgelig innholdet være forståelig også for utenforstående. Videre ble det etterspurt et fokus på trening i sosiale ferdigheter. Trening av sosiale ferdigheter inngår i virksomhetsplanen som en del av hovedsatsingsområdet Inkluderende læringsmiljø. Dette området omfatter klasseledelse der fokus på relasjonsbygging står sterkt. Også Elevens skolemiljø er et viktig område, og her er det ute i skolene ulike måter å tilnærme seg et godt skolemiljø på. På barnetrinnet klasse, arbeider alle skolene med Zippi (trening av sosiale ferdigheter), og på Vennesla ungdomsskole er de godt i gang med et sosialt ferdighetstreningsprogram som kalles HelART. Dette arbeidet skal videreføres i årene framover, og målet er at alle elever opplever skolen som et trygt sted å være, og på den måten fremmer helse, trivsel og læring. Fysisk aktivitet er også ett av de tre hovedsatsingsområdene fra «Den gode skolen» i Vennesla kommune. Dette området ble etterspurt i den nye planen. Hovedårsaken til at fysisk aktivitet ikke er med som hovedsatsningsområde, er at satsingen på «Den gode skole» har gitt resultater. På alle skolene i kommunen er det satt i gang et Trivselsprogram med fokus økt aktivitet i friminuttene og økt trygghet. Fysisk aktivitet har positive effekter både for fysisk og psykisk helse, for læringsmiljø og læringsutbytte. Slik sett er fysisk aktivitet med i den nye planen under hovedemnet Inkluderende læringsmiljø. Vi tar likevel innspillet til etterretning, og setter inn fysisk aktivitet som en indikator under Elevens skolemiljø - 9a. Det samme gjelder innspillet om fokus på «Å ta opp uroen». Dette setter vi også inn som indikator under Elevens skolemiljø - 9a i den overordna planen. 23

24 26/13 Årsberetning Vennesla Frivilligsentral Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Årsberetning fra Vennesla Frivilligsentral for 2012 ligger vedlagt og legges med dette frem til orientering. Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret tar årsberetning for 2012 fra Vennesla Frivillighetssentral til orientering. Vedlegg: Årsberetning for Vennesla Frivilligsentral 24

25 27/13 Gjennomgang av rustjenester - Vennesla kommune Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Rolf Velle Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /13 2 Plan- og økonomiutvalget /13 3 Kommunestyret SAMMENDRAG: I forbindelse med behandlingen av budsjett 2013 og økonomiplan for vedtok kommunestyret at det skulle foretas en gjennomgang av kommunens rustjenester. Bakgrunnen for dette var bl.a. at en ville ha en grundigere vurdering av bygging av rus/psykiatriboliger. Opprinnelig var det lagt inn investeringsmidler til dette i Tanken var da at en skulle disponere «det gamle biblioteket» til dette formålet. Det er også vedtatt en innsparing på kr knyttet til rustjenestene. Gjennomgangen er bygd opp slik: - Hvor mye ressurser medgår til rusoppfølging - Hvilke rustjenester kommunen har og hvor disse er organisert - Nedleggelse av oppfølgingstilbudet gitt av Stiftelsen Kontakten - Vurdering av modell spredt bosetting eller felles bolig med oppfølging for den tyngste rus-psykiatrigruppen - Forslag om etablering av avdeling for heldøgns boligoppfølging for rus/ psykiatri - Jegersberg gård samarbeid i Knutepunktet I saken foreslås det at kommunen ber Boligstiftelsen for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere stå for utbygging av rus/psykiatriboliger. Det foreslås videre at det etableres bemanning i disse boligene innenfor rammen som ligger i vedtatt økonomiplan og at driften av boligene legges til en egen avdeling under enhet for psykisk helse. Som et midlertidig tiltak i påvente av at boligene er etablert foreslås det å etablere et tilbud i Stiftelsen Kontaktens lokaler på Hunsøya. Disse lokalene blir ledige som en følge av at Stiftelsen Kontakten avvikler fra og med 2. halvår Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar bygging av rus/psykiatriboliger slik som forutsatt i budsjett for Boligstiftelsen for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere bes forestå utbyggingen etter de prinsipper som er lagt til grunn i saksframstillingen. 2. Det forutsettes at planleggingen av driftskonseptet skjer innenfor de rammene som er vedtatt i økonomiplanen for Organiseringen av boligoppfølging for rus/psykiatri skjer i egen avdeling under enhet for psykisk helse. 4. I påvente av at permanent boligtilbud søker en å etablere et midlertidig 25

26 tilbud i Kontaktens tidligere lokaler på Hunsøya. Til dette formål bevilges det kr ,- til drift i De budsjettmessige konsekvensene av dette legges inn i 1. tertialrapport. 5. Vedtatt budsjettreduksjon for rustjenestene, kr ,- i 2013 og kr ,- fra og med 2014 dekkes inn ved at tilbudet til Stiftelsen Kontakten opphører fra og med 2. halvår

27 Gjennomgang av rustjenestene: 1. Ressurser som medgår til rusoppfølging Staten har i årene fra midten av 2000-tallet og til 2012 gjennomført en opptrappingsplan for rustjenestene i kommunene. For Vennesla kommunes del har opptrappingen betydd at kommunen har gjennomført en opptrapping av bemanningen tilknyttet rustjenester (rusoppfølging) som har vært betydelig. Per i dag har Vennesla kommune 3,5 faste stillinger tilknyttet rusoppfølging, en midlertidig stilling/ prosjektstilling tilknyttet lavterskeloppfølging og et midlertidig årsverk tilknyttet veiledning av unge mødre. En gjennomgang, viser at NAV Vennesla ved utgangen av mars 2013 har 73 personer under oppfølging i forhold til rusproblematikk. Av disse er 16 under 25 år. Av de 73 som har oppfølging av NAV, har 15 personer samtidig oppfølging/ kontakt med Enhet Psykisk helse. I tillegg har Enhet Psykisk helse oppfølgingsvedtak for 25 personer (2 av disse er under 25 år), der det foreligger rusproblematikk i tillegg til psykisk uhelse og der NAV ikke har samtidig oppfølging (NB! Enkelte av disse mottar andre tjenester fra NAV som arbeidsrettet oppfølging eller økonomisk veiledning). Det vil si at Enhet Psykisk helse har oppfølging av 40 personer der rusutfordringer er tilleggsutfordringer til psykisk uhelse. Tilbakemeldinger fra oppfølgere både i NAV`s rusoppfølgingsteam og fra Enhet Psykisk helse er at enkelte av personene under oppfølging er lettere psykisk utviklingshemmede, og har behov for annen kompetanse og oppfølging enn det NAV og Psykisk helse kan tilby. Videre er tilbakemeldingen at enkelte med rus-avhengighet og psykisk lidelse har så omfattende bistandsbehov at verken NAV eller Psykisk helse med dagens oppfølgingstilbud har kapasitet eller kompetanse til å følge opp på en faglig forsvarlig måte. For en del av disse vurderes det å være behov for en døgn-oppfølging med utgangspunkt i egen bolig. Tilbakemeldinger fra Enhet Arbeid aktivitet og fritid, tyder på at også denne enheten har enkelte personer under boligoppfølging og med oppfølgingsvedtak der psykisk lidelse og rusproblematikk kompliserer oppfølgingen. Det foreligger ikke en god og kvalitetssikret telling som sier noe om situasjonen i forhold til rus i kommunen. Kommunen kommer derfor til å gjennomføre en telling ved hjelp av verktøyet Brukerplan i løpet av Hvilke rustjenester kommunen har og hvor disse er organisert Slik oppgaver er fordelt innad i kommunen (i forhold til rusfeltet og rusrelaterte oppgaver), er organiseringen/ oppgavefordelingen slik: - Servicetorget er ansvarlige for saksbehandling av skjenkebevillinger - Barnevernet har ansvar for å vurdere tiltak blant annet for personer med rusproblematikk som er under 18 år. - Kommunen har SLT koordinator, som har ansvar for koordinering av kjernegrupper for ungdommer. Dette handler blant annet om avdekking av begynnende rusmiddelutfordringer for ungdom. - Primærhelsetjenesten (fastlegene) har ansvar for å vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten i tilfeller der det foreligger problematisk forhold til rusmidler. Fastlegene henviser også internt til kommunale tjenester som rus-oppfølging og Enhet Psykisk helse. 27

28 - NAV har ansvar for å følge opp personer over 18 år (som ikke er under vedtak fra barnevernet) som er i behandling hos spesialisthelsetjenesten. Som hovedregel skal aktuell fastlege orientere NAV ved henvisning til spesialisthelsetjenesten, men i mange saker deles ikke slik informasjon rutinemessig. - Kommunen er ansvarlig for å vurdere hvorvidt det er nødvendig med oppfølgingstiltak eller omsorgstiltak i påvente av statlig behandling (spesialisthelsetjenester) for rusproblematikk. I Vennesla kommune er det NAV som er ansvarlig for å koordinere lokal innsats i påvente av statlig behandlingsplass. I praksis handler dette om å samkjøre innsats fra Psykisk helse, fastlege, oppfølgere fra NAV og evt andre instanser. I noen tilfeller der det ikke er mulig å få på plass et lokalt godt nok omsorgstilbud/ behandlingstilbud, kan det kjøpes slike tiltak fra private omsorgssituasjoner. - Hver enhet er ansvarlig for å tilby Individuell plan for brukere som har behov for koordinerte tjenester. - Enhet Psykisk helse tilbyr samtaleoppfølging og praktisk bistand til brukere som har psykisk sykdom, og som kan nyttiggjøre seg oppfølging. I mange tilfeller foreligger det samtidig rusproblematikk. - Enhet for hjemmetjeneste og rehabilitering utdeler metadon og subutex til rusmiddelmisbrukere under LAR behandling. 17 personer får dette i hjemmesykepleiens lokaler, 5 får dette i egen bolig. Utdelingstidspunkter er kl og hver dag. I forhold til kjøp av omsorgstilbud mv for voksne, er det NAV som koordinerer dette og som vurderer enkeltsøknader fra brukere. I 2012 ble kommunen belastet for 22 plasseringer fordelt på 16 personer, med gjennomsnittlig innleggelse på 101 dager per tilfelle. Total kostnad for dette, var i 2012 kr av personene var under 25 år, 8 var over 25 år. 8 av plasseringene var gjort ved Stiftelsen Kontakten i Vennesla, 4 av plasseringene var ettervernsboliger i etterkant av statlig behandling. Samtidig med at Vennesla kommune har trappet opp kapasiteten til rusoppfølging lokalt, har vi forsøkt å være svært restriktive i forhold til kjøp av omsorgstjenester/ rustjenester utenfor kommunen. Ved søknader/ ønsker om opphold ved private behandlingsinstitusjoner eller omsorgsinstitusjoner har vi i løpet av de siste 5 årene fått innarbeidet en praksis som har vist seg å være besparende totalt sett for kommunen. Alle som mener de har behov for privat behandling eller privat omsorgsplass, skal ha saken drøftet i ansvarsgruppe i Vennesla før beslutning fattes. Beslutning fattes i hvert enkelt tilfelle av ledelsen ved NAV Vennesla. Utgangspunktet er da, at ønsket ikke innvilges dersom kommunen mener det er mulig å få på plass et forsvarlig tilbud lokalt. Etter hvert som kommunen har fått på plass et rusoppfølgingsteam som har kapasitet til lokal oppfølging, har dermed regnskapskostnadene til private institusjoner blitt kraftig redusert: ÅR REGNSKAPSSUM

29 3. Nedleggelse av oppfølgingstilbudet gitt av Stiftelsen Kontakten Kontakten har 25/2-13 informert NAV om at driften legges ned. Dvs at alle beboere mottar oppsigelser samt at tjenesten (botilbudet) avvikles når personene har flyttet. Økonomisk innebærer dette en potensiell besparelse som får full virkning fra og med Kostnader forbundet med Stiftelsen Kontakten i 2012, er slik: Kostnader Kontakten 2012 Fast overføringer fra Vennesla kommune kr ,00 Overføringer oppfølging gjennom Acos kr ,00 Totale overføringer i 2012 kr ,00 Kostnader pr døgn pr bruker. 837 døgn kr 727,57 For 2013 innebærer dette at Stiftelsen Kontakten skal ha en fast overføring fra Vennesla kommune på kr ,-. I forhold til 2014 innebærer dette en besparelse i størrelsesorden tilsvarende vedtatt innsparingskrav dersom en tar hensyn til oppfølgingskostnader. I og med nedleggelsen av Stiftelsen Kontakten, mister kommunen et botreningstilbud for unge voksne som har hatt rusmiddelutfordringer og som forsøker å holde seg rusfrie. Det er foreløpig noe usikkert i hvilken grad nedleggelse av dette tilbudet vil medføre kostnader til andre tiltak for denne målgruppen. Utgangspunktet er imidlertid at enkeltsaker forsøkes løst gjennom at den enkelte som har behov for bistand får det via kommunens etablerte hjelpeapparat. Dvs i hovedsak fra NAV eller fra Enhet Psykisk helse. Vennesla kommune er i forhandlinger med God Driv om leie av boligmassen (hovedhus og leilighetshus), i forhold til å kunne disponere boligmassen til fremleie til vanskeligstilte. Slik det ser ut per i dag, er målsettingen å bruke boligmassen på en «tyngre gruppe» enn den Stiftelsen Kontakten de siste årene har bosatt. Det er da vesentlig at det legges opp til boligtilbud med høyere grad av bemanning enn det Kontakten har lagt opp til de senere årene. Det anbefales derfor at ressurser avsatt i økonomiplan for Vennesla kommune som er målrettet bemanning av rus/ psykiatriboliger bevilges med virkning fra 1. september 2013 for bemanning m.v. rundt boligmassen på Hunsøya. Leie av boligmassen fra God Driv medfører ikke i utgangspunktet behov for større investeringer eller budsjettøkninger, da boligmassen tenkes fremleid i dagens standard samt at leieinntekter forventes å dekke leiekostnadene forbundet med dette. Avtalen med God Driv, vil trolig inneholde et punkt om at innvendig vedlikehold må utføres av Vennesla kommune (samt at kostnaden belastes Vennesla kommune), da personene som bosettes her trolig har lav boevne. Det er derfor ønskelig at inntekter og utgifter i dette prosjektet føres i eget prosjekt i regnskapet, og at det gis åpning for at eventuelle overskudd kan avsettes til slike reparasjoner. Dette må evt fremmes i budsjettprosessene i tiden fremover. 4. Vurdering av bosettingsmodell spredt bosetting eller felles bolig med oppfølging for den tyngste rus-psykiatrigruppen Enhet Psykisk helse og NAV har hatt en intern drøfting av hva behovet for tjenester er / vil være i forhold til mennesker med svært lav boevne på grunn av rus/ psykiatri, og hvordan dette bør løses av kommunen. Vi har i denne gjennomgangen både gjort en vurdering av hva som er mest kostnadseffektivt og hva som er faglig mest forsvarlig. 29