VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 15/00011 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 2/15 15/ Organisering av Enhet for kultur 2 3/15 15/ Skole/barnehagestruktur Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 2/15 Organisering av Enhet for kultur Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 030 Saksbehandler Heidi Engestøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Arbeidsmiljøutvalget /15 2 Administrasjonsutvalget /15 3 Plan- og økonomiutvalget /15 4 Kommunestyret SAMMENDRAG: I 2012 gjennomførte Vennesla Kommune en evaluering av eksisterende organisasjonsstruktur. Bl.a. som følge av at vi hadde fått nytt kulturhus ble Enhet for kultur opprettet. Det ble samtidig besluttet at Kulturskolen skulle flyttes til Kulturhuset i 2015, og at man da skulle ta en vurdering av organiseringen. Kulturskolen er flyttet inn i Kulturhuset og etter rådmannens vurdering er tiden nå inne for å foreslå at kulturskolen legges inn i Enhet for kultur. De to enhetene kan trolig dra synergieffekter av hverandre slik at innbyggerne får enda bedre og flere kulturtjenester enn i dag. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kulturskolen blir en del av Enhet for kultur. 2. Endringen gjøres gjeldende fom Stillingen som ny enhetsleder i Enhet for kultur lyses ut eksternt. Bakgrunn for saken: I 2012 gjennomførte Vennesla kommune en evaluering av eksisterende organisasjonsstruktur. Bl.a. som en følge av at vi hadde fått nytt kulturhus ble Enhet for kultur opprettet. 2

3 Vi kan lese følgende fra sak 12/01939 Organisasjonsstruktur Evaluering. «Kulturhuset. Vennesla kommune har fått et nytt og flott kulturhus. Det er gledelig at det er stor aktivitet i det nye bygget. Det er da viktig å få til en god og effektiv drift av bygget som skal sikre at det legges best mulig til rette for et rikt og godt kulturliv i bygda. For å ivareta dette på best mulig måte foreslår rådmannen at kultur opprettes som egen resultatenhet. Kulturarbeidet er i dag delt mellom Servicetorget, som inneholder biblioteket, og seksjon for samfunnsutvikling som ivaretar allment kulturarbeid. I tillegg kommer kulturskolen. Rådmannen mener det nå er riktig å samordne allmennkultur og biblioteket i det nye kulturhuset. Kulturskolen videreføres foreløpig som egen enhet. I økonomiplanen er det for 2015 vedtatt at kulturskolen skal inn i det nye bygget. Det er da naturlig å ta en ny vurdering av om kulturskolen skal inn i enhet for Kultur.» Da det var økt plassbehov på Herredshuset flyttet Kulturskolen inn kulturhuset tidligere enn forutsatt og er nå etablert der. Som en følge av vedtaket fra 2012 tar vi nå en vurdering av om kulturskolen skal inn i enhet for kultur. Kulturskolen er en liten enhet og ved omorganiseringen i 2007 foreslo rådmannen i sitt høringsforslag at kulturskolen skulle være en del av Voksenopplæringa. Det ble da påpekt fra Utdanningsforbundet at Kulturskolen hadde en helt annen målgruppe enn Voksenopplæringa og heller burde være en egen enhet. På dette tidspunktet fantes det ingen Enhet for kultur og kulturskolen ble etablert som egen enhet. Rådmannen er fremdeles av den oppfatningen av at enheten i utgangspunktet er for liten til å være en egen enhet. Siden vi nå har en Enhet for kultur er det etter rådmannen vurdering naturlig at disse to enhetene slås sammen. For alle enhetsledere går det en del tid til administrasjon og møtevirksomhet. Rådmannen er av den oppfatning av at de to enhetene samlet sett vil kunne ivareta administrative oppgaver mer effektivt ved å bli slått sammen til en enhet. Også i forhold til kulturtjenester til innbyggerne er rådmannen av den oppfatning at disse tjenestene kan styrkes ved å være i samme enhet. Etter å ha undersøkt i sammenliknbare kommuner ser vi at kulturskole er noe ulikt organisert i de forskjellige kommunene. I Søgne er kulturskolen en del av 3

4 Enhet for kultur, idrett og fritid, mens kulturskolen i Lillesand er organisatorisk plassert under skole og barnehage. Lillesand har imidlertid musikkskole sammen med Birkenes kommune. Rådmannen har også vurdert om vi skal kontakte Kristiansand kommune med tanke på samarbeid om kulturskole, og det er mulig at dette også kunne vært en god løsning. Når rådmannen i sin anbefaling likevel foreslår og heller styrke Enhet for kultur er dette med tanke på en styrking av det totale kulturtilbudet til innbyggerne. De to enhetene kan trolig dra synergieffekter av hverandre slik at innbyggerne får bedre og flere kulturtjenester. Kulturskolen har i dag et budsjett på ca. 2,4 millioner og den har 3,9 årsverk fordelt på 11 ansatte. Enhet for kultur har et budsjett på ca. 9,6 millioner og den har 10,2 årsverk fordelt på 15 ansatte. Enhetsleder i Enhet for kultur Odd Arild Nordli har sagt opp sin stilling. Etter planen skal han fratre Stillingen lyses ut eksternt. Rådmannen mener dette kan være et gunstig tidspunkt å etablere en ny enhet for kultur hvor også kulturskolen inngår. Saken har vært drøftet med kommunens tillitsvalgte som påpeker viktigheten av at dette blir en ryddig prosess og at det gis god informasjon til berørte ansatte. 4

5 3/15 Skole/barnehagestruktur 2015 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Steinar Harbo Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /15 1 Levekårsutvalget /15 1 Plan- og økonomiutvalget /15 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for ble det gjort følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.» Vedlagt følger notat angående skolebehov og barnehagebehov de nærmeste årene. Dette har vært styrende for de forslag som nå fremmes. I tillegg har en forsøkt å oppfylle kommunestyrets tidligere vedtak om at andelen kommunale barnehageplasser skal økes på bekostning av private. Skole. Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste årene, vil elevtallet øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca 50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag. Med dette som bakgrunn foreslås det i denne omgang ingen endring av skolestrukturen i kommunen. Barnehage. KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at % av antall som søker barnehageplass vil øke. Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt 130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag. For å ta høyde for dette foreslås det i denne saken løsninger på både kort og lang sikt. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Dagens skolestruktur i Vennesla kommune opprettholdes for å kunne ta av for forventet elevtallsøkning de neste årene. 5

6 2. Administrasjonen bes starte forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5-avdelings kommunal barnehage. Resultatet av dette legges frem til behandling i kommunestyret i løpet av første halvår Oppstartede forhandlinger for kjøp av regulert areal i Holtet til barnehageformål og demensboliger videreføres. Resultat av dette legges fram for plan- og økonomiutvalget for godkjenning. Vedlegg: Notat angående barnehage- og skolebehov. 6

7 Bakgrunn for saken: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for ble det gjort følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole-/barnehagestruktur i Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.» I rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden er sagt følgende om utbygging av skole/barnehage: «Utfra befolkningsprognosene som foreligger vil kommunen ha behov for en ny barnehage i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det i regjeringens forslag til statsbudsjett signaler om at de vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Det var budsjettert med kr ,- til gjennomføring av forprosjekt i Dette er foreslått overført til 2015 i 2. tertialrapport. Rådmannen foreslår derfor å legge inn til sammen 40,1 mill. kroner til prosjektet fordelt med 20,5 mill. kr. i 2015 og 19,6 mill. kr. i Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan. Det er ikke tatt høyde for eventuelle utgifter til erverv av tomt. Det er lagt inn driftsmidler til oppstart av 2 avdelinger fra høsten I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014 vedtok kommunestyret at det skulle settes i gang et arbeid med å se på fremtidig skole./barnehagestruktur utover nåværende økonomiplanperiode. Dette arbeidet må ses i sammenheng med de investeringsmidlene som er lagt inn i økonomiplanen. Dagens skolestruktur. Følgende skolestruktur er situasjonen i Vennesla kommune nå: Eikeland skole. Har elever fra 1. til 7. klasse. Fra 2012 er det bygd barnehage i tilknytning til skolen. Navnet er nå Eikeland oppvekstsenter. Elever på ungdomstrinnet går på Skarpengland skole. Skolen har inneværende skoleår 85 elever. Skarpengland skole har elever fra 1. til 10. klasse. Samlet elevtall på barnetrinnet er inneværende år 186, og 89 elever på ungdomstrinnet. Samkom skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 88 elever. Vennesla skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 319 elever. Moseidmoen skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 244 elever. Hunsfoss skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 203 elever. Kvarstein skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 110 elever. Vennesla ungdomsskole har elever fra 8. til 1o. klasse. Inneværende skoleår 464 elever. Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste årene, vil elevtallet øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca 7

8 50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag. Administrasjonen foreslår at dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for elevøkningen som kommer. En har vurdert å foreslå å omgjøre Kvarstein skole til oppvekstsenter og overføre elevene på mellomtrinnet til Hunsfoss skole. Dette vil imidlertid være en kortsiktig løsning. Dette fordi det i løpet av kort tid ikke er kapasitet på Hunsfoss skole, samt at Kvarstein skole vil få en betydelig vekst fra I tillegg vil ombygging av Kvarstein skole til barnehage bety en betydelig investering. På lang sikt kan ett alternativ være å erstatte Hunsfoss skole og Kvarstein skole med en ny skole sentralt i Vennesla. Barnehage Framtidig behov - barnetallsprognoser KOSTRA-statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1-5 år (ifht innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at antall barn i barnehage vil øke. Vi ser også en økning i oppholdene flere som har hatt deltidsplasser (2, 3 eller 4 dager per uke), søker seg over til fulle plasser. Dette, sammen med befolkningsøkning, gjør at det hele tiden kreves flere plasser. Barnehagebehov er et vanskelig mål å definere, men erfaringen har til nå vist at barnehagene fylles opp etter hvert som nye plasser åpner. Høsten 2014 er det over 900 barn i barnehagene våre, flere enn noen gang. For å gi et bilde av framtidig befolkningsvekst/fødselstall, er det innhentet prognoser i 2014 fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er satt opp i 3 variabler; lav, middels og høy. Uberg skriver at tallene er basert på «skoletall» og befolkningsstatistikk januar i basisåret. Forutsetninger er boligbygging og trendflytting. Usikkerheten øker jo flere barn som ennå ikke er født. Prognosen må derfor brukes med forsiktighet, men er det nærmeste vi nå har for å «se inn i framtiden». Vurdering av alternativer for full framtidig barnehagedekning. Når kommunen nå skal lage en plan for full behovsdekning i kommunal regi er det 3 viktige barnehagefaglige hensyn å ta: 1. Tomt/plassering Barnehagetomt er viktig i foreldres valg av barnehage. Kriterier for en bra barnehagetomt er: nær samleveier i begynnelsen av et boligområde, ikke nødvendigvis sentralt i boområdet lett tilgjengelig for barn og foreldre enten de kommer til fots, med bil eller buss 8

9 nærhet til grøntareal / friområde/ skogsområde nærhet til barneskole I følge Lov om barnehager, 2 med merknader til loven 10, må en barnehages fysiske rammer, dvs. lokaler og uteområder, være egnet for barnehagedrift. En barnehagetomt som innbyr til spennende og allsidig utfoldelse året rundt har følgende kvaliteter: trivelig og trygg variert terreng med hauger, bakker, knauser, flate partier og ulike høydenivåer, trær og busker et sted som gir utfordringer gode klimatiske forhold som rikelig med sol, men også skygge, samt ly mot vind beskyttet mot farer som trafikk, støy og forurensning egner seg for ulike driftsformer og pedagogiske muligheter 2. Barnehagen er god organisatorisk, bemanningsmessig og pedagogisk Når det skal etableres flere plasser i kommunal regi, er det viktig å planlegge enheter som gir både pedagogiske og økonomiske stordriftsfordeler. Barnehagene som er bygget de siste årene, Smååsane, Solsletta og Klokkerstua mener vi har optimal størrelse; 5 max-avdelinger, dvs ca plasser. Da har de et robust pedagogisk personale som kan drive pedagogisk utvikling av barnehagen, og barnetall som er bra økonomisk og praktisk. Ved full behovsdekning vil det bli konkurranse om søkere barnehagene i mellom. Da er det avgjørende at de kommunale barnehagene er sentralt plasserte og har nok kvalifisert og stabilt personale. Alt dette er viktig for å få optimalt med søkere. Foresatte setter stadig større krav til barnehagens kvalitet. 3. Økonomi Det er svært viktig at kommunale barnehager har optimal økonomisk drift spesielt med tanke på offentlig tilskudd til private, siden den private andelen er stor. Det er viktig å se til at alle kommunale barnehageenheter får stordriftsfordeler, så ikke kommunen sitter igjen med en restetablering som blir liten og kostnadskrevende, samt kostnadsdrivende vedr tilskudd til de private. Uansett alternativ er det viktig at det blir flere plasser til barnehagestart i august I notatet er det vist at ut fra barnetallsprognosene vil det være ca 130 flere barn enn i dag i barnehagealder fram mot Vi ser at flere og flere søker 100 % plass, slik at vi ut fra det bør regne et behov for rundt 130 nye barnehageplasser i denne perioden. Ny forskrift om redusert foreldrebetaling tilsier også at vi må påberegne behov for flere plasser, så 130 er et forsiktig anslag. I notatet er behov for en 6-avdelings barnehage beskrevet, noe som vil gi ca 115 plasser. Samtidig har tidligere nyetablering av plasser vist at det likevel stadig er behov for ytterligere etablering, så det vil være fornuftig å ha mulighet til ytterligere utvidelse/påbygg opp mot 130 nye plasser i den framtidige etableringen. Vi omtaler derfor antall plasser videre, ikke antall nye avdelinger. 9

10 Det er vanskelig å si når vi når full reell behovsdekning. Regjerningen har tidligere vært inne på tanken om 2 årlige opptak, og kommuneplanen har som målsetting alle skal få plass når de selv ønsker i løpet av året, ikke bare barn med rett som er over 1 år. De to siste punktene vil fort bety plasser ut over 130 stk. Jmf økonomiplanen ligger det inne midler til ny kommunal barnehage. Som notatet viser er det nå to mulige alternativ: 1. Gå i forhandlinger for en eventuell kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og bygge denne ut 2. Bygge ny barnehage på tomt i Holtet For å nå en utbygging med ca 130 nye plasser, ser vi behov for at begge alternativene over realiseres på sikt. Hvis kommunen overtar og bygger ut på Barnestua og i Holtet, vil dette kunne bli 2 robuste driftsenheter både økonomisk og pedagogisk ca plasser på hvert sted. Utdyping av punkt 1 og 2 over: 1. Ved evt overtakelse av Barnestua, som i dag drifter 3 avdelinger/ ca 55 plasser, er det flere vurderinger som må gjøres: o Det bør vurderes kostnader ved overtakelse/kjøp av Barnestua. Barnehagen har i dag en relativ nybygd avdeling (2005) for en 14- barns-gruppe 0-3 år. I samme bygg er det styrerkontor og personalrom til nåværende personale. De to andre avdelingene for barn 3-6 år er gamle og ikke oppdatert iht dagens standard for en ny barnehage. I denne delen ligger også barnehagens kjøkken. Ved en utvidelse vil det være behov for storkjøkken, personalfasiliteter som arbeidsplasser og pauserom, garderober, toalett, dusj osv. Enhet for eiendom må vurdere byggene og kostnader ved ombygging/opprusting. o Barnestua har i dag utvidet formålsparagraf, noe som jmf barnehageloven ikke kan videreføres i en evt kommunal regi. Dette utløser derfor en ny godkjenning. Enhet for eiendom, kommunelegen, arbeidstilsynet og mattilsynet må inn å vurdere bygget og komme med sine krav før ny godkjennning. o Før en evt overtakelse bør det gjennomføres en sol/skygge analyse. Barnestua ligger i skyggen av Smååsane-heia, og mye av vinterhalvåret er utelekeplassen uten sol. Resultatet må analyseres i forhold til om en slik tomt er ønskelig for framtidens kommunale barnehage, jmf pkt 1. Tomt/plassering. o Ved en evt overtakelse, må det sikres at arealet er stort nok til påbygg m/utelekeplass, og at nybygg og utelekeplass får optimalt med sollys. Det kan medføre at parkering til Menighetshuset må flyttes, noe som kan føre til at folk som skal dit må gå en bit fra parkeringen. Menighetshuset må påberegne at det blir inngjerdet utelekeplass for barn «på alle kanter» av huset. 10

11 2. Holtet Jmf notatet og pkt 1 Tomt/plassering, er tomten i Holtet godt egnet til barnehageformål. 11