VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 14/00033 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side 6/14 13/ /14 14/ /14 14/ Saker til behandling Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Planlegging av boliger for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Høring - LIM-planen, regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 6/14 Interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. --- Saksbehandler Anne-Cathrine Hodnemyr Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 2 Levekårsutvalget /14 3 Plan- og økonomiutvalget /14 4 Kommunestyret SAMMENDRAG: Kommunestyret vedtok i mars 2014 følgende: «Kommunestyret er positive til at en utreder et vertskommunesamarbeid med Evje- og Hornnes kommune om barnevernstjenestene. Resultatet av dette utredningsarbeidet legges fram for kommunestyret som egen sak.» I forbindelse med behandlingen opplyste rådmannen at det også kunne bli aktuelt å vurdere et samarbeid om PP-tjenesten i den forbindelse. Vedlagt følger utredning av interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla for barneverntjenesten og PP-tjenesten. Utredningen har vurdert fordeler, ulemper, økonomimodell, styringslinjer og rapportering i et interkommunalt samarbeid om de nevnte tjenesteområdene. Konklusjonen er at en anbefaler et samarbeid og at en har utarbeidet forslag til avtaler for begge disse områdene som ivaretar dette. For Vennesla som vertskommune bør vi stille som vilkår at begge disse tjenesteområdene inngår i et eventuelt samarbeid. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret ønsker at Vennesla kommune blir vertskommune for et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla. Det er en forutsetning at både barnevern og PP-tjeneste fra samme kommune inngår i samarbeidet. 2. Vennesla kommunestyre gir sin tilslutning til at det etableres et interkommunalt samarbeid om PP-tjenesten mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla. I den forbindelse vedtas vedlagte avtale der Vennesla kommune er vertskommune. 3. For Vennesla kommune er det en forutsetning at både barnevern og PP- 2

3 tjeneste fra samme kommune inngår i samarbeidet. Vedlegg: 1. Utredning av interkommunalt samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla vedrørende tjenesteområdene PPT og Barnevern. 2. Avtale om barnevernsamarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla 3. Avtale om PPT-samarbeid mellom kommunene Evje og Hornnes, Iveland og Vennesla 3

4 Bakgrunn for saken: Vennesla og Iveland kommune har siden 2009 hatt en felles interkommunal barneverntjeneste. Erfaringene med denne er gode. Høsten 2013 fikk vi en henvendelse fra Evje og Hornnes kommune om barnevernssamarbeid. Samtidig pågikk det et arbeid for å vurdere samarbeid i hele Knutepunkt Sørlandet. En mente da at henvendelsen fra Evje og Hornnes burde ses i sammenheng med dette. 27. mars 2014 gjorde kommunestyret følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar den foreliggende rapport om barnevernstjenesten i Knutepunkt Sørlandet til orientering. 2. Kommunestyret mener det er mest hensiktsmessig at Vennesla/Iveland fortsetter som en selvstendig barnevernstjeneste. En er imidlertid positive til samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet på enkelte utvalgte saksområder. Dette er forhold som vil måtte avklares i det videre utredningsarbeid. 3. Kommunestyret er positive til at en utreder et vertskommunesamarbeid med Evje- og Hornnes om barnevernstjenestene. Resultatet av dette utredningsarbeidet legges fram for kommunestyret som egen sak. Kommunestyret vedtok pkt. 1 og 2 enstemmig. Pkt 3 ble vedtatt mot stemmene til Arbeiderpartiet. Parallelt med ovennevnte behandling fikk vi en henvendelse fra både Evje- og Hornnes og Iveland kommuner om et tilsvarende vertskommunesamarbeid innenfor PP-tjeneste. I forbindelse med behandlingen i kommunestyret orienterte rådmannen om at det ville være naturlig å se dette i sammenheng. På bakgrunn av dette hadde Rådmennene i de tre kommunene et møte i april 2014 vedrørende samarbeid. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til å utrede et interkommunalt samarbeid. Denne utredningen foreligger nå og er vedlagt. Saken skal behandles i kommunestyrene i de tre kommunene i løpet av høsten Arbeidsgruppa har bestått av deltakere fra alle tre kommuner. Mandatet har bestått i å utrede samarbeid, fordeler, ulemper, økonomimodell, styringslinjer og rapportering. Arbeidsgruppa konkluderer med at det er ønskelig med et interkommunalt samarbeid mellom de tre kommunene. Kommunene vurderer ulikt i forhold til om det skal være en forutsetning om begge tjenestene skal inngå i samarbeid. Vennesla kommune mener at det er hensiktsmessig og en forutsetning at både PPT og barnevern fra samme kommune inngår i det interkommunale samarbeidet. Bakgrunnen for dette er at tjenestene har et tett samarbeid og det vil være en fordel dersom begge tjenestene ligger i samme kommune. 4

5 Merknader: Rådmannen vil anbefale at kommunestyret slutter seg til den foreliggende rapporten og vedtar et samarbeid med både Evje og Hornnes kommune og Iveland kommune om både barnevernstjenesten og PP-tjenesten. Forutsetningen for dette bør imidlertid være at samarbeidet omfatter begge tjenestene. 5

6 7/14 Planlegging av boliger for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblematikk. Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 122 Saksbehandler Dagne Ropstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Levekårsutvalget /14 2 Administrasjonsutvalget /14 3 Plan- og økonomiutvalget /14 4 Kommunestyret SAMMENDRAG: I «Plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene mot 2030» er det kartlagt et behov for 46 nye boliger til personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. I tråd med kommunens vedtatte samarbeidsavtale med Vennesla boligstiftelse om utbygging av omsorgsboliger, bes derfor boligstiftelsen om å starte planlegging av nye 46 boliger. Boligene skal tilrettelegges for målgruppen personer med psykiske lidelse og rusproblematikk. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Kommunestyret er positiv til at det i samarbeid med boligstiftelsen planlegges 46 nye boenheter for personer med psykiske lidelser og rusproblematikk. Det forutsettes at det hentes inn uttalelser fra relevante samarbeidsaktører 2 Det forutsettes at de økonomiske driftsrammene for tiltaket skal være i tråd med vedtatt budsjett/økonomiplan 3 Det forutsettes at investeringsbehovet i sin helhet håndteres av boligstiftelsen og at det gis tilskudd fra Husbanken til prosjektet 4 Boligstiftelsen bes presentere et forslag til prosjekt når dette foreligger for endelig godkjenning i kommunestyret. Vedlegg: Klikk her for å skrive inn vedlegg. 6

7 Bakgrunn for saken: Psykiske lidelser samt rusmiddelmisbruk er blant våre største folkehelseutfordringer. Det har i Vennesla vært en sterk vekst av yngre brukere av omsorgstjenester i flere år, og det er i hovedsak nye problemstillinger i forhold til psykiske lidelser og rus som har vært årsak til dette. Det er også grunn til å tro at et økende antall rusmiddelavhengige vil medføre behov for ytterligere økning av tjenester. I arbeidet med plan for utvikling av tjenester mot 2030 er det kommet frem et behov for totalt 46 nye boliger til denne gruppen. Dette behovet for boliger har utviklet seg over lang tid, og det har de siste årene vært vurdert flere boligløsninger. I 2012 ble det foretatt en konkret planlegging av sju boliger i lokalene etter biblioteket, i bygget til Brannstasjonen. I Kommunestyrevedtak av saksnr. 36/13, ble det gitt en grundig vurdering av boligbehovet og en gikk bort fra løsningen i Brannstasjonen. Det ble også vurdert om det kunne være aktuelt å bygge nye boliger for denne målgruppen i Ringveien, der boligstiftelsen allerede har eldre boliger som trenger rehabilitering. Disse boligene tildeles imidlertid i dag i hovedsak til eldre og en har sånn sett lite ønske om å ha boliger til disse målgruppene tett på hverandre. Boligsøkere, som søker kommunal bolig, blir stadig oftere registrert med samtidig rusog psykiatriproblematikk. Dette benevnes ROP, samtidig Rus Og Psykiatri. Dette stiller krav til spesiell tilrettelegging av boligtype, boligens plassering og oppfølgingssystematikk. Kommunen har som følge av et stort press høsten 2013 etablert ni boliger på Hunsøya for personer med rusutfordringer og psykiske lidelser. Dette er fire hybler og fem leiligheter med heldøgns oppfølging. Disse boligene er en midlertidig løsning da de ikke er egnet til formålet. I tillegg til det som løses midlertidig på Hunsøya, er det behov for ytterligere boligmasse. Det er da et behov for boliger med oppfølging eller tilsyn for personer som har svak boevne som følge av rus, psykiske lidelser, eller en kombinasjon av dette. Noen av disse har midlertidig svak boevne og et rehabiliteringspotensiale, mens andre har mer varig svak boevne. Felles for alle er imidlertid at bedre tilrettelagte boliger, og mer systematisk boligoppfølging, vil øke den enkeltes fungering. Vennesla kommune har sammen med Vennesla boligstiftelse besøkt en samlokalisert bolig i Østerdalsgate i Oslo. Oslo kommune har i Østerdalsgate boliger boende personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser samlet i en boligblokk. Det er unge og eldre og ellers svært forskjellige beboere som bor i egne leiligheter i denne blokken, dvs. 40 leiligheter og 6 korttidsplasser. De hadde der en svært positiv erfaring med å ha så mange på et sted. De mener at forskjellige på samme sted finner hverandre og hjelper 7

8 hverandre. Beboerne ble, i forhold til forventet for denne målgruppen, mer rolige og taklet livet bedre enn før de kom inn. Det har også vært en suksess mht. at det har vært lite bråk og utagering. Huset er bemannet med miljøterapeut fra kl alle dager. Ellers er det to runder med vaktselskap daglig kl 9.00 og 19.30, og bistand ved behov. Natta er det ikke personell. Helsetjenester ytes fra ordinær hjemmetjeneste. De har ellers enkle aktiviteter i huset, slik som kjøkkentjenester og formingsaktiviteter. Vi i administrasjonen ser denne måten å tenke på som faglig spennende og god, og ønsker å se på mulighet for å bygge mange av de boligene vi har behov for på et sted. Vår målgruppe er den samme som de som bodde i Østerdalsgate. Vi har i dag erfaring fra flere forskjellige boligløsninger for denne målgruppen. Det er fra boliger som ligger i mindre fellesskap med tilknyttet bemanning til boliger i større boligkompleks som Venneslagården eller private enkelt boliger. De er alle likevel små boligkomplekser sammenliknet med Østergate boliger. Når vi nå ønsker å plassere så mange på en plass, så representerer det ny tenkning. Frem til nå har det vært vanlig å tenke at å bygge få enheter minsker konflikter. Når mange mennesker med problematiske livssituasjoner er samlet på et sted, kan det oppstå spesielle utfordringer i forhold til bomiljøet og konflikter. Det har også vært viktig å ikke ha mange forskjellige brukere på et sted for å unngå læring av dårlige vaner samt stigmatisering. Å tenke større samlinger må sees som et pilotprosjekt, bygd på erfaringer fra Oslo. Dette er derfor et pilot prosjekt, med basis i erfaring fra Oslo. Der har de hatt drift i to år, og hatt gode erfaringer. Det er viktig å prøve nye løsninger, særlig hvis en ny boligløsning og ny tilnærming til målgruppen kan gjøre livet bedre for dem. Det i seg selv vil være forebyggende mht behov for helsetjenester. Forskning viser at mennesker med psykiske plager responderer bra på sosialt fellesskap, i motsetning til ensomhet, som skaper psykisk ubalanse. Det er derfor vi ønsker dette prosjektet. Med hensyn til personell mener vi å kunne dekke tilsvarende det de har på Østerdalsgate med det personell vi i dag har på Hunsøya, boligsosial oppfølging av RUBIN og helsetjeneste av ordinær hjemmetjeneste. Denne boligløsningen vil dermed ikke kreve mer personell enn det som allerede er vedtatt i økonomiplanen, saksnr. 86/13. En må likevel regne med at det kan bli behov for kontorplass og fellesareal i bygget som igjen krever vask/vaktmestertjenester/ møblering. Dette vil komme med som en del av planleggingen av selve prosjektet. 8

9 Merknader: Rådmannen mener dette er et spennende prosjekt. Rådmannen er positiv til at det arbeides videre med prosjektet som skissert i saken. Det er viktig at ulike brukergruppers synspunkter hentes inn. Det forutsettes at drift skjer i tråd med vedtatte rammer, og at investeringsbehovet kan håndteres av stiftelsen og betjenes gjennom tilskudd fra Husbanken samt husleie fra beboere. 9

10 8/14 Høring - LIM-planen, regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 130 Saksbehandler Heidi Engestøl Saksgang Møtedato Saknr 1 Administrasjonsutvalget /14 2 Plan- og økonomiutvalget /14 SAMMENDRAG: Fylkeskommunene på Agder arbeider med en felles helhetlig likestillingsplan. Planen handler om likestilling i bred betydning; dvs. at både kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, religion/livssyn, seksuell orientering/kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk og sosial bakgrunn er viktige perspektiver. Fylkespolitikerne prioriterer arbeidet høyt fordi økt likestilling vil føre til bedre levekår og bedre bruk av de menneskelige ressursene på Agder. Våren 2014 er det utarbeidet et utkast til plan gjennom en prosess der om lag 200 personer med ulike ståsteder har deltatt. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Plan- og økonomiutvalget slutter seg til målsettingene i planen. 2. På de punkter hvor de to fylkeskommunene har ulike formuleringer støtter Plan- og økonomiutvalget formuleringene fra Vest-Agder Fylkesutvalg. Vedlegg: LIM-Planen Høringsutkast LIM-Planen Skisse til Handlingsprogram Bakgrunn for saken: Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder er en plattform for felles, systematisk handling for å styrke likestillingen og bedre levekårene på Agder. Den er en del av Agder-fylkenes tiårssatsing for likestilling, som startet i Bakgrunnen for tiårssatsingen var landsdelens utfordringer med likestilling og levekår sammenliknet med andre fylker og regioner i Norge. Det er bygd en tverrpolitisk enighet om at likestilling, inkludering og mangfold må prioriteres på en langsiktig og systematisk måte på Agder. 10

11 Regionplan Agder 2020 har satt Det gode livet Agder for alle som det andre av fem mål, og likestilling var et gjennomgående tema da planen ble utarbeidet. Denne prioriteringen ble fulgt opp gjennom de regionale planstrategiene som Aust- Agder fylkesting og Vest-Agder fylkesting vedtok høsten Begge planstrategiene slår fast at det skal utarbeides en regional plan for likestilling, inkludering og mangfold innen Denne planen er en av tre nye regionale planer som skal utarbeides etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. Dette gjør at LIM-planen blir forpliktende. Loven slår fast at regionale planer skal legges til grunn for kommunale og statlige organers virksomhet i regionen, og derfor stilles det høye krav til medvirkning i planarbeidet og høringsprosessen. I tråd med lovens anbefaling skal LIM-planen ha et 12-årsperspektiv, og det skal utarbeides et handlingsprogram til planen, som rulleres årlig. Merknader: I tråd med vedtatt kommuneplan skal Vennesla Kommune arbeide aktivt for likestilling både i forhold til våre innbyggere og våre ansatte. Målsettingene i LIM-planen er med på å underbygge og videreføre dette arbeidet. Likestilling er et viktig bidrag for å bedre levekårene i befolkningen. I rådmannens forslag til vedtak anbefaler man å følge formuleringene fra Vest-Agder Fylkesutvalg. Forskjellen mellom de to fylkeskommunene går i stor grad på om LHBTbefolkningen skal nevnes særskilt i målsettingene. ( LBHT = Landsforeningen for bifile, homofile, transpersoner). Når man anbefaler å følge vedtakene fra Vest-Agder Fylkeskommune er dette fordi man mener at denne gruppen er inkludert i de generelle formuleringene og at det ikke er hensiktsmessig å nevne denne gruppen særskilt. Vest-Agder fylkesutvalg har også tatt inn en formulering ( s 21 i planen ) som påpeker viktigheten av at innvandrere lærer seg norsk. «Det er en forutsetning at alle lærer seg norsk tidlig for at man i større grad kan delta på lik linje i alle samfunnslag» Også denne formuleringen anbefaler rådmannen å følge. 11