ÅRSPLAN. Selsverket barnehage

Transkript

1 SEL KOMMUNE ÅRSPLAN Selsverket barnehage Årsplanen ble godkjent i Samarbeidsutvalg

2 Innhold Forord... 3 Barnehagens innledning... 4 Kap. 1 Barnehagen sitt formål, oppgaver og samarbeid Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid/kvello modellen Arbeid med språk Fraværsoppfølging i barnehagen Barns trivsel/barnemiljøet Den nye rammeplanen FYSAK Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Overgang fra barnehage til skole IKT Tilsyn Trafikksikker kommune Kap.2 Barnehagens verdier Lek Empati Trygghet Kap. 3 Omsorg, lek, danning og læring Progresjon Barns medvirkning Foreldrenes medvirkning Vurdering Kap. 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Kap 5 Gruppene våre. 15 Kap 6 Organisering Barnehageåret Ansatte i barnehagen

3 FORORD For foreldre og foresatte er barna det aller viktigste og mest verdifulle de har. Å ta vare på deres barn er derfor ei stor og alvorlig oppgave. Sel kommune sine barnehager skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum). For å sikre et systematisk og likeverdig tilbud i alle barnehager skal det hvert år utarbeides årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme. Disse rammene samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt med de kommunale satsinger. De overordna målene for barnehagene i Sel er Vekst og utvikling for alle i et inkluderende miljø der grunnverdiene er leik, empati og trygghet. Dette mener vi er en god og viktig rettesnor. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Den skal vedtas i samarbeidsutvalget ved den enkelte barnehage. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Kapitlene 1 og 6 i årsplanen er like for alle barnehagene i Sel. Disse kapitlene er utformet etter drøftinger i personalgruppene og i styrergruppa. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 7 og 8 er utformet i den enkelte barnehage etter refleksjoner og drøftinger i personalgruppene. Derfor vil barnehagene sin årsplan i disse kapitlene være ulik både i utforming og innhold. Gjennom samhandling, entusiasme og likeverd skal barnehagene i Sel jobbe mot vekst og utvikling for hvert enkelt barn i et inkluderende miljø der grunnverdiene er lek, empati og trygghet. Med ønske om et godt, trygt og innholdsrikt barnehageår! Otta, Kristin Rønn Gårderløkken Kommunalsjef oppvekst og integrering 3

4 Barnehagens innledning Selsverket barnehage startet opp i 1988 som privat barnehage i det gamle skolebygget. I 2005 tok Sel kommune over driften og 21. juni 2007 ble nye Selsverket barnehage offisielt åpnet, som en moderne barnehage med ventilasjonsanlegg og vannbåren varme i gulvene. Etter utbyggingen ble vi godkjent for 18 plasser for barn i alderen 0-6 år. I desember 2009 fikk vi godkjenning for 24 plasser. Barnehagen er eid og drevet av Sel kommune. SELSVERKET BARNEHAGE HVORDAN ER DET HER? Selsverket barnehage er lokalisert på Selsverket i en verneverdig, tidligere skolebygning fra 1866 og i et nytt påbygg bak den gamle skolebygningen. Rundt bygningen har vi et allsidig leikeareale med både asfaltert plass, grus, gressplen og skog. I nærområdet har vi tilgang på mange turmuligheter både i lett og mer utfordrende terreng, noe som innebærer allsidig fysisk aktivitet for barna. Vi har en egen skog rett inntil barnehagen som brukes hver dag og dette innebærer daglig bevegelse i ulendt terreng for barna, der de får brukt kroppen aktivt. Her har vi egen gapahuk og bålplass. Vi satser gjennom hele året på å være mye ute i all slags vær og tar gjerne med ulike aktiviteter ut. Samtidig legger vi vekt på barnas trivsel og medvirkning. Barnehagen ligger nært landbruksarealer, slik at vi benytter oss av å lære litt om hvor maten kommer fra. Vi er heller ikke lenger unna Otta enn at vi kan ta oss en bytur på biblioteket eller i stasjonsparken. Åpningstider: mandag - fredag kl

5 Åpningstiden vurderes hele tida etter behov og kan endres noe i ferier (etter behov). Eventuelle endringer vil bli gitt beskjed om i god tid. Dagsrytme: Kl åpner barnehagen og de voksne tar imot barna med foreldre/foresatte. Vi har fri leik/aktiviteter etter barnas valg og behov. Frokost tas med fra hjemme og spises i barnehagen før kl 08.00, dersom de ikke har spist hjemme. Gi beskjed dersom han/hun ikke har spist frokost. Når det gjelder frokost så anbefaler helsesøster at absolutt alle bør spise før de reiser hjemmefra for å få innarbeidet god frokostvane til barna starter på skolen. Kl har vi samling eller andre voksenstyrte aktiviteter som gruppearbeid, formingsaktiviteter og lignende. De yngste barna som sover midt på dagen, går ut og leiker. Samling veksler på ulike tema. Kl har vi felles spisetid med smøremåltid eller varmmat ute eller inne. Vi spiser fordelt på 3-4 bord. De aller yngste spiser slik at det passer med soverytmen. Ca kl er det fast utetid til kl Kl har vi 2. måltid med frukt, grønnsaker og påsmurte brødskiver. Barnehagen tar betalt for smøremåltid/varm lunsj. Summen det er snakk om kommer på oppholdsfaktura. Summen justeres i forhold til antall dager pr uke. Det er betalingsfritt i august måned. Vi er ute også etter 2. måltid, dersom forholdene tilsier det og fram til stengetid kl Dersom vi er på turer eller har noe annet spesielt opplegg, så kan dagsrytmen bli endret. Hvis vi skal på turer så er vi som regel borte mellom kl 9.30 og Ved andre tidspunkter skal dere få spesielt beskjed. Vår kjernetid er kl Kap. 1 Barnehagen sitt formål, oppgaver og samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 1.1 Foreldresamarbeid (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Formålsparagrafen i barnehageloven danner grunnlaget for innholdet og oppgavene i barnehagens virksomhet. Dette er nærmere utdypet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I underkapitlene nedenfor kan man lese om hvilke oppgaver barnehagene i Sel har hovedfokus på, og som man samarbeider om å løse på en så lik måte som mulig. 5

6 De daglige hente- og bringesituasjonene er en av de viktigste samarbeidsformene med hjemmet. I tillegg informerer barnehagen gjennom månedsplan. Barnehagene har også oppslag om daglige aktiviteter. Det er et gjensidig ansvar å søke informasjon. Foreldrene blir invitert på 2 foreldresamtaler i året, evt. flere når det er ønskelig. Det blir holdt 2 foreldremøter i løpet av året. Alle foreldrene har, på hvert foreldremøte om høsten, mulighet til å komme med innspill på opplegg barnehagen kan ha igjennom året. Barnehageloven 4 om foreldreråd og foreldresamarbeid sier: For sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø ( ). (...) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av medlemmer fra foreldrerådet, ansatte og politikere. Foreldrerådet består av foreldrene i barnehagen. Lederen i foreldrerådet sitter også i samarbeidsutvalget. 1.2 Tidlig innsats Gjennom tidlig innsats skal barnehagene i Sel kommune sikre at barn får et godt utgangspunkt for utvikling, læring og livskvalitet. Barnehagene i Sel jobber med å finne gode modeller for helhetlig og systematisk oppfølging av alle barn. Vi har som mål å styrke innsatsen rettet mot barn ved å oppdage behovet for hjelp tidlig, for så å forebygge og sette i verk tiltak. I tillegg er tverrfaglig samarbeid viktig for å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Tidlig innsats er et nasjonalt mål Tverrfaglig samarbeid/kvello modellen I Sel kommune har vi et tverrfaglig samarbeid med tanke på alle barn i førskolealder. I tverrfaglige teamet sitter representanter fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, fysioterapeut, helsestasjonen og pedagog fra barnehagene. Kvello modellen blir implementert i ordinær drift høsten Tverrfaglig samarbeid er ikke et mål i seg selv, men en modell for å kunne nå de målene vi har i arbeidet med barn og unge i kommunen. Kvello modellen ble utviklet for å jobbe systematisk på individ- og systemnivå i barnehagene for å sikre et godt tilrettelagt barnehagetilbud og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av mulig utvikling av vansker. Et tverrfaglig team kommer i barnehagen for å observere enkeltbarn, barnegruppa og barnehagen som system. Barnehagehverdagen skal gå som normalt under observasjonsperiodene. Barnehagen må innhente samtykke fra foreldrene i forkant av observasjonsperioden. Med bakgrunn i observasjonene skal det tverrfaglige teamet finne ut hva et godt barnehagetilbud er for det enkelte barn. Anne Marie Høie er ansatt i en 80 % stilling som koordinator for satsningen rundt tidlig innsats i Sel kommune. 6

7 1.2.2 Arbeid med språk Det er viktig at vi så tidlig som mulig blir oppmerksomme på barn som strever med språklæringen, for deretter å sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. Barnehagene må jobbe systematisk med språk og språkutvikling, da det blir flere minoritetspråklige i barnehagene i Sel. Alle barn i barnehagene i Sel skal observeres med TRAS. TRAS er en observasjonsmetode som gir kunnskap om barn i alderen 2-5 år sin språk-utvikling. Målsettingen med TRAS er å øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språklæring får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. TRAS er således en naturlig del av foreldresamtalen Fraværsoppfølging i barnehagen For å lage tidlig gode rutiner for foreldrene/foresatte allerede for barna i barnehagen har det kommet en rutinebeskrivelse for registrering av fravær også til barnehagebarna. Dette er de samme rutinene som skolene i Sel kommune bruker. Rutiner går på at foreldrene/foresatte må gi beskjed så fort de kan og senest klokken samme dag de vet at barnet skal ha fri eller må være hjemme pga. eksempelvis sykdom. Om barnehagen ikke får denne beskjeden vil barnehagen ringe foreldrene/foresatte i løpet av dagen. 1.3 Barns trivsel/barnemiljøet Barnehagene i Sel kommune bruker Veileder for forebygging av krenkende atferd i barnehagene i Sel i sitt arbeid for å skape et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Veilederen ble godkjent i Driftsutvalget den 6. juni Veilederen handler om hvordan vi kan forebygge krenkende atferd gjennom å utvikle barnas sosiale kompetanse. I tillegg har ansatte i barnehagene i Sel kompetanse for å bruke Det er mitt valg». Det er et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skole om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Hensikten er å øke det pedagogiske personalet sin kompetanse i å skape et inkluderende miljø og å forebygge krenkende atferd. Alle barnehagene arbeider kontinuerlig med utvikling av barnas sosiale kompetanse på sine interne personalmøter. Barns trivsel har vært tema på planleggingsdag og personalmøter i regi av Familievernkontoret de siste årene. Og vi har blant annet har fått kompetanse om trygghetssirkelen og empatisk lytting. I etterkant har hver barnehage valgt sitt tema som det skal jobbes med over tid. For å høre barnas stemme i arbeidet med trivsel i barnehagen, har alle barnehagene gjennomført barnesamtaler med de eldste barna. Barnehagene rapporterer om gode erfaringer med dette, og det vil bli videreført i 2017/2018. I tillegg har vi brukerundersøkelser hvert år slik at foreldrene har mulighet til å svare på spørsmål angående barnets trivsel og hvordan de som foreldre blir ivaretatt. 7

8 1.4 Den nye rammeplanen Den nye forskriften om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (rammeplanen) trer i kraft 1.august 2017, og implementeringen av denne startet våren Styrerne i barnehagene i Sel har deltatt på 2 fagdager i regi av fylkesmannen i Oppland. Og hver barnehage har funnet sin arbeidsmetode for å gjøre den nye rammeplanen kjent for sin personalgruppe og foreldregruppe. Vi har funnet et felles hovedfokus for videre arbeid med implementeringen. Rammeplanen vil være tema på interne møter/planleggingsdager og styrermøter igjennom året. 27.september er det felles planleggingsdag for alle ansatte der relasjonskompetanse er tema, og vi vil ha felles samlinger i januar og februar der det arbeides med implementeringen. Sel kommune har valgt å bruke LEK som hovedfokus dette barnehageåret. Ved å anerkjenne lekens egenverdi gir vi barna et godt fundament for samspill med andre. Barnehagene skal bidra til at alle barn skal kunne oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom leken både alene og sammen med andre. Personalet skal være tilstede og samtidig gi leken plass, slik at den blir en arena for utvikling både sosialt og språklig. Målet for satsningen i Sel: Barnehagene i Sel skal ta leken på alvor, og gi den tid og rom. For å nå målet må de voksne se sin rolle i leken og få kunnskap om hvilke verdi leken har for barnet. Videre må vi skape relasjoner, være deltakende/tilstede, veilede og støtte, fremme et inkluderende miljø og la barna erfare og utvikle seg på deres (nivå) premisser. 1.5 FYSAK FYSAK er en forkortelse for fysisk aktivitet, og Sel kommune er en FYSAK-kommune. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere i regelmessig fysisk aktivitet er et overordnet mål som kan gi store helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Sel kommune ønsker å oppnå bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet. I barnehagene er målet at vi skal legge til rette for variert fysisk aktivitet - aktiviteter som gir utfordringer for barn i alle aldre! Sel kommune vil fra høsten 2017 tilby svømmeopplæring for alle førskolebarna, født Det er et satsnings område for å bidra til at barna får et trygt og godt forhold til vann/vanntilvenning før skolestart. 1.6 Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Barnehagen samarbeider også med ulike opplæringsinstitusjoner som høyskole, videregående skole og grunnskole i sammenheng med utplassering, praksisplasser og lærlingordning. Vi kan også ha samarbeid med NAV i sammenheng med for eksempel yrkespraksis. Alle personer som på en eller annen måte arbeider i barnehagen har taushetsplikt. Sel kommune har fått innvilget midler for å være med på prosjektet Lekeressurs. Prosjektet går ut på å få gutter inn i barnehagen, og å vise dem at det å jobbe i barnehagen er både spennende og variert. Det er gutter på ungdomsskolen som er målgruppen, og derfor vil et godt samarbeid med ungdomsskolene være et ledd i prosjektet. Lekeressursen får tilbud om å være i barnehagene i 8

9 skolens ferier og etter skoletid. Det er kun gutter som kan søke på de ulike arbeidstidene, og det er lønn etter lokale satser. 1.7 Overgang fra barnehage til skole Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning, og det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Sel kommune har en godkjent plan for arbeid med overgang mellom barnehage og skole, med en egen handlingsplan. Formålet med planen er å sikre et felles opplegg i kommunen og å kvalitetssikre overgangen. TRAS-skjema og overgangsskjema følger med barnet over i skolen etter samtykke fra foreldrene. Det siste året barnet går i barnehagen, før det skal begynne på skolen, skal barnet være en del av en gruppe sammen med de andre førskolebarna i sin barnehage. Denne førskolegruppen skal gi førskolebarna et felles grunnlag for start på skolen. Innholdet bestemmer hver barnehage, men selvstendighet og påkledning er en del av det. På våren siste barnehageår møtes alle førskolebarn i Sel kommune til en felles dag på Nord Gudbrandsdal Videregående skole avd. Otta for å få en felles opplevelsesdag ved Klimalabben. Alle førskolebarn har minimum 2 besøksdager på sin skole. 1.8 IKT IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I vår kultur omgås barna IKT stadig mer på en naturlig og hverdagslig måte. Barna viser stor interesse, de er nysgjerrige og vil gjerne prøve ut og se hvordan ting fungerer. I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: Barnehagens digitale praksis skal bidra til barns lek, kreativitet og læring. (Kunnskapsdepartementet 2017). Barnehagene bruker ulike digitale verktøy. Videre står det i rammeplanen at ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet skal dette støtte opp om barns læreprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn. I forhold til personvern og etikk har barnehagene strenge regler for bruk og lagring av bilder. Kommunikasjonen til foreldrene blir mer og mer digitalisert. Fra 2020 skal Sel kommune være en digital kommune, dvs. et papirløst samfunn. 1.9 Tilsyn Tilsyn er en viktig del av kommunens ansvar for å sikre barnehager med høy kvalitet. Denne oppgaven er særlig viktig for å kontrollere at barnehagelovens krav følges opp, og at kommunen som barnehagemyndighet har innsyn i hva som skjer i barnehagene i kommunen. Kommunen må utøve systematisk tilsyn for å sikre at kvaliteten og innholdet i tilbudet til barna er tilfredsstillende. Tema for tilsyn kan være: Barnehagens vedtekter Leke og oppholdsareal Bemanning Barnas rett til medvirkning Tilskudd rammebetingelser Årsplan/ utviklingsarbeid Vurderingsarbeid Samarbeidsutvalg Foreldresamarbeid 9

10 1.10 Trafikksikker kommune Sel kommune ble høsten 2015 godkjent som en trafikksikker kommune. Dette betyr blant annet at alle barnehagene må oppfylle en del kriterier for arbeidet med trafikksikkerhet. Trafikksikker barnehage er et konsept utarbeidet for å kvalitetssikre at barnehagens trafikksikkerhetsarbeid ivaretar de lover og forskrifter som stilles. At barnehagen er godkjent som trafikksikker er ingen garanti for at det ikke vil skje ulykker i fremtiden, men gjennom høyere bevissthet hos de ansatte, barna og foreldrene vil risikoen minske. Dette er kriteriene for trafikksikker barnehage: Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller buss. Trafikkopplæring i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. 10

11 Kap. 2 Barnehagens verdier 2.1 Lek Rammeplan for barnehager beskriver leken slik: Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Banehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.» Lek ble tatt opp av foreldre i barnehagen på foreldremøtet som en viktig faktor for sosialisering og læring. Ulike former for lek: -funksjonslek, lek med kroppen, tomlelek, alenelek, parallell-lek -konstruksjonslek, byggelek, regellek, sanglek -sosial lek, rollelek MÅL FOR LEK: Kunnskapsmål Holdningsmål Ferdighetsmål Å vite at det går å ha positiv inn- Klare å ta kontakt an å leke med alle stilling til å leke for å leke, spørre, og på ulike måter. med alle. finne leker selv. Bruke fantasien. TILTAK: tilrettelegge for allsidig lek inne og ute i tråd med barns medvirkning, jobbe med holdninger og verdier gjennom pedagogiske opplegg, se til at alle er med i lek og har noen å leke med, hjelpe de som trenger det til å komme inn i leken, gå inn i leken for å utvikle den eller flette inn barn, gi grobunn for lek gjennom for eksempel eventyr, opplæring i ulike leker og konkrete opplevelser som kan gi næring til leken, for eksempel besøk av brannbil. 2.2 Empati Empati er evnen til å kunne sette seg inn i andres følelser. Empati er en av de viktigste elementene innen utviklingen av prososial atferd og mellommenneskelig problemløsning. Positiv utvikling på disse områdene vil også fremme god psykisk helse blant barn. Empati trenes på i daglige situasjoner og gjennom ulike pedagogiske opplegg og materiale. Vi øver på å -kjenne igjen følelser ut fra fysiske uttrykk (ansikt, kroppsspråk). -forstå at mennesker kan ha forskjellige følelser for den samme situasjonen. -forstå at følelser endrer seg og hvorfor dette skjer. -uttrykke omsorg, omtanke og medfølelse for andre. -skille bevisste handlinger fra uhell. -forutse følelser. -forstå at mennesker kan ha ulike ønsker og behov. Gjennom rollespill, historier, sanger og aktiviteter trener barna på å sette seg i andres sted og bedre sine empatiske ferdigheter. Dette er også tiltak mot krenkende atferd. 11

12 MÅL: kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at det finnes Det er ok å bli sint, Lære å trøste, ulike følelser og at men ikke å slå e.l. spørre, sette ord det er viktig å vise dem. Det er ok å vise på det vi ser av følelser og trøste følelser, hjelpe eller hjelpe. hverandre. TILTAK: jobbe med ulike pedagogiske opplegg og bruke målsetninger i praksis til daglig/i hverdagssituasjonene, ta tak i enkeltsituasjoner «her og nå» og forklare barna hva som skjer (f.eks hvis noen er lei seg hva har skjedd og skjer videre?) og informere foreldre ved behov og oppmuntre til samtaler om temaet hjemme Trygghet Trygghet er en forutsetning for trivsel og det er viktig at både barn og voksne trives og er trygge i barnehagen. Foreldregruppa nevnte på foreldremøtet trygghet som en viktig verdi for barna. Barn som er trygge er mottakelige for andres innspill, både fra barn og voksne, og kan dermed delta aktivt i det som foregår i barnehagen, for eksempel lek, samling, aktiviteter og turer. For voksne er det også viktig å være trygge. Dette skaper god grobunn for et godt samarbeid og minsker terskelen for å spørre om ting en lurer på. Det er også slik at trygge voksne skaper trygge barn. God informasjon til foreldre/foresatte, oppstartsamtale, foreldremøte og samtale er andre tiltak som gjennomføres. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål TILTAK: Å vite at trygghet er Å være åpen, Lære å si fra grunnleggende for mottakelig og vise hvis en er usikker barn og voksne respekt for signaler eller lurer på noe. Trygge mennesker frå barn og voksne. Forklare hva vi skaper grobunn for gjør og vil. godt samarbeid. Være tydelige. Gi informasjon til ansatte, barn og voksne. Synliggjøre og sette ord på mest mulig av arbeidet vi gjør i barnehagen. Ta oss tid til å forklare. Være tydelige voksne. Ha gode rutiner. Benytte anerkjennende kommunikasjon og være gode rollemodeller. Skape grobunn for godt samarbeid hjem-barnehage. Kap. 3 Omsorg, lek, danning og læring Den nye rammeplanen av tar opp barnehagens formål og innhold. Her nevnes omsorg, lek, danning, læring, vennskap og fellesskap, kommunikasjon og språk og samiske barnehager. Disse områdene har personalet behov for å reflektere rundt i fellesskap for å finne metoder og mål på 12

13 områdene. Det er ikke slik at alt dette er nytt i barnehagen, men målet er å jobbe strukturert framover gjennom refleksjon av egen praksis for å bli bevisst i forhold til det som praktiseres i vår barnehage. Dette er årsaken til at det ikke står så mye om disse temaene i denne årsplanen 2-3 måneder etter at den nye rammeplanen trådte i kraft. Det tar tid for en personalgruppe å jobbe seg inn i og gjennom en ny rammeplan og sette egne tanker og ord på de ulike temaer. Omsorg Rammeplanen sier at; «Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet». På foreldremøtet ble også omsorg nevnt av foreldrene som som en viktig felles verdi; det å kunne få og kunne gi omsorg. Danning Begrepet inneholder at barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrige til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite hvilke verdier Å vite at barn/ Å kunne vise hjem/bhg skal jobbe voksne bør ta omsorg (hjelpe, mot. Å vite at reflek- seg tid til å snakke ta hensyn, ta vare sjoner er med på å ut- om og reflektere på) for andre. vikle bevissthet om rundt daglige Å kunne uthvorfor vi handler som situasjoner. trykke sine vi gjør og skaper nye meninger, følelser mulige løsninger. og tanker. Å vite at en selv er Å evne å skape verdifull i et større gode samtaler. fellesskap. TILTAK Personalet jobber i daglige situasjoner, med tema og opplegg og i samarbeid med foreldre/foresatte for å fremme ovennevnte verdier. Prøve å skape rom/tid for refleksjoner i det daglige i barnehagen. Å være gode rollemodeller når det gjelder å vise omsorg og å uttrykke sine meninger, følelser og tanker på en konstruktiv måte. Læring Rammeplanen sier at barna skal «oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre». Videre skal barnehagen vise barna nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling. Nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. 13

14 Kommunikasjon og språk Rammeplanen sier at «barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling». Dialog, samspill, lytte, medvirke, forstå og skape mening er sentrale begrep. Videre skal alle barn få god språkstimulering i barnehagen og alle barn delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon. 3.1 Progresjon Det vil i forhold til alder være en naturlig progresjon i barnehagen. De yngste har stort behov for å få dekket basisbehov som mat og drikke, hvile og ro i større grad enn de eldre barna. De vil ha mye utetid og sover også ute når temperaturen tillater dette. De vil ha alderstilpassede opplegg i fht språk og kommunikasjon, sosial kompetanse og lek. Sang og de voksnes aktive atferd ved å benevne det vi ser konkret kan være eksempel på språklige aktiviteter. Den naturlige progresjonen fungerer ved at vi jobber alderstilpasset og tverrfaglig. De yngste har andre behov og er på et annet utviklingstrinn sosialt, fysisk, kognitivt og språklig. Det vil være de fra tre år og oppover som er med på lengre turer der det kreves at man går selv og innehar visse aldersmessige ferdigheter. Fjellturer, konserter og andre turer har ett- og toåringene større utbytte av senere. Her er det tre-, fire- og femåringene som er med. Førskolegruppa vil ofte bære egen sekk og ansvar for denne på turer selv, som en del av deres utviklings-, lærings- og mestringsnivå. Vanntilvenning, skolebesøk og lengre turer er det førskolegruppa som har tilbud om. 3.2 Barns medvirkning Fra oppstart av barnehageåret fokuserte barnehagen mer på Barns medvirkning og vi har jobbet med dette i fokus i to år. Den nye rammeplanen har også stor fokus på barns medvirkning og sier at barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Vider skal barna få delta i planlegging og vurdering av det som skjer i barnehagen. Barnas synspunkter skal legges vekt på forhold til alder og modenhet. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at barn kan Å sørge for at Å gi uttrykk for medvirke i alle barna blir meninger/ønsker aktiviteter i hørt. Å lære litt om sambarnehagen bare Å ta tid til å arbeid og denne man lytter til lytte og sam- prosessen. alle. tale. Å lytte til og samtale Å anerkjenne med alle barn samt barns innspill. observere barna. 14

15 TILTAK Personalet må lytte og prøve å tolke barns kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert deres verbale språk. Videre må personalet bruke tid og rom for å lytte til og samtale med barna for så å se om det kommer fram et ønske/et tema man kan jobbe videre med. Et ønsket tema kan også utvides og planlegges videre sammen med barna. 3.3 Foreldres medvirkning Rammeplanen sier bl.a. at foreldres medvirkning skal bringes inn planleggingsarbeidet. På foreldremøtet kom det innspill til årsplan og aktiviteter. Foreldregruppa ble delt i 2 og de jobbet uten personale til stedet i gruppene. Innspillene som kom var; mest mulig utetid (uansett vær), turer i nærmiljøet (gjerne en gang i uken), spise flere måltider ute, gå på ski, aking i Verkensbakkein, kjøpe inn lavvo, barns medvirkning og prioritere leken og læringen som skjer gjennom leken. 3.4 Vurdering Rammeplanen sier at barnehagen jevnlig skal vurdere det pedagogiske arbeidet og at dette arbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppa skal involveres i. Dette kan gi personalet et utgangspunkt i videre planlegging og gjennomføring av arbeidet i barnehagen. Barnas trivsel og allsidige utvikling samt deres behov skal være en faktor i vurderingene. Kap. 4 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Man bør legge til rette for medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. God planlegging skal føre til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområde. Man bør se barnehagens planer i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. God planlegging gjør det forutsigbart og trygt for barn, foreldre og personale. Å dokumentere handler om å gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. I barnehagen bugner det av dokumentasjon. Det blir hengt opp bilder etter turer, noen barnehager filmer gjennom hele året, barna lager ting og tar med hjem, temaarbeid henger synlig inne på hver avdeling osv. Vi har månedsplan med detaljert informasjon til foreldre og foresatte. 15

16 Årsplanen med informasjon om barnehagen sitt arbeid og verdier gjennom hele året skal også være et godt arbeidsredskap for personalet. Den er et utgangspunkt for at foreldrene skal kunne påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens arbeid til foreldre, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan bli brukt i tilknytting til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. Barnehagens arbeid og planer blir fortløpende vurdert. Gjennom vurderingsarbeidet ser vi i barnehagen om vi har lykkes med å gjøre planene våre om til praksis. For eksempel: - Hvor godt lykkes vi i arbeidet med fagområdene? - Hvor gode er vi på å støtte barna i deres utvikling? - Hva gjorde vi ikke så bra? - Hva kan bli bedre? Kap. 5 Gruppene våre i barnehagen FØRSKOLEGRUPPA de eldste barna i barnehagen Barnehageåret 2017/2018 er det fire barn på førskolegruppa; Boris, Adrian, Maria og Jørgen. Turid (pedagogisk leder) har hovedansvaret for gruppa, og jobber mandag, annenhver tirsdag og torsdag, Ellen (fagarbeider) har gruppa annenhver tirsdag og fredag, mens Torunn (assistent) har ansvaret for gruppa hver onsdag. Dette er barnas siste år i barnehagen, og vi vil arbeide med aktiviteter som forbereder barna på overgangen til skolen. Det dreier seg bl.a. om oppgaver i førskolebok, samlingsstunder, høytlesning, gå på tur m.m. Som en del av skoleforberedelsene vil vi øve på ulike praktiske ferdigheter: - Kle av og på seg selv, knyte sko - Holde orden på egne saker og rydde opp etter seg - Holde blyant - Klippe med saks - Fullføre den oppgaven som er påbegynt - Ordne seg på do selv, vaske hender - Smøre niste og pakke sekken selv og sosiale ferdigheter: - Finne plassen sin i gruppa - Dele med andre - Vente på tur - Akseptere andres ønsker, valg og meninger - Godta at man ikke alltid får viljen sin - Være stille og lytte når andre snakker 16

17 - Ta hensyn til andre - Lære seg å følge regler i spill og leik - Hensiktsmessig stemmebruk inne og ute - Ta imot beskjeder og utføre dem på en selvstendig måte Gjennom slike aktiviteter ønsker vi å bidra til å skape en positiv gruppefølelse, der barna opplever og erfarer vennskap, omsorg og omtanke for hverandre. Barnehagen skal legge til rette for at barna tilegner seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som bidrar til en positiv overgang til skolehverdagen. Det er fint om dere som foreldre kan øve dere sammen med barna på både praktiske og sosiale ferdigheter hjemme. Barns medvirkning vil, sammen med LEIK (hovedsatsingsområde i barnehagene i Sel), ha en viktig plass i barnehagens hverdag. Dette innebærer oppmerksomme voksne som lytter til barnas innspill og ønsker, voksne som er fysisk og mentalt tilstede, voksne som arbeider aktivt med å bygge relasjoner i barnegruppa og å se det enkelte barn, samt å reflektere og undre seg sammen med barna over det man ser og hører. Vi ønsker at barna skal få en reell mulighet til å påvirke sin egen barnehagehverdag. MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Turid Turid/Ellen Torunn Turid Ellen Vi arbeider Vi arbeider Gruppeaktivitet - Vi arbeider Gruppeaktivitet - er (forming, med førskole - med førskole - mat- med førskole - er (forming,mat - relaterte opp - relaterte opp - laging, spille relaterte opp - laging, spille gaver; førskole- gaver; førskole- spill m.m.) gaver; førskole- spill m.m.) bok, høytlesning, bok, høytlesning, bok, høytlesning, praktiske og praktiske og praktiske og sosiale sosiale ferdigheter ferdigheter sosiale ferdighet - er Det vil bli turdag på torsdager (i oddetallsuker) og fredager (i partallsuker). Da går vi på tur sammen med klatremusgruppa. KLATREMUSGRUPPA 3- og 4-åringene i barnehagen. Denne gruppa består av 7 barn dette barnehageåret. Det er Astrid, Joakim, Nadia, Tobias, Andrea, Iver og Leander. Det er 4 barn født i 2013 og 3 barn født i Voksne på gruppa er Hilde, Hege Beate, Torunn og Ellen. Det vi skal jobbe med er selvfølgelig i tråd med barns medvirkning. Vi voksne på gruppa prøver hele tiden å «fange opp» hva de er opptatt av og hva de har lyst til å holde på med. Det voksenstyrte vi legger opp til er mye lek i gruppa for å fremme sosial kompetanse og godt samspill mellom barna. Vi vil ta for oss «Vennebøkene», som har som mål å fremme sosial kompetanse og det å snakke om og gjenkjenne følelser hos seg selv og andre. Vi skal være mye ute og har lagt opp til turdager sammen med førskolegruppa annenhver torsdag og fredag. 17

18 Vi jobber også med selvstendiggjøring og mestring i forhold til av- og påkledning, smøre sin egen mat ved måltider, ta imot og gjennomføre beskjeder og holde seg innenfor de rammer og grenser vi har i barnehagen. Konfliktløsing er også en del av hverdagen i barnehagen og det er mye å lære i «her-og-nå-situasjonene». Det er vesentlig for barna at vi tar for oss konkrete situasjoner og lar barna prøve å finne løsninger på små og store utfordringer i hverdagen. De voksne trer støttende til ved behov. EKORNGRUPPA de yngste barna i barnehagen. Denne gruppa består av ett- og toåringer. I år har vi seks barn: Odin og Olav som er født 2016, og Bjørn, Håkon, Johanne og Sigurd som er født Voksne på gruppa er: Heidi (80%), Ellen (20%) og Anne Cathrine (90%). Barn erfarer, lærer og utvikler seg gjennom utforsking, opplevelser og ting de selv får ta del i. Barna er «her-og-nå» noe som innebærer at vi som voksne må være tilstede der barna er for å fange opp hva det enkelte barn er opptatt av og interessert i slik at vi kan bygge videre på dette (barns medvirkning). Ekorngruppa har en noe annen dagsrytme enn de andre på huset for at de minste barna skal få noe tid for seg selv. Vi prøver å prioritere utetid først på dagen, noe som kan gå på bekostning av andre aktiviteter som forming, samling ol. Det er årstidsavhengig om de minste barna får mer utetid enn denne stunden om morgenen, men ettersom de reduserer sovetiden sin vil det kunne bli en ekstra tur i den kalde årstiden. Høst og vår er vi ute også på ettermiddagen. Fra kl er det gruppetid for alle gruppene i barnehagen. Vi vil være mye ute denne tiden enten for fri lek eller eventuelt turer i nærområdet. Denne tiden kan også hende vi deler gruppa i og gjør andre pedagogisk tilrettelagte aktiviteter. Måltidene vil i hovedsak bli spist på kjøkkenet i samlet gruppe. Vanligvis vil det være smøremåltid, men vi vil også prøve å lage varme måltider. De største barna på gruppa vil bli oppmuntret til å smøre sin egen mat. Vi jobber med gode spisevaner og legger til rette for at barna skal få et variert kosthold. De barna som skal sove blir lagt etter måltidet og sover ute i vogn så lenge været tilsier at det er forsvarlig. Barna vil få sove i den gamle skoledelen på veldig kalde dager. Ettermiddagen vil hovedsakelig bestå av frilek inne eller ute. Trygghet og trivsel vil være vårt hovedfokus for barna på ekorngruppa. For å nå målet om å få trygge barn som vil utforske verden rundt seg vil vi av og til skjerme ekorngruppa fra de andre gruppene slik at de får ro og tid til sin egen aktivitet og bygge opp sin egen gruppefølelse. Kap 6 Organisering Her følger en del praktisk informasjon om hvordan vi organiserer og hvilke rutiner vi har i barnehagen Levering/henting: Når barnet/barna kommer i barnehagen om morgenen har personalet som jobb å se og hilse på alle. Det hender vi er opptatt med ulike gjøremål, men gjør oss gjerne oppmerksom på at dere er 18

19 kommet og gi evt. de beskjeder vi skal ha. Ved henting av barn er det viktig at personalet ser at dere går. Vi skal hele tiden ha kontroll på hvor mange og hvem som er i barnehagen. Det kan for eksempel være at vi er opptatt med andre oppgaver, som for eksempel bleieskift. OBS! Dersom andre enn foreldre/foresatte henter barnet/barna skal vi ha beskjed om dette på forhånd. Si også fra dersom barnet ikke kommer i barnehagen og vi vil gjerne ha beskjed før kl 9.00 om morgenen. Dersom vi ikkje har fått beskjed om fravær, så ringer barnehagen i løpet av første fraværsdag (jf Sel kommunes handlingsplan for fraværsoppfølging og forebygging av frafall i skolen). Barnehagen stenger kl og dette er også vår arbeidstid, så vi ber om at alle overholder dette tidspunktet. Foreldresamtaler: De pedagogiske lederne har ansvar for foreldresamtalene. Samtalene blir forberedt av pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter i samarbeid. I tillegg til oppstartsamtale for nye barn, vil det bli gitt generelt tilbud om to samtaler i året på dagtid. Samtalene med foreldre/foresatte til skolestarterne tar opp skolestart og overgangen barnehage skole spesielt. Dersom det er behov for samtaler ellers i året så ta kontakt med personalet eller styrer. Det er bedre å ta opp ting en lurer på tidlig, i stedet for å gå og tenke. Det kan være små eller store ting ta kontakt. Det samme vil vi i barnehagen gjøre dersom vi lurer på noe. Informasjon til foreldre: Det blir laget en månedsplan, som gis ut på papir. Denne legges også ut på hjemmeside. Beskjeder blir også gitt på denne planen. Dersom det blir endringer i planen, så føres det opp på den som henger i gangen. Månedsplanen gjenspeiler ikke alt det vi gjør i barnehagen. Barnehagepedagogikk foregår mye i daglige og rutinepregede aktiviteter og disse kommer ikke fram i planen. Eksempel på dette er måltidene hvor barna skal lære å sitte rolig og lære seg god bordskikk. Eller når de skal vaske hender og må stå i kø og vente. Frilek har vi hver dag og dette er en arena for løpende læring av språk, sosial kompetanse og empati. På veggen i garderoben henger vi også opp dokumentasjon i form av bilder, tekst, produkter og mål vi mener å ha oppnådd i perioden. På whiteboardtavla ved hovedinngang, blir det gitt daglig informasjon om det som har foregått i barnehagen. Denne informasjonen gir gode stikkord for samtale om dagens hendelser med barnet/barna. Vi ber dere om å ta en titt på denne når dere henter barnet/barna. På en mindre tavle på stellerommet, gir vi spesielt informasjon om de yngste barna (soving). Bleieskift blir notert på et eget skjema og dette henger på stellerommet. Daglig muntlig informasjon får dere av personalet. Det er ikke alltid vi har tid og anledning til å fortelle like mye hver gang, men lurer dere på noe så spør oss! Vi legger ut årsplaner, månedsplaner, noe informasjon om det som har skjedd i barnehagen og noen bilder (man kan reservere seg fra dette) fra barnehagedagen på vår hjemmeside på Sel kommunes hjemmeside. Internettadressen er: 19

20 Foreldremøter: Barnehagen inviterer til to foreldremøter i året. På det første møtet, om høsten før årsplanen blir lagt, blir foreldrene tatt med på konkret samarbeid, der de kommer med forslag og innspill til aktiviteter, verdier og opplegg de synes det er viktig barna deres får delta i. På det andre møtet på våren prøver vi å få lagt inn besøk av andre fagpersoner som informerer om ulike tilbud til familier eller det er et felles møte for alle barnehagene i kommunen. Samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget skal iflg. Barnehageloven være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges utvalget. Samarbeidsutvalget består av: 2 representanter fra foreldrene 2 representanter fra personalet 1-2 representanter fra eier/sel Kommune. Representantene for foreldre og ansatte velges for ett år om gangen. Funksjonstida for eventuelle eierrepresentanter fastsettes av eier. Styrer er sekretær og har uttalerett. Oppgaver for foreldrerepresentantene kan være jule- og sommeravslutning, møter i samarbeidsutvalget, å møte ved tilsyn og ha kontakt/være tilgjengelig for foreldre som har evt saker de vil drøfte Samarbeidsutvalg for 2017/2018: Foreldre: Lene Baastad (leder for SU 17/18) og Elise Beate Øien Ansatte: Heidi Bergum/Anne C. Steineide Eier: Åse Nordnes og Elin Flåtten Martinussen (vara: Oddny Teighagen og Anne Bredal). Foreldreråd: Iflg Barnehageloven skal foreldrerådet bestå av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet. Aktiviteter: Det er slik at det er fritt dagvalg i barnehagen, 3-,4- eller 5-dagers plass, Det vil si at foreldre står fritt til å velge hvilke og hvor mange dager barna/barnet skal være i barnehagen. Dette medfører at de aktiviteter som vi planlegger i barnehagen kan falle på dager da noen barn har fri og ikke får med seg alt. Det er naturlig at de barna som går flest dager i barnehagen får med seg flere aktiviteter enn de barna som går færre dager. Dette vil i praksis si at ikke alle får laget alle formingsprodukter som lages i barnehagen eller at alle får med seg alle turer vi er på. Vi prøver imidlertid så langt det er pedagogisk, praktisk og økonomisk mulig å fordele aktivitetene slik at alle får med seg litt. Frukt/melk/matlaging: Vi startet med fast smøremåltid fra og med og har fått godkjenning for dette fra Mattilsynet. Barnehagen handler inn til måltidene (grovt brød, grovt knekkebrød, sunt pålegg, frukt og melk/vann) og eventuelt matvarer individuelt tilpasset det enkelte barn (småbarnsmat, allergimat). Vi tar sikte på å følge de nye retningslinjene 20

21 fra Helse-og sosialdepartementet av 08/2007; Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Det er viktig å få beskjed dersom det er noen barn som har allergier. Vi serverer melk og vann til måltidene alt etter avtale med foreldre/foresatte. Vi drikker vann som tørstedrikk. Påkledning av barna: Send alltid med regnklær/støvler dersom det er sjanser for regnvær i løpet av dagen. Dette kan også henge fast i barnehagen, i grovgarderoben, dersom det er praktisk. Vi er ute uansett vær. Det er kun sprengkulda som stopper oss. Send med klær som passer til vær og føre. NB! Merk barnas tøy, sko, støvler etc. med navn Alle barn må ha ekstra skift, fra innerst til ytterst, i barnehagen. Gjerne flere skift dersom barnet holder på å slutte med bleie. Av bleier vil vi kun ha bleier med tape, ikkje «up and go». Sjekk ekstra klesskift hver dag. Se tips om påkledning på oppslag i garderoben. Rydd hyllene 1 gang i uka. Perm/skuffe: Alle barna har hver sin perm og skuffe, hvor vi samler tegninger og andre produkter i løpet av barnehagetida. Ta en titt av og til, det tror vi gutten eller jenta di blir glad for. Bursdagsfeiring: Vi feirer bursdag i barnehagen for alle og vi setter opp på månedsplanen når feiringen skal skje. Si fra hvis dagen ikke passer. Det er hyggelig dersom dere vil ta med noe og spandere på alle i barnehagen denne dagen, men dette er selvfølgelig helt opp til dere foreldre/foresatte. Spandering av noe godt ble tatt opp på foreldremøtet og foreldrene konkluderte med at det skal være tillatt å spandere på andre når det er bursdag. Om det er frukt eller kake/is eller annet blir opp til dere og bursdagsbarnet. Det er nok å ta med seg èn ting å spandere. Den dagen vi feirer bursdag lager vi krone sammen med bursdagsbarnet og vi holder bursdagssamling med barnet i sentrum på Kronestolen vår av «gull», hvor vi synger for barnet, tenner lys og sender opp raketter etter antall år. Foto av bursdagsbarnet henges opp i garderoben. Invitasjoner til feiring hjemme/privat ordnes utenfor barnehagen/leveres privat. Vi ber alle foreldre/foresatte tenke gjennom at ingen enkeltbarn blir utestengt ved invitasjon. Ved sykdom: Barnet skal ikke komme i barnehagen når han/hun er syk. Det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan komme i barnehagen eller ikke. Denne vurderingen vil baseres på skjønn, men som hovedregel skal barn med feber holdes hjemme og gjerne en feberfri dag hjemme. Dersom barnet blir hjemme skal barnehagen varsles. Se informasjon «Når må barnet være hjemme fra barnehagen» på hjemmeside: 21

22 Dugnad: Dugnad har vi en gang i året eller ved behov. Da spør vi foreldrerepresentantene om det er mulig å kalle inn/invitere til dugnad i barnehagen, både som en sosial og nyttig aktivitet. Allergi: Det er viktig at foreldre/foresatte sier fra til personalet i barnehagen dersom barn er allergiske. Vi reiser på ulike turer, så selv om vi ikke har for eksempel dyr i barnehagen så kan vi treffe på dyr på turer. Vi lager også mat i barnehagen så da må vi vite om evt. matallergi. Bleiebarn: Vi vil at foreldre/foresatte som har bleiebarn i barnehagen tar med bleier, vanlige ikke up and go. Skriv navn på. Vi er behjelpelige med å støtte barn og foreldre når tiden for å slutte med bleie er inne. Si fra til oss og vi skal gjøre vårt beste i å følge opp barnet i barnehagen med do-gåing og påminnelser dersom det er nødvendig. 6.1 Barnehageåret 2017/ : Planleggingsdag, intern: torsdag 17. august, intern: fredag 18. august, felles: onsdag 27. september Siste barnehagedag før jul fredag 22. desember. Romjula: STENGT (jf vedtekter av ) 2018: Planleggingsdag, intern: tirsdag 2. januar Planleggingsdag, felles: onsdag 3. januar Første barnehagedag i 2018: torsdag 4. januar Åpent mandag 26.3 og tirsdag 27.3 i påska (påmelding) Barnehagen er stengt onsdag 28.3 før skjærtorsdag. Frist ferieskjema: 15. april Planleggingsdag: fredag 18. mai Planleggingsdag: fredag 8. juni Sommerstengt: Vi stenger 3 uker, uke 29, 30 og

23 6.2 Ansatte i barnehagen 2017/2018: Hilde Bjørklund: barnehagelærer, spesialped., styrer i 100% stilling. Kontordager mandag og torsdag. Turid F. Brobakken: barnehagelærer, spesialped., pedagogisk leder i 50% stilling. Jobber mandag, annenhver tirsdag og torsdag. Anne C. Steineide: barnehagelærer, pedagogisk leder i 90% stilling. Jobber Mandag, annenhver tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Heidi Bergum: fagarbeider, i 80% stilling. Jobber mandag, tirsdag, onsdag og fredag. Ellen Sveen: fagarbeider, i 80% stilling. Jobber mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Torunn H. Alvheim: assistent, 40% stilling. Jobber onsdag og torsdag. Vikarer: vi prøver så langt som mulig å bruke faste vikarer ut fra den kommunale vikarlista. Vaktmester: Trond Turmo. Renholder: Conni Stubbrud Formo, jobber alle dager. Alle ansatte og personale tilknyttet virksomheten har taushetsplikt. Dette gjelder også vikarer, elever og studenter. Telefon Selsverket barnehage: Vær obs på at vi har to mobiltelefoner. Det ringer først på kontoret 4-5 ganger for så å kobles over til telefon på avdeling. Vær tålmodig om det ringer en del ganger. Direktenummer til avdelingstelefon er Evt meldinger sendes på avdelingstelefon. 23