ÅRSPLAN Godkjent i Samarbeidsutvalget i Selsverket barnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN Godkjent i Samarbeidsutvalget i Selsverket barnehage

2 Innhold Forord... 3 Barnehagens innledning... 4 Kap.1.0 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Foreldresamarbeid Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Arbeid med språk Retningslinjer for fraværsoppfølging Barns trivsel/barnemiljøet Satsing på antall, rom og form FYSAK Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Overgang fra barnehage til skole IKT Tilsyn Trafikksikker barnehage Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring i barnehagen: Samarbeid mellom barnehage og hjem: Barnehagens verdier Lek Empati MÅL: kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Trygghet Å vite at trygghet er Å være åpen, Lære å si fra Danning gjennom omsorg, lek og læring Å vite hvilke verdier Å vite at barn/ Å kunne vise vi gjør og skaper nye meninger, følelser Barns medvirkning Å vite at barn kan Å sørge for at Å gi uttrykk for Likestilling Å vite at kjønn ikke Å ta inn over seg Å ta valg Planlegging, dokumentasjon og vurdering Arbeid med fagområdene i rammeplanen Organisering

3 Forord For foreldre og foresatte er barna det aller viktigste og verdifulle de har. Å ivareta deres barn er derfor ei stor og alvorlig oppgave. Sel kommune sine barnehager skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum). For å sikre et systematisk og likeverdig tilbud i alle barnehager skal det hvert år utarbeides årsplaner ut fra en kommunalt fastsatt ramme. Disse rammene samsvarer med kravene til årsplan slik de er beskrevet i Rammeplanen for barnehagen, samt med de kommunale satsinger. De overordna målene for barnehagene i Sel er Vekst og utvikling for alle i et inkluderende miljø der grunnverdiene er leik, empati og trygghet. Dette mener vi er en god og viktig rettesnor. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og den følger barnehageåret. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Den skal vedtas i samarbeidsutvalget ved den enkelte barnehage. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Kapitlene 1 og 6 i årsplanen er like for alle barnehagene i Sel. Disse kapitlene er utformet etter drøftinger i personalgruppene og i styrergruppa. Kapitlene 2, 3, 4, 5, 7 og 8 er utformet i den enkelte barnehage etter refleksjoner og drøftinger i personalgruppene. Derfor vil barnehagene sin årsplan være ulik både i utforming og innhold i disse kapitlene. Gjennom samhandling, entusiasme og likeverd skal barnehagene i Sel jobbe mot vekst og utvikling for hvert enkelt barn i et inkluderende miljø der grunnverdiene er lek, empati og trygghet. Med ønske om et godt, trygt og innholdsrikt barnehageår! Juli 2016 Kristin Rønn Gårderløkken Kommunalsjef i Sel kommune 3

4 Barnehagens innledning Selsverket barnehage startet opp i 1988 som privat barnehage i det gamle skolebygget. I 2005 tok Sel kommune over driften og 21. juni 2007 ble nye Selsverket barnehage offisielt åpnet, som en moderne barnehage med ventilasjonsanlegg og vannbåren varme i gulvene. Etter utbyggingen ble vi godkjent for 18 plasser for barn i alderen 0-6 år. I desember 2009 fikk vi godkjenning for 24 plasser. Barnehagen er eid og drevet av Sel kommune. SELSVERKET BARNEHAGE HVORDAN ER DET HER? Selsverket barnehage er lokalisert på Selsverket i en verneverdig, tidligere skolebygning fra 1866 og i et nytt påbygg bak den gamle skolebygningen. Rundt bygningen har vi et allsidig leikeareale med både asfaltert plass, grus, gressplen og skog. I nærområdet har vi tilgang på mange turmuligheter både i lett og mer utfordrende terreng, noe som innebærer allsidig fysisk aktivitet for barna. Vi har en egen skog rett inntil barnehagen som brukes hver dag og dette innebærer daglig bevegelse i ulendt terreng for barna, der de får brukt kroppen aktivt. Her har vi egen gapahuk og bålplass. Vi satser gjennom hele året på å være mye ute i all slags vær og tar gjerne med ulike aktiviteter ut. Samtidig legger vi vekt på barnas trivsel og medvirkning. Barnehagen ligger nært landbruksarealer, slik at vi benytter oss av å lære litt om hvor maten kommer fra. Vi er heller ikke lenger unna Otta enn at vi kan ta oss en bytur på biblioteket eller i stasjonsparken. 4

5 Åpningstider: mandag - fredag kl Åpningstiden vurderes hele tida etter behov og kan endres noe i ferier (etter behov). Eventuelle endringer vil bli gitt beskjed om i god tid. Dagsrytme: Kl åpner barnehagen og de voksne tar imot barna med foreldre/foresatte. Vi har fri leik/aktiviteter etter barnas valg og behov. Frokost serveres de som har oppmøte i barnehagen før kl 08.00, dersom de ikke har spist hjemme. Gi beskjed dersom han/hun ikke har spist frokost. Når det gjelder frokost så anbefaler helsesøster at absolutt alle bør spise før de reiser hjemmefra for å få innarbeidet god frokostvane til barna starter på skolen. Ca kl har vi samling eller andre voksenstyrte aktiviteter som gruppearbeid, formingsaktiviteter og lignende. De yngste barna som sover midt på dagen, går ut og leiker. Samling veksler på ulike tema. Kl har vi felles spisetid med smøremåltid eller varmmat ute eller inne. Vi spiser fordelt på 3 bord. De aller yngste spiser slik at det passer med soverytmen. Ca kl er det fast utetid til kl Kl har vi 2. måltid med frukt, grønnsaker og påsmurte brødskiver. Barnehagen tar betalt for smøremåltid/varm lunsj. Summen det er snakk om kommer på oppholdsfakturaen. Summen justeres i forhold til antall dager pr uke. Det er betalingsfritt i august måned. Vi er ute også etter 2. måltid, dersom forholdene tilsier det og fram til stengetid kl Dersom vi er på turer eller har noe annet spesielt opplegg, så kan dagsrytmen bli endret. Hvis vi skal på turer så er vi som regel borte mellom kl 9.30 og Ved andre tidspunkter skal dere få spesielt beskjed. Vår kjernetid er kl Kap.1.0 Barnehagens formål, oppgaver og samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Formålsparagrafen i barnehageloven danner grunnlaget for innholdet og oppgavene i barnehagens virksomhet. Dette er nærmere utdypet i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. I 5

6 underkapitlene nedenfor kan man lese om hvilke oppgaver barnehagene i Sel har hovedfokus på, og som man samarbeider om å løse på en så lik måte som mulig. 1.1 Foreldresamarbeid De daglige hente- og bringesituasjonene er en av de viktigste samarbeidsformene med hjemmet. I tillegg informerer barnehagen gjennom periodeplaner. Barnehagene har også oppslag om daglige aktiviteter. Det er et gjensidig ansvar å søke informasjon. Foreldrene blir invitert til 2 foreldresamtaler i året, evt. flere når det er ønskelig. Det blir holdt 1-2 foreldremøter i løpet av året. Barnehageloven 4 om foreldreråd og foreldresamarbeid sier: Forsikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø (..). (...) Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av medlemmer fra foreldrerådet, ansatte og politikere. Foreldrerådet består av foreldrene i barnehagen. Lederen i foreldrerådet sitter også i samarbeidsutvalget. 1.2 Tidlig innsats Tidlig innsats må forstås som både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskolen eller i voksen alder. I Sel kommune skal hvert enkelt barn få utviklingsmuligheter ut i fra eget ståsted så tidlig som mulig. Barnehagene i Sel vil jobbe systematisk for å sikre at alle barn får riktig og god hjelp tidlig. Vi har kompetente voksne og gode rutiner som fanger opp de barna som trenger ekstra støtte kort tid etter at de begynner i barnehagen og videre i barnehageløpet. Barnehagene har tett samarbeid med barnets hjem og benytter ulike observasjonsmetoder som grunnlag for sine vurderinger. I tillegg er tverrfaglig samarbeid viktig for å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. Tidlig innsats er et nasjonalt mål Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid blir vektlagt fra alle parter, og barnehagene samarbeider med hjelpeinstanser i kommunen som barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsesøster, legetjeneste bl.a. gjennom et lokalteam for den enkelte barnehage. Alle barnehagene skal gjennomføre lokalteam minimum to ganger hvert år. Lokalteam i Sel er sammensatt av: Barnevern 6

7 PPT Helsestasjon Psykisk helse Barnehage Foreldre kan delta Barnehagen kan ta opp saker og spørsmål anonymt i lokalteamet uten samtykke fra foreldre/ foresatte. Saker med navn på enkeltbarn kan kun bli tatt opp etter skriftlig samtykke fra foreldre/foresatte, både i lokalteamet eller til en av hjelpeinstansene. Foreldre/foresatte kan også selv kontakte instansene for rådgiving og hjelp i forhold til store eller små bekymringer og spørsmål. Fra høsten 2014 startet Sel kommune implementering av Kvello-modell i barnehagene. Dette er en metode utviklet av psykologen Øyvind Kvello for å jobbe systematisk både på individ- og systemnivå i barnehager for å sikre godt tilrettelagte barnehagetilbud, og å tilby bistand til barn i en tidlig fase av en mulig utvikling av vansker. Modellen baserer seg på observasjoner ute i barnehagene, og er et samarbeid mellom barnehagene, helsestasjonen, PPT, barneverntjenesten og fysioterapi/ergoterapi. Modellen skal fases inn gradvis, og dette året er det Slottet barnehage, Selsverket barnehage, Sel barnehage og Thoskogen Naturbarnehage som får faglig veiledning. Foreldre/foresatte til barna i disse barnehagene vil bli informert om metoden på foreldremøte høsten Kvello-modellen vil erstatte lokalteam etter hvert som den fases inn i barnehagene. KVELLO vil også være tema på en planleggingsdag i løpet av året Arbeid med språk Det er viktig at vi så tidlig som mulig blir oppmerksomme på barn som strever med språklæringen, for deretter å sette inn riktige tiltak slik at vi kan sikre at alle barn får optimale utviklingsmuligheter. Barnehagene må jobbe systematisk med språk og språkutvikling, da det blir flere minoritetspråkelige i barnehagen i Sel. TRAS er et hjelpemiddel som kan bidra til at vi når dette målet. TRAS er en observasjonsmetode som gir kunnskap om barn i alderen 2-5 år sin språkutvikling. Målsettingen med TRAS er å øke kunnskapen om barns språkutvikling, samt bidra til at barn som strever med sin språklæring får adekvat hjelp på et tidlig stadium i utviklingen. Alle barn i barnehagene i Sel skal observeres med TRAS. TRAS er således en naturlig del av foreldresamtalen Retningslinjer for fraværsoppfølging. Sel kommune har utarbeidet felles retningslinjer for fraværsoppfølging. Disse gjelder for helsestasjonen og alle skoler og barnehager i kommunen. For å lage tidlig gode rutiner for foreldrene/foresatte allerede for barna i barnehagen har det kommet en rutinebeskrivelse for registrering av fravær også til barnehagebarna. Dette er de samme rutinene som skolene i Sel kommune bruker. Rutiner går på at foreldrene/foresatte må gi beskjed så fort de kan og senest klokken samme dag de vet at barnet skal ha fri eller må 7

8 være hjemme pga. eksempelvis sykdom. Om barnehagen ikke får denne beskjeden vil barnehagen ringe foreldrene/foresatte i løpet av dagen. 1.3 Barns trivsel/barnemiljøet Den 14. november 2011 signerte Kommunestyret ved ordføreren det nasjonale dokumentet Manifest mot Mobbing. Dette er et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Som konsekvens av dette har Sel kommune utarbeidet Veileder for forebygging av krenkende atferd i barnehagene i Sel. Hensikten er å øke det pedagogiske personalet sin kompetanse i å skape et inkluderende miljø og å forebygge krenkende atferd. Alle barnehagene arbeider kontinuerlig med utvikling av barnas sosiale kompetanse på sine interne personalmøter. I løpet av året vil Lions ha oppfølging med de ansatte om videreføring rundt opplegget Det er mitt valg. Barns trivsel har vært tema på planleggingsdag og personalmøter i regi av Familievernkontoret i perioden Der vi bla har fått kompetanse om trygghetssirkelen og empatisk lytting. I etterkant har hver barnehage valgt sitt tema som det skal jobbes med over tid. For å høre barnas stemme i arbeidet med trivsel i barnehagen, har alle barnehagene gjennomført barnesamtaler med de eldste barna. Barnehagene rapporterer om gode erfaringer med dette, og det vil bli videreført i 2015/2016. I tillegg har vi brukerundersøkelser hvert år slik at foreldrene har mulighet til å svare på spørsmål angående barnets trivsel og hvordan foreldrene selv blir ivaretatt. 1.4 Satsing på antall, rom og form 6K har hatt kompetanseheving innenfor fagområde antall, rom og form igjennom et toårig prosjekt i samarbeid med matematikksenteret i Trondheim som ble avsluttet Målet var å øke kunnskapen og bevisstheten hos den enkelte om bruk av antall, rom og form i barnehagens hverdagsaktiviteter. Denne satsningen har gitt de ansatte mange nye ideer og metoder til å fortsette arbeidet med matematikk. Og barnehagene i Sel fortsetter satsningen, for det er nå den nye kompetansen skal brukes mer aktivt i barnehagene. Matematikk i barnehagen vil bli et tema på en planleggingsdag i løpet av barnehageåret 2016/ FYSAK FYSAK er en forkortelse for fysisk aktivitet, og Sel kommune er en FYSAK-kommune. Fysisk aktivitet er en grunnpilar i folkehelsen. Å få flere i regelmessig fysisk aktivitet er et overordnet mål som kan gi store helsegevinster for enkeltpersoner og samfunnet. Sel kommune ønsker å oppnå bedre trivsel og helse gjennom fysisk aktivitet. I barnehagene er målet at vi skal legge til rette for variert fysisk aktivitet - aktiviteter som gir utfordringer for barn i alle aldre! 8

9 1.6 Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Barnehagen samarbeider også med ulike opplæringsinstitusjoner som høyskole, videregående skole og grunnskole i sammenheng med utplassering, praksisplasser og lærlingordning. Vi kan også ha samarbeid med NAV i sammenheng med for eksempel yrkespraksis. Alle personer som på en eller annen måte arbeider i barnehagen har taushetsplikt og må fremlegge politiattest. 1.7 Overgang fra barnehage til skole Første skoledag er en viktig merkedag i et barns liv. For de fleste er det en dag både barnet og foreldrene ser frem til med forventning, og det er viktig å legge til rette for at alle barn får en god start på skolen. Sel kommune har en godkjent plan for arbeid med overgang mellom barnehage og skole, med en egen handlingsplan. Formålet med planen er å sikre et felles opplegg i kommunen og å kvalitetssikre overgangen. TRAS-skjema og overgangsskjema følger med barnet over i skolen etter samtykke fra foreldrene. Det siste året barnet går i barnehagen, før det skal begynne på skolen, skal barnet være en del av en gruppe sammen med de andre førskolebarna i sin barnehage. Denne førskolegruppen skal gi førskolebarna et felles grunnlag for start på skolen. Innholdet bestemmer hver barnehage, men selvstendighet og påkledning er en del av det. På våren siste barnehageår møtes alle førskolebarn i Sel kommune til en felles dag på Nord Gudbrandsdal Videregående skole avd. Otta for å få en felles opplevelsesdag ved Klimalabben. Alle førskolebarn har minimum 2 besøksdager på sin skole. 1.8 IKT IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I vår kultur omgås barna IKT stadig mer på en naturlig og hverdagslig måte. Barna viser stor interesse, de er nysgjerrige og vil gjerne prøve ut og se hvordan ting fungerer. I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap Digitale verktøy er for eksempel pc, digitalt kamera, fargeskriver, minnepenn, nettbrett og skanner. Videre står det i Temaheftet om IKT i barnehagen at digitale verktøy kan supplere barnehagens arbeidsmåter, støtte barns utvikling og læring og tilby nye uttrykksformer (Bølgan 2006, s. 5). Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der vi skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og ønske om å vite mer om det som møter dem i hverdagen. I forhold til personvern og etikk har barnehagene strenge regler for bruk og lagring av bilder. 9

10 1.9 Tilsyn Representanter fra kommuneadministrasjonen og en representant fra kommunestyret har årlig tilsyn i alle barnehagene i Sel. Kommunens representanter har samtale med foreldrerepresentanter, førskolebarn, tillitsvalgte og styrer/eier. Kommunen legger vekt på at det er god kvalitet i alle barnehagene og at barnehageloven med forskrifter og rammeplan blir fulgt. Kommunen har tilsyn med bl.a.: - Det ytre og det indre rommet i barnehagen samt barnehagens utstyr. - Hvordan barnehagen arbeider med årsplanen og kvaliteten på læringsmiljøet. - Samarbeidet mellom barnehage og foreldre, og barnehage og andre instanser. - Arbeidsmiljø og trivsel Trafikksikker barnehage Sel kommune ble høsten 2015 godkjent som trafikksikker kommune. Dette betyr blant annet at alle kommunal barnehager må oppfylle en del kriterier med sikkerhet. Det er styrer/daglig leder som har ansvaret for at trafikksikkerhet er en del av internkontrollsystemet, at rutiner blir fulgt opp og at alle ansatte er kjent med reglene. Kriteriene for trafikksikker barnehage er følger: Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller buss. Trafikkopplæring i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. 10

11 Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid 2 Barnehagens verdier 2.1 Lek Rammeplan for barnehager beskriver leken slik: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allmennmenneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og stort engasjement. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Ulike former for lek: -funksjonslek, lek med kroppen, tomlelek, alenelek, parallell-lek -konstruksjonslek, byggelek, regellek, sanglek -sosial lek, rollelek MÅL FOR LEK: Kunnskapsmål Holdningsmål Ferdighetsmål Å vite at det går å ha positiv inn- Klare å ta kontakt an å leke med alle stilling til å leke for å leke, spørre, og på ulike måter. med alle. finne leker selv. Bruke fantasien. TILTAK: tilrettelegge for allsidig lek inne og ute i tråd med barns medvirkning, jobbe med holdninger og verdier gjennom pedagogiske opplegg, se til at alle er med i lek og har noen å leke med, hjelpe de som trenger det til å komme inn i leken, gå inn i leken for å utvikle den eller flette inn barn, gi grobunn for lek gjennom for eksempel eventyr, opplæring i ulike leker og konkrete opplevelser som kan gi næring til leken, for eksempel besøk av brannbil. 2.2 Empati Empati er evnen til å kunne sette seg inn i andres følelser. Empati er en av de viktigste elementene innen utviklingen av prososial atferd og mellommenneskelig problemløsning. Positiv utvikling på disse områdene vil også fremme god psykisk helse blant barn. 11

12 Empati trenes på i daglige situasjoner og gjennom ulike pedagogiske opplegg og materiale. Vi øver på å -kjenne igjen følelser ut fra fysiske uttrykk (ansikt, kroppsspråk). -forstå at mennesker kan ha forskjellige følelser for den samme situasjonen. -forstå at følelser endrer seg og hvorfor dette skjer. -uttrykke omsorg, omtanke og medfølelse for andre. -skille bevisste handlinger fra uhell. -forutse følelser. -forstå at mennesker kan ha ulike ønsker og behov. Gjennom rollespill, historier, sanger og aktiviteter trener barna på å sette seg i andres sted og bedre sine empatiske ferdigheter. Dette er også tiltak mot krenkende atferd. MÅL: kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at det finnes Det er OK å bli sint, Lære å trøste, ulike følelser og at men ikke å slå e.l. spørre, sette ord det er viktig å vise dem. Det er OK å vise på det vi ser av følelser og trøste følelser, hjelpe eller hjelpe. hverandre. TILTAK: jobbe med ulike pedagogiske opplegg og bruke målsetninger i praksis til daglig/i hverdagssituasjonene, ta tak i enkeltsituasjoner «her og nå» og forklare barna hva som skjer (f.eks hvis noen er lei seg hva har skjedd og skjer videre?) og informere foreldre ved behov og oppmuntre til samtaler om temaet hjemme Trygghet Trygghet er en forutsetning for trivsel og det er viktig at både barn og voksne trives og er trygge i barnehagen. Foreldregruppa nevnte på foreldremøtet trygghet som en viktig verdi for barna. Barn som er trygge er mottakelige for andres innspill, både fra barn og voksne, og kan dermed delta aktivt i det som foregår i barnehagen, for eksempel lek, samling, aktiviteter og turer. For voksne er det også viktig å være trygge. Dette skaper god grobunn for et godt samarbeid og minsker terskelen for å spørre om ting en lurer på. Det er også slik at trygge voksne skaper trygge barn. God informasjon til foreldre/foresatte, oppstartsamtale, foreldremøte og samtale er andre tiltak som gjennomføres. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at trygghet er Å være åpen, Lære å si fra grunnleggende for mottakelig og vise hvis en er usikker barn og voksne respekt for signaler eller lurer på noe. Trygge mennesker frå barn og voksne. Forklare hva vi skaper grobunn for gjør og vil. godt samarbeid. Være tydelige. TILTAK: Gi informasjon til ansatte, barn og voksne. Synliggjøre og sette ord på mest mulig av arbeidet vi gjør i barnehagen. Ta oss tid til å forklare. Være tydelige vaksne. Ha 12

13 gode rutiner. Benytte anerkjennende kommunikasjon og være gode rollemodeller. Skape grobunn for godt samarbeid hjem-barnehage. 3 Danning gjennom omsorg, lek og læring Rammeplanen sier at barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dette i samarbeid og forståelse med hjemmet. Verdiene i barnehagen skal være tuftet på kristen og humanistisk arv og tradisjon, som f.eks respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Disse verdiene er forankret i menneskerettighetene. Begrepet «danning» står for en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forusetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Forutsetninger for barns danning i barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite hvilke verdier Å vite at barn/ Å kunne vise hjem/bhg skal jobbe voksne bør ta omsorg (hjelpe, mot. Å vite at reflek- seg tid til å snakke ta hensyn, ta vare sjoner er med på å ut- om og reflektere på) for andre. vikle bevissthet om rundt daglige Å kunne uthvorfor vi handler som situasjoner. trykke sine vi gjør og skaper nye meninger, følelser mulige løsninger. og tanker. Å vite at en selv er Å evne å skape verdifull i et større gode samtaler. fellesskap. TILTAK Personalet jobber i daglige situasjoner, med tema og opplegg og i samarbeid med foreldre/foresatte for å fremme ovennevnte verdier. Prøve å skape rom/tid for refleksjoner i det daglige i barnehagen. Å være gode rollemodeller når det gjelder å vise omsorg og å uttrykke sine meninger, følelser og tanker på en konstruktiv måte. Læring Rammeplanen sier at barnehagene skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Det er ikke hensiktsmessig å 13

14 trekke et klart skille mellom formelle og uformelle læringssituasjoner. Begge har en pedagogisk hensikt. De sju fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. 4 Barns medvirkning Frå oppstart av barnehageåret fokuserer barnehagen mer på Barns medvirkning. Rammeplan for barnehagens innhald og oppgaver sier at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Rammeplanen sier videre at barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Videre står det i Rammeplanen at barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle vaksne som tar hensyn til hele gruppen. MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at barn kan Å sørge for at Å gi uttrykk for medvirke i alle barna blir meninger/ønsker aktiviteter i hørt. Å lære litt om sambarnehagen bare Å ta tid til å arbeid og denne man lytter til lytte og sam- prosessen. alle. tale. Å lytte til og samtale Å anerkjenne med alle barn samt barns innspill. observere barna. TILTAK Personalet må lytte og prøve å tolke barns kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert deres verbale språk. Videre må personalet bruke tid og rom for å lytte til og samtale med barna for så å se om det kommer fram et ønske/et tema man kan jobbe videre med. Et ønsket tema kan også utvides og planlegges videre sammen med barna. 5 Likestilling Barnehageloven sier at barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Videre sier rammeplanen at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk og oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. I barnehagen skal jenter og gutter gis like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter. 14

15 MÅL kunnskapsmål holdningsmål ferdighetsmål Å vite at kjønn ikke Å ta inn over seg Å ta valg er styrende for hva at begge kjønn er uavhengig av vi kan mestre og like mye verdt. kjønn. gjøre. TILTAK Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Personalet må bestrebe seg på å være gode rollemodeller for barna når det gjelder holdninger og oppgaver. Prøve å øke prosenten på mannlige ansatte i barnehagen. 6 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Gjennomføringen av planene må være så fleksible at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Man bør legge til rette for medvirkning fra barn, foreldre, personale og eiere i planlegging, dokumentasjon og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. God planlegging skal føre til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområde. Man bør se barnehagens planer i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø. God planlegging gjør det forutsigbart og trygt for barn, foreldre og personale. Å dokumentere handler om å gjøre noe synlig og tilgjengelig for seg selv og andre. I barnehagen viser vi fram mye dokumentasjon. Det blir hengt opp bilder etter turer, noen år lager vi barnehagefilm gjennom hele året, barna lager ting og tar med hjem og temaarbeid henger synlig inne på avdeling. Videre prøver vi å lage minst en utstilling på biblioteket hvert år. Vi har månedsplan og periodeplan med detaljert informasjon til foreldre/foresatte. Årsplanen med informasjon om barnehagen sitt arbeid og verdier gjennom hele året skal også være et godt arbeidsredskap for personalet. Den er et utgangspunkt for at foreldrene skal kunne påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn. I tillegg gir den informasjon om barnehagens arbeid til foreldre, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Barnehagens dokumentasjon skal gi foreldre, lokalmiljø og kommunen informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til enkeltbarn kan bli brukt i tilknytning til samarbeid med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. Denne typen dokumentasjon er underlagt taushetsplikt. 15

16 Barnehagens arbeid og planer blir fortløpende vurdert. Gjennom vurderingsarbeidet ser vi i barnehagen om vi har lykkes med å gjøre planene våre om til praksis. For eksempel: - Hvor godt lykkes vi i arbeidet med fagområdene? - Hvor gode er vi på å støtte barna i deres utvikling? - Hva gjorde vi ikke så bra? - Hva kan bli bedre? 7 Arbeid med fagområdene i rammeplanen I barnehageåret fortsetter vi å legge det pedagogiske arbeidet mer opp i forhold til Barns medvirkning. Det vil si at personalet lytter til og samtaler med barna samt observerer barna i deres interesser og daglige her-og-nå-situasjoner. Ut fra det barna uttrykker som deres interesser tar personalet tak og utvikler dette videre sammen med barna. Denne måten å arbeide pedagogisk på, innebærer at vi jobber tverrfaglig med ulike tema i forhold til barnas medvirkning og gir evaluering en større plass i den pedagogiske dokumentasjonen. Personalet jobber på den måten at tema forfølges og evt utvides, det evalueres internt ut fra fagområdene etter en 5-ukers periode og det skrives og gis ut et Månedsskriv (aktivitetsoversikt) til foreldre etter endt 5-ukersperiode, som månedsplanen er på. 8 Organisering Her følger en del praktisk informasjon om hvordan vi organiserer og hvilke rutiner vi har i barnehagen Levering/henting: Når barnet/barna kommer i barnehagen om morgenen har personalet som jobb å se og hilse på alle. Det hender vi er opptatt med ulike gjøremål, men gjør oss gjerne oppmerksom på at dere er kommet og gi evt. de beskjeder vi skal ha. Ved henting av barn er det viktig at personalet ser at dere går. Vi skal hele tiden ha kontroll på hvor mange og hvem som er i barnehagen. Det kan for eksempel være at vi er opptatt med andre oppgaver, som for eksempel bleieskift. OBS! Dersom andre enn foreldre/foresatte henter barnet/barna vil vi gjerne ha beskjed om dette på forhånd. Si også fra dersom barnet ikke kommer i barnehagen og vi vil gjerne ha beskjed før kl 9.00 om morgenen. Dersom vi ikkje har fått beskjed om fravær, så ringer barnehagen i løpet av første fraværsdag (jf Sel kommunes handlingsplan for fraværsoppfølging og forebygging av frafall i skolen). Barnehagen stenger kl og dette er også vår arbeidstid, så vi ber om at alle overholder dette tidspunktet. Foreldresamtaler: De pedagogiske lederne har ansvar for foreldresamtalene. Samtalene blir forberedt av 16

17 pedagogiske ledere, fagarbeidere og assistenter i samarbeid. I tillegg til oppstartsamtale for nye barn, vil det bli gitt generelt tilbud om to samtaler i året på dagtid. Samtalene med foreldre/foresatte til skolestarterne tar opp skolestart og overgangen barnehage skole spesielt. Dersom det er behov for samtaler ellers i året så ta kontakt med personalet eller styrer. Det er bedre å ta opp ting en lurer på tidlig, i stedet for å gå og tenke. Det kan være små eller store ting ta kontakt. Det samme vil vi i barnehagen gjøre dersom vi lurer på noe. Informasjon til foreldre: Det blir laget en månedsplan, som gis ut på papir. Denne legges også ut på hjemmeside. Beskjeder blir også gitt på denne planen. Dersom det blir endringer i planen, så føres det opp på den som henger i gangen. Månedsplanen gjenspeiler ikke alt det vi gjør i barnehagen. Barnehagepedagogikk foregår mye i daglige og rutinepregede aktiviteter og disse kommer ikke fram i planen. Eksempel på dette er måltidene hvor barna skal lære å sitte rolig og lære seg god bordskikk. Eller når de skal vaske hender og må stå i kø og vente. Frileik har vi hver dag og dette er en arena for løpende læring av språk, sosial kompetanse og empati. På veggen i garderoben henger vi også opp dokumentasjon i form av bilder, tekst, produkter og mål vi mener å ha oppnådd i perioden. På whiteboardtavla ved hovedinngang, blir det gitt daglig informasjon om det som har foregått i barnehagen. Denne informasjonen gir gode stikkord for samtale om dagens hendelser med barnet/barna. Vi ber dere om å ta en titt på denne når dere henter barnet/barna. På en mindre tavle på stellerommet, gir vi spesielt informasjon om de yngste barna (soving). Bleieskift blir notert på et eget skjema og dette henger på stellerommet. Daglig muntlig informasjon får dere av personalet. Det er ikke alltid vi har tid og anledning til å fortelle like mye hver gang, men lurer dere på noe så spør oss! Vi legger ut årsplaner, månedsplaner, noe informasjon om det som har skjedd i barnehagen og noen bilder (man kan reservere seg fra dette) fra barnehagedagen på vår hjemmeside på Sel kommunes hjemmeside. Internettadressen er: Foreldremøter: Barnehagen inviterer til to foreldremøter i året. På det første møtet, om høsten før årsplanen blir lagt, blir foreldrene tatt med på konkret samarbeid, der de kommer med forslag og innspill til aktiviteter, verdier og opplegg de synes det er viktig barna deres får delta i. Det kan være gruppearbeid, spørreskjema eller felles idèdugnad. Forslag frå foreldre på møte var; faste turdager og ut i all slags vær, matlaging, læring gjennom lek, bruke nærområdene, formingsaktiviteter, kulturopplevelser, sang/sangleker, bli trygge på seg selv og andre, skape ro og redusere tidspress og andre påtrengende inntrykk fra storsamfunnet, rom for å utforske egne grenser, at alle blir sett, få mulighet til å løse konflikter selv seg imellom og respektere at vi er ulike. 17

18 På det andre møtet på våren prøver vi å få lagt inn besøk av andre fagpersoner som informerer om ulike tilbud til familier eller det er et felles møte for alle barnehagene i kommunen. Samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget skal iflg. Barnehageloven være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges utvalget. Samarbeidsutvalget består av: 2 representanter fra foreldrene 2 representanter fra personalet 1-2 representanter fra eier/sel Kommune. Representantene for foreldre og ansatte velges for ett år om gangen. Funksjonstida for eventuelle eierrepresentanter fastsettes av eier. Styrer er sekretær og har uttalerett. Oppgaver for foreldrerepresentantene kan være jule- og sommeravslutning, møter i samarbeidsutvalget, å møte ved tilsyn og ha kontakt/være tilgjengelig for foreldre som har evt saker de vil drøfte Samarbeidsutvalg for 2016/2017: Foreldre: Linda Seidelin og Lene Baastad (leder av SU) Ansatte: Heidi Bergum/Anne C. Steineide Eier: Åse Nordnes og Elin Flåtten Martinussen (vara: Oddny Teighagen og Anne Bredal). Foreldreråd: Iflg Barnehageloven skal foreldrerådet bestå av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet skal fremme fellesinteressene til foreldrene og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet. Aktiviteter: Det er slik at det er fritt dagvalg i barnehagen, 3-,4- eller 5-dagers plass, Det vil si at foreldre står fritt til å velge hvilke og hvor mange dager barna/barnet skal være i barnehagen. Dette medfører at de aktiviteter som vi planlegger i barnehagen kan falle på dager da noen barn har fri og ikke får med seg alt. Det er naturlig at de barna som går flest dager i barnehagen får med seg flere aktiviteter enn de barna som går færre dager. Dette vil i praksis si at ikke alle får laget alle formingsprodukter som lages i barnehagen eller at alle får med seg alle turer vi er på. Vi prøver imidlertid så langt det er pedagogisk, praktisk og økonomisk mulig å fordele aktivitetene slik at alle får med seg litt. Aktivitetsnivå i forhold til frileik og barnas eget initiativ sier Rammeplanen litt om. Det står blant annet at leik skal ha en sentral plass i barnehagen. Videre står det at leiken har egenverdi og er ei viktig side ved barnekulturen. I leiken lærer og utvikler barna en sammensatt kompetanse og leiken er en viktig del av barnekulturen. På grunn av leikens sentrale plass i barnehagen og dens viktige del av barns lyst og læring, mener vi i barnehagen at aktivitetsnivået må sees i lys av dette. Dagens samfunn med raskere og raskere omskiftninger, krav og forventning om at det skal skje 18

19 noe hele tida, vil vi i barnehagen gjerne prøve å være en motvekt til. Trygghet, leik og empati er verdier som barnehagene i Sel vektlegger i sitt arbeide. Det vil si at selv om det ikke står noe konkret på månedsplanen, så skjer det mye positivt i barnehagen den dagen likevel; rom for leik, lese bøker, spille spill, gode samtaler og filosofering ja rett og slett fundering og tankespinn. Frukt/melk/matlaging: Vi startet med fast smøremåltid fra og med og har fått godkjenning for dette fra Mattilsynet. Barnehagen handler inn til måltidene (grovt brød, grovt knekkebrød, sunt pålegg, frukt og melk/vann) og eventuelt matvarer individuelt tilpasset det enkelte barn (småbarnsmat, allergimat). Vi tar sikte på å følge de nye retningslinjene fra Helse-og sosialdepartementet av 08/2007; Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Det er viktig å få beskjed dersom det er noen barn som har allergier. Vi serverer melk og vann til måltidene alt etter avtale med foreldre/foresatte. Vi drikker vann som tørstedrikk. Påkledning av barna: Send alltid med regnklær/støvler dersom det er sjanser for regnvær i løpet av dagen. Dette kan også henge fast i barnehagen, i grovgarderoben, dersom det er praktisk. Vi er ute uansett vær. Det er kun sprengkulda som stopper oss. Send med klær som passer til vær og føre. NB! Merk barnas tøy, sko, støvler etc. med navn Alle barn må ha ekstra skift, fra innerst til ytterst, i barnehagen. Gjerne to skift dersom barnet holder på å slutte med bleie. Av bleier vil vi kun ha bleier med tape, ikkje «up and go». Sjekk ekstra klesskift hver dag. Se tips om påkledning på oppslag i garderoben. Rydd hyllene 1 gang i uka (info på foreldremøte ). Perm/skuffe: Alle barna har hver sin perm og skuffe, hvor vi samler tegninger og andre produkter i løpet av barnehagetida. Ta en titt av og til, det tror vi gutten eller jenta di blir glad for. Bursdagsfeiring: Vi feirer bursdag i barnehagen for alle og vi setter opp på månedsplanen når feiringen skal skje. Si fra hvis dagen ikke passer. Det er hyggelig dersom dere vil ta med noe og spandere på alle i barnehagen denne dagen, men dette er selvfølgelig helt opp til dere foreldre/foresatte. Spandering av noe godt ble tatt opp på foreldremøtet og foreldrene konkluderte med at det skal være tillatt å spandere på andre når det er bursdag. Om det er frukt eller kake/is eller annet blir opp til dere og bursdagsbarnet. Det er nok å ta med seg èn ting å spandere. Den dagen vi feirer bursdag lager vi krone sammen med bursdagsbarnet og vi holder bursdagssamling med barnet i sentrum på Kronestolen vår av «gull», hvor vi synger for barnet, tenner lys og sender opp raketter etter antall år. Foto av bursdagsbarnet henges opp i garderoben. Invitasjoner til feiring hjemme/privat ordnes utenfor barnehagen/leveres privat. 19

20 Ved sykdom: Barnet skal ikke komme i barnehagen når han/hun er syk. Det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet kan komme i barnehagen eller ikke. Denne vurderingen vil baseres på skjønn, men som hovedregel skal barn med feber holdes hjemme og gjerne en feberfri dag hjemme. Dersom barnet blir hjemme skal barnehagen varsles. Se informasjon fra Folkehelseinstituttet på hjemmeside: Dugnad: Dugnad har vi en gang i året eller ved behov. Da spør vi foreldrerepresentantene om det er mulig å kalle inn/invitere til dugnad i barnehagen, både som en sosial og nyttig aktivitet. Allergi: Det er viktig at foreldre/foresatte sier fra til personalet i barnehagen dersom barn er allergiske. Vi reiser på ulike turer, så selv om vi ikke har for eksempel dyr i barnehagen så kan vi treffe på dyr på turer. Vi lager også mat i barnehagen så da må vi vite om evt. matallergi. Bleiebarn: Vi ønsker at foreldre/foresatte som har bleiebarn i barnehagen tar med bleier, vanlige ikke up and go. Skriv navn på. Vi er behjelpelige med å støtte barn og foreldre når tiden for å slutte med bleie er inne. Si fra til oss og vi skal gjøre vårt beste i å følge opp barnet i barnehagen med dogåing og påminnelser dersom det er nødvendig. GRUPPENE I BARNEHAGEN Vi har delt barna i barnehagen inn i 3 grupper; Ekorn-, Klatremus- og Førskolegruppa, sistnevnte er skolestarterne neste høst. Begrunnelsen for inndelingen er å kunne differensiere de ulike temaene/faglige oppleggene i forhold til alder. Det er stor forskjell i behov og utvikling på f.eks en 1-2-åring og en 5-åring. Gruppene har egne logoer som vi bruker på planer slik at barna kan se hvor noe er for dem og deres gruppe. EKORNGRUPPA - de yngste barna i barnehagen. Ekorngruppa består av de yngste barna i barnehagen; ett- og toåringene. Turid, Ellen og Heidi har ansvar for denne gruppa. Barnehageåret 2016/2017 er det fem barn på gruppa: Andrea, Iver, Johanne, Leander og Sigurd. 20

21 På ekorngruppa praktiseres det en litt annen dagsrytme enn på de andre gruppene. Dette er et valg som er tatt på bakgrunn av de yngste barnas individuelle vaner og behov. For å kunne ivareta hvert barn på best mulig måte, ønsker vi å gi de yngste litt tid for seg selv i løpet av barnehagedagen. Dette betyr i praksis at: - tiden vi har til gruppeaktiviteter (kl ), prioriteres til leik og aktiviteter utendørs. Ved enkelte anledninger, f.eks. i forbindelse med juleforberedelser/-aktiviteter, vil vi bruke denne perioden til pedagogiske aktiviteter inne. Disse dagene blir det noe mindre utetid. I uteperioden vil barna få mulighet til å utforske leiketøy og ulike typer leik på egne premisser, aktiviteter som foregår litt annerledes enn hos de eldre barna. Fysisk utfoldelse, fin- og grovmotoriske øvelser, leik og fellesskap er sentrale mål for utetida. De voksnes rolle er å være tilstedeværende, støttende voksne som både bistår og deltar i barnas leik og aktivitet. Inne vil vi holde på med pedagogiske aktiviteter som leik, sang, rim og regler, presentasjon av bøker og bilder, eventyr, praktiske oppgaver m.m. Målsetningen er å skape en felles gruppetilhørighet og bli kjent med ulike tilnærmingsmåter til barnas egen kultur. - ekorngruppa går på egne turer, der de gjør seg kjent med nærmiljøet og områdene rundt barnehagen. Innhold og lengde bestemmes i stor grad av barnas interesser og behov. - ekorngruppa har sin faste spiseplass på kjøkkenet, der de sitter samlet som en gruppe og bidrar til å skape sin egen gruppeidentitet. En fast spiseplass med faste plasser rundt bordet bidrar til gjenkjennelse og trygghet i måltidssituasjonen. Barn erfarer, lærer og utvikler seg gjennom utforsking, opplevelser og ting de får ta del i selv; såkalte primærerfaringer. Det innebærer at vi som voksne må være aktive i forhold til barnas ønsker og initiativ gjennom det som skjer i løpet av dagen. Små barn lærer og erfarer best gjennom «her-og-nå»-situasjoner, og målsetningen vår er at vi som voksne skal arbeide mer med og i forhold til det som barna setter på dagsorden. Graden av barns medvirkning er avhengig av bl.a. alder. Vi ønsker å være med på å skape omgivelser preget av trygghet og tillit for det enkelte barn; et miljø der barna både opplever og bidrar til en følelse av fellesskap. KLATREMUSGRUPPA er 3- og 4-åringene i barnehagen. De som er med her er Adrian, Boris, Jørgen, Maria, Astrid, Joakim, Nadia og Tobias. I aktiviteter er det Heidi, Hilde og Torunn som har ansvar for denne gruppa. Gruppa vil ha fast turdag sammen med Førskolegruppa. Vi smører niste med oss, øver på å gå ordentlig og trygt i trafikken, samarbeide og ta hensyn til hverandre. Ved måltidene øver vi på å blir selvstendige, vente på tur, spørje om hjelp og være rolige. Fra nytt barnehageår har vi prøvd å skape en fast ramme og struktur rundt samlinger og måltider. Dette for å skape trygget og 21

22 forutsigbarhet. Sosial kompetanse og empati er noe vi vil ta opp som tema med jevne mellomrom i f.eks samlinger og å jobbe daglig med i her-og-nå-situasjoner. Vi vil bruke forskjellig pedagogisk materiale i dette arbeidet. Det er en viktig å lære seg å være gode mot hverandre, skape godt samspill og å hjelpe hverandre. Videre vil matematikk og språkstimulering være en del av det vi legger opp for denne gruppa. FØRSKOLEGRUPPA de eldste barna i barnehagen. I år er det 6 barn på denne gruppa, 2 gutter og 4 jenter, Eline, Frida-Marie, Ingvild, Johan, Julie og Marcus. Anne Steineide ( Pedagogisk leder) jobber 90% og har hovedansvaret for gruppa. Hilde Bjørklund (Styrer/ Pedagogisk leder har gruppa annenhver mandag og Marthe Lusæter Berg (lærling) er med på gruppa hver torsdag. Vi vil i år som i fjor jobbe med barns medvirkning noe som innebærer at vi som voksne må være observante og lydhøre for barns interesser og ideer slik at barn kan få være med å påvirke sin egen barnehagehverdag. Hovedmålet dette siste året i barnehagen er å styrke samhold og vennskap i gruppa, vise omsorg og ta vare på hverandre. Dette for at barna skal stå sterkere sammen til overgangen til skolen. Gjennom ulike førskoleopplegg skal vi trene på å ta beskjeder/ instrukser og utføre dette på en selvstendig måte. Vi vil øve på å sitte rolig og konsentrere oss i kortere perioder, dette i form av ulike oppgaver i førskolebok og samlingsstunder med forskjellig innhold. Barna skal trene på å holde orden på egne saker både i barnehagen og når vi er ute på ulike turer. I år vil vi prøve å ha en lite krok inne på førskolerommet der vi kan sitte og lese bok og ha pratestunder. Vi vil også ha en liten økt hver dag med kalender og evt fortsettelsesbok. 22

23 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Anne / Hilde Anne Anne Anne / Marthe Anne Vi skal jobbe med førskolebok og andre oppgaver som er førskolerelatert. (Språk Matte Vennskap Relasjoner ol.) Vi skal jobbe med førskolebok og andre oppgaver som er førskolerelater. (Språk Matte Vennskap Relasjoner ol.) Frileik etter barns egne ønsker. Event prosjektarbeid for de er to barna som er tilstede på gruppa. Vi starter høsten med fast turdag sammen med Klatremusgruppa. Målet for førskolebarna er å pakke egen sekk og ta ansvar for denne på turen. Turene vil gå til ulike turmål etter barnas ønsker. Tid for ulike typer aktiviteter, etter barns ønsker.. - Matlaging - Forming - Prosjekt - Fri leik -. Vi skal fortsette å jobbe med barns medvirkning så det kan bli forandring i planene.. Vurdering av arbeidet til barnehagen. Personalet evaluerer skriftlig opplegg og planer forløpende gjennom året, felles evaluering på personalmøte 2 ganger i året og det er tilsyn fra ansvarlig etat i Sel kommune en gang i året med påfølgende skriftlig rapport. Barnehageåret 2016/ : Planleggingsdag, intern: torsdag 18. august, intern: fredag 19. august, felles: fredag 4. november Siste barnehagedag før jul fredag 23. desember stengt julaften. Romjula: STENGT (jf vedtekter av ) Stengt : Planleggingsdag, intern: mandag 2. januar Planleggingsdag, felles: tirsdag 3. januar Første barnehagedag i 2017: onsdag 4. januar Åpent mandag 10.4 og tirsdag 11.4 i påska (påmelding) Barnehagen er stengt onsdag 12.4 før skjærtorsdag. Frist ferieskjema: 15. april Planleggingsdag: fredag 26. mai Planleggingsdag: fredag 23. juni Sommerstengt: nærmere beskjed. Vi stenger 3 uker som i sommer