Protokoll. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor. Bergen bystyre. Den 19. september 2011 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saksnr.: Protokoll Bergen bystyre Den 19. september 2011 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Trude H Drevland, Dag Skansen, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Anette Strand, Robert Monsen, Berit Hella, Lise Wergeland Strømmen, Jan Sverre Stray, Kjersti Pettersen Irgens - vara, Halfdan Wiberg jr. - vara, Asle S. Wingsternes - vara og Bjarte Iversen - vara. Det Norske Arbeiderparti Ruth Grung, Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Hallgeir Utne Hatlevik, Line Mai Turøy, Margunn Rognås, Jørn Eggum, Per Sherling, Ruth Sølvi Brudvik, Odd Egil Rambøl Per E. Stiegler, Rønnaug Frøiland - vara, Cathrine Helen Ulvøy - vara, Odd Inge Matre - vara, Erling Mjelde - vara, Kenneth Edward Bropy - vara og Marte Mjøs Persen - vara. Fremskrittspartiet Gunnar Bakke, Tor A. Woldseth, Helge Stormoen, Helen G. Wathle Kongshavn, Janne Halvorsen, Eiler Macody Lund, Guttorm Alvsaker, Øyvind Garvik - vara, Silje Hjemdal - vara, Norvald Vikne - vara, og Daniel C.E. Hägglund - vara. Hallstein Aadland - vara Sosialistisk Venstreparti: Oddny Irene Miljeteig, Tina Åsgård, Amir Payan, Lillian Blom og Åge Chr. Jacobsen - vara. Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Terje Walter Gilje, og Marita Moltu. Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen, Anders Skoglund, Siv Gørbitz og Grethe Kvilvang - vara. Rødt Torstein Dahle og Terje G. Valen Senterpartiet: Ove Sverre Bjørdal og Haakon Lønning Aarø

2 Pensjonistpartiet Frank W Hansen 62 representanter til stede ved opprop. Godkjente forfall til hele møtet: Høyre Johan Jacob Horn syk Wencke Hystad ferie Geir Kaland reise Arbeiderpartiet Siw Anita Lien ferie Thor Brekkeflat reise Abdelmajid Jerad perm Fremskrittspartiet Monica Nilsen syk Tove Christoffersen reise Idar Nummedal - Sosialistisk Venstreparti Simen Johan Willgohs perm Venstre Idun Kristine Bortne -.. Rødt Chiku Ali reise Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre Bjørn-Frode Schjelderup møtte kl.1015 Lyder Atteraas - vara møtte kl.1200 Morten Kinn - vara møtte kl.1200 Einar Rolf Johansen - vara møtte kl.1200 Christer Lilleskare Olsen - vara møtte kl.1200 Christer Lilleskare Olsen ble avløst av Knut R. Nergaard (uoppsettelig arbeid) kl.1300 Bjarte Iversen ble avløst av Birthe Taraldset (uoppsettelig arbeid) kl Lyder Atteraas ble avløst av Kees Oscar Ekeli (uoppsettelig arbeid) kl Kjersti Pettersen Irgens ble avløst av Lyder Atteraas kl Einar Rolf Johansen ble avløst av Charlotte Spurkeland (reise) kl Morten Kinn ble avløst av Anne Lorgen Riise (uoppsettelig arbeid) kl Lise Wergeland Strømmen (perm.) ble avløst av Einar Rolf Johansen kl. 1730

3 Arbeiderpartiet Odd Inge Matre blir avløst av Pål Hafstad Thorsen (uoppsettelig arbeid) kl Jørn Eggum (reise) blir avløst av Lillian Vangberg kl Fremskrittspartiet Stig Høgholm - vara møtte kl.1200 Rønnaug Espevik - vara møtte kl.1200 Daniel C. E. Hägglund ble avløst av Ellinor Theres Kreybu (uoppsettelig arbeid) kl Norvald Vikne ble avløst av Steinar Frøiland (uoppsettelig arbeid) kl Helge Stormoen ble avløst av Hallstein Aadland kl.1030 Hallstein Aadland ble avløst av Helge Stormoen (uoppsettelig arbeid) kl Stig Høgholm blir avløst av Jarle Veivåg (uoppsettelig arbeid) kl Rønnaug Espevik ble avløst av Stig Høgholm kl.1600 Silje Hjemdal ble avløst av Norvald Vikne kl Stig Høgholm ble avløst av Jarle Veivåg (UAV) kl. 160 Habilitetsvurdering: Til sakene 167, 168 og Representanten Knut R. Nergaard (H) har informert Bystyrets kontor om at han ikke er habil til å delta ved behandlingen av sak 167, 168 og i Bergen bystyre den 19. september Bystyredirektøren anbefaler at han kjennes inhabil etter forvaltningsloven 6, 2. ledd. Bjarte Iversen møtte. Til sak Dag Skansen (H) har bedt om å få sin habilitet vurdert i sak På grunn av den tilknytningen representanten Dag Skansen (H) har hatt til Åsane Rideklubb mener bystyredirektøren at han ikke er habil til å delta ved behandlingen av sak i Bergen bystyre den 19. september 2011, da det kan svekke tilliten til hans upartiskhet. Jf forvaltningsloven 6, 2. ledd. Christer Lilleskare Olsen møtte. Fra byrådet: Møteleder: Bystyredirektør: Merknader til dagsorden: Sekretær: Byrådene Liv Røssland, Øistein Christoffersen, Hilde Onarheim, Harald Victor Hove, Filip Rygg, Lisbeth Iversen og byrådsleder Monica Mæland. Gunnar Bakke (FrP) Roar Kristiansen Det var ingen merknader til innkalling og sakskart Nina E. Steimler Møtet startet kl og ble hevet kl. 1810

4 Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 20. juni Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent Byrådets overlevering av budsjett 2012 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : Budsjettet ble overlevert av byrådet Muntlige spørsmål til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : 79. Fra Norvald Bjarne Visnes (H): "Representanten stilte spørsmål vedr. Tunesflaten skole og vollyballhall i Sæverudsvei." Byråd Filip Rygg besvarte spørsmålet. 80. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A ): "Sykehjem i Spania med fokus på omsorg, aktivitet og trivsel Fundacion Betanien ligger i Alfaz del Pi, syv kilometer fra Alicante i Spania. Området har 300 soldager i året og snittemperatur på 20 grader. Bergen kommune har fram til i år hatt 10 års avtale om å disponere 25 plasser. I Byrådssak 1179/11 begrunner Byrådet en reduksjon med 6 kortidsplasser forholdet til økonomi: Betanien har drevet med underskudd i mange år derfor reduseres antallet slik at en kan holde seg innenfor den opprinnelig rammen - samtidig som Betanien får dekket sine faktiske utgifter ved driften. I et intervju med BT sier helsebyråden: - Det har derfor vært vanskelig å fylle plassene i Spania med pasienter som normalt kvalifiserer til sykehjemsplass i Bergen. På bakgrunn av dette har vi vurdert behovet for sykehjemsplasser i Spania som dekket med de 19 plassene vi nå har avtalt å kjøpe, sier hun. Så får vi melding om at de 6 plassene skal legges ut på anbud til andre kommuner. Spørsmål: Hva er sannheten om de 6 sykehjemsplassene som nå reduseres i Betaniens anlegg i Spania?" Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet.

5 81. Fra Eiler M. Lund (FrP): Fana gnr 8, bnr 10 Sandalsvegen. Detaljregulering vist i plankart datert 29/ I KPA fra 2007 og vedtatt i BEBY 28/ skal Den delen av eiendommen gnr.8 bnr 10 i Sandalen som ligger ovenfor veien defineres som mulig byggeområde i KPA, mens den delen som ligger nedenfor veien skal være LNF Tiltakshaver har sendt inn detaljerte planer som har vært behandlet i etaten. Selv om både KMBY og BEBY har fattet lovlig vedtak om utbygging, har Fagetaten 14/ sendt planen tilbake om at saken må fremmes på nytt med 8 nye krav i forhold til tidligere krav. Tiltakshaver har svart på disse spørsmålene og de 3 første; Utnyttelsesgrad, Kulturhistorisk verdi og Grønnstruktur er allerede avklart politisk gjennom vedtakene i KMBY og i BEBY, mens de 5 siste er tydelig avklart gjennom tiltakshaverens planforslag. Spørsmål: På basis av overnevnte fakta, Kan Byråden vennligst forklare hvorfor Byråden har sendt planen tilbake og kan Byråden vennligst opplyse om når tiltakshaver får godkjenning til den planen som KMBY og BEBY har gjort lovlige vedtak om." Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 82. Fra Lillian Blom (SV ): "Arnatunnelen AS søker daglig leder. Bergens Tidende 9.april 2011 stod følgende annonse: Arnatunnel AS søker daglig leder. Det henvises i annonsen at en fullstendig instruks vedrørende stillingen oversendes ved henvendelse til Annelise, Bergen Næringsråd. I annonsen er det omtalt at Arna tunnel AS er et kommunalt selskap og i eiermelding er Bergen Kommune oppført med 100% aksjekapital. Styret i Arna tunnel AS består av 5 medlemmer, ingen av disse er Annelise, Bergen Næringsråd. Spørsmål: Er det slik at styret i Arna tunnel AS har brukt Bergen Næringsråd som rekrutteringsbyrå til lederstilling i kommunalt aksjeselskap? Er det i så fall vanlig at Bergen Næringsråd er brukt til rekruttering av lederstillinger i 100% kommunalt eide selskap?" Byråd Harald Victor Hove og byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 83. Fra Hans-Carl Tveit (V): Bergen som Fair Trade By. Bergen Kommune står i fare for å miste statusen som Fair Trade By p.g.a. manglende oppfølging fra kommunens side. Det er ikke første gang at kommunen får slikt varsel.

6 Spørsmål: Vil Byrådet ta initiativ til å sikre at Kommunen imøtekommer henvendelsen fra Fairtrade Norge slik at Bergen kommune ikke mister Fair Trade statusen." Byråd Liv Røssland besvarte spørsmålet. 84. Fra Torstein Dahle (R): "Under valgkampen ble det hevdet at det forelå overgangsregler som skulle mildne virkningen av at 80%-regelen for varig uføretrygdede på minstepensjonsnivå ble strøket fra 1. januar Hva slags overgangsregler er det snakk om?" Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet. 85. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp ): "E39 gjennom Åsane på nytt Planprogrammet for ny E39: Åsane Sentrum - Klauvaneset vart lagt ut på høyring Vegvesenet tilrår ei open motorvegløysing gjennom Åsane Sentrum (alternativ A2). I sak 1340/11 seier byrådet at dei ikkje vil ta stilling til alternativ før planprogrammet vert vedteke. Likevel signaliserer byrådet at det bør veljast eit alternativ der E39 er heilt eller delvis overbygd (alternativ B eller C). I tillegg vil byrådet setta ned ei arbeidsgruppe som skal greia ut byutviklingspotensialet til dei ulike løysingane. Senterpartiet meiner at alternativ C2 med lang miljøtunnel kjem best ut. Spørsmål: Kor langt er arbeidsgruppa som skal greia ut byutviklings-potensialet komen? Kva konklusjonar må gruppa landa på, for at byrådet skal bestemma seg for alternativ C2?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmål. Representanten ba om at spørsmålet besvares skriftlig. Spørsmålet oversendes Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. 86. Fra Robert Monsen (H): "Der er en liten stikkvei mellom Sørsåhøgda og Nordåsveien, den er asfaltert men bratt, den blir ikke brøytet om vinteren og er da til tider livsfarlig å bruke. Nå kommer en ny vinter og vi må være opptatt av folks ve og vel på holkeføre. Jeg spurte om kommunen har brøyteplikt for denne veien, og fikk til svar at den eies av Tomteselskapet og er utenfor kommunens brøyteplikt. Men Tomteselskapet kunne opplyse at den er regulert som offentlig gangvei og ble overskjøtet til kommunen 27. mai 1997.

7 Tilbake til kommunen som nå sier at vegen er ikke overtatt til drift og vedlikehold, at vegen er smal, bratt og mangler lys. Den tilfredsstiller ikke en standard vi krever for offentlig gangveg som vi kan overta til drift/vedlikehold. Ny mail hvor jeg sier at da må kommunen stenge veien. Kommunen svarer så at kommunen ikke har bygget eller asfaltert denne gangvegen. Kommunen har ikke ansvar for drift og vedlikehold. Vegen er bygget privat og kommunen kan ikke stenge en privat veg. Spørsmål: Kan byråden redegjøre for hvilket ansvar han mener at kommunen har for denne veien og hvordan kommunen vil forholde seg fremover." Byråd Øistein Christoffersen besvarte spørsmålet. 87. Fra Margunn Rognås (A): "I Bergensavisen på fredag 16. september leser vi om at de eldre ved Olderhaugen Eldresenter mister tilbudet om kveldsmat. Helsebyråd Hilde Ohnarheim sier til avisen at det er hjemmesykepleien som må ta ansvar for dette. Spørsmål: Er byrådet ikke lenger villig til å påta seg ansvaret for kvaliteten i eldreomsorgen i Bergen?" Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet. 88. Fra Tina Åsgård (SV): "Etablering av flere brukthaller i Bergen Avfall er ressurser på avveie. Avfallshåndteringen i Bergen ligger langt etter det vi burde kunne forvente av en by på vår størrelse. At så mye som fint kan brukes på nytt istedenfor blir kastet, er et alvorlig miljøproblem. Undertegnede har vært i kontakt med ansatte som jobber ved gjenvinningsstasjoner i Bergen, og som kan fortelle om nye ting som blir kastet uten engang å ha vært tatt ut av emballasjen. Samtidig er det for mange innbyggere som ikke har råd til å skaffe seg det de trenger i hverdagen, og som sjelden kan unne seg noe ekstra til hjemmet sitt. BiR sine brukthaller er et godt tiltak mot dette problemet. Her kan du sette fra deg brukbare ting som du ikke vil ha lenger, og andre kan overta dem gratis. Problemet er at det bare finnes 1 slik brukthall i Bergen kommune, på Espehaugen. Ifølge BIR er det heller ingen planer om å etablere byttehaller i sentrum eller i sentrumsnære områder, der behovet for et slikt tilbud er størst. Det er nemlig her det bor flest innbyggere med lave inntekter og som ikke har bil. Spørsmål til byrådet:

8 Hva vil byrådet gjøre for å sikre at flere innbyggere i Bergen kan nyte godt av et tilbud som brukthall? Vil byrådet sørge for at nødvendig areal settes av til dette formålet, også i sentrale strøk?" Byråd Lisbeth Iversen ba om å få spørsmålet oversendt skriftlig. 89. Fra Hans-Carl Tveit (V) (på vegne av Idun Kristine Bortne): "Kunstgressdekke på Espeland- Idrettsplass. Idrettslaget Fri har etter det jeg har forstått henvendt seg til Bergen Kommune med tilbud om å forskuttere utbyggingen av kunstgress på klubbens bane på Espeland. Spørsmål: Vil Byrådet inngå en avtale med Idrettslaget fri om forskuttering av byggingen av kunstgress på Espeland?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 90. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Tryggleikstiltak i rådhuskvartalet Underteikna var 31. august på synfaring i nye Gulating Lagmannsrett saman med justisminister Storberget. Administrasjonen har som kjent flytta inn, men sjølve rettslokala blir tekne i bruk seinare i haust. I samband med dette vart det frå Lagmannsretten si side stilt spørsmål ved kva Bergen kommune tenkjer om tryggleiken i området, og då med tanke på tyngre rettssaker der det er skjerpa tryggingskrav. Dette vil gjelde for heile rådhuskvartalet. Spørsmål Kva planar har Bergen kommune for å sikre området ved og i rådhuset og i nærleiken av lagmannsretten, og då særleg med tanke på når det går tyngre rettssaker med skjerpa tryggingskrav." Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet Interpellasjoner til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak : 25. Fra Torstein Dahle (R): Hvor lenge vil byrådet fortsette med å sende unge inn i narkohelvete på hospits? Som vi alle har visst i lang tid, har Bergen kommune en praksis med å sende mennesker med rusproblemer på hospits. Det er en meget kostbar boform, og det er en løsning som

9 i en rekke tilfeller har betydd at mennesker som skulle være på vei ut av rushelvetet, i stedet blir ført inn i det på nytt. Mennesker som er midt oppe i rusproblemer, dyttes videre fram mot undergangen. Særlig rystende er de utallige eksemplene på at dette også rammer unge mennesker. Fungerende helsebyråd Filip Rygg uttalte til Bergensavisen 10. juli at Mange har problemer med å bo i kommunale boliger eller i de kommunale botreningstilbudene som vi har. Da er hospits ofte det eneste alternativet. Han sa også at Noen velger å leve i rus. Vi kan ikke styre voksne sitt liv, selv om det er viktig å hjelpe mennesker ut av rusavhengighet. Som vi alle vet, er dette rett og slett ikke sant. Det er en rekke eksempler på at mennesker som så absolutt er i stand til å bo i kommunal bolig, likevel innlosjeres på hospits. Det er også en rekke eksempler på at mennesker som gjennom behandlingsopplegg og/eller fengselsopphold skulle være på vei ut av rushelvetet, plasseres på hospits, og på den måten loses inn i rushelvetet igjen. Dette er tatt opp diverse ganger av bystyrerepresentanter fra opposisjonen. Selv hadde jeg et muntlig spørsmål om akkurat dette i bystyremøtet 21. februar i år, og i den forbindelsen pekte jeg også på at Stavanger har vedtatt at ingen unge under 25 år skal plasseres på hospits. For å oppfylle dette vedtaket, har Stavanger bl.a. kjøpt et bygg der unge under 25 år kan få et tilbud. Det er også truffet flere andre tiltak for å sikre at unge under 25 år skal kanaliseres bort fra rushelvetet, og ikke inn i det slik Bergen kommune i en rekke tilfeller gjør. På bystyremøtet 20. juni fremmet Idun Kristin Bortne fra Venstre forslag om en ordning som lignet den som Stavanger har. Forslaget fikk stemmene til V, SP, SV og Rødt, og ble dermed nedstemt. Fra tid til annen (heldigvis stadig oftere) tar mediene fatt i dette og viser rystende eksempler på hvordan mennesker er blitt ført rett ut i rushelvetet, sykdom og død gjennom hospitsopphold. Boligen er slett ikke det eneste som skal til for å løse et menneskes problemer, men uten en forsvarlig bolig er det i praksis svært vanskelig å få et menneske ut av rusproblemene. Denne saken er tatt opp så ofte og er så velkjent at det vanskelig kan oppfattes på annen måte enn at byrådet med vitende og vilje kjører mennesker ut i rushelvetet på denne måten. Mitt spørsmål nå blir derfor: Har byrådet tenkt å fortsette med det, eller vil man ta i bruk enkle tiltak av den typen Stavanger har gjort, og som i det lange løp også åpenbart er mye billigere for kommunen? " Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet: Bergen kommunes hovedstrategi mot bostedsløshet er å bidra til at flest mulig bor i varige og trygge boforhold og at færrest mulig skal måtte benytte midlertidige botilbud. Personer med behov for bistand for å beholde boligen skal få tilbud om det. Når det gjelder midlertidige botilbud har kommunen avtale med samtlige tilbydere. Dette

10 gjelder 16 plasser til akuttovernatting, 73 plasser i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale (hospits) og 142 plasser i midlertidige botilbud med døgntilsyn (ideelle organisasjoner). Videre har Bergen kommune egne botilbud med leiekontrakt som Botreningssenteret, botilbud for kvinner i Sandviken, Sentrum og snart Møhlenpris, småhus i Åsane, andre samlokaliserte boliger med oppfølgning samt ordinære kommunale utleieboliger. Det er en kontinuerlig utfordring å gi det beste og riktigste tilbudet til alle brukere av sosialtjenesten i Bergen kommune. Utfordringene er særlig store i situasjoner der det oppstår ikke planlagte behandlingsavbrudd og fremskyndet løslatelse fra fengsel. I slike situasjoner må sosialtjenesten fremskaffe botilbud på kort varsel. Sosialtjensten arbeider aktivt for å unngå å plassere unge personer på midlertidige botilbud med kvalitetsavtale, men av og til fremstår disse tilbudene som eneste alternativ. Helsebyråden er derfor opptatt av et stadig fokus på utvikling av differensierte botilbud slik at flest mulig bor trygt og godt. Det er en mangel på kommunale boliger med oppfølging i Bergen kommune og det er et satsingsområde for byrådet å utvide dette tilbudet snarest mulig. 26. Fra Oddny Irene Miljeteig (SV): "I Bergens Tidende 10. september stod å lesa at Bergen kommune må betala Giardiasjuke Ingebjørg Høyland kroner i erstatning. "Det var herlig å bli trodd. Nå håper jeg bare at kommunen aksepterer dommen så vi slipper flere runder i rettsappparatet", sa Høyland til BT. Mellom 1500 og 5000 bergensarar vart sjuke etter å ha drukke kommunalt drikkevatn frå Svartediket i No har Bergen tingrett gjeve Ingebjørg Høyland medhald i at det er samanheng mellom giardiasmittetn og kronisk trøyttleikssyndrom (ME) som ho fekk i Retten finn det, skriv BT, sannsynleggjort at Høyland har vore utmatta heilt sidan ho vart Giardiasmitta. Retten finn det også sannsynleggjort at det er denne trøyttleiken som til slutt gjorde at Høyland ikkje greidde å arbeida lenger hausten Høyland vonar no at Bergen kommunen ikkje ankar dommen. SV fremjar denne interpellasjonen i von om at bystyret no vil ta dommen i Bergen tingrett til følgje og leggja den til grunn for dei krava frå Giardiaoffer om oppreisingserstatning som framleis er uavklåra. Kor mange det er tale om, veit ikkje underteikna, men det har sikkert byrådet informasjon om. SV har ved fleire høve teke opp Giardia-offera sin situasjon og at kommunen/ byrådet har vore så standhaftige i si avvising av krava om oppreisingserstatning. Vi har bede om at byrådet/bystyrefleirtalet ville leggja til grunn "rimelighetsbetraktningar" og allmenn oppleving av rett og gale og ansvar, slik vi sa det i interpellasjon underteikna fremja til bystyremøtet 29. november i fjor. Foreininga STERK har på vegner av fleire titals Giardiaoffer uttala at mange har opplevd kommunen sitt forsikringsselskap som ein motstandar meir enn ein medspelar og at einskildpersonar har kjent seg pressa til å ta imot låge tilbod for å sleppa å gå til retssak. "Selv er jeg ikke i tvil om at mange rett og slett ble mer syk av kampen mot Gjensidige og Bergen kommune,"sa Ingrid Johannessen til Komite for Helse og sosial i fjor haust.

11 I media i fjor kunne vi lesa at det var uvisst om STERK-gruppa greidde å gå til søksmål, og at dei sleit med å finna advokatar. Den gongen uroa SV seg for at kommunen kunne mistenkjast for å spekulera i dette ved å stå standhaftig på å avvisa oppreisingserstatning. No har fyrste saka fått si avgjerd i Bergen tingrett til fordel for eitt av Giardiaoffera. Etter underskrivne sitt skjøn er dommen i Bergen tingrett eit godt høve for kommunen til å "belita seg" når det gjeld dei uavklåra sakene etter Giardia-epidemien. Det ville gje ei verdig behandling for menneske som har vore sterkt skadelidande etter ein epidemi som mest sannsynleg skuldast kommunale forsømmelsar. Spørsmål: Vil byrådet ta til følgje dommen frå Bergen tingrett om erstatning til Giardiaoffer og leggja denne til grunn for ei vidare førehaving utanom rettsapparatet av dei uavklåra sakene som gjeld erstatning?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet: Det er totalt innmeldt ca 500 søknader om erstatning etter Giardia-utbruddet i Bergen i Av disse ble ca 200 mindre erstatningssaker utbetalt fra Bergen kommune umiddelbart, og ca 300 saker ble videreformidlet til behandling hos Gjensidige (som var kommunens forsikringsselskap på tidspunktet for Giardia-utbruddet). Det gjøres oppmerksom på at flere saker først ble fremmet til Bergen kommune i 2006 og Totalt gjenstår det nå ca 25 saker som ikke har funnet sin endelige løsning. Dette inkluderer saker som er blitt avvist, men hvor ikke saken er avsluttet. En del av de resterende sakene er av en slik karakter at det har vært nødvendig å få en ordentlig oversikt over eventuelle konsekvenser Giardia-utbruddet kan ha hatt i et erstatningsmessig perspektiv. Flere av sakene er også komplekse, og omfatter medisinske problemstillinger som det tar tid å få avklaringer på. Dette gjelder særlig sakene knyttet til MEproblematikken. Fra februar 2008 ble advokatfirmaet Riisa & co engasjert av Gjensidige for å overta saksbehandlingen av erstatningssakene. Da forsikringsbeløpet på 30 millioner var utbetalt fra Gjensidige, overtok kommunen ansvaret for saksbehandlingen, og det ble besluttet å la advokatfirmaet Riisa & co sluttføre arbeidet, for å sikre en mest mulig enhetlig behandling av alle søkerne. Det er byrådets ønske at de resterende sakene skal finne sin løsning så raskt som mulig, og det er ingen forsøk fra kommunens side på å trenere saksbehandlingen. Det er imidlertid nødvendig at sakene håndteres ut fra de reelle forholdene for den enkelte sak. Kommunens representanter hadde senest i forrige uke møte med representantene for advokatfirmaet Riisa og co for å gjennomgå de sakene som gjenstår. Når det gjelder spørsmål om eventuell anke i saken som representanten Miljeteig viser til, avventer byrådet kommuneadvokatens vurdering før vi tar stilling til dette.

12 27. Fra Terje Valen (R): Representantene har til bystyrets møte fremsatt interpellasjon vedrørende jordvarme som energikilde ( ). Interpellasjonen utgår pga. overskredet tid Høringsuttale - forslag til handlingsprogram , Vestlandsrådet. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Vestlandsrådets forslag til handlingsprogram , slik det framgår av byrådets merknader i saken. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Eiler Macody Lund (FrP), Lillian Blom (SV), Hans-Carl Tveit (V), Torstein Dahle (R) og Frank W. Hansen (Pp). Lillian Blom (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: "Komite for miljø og byutvikling mener at det må legges tilgrunn andre hovedprioriteringer enn fergefri kysttamvei i Handlingsplan for transportplan for Vestlandet Hovedprioriteringer må ha fokus på trafikksikre bruksveier, vedlikehold og rassikring." Torstein Dahle (R) fremsatte følgende alternative forslag i 2 punkt: 1. "Bergen kommune vil ikke støtte en udemokratisk institusjon som Vestlandsrådet. Et felles politisk organ for Vestlandet må bygge på direkte valg til et relevant demokratisk organ. 2. Bergen kommune går inn for å legge ned Vestlandsrådet." Votering: Lillian Bloms alternative forslag fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Torstein Dahles alternative forslag i 2 punkt fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingen ble vedtatt med 60 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Sp+Pp). Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende.

13 Høringsuttalelse - forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse vedrørende revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, slik det fremgår av saksutredningen. Bystyrets behandling: Ingen representanter tok ordet. Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Svar på høring - NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret avgir høringsuttalelse om rapporten til NOU 2011:7 Velferds- og migrasjonsutvalget slik den fremgår av saksutredningen. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Terje Ohnstad (A), Oddny Irene Miljeteig (SV), Sara Henriksen (V) og Torstein Dahle (R). Torstein Dahle (R) fremsatte følgende alternative forslag: "Bystyret støtter byrådets høringsuttalelse vedr norskopplæring. De øvrige punkter i høringsuttalelsen støttes ikke." Sara Henriksen (V) tok opp igjen Idun Kristine Bortnes tilleggsforslag i 3 punkt fremsatt i Komite for oppvekst: "1. Bystyret mener de særnorske reglene for familiegjenforening og familieetablering må harmoneres EØS-reglene. Dette fordi særnorske regler kan omgås gjennom bruk av EØS-reglene og derfor er ikke er hensiktsmessige. Antall personer som ikke kan

14 benytte seg av EØS-systemet er lavt og av hensyn til Norges forpliktelser knyttet til menneskerettighetene bør samme regler gjelde også for disse. 2. Bystyret mener Norge bryter Barnekonvensjonen gjennom regelverket knyttet til enslige mindreårige asylsøkere med midlertidig oppholdstillatelse og ber om en endring av disse. 3. Ingen innvandrer blir midlertidig integrert. For å sikre like muligheter fra første dag mener bystyret det bør vurderes en endring i reglene om oppholdstillatelse, der permanent oppholdstillatelse innvilges ved første søknad om opphold så fremt øvrige vilkår er oppfylt." Torstein Dahle (R) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret vil bemerke at det er særlig uheldig å legge høringsperioden for en så omfattende rapport til sommerferien. Bystyret ber om at departementet for fremtiden setter høringsfristen slik at fellesferieukene ikke teller med." Votering: Torstein Dahles alternative forslag fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingen ble vedtatt med 60 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Sp+Pp). Sara Henriksens tilleggsforslag i 3 punkt fikk 12 stemmer (SV+V+R) og var dermed falt. Torstein Dahles tilleggsforslag fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Komite for oppvekst behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Høringsuttalelse til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.). Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommune vil anmode departementet om å sette i gang et arbeid for systematisk gjennomgang av kommuneloven, for å sikre at alle sider ved de bestemmelser som loven gir, er tilpasset en parlamentarisk styringsmodell på kommunenivå. 2. I høringsnotatet legger departementet til grunn at kommuneloven 77 nr 7 gir en klar hjemmel for kontrollutvalgets til å møte i lukkete møter i folkevalgte organ. Byrådet er et folkevalgt organ, men er også administrasjonssjef etter loven. Bergen kommune vil be om en nærmere presisering av hvordan forslag til ny 4 første ledd i kontrollutvalgsforskriften skal forstås, og praktiseres i en kommune som har innført en parlamentarisk styringsmodell. Slik kommunen vurderer det, bør det gjøres følgende

15 presisering i kontrollforskriftens 4: I parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner har kontrollutvalget ikke adgang til lukkete møter i kommuneråd/fylkesråd. 3. Bergen kommune vil slutte seg til arbeidsgruppens forslag om at departementet utarbeider en samlet oversikt over det regelverk som kommunene er pålagt å følge knyttet til egenkontrollen. En slik oversikt vil også kunne gi et godt grunnlag for en grunnleggende politisk diskusjon som må tas vedr det lokalpolitiske handlingsrom. 4. Bergen kommune slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger mht nødvendigheten av å få til et konstruktivt samspill mellom kommunens egenkontroll og de statlige tilsyns- og kontrollfunksjoner. 5. Når det gjelder de tema som tas opp i punktene 3.3 til 3.11 i saksutredningen, vil byrådet overlate til et organ på bystyresiden å foreta innstilling til bystyret. Dette gjelder vurderinger knyttet til følgende tema: a. Kontrollutvalgets sekretariat b. Valg av kontrollutvalg c. Valgbarhet til kontrollutvalget d. Er personer knyttet til kommunale selskaper valgbare til kontrollutvalget e. Antall medlemmer i kontrollutvalget f. Skal kontrollutvalgets møter være åpne? g. Egne rettigheter for mindretall i kontrollutvalget h. Hvem skal ha flertall i kontrollutvalget i. Kontrollutvalgets adgang til lukkete møter i bystyret 6. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å oppheve dispensasjonshjemmelen vedr utdanningskrav til revisor, 7. Bergen kommune slutter seg til forslaget fra departementet om at oppdragsansvarlig regnskapsrevisor for kommune eller fylkeskommune skal tas inn i oversikten over rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. 8. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at selskapskontrollen i kommunen skal være forankret i en overordnet analyse av kommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. 9. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at det skal være opp til det enkelte kommunestyre å vurdere om administrasjonssjefen skal rapportere om arbeidet med internkontrollen. En utviklingsorientert kontrollkultur forutsetter aktivitet både fra bystyrets og administrasjonssjefens side. 10. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å tydeliggjøre daglig leder i et kommunal foretaks ansvar for internkontrollen i foretaket. 11. Bergen kommune slutter seg til departementets presisering om kontrollutvalgets rett til innsyn i form av selskapskontroll i samarbeid som er etablert etter kommuneloven Bergen kommune slutter seg til departementets vurdering om at det i lov og forskrift ikke foretas en ytterligere presisering av kontrollutvalgets oppgaver vedr selskapskontroll. Regelverket gir kontrollutvalget stor frihet for å sette premissene for denne

16 selskapskontrollen. Bystyret på sin side vil som oppdragsgiver, ved behandling av kontrollutvalgets plan for selskapskontroll, kunne gi nødvendige retningslinjer for arbeidet. 13. Bergen kommune vil gi sin tilslutning til departementets forslag om at styremøter i kommunale foretak som en hovedregel skal være åpne. 14. Bergen kommune slutter seg til departementets presisering av kommuneloven 63 nr.3 om at de ansattes representanter til styret i et kommunalt foretak skal velges av og blant de ansatte. 15. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at låneopptak til investeringsprosjekter skal avgrenses til prosjektets nettokostnad dvs. prosjektkostnad etter fradrag for kompensert merverdiavgift. 16. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å oppheve bestemmelsene i kommuneloven 50 nr.5 bokstav b vedr avdrag på likviditetslån og trekkrettigheter. 17. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om endringer i lov om interkommunale selskap 22, og til oppheving av forskrift 17. desember 1999 nr 1567 om lån og lånevilkår for interkommunale selskaper 18. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å oppheve den hjemmel i lov om interkommunale selskap 21, som gir departementet anledning til å dispensere fra forbudet mot å benytte inntekter fra salg av fast eiendom til selskapets løpende drift. 19. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper 18 og 20 vedr forhold knyttet til selskapets årsbudsjett og økonomiplan. 20. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til endringer i 27 i lov om interkommunale selskaper 21. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til endring i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser, 26. Bystyrets behandling: Bystyret hadde en samlet diskusjon på sakene 164 og 165. Følgende representanter tok ordet: Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Terje Ohnstad (A), Tor A. Woldseth (FrP), Tina Åsgård (SV), Anders Skoglund (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Knut Nergaard (H) og Odd Rambøl (A).

17 Torstein Dahle (R) fremsatte følgende alternative forslag i 4 punkt: 1. Bystyret mener det er behov for særlige regler for kontrollutvalgets virksomhet i parlamentarisk styrte kommuner. Bystyret ber derfor om at: a. Det lovfestes en rett for et mindretall på 1/3 i kontrollutvalget til å kreve at revisor iverksetter undersøkelser eller gransking av nærmere bestemte forhold. Denne retten er analog med retten mindretallet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen har etter Stortingets forretningsorden 9. b. Det lovfestes at de partiene som ikke bidro til valg av sittende kommuneråd eller fylkesråd ved valg av dette etter kommuneloven 20 i parlamentarisk styrte kommuner skal ha flertall i kontrollutvalget. 2. Bystyret støtter departementets forslag om endring i kommuneloven 50 nr. 1 om avkorting av lovlig innlån på grunn av endret føringsmåte for momskompensasjon. 3. Bystyret støtter ikke departementets forslag om å endre kommuneloven 50 nr. 5 om likviditetslån. Bystyret ser på dette forslaget som en uthuling av anordningsprinsippet. På grunn av departementets egne regler om føring av premieavvik er det grunnleggende prinsippet om anordning av inn- og utbetalinger fjernet. Det er derfor sterkt misvisende når departementet i høringsnotatet skriver at «løpande inntekter minst skal dekkje løpande utgifter i året». Dette er faktisk feil ettersom kommunenes netto pensjonsutgifter nå tilsvarer en beregnet pensjonskostnad og ikke den bokførte pensjonspremien. For mange kommuners vedkommende er det derfor ikke finansiell dekning for «løpande utgifter». 4. I lys at punkt tre ber bystyret om at departementet snarest bringer reglene for regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgifter i samsvar med de grunnleggende kommunale regnskapsprinsipper." Votering: Torstein Dahles alternative forslag punkt 1 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Torstein Dahles alternative forslag punkt 2 og 3 fikk 2 stemmer (R) og var dermed falt. Torstein Dahles alternative forslag punkt 4 fikk 7 stemmer (SV+R) og var dermed falt. Innstillingen, punkt 1-22, (minus punkt 5 - ikke en del av høringsuttalelsene) ble vedtatt enstemmig. Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommune vil anmode departementet om å sette i gang et arbeid for systematisk gjennomgang av kommuneloven, for å sikre at alle sider ved de bestemmelser som loven gir, er tilpasset en parlamentarisk styringsmodell på kommunenivå. 2. I høringsnotatet legger departementet til grunn at kommuneloven 77 nr 7 gir en klar hjemmel for kontrollutvalgets til å møte i lukkete møter i folkevalgte organ. Byrådet er et folkevalgt organ, men er også administrasjonssjef etter loven. Bergen kommune vil be om en nærmere presisering av hvordan forslag til ny 4 første ledd i

18 kontrollutvalgsforskriften skal forstås, og praktiseres i en kommune som har innført en parlamentarisk styringsmodell. Slik kommunen vurderer det, bør det gjøres følgende presisering i kontrollforskriftens 4: I parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner har kontrollutvalget ikke adgang til lukkete møter i kommuneråd/fylkesråd. 3. Bergen kommune vil slutte seg til arbeidsgruppens forslag om at departementet utarbeider en samlet oversikt over det regelverk som kommunene er pålagt å følge knyttet til egenkontrollen. En slik oversikt vil også kunne gi et godt grunnlag for en grunnleggende politisk diskusjon som må tas vedr det lokalpolitiske handlingsrom. 4. Bergen kommune slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger mht nødvendigheten av å få til et konstruktivt samspill mellom kommunens egenkontroll og de statlige tilsyns- og kontrollfunksjoner. 5. Bystyret slutter seg til arbeidsgruppens og departementets intensjoner om at det statlige tilsyns- og kontrollarbeid overfor kommune må ha en tydelig lærings- og utviklingsdimensjon. Dette må få konsekvenser for måten tilsyns- og kontrollfunksjonene utføres på. 6. Når det gjelder de tema som tas opp i punktene 3.3 til 3.11 i saksutredningen, vil byrådet overlate til et organ på bystyresiden å foreta innstilling til bystyret. Dette gjelder vurderinger knyttet til følgende tema: a. Kontrollutvalgets sekretariat b. Valg av kontrollutvalg c. Valgbarhet til kontrollutvalget d. Er personer knyttet til kommunale selskaper valgbare til kontrollutvalget e. Antall medlemmer i kontrollutvalget f. Skal kontrollutvalgets møter være åpne? g. Egne rettigheter for mindretall i kontrollutvalget h. Hvem skal ha flertall i kontrollutvalget i. Kontrollutvalgets adgang til lukkete møter i bystyret 7. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å oppheve dispensasjonshjemmelen vedr utdanningskrav til revisor, 8. Bergen kommune slutter seg til forslaget fra departementet om at oppdragsansvarlig regnskapsrevisor for kommune eller fylkeskommune skal tas inn i oversikten over rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. 9. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at selskapskontrollen i kommunen skal være forankret i en overordnet analyse av kommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. 10. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at det skal være opp til det enkelte kommunestyre å vurdere om administrasjonssjefen skal rapportere om arbeidet med internkontrollen. En utviklingsorientert kontrollkultur forutsetter aktivitet både fra bystyrets og administrasjonssjefens side. 11. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å tydeliggjøre daglig leder i et kommunal foretaks ansvar for internkontrollen i foretaket.

19 12. Bergen kommune slutter seg til departementets presisering om kontrollutvalgets rett til innsyn i form av selskapskontroll i samarbeid som er etablert etter kommuneloven Bergen kommune slutter seg til departementets vurdering om at det i lov og forskrift ikke foretas en ytterligere presisering av kontrollutvalgets oppgaver vedr selskapskontroll. Regelverket gir kontrollutvalget stor frihet for å sette premissene for denne selskapskontrollen. Bystyret på sin side vil som oppdragsgiver, ved behandling av kontrollutvalgets plan for selskapskontroll, kunne gi nødvendige retningslinjer for arbeidet. 14. Bergen kommune vil gi sin tilslutning til departementets forslag om at styremøter i kommunale foretak som en hovedregel skal være åpne. 15. Bergen kommune slutter seg til departementets presisering av kommuneloven 63 nr.3 om at de ansattes representanter til styret i et kommunalt foretak skal velges av og blant de ansatte. 16. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at låneopptak til investeringsprosjekter skal avgrenses til prosjektets nettokostnad dvs. prosjektkostnad etter fradrag for kompensert merverdiavgift. 17. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å oppheve bestemmelsene i kommuneloven 50 nr.5 bokstav b vedr avdrag på likviditetslån og trekkrettigheter. 18. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om endringer i lov om interkommunale selskap 22, og til oppheving av forskrift 17. desember 1999 nr 1567 om lån og lånevilkår for interkommunale selskaper 19. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å oppheve den hjemmel i lov om interkommunale selskap 21, som gir departementet anledning til å dispensere fra forbudet mot å benytte inntekter fra salg av fast eiendom til selskapets løpende drift. 20. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper 18 og 20 vedr forhold knyttet til selskapets årsbudsjett og økonomiplan. 21. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til endringer i 27 i lov om interkommunale selskaper 22. Bergen kommune slutter seg til departementets forslag til endring i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser, 26. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Komiteens og byrådets innstilling er likelydende.

20 Høringsuttalelse 2 til forslag til endringer i kommuneloven og enkelte andre lover (egenkontrollen i kommuner mv.). Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalgets sekretariat Bergen kommune slutter seg til at kontrollutvalgets sekretariat skal ha en friere stilling, men vil anmode departementet om å differensiere ordlyden i kontrollutvalgsforskriften 20 tredje da den ikke i tilstrekkelig grad klargjør at "kommunens administrasjon" vil være forskjellig alt etter om man har formannskapsmodell eller parlamentarismemodell i kommunen. 2. Valg av kontrollutvalg Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at "kontrollutvalget" føyes til i kommuneloven 17 nr.3 første punktum. 3. Valgbarhet til kontrollutvalget Bergen kommune anmoder departementet om å unnlate å ta inn i kommuneloven 77 nr.2 at medlem kommunestyrekomité ikke kan velges til kontrollutvalget. Bergen kommune mener likevel at det bør foretas en lovmessig begrensning når det gjelder valgbarhet til kontrollutvalget for styremedlemmer i kommunalt eide selskaper. Disse vil risikere å komme i så mange habilitetskonflikter i forhold til vervet at det ikke kan skjøttes på forsvarlig vis. Da bør de også utelukkes fra å bli valgt i utgangspunktet. 4. Antall medlemmer i kontrollutvalget Bergen kommune slutter seg til at kommuneloven 77 nr. 1 endres slik at antall medlemmer i kontrollutvalget økes til minst fem medlemmer. 5. Skal kontrollutvalgets møter være åpne? Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at kommuneloven bør endres slik at møter i kontrollutvalget som hovedregel er åpne. 6. Egne rettigheter for mindretall i kontrollutvalget Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om at det ikke skal være særlige rettigheter for mindretallet i kontrollutvalget. 7. Hvem skal ha flertall i kontrollutvalget Bergen kommune slutter seg til at det ikke lovreguleres hvem som skal ha flertall i kontrollutvalget. 8. Kontrollutvalgets adgang til lukkete møter Bergen kommune slutter seg til departementets forslag om å lovregulere kontrollutvalgets adgang til lukkede møter i kommunens folkevalgte organ, dog slik at kommunestyret, i egen forskrift eller i det enkelte møte, kan beslutte at kontrollutvalget ikke har adgang til likket møte.

21 Bystyrets behandling: Bystyret hadde en samlet diskusjon på sakene 164 og 165. Følgende representanter tok ordet: Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Terje Ohnstad (A), Tor A. Woldseth (FrP), Tina Åsgård (SV), Anders Skoglund (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Knut Nergaard (H) og Odd Rambøl (A). Tina Åsgård (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag til punkt 6 og 7 fremsatt i Komite for finans: 6. Bergen kommune mener det er behov for å lovfeste rettigheter for mindretallet i kontrollutvalget til å kreve at revisor utreder og gir en vurdering av en hendelse eller sak. Det er bekymringsfullt om et flertall skal ha anledning til å blokkere et mindretalls behov for mer informasjon eller kunnskap. 7. Dersom det ikke lovfestes noen rettigheter for mindretallet i kontrollutvalget, jf. punkt 6, bør det innføres regler om at flertallet i kontrollutvalget skal være fra opposisjonen i kommuner som praktiserer parlamentarisk styreform. Dette for å sikre at posisjonen ikke kan bruke flertallet i kontrollutvalget til å hindre nødvendig kontroll. Votering: Innstillingen punkt 1-5 ble vedtatt enstemmig. Tina Åsgårds alternative forslag punkt 6 og 7 fikk 31 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens punkt 6 og 7 ble vedtatt med 36 stemmer (H+FrP+KrF+Pp). Innstillingens punkt 8 ble vedtatt enstemmig. Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Bystyredirektøren innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyredirektørens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak Høring - Forslag til ny lov og forskrift om bostøtte. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet, forslag til ny lov og forskrift om bostøtte, slik det fremgår av saksutredningen. Bystyrets behandling: Ingen representanter tok ordet.

22 Votering: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Kommuneplanens arealdel 2010, 2. gangs behandling, plannummer Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken sendes tilbake til Komite for miljø og byutvikling. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Ruth Grung (A). Ruth Grung (A) fremsatte følgende forslag: "Saken sendes tilbake til Komite for miljø og byutvikling." Votering: Ruth Grungs forslag ble vedtatt enstemmig. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bystyret vedtar i medhold av plan- og bygningsloven 11-15: - forslag til kommuneplanens arealdel 2010, herunder arealplankart I og II datert 17. mars 2011 med endringer slik det framgår av byrådssak 141/11 - tilhørende bestemmelser og retningslinjer datert 19. mai 2011, med endringer slik det framgår av notat datert 31. august 2011 til bystyrets kontor fra byråd for byutvikling, klima og miljø. 2. Gjeldende parkeringsvedtekter, vedtatt 2006, oppheves og erstattes av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer pkt I medhold til plan- og bygningsloven vedtar bystyret å starte prosess med å oppheve følgende planer: a. KDP for E39 Svegatjørn - Rådal, plannummer b. KDP Ringveg Vest, plannummer c. KDP for bybane Bergen - Rådal - Flesland, unntatt trase øst for Store Lungegårdsvann.

23 4. Det startes arbeid med følgende kommunedelplaner: a. Vågsbotn - Gaupås b. Haukås - Hordvik c. Åsane sentrale deler, enten ved å rullere gjeldende kommunedelplan, eller ved å utarbeide en eller flere nye områdereguleringsplaner. 5. Realitetsbehandling av innbyggerinitiativet om hensynssoner knyttet til Forsvarets virksomhet på Haakonsvern, framgår av beslutninger fattet i saken om rullering av kommuneplanens arealdel. 6. Det utarbeides arealplaner / reguleringsplaner for strekningen Rådal - Flesland med vekt på å avklare fortettingspotensialet og utvikling av nye senterområder langs bybanetraseen. 7. Når trase for bybanen til Åsane er vedtatt, startes planarbeid for "Næringskorridor Nord" for utvikling av senterområder langs bybanen fra Sentrum til Åsane sentrale deler,. 8. Vardeneset (Skitnakastet) opprettholdes som LNF-område. 9. Det vil i forbindelse med oppstart områderegulering for Bergen Vest for å kartlegge muligheten for økt boligproduksjon i denne bydelen bli vurdert et større område hvor også Peneset inngår. 10. I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Birkeland, Liland, Aadland og Espeland skal innspill til rullering i kommuneplanens arealdel innenfor dette planområde behandles i denne kommunedelplanen. 11. Det skal arbeides videre med lokalisering av gravplasser i Bergen i forbindelse med nært forestående planstrategi og rullering av kommuneplanen. 12. Det arbeides videre med konkret lokalisering av utsettingsramper for båter i hver bydel i forestående arbeid med planstrategi og kommende rullering av kommuneplanen. 13. Det legges fram sak om planprogram for planstrategi for behandling 4. kv. 2011, og videre planstrategi for valgperioden i løpet av 2. kvartal 2012, jfr plan- og bygningsloven Endringer i planbestemmelsene: a) Til punkt 1 Plankrav. Unntak fra plankravet; Tiltak etter pbl 20-1 bokstav b-j samt l og m er unntatt fra plankravet. Dette gjelder også mindre tiltak som omfattes av 20-2 (selv om det er søkt tillatelse etter 20-1). b) Til punkt 1 - Plankrav Tillegg til punkt 1: I områder som ligger utenfor hovedformål bebyggelse og anlegg kan tiltak som nevnt i 20-1 ikke finne sted før det er utarbeidet reguleringsplan med planprogram og konsekvensutredning, jf og 4-2. Spørsmål om oppstart av reguleringsplan utenfor hovedformål skal forelegges byrådet for uttalelse før oppstart (oppstartsmøte) kan finne sted.