Forslag til kommunedelplan for Rv 22 - Kryssing av Glomma, Fet kommune, Akershus. Innsigelse

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Hege Skalleberg Gjerde VÅR REF. 16/ ARK. P - Plansaker 35 Fet kom. - Ak DERES REF. 2009/ /INFA INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Fet kommune Postboks FETSUND Forslag til kommunedelplan for Rv 22 - Kryssing av Glomma, Fet kommune, Akershus. Innsigelse Vi viser til brev fra Akershus fylkeskommune datert om nevnte sak. Den kulturminnefaglige anbefalingen i Akershus fylkeskommune var innsigelse til traséalternativene som er i konflikt med Fetsund lenser, men fylkesrådmannen valgte i sin innstilling til fylkesutvalget ikke å følge det faglige rådet. Akershus fylkeskommune vedtok på møte i fylkesutvalget å ikke reise innsigelse. Riksantikvaren har fått saken oversendt fra Akershus fylkeskommune for vurdering av innsigelse på selvstendig grunnlag, i henhold til samarbeidsplikten innen kulturminneforvaltningen, jf. 3 i Forskrift om faglig ansvarsfordeling m.v. etter kulturminneloven. Riksantikvaren viser til bekreftelse per e-post datert om utsatt høringsfrist til Riksantikvaren var på befaring på Fetsund lenser sammen med Akershus fylkeskommune tirsdag

2 2 Riksantikvaren reiser innsigelse til traséalternativene A2 og D2.1 da begge medfører vesentlige inngrep og uakseptabel skjemming av kulturminner av nasjonal verdi, henholdsvis Fetsund lenser og Fetsund stasjon. Nye brokar inne i det fredete området Fetsund lenser vil ha alvorlige konsekvenser for vedlikeholdet av Norges eneste gjenværende lenseanlegg av denne størrelsen. Begge traséalternativene vil i tillegg være svært skjemmende visuelt samt øke støyforurensningen. Riksantikvaren vil vurdere A2-alternativet på nytt dersom følgende tas med i den videre prosessen og innlemmes i et revidert planforslag: Brokonstruksjonen skal ikke ha brokar/pilarer i skipsleia langs den vestre elvebanken, og hvis mulig ingen bropilarer i det fredete området overhodet Det kan garanteres at eventuelle brokar/pilarer i det fredete området ikke skal forhindre framkommeligheten og vedlikeholdet av Fetsund lenser. Vi forutsetter at det framlegges en utredning som dokumenterer dette Det kan garanteres at ingen av Fetsund lensers vannfaste installasjoner blir ødelagt i byggeprosessen og at sikring av anlegget med tanke på mulige skader ved oppvirvling av synketømmer eller annet blir gjort på en tilfredsstillende måte Traséen/broa flyttes så langt nord som mulig, helt inntil eksisterende bro Både firefeltsvei for gjennomgangstrafikk og lokalveitrafikk med gang- og sykkelvei legges på felles brokonstruksjon med felles fundamentering, men holdes fysisk atskilt. Dette for å unngå flere brokonstruksjoner ved siden av hverandre og unødvendig mange brokar i elva Herredshuset flyttes til en annen egnet tomt på Statens vegvesens regning Planforslaget Bakgrunnen for ny Glommakryssing er at veistrekningen fra Kringenkrysset til Hovinhøgda har en trafikkmengde som overskrider veiens kapasitet og som medfører til dels store kødannelser i morgenog ettermiddagstrafikken på dagens 2-feltsvei. Kommunedelplanen for rv. 22 kryssing av Glomma er en videreføring av den nye 4-feltsparsellen på rv. 22 fra Isakveien i Skedsmo kommune til Garderveien i Fet kommune, som ble åpnet 3. desember Kommunedelplanprosessen ble igangsatt for å avklare traséer for framtidig ny rv. 22 over Glomma. Statens vegvesen Region øst har gjennomført planarbeidet og Fet kommune er planmyndighet. Planforslaget som er lagt til offentlig ettersyn inneholder tre ulike traséalternativer for Glommakryssingen: A2 like sør for eksisterende bro, D2.1. mellom jernbanebroa og eksisterende bro, og E2 i bue nord for Fetsund sentrum og i tunell mellom Merkja og Holsevja. Kulturminner, kulturmiljøer og landskap FETSUND LENSER Fetsund lenser er et fredet teknisk-industrielt kulturminne av vesentlig nasjonal verdi og er unikt i internasjonal sammenheng. Lensene har vært et sentralt element i Glommafløtingens historie. Med de dimensjoner fløtingen i dette vassdraget har hatt, er miljøet en viktig og representativ del av norsk fløtingshistorie. Anlegget ble fredet i 1989 og omfatter et stort antall kulturminner både på land og i vann. Fetsund Lenser inngår også som ett av de 15 anleggene i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner som får tilskudd over statsbudsjettet.

3 3 Det fredete området strekker seg fra jernbanebroa i nord og 2 kilometer sørover til nedenfor Blikomøya. Fredningen omfatter tunge konstruksjoner i stål og tømmer i vann, samt flere kilometer med flåteganger og lenser. På land tilhører 25 bygninger anlegget. 20 av disse er fredet. Tømmerfløtingsvirksomheten i Glomma-/Øyeren-området har røtter tilbake til 1500-tallet. Sortering av tømmeret ble tidligere utført på Bingen lenser i Sørumsand. Etableringen av Kongsvingerbanen med jernbanebro ved Fetsund medførte at sorteringen ble flyttet nedstrøms og la grunnlaget for etableringen av et nytt lenseanlegg - Fetsund lenser. Fra det ble etablert i 1861 var Fetsund lenser et av de største og viktigste sorteringsanleggene for tømmer i Norge og var avgjørende for å holde de mange sagbrukene og trelastforeningen på Østlandet med råvarer. Bingen lenser ble omgjort til atthaldlense og virksomheten her varte også til store steinkar står fortsatt og vitner om denne historien i området. Fetsund lenser var i drift fra 1860-tallet til Det var ikke bare en betydelig arbeidsplass, men hadde også et eget samfunn med et særegent miljø som igjen har preget lokalsamfunnet omkring. Både økonomisk, sosialt og kulturelt var fløterne og deres familier knyttet til lensene, som utgjorde rammer for deres liv og virke. Anlegget har endret seg i takt med endringer i arbeidsprosesser, mekanisering og mengden tømmer som ble fløtt. Like fullt forble fløtingen dominert av håndkraft helt fram til nedleggelsen. Fetsund lenser framstår i dag hovedsakelig slik det var ved nedleggelsen i Sammen med Bingen atthaldlense utgjør fløtingsanlegget på Fetsund et helhetlig anlegg som er unikt i verdenssammenheng. FETSUND STASJON Fetsund stasjon hører til blant de eldste stasjonene som er bevart som helhetlige anlegg. Anlegget som består av stasjonsbygningen, godsbygningen og den såkalte Sparebua, ble vedtaksfredet i 1996 og er dermed av vesentlig nasjonal interesse. Fetsund stasjon langs strekningen Lillestrøm - Kongsvinger ble oppført i 1862 etter tegninger av Heinrich Ernst Schirmer og Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno. Stasjonsbygningen er av Fetsund-typen, to etasjer høy hoveddel med enetasjes sidefløyer, og er laftet i plankelaft. Da jernbanebroa var ferdig i 1918 ble stasjonsbygningen flyttet og satt på ny grunnmur for å få bedre plassering i forhold til de nye sporene. Stasjonsbygningen og godsbygningen er representative eksempler på jernbanearkitektur i tidlig sveitserstil. Godsbygningen er i bindingsverk, og noe enklere i dekoren enn stasjonsbygningen. Sparebua som ble oppført i 1920 av Fet Spareforening kan karakteriseres som en sen sveitserstilbygning. Denne ble brukt til lager og lå ved et sidespor som nå er fjernet. Fylkeskommunens faglige råd I saksframlegget fra Akershus fylkeskommune datert framgår det at fylkesrådmannen mener at alternativ A2 for ny riksveiløsning har vesentlig negativ betydning for de unike kulturminneverdiene ved Fetsund lenser og for områdets verdi og potensial som navet i utvikling og verdiskaping knyttet til kultur- og naturverdiene rundt Nordre Øyeren. De mener videre at «D2.1 vil ha en negativ innvirkning på utviklingen av Fetsund sentrum både i forhold til støy, forurensing og som en visuell barriere. Det vil også kunne virke negativt inn på anlegget i vann tilhørende Fetsund lenser. Fylkesrådmannen fraråder dette alternativet ut fra hensynet til vesentlig regionale kulturminneverdier.»

4 4 Løsningen i E2 vurderes av fylkesrådmannen som det eneste alternativet som i tilfredsstillende grad ivaretar hensynet til områdets kulturminneverdier. «Alternativet muliggjør en utvikling av Fetsund sentrum og Fetsund lenser som et nav i utvikling av området rundt Nordre Øyeren, knyttet til både verdiskaping omkring den felles historien rundt lense- og sagbruksvirksomheten i området og de unike naturkvalitetene området har å by på. Ved i størst mulig grad å ta vare på sammenhengene mellom Fetsund sentrum, Fetsund lenser og Nordre Øyeren våtmarkssenter, og turstien som binder det hele sammen, vil man på sikt kunne bidra til en tydelig stedsidentitet og verdiskaping. Kultur- og naturverdiene i området er ikke fornybare ressurser som vil kunne bidra til en positiv utvikling av området rundt Nordre Øyeren dersom de ivaretas og forvaltes på riktig måte.» Fylkesrådmannen vil ut fra en samlet vurdering anbefale at alternativ A2 velges, selv om løsningen har en del ulemper. Hovedårsaken er at løsningen, med en antatt kostnad på 2,4-2,7 mrd. kr er vesentlig lavere enn E2-alternativet, som er det som i minst grad berører kulturminnene på Fetsund lenser. Etter fylkesrådmannens vurdering er ikke ulempene så vidt store at de forsvarer en merkostnad på 1,3-1,6 mrd. kr. Fylkesutvalget vedtok følgende: Det er knyttet stor usikkerhet til både A2- og E2-alternativet, både i forhold til kostnader og løsning for ny Rv. 22 mot Østfold. Fylkesutvalget avventer derfor Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan. MiA - Museene i Akershus vurdering A2-traséen vil ifølge MiAs vurdering innebære stor risiko for det fredete kulturminnet Fetsund lenser. I sin høringsuttalelse datert argumenterer de med at den fysiske plasseringen av brokar for ny bro, samt oppøyring av sand som følge av strømforhold ved nye brokar, vil kunne stenge mulighetene for å komme ut med båt og nødvendig utstyr. Dette vil stoppe alt vedlikehold på fløtingsanlegget i elva. Uten vedlikehold vil det fredete anlegget måtte rives, da det etter hvert vil representere en fare. MiA legger også stor vekt på totalopplevelsen, og at alternativ A2 vil redusere verdiskapingspotensialet på Fetsund lenser. Ny firefelts vei med fartsgrense 80 km/t i trasé A2 vil øke støynivået på museumsområdet, samt at det vil være et stort fremmedelement i landskapet. Sett på bakgrunn av de store midlene som sentrale myndigheter har brukt på Fetsund lenser er det rimelig at kravet til verdiskaping og egeninntjening øker. Dette er så langt møtt med økende omsetningstall på Fetsund lenser. A2-alternativet vil begrense mulighetene og påvirke naturen i et sårbart område. Med utgangspunkt i Fetsund lenser og de behovene dette viktige, fredete kulturminnet har nasjonalt, mener MiA at E2 vil være en god løsning og anbefaler denne traséen. Riksantikvarens vurdering av planforslaget og de tre traséalternativene Traséalternativ A2 og D2.1 er i konflikt med vesentlige, nasjonale kulturminneinteresser, henholdsvis Fetsund lenser (A2) og Fetsund stasjon og Fetsund lenser (D2.1). Begge traséene skjærer gjennom Fetsund lensers fredete område. Foruten faren for ødeleggelser av vannfaste installasjoner som steinkar og galger, vil nye, større og flere brokar/bropilarer være til hinder for ferdsel på elva langs skipsleia og med dette føre til problemer med å vedlikeholde anlegget. Det er konstruksjonene under vann som holder hele anlegget på plass. Vedlikehold og istandsetting av de tunge konstruksjonene under vann er kun mulig ved lav vannstand. En av utfordringene med å ivareta og sikre det fredete anlegget i vann er tilsiget av sedimenter fra Glomma. I løpet av de siste årene er det blitt tydelig at brokarene til den eksisterende Fetsund bro påvirker strømningsforholdene i Glomma og distribusjonen av sedimenter nedstrøms for broa. Deler av Glomma ved Fetsund lenser er

5 5 som følge av dette i dag svært grunn. I den perioden vedlikeholdsarbeidet kan gjennomføres har håndverkerne kun ei trang skipslei for å komme fram til konstruksjonene under vann. Vi vurderer at den planlagte broa i A2-alternativet vil ha stor negativ konsekvens for det fredete anlegget med bakgrunn i at større og flere brokar ytterligere påvirker fordeling av sedimenter. Dette vil ha påvirkning på den allerede utfordrende ferdselen og transporten av utstyr i forbindelse med vedlikehold av anlegget. Manglende vedlikehold av de viktige konstruksjonene under vann kan resultere i at bl.a. påler og steinkar mister sitt feste og at det fredete anlegget skades og ødelegges. Trelast- og fløtingsindustrien i Glomma har stor tidsdybde og har vært viktig for utviklingen av regionen og for Norge som nasjon. Fetsund lenser utgjør, sammen med Bingen atthaldlense, et helhetlig anlegg som er unikt i verdenssammenheng. Traséen for ny rv. 22 bør i betydelig større grad enn det som er vist i forslaget til kommunedelplan ta hensyn til dette unike kulturminnet. TRASÉALTERNATIV A2 Det er særlig alternativ A2 som Riksantikvaren anser vil skade kulturminneinteressene. Denne traséen er lagt svært nær to av Fetsund lensers fredete bygninger: Sootbrakka med uthus. Som de eldste bygningene på Fetsund lenser er Sootbrakka med uthus ekstra sårbare og vil forfalle raskere og være vanskeligere å vedlikeholde om ny rv. 22 blir liggende så nær som A2-alternativet legger opp til. Nærheten til bygningene og museumsområdet som sådan medfører også økt støy og visuell skjemming av det kulturhistorisk viktige anlegget. A2-alternativet innebærer også riving eller flytting av Herredshuset som er av både regional og lokal interesse. Herredshuset vitner om lokalstyrestrukturer og Fet kommunes framvekst, og huset er en betydningsfull lokal identitetsmarkør ved avkjøringen fra rv. 22 til Fetsund sentrum. Herredshuset er hjørnesteinen i det som kalles «kulturkvartalet» og er i dag et sentralt samlingspunkt i lokalsamfunnet. Hvorvidt dagens bro skal beholdes og vedlikeholdes, erstattes eller inkorporeres i ny bro har vært et diskusjonstema. Etter det Riksantikvaren forstår vil dagens bro uansett måtte rives i 2039 og bør derfor erstattes som en del av utbyggingen av ny rv. 22 over Glomma. Statens vegvesens anbefaling om å legge lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk på samme bro har møtt motstand fordi det medfører mindre trafikksikkerhet. En bro der lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk er fysisk atskilt, men går på samme brokonstruksjon med felles fundamentering, vil være bedre for det fredete anlegget i elva siden det vil innebære færre fysiske inngrep i form av brokar/bropilarer. Vi er også av den oppfatning at én brokonstruksjon vil være mindre visuelt forstyrrende enn to ulike broer med mange meters mellomrom. TRASÉALTERNATIV D2.1 Alternativ D2.1 vil skjemme Fetsund stasjon på en uakseptabel måte. Den er en av Norges eldste stasjoner som er bevart som et helhetlig anlegg og består av tre vedtaksfredete bygg. Både stasjonsbygningen, godsbygningen og den såkalte Sparebua er alle av vesentlig nasjonal interesse og vil bli visuelt skjemmet av en stor, ny firefelts bro som krysser rett ved siden av. D2.1-alternativet vil dessuten også få negative konsekvenser for Fetsund lenser som beskrevet over, selv om virkningene trolig vil være mindre jo lenger nord i elva brokarene plasseres. TRASÉALTERNATIV E2 E2-alternativet er det eneste av de tre traséalternativene på høring som ikke berører eller har negative konsekvenser for kjente, fredete kulturminner. Riksantikvaren ser at merkostnadene på dette alternativet er svært høye i forhold til totalkostnaden på tiltaket. E2 er likevel det alternativet som i tilfredsstillende grad ivaretar hensynet til områdets kulturminneinteresser og er derfor kulturminneforvaltningens foretrukne alternativ.

6 6 Konklusjon Riksantikvaren reiser innsigelse til traséalternativene A2 og D2.1 i Fet kommunes forslag til kommunedelplan Rv. 22 kryssing av Glomma. Begge alternativene innebærer store ødeleggelser for kulturminner av vesentlig nasjonal interesse. Vi kan akseptere traséalternativ E2 da dette ikke berører kjente, fredete kulturminner eller vil påvirke dem på en måte som vanskeliggjør videre bevaring av dem. En positiv konsekvens av E2-alternativet vil dessuten være at man ivaretar sammenhengene mellom Fetsund sentrum, Fetsund lenser, Nordre Øyeren våtmarkssenter, samt turstien som binder det hele sammen, på en måte som vil kunne bidra til en tydelig stedsidentitet og verdiskapning. Riksantikvaren vil vurdere saken på nytt dersom følgende tas med i den videre prosessen og innlemmes i et revidert planforslag: Brokonstruksjonen skal ikke ha brokar/pilarer i skipsleia langs den vestre elvebanken, og hvis mulig ingen bropilarer i det fredete området overhodet Det kan garanteres at eventuelle brokar/pilarer i det fredete området ikke skal forhindre framkommeligheten og vedlikeholdet av Fetsund lenser. Vi forutsetter at det framlegges en utredning som dokumenterer dette Det kan garanteres at ingen av Fetsund lensers vannfaste installasjoner blir ødelagt i byggeprosessen og at sikring av anlegget med tanke på mulige skader ved oppvirvling av synketømmer eller annet blir gjort på en tilfredsstillende måte Traséen/broa flyttes så langt nord som mulig, helt inntil eksisterende bro Både firefeltsvei for gjennomgangstrafikk og lokalveitrafikk med gang- og sykkelvei legges på felles brokonstruksjon med felles fundamentering, men holdes fysisk atskilt. Dette for å unngå flere brokonstruksjoner ved siden av hverandre og unødvendig mange brokar i elva Herredshuset flyttes til en annen egnet tomt på Statens vegvesens regning Riksantikvaren ser fram til en konstruktiv dialog med Statens vegvesen. Vennlig hilsen Marit Huuse (e.f.) Avdelingsdirektør Kristine Johansen Fung. seksjonssjef Brevet er elektronisk godkjent Kopi til: Statens Vegvesen - Region øst, Postboks 1010 Nordre Ål, 2605 LILLEHAMMER/ Akershus fylkeskommune - Seksjon kulturminnevern, Postboks 1200, Sentrum, 0107 OSLO