DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Vår ref /ROH

Transkript

1 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statnett Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Deres ref 06/ Vår ref /ROH Datol MAR 2012 Klage på Riksantikvarens vedtak om avslag på søknad om dispensasjon etter kulturminneloven 8 første ledd for delstrekning over Dyraneseidet kv kraftlinje Sima - Samnanger Miljøverndepartementet viser til brev av der det klages på Riksantikvarens vedtak av om avslag på søknad om dispensasjon etter kulturminneloven (kml) 8 første ledd for gjennomføring av 420 kv kraftlinje over Dyraneseidet. Departementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken, og har etter en samlet vurdering funnet grunn til å oppheve den delen av Riksantikvarens vedtak av som gjelder linjeframføring over Dyraneseidet i henhold til forvaltningsloven 34 fierde ledd. Opphevingen begrunnes i at det omsøkte tiltaket er av en slik samfunnsmessig karakter at kultunninnehensynene må vike. Det er lagt vekt på at en omlegging av linjen vil innbære en betydelig sikkerhetsmessig og driftsmessig risiko. Det avgjørende for departementet er at de positive endringene for opplevelsen av kulturminnene, ved en flytting av linjen lenger mot sør, ikke oppveies av de negative konsekvensene av omlegging av linjen ved Dyraneseidet. Sakens bakgrunn Olje- og energidepartementet avgjorde ved vedtak av konsesjon for bygging av 420 kv kraftlinje mellom Sima og Samnanger kraftstasjoner. Det er gjennomført konsekvensutredning av linjeframføringen. Hordaland fylkeskommune har på bakgrunn av denne identifisert 24 konfliktområder som ble oversendt Riksantikvaren Postadresse Kontoradresse Telefon Avdeling for Saksbehandler Postboks 8013 Dep Myntgt kulturminneforvaltning Ronny Henriksen 0030 Oslo postmottakgmd.dep.no Org no. Telefaks

2 for dispensasjonsbehandling etter kml 8 første ledd den I medhold av lov om kulturminner (kml) av 9. juni første ledd fattet Riksantikvaren vedtak om tillatelse til inngrep i automatisk fredet kulturminner, for alle de omsøkte områdene som nevnt i vedtaket, på vilkår om faglige utgravninger. Riksantikvaren vedtok samtidig ikke å gi tillatelse til inngrep ved linjeframføring over Jonstøl/Espeskorsflærne og over Dyraneseidet, da dette var å anse som utilbørlig skjemming av automatisk fredete kulturminner. Riksantikvarens vedtak er påklaget av Statnett (klager) i brev av Klagefristen ble utsatt til og er avgitt innenfor klagefristen i kml 8 første ledd, siste setning. Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Miljøverndepartementet ved brev av Riksantikvaren har tatt til følge klagen når gjelder linjeframføringen innenfor den konsesjonsgitte traseen forbi Jonstøl/Espeskorsflærne. De alternative linjene som er framsatt av klager er vurdert og Riksantikvaren har kommet til at den konsesjonsgitte linjen kan aksepteres med de avbøtende tiltakene som er foreslått. Når det gjelder den omsøkte linjen over Dyraneseidet har Riksantikvaren konkludert med at klagen ikke tas til følge. Riksantikvaren mener at det bør kunne finnes alternative linjeframføringer innenfor den konsesjonsgitte traseen som vil være langt mindre skjemmende for kulturmiljøet på Dyraneseidet. Kulturminnene på Dyraneseidet vurderes som et kulturmiljø av høy nasjonal verdi. Riksantikvaren har i kommunikasjon med klager anbefalt å legge linjen lenger sør på eidet, selv om den vil komme nærmere andre kulturminner. Statnett og Riksantikvaren har gjennomført befaring av området den Riksantikvaren mener at en mindre forskyvning av linjen mot sør, vil ha en stor positiv effekt på graden av skjemming av kulturmiljøet på eidet. Riksantikvaren mener at hensynet til de automatisk fredete kulturminnene er viktigere enn interessene framført av klager og må gå foran ønsket om konsesjonsgitt linje forbi Dyraneseidet. Riksantikvaren finner derfor ikke å kunne ta klagen til følge på dette punktet. Det ble avholdt møte med partene i Miljøverndeparternentet den Formålet med møtet var å få klarhet i partenes synspunkter når det gjelder alternative linjeframføringer over Dyraneseidet. Klager har ved brev av kommentert dette ytterligere, samt Riksantikvarens oversendelsesbrev. Klagers anførsler jf. brev av Fordi Riksantikvaren har tatt klagen til følge når det gjelder linjeframføringen ved Jonstøl/Espeskorsflærne, gjelder denne klagesaken anførslene knyttet til begrepet utilbørlig skjemming og til de tekniske vurderingene av alternative linjeframføringer innenfor den konsesjonsgitte traseen ved passering av Dyraneseidet. Side 2

3 Utilbørlig skjemming Klager viser til at ledningen ikke vil berøre kulturminnene fysisk, samt at området allerede er berørt av kraftutbygging. Etter klagers syn har Riksantikvaren lagt til grunn en for streng anvendelse av begrepet utilbørlig skjemmende. Alternative linjeframføringer Klager har redegjort for vurderinger og konsekvenser av den konsesjonsgitte linjen sett i forhold til de alternativene som Riksantikvaren har foreslått. Konklusjonen er at den konsesjonsgitte linjen etter klagers syn er den mest forsvarlige og beste løsningen. Klager mener at en flytting av linjen i samsvar med Riksantikvarens ønske ikke er byggeteknisk gjennomførbart. Klager har vurdert en justering av linjen mot sør, men konkludert med at en slik linje ikke er forsvarlig. Riksantikvarens merknader jf. brev av I oversendelsen til Miljøverndepartementet har Riksantikvaren kommentert klagers anførsler slik: Utilbørlig skjemming Riksantikvaren viser til at det ikke er et krav om fysisk berøring, for at det skal foreligge utilborlig skjemming i henhold til kml 3. Dyraneseidet er et marginalt høyfjellsområde med lite vegetasjon. Riksantikvaren viser til at kulturminnene på eidet til sammen utgjør et kulturmiljø av høy nasjonal verdi. Kulturminner som middelaldertufter er, i denne regionen, sjeldne og unike. Videre viser Riksantikvaren til at selv om området er berørt av regulering og skiftende vannstand, vil dette ikke uten videre åpne for aksept for ytterligere tiltak som berører kulturminnene. Mastene vil bli svært dominerende og godt synlige. Strømkablene vil etter Riksantikvarens syn framstå som et "tak" rett over kulturminnene. Den konsesjonsgitte linjen, både master og kabler, vurderes som utilbørlig skjemmende, jf kml 3. Alternative linjeframføringer Riksantikvaren viser til at klagers skisse av alternativ linjeframføring noe lenger sør, vil utgjøre en stor positiv effekt på graden av skjemming. Riksantikvaren legger til grunn at det er teknisk mulig å anlegge alternative linjer innenfor konsesjonsgrensen. Klagers merknader til Riksantikvarens oversendelsesbrev jf. brev av Etter møtet mellom partene i departementet den har klager ytterligere kommentert alternative løsninger forbi Dyraneseidet i brev datert Klager påpeker at ledningen vil bli utsatt for store påkjenninger og at området er det mest klimautsatte på hele strekningen mellom Sima og Samnanger. Ledningen vil bli utsatt for store mekaniske påkjenninger og må dimensjoneres kraftigere enn noe annen ledning i sentralnettet. Etter klagers syn er det eneste gjennomførbare alternativet å flytte mastene noe lenger mot sør, innenfor konsesjonsgrensen. Denne løsningen kan Side 3

4 Riksantikvaren akseptere. I møtet mellom partene den , oppfattet departementet at det dreier seg om en omlegging av linjen på meter mot sør. Klager understreker imidlertid at selv om denne løsningen er teknisk mulig, innebærer den en betydelig risiko for forsyningssikkerheten. Store snømengder i fiellsidene gir større driftsmessige utfordringer, både ved fundamentering av mastene og ved feilrettinger på linjen. Det går ikke veier inn til området og feilrettinger er avhengig av at området kan nås med helikopter. Skredfare kan utgjøre en risiko for mannskapene som skal gjennomføre feilrettinger. Videre viser klager til at innføring av to ekstra vinkler i den alternative traseen vil gi en dårligere landskapstilpasning og forsterke inngrepet som ledningen utgjør. Flere av mastene kan bli av en kraftigere type enn det som er forutsatt, dersom linjen skal legges slik Riksantikvaren foreslår. Denne traseen vil etter klagers syn gi et tyngre og mer dominerende inntrykk enn den konsesjonsgitte linjen. Departementets merknader Generelt Automatisk fredete kulturminner er i kraft av sin alder og informasjonsverdi de viktigste kildene til vårt lands tidligste historie. Uten særskilt tillatelse etter kml 8 er det ikke adgang til å sette i gang tiltak som vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i kml 3. Etter 3 er det i utgangspunktet forbudt å "sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner". Når det gjelder utilbørlig skjemming er utgangspunktet for vurderingen det visuelle inntrykket på stedet. Det må gjøres en kulturminnefaglig vurdering av hvordan tiltaket virker inn på kulturminnenes opplevelsesverdi og kunnskapsverdi. De automatisk fredete kulturminnenes vitenskapelige og miljomessige verdier er til en viss grad knyttet til det stedet de ligger. Det er derfor en målsetting å bevare flest mulig av disse kulturminnene intakt i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at tiltakshaver/utbygger bør søke å planlegge nybygg og anlegg slik at de i størst mulig grad unngår å berøre kjente arkeologiske kulturminner. Synet på hva som bør tas vare på har endret seg i løpet av det siste tiåret, og henger sammen med både faglige og politiske prioriteringer i samtiden. Tidligere var vern av enkeltstående kulturminner det viktigste innsatsområdet i kulturminneforvaltningen. I dag legges det imidlertid større vekt på bevaring av helhetlige og sammenhengende miljøer slik at enkeltobjekter kan bevares i en meningsfylt sammenheng, og hvordan denne sammenhengen kan bevares for ettertiden. Til saken Miljøverndepartementet har følgende kommentarer til hovedanførslene i saken: Side 4

5 Utilbørlig skjemming I den aktuelle saken utgjør de automatisk fredete kulturminnene et miljø som dokumenterer tilstedeværelse og utnyttelse av fjellressursene i forhistorie og middelalder. Riksantikvarens faglige vurdering viser at kulturmiljøet på Dyraneseidet er av stor nasjonal verdi. Tiltaket innebærer at det settes opp master på hver side av eidet og at det trekkes strømkabler over. Dette er tiltak som vil bli svært synlige og dominerende over større avstander. Tiltaket vil komme svært nær enkelte av kultminnene i dette miljøet og vil påvirke opplevelsen av kulturminnene i stor grad. Departementet er enig i Riksantikvarens vurdering av tiltaket som utilbørlig skjemmende etter kml 3. Reguleringen av Bjølsegrøvannet har påvirket opplevelsen av kulturmiljøet, men dette er isolert sett ikke et argument for at ytterligere skjemming av miljøet kan tillates. Alternative linjeframforinger Den samfunnsmessige betydningen av det aktuelle tiltaket må veies opp mot konsekvensene for de nasjonale vercliene dette berører. Det har derfor vært viktig for departementet å bringe klarhet i om det er slik at det finnes alternative løsninger innenfor den konsesjonsgitte traseen. Dette er ytterligere klargjort av klager i møte den og i brev av Konklusjonen er at det er teknisk gjennomførbart, men at de driftsmessige utfordringene vil innbære en langt større risiko og usikkerhet. En justering av traseen ca 30 til 60 meter, vil redusere forsyningssikkerheten, både som følge av økt fare for feil på ledningen og farligere arbeidsforhold for vedlikeholdet. Det fremheves spesielt fra klagers side at det i dette område er krevende og ustabile og dype snømasser som siger ned i fjellskråningen på senvinteren. Klager opplyser også at leclningstrekket ved Dyraneset er det mest klimautsatte partiet på hele trekningen mellom Sima og Sanmanger; en kombinasjon av islast og vind. I avveiningen mellom nasjonale kulturminneinteresser på den ene siden og sarnfunnsmessige hensyn om en sikker og stabil strømforsyning på den annen, har departementet etter en samlet vurdering av saken kommet til at de nasjonale kulturminneverdiene som blir berørt av tiltaket må vike. Konklusjon Departementet har gjennomgått og vurdert alle sider av saken, og har etter en samlet vurdering funnet grunn til å oppheve den delen av Riksantikvarens vedtak av som gjelder linjeframføring over Dyraneseidet i henhold til forvaltningsloven 34 fierde ledd. Opphevingen begrunnes i at det omsøkte tiltaket er av en slik samfunnsmessig karakter at kultunninnehensynene må vike. Det er lagt vekt på at en omlegging av linjen vil innbære en betydelige sikkerhetsmessig og driftsmessig risiko. Det avgjørende for departementet er at de positive endringene for opplevelsen av kulturminnene, ved en flytting av Side 5

6 linjen lenger mot sør, ikke oppveies av de negative konsekvensene av omlegging av linjen ved Dyraneseidet. Klagen tas til følge. Miljøverndepartementet gjør oppmerksom på klagers rett til dekning av nødvendige sakskostnader etter forvaltningsloven 36. d hilsen Elisabeth Platou (e.f.) avdelingsdirektør onny Menriksen eniorradgiver Kopi: Riksantikvaren Side 6