Bruforvaltning i Sør-Trøndelag - utfordringer og behov. Knut Ove Dahle, Siv.ing Bru- og fergekaiseksjonen i Region Midt

Transkript

1 Bruforvaltning i Sør-Trøndelag - utfordringer og behov Knut Ove Dahle, Siv.ing Bru- og fergekaiseksjonen i Region Midt

2 Agenda Introduksjon Kort om FDV i Sør-Trøndelag Utfordringer og dilemmaer Forvaltningsverktøy Brutus Risikoanalyser

3 Introduksjon Hvem er jeg Knut Ove Dahle Sivilingeniør i materialteknologi, HIST/NTNU 5 års erfaring med risikobasert inspeksjon fra oljebransjen Siden 2016; Bruvedlikehold Bru- og fergekaiseksjonen, ressursavdelingen Inspeksjons- og vedlikeholdsstyring

4 Introduksjon FDV i Sør-Trøndelag (1) Omtrent 880 bruer Bemanning forvaltning: 2,5 personer Bemanning prosjektering: 7,5 personer 2017: 254 inspeksjoner Hovedinspeksjoner i egenregi Prosjektering internt og av konsulent UV-inspeksjon på kontrakt Egen bruliftkontrakt Spesialinspeksjoner kjøpes inn av konsulenter Kabelbruer inspiseres av Vegdirektoratet Enkeltinspeksjoner gjøres ikke, unntatt noen utvalgte Mange nye bruer under bygging

5 Introduksjon FDV i Sør-Trøndelag (2) Årlige avtaler om Inspeksjon og utarbeidelse av vedlikeholdsprogram drift av Brutus og tegningsarkiv mottak av- og registrering av dokumentasjon fra prosjekt faglig rådgiving, ROS-analyser og beredskap Budsjettrammer 2017; Forvaltning: 5 mill. NOK (sams), prosjektering: 3 mill NOK Fv: Vedlikehold 7 mill. NOK, fornying 5 mill. NOK Rv: 12,9 millioner Samlet etterslep for vedlikehold og fornying er estimert til; Rv: 87 mill. NOK Fv: 272 mill. NOK Totalt: 359 mill. NOK

6

7 Aktuelt fra vegveven

8 Utfordringer og dilemmaer I hverdagen Knappe budsjetter, etterslepet vokser Tidspress, mannskaper 100% belagt ved årsstart Uforutsigbar oppdragsmengde og korte frister Manglende drift på bruene To eiere FK er mer aktiv enn før Reklamasjonsbefaringer Vi sliter med å få dokumentasjon fra prosjektene Katodiske anlegg Manglende kapasitet og kompetanse Sitter ikke på egen data, de ligger hos driftskonsulent Skulle gjerne hatt en online portal med all data over anleggene (et Brutus for katodiske anlegg) Mangler innsikt i planer og prosjekter

9 Utfordringer og dilemmaer Utfordringer og dilemmaer Økonomiske rammer Hvordan formidle forventede vedlikeholdskostnader som kommer frem i tid? Hva er levetidskostnadene for bruene? Hvordan velge hvilke tiltak vi skal gjøre? Hva er godt nok? Ved omfattende behov for vedlikehold; Lønner det seg å vedlikeholde eller fornye? Dersom det hadde vært strekningsvise strategier ville det vært enklere å velge egnet tiltak Skal strekninger oppgraderes på sikt? Skal den fjernes? Hvilken standard skal strekningen ha? Ras/flom-utsatt strekning?

10 Utfordringer og dilemmaer Arbeidsprosess inspeksjonsstyring Definere mål, krav og retningslinjer Etablere inspeksjonsprogram Planlegging Utførelse Vedlikeholdsstrategi Definere ressurskrav - Organisasjon - Materialer - Støtte Teknisk tilstand - Kostnad - Regelmessighet - HMS-nivå Forbedring Evaluere teknisk tilstand/analyse Rapportere feil/skader og status

11 Forvaltningsverktøy Brutus Statens Vegvesens valgte FDV-verktøy for bruer i hht. R411 kap A-10 «skal benyttes» I Sør-Trøndelag, vi; planlegger inspeksjoner registrerer skader registrerer tiltak I Brutus. Men, flere endringer kunne bedret hverdagen vår!

12 Forvaltningsverktøy Brutus Generelle ønsker: Velge «favoritt»-fylke Dele lister Gjøre mer informasjon søkbar Utvidede muligheter til å lage lister og arbeide i listene

13 Forvaltningsverktøy Brutus Forbedringsforslag Legge til info om ÅDT og fart på Oversikten Forbedre «arkivet» (skille dokumenter og bilder) Flere inputmuligheter Er brua på en ulykkesstrekning? Areal ståloverflate? Hva med egen fane for «forvaltning» og «risikostyring»?

14 Forvaltningsverktøy Brutus vedlikeholdsmodul

15 Forvaltningsverktøy Brutus vedlikeholdsmodul Klassifisering av vedlikeholdsjobber Vedlikehold Forebyggende Forbedring Korrektivt Tilstandsbasert Tidsbasert Utsettbart Akutt Screening av vedlikehold Haster det, eller kan det vente? Tar tiltaket lang tid, eller kort tid? F.eks Konsekvenstype V Lav kostnad (<2.mill Høy kostnad (>2mill) Enkelt Lett Moderat Komplekst Moderat Tyngre

16 Forvaltningsverktøy Brutus inspeksjonsmodul

17 Forvaltningsverktøy Skadevurderingsmatrise

18 Forvaltningsverktøy Eksempel på risikomatrise

19 Forvaltningsverktøy Risikobasert inspeksjon

20 Forvaltningsverktøy Risiko i et levetidsperspektiv

21 Forvaltningsverktøy Gjeldende HB R411 og N401 Bruforvaltning Med hjemmel i retningslinjen; Hovedinspeksjoner generelt hvert femte år Endring av intervall er mulig; hyppigere inspeksjon av bruer med usikker skadeutvikling I spesielle tilfeller gis det mulighet til å øke intervallene avhengig av total brulengde og brutype Ved økning av intervallene; Krever «ROS-analyse» Potensialet for å redusere inspeksjonsbelastningen er ikke utnyttet Bruer Lt<10.0 m, uten vanngjennomløp Bruer Lt<10.0 m, med vanngjennomløp Bruer Lt 10.0 m Bevegelige bruer (underbygning) Bevegelige bruer (overbygning) Ferjekaier Skredoverbygg Tunnelkonstruksjoner, miljøtunneler, tunnelportaler etc. Store støttemurer (høyde > 4 m) 10 år 5 år 5 år 5 år 3 år 3 år 5 år 10 år 10 år

22 Forvaltningsverktøy Mulig RBI prosedyre 1. Lag degraderingsgrupper: Identifiser bruer med; - Sammenlignbar konstruksjonstype - Sammenlignbar klimapåkjenning - Sammenlignbar tilstand - Samme materialvalg - Samme påkjenninger Bruer som ikke passer inn på grunn av vesentlige avvik fra noen av de nevnte parameterne bør holdes utenfor, og vurderes separat.

23 Forvaltningsverktøy Mulig RBI prosedyre 2. Kartlegg potensielle trusler for degraderingsgruppen 3. Estimer sannsynlighet for svikt for de ulike truslene 4. Estimer konsekvens av svikt for de ulike truslene 5. Bestem risikoen for degraderingsgruppen 6. Angi et inspeksjonsintervall 7. Velg inspeksjonsmetode og inspeksjonsomfang 8. Arbeid systematisk med prosessen (PDSA) Planlegge Teste ut dette i Region Midt? Behov for egen intern prosedyre? På sikt: Egen modul i Brutus? Korrigere Analysere Gjennomføre

24 Forvaltningsverktøy Et eksempel Tunnelportaler 44 registrerte tunnelportaler i ST Tilsvarer 5 % av brumassen på 881 Tenkt tilfelle: en risikoanalyse viser at inspeksjonsintervallet på tunnelportaler kan økes fra 5 til 10 år. Effekten blir; 5 % færre inspeksjoner Mindre koordinering og planlegging Redusert innkjøp av konsulenter Høres kanskje lite ut over 5 år, men gang opp effekten over tid I Norge På landsbasis har vi 1847 tunnelportaler på Fv og Rv bruer tilsvarer omtrent 10 % av Ergo: Stort potensial for å redusere ressursbruken!

25 Forvaltningsverktøy Til slutt I praksis tilpasses inspeksjonsintervallene noe, men dette gjøres ikke systematisk, og vurderingene og analysen som ligger bak en slik beslutningen blir ikke dokumentert. Det passer dårlig når Jane Bordal, direktør for Vegavdelinga i Vegdirektoratet, svarer følgende om tilsynsrapportene av bruforvaltningen; «Delvis er dette et spørsmål om å dokumentere det man vet og det man gjør. Det er ikke nok at noen fagfolk sitter på slik kunnskap. All data må inn i Brutus Vi må ha en forvaltning som gjør at vi med hånden på hjertet kan gå god for den status på bruene som vises i Brutus..»