Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen"

Transkript

1 Vegdirektoratet Vegavdelingen 26. april 2018 Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Rapport fra utvalget Tomas Rolland

2

3 Innhold Sammendrag Oppdraget Bakgrunn Mandat Gjennomføring Kartlegging Omfanget Inspeksjoner Ressursbruk Dagens bruforvaltning Organisering Styringssystem Ledelse Langtidsplanlegging og budsjettering Tilstandsvurdering Inspeksjon Kompetanse NVDB og Brutus Tilråding og videre oppfølging Ressursbruk og effektivisering Tiltak Oppfølging Vedlegg 1 Mandat Vedlegg 2 «Dashboard» Noter Side 2 av 33

4 Sammendrag Inspeksjonene, som har fått mest oppmerksomhet den siste tiden, utgjør bare en del av den samlede bruforvaltningen i Statens vegvesen. Hovedgrepet for å ivareta bruinspeksjonene bør være tredelt og mer målrettet: De generelle inspeksjonene utført i den daglige driften skal sikre kontinuerlig tilsyn med konstruksjonene, hovedinspeksjonene skal sikre den grundige kontrollen og enkelinspeksjonene skal brukes målrettet der det kreves ekstra oppfølging. Gjennomføring av risiko og sårbarhets analyser vil gi behov for færre inspeksjoner og vil sikre at ressursene blir brukt på rett sted, uten at det går ut over sikkerheten. Vegtilsynet gjennomførte i 2016 og 2017 tilsyn med hvordan inspeksjoner av bruer ble gjennomført i to regioner. Det ble konstatert at inspeksjoner av bruer ikke ble planlagt og utført i samsvar med krav, og at resultat fra gjennomførte inspeksjoner ikke ble fulgt opp i samsvar med krav. Vegdirektøren har derfor satt i gang en gjennomgang av bruforvaltninga, der en ser på styrende dokument, organisering av bruforvaltninga, gjennomgang av kvalitetssystemet og bruforvaltningssystemet Brutus (Statens vegvesens dataverktøy for bruforvaltning). Kartlegging viser at det er behov for å gå gjennom registreringen av de vegobjektene som omfattes av bruforvaltninga. Grunnen er at det ikke er samsvar mellom registreringene i Brutus og NVDB (Nasjonal vegdatabank). Særlig gjelder det for støttekonstruksjoner, som også inngår i bruforvaltninga. Det kommer fram at hovedinspeksjonene som er en grundig gjennomgang av konstruksjonene, normalt hvert femte år i stor grad blir utført slik kravet er. Av enkelinspeksjonene som vanligvis skal utføres hvert år og som er langt mindre omfattende ble bare i overkant av 70 % utført i 2017 jamført med kravet. Det ble brukt i størrelsesorden 100 millioner til hele bruforvaltninga nasjonalt i Dette bør være tilstrekkelig til å ha en god bruforvaltning. Trolig er det også et visst effektiviseringspotensial på lengre sikt uten at det går ut over sikkerheten. Organiseringen av bruforvaltninga er ulik i regionene. Det blir foreslått at hver region går gjennom sin organisering, basert på oppfølgingspunkt i denne rapporten. Det blir blant annet foreslått at alle regioner skal ha regional brukoordinator i tillegg til bruforvalterne. Det finnes mange styrende dokumenter innen området, og generelt gjelder at det helt fra de overordnede (Vegvesenboka) til de detaljerte (håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer), er etterslep på oppdateringen av dem. Det mest prekære må løses med bruk av NA rundskriv før inspeksjonssesongen 2018 starter. Det har kommet fram at ledelsen har vært for lite klar over tilstanden på området. Dette skyldes for en stor grad mangel på styringsinformasjon. Det foreslås derfor forbedringer på dette området. Det er også nødvendig med mer systematisk bruk av inspeksjonsresultatene i langtidsplanlegging og budsjettering. Det er usikkerhet om hvordan tilstandsvurderingene basert på inspeksjonene skal utføres. I ny versjon av Brutus (2014) ble begrepet skadekonsekvens utvidet ved at det kunne graderes på en skala fra en til fire. Dette ble gjort uten at dette ble beskrevet i dokumentasjon og styrende dokument. Manglende vurdering av konsekvensen for hele konstruksjonen, og ikke bare det skadde elementet, sammen med til dels manglende kvalitetssikring av inspeksjonsresultatene, kan ha ført til at mange konstruksjoner har fått for høg skadeprioritet (16 skader). Styrende dokument må Side 3 av 33

5 oppdateres, og det må etableres rutiner for kvalitetssikring av registreringene før neste inspeksjonssesong. Kravene til inspeksjoner i styrende dokumenter har vært strenge og lite fleksible (i prinsippet hovedinspeksjon hvert femte år og enkelinspeksjon hvert år). Nye versjoner av N401 Bruforvaltning fylkesveg og R411 Bruforvaltning (for riksveg) tillater at det kan være lengre intervaller mellom inspeksjonene, eller at enkelinspeksjonene i enkelte tilfeller helt kan utgå. Forutsetningen er at det blir gjennomført risiko og sårbarhetsanalyser (ROS analyser) som viser at dette er forsvarlig med hensyn til sikkerhet og funksjonalitet. Dette vil trolig i stor grad redusere behovet for inspeksjoner, spesielt enkelinspeksjoner. Det bør gjennomføres ROS analyse av alle aktuelle konstruksjoner, senest ved neste hovedinspeksjon. Det foreslås at støttekonstruksjonene og tunnelportaler (uten trafikklaster) kan følges opp gjennom den ordinere daglige og periodiske oppfølgingen av vegnettet. De som er spesielt utsatte og kritiske, kan likevel følges opp som en del av bruforvaltningen. Side 4 av 33

6 1 Oppdraget 1.1 Bakgrunn Vegtilsynet har gjennomført tilsyn med inspeksjon av bruer i to regioner. Avvik og merknader i disse rapportene er bakgrunnen for at Vegdirektøren har satt i gang faglig og organisatorisk gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen. Vegdirektøren bad 23. september 2017 regionvegsjef Helge Eidsnes om å lede gjennomgangen. Bruforvaltningen omfatter likevel langt mer enn hvordan inspeksjoner gjennomføres, behandles og rapporteres, men er ikke behandlet i denne rapporten. Dette er nærmere beskrevet i håndbok N401 Bruforvaltning fylkesveg og håndbok R411 Bruforvaltning riksveg. Avvikene består i at inspeksjoner ikke er utført, dokumentert og fulgt opp slik som regelverket krever. I tillegg blir ikke Brutus oppdatert etter at vedlikeholdstiltak er utført, og det er manglende rutiner for å sikre at bruer som er åpne for trafikk har riktig status. Kravet til inspeksjoner er omfattende, og det har ikke vært mulig å få utført det antallet som det er stilt krav om med tilgjengelige ressurser. Statens vegvesen har høy kompetanse innenfor bruforvaltningsområdet, og det er vår oppfatning at etaten har kontroll på situasjonen. At sitasjonen er under kontroll og at sikkerhet og funksjonalitet er ivaretatt, betyr likevel ikke at tilstanden på konstruksjonene på det norske vegnettet er slik den burde være. Det er anslått at forfallet på bruene utgjør et vedlikeholdsetterslep på i størrelsesorden 15 milliarder kroner. Hva som regnes som «bru» i bruforvaltningssammenheng, er definert i forskrift og i håndbøkene N401 og R411. Definisjonen er bred: Her inngår foruten det som vanligvis oppfattes som bru, kulverter og rør med spennvidde over 2,5 meter, ferjekaier, tunnelportaler, løsmassetunneler, vegoverbygg og støttemurer med høgde større eller lik fem meter 1. Dette utgjør i størrelsesorden konstruksjoner nasjonalt. De ordinære bruene får mest oppmerksomhet, og det er spesielt dem spørsmålet om god nok bruforvaltning rettes mot. Alle konstruksjoner på riks og fylkesvegnettet som faller inn under definisjonen, skal imidlertid forvaltes etter samme regelverk (gjelder også for offentlig privat samarbeidsprosjekt (OPS prosjekt) og museale bruer). Bruer på Nasjonal Turistveger forvaltes etter eget prosjektdirektiv, som er under revisjon. Konstruksjoner på riksvegnettet som Nye Veier AS er ansvarlig for, faller i dag utenfor regelverket. I Statens vegvesen virksomhetsstrategi er «Utvikle og ta vare på vegnettet på en profesjonell måte» ett av fem strategisk mål. Dette er konkretisert gjennom fem hovedgrep i perioden Følgende strategier må legges til grunn for framtidig bruforvaltning: En helhetlig forvaltning, drift og vedlikehold av veg Å forenkling og utvikle tekniske standarder og veiledere Å ivareta leveranser og samhandling med fylkeskommunene i sams vegadministrasjon 1.2 Mandat Mandatet til prosjektet ble gitt av Vegdirektøren 6. oktober Mandatet er vist i vedlegg 1. Målsettingen er å sikre at styrende dokument er i samsvar med etatsledelsens krav og forventninger. Det skal vises hvordan bruforvaltninga inkludert datasystemet Brutus kan organiseres, styres og gjennomføres for å sikre at den blir utført i samsvar med styrende dokument. Oppdraget innebærer en gjennomgang av kvalitetssystemet inkludert styrende dokument og funksjonalitet i Brutus, og av organisering og ressursbruk både i regionene og Vegdirektoratet. Side 5 av 33

7 Gjennomgangen av styrende dokumenter skal mellom annet inneholde ei vurdering av inspeksjonsrutiner, inkludert fastsetting av skadebeskrivelse og tilstandsvurdering. 1.3 Gjennomføring Det er opprettet ei prosjekt og forankringsgruppe med to medlemmer fra hver region i tillegg til Vegdirektoratet. Det skal være en leder og en brufaglig representant fra hver. Prosjekt og forankringsgruppa skal bidra til styring og gjennomføring av prosjektet, kvalitetssikre leveranser og sikre nødvendig forankring i egen region eller Vegdirektoratet. I tillegg har prosjektet et sekretariat med ansvar for drift av prosjektet, leveranser og nødvendig involvering fra ulike interessenter og ressurspersoner. Prosjektet rapporterte til Etatsledermøtet i slutten av januar Deretter legges det opp til høring i Statens vegvesen og sluttbehandling i Etatsledermøtet i 24. april Kartlegging Ved innledningen til arbeidet, ble det gjennomført en kartlegging i regionene og i Vegdirektoratet. Formålet var å finne ut om oversikten over bruene er god nok, om de blir inspisert i samsvar med regelverket, hvor mye ressurser som brukes på bruforvaltning og bruvedlikehold, hvordan dette området er organisert og om det er spesielle forhold i regionene som bør omtales. 2.1 Omfanget Det finnes god oversikt over trafikkerte bruer, ferjekaier, vegoverbygg mm, men det er ikke mulig å slå fast om det finnes en fullstendig oversikt over andre konstruksjoner på riks og fylkesvegnettet. Årsaken er at data er registrert i to system: Brutus (Statens vegvesens bruforvaltningssystem) og NVDB (Nasjonal vegdatabank). Det er i varierende grad samsvar mellom data i de to systemene. Det er flere grunner til det, ulike formål, ulike definisjoner og innhold, ulike oppdateringsrutiner og ansvar for oppdateringen og ulik bruk av systemene nasjonalt. NVDB skal i prinsippet inneholde alle objekter på vegnettet og danner grunnlaget for blant annet driftskontraktene og det generelle tilsynet med vegnettet. Det er registrert nærmere elementer innen områdene bru og støttekonstruksjoner i NVDB. En stor del er murer som faller utenfor definisjonen som er lagt til grunn for at et element skal kommer inn under bruforvaltninga (se kap. 1.1). Blir dette trukket fra, står en tilbake med bort imot elementer i NVDB. Brutus skal inneholde alle konstruksjoner som skal forvaltes etter regelverk for bruer. Totalt er det her registrert nærmere konstruksjoner av alle typer med trafikk i tilknytning til riks og fylkesvegnettet i Brutus. Forklaringen på forskjellen er at data er lagret i flere objekttyper i NVDB, og det kan derfor være vanskelig å få full oversikt. For bruer, kulverter, ferjekaier, tunnelportaler og overbygg er det rimelig godt samsvar mellom registrene. Antallet av slike konstruksjoner i Brutus utgjør 83 % av antallet i NVDB. For støttemurenes del er bildet annerledes. Antallet registrerte høge støttemurer (over fem meter) i Brutus utgjør bare 36 % av antallet i NVDB. I NVDB er det flere muligheter til å angi høgde. I NVDB kan også en støttemur være delt i flere delmurer. Det reelle antallet er derfor usikkert. Det er stor forskjell mellom fylkene på hvor stort omfanget av registrerte støttemurer i NVDB er. (Varierer mellom ca. 500 og ) Side 6 av 33

8 En konstruksjon som skal forvaltes gjennom Brutus, skal tildeles brunummer i planfasen. Når den er ferdig og åpnet for trafikk, skal data legges inn, og noen nøkkeldata om konstruksjonen og stedfesting i vegnettet blir overført til NVDB. Kartleggingen tyder på at dette ikke har blitt gjort for alle støttemurer. En god del av dette ligger sannsynlig vis tilbake i tid. Kartleggingen viser at det trolig er underregistrering av støttemurer også i NVDB. Dette skyldes ulik innsats i registreringsarbeidet over tid. Regionene har tidligere blitt pålagt å ajourholde Brutus, blant annet ved å sørge for at nye konstruksjoner blir registrert korrekt. Dette bør det gjøres en ny gjennomgang av. Samtidig bør konstruksjoner som er registrert i NVDB, men som mangler i Brutus, bli registret om kriteriene for det er oppfylt. NVDB bør også ajourføres, først og fremst når det gjelder støttemurer. Data om maksimal høgde for støttemurer må tas i bruk, og det må beskrives hvordan eksisterende murer som ikke er registrert, skal håndteres. 2.2 Inspeksjoner Det er blitt kartlagt i hvor stor grad regionene planlegger og gjennomfører inspeksjoner i samsvar med gjeldende krav i Utgangspunktet er registreringene i Brutus og inspeksjonsintervallene i regelverket. Det er godt samsvar mellom kravet til inspeksjoner og planlagte inspeksjoner. Det er likevel stor forskjell på i hvor stor grad regionene gjennomfører de planlagte inspeksjonene. Det gjelder i første rekke enkelinspeksjonene. Hovedinspeksjoner blir i stor grad gjennomført som planlagt, landet sett under ett ble 93 % av disse utført i 2017, noe som tilsvarer «gult» på måleindikatoren. På landsbasis ble 71 % av de planlagte enkelinspeksjonene gjennomført i Tallet varierer mellom 4 % og 93 % i regionene. Det er ikke kommet fram at noen typer objekter som kommer inn under bruforvaltninga, for eksempel støttemurer, blir behandlet ulikt vegbruer med hensyn til inspeksjoner. Regionene rapporterer at alle gjennomførte inspeksjoner i 2017 er registrerte i Brutus. 2.3 Ressursbruk Kartleggingen viser hvor mye ressurser regionene brukte på bruforvaltning i Resultatene er til dels usikre på grunn av at registreringene ikke er lagt til rette for dette formålet i våre administrative systemer. Dessuten blir en del oppgaver utført av eksterne (konsulenter, driftsentreprenører), og omregningen til årsverk av dette blir omtrentlig. Regionene brukte mellom 8 og 15 årsverk til bruforvaltning, totalt 56 årsverk nasjonalt. I snitt brukes det 5,3 timeverk pr. bru i landet. Det varierer mellom 3,7 og 8,3 timeverk pr. bru i regionene. Dette er en indikasjon på at utfordringene er ulike. Kostnadene til hele bruforvaltninga på landsbasis er i overkant av 90 mill. kr pr. år. Side 7 av 33

9 Ressursbruk på bruforvaltning mill. kr Region øst Region sør Region vest Region midt Region nord Vegdirektoratet Figur 1 Ressursbruk til bruforvaltningen i Norge I 2017 ble det brukt 627 millioner kroner til bruvedlikehold på riks og fylkesvegene i Norge. Det utgjør nærmere kr pr. meter bru. For regionenes del varierer kostnadene til bruvedlikehold mellom fra i underkant av kr pr. meter bru til ca kr pr. meter bru. 3 Dagens bruforvaltning 3.1 Organisering Vegveven viser Statens vegvesens organisering slik det går frem av figuren nedenfor: Figur 2 Statens vegvesens organisering Side 8 av 33

10 3.1.1 Vegdirektoratet Vegdirektoratet er organisert slik: Figur 3 Organisering i Vegdirektoratet I 2017 ble det gjort forandringer i Vegdirektoratet ved at Vegavdeling og Transportavdeling ble opprettet. Bruseksjonen er plassert i Vegavdelingen. De har ansvaret for oppfølging av bruforvaltninga nasjonalt. Dette gjøres gjennom å ivareta tre roller; prosesseierrollen, systemeierrollen og indikatoreierrollen. Disse rollene er ikke beskrevet i Vegvesenboka, som beskriver ledelse, organisering og styring av etaten. Det er derfor uklart hvordan dette skal ivaretas i praksis både internt i Vegdirektoratet og mot regionene. Dette er særlig viktig for bruforvaltninga nå når bruseksjonen er blitt tettere koblet til styringsdialogen mellom Vegdirektoratet og regionene. Bruseksjonen har derfor en forventning om i større grad å bli involvert i styringen av bruforvaltninga nasjonalt, også for fylkesvegbruer. Organisering henger her nøye sammen med styring av etaten, og Vegvesenboka sier dette om styringssystemet: Vårt styringssystem For å oppnå de målene som er satt for oss innenfor rammene vi har, har Statens vegvesen utviklet et styringssystem som viser hvordan vi blir styrt fra politisk hold og hvordan vi styrer internt. Dette systemet er ledernes verktøy for å kunne jobbe målrettet og systematisk med valg av tiltak og kvalitet på tiltak. Vår styringslinje Det er Samferdselsdepartementet som styrer oss i riksvegsaker og oppgaver av nasjonal karakter. Styringslinjen går fra departementet gjennom vegdirektøren til regionvegsjefene. I fylkesvegsaker er det fylkeskommunene som styrer oss. Styringslinjen går da fra fylkeskommunene til regionvegsjefene. Vi rapporterer jevnlig tilbake til samferdselsdepartementet og fylkeskommunene. Etatsledermøtet er vegdirektørens ledermøte. Det er vegdirektøren som fatter vedtakene. Tilsvarende er regionledermøtet regionvegsjefens ledermøte der regionvegsjefen fatter vedtakene. En forutsetning for god styring er at vi har en tydelig og aktiv ledelse som har god dialog med Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene, og med medarbeiderne. Behov for endringer i styringssystemet er beskrevet i kapittel 3.2. Side 9 av 33

11 Det må tydeliggjøres hvilket ansvar Vegdirektoratet har for styring og oppfølging av bruforvaltninga i regionene, og hvordan dette skal gjøres i praksis. Det er en forventning om at fagavdelingen i Vegdirektoratet skal hjelpe styringslinjen med oppfølging av regionvegsjefene. Dette gjelder også innenfor bruforvaltninga. Vi må skille klart mellom styring og faglig koordinering. Styring skal skje i linjen, mens faglig koordinering kan og bør skje mer direkte mellom fagavdelinger, fagseksjoner og den enkelte fagperson. Det kan være utfordrende å skille mellom hva som er styring og hva som er koordinering. Vegavdelingen har ansvar for koordinering av bruforvaltninga og for å bistå Vegdirektøren med styring av regionene. Dette er beskrevet slik i Vegvesenboka: Veg og transportavdelingen har det overordnede ansvaret for myndighetsutøvelse og forvaltning på veg og transportområdet. Avdelingen skal: lage forskrifter og regelverk ha fagansvar for planlegging, bygging, brukerfinansiering, forvaltning, drifting og vedlikehold av veger forvaltning av trafikken på vegnettet eie systemet for forvaltning av data om vegnettet Nasjonal vegdatabank (NVDB) ivareta klagebehandlingen av vedtak som fattes på regionsnivå Vegvesenboka må oppdateres slik at den blir i samsvar med Nasjonal transportplan (NTP) og dagens organisering i Vegdirektoratet. Da bør andre kulepunkt ovenfor suppleres med «forvalte». I tillegg bør den være mer tydelig på hvilket ansvar Vegdirektoratet, i dette tilfelle Vegavdelingen, har for å påse at regionen leverer i samsvar med styringssystemet og hvordan avvik skal håndteres Regionene Regionene er organisert slik som vist i figuren nedenfor: Figur 4 Organisering i regionene Det er et formelt krav i styrende dokumenter at det skal utnevnes en eller flere bruforvalter(e). Bruforvalters rolle og ansvar er beskrevet i gjeldende håndbøker. Fylkeskommunene er ansvarlig for utnevnelsen av bruforvalter for fylkesvegbruene og regionene har tilsvarende ansvar for riksveger. Side 10 av 33

12 Kartleggingen viser at organiseringen av bruforvaltninga i regionene varierer. Bakgrunnen for ulik organisering kan være flere, som ulik geografi, ulike ønsker fra fylkeskommunene, men også ulike regionale preferanser på hva som fungerer best. Et felles trekk for bruforvaltninga, er at den består av mange små og sårbare fagmiljø. Kartleggingen viser i tillegg at fagmiljøene er spredt geografisk. Desentral plassering er nødvendig for å ha lokalkunnskap og sikre nærhet til bruene. For å sikre god nok faglig kvalitet på bruforvaltninga, er det avgjørende å ta vare på disse små og sårbare fagmiljøene. Kompetansen kan samles organisatorisk i en enhet, men fagfolka er spredt geografisk. Eventuelt kan de tilhøre flere enheter som er godt koordinerte. Samtidig som den relativt store brumassen stadig eldes, utfordres kapasiteten av større trafikklaster som gir økt belastning og slitasje, og dermed blir bruene mer ressurskrevende å forvalte. I tillegg kommer nye, store bruer som nå planlegges (ferjefri E39), og som vil kreve en langt større driftsorganisasjoner enn vi er vant med. Her vil det stilles krav til både bredde og spisskompetanse for effektivt å kunne ivareta sikkerhet og funksjonalitet for trafikantene. Det er også kommet fram at overlevering fra bygging til drift er utfordrende. Overleveringssaker blir ofte hengende eller i verste fall ikke avsluttet på grunn av manglende oppfølging av gjeldende rutiner. Region øst Strategi veg og transportavdelingen har ansvaret for bruforvaltninga, mens bruforvalter er plasser i bruseksjonen på ressursavdelingen. Både fag og forvaltningsansvaret er også delegert til bruseksjonen på ressursavdelingen. Regionen utfører enkelinspeksjoner i egenregi og hovedinspeksjoner ved hjelp av konsulent. Ved registreringen av skader, vurderes skadegrad, og skadekonsekvensen (graderingen) settes lik konsekvensgrad. Gradering av skadekonsekvensen, slik det er lagt opp til Brutus, blir derfor ikke benyttet i praksis. Region sør Bruvedlikeholdseksjonen ved veg og transportavdelingen er ansvarlig for bruforvaltninga der også bruforvalterne er plassert. Inspeksjonene blir i stor grad gjennomført i egenregi, spesielt hovedinspeksjonene. En del enkelinspeksjoner blir utført av driftsentreprenør og studenter, i tillegg til egne ansatte. Skadekonsekvens blir vurdert ved inspeksjonene, og da ikke opp mot hele konstruksjonen, men mot elementet skaden registreres på. Skadekonsekvens blir bestemt av inspektøren på egenhånd. Region vest Ansvaret for bruforvaltninga er lagt til vegavdelingene, mens veg og transportavdelinga har det overordnede fagansvaret. Enkelinspeksjoner blir gjennomført av egne ansatte og av driftsentreprenører. Hovedinspeksjoner blir utført i egenregi, bl.a. med innsats fra ressursavdelingen eller ved bruk av konsulent. Hovedinspeksjoner for større bruer og bruer som krever tilkomstutstyr blir utført av konsulent. Skadekonsekvens blir brukt, men det varierer om den blir bestemt ut fra situasjonen til hele brua eller ikke. Region midt Veg og transportavdelinga har det regionale prosesseierskapet for bruforvaltninga, og vegavdelingene har det formelle bruforvalteransvaret. Bru og ferjekaiseksjonen ved ressursavdelingen har fagansvaret og utfører forvaltningsoppgaver etter bestilling fra vegavdelingene. Det utarbeides årlig en avtale mellom ressursavdelingen og vegavdelingene for gjennomføring av forvaltningsoppgaver. Hovedinspeksjonene blir utført i egenregi, og regionen utfører i liten grad enkeltinspeksjoner. Side 11 av 33

13 Region nord Det er vegavdelingene som har det formelle bruforvalteransvaret, der også bruforvalterne er plassert. Veg og transportavdelingen disponerer bevilgningen og bestiller ivaretakelse av deler av bruforvaltningen av bru og ferje kai seksjonen ved ressursavdelingen. Det praktiske arbeidet er delt mellom vegavdelingene (prosjektavdelingen ved utviklingskontrakt) som utfører enkeltinspeksjoner. Bru og fergekaiseksjonen har ansvaret for å utføre hovedinspeksjoner, hovedinspeksjonene på bruer under 20 meter blir delvis utført i egenregi og noe av konsulent. Hovedinspeksjon for større bruer og bruer som krever tilkomstutstyr blir utført av konsulent. Det er ikke utpekt en overordnet bruforvalter i Region nord, men bru og fergekaiseksjonen har fått en koordinatorrolle uten spesiell myndighet innenfor bruforvaltningen. Prosjektavdelingen er også involvert i bruforvaltningen på to ulike måter. Dette er ivaretakelse av fremtidig FDV i planlegging, bygging og overtakelse av nye bruer og forvaltning, drift og vedlikehold av bruer i OPS kontraktene (og lignende typer kontrakter) Nødvendige endringer I forbindelse med regionreformen, må vi regne med forandringer i etaten. Vi kjenner ennå ikke til de endringer som vil komme når sams vegadministrasjon blir avviklet, men vi må anta at de kan bli relativt store. Endring vil også åpne for annen organiseringen av de statlige oppgavene som blir igjen i Statens vegvesen. I den forbindelse vil det også være aktuelt å se på den inndeling vi har i dag med skille mellom forvaltning og drift innen bruområdet. Det vil kanskje være naturlig å se på en organisering der forvaltning, drift og vedlikehold er samlet i samme organisatoriske enhet. Et alternativ er en ordning med fagkontrakter som har ansvar både for drift og vedlikehold, mens forvaltning blir skilt ut i eigne forvaltningsenheter. Samtidig må vi sikre at fagmiljøene innen bruforvaltninga blir så robuste at de kan levere den kompetanse som er nødvendig. Dette er spørsmål som ikke vil bli behandlet videre i denne utredningen, men som må vurderes i prosjektet «Framtidas SVV». Selv om det er kort tid til 2020, mener prosjektet at det bør gjøres noen enklere tiltak for å sikre en mer enhetlig bruforvaltning. Siktemålet bør være å ha mindre ulikheter mellom regionene, men det er ikke hensiktsmessig å innføre en lik og felles organisering i alle regionene nå. Det er flere grensesnitt mellom bru og andre fagområdet som fremstår som uklare eller lite effektive. Blant annet gjelder dette grensesnitt trafikksikkerhet (farlig sideterreng, rekkverk), tunnelforvaltning og dekkelegging. Det forslås derfor noen endringer i organiseringen for disse tre fagområdene nå. Det er flere endringsforslag som har vært diskutert i prosjektet. Her blir de kort beskrevet, men de blir mer konkretisert som tiltak i kapittel 4.2. Vegvesenboka er ikke oppdatert slik at den er i samsvar med NTP, endret organisering i Vegdirektoratet og tydelig rolleavklaring for Vegavdelingens, inkludert Bruseksjonens ansvarsområde. Det er også kommet frem at bruforvaltninga har hatt for liten oppfølging fra ledelsens side i noen regioner. Dette har medført at de som arbeider med bruforvaltninga har måtte ta et større ansvar enn hva en kan forvente. Det er derfor viktig at ledelsen får større innsikt i og følger bedre opp bruforvaltninga. Region øst ser ut til å ha lykkes bra med dette, og det kan skyldes flere ting. Men vi mener at en relativt grundig diskusjon av organiseringen i regionledelsen er en viktig årsak til at dette ser ut til å fungert godt i Region øst. Når det gjelder grensesnitt mellom bru og trafikksikkerhet, foreslår prosjektet at all større rekkverksutbedring, også på bruer, må koordineres gjennom trafikksikkerhetssatsingen i NTP og regionale transportplan (RTP) inkl. handlingsprogram for henholdsvis riks og fylkesveg. Regionen avgjør hvordan dette best kan gjøres. For rekkverk som berører bruer, er det en forutsetning at bruforvalter deltar under planlegging, byggeledelse og kvalitetskontroll. Ved mange bruer er det plassert avkjørsler like inn til brua som gjør det umulig å få avsluttet rekkverk på forskriftsmessig måte. Det Side 12 av 33

14 anbefales derfor en systematisk gjennomgang av bruene der man vurderer muligheten for å sanere eller flytte avkjørsler. I grensesnittet mellom bru og tunnelforvaltning, har bruforvalter ansvar for portaler. Tunnelforvalter har ansvar for resten av tunnelen. Man forsøker å samkjøre arbeidet med inspeksjoner og vedlikehold når det er mulig, men dette er ikke enkelt i praksis og medfører ekstra ressursbruk. Vi foreslår derfor at tunnelforvalter overtar ansvaret for tunnelene i sin helhet (inkl. portaler), og at tunnelforvalter søker faglig bistand hos bruforvalter ved behov. Ansvaret for portaler med trafikkbelastning og vegoverbygg som for eksempel løsmassetunneler, rasoverbygg, skal fortsatt bruforvalter ha ansvaret for. Dette kan avklares mer i detalj i den enkelte region. Tilsvarende må regionene avklare samarbeidet mellom bruforvalter og ansvarlig for dekkelegging. Dette gjelder spesielt områdene asfalttykkelser, fuktisolering og fuger. Håndbok R760 Styring av vegprosjekter setter krav til at prosjektene skal overlevere som bygd og forvaltningsdokumentasjon for bruer. Håndbok N400 Bruprosjektering setter også krav til dette og viser til hvordan det skal gjennomføres i praksis. Prosjektet tilrår at bruforvalter bør ha en aktiv rolle i dette arbeidet, men overlater til regionen å detaljere hvordan dette kan gjøres i praksis. Den desentrale organiseringa av bruforvaltninga, der kontakt med vår største vegeier fylkeskommunen er blitt prioritert, har medført at det i noen regioner har vært vanskelig å få regional oversikt over bruforvaltninga. Vi tilrår derfor at det etableres regionale brukoordinatorer i alle regioner i de regioner som ikke har det i dag, som har som oppgave å koordinere arbeidet til bruforvalterne. Brukoordinatoren har ikke en formell rolle i motsetning til bruforvalterne. Det er ikke noe i veien for at brukoordinatoren kan ha flere roller, f. eks. være bruforvalter samtidig. Fram til avvikling av sams vegadministrasjon, må vi sikre at kontakt med fylkeskommunen og tilbakemelding på forfall, prioriteringsgrunnlag og oppfølging av inspeksjoner blir ivaretatt på en god måte. Vegeieren må være kjent med behov for vedlikehold, fornyelse og forsterking. Fylkeskommunen skal fastlegge hvem som er bruforvalter for fylkevegene, og Statens vegvesen må avklare sitt ansvar for oppfølging av dette. Dette må komme tydelig fram i avtalene vi har med den enkelte fylkeskommune. Dersom noen av fylkeskommunene vil ivareta hele eller deler av dette arbeidet selv, er det likevel viktig at vårt ansvar innenfor sams vegadministrasjon blir avklaret i avtalene med fylkeskommunene. Etatsledelsen har vedtatt at dette blir verifisert i alle fylker. 3.2 Styringssystem Styringssystemet innenfor bruforvaltning består av håndbøker med hjemmel i forskrift til 13 i Veglova, bruforskrift for fylkesveg, bruinstruks for riksveg og i Samferdselsdepartementets instruks for Statens vegvesens. De viktigste håndbøkene er: Håndbok N400 Bruprosjektering (2015) Håndbok N401 Bruforvaltning fylkesveg (2017) Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger (2012) Håndbok R411 Bruforvaltning riksveg (2018) Håndbok V440 Bruregistrering (2009) Håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer (2000). Håndbok R762 Prosesskode 2 (2015) Håndbok R760 Styring av vegprosjekter (2018) er også viktig for bruforvaltninga, eksempelvis når det gjelder overlevering av slutt dokumentasjon. Side 13 av 33

15 I kvalitetssystemet til Statens vegvesen er prosessen «Gjennomføre inspeksjoner av bruer og andre bærende konstruksjoner» beskrevet. Dette er den eneste prosessen som er utarbeidet innenfor bruforvaltningen. Bruforvaltninga er beskrevet i håndbøker, men flere av disse har gått ut på dato. Inspeksjonsrutinene er utarbeidet i en tid da drift og vedlikeholdspersonell var ansatt i Statens vegvesen. Da egen produksjonsavdeling ble konkurranseutsatt i 2003, burde rutinene blitt oppdatert. Det mangler blant annet beskrivelse av rutinene for tilstandsvurdering som er lagt til grunn i bruforvaltningssystemet Brutus. Det er nylig blitt utgitt en ny normal, håndbok N401 Bruforvaltning fylkesveg og ny håndbok R411 Bruforvaltning riksveg. R760 er vedtatt i ny versjon og er gjort gjeldene fra 1. februar R610 må oppdateres i takt med endringer i mal for driftskontrakter. Det har vært ønske om å få beskrevet en større del av bruforvaltninga i kvalitetssystemet, men det er ikke realistisk på kort sikt. Prosjektet mener derfor at man heller bør satse på de tiltakene som lar seg gjennomføre nå, og heller se på det mer langsiktige etter 2020 i forbindelse med tilpassinger til regionreformen. Ut fra beskrivelsen av dagens situasjon og utfordringer med hensyn til styringssystem, er det relativ små endringer som bør og kan gjøres på kort sikt. Vi må få en beskrivelse av tilstandsvurderingen som er i samsvar med styringssystemet, og rutinene i håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer omarbeides. Vi vil foreslå å gjøre dette gjeldene som et rundskriv i første omgang da dette haster. Dette må på plass i god tid før inspeksjonssesongen for 2018 starter. I forbindelse med revidering av V441 bør denne håndboka gjøres om til retningslinje. Det andre som bør løses på kort sikt, er å få på plass levering av dokumentasjon for nye bruer slik at det blir arkivert. Ansvaret ligger på prosjektene, og håndbok R760 Styring av vegprosjektet har i dag krav om at det i vedlegg til kvalitetsplanen tidfestes når leveringen skal skje. Regionene må etablere tilfredsstillende ordninger for hvordan slike data blir tatt hånd om og lagt inn i Brutus. Det tilrås ikke at det etableres en sikkerhetsgodkjenningsordning for bruer før trafikken settes på, slik som for tunneler (sikkerhets godkjenning), siden det er en egen kontroll og godkjenningsordning for bruer. Men dette kan bli aktuelt å utrede videre dersom ordningen med innlegging av nye bruer ikke fungerer tilfredsstillende. Spørsmålet om det er behov for bruforskrift også for riksveg, bør avklares i forbindelse med «Framtidas SVV». I dag er «Planlegge bruer» og «Prosjektere bruer og bærende konstruksjoner» plassert som kjernerelaterte støtteprosesser i kvalitetssystemet. Det er ønskelig at disse prosessene flyttes inn i de aktuelle prosessen de hører hjemme. Dette betyr at bruplanlegging i så fall må omarbeides og flyttes til planleggingsprosessen og bruprosjektering til byggeprosessen. Men dette må tilpasses generell struktur i kvalitetssystemet, og er en langsiktig oppgave som kan være omfattende. I tillegg må det vurderes om flere deler av bruforvaltninga må beskrives nærmere i kvalitetssystemet under forvaltning, men dette haster ikke før etter ny organisering er på plass i Ansvaret for sluttreklamasjoner og sluttbefaring på bygge og vedlikeholdsprosjektene er ikke en forvaltningsoppgave. Det må skje i samarbeid med bruforvalter, men ansvaret må ligge til prosjektet helt til siste reklamasjon er gjennomført. Styrende dokumenter må gjøre rede for hvordan OPS prosjekt, nasjonale turistveger, museale veger og lignende skal håndteres. Side 14 av 33

16 3.3 Ledelse Gjennomgangen av bruforvaltninga har vist at det i noen regioner er for lite involvering og oppfølging fra ledelsen på dette området. Det mangler også lett tilgjengelig styringsinformasjon som gjør det mulig for ledelsen å følge opp fagområdet. Det er Vegvesenboka som beskriver hvordan Staten vegvesen skal ledes. Den gir tilfredsstillende generelle krav til ledelse og er derfor ikke vurdert nærmere her. Derimot er det behov for å se mer på konkrete forbedringsforslag til hvordan ledelsen av bruforvaltninga kan utføres. Dersom det skal være mulig for ledelsen å ha en tettere oppfølging av bruforvaltninga, må den ha tilgang på relevant informasjon. I tillegg må ledelsen på overordnet nivå utfordres til å fastlegge et ambisjonsnivå for fagområdet, både når det gjelder nivå på teknisk oppfølging og ressursbruk. I dag blir det brukt om lag 100 millioner kroner på bruforvaltning på. På bruvedlikehold ble det i 2016 brukt 627 mill. kr. Prosesseier i Vegdirektoratet har en viktig rolle i oppfølging av kvalitet i bruforvaltninga gjennom sitt ansvar for kvalitetssystemet. Her kan ledelsen fastlegge overordnede krav, inkludert å avklare teknisk ambisjonsnivå direkte i bruprosessen eller gjennom styrende dokument. Det kan se ut til at mange mindre korrigeringer ikke er blitt gjort pga. manglene tilgang på ressurser eller utsatte revisjoner av håndbøker. Det er enighet i prosjektet om at et godt og raskt midlertidig tiltak er bruk av rundskriv innlagt i kvalitetssystemet. Mange ulike fagområder skal følges opp både innenfor og utenfor resultatavtalene. I forslag til resultatavtale for 2018 er «Utførte hovedinspeksjoner på bruer og andre bærende konstruksjoner på riks og fylkesvegnettet (%)» kommet inn som en rapporteringsindikator. Et alternativ ville være å ha dette som styringsindikator med angitt krav. Bruforvaltningssystemet Brutus inneholder en rekke data som gjør det mulig for ledelsen å følge opp bruforvaltning på en tjenlig måte. Disse data må tilrettelegges for slik bruk. Vi estimerer at det vil koste ca. 0,3 mill. kr å lage en fast rapport fra Brutus («Dashboard») som gjør at ledelsen både på operativt og strategisk nivå kan ha god oversikt, og som gjør det mulig å iverksette korrigerende tiltak. I figur 5 nedenfor er vist et utsnitt av et eksempel på et slikt «dashboard». Hele eksempelet er vist som vedlegg bak i rapporten. Videre må etaten skaffe seg bedre oversikt over ressursbruken innen de ulike delene av bruforvaltninga. Kartlegging i forbindelse med dette prosjektet, viser at flere av regionen har problemer med å anslå hvor mye ressurs det går med til de ulike delene av bruforvaltninga. Ressursføring og økonomioppfølging må derfor tilrettelegges slik at det er mulig å hente ut data som kan brukes til å analysere bruforvaltninga mer inngående. Som det går frem i flere andre delkapitler, må ledelsen, i tillegg til å ha god generell oversikt over fagområdet, også involvere seg i kritiske enkeltsituasjoner. Vi foreslår derfor å endre tilstandsvurderingssystemet slik at det tydelig går frem at ledelsen skal involveres når bruene står i fare for å få en kritisk tilstandsgrad. Dette forslaget blir fulgt opp i kapittel 3.5 Tilstandsvurdering. Vi foreslår også at ledelsen i sterkere grad må involveres i de prioriteringene som gjøres ved innspill til NTP, RTP og årlige budsjetter. System for tilstandsvurdering må sikre at Brutus sammen med bruforvalterne, kan levere et beslutningsgrunnlag for ledelsen. Derfor må både system for tilstandsvurdering og bruforvaltninga ellers bli gjort i stand til å levere nødvendig beslutningsgrunnlag for prioriteringer både på overordnet og detaljert nivå. Side 15 av 33

17 Manglende levering av dokumentasjon må også følges tettere opp fra ledelsen sin side. Det foreslås at også dette tas inn i RLM saken som tilrås gjennomført i kapitlet 3.1 Organisering. Implementeringsarbeidet for ny håndbok R760 Styring av vegprosjekter blir viktig. I tillegg til formelle styringslinjer er uformelt samarbeid vel så viktig for å få overgangen fra bygging til drift til å fungere. Hvilket ledernivå og enhet som skal følge opp bruforvaltninga både i regionene og i Vegdirektoratet, og hvordan dette skal følges opp i styringsdialogen, må avgjøres i den enkelte region og avdeling i Vegdirektoratet. Vi foreslår at dette avklares i den RLM saken som vi tilrår gjennomført i kapitlet 3.1 Organisering. I tillegg må dette avklares internt i Vegdirektoratet. Figur 5 Eksempel på "dashboard" (utsnitt) 3.4 Langtidsplanlegging og budsjettering En del skader vil være så alvorlige og akutte at det må settes inn tiltak umiddelbart. Det vil for eksempel være skader som oppstår på grunn av ytre forhold som flom, skred og påkjørsel. Dette er Side 16 av 33

18 skader som kan føre til fare for liv og helse, og som kan bety at vegen må stenges straks. Det kan måtte settes i verk midlertidige tiltak som for eksempel nedsatt fart, sentrisk kjøring, aksellastrestriksjoner, midlertidig rekkverk, reservebru og omkjøring for at trafikken skal komme fram i påvente av utbedring. De aller fleste avvik som blir registrert i forbindelse med inspeksjoner, vil være mindre eller moderate avvik. Det kan for eksempel være bruer bygd i samsvar med gjeldende normal på byggetidspunktet og ellers i forsvarlig tilstand ved inspeksjonen. Eventuelt vil det være vesentlige avvik. Dette er bruer som er forsvarlig å holde oppe, men krever tiltak i kommende NTP, handlingsplanperiode eller årsbudsjett. Det er først og fremst slike skader som krever arbeid med utredning og prioritering. Tilstandsvurderingssystemet som blir benyttet, må utformes på en slik måte at det bidrar til å plassere inn eventuelle skader i systemet som er omtalt ovenfor. Tilstandsvurderingen, inkludert konsekvensvurderingen, må uformes slik at den gir svar på hva som er viktigst å prioritere. I Brutus kan det legges inn tiltak for utbedring av skader. Anbefalingen er ved behov å legge inn en eller flere tiltak uten å knytte dem konket til enkeltskader. Slik vil det være enkelt å danne seg en oversikt over framtidige behov og dermed ha et grunnlag for planlegging og prioritering. Dette har hittil ikke vært et krav i styrende dokumenter, men gjelder fra og med N401 og ny R411. Brutus inneholder kostnader for vedlikehold og utbedring av registrerte skader. Kvaliteten på disse kostnadsoverslagene er for dårlig til at de kan benyttes direkte til planlegging og prioritering av tiltak slik kostnadene fremkommer i dag. Kostnadstallene er for lite gjennomarbeidet og blir fort foreldet. Basert på tiltak og prioritet fra skaderegistreringen i Brutus må regionene kvalitetssikre kostnadsoverslagene for de viktigste tiltakene. I dette arbeidet må tiltak basert på sårbarheter inkluderes. Dette må legges til grunn for arbeidet med handlingsprogram og budsjett. Regionene må få i oppgave å prioritere bruvedlikeholdsprogrammet innenfor rammer i handlingsprogrammet på tilsvarende måte som for programområdene. Regionen må gjennomføre en årlig gjennomgang av bruvedlikeholdsprogrammet for riksveg blant annet på basis av gjennomførte inspeksjoner og etter tilråding fra brukoordinatoren. Tilsvarende må bruforvalterne gi faglige råd til de respektive fylkeskommunene. De oppdaterte bruvedlikeholdsprogrammene legges til grunn for de årlige budsjettforslagene. Tildelingen av drifts og vedlikeholdsmidler baserer seg i dag på at kostnadsmodellen BRU MOTIV gir forslag til fordeling av budsjettrammer for bruer og ferjekaier, basert på fysiske nøkkeldata samt til dels de trafikk og miljøbelastningene som bruene utsettes for. Data hentes direkte fra Brutus, og i beregningsgrunnlaget inngår ikke tilstand eller tall om vedlikeholdsetterslepet. Dette gjelder kun vegbruer, kulverter/rør, g/s bruer og ferjekaier. For andre bærende konstruksjoner i vegnettet, hentes datagrunnlaget direkte fra NVDB. 3.5 Tilstandsvurdering Systemet for tilstandsvurderingen av bruer er basert på prinsippene i håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer (2000). I tillegg har utviklingen av Brutus innført gradert skadekonsekvens ut fra bruas totalintegritet. Med det menes at hele brua vurderes som et samlet objekt. For eksempel kan en skade med dårlig tilstand og høy skadekonsekvens på et landkar, ha liten betydning for hele bruas tilstand. Bakgrunnen for å innføre konsekvensgrad har vært å gjøre det lettere å prioritere kritiske og mindre kritiske skader på en riktig måte. Denne metoden bygger på prinsippene som er vanlig i andre risiko og tilstandsklassifiseringssystem, f. eks NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. Side 17 av 33

19 3.5.1 Tilstandsgrad og konsekvensgrad NS 3424 er bransjestandard. Beskrivelsen av tilstandsgrad og konsekvensgrad her er generell, men er i håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer og i BRUTUS tilpasset Statens vegvesens bruforvaltning og er utgangspunktet for planlegging og gjennomføring av inspeksjonene. System for tilstandsvurdering har vært brukt lenge innenfor bruforvaltningen og er således godt innarbeidet. I tillegg har Brutus god funksjonalitet for oppfølging, selv om det er behov for enkelte justeringer. Samtidig krever systemet nøye oppfølging, etterlevelse og likhet i håndtering av tilstands og konsekvensvurdering som gjøres ved hver inspeksjon. Her må organisatoriske forhold defineres og tydeliggjøres. Vegdirektoratet skal utarbeide rundskriv som skal avklare hvordan tilstandsgrad, skadekonsekvens og konsekvensgrad skal benyttes (jf. kap , pkt. 3). Dette rundskrivet blir et styrende dokument. Skader skal kategoriseres etter skadegrad fra 1 til 4: 1. Liten skade 2. Middels skade 3. Stor skade 4. Svært stor skade Koplingen mellom denne graderingen, og når tiltak skal gjennomføres, er nå tatt bort. Gjennomføring av tiltak blir en del av konsekvensvurderingen istedenfor en del av skadevurderingen. I tillegg skal det fastsettes en skadekonsekvens. Dette er en bokstavkode som benyttes for å angi hvilken konsekvens skaden har for brua og/eller omgivelsene: B skade som kan påvirke bæreevnen T skade som kan påvirke trafikksikkerheten V skade som kan øke vedlikeholdskostnadene M skade som kan påvirke miljø eller estetikk Rekkefølgen over angir en rangering mellom de ulike konsekvenstypene, med B som den alvorligste. Skadekonsekvensbegrepet er utvidet ved at det er innført en gradering fra en til fire kalt «konsekvensgrad». En beskrivelse av dette blir innarbeidet i nytt NA rundskriv (jf. kap , pkt. 3). Dette innebærer en vurdering av hvor store konsekvenser skaden kan få. Konsekvensen av skaden skal vurderes ut fra bruas totalintegritet, dvs. hvordan skaden påvirker brua som helhet med hensyn til bæreevnen, fare for liv og helse, fare for store miljøskader eller om den medfører store skader for brua på lang sikt som følge av manglende vedlikehold. Begrunnelsen er at det dermed blir enklere å vurdere den samlede tilstanden til konstruksjonen, noe som er viktig ved prioritering av tiltak. Denne endringen med bruk av gradert skadekonsekvens er tatt i bruk, men siden håndbok 441 Inspeksjonshåndbok for bruer ikke er oppdatert, finnes den ikke omtalt her. Det finnes heller ikke beskrevet i brukerrettledningen til Brutus. Endringen er kommunisert til bruforvaltningsmiljøet gjennom møter og kurs. Det eksisterer dermed ikke styrende dokumenter som omhandler denne måten å beskrive skader. Vår gjennomgang har avdekket at de ulike bruinspeksjonsmiljøene utfører tilstandsvurderingen ulikt og at de legger ulike forhold til grunn for å sette skadegrad og konsekvens av skaden. Dette blir nå rettet opp i gjennom NA rundskrivet som skal utarbeides. Side 18 av 33

20 I tillegg kan det registreres sårbarheter for den enkelt bru i Brutus. En sårbarhet er en egenskap ved brua eller omgivelsene som kan påvirke bruas sikkerhet og funksjonalitet, men som ikke blir registrert som en skade. Følgende sårbarheter kan registres: Brann og eksplosjon, flom, skred, isgang, påkjørsel, fremkommelighet, trafikksikkerhet eller bæreevne. Ut fra tilstands og konsekvensvurderingen er det ønskelig å komme frem til en samlet prioritering av bruene med hensyn til utbedring og reparasjon. I Brutus multipliseres skadegraden (1 4) med den graderte skadekonsekvensen (1 4), og produktet blir da 1, 2, 3, 4, 6, 8, 9, 12 eller 16. Dette er et uttrykk for hvilken risiko eller prioritet en utbedring kan ha. For eksempel vil en høgt prioritert skade som kan ha stor konsekvens for bæreevnen, være en 16B skade. Samtidig må man ta hensyn til at konsekvenstype B har høyest prioritert foran T, V og M. I tillegg må registrerte sårbarheter vurderes. Ut fra dette må bruforvalter foreslå en samlet prioritering av utbedringstiltak. Det er viktig at denne prioriteringen i størst mulig grad bygger på skadegrad, konsekvensgrad og konsekvenstype. Da kan det multipliserte «prioritetstallet» vært til hjelp og bør komme fram i grunnlaget for langtidsprogram og årlige budsjett i tillegg til bruforvalters faglige vurderinger. Ikke oppdaterte håndbøker og beskrivelser har ført til ulik og delvis manglende forståelse og bruk av skadegrad, konsekvensgrad, konsekvens av skade og prioritet. Blant annet av denne grunn har det gått «inflasjon» i bruken av høg konsekvens, og nytten av systemet er dermed kraftig redusert. Det har vist seg i ettertid at svært mange av skadene som har fått høyeste prioritering, er satt for høgt. Dette blir nå unngått gjennom NA rundskrivet som skal utarbeides Mangler ved brurekkverk Status fra Brutus viser at av alle svært alvorlige skader (dvs. «prioritet» 16), var nærmer 50 % knyttet til feil eller mangler på brurekkverk. Dette kommer av en beslutning fra 2001 om å registrere rekkverk som er i samsvar med krav på byggetidspunktet, men som ikke oppfyller gjeldene vegnormalkrav, som «skade», selv om de ikke er fysisk skadde. Dette er en ordning som bør opphøre. I NArundskrivet som er utarbeidet blir dette håndtert som sårbarhet i Brutus i stedet. Begrepet og bruken av det er også beskrevet, men må trolig videreutvikles når man har fått mer erfaring med hvordan dette fungerer i praksis. Gamle brurekkverk tilfredsstiller ikke dagens regelverk og er et problem på mange bruer. Det er stort etterslep på utbedring. Noen steder er det vanskelig å sette opp et brurekkverk etter dagens standard fordi eksisterende bru ikke vil tåle det. Samtidig ser en at med relativt små midler kunne utbedret rekkverket til noe som er langt bedre enn dagens løsning. Problemet er at dagens regelverk ikke tillater dette. Nye løsninger for utbedring av rekkverk på eksisterende bruer bør utvikles slik at også disse bruene kan utbedres (jf. kap pkt. 7). Alternativet vil være å la brua stå uendret inntil det kan bygges ny bru. 3.6 Inspeksjon Inspeksjon av bruer er beskrevet i håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer. Håndboka dekker også i prinsippet inspeksjon av de andre typene konstruksjoner som omfattes av bruforvaltninga. Dagens inspeksjonshåndbok er fra I håndboka er de ulike typene inspeksjoner beskrevet (enkelinspeksjon, hovedinspeksjon og spesialinspeksjon). Kravene til generell inspeksjon finnes i håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Håndbok N401 og R411 angir inspeksjonsintervall, hvert år for enkelinspeksjon og tre til fem år for hovedinspeksjon. Inspeksjonsintervallene kan endres om det er gjennomført ROS analyse. Side 19 av 33

21 Håndbok V441 er skrevet på et tidspunkt da mye drift og vedlikehold ble utført i egenregi. Den er derfor ikke tilpasset dagens situasjon. Den generelle inspeksjonen er godt beskrevet i håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Dagens håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer bærer preg av å være laget for internt bruk. Kravdokument for kjøp av inspeksjonstjenester eksternt er å finne i håndbok R762 Prosesskode 2. Håndboka består både av definisjoner, krav (retningslinjer), veiledningsstoff og eksempler. Figur 6 Bruinspeksjon på fv. 55 (Sognefjellsvegen) ved Berge. (Foto Hans Kristian Henjum) Det er stor forskjell på hvordan kravene oppfattes og hvordan inspeksjonene gjennomføres i regionene. Det gjelder både omfang og hvem som utfører inspeksjonene. Spesielt gjelder dette for enkelinspeksjon. Noen regioner utfører få slike inspeksjoner i forhold til kravet. Årsaken blir oppgitt til å være ressursmangel og nedprioritering av disse inspeksjonene til fordel for hovedinspeksjoner. Styrende dokumenter inneholder ikke krav til hvor mange som skal delta i inspeksjonene. Dette har betydning både for kvalitet og HMS. To deltakere med brukompetanse vil i større grad kunne diskutere funn og finne riktige konklusjoner enn om inspektøren er alene. I en del tilfeller vil det av sikkerhetsmessige grunner være behov for å være flere enn en deltager i inspeksjonen. Praksis i de fleste regionene er at det er en deltager i enkelinspeksjonene og to i hovedinspeksjonene. Dette synes som en tilfredsstillende avveging. Inspeksjonene planlegges og registreres i Brutus. Enkelinspeksjoner kan fullt ut registreres i felten (det finnes løsning for nettbrett i dag). Spesielt hovedinspeksjoner kan medføre etterarbeid, før resultatet endelig blir komplett i Brutus. Det er ingen ting i vegen for at registrering i felten, f.eks. med nettbrett, også kan benyttes ved hovedinspeksjon og på den måten markere at inspeksjonen er utført. Resterende data kan legges inn senere. Slik kan en til enhver tid ta ut status for gjennomførte inspeksjoner. Det bør derfor innføres krav om at registrering i felt (f.eks. med nettbrett) normalt skal Side 20 av 33

22 benyttes ved alle inspeksjoner, også de som utføres av eksterne, slik at det umiddelbart kan registreres at inspeksjonen har funnet sted. I en del tilfeller vil det være mest aktuelt at bare noe data registreres på stedet, mens resten legges til senere. Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger beskriver krav knyttet til drift og vedlikehold av veg, bru, tunnel, sideområde og side anlegg med utstyr og installasjoner. Daglig oppfølging og drift av bruer og støttekonstruksjoner skjer av driftsentreprenørene gjennom driftskontraktene. Hele vegnettet, inkludert bruer og andre konstruksjoner blir jevnlig inspisert. I tillegg til den daglige driften, som vil oppdage akutte situasjoner, blir det gjennomført generell inspeksjon av alt vegnett hver uke på riksveg og hver fjortende dag på andre veger. Inspeksjonene foregår fra kjøretøy i lav fart. Driftsentreprenørene har oversikt over registrerte konstruksjoner langs vegen. Skader skal rapporteres. I tillegg til dette inngår det inspeksjoner av bruer etter flom. En del driftsoppgaver angår også konstruksjonene direkte, som renhold av fuger, fjerning av vegetasjon som kan gjøre skade og hindrer tilkomst, drift av drenssystemer for murer og mindre reparasjoner. Grunnlaget er objektlister hentet fra Brutus og NVDB. Driftsentreprenørenes innsats gjør at det føres en god og kontinuerlig kontroll med konstruksjonene. Hovedinspeksjonene er en grundig gjennomgang av tilstanden på bruene. Opplegget for hovedinspeksjon bør videreføres slik det er i dag. Kravet til enkelinspeksjon hvert år, virker i mange tilfelle å være for rigid og kan føre til unødvendige inspeksjoner. Regelverket åpner nå (N401 og ny R411) for at tiden mellom inspeksjonene kan utvides, eller enkelinspeksjonene kan utgå om det blir gjennomført ROS analyse (Risiko og sårbarhetsanalyse) som viser at dette er forsvarlig. ROS analysene må kunne gjøres samlet for grupper av konstruksjoner der problemstillingene er enkle, og der det bare gjenstår å identifisere konstruksjonene. Det anbefales at dette blir tatt i bruk for raskt å kunne redusere behovet, i første rekke for enkeltinspeksjoner. Ved overtakelse til drift, og ved hver hovedinspeksjon, bør det gjennomføres en slik ROS analyse, eventuelt gjøres oppdatering av ROS analyse, for å fastsette tiden fram til neste hovedinspeksjon og hvor ofte det skal gjennomføres enkelinspeksjoner. Dette vil kunne redusere nødvendig inspeksjonsomfang vesentlig, uten at det går ut over sikkerheten. Dette gir mer ressurser til å konsentrere seg om de mest sårbare, store eller kompliserte konstruksjonene. For andre konstruksjoner enn bruer, ferjekaier og vegoverbygg i praksis støttemurer bør i utgangspunktet generell inspeksjon beskrevet i R610 være tilstrekkelig. Denne inspeksjonen er så grundig se ovenfor at det vil være sikkerhetsmessig forsvarlig å overlate overvåkningen for de fleste i denne kategorien til driftsentreprenøren, på lik linje med alle andre vegobjekt. Skader på slike konstruksjoner er relativt lett å oppdage, og til det kreves ingen spesiell brukompetanse. Unntaket er tunnelportaler som av praktiske grunner bør overføres til tunnelforvaltningen (portaler det går trafikkert veg over, beholdes i bruforvaltninga). Konstruksjoner som er spesielt kritiske for infrastrukturen, og som er av en slik karakter at de trenger ekstra overvåking, skal fremdeles følges opp med hovedog eventuelt enkelinspeksjon. Dette bestemmes ved risikovurdering, ut fra tilstand eller ut fra ROSanalyse av eksisterende konstruksjoner. For nye konstruksjoner bør dette gjøres ved overtakelse til drift. Det viktigste å få på plass på kort sikt, er oppdaterte retningslinjer for inspeksjonene sammen med veiledning og nødvendige hjelpedokumenter. Dette må komme raskt og før neste inspeksjonssesong, og kan gjøres gjennom NA rundskriv. Det må ryddes opp i begreper og gjennomføres nødvendige prosesser for å få på plass et helhetlig system for fastsetting av skadegrad, konsekvens av skader og prioritet, slik som omtalt i kapittel 3.5. Systemet må legge til rettet for praktisk og effektiv bruforvaltning. Side 21 av 33

23 Med utgangspunkt i dette må V441 revideres. Samtidig må også håndbok V440 Bruregistrering endres med revidert kodeverk. Deler av håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer bør vurderes å bli retningslinje i forbindelse med revisjonen. I 2017 startet et femårig forsknings og utviklingsprogram for bruer og kaier av betong og stål «Bedre bruvedlikehold». Delprosjekt 1 heter «Forvaltningsverktøy for bruer». Prosjektet er rettet mot inspeksjon og innsamling av tilstandsdata, estimering av skadeomfang og videre skadeutvikling, teknisk og økonomisk vurdering av ulike vedlikeholdstiltak og valg av forvaltningsstrategi. Prosjektet vil blant annet se på den teknologiske utviklingen med bruk av droneteknologi og automatisk skadegjenkjenning fra bilder. Resultatene fra dette prosjektet bør implementeres i regelverket og i Brutus fortløpende. Figur 7 Bærende støttemur på fv. 720 sør for Malm (ved Steinkjer) 3.7 Kompetanse Generell inspeksjon blir i dag gjennomført av driftsentreprenøren som en del av inspeksjonen på vegen med utgangspunkt i driftskontrakten. Eventuelle skader skal registreres på skadeskjema og rapporteres til byggelederen. Det stilles ingen konkrete krav til kunnskap om bruer for den som gjennomfører generell inspeksjon, ut over generelle kurs for driftsentreprenører. Enkelinspeksjon skal, ifølge håndbok N401 Bruforvaltning og håndbok R411 Bruforvaltning riksveg, utføres av en person med tilstrekkelig kompetanse og erfaring med bruer. Det stilles ikke krav til om den er ervervet gjennom utdannelse, kurs eller praksis. Dersom det av HMS hensyn eller av andre grunner er behov for to personer, er det bare kompetansekrav med hensyn til bruene til den ene. Den som er ansvarlig for inspeksjonen, må ha opplæring i fastsetting av skadegrad og konsekvensvurdering og ha fått gjennomgang av hva som er kritisk for de konstruksjonene som skal inspiseres. I tillegg skal vedkommende ha opplæring i bruk av utstyr for registrering i felt (f.eks. nettbrett). Det skal registreres skader som blir vurdert til å måtte repareres før neste inspeksjon. Side 22 av 33

24 Ved hovedinspeksjon skal det være minst en person med brukompetanse, det vil ifølge N401 og R411 si relevant ingeniørutdannelse og god kunnskap om bruers bestandighet og statiske virkemåte for den brutypen som inspiseres. Komplekse bruer bør inspiseres av to med slik kompetanse. De som skal gjennomføre hovedinspeksjon, må gjennomgå kurs i skadegrads og konsekvensvurdering før inspeksjonen. Håndbok V441 Bruforvaltning riksveg vil være sentral i opplæringen. Spesialinspeksjoner gjennomføres der det er spesielle utfordringer, elementer eller lignende det er ønske om å følge opp. Dette krever spesialkompetanse. Det finnes standardiserte kursopplegg sentralt for de ulike formene for opplæring. Kursoppleggene må holdes oppdaterte og ha god tilgjengelighet for aktuelle brukere. De som skal gjennomføre kursene regionalt, må ha opplæring. Oppleggene må være beregnet både på interne og eksterne deltakere. Utenom ordinære kurs, bør det arrangeres regionale temadager for å sikre lik forståelse for bruforvaltninga på alle nivå i organisasjonen. Temadager kan bidra til tettere kontakt mellom fag og ledelse og der i gjennom bedre ledelsesforankring av nødvendige prioriteringer. Ledelsen kan også få diskutert utfordringene som de ser når det gjelder bruforvaltninga direkte med de som har fagansvaret. Det er også et generelt behov i organisasjonen å vite hvem som er bruforvaltere i regionen, og de som har sentrale oppgaver innafor forvaltninga. Til det kan Vegveven benyttes. 3.8 NVDB og Brutus Brutus er et datasystem som ble utviklet på 1990 tallet som støtte for bruforvaltninga. Programmet har vært gjennom flere revisjoner. Dagens versjon av Brutus er fra I 2017 har det kommet til funksjonalitet for å kunne registrere inspeksjoner på nettbrett ute i felt uten nettkontakt. Data om konstruksjoner som omfattes av regelverket for bruforvaltninga, er også lagret i NVDB (Nasjonal vegdatabank). I NVDB er data om konstruksjoner lagre spredt på flere objekttyper. Kartleggingen viser at det ikke er fullt ut samsvar mellom Brutus og NVDB. Brutus fungerer godt teknisk slik det framstår i dag. Men det foreligger en rekke ønsker om endringer og utvidelser. Bedre bruforvaltning vil være avhengig av det. Det er langt fra alle endringer som krever programendringer. Mange tiltak består i opprydding og kvalitetssikring av eksisterende data, inkludert å kontrollere at de er mest mulig komplette. Det er også behov for bedre rutiner for innlegging og bruk av data i systemet. Det har vært et problem i flere år at databasen ikke er oppdatert. Selv om det ble gjort en stor innsats etter instruks fra Vegdirektoratet i 2010, er fremdeles ikke alt på plass. Det ligger derfor for eksempel inne registreringer fra langt tilbake i tid som ikke lenger er relevante. Slike registreringer skal fjernes ved hovedinspeksjon. Ved siste revisjon av Brutus ble begrepet skadekonsekvens utvidet ved at den kunne graderes fra en til fire. Tanken bak var at det skulle bli lettere å vurdere skaden, brua sett under ett, og at dette skulle lette prioriteringsarbeidet. Innføringen har lidd under manglende oppdatering av styrende dokumenter og manglende beskrivelse av bruken av begrepet, slik som beskrevet i kapittel 3.5. Bruken av skadekonsekvens har derfor vært tilfeldig og sterkt varierende. I databasen ligger det derfor mange skader med høyeste prioritering (16 skader) der vurderingen sannsynligvis har vært for streng. Side 23 av 33

25 Skadekonsekvens deler skader inn i fire kategorier, konsekvens for bæreevne, trafikksikkerhet, vedlikehold og miljø (B, T, V, M). Rekkverk som ikke oppfyller dagens krav, representere et spesielt problem. Siden 2001 har slike rekkverk blitt registrert som T skade, selv om de har vært skadefrie og i samsvar med regelverket på det tidspunktet brua ble bygd. Det må ryddes opp i disse tilfellene. I kapittel 3.5 blir det anbefalt at merknader om slike tilstander i stedet blir registrert som sårbarhet. Ut fra det som er nevnt ovenfor, vil det være behov for relativ omfattende kvalitetssikring i regionene av registrerte data og kontroll av om det er konstruksjoner som mangler. Følgende behov er registrert: Feil status på bruer. Bruer som er tatt i bruk, står fortsatt som planlagte, og dermed blir de ikke omfattet av bruforvaltningsregimet. En del bruer har feil eierskap. Dette gjelder først og fremst bruer som skulle vært registrerte som kommunale, private eller tilhørende BaneNor. Det mangler bruer som ligger på dagens vegnett, men som av en eller annen grunn ikke har blitt registrert. Det ligger inne bruer som er nedlagt, men ikke fått endret status til nedlagt/sperret i Brutus Tunnelportaler ligger til dels inne som flere konstruksjoner Manglende registrering av tilkomstbehov Status i Brutus på andre støttekonstruksjoner er usikker. Slike konstruksjoner skal etter regelverket for bruforvaltninga inspiseres på samme måte som bruene. Dette blir ytterligere komplisert ved at NVDB heller ikke er à jour når det gjelder slike konstruksjoner. Det vil være behov for grundig gjennomgang og oppdatering. Status på bruer bygget av Nasjonale turistveger eller andre Status på for eksempel museale veger Det meste av dette må rettes opp på kort sikt. Det gjelder også støttekonstruksjonene, i den grad de fortsatt skal forvaltes gjennom bruforvaltninga (se kapittel 3.6). Også for de støttekonstruksjonene som utelukkende skal følges opp ved vanlig drift, trengs det oppdatert oversikt, slik at det sikres at de blir tatt forsvarlig vare på. Det trengs en avklaring på hvor og hvordan støttekonstruksjonen skal registreres i NVDB (de kan finnes i tre forskjellige register og med mange ulike høgdeangivelser) 2. I tillegg kan det bli et omfattende arbeid å sørge for at data er oppdatert. Brutus fungerer i dag slik at dersom en inspeksjon ikke blir gjennomført det året den er planlagt, kommer den ikke opp som planlagt for senere år. Dette er en valgt funksjonalitet som i dag må håndteres manuelt for å gi god oversikt over ikke inspiserte bruer. Bruforvalteren må derfor ha gode rutiner for å følge opp dette. Eventuell endring av denne arbeidsmåten kan vurderes sammen med andre oppdateringer i Brutus. Brutus har i dag god tilgangsstyring, både når det gjelder lese og skrivetilgang, helt ned på enkeltbruer. I utgangspunktet er det Vegdirektoratet, som har hånd om dette, men bruforvalterne i regionene har delegert rettigheter i sitt område. Dagens krav til hvilke data som skal lagres i Brutus ved innlegging av ny konstruksjon er beskrevet i håndbok V440 Bruregistrering. Denne må revideres. Bruforvalter skal påse at bruene blir registrert som trafikkert og med riktige data i Brutus når brua åpnes. Det er et problem at slutt dokumentasjon i en del prosjekt ikke blir levert og arkivert. Det er flere årsaker til dette som manglende leveranser fra leverandører, men også overlevering fra prosjekt til drift i egen organisasjon. Styrende dokumenter for dette finnes. I de tilfellene det ikke fungerer, er Side 24 av 33

26 det fordi de ikke etterleves. Det er behov for gjennomgang av rutinene i regionene for å få fastsatt fordelingen av arbeidsoppgavene. Prinsippet er at prosjektene har ansvaret for leveransen, mens bruforvalteren har ansvar for å se til at det blir gjort og kan hjelpe til med en del av det praktiske arbeidet (se kap. 3.3 Ledelse). God dialog med bruforvalteren fra tidlig fase vil bidra til dette. Langtidsplanlegging i forbindelse med handlingsprogrammet og for vedlikeholdsplanlegging foregår i dag i stor grad ved hjelp av sidesystemer (regneark). Det vil det fortsatt måtte gjøre. Det er urealistisk at Brutus skal bli et system for planlegging, men det kan i større grad brukes som et systematisk grunnlag gjennom registering av tiltak og planlagt tidspunkt for utførelse. Resultatene fra inspeksjonene er svært viktige opplysninger i denne sammenhengen. Det finnes i tillegg en lang rekke ønsker og forslag til endringer og forbedringer av Brutus. Det anbefales at brukerne blir tatt med på råd, og at det utarbeides en nasjonalt forankret prioriteringsliste. Forbedring av Brutus må inn i virksomhetsutviklingstiltakene. Det bør etableres et eget brukerforum for Brutus og gjennomføres jevnlige brukermøter, spesielt i forbindelse med større endringer. 4 Tilråding og videre oppfølging 4.1 Ressursbruk og effektivisering Effektiviseringsprogrammet for Statens vegvesen forutsetter at vi skal kutte kostnadene våre med 1,4 mrd. kr i perioden Dette skal skje ved konkrete tiltak for å forenkle arbeidsprosessene og jobbe smartere og mer effektivt. Vi skal kutte kostnader ved hjelp av bemanningsjusteringer og færre kjøp av tjenester. Dette vil også innvirke på bruforvaltninga. Derfor er det viktig at vi i dette arbeidet har i mente hvordan vi kan utvikle bruforvaltninga til å bli mer effektiv. En grov kartlegging viser at etaten årlig bruker cirka 100 mill. kr på bruforvaltning. Ressursregistreringen er for lite målrettet til at det er mulig å analysere noe nærmere om det er regionale forskjeller eller om det er potensiale for effektivisering inne ulike deler av forvaltningen. Derfor foreslår vi tiltak for å få registrert mer detaljerte data som også vil muliggjøre en sammenligning av ressursbruk både mellom ulike forvaltningsoppgaver og mellom ulike organisatoriske enheter. Hovedgrepet for god bruforvaltninga i Statens vegvesen bør være basert på tredelte inspeksjonsrutiner. De generelle inspeksjonene skal sikre kontinuerlig tilsyn med bruene, enkelinspeksjonene skal brukes målrettet på de bruene som krever ekstra oppfølging og hovedinspeksjonene skal sikre den mer dyptgående og grundige oppfølgingen. Rapporten beskriver økt bruk av ROS analyser, noe som vil gi mindre behov for enkelinspeksjoner enn det det er i dag. Slik kan vi omfordele ressurser fra dagens omfattende oppfølging av alle bruer til en mer målrettet tilnærming. Dette, sammen med bruk av oppdatert programvare tilpasset dagens hjelpemidler, kan gi gevinster både på ressursbruk og ved mer riktige prioritering av utbedringstiltak. En forutsetning er mer entydige beskrivelser av hvordan jobben skal gjøres og hvordan resultatet skal brukes. Som en bieffekt, kan reduksjonen i mengden enkeltinspeksjoner i tillegg gi effektiviseringsgevinster, men det vil avhenge av ambisjonsnivået for forvaltningen samlet sett. Vegdirektoratet har i samarbeid med regionene utarbeidet utkast til ROS analyse. Denne har blitt testet ut på en del bruer og det indikerer at behovet for enkeltinspeksjoner på sikt kan bli redusert med %, men det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet. Også antallet hovedinspeksjoner kan reduseres en del. Det vil Side 25 av 33

27 til sammen på sikt kunne gi en effektivisering i størrelsesorden 5 %, etter en periode der det må settes inn ekstra ressurser. Men det er en viktig forutsetning som må oppfylles. Styrende dokumenter og dataprogrammet BRUTUS må utvikles slik at de fyller fullt ut sin hensikt. Dette vil også være en avgjørende forutsetning både for å få en effektiv og god bruforvaltning, men også for eventuelt å kunne ta ut disse effektiviseringsgevinstene på sikt. Da må det prioriteres midler for å få utviklet dataprogrammet Brutus slik det foreslås i dette prosjektet og alle styrende dokumenter må oppdateres. Om nødvendig må utviklingsmidler i virksomhetsutviklingsporteføljen økes eller omprioriteres for å oppnå dette. 4.2 Tiltak Tiltak som foreslås i dette prosjektet er sortert som nasjonale og regionale tiltak på kort og lang sikt. Vegdirektoratet er ansvarlig for å gjennomføre de nasjonale tiltakene mens regionvegsjefene er ansvarlig for de regionale. De kortsiktige tiltakene skal gjennomføres innen mens de langsiktige har frist etter Det langsiktige tiltakene vil være aktuell å innarbeide i prosjektet «Framtidas SVV». Tre strakstiltak er allerede fremlagt av prosjektet for ELM og vedtatt gjennomført. Det dreier seg om avklaring av avtaler med fylkeskommunene, forbedring av ressursføringen og vektlegging av overlevering fra gjennomføring til driftsfase ved implementeringen av ny R760. I tillegg bad Vegdirektøren om oppdatering av Vegvesenboka Nasjonale tiltak på kort sikt 1. Oppdatere Vegvesenboka. Frist: 1. januar 2019 Dette skal gi tydeligere rolleavklaring for Vegavdelingen i Vegdirektoratet, inkludert Bruseksjonens ansvarsområde. 2. Styringssystemet må suppleres med rutinebeskrivelser for noen spesialtilfeller. Frist: 1. januar 2019 Dette gjelder for eksempel for nasjonale turistveger, museale veger og OPS prosjekt eller lignende kontrakter der drift og forvaltningsansvar inngår. For nasjonale turistveger og museale bruer bør dette kunne løses med rundskriv i kvalitetssystemet, mens det for OPS prosjekt og lignende må innarbeides i gjeldene kontraktsmaler for kommende prosjekter. 3. Utarbeid NA rundskriv med strakstiltak. Frist: snarast For å sikre en enhetlig bruforvaltning allerede fra inspeksjonssesongen 2018, må styringssystemet suppleres med rundskriv som avklarer noen viktige forhold. Listen nedfor oppsummerer en del forhold som må ivaretas i dette rundskrivet. Det må utarbeides retningslinjer for bruinspeksjoner sammen med veiledning og nødvendige hjelpedokumenter. Det må ryddes i begreper og gjennomføres nødvendige prosesser for å få på plass helhetlig system for fastsetting av skadegrad, konsekvens av skader og prioritet. Når en skade er så alvorlig at det er fare for sikkerhet og funksjonalitet er blitt observert og registrert i Brutus, skal leder/linjen involveres slik at tiltak umiddelbart kan iverksettes og skadekonsekvens kan reduseres. Bruer som registreres i de alvorligste kategoriene (prioritet 8 16) ved inspeksjon, må gjennom kvalitetssikring av registreringene. Det må settes tydelige krav til organisatoriske forhold, slik som krav til kvalitetssikring, hvordan ledelsen skal involveres og hvordan andre aktører kan brukes i bruforvaltingene, f.eks. driftsentreprenørene. Bruforvalteren er ansvarlig for kvalitetssikringen, men den kan ellers organiseres slik som det passer best i den enkelte region. Side 26 av 33

28 Sårbarhet er et begrep i Brutus som brukes noe ulikt. Derfor må dette begrepet beskrives. I tillegg må det avklares hvordan sårbarhet skal tas hensyn til ved prioriteringer av tiltak. Det anbefales at alle inspeksjoner registreres i felt (f.eks. med nettbrett), også de som utføres av eksterne. En del data registreres umiddelbart, mens resten registreres innen en gitt frist. På denne måten kan bruforvalter ha oversikt over både utførte inspeksjoner i felt og fullførte skaderegistreringer. Ved overtakelse til drift, og ved hver hovedinspeksjon, bør det gjennomføres en ROSanalyse, eventuelt en oppdatering, for å fastsette tiden frem til neste hovedinspeksjon og hvor ofte det skal være enkelinspeksjoner. Det må på kort sikt utføres ROS analyse for å fastsette inspeksjonsintervall etter metodikk fastsatt av Vegdirektoratet. Det må vurderes hvilke andre bærende konstruksjoner enn bruer som må ha inspeksjonsrutiner i samsvar med bruforvatningen. Dette bestemmes ved risikovurdering, ut fra tilstand eller ut fra å utføre ROS analyse av eksisterende konstruksjoner. For nye konstruksjoner bør dette gjøres ved overtakelse til drift. Konstruksjoner som er spesielt kritiske for infrastrukturen, og som er av en slik karakter at de trenger ekstra overvåking, skal fremdeles gis hoved og eventuelt enkelinspeksjon. Tunnelportaler, unntatt portaler med trafikk over, overføres fra bruforvaltninga til tunnelforvaltningen. Rekkverk som ikke oppfyller dagens vegnormalkrav, men ellers er uskadde, bør ikke lenger registreres med «skade». Det anbefales at begrepet sårbarhet i Brutus benyttes i stedet. 4. Håndbok V441 Inspeksjonshåndbok for bruer. Frist: 1. juni 2019 Denne håndboka må revideres. Håndbok V440 Bruregistrering og Brutus: Frist 31. desember Håndbok V440 Bruregistrering må endres med revidert kodeverk. Dette må samordnes med omprogrammering av Brutus. 5. Utviklingstiltak for Brutus. Frist: 1. januar 2019 Systemet må evalueres med jevne mellomrom, og det må utarbeides en nasjonalt forankret prioriteringsliste for endringstiltak i BRUTUS. Det er gitt en rekke innspill til slike forandringer i kapittel 3.8 som kan ligge til grunn for første versjon av en slik prioriteringsliste. I tillegg kan det være behov for en brukergruppe for å formidle innspill og informasjon om større endringer. 6. Ledelsesrapport i Brutus. Frist: 1. september 2018 Det må utvikles en ledelsesrapport fra Brutus («Dashboard») som gjør at ledelsen både på operativt og strategisk nivå kan ha god oversikt, og som gjør det mulig å iverksette korrigerende tiltak. 7. Utbedring av rekkverk. Frist: 1. januar 2019 Nye løsninger for utbedring av rekkverk på eksisterende bruer bør utvikles slik at også disse bruene lettere kan utbedres. 8. Kvalitetssystemet Bruseksjonen i Vegdirektoratet vil høsten 2018 oppdatere inspeksjonsprosessene i kvalitetssystemet. Siktemålet er å ha ferdig et forslag i løpet av Side 27 av 33

29 9. Kurs Standardiserte kursopplegg for de ulike formene for opplæring må holdes oppdatert og gjøres tilgjengelig for aktuelle brukere. De som skal gjennomføre kursene regionalt, må ha opplæring. Frist for tilgjengelig kursopplegg: 1. januar Nasjonale tiltak på lang sikt (etter 2020) 1. Fremtidens bruforvaltning Avklare organisering av forvaltning, drift og vedlikehold innen bruområdet i prosjektet «Framtidas SVV». En viktig premiss i dette arbeidet vil være å sikre at fagmiljøene innen bruforvaltninga blir så robuste at de kan levere den kompetanse som er nødvendig. 2. Bruforskrift Det bør vurderes om det er behov for eventuelt å utarbeide en felles bruforskrift for riksveger og fylkesveger. 3. Kvalitetssystemet I dag er «Planlegge bruer» og «Prosjektere bruer og bærende konstruksjoner» plassert som kjernerelaterte støtteprosesser i kvalitetssystemet. Disse prosessen må vurderes om de ikke heller bør flyttes inn i prosessene der de hører hjemme. Dette betyr at bruplanlegging må omarbeides og flyttes til Planleggingsprosessen og bruprosjektering til byggeprosessen. Men dette må tilpasses generell struktur i kvalitetssystemet. I tillegg må det vurderes om flere deler av bruforvaltninga må beskrives nærmere i kvalitetssystemet under forvaltning, men dette haster ikke før etter ny organisering er på plass i Regionale tiltak på kort sikt 1. Avklare regional bruforvaltning. Frist: 1. juli 2018 I hver region behandles en sak i regionledermøtet der organisering og ledelse blir drøftet og besluttet. Nedenfor listes det opp en del forhold som må ivaretas i saken. Grensesnitt mot trafikksikkerhet, tunnel og vegdekker må avklares. I tillegg må rutiner for slutt dokumentasjon fastsettes og gjennomføres. Ta i bruk rapport fra Brutus («Dashboard») som gjør at ledelsen både på operativt og strategisk nivå kan ha god oversikt, og som gjør det mulig å iverksette korrigerende tiltak (frist 1. januar 2019 pga. nødvendig utviklingsarbeid). Sikre iverksetting av nye NA rundskriv om bruforvaltning. Etablere regional brukoordinator i de regionene som ikke har det i dag. Regionene avgjør hvilke oppgaver brukoordinator skal ha, men nedenfor følger en opplisting som kan være et utgangspunkt: a) Når linjen ber om det, sørge for Analysere og følge opp avvik Følge opp tilsyn og revisjoner innen bruforvaltningsområdet Gi innspill til strategiske planer og årlige budsjett Bidrag til rapportering både generelt og for enkelthendelser Samordne kompetanseutviklingstiltak innen fagområdet bru Gi innspill til kvalitetssystemet b) Arrangere regionale temadager c) Være Vegdirektoratets kontaktpunkt i bruforvaltningssaker, delta i nasjonale fagmøter og sikre informasjonsutveksling tilbake til egen region d) Koordinere og sikre godt faglig nivå i alle høringssaker e) Ivareta rollen som regional prosesskoordinator for bruforvaltningsprosessene Side 28 av 33

30 f) Følge opp bruken av Brutus g) Bidra med informasjonsutveksling og uformell kontakt i bruforvaltninga Gå gjennom registreringen av støttekonstruksjoner i NVDB for å sikre at den er så komplett som praktisk mulig. Sikre at alle som har oppgaver knytt til bruforvaltninga, har gjennomført relevant kompetanse og opplæring. Arrangere regionale temadager for å sikre lik forståelse for bruforvaltninga på alle nivå i organisasjonen. Informere internt om hvem som er brukoordinator og bruforvaltere i regionen 2. Bruvedlikeholdsprogram. Frist: 1. januar 2019 Regionen skal prioritere vedlikeholdstiltak for bruene etter faglig tilråding fra regionens brukoordinator, og det skal vedtas et bruvedlikeholdsprogram. Regionen må gjennomføre en årlig gjennomgang av bruvedlikeholdsprogrammet på basis av gjennomførte inspeksjoner Regionale tiltak på lang sikt (etter 2020) 1. Nasjonal transportplan Regionene må, i forbindelse med revisjonen av handlingsprogrammet i Nasjonal transportplan, gå gjennom alle skader som tilsvarer prioriteringstall på 8 og over, velge ut de mest påkrevde tiltakene og lage realistiske kostnadsoverslag for utbedringene. 4.3 Oppfølging Når etatsledelsen har gjort vedtak i denne saken, er det linjen som har ansvar for å følge opp og sørge for at tiltakene blir gjennomført. For nasjonale tiltak betyr det Vegavdelingen i Vegdirektoratet og for regionale tiltak regionvegsjefene. Regionene må inkluderes i det nasjonale arbeidet. Prosjektgruppa i dette prosjektet er i tillegg til å utarbeide denne rapporten, også en forankringsgruppe. Det vil si å sikre at innhold og tiltak som blir foreslått, er forankret i egen region eller Vegdirektoratet. Dette synes som et vellykket grep, og prosjektgruppa skal derfor fortsette sitt arbeid ved å møtes en eller to ganger i 2018 og 2019 for å hjelpe til med implementeringen av de foreslåtte tiltakene. I arbeidet i prosjektet er det komment frem at det er ulike syn på hvordan styrende dokumenter, metodikk og programvare skal forstås og brukes. Dette gjør at bruforvaltningen ikke er så ensartet som ønskelig. Ved å videreføre prosjektgruppa i 2018 og 2019 kan den også brukes for å utvikle en lik forståelse av hvordan bruforvaltninga kan fungere best mulig. Det vil også være behov for flere innspill til Framtidas Statens vegvesen i forbindelse med regionreformen som trår i kraft 1. januar Prosjektet har allerede pekt på noen tiltak som må vurderes i den forbindelse. Ved å forlenge prosjektet kan man gi mer detaljerte innspill, og prosjektet kan brukes for å vurdere ulike tiltak og løsninger som kommer frem gjennom arbeidet med Framtidas Statens vegvesen. Side 29 av 33

31 Vedlegg 1 Mandat Namn Prosjekteigar og beslutningstakar Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Vegdirektøren Oppdragsansvarleg Vegdirektøren Styringsgruppe Prosjektleiar ELM Regionvegsjef Helge Eidsnes Prosjekt og forankringsgruppe Per Morten Lund leiinga Region aust Jon Henning Prestegarden bruforvaltar Region aust Stein-Roger Nilssen leiinga Region sør Knut Asbjørn Koland bruforvaltar Region sør Hanne Hermanrud leiinga Region vest Jorunn Hillestad Sekse bruforvaltar Region vest Eva Solvi leiinga Region midt Ingunn L. Simonhjell* bruforvaltar Region midt Marianne Eilertsen leiinga Region nord Aage N. Blankvoll** bruforvaltar Region nord Børre Stensvold bruseksjonen leiing Vegdirektoratet Morten Wright Hansen bruforvaltning og beredskap Vegdirektoratet Prosjektgruppa skal bidra til styring og gjennomføring av prosjektet, kvalitetssikre leveransar og sikre nødvendig forankring i eigen region eller Vegdirektoratet. Prosjektleiar syter for nødvendig involvering av hovudavtalepartane. Sekretariat Nils Magne Slinde Region vest Arve Tjønn Rinde Region vest Olav Svangstu Region vest Børre Stensvold Vegdirektoratet Morten Wright Hansen Vegdirektoratet Arne Eithun (kommunikasjon) Region vest Sekretariatet har ansvar for drift av prosjektet, leveransar og nødvendig involvering frå ulike interessentar og ressurspersonar. Ressurspersonar vert trekt inn i prosessen for sikre rett forståing og for å oppnå rett kvalitet på arbeidet. Arbeid som sekretariatet gjer, skal timeførast i minwintid på vedkommande eining sitt ansvar, løyving og prosjekt med produktkode E301 Bidra til organisasjonsutvikling. Side 30 av 33

32 All dokumentasjon i saka vert lagra i Mime på sak 17/ Utveksling av felles informasjon som ikkje er journalverdig, vert gjort på O:\3\Rvsj\30810 Styring og strategistab\03 Utgreiingar (Olav)\Bruforvaltning. Området vert tilgangsstyrt. Bakgrunn og mål for prosjektet Vegdirektøren møtte 22. september 2017 direktør Jane Bordal, Vegavdelingen VD, og regionvegsjef Helge Eidsnes og gav dei oppdraget med gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen. Eidsnes vart utnemnd som prosjektleiar for oppdraget. Det vart halde eit klargjeringsmøte som videokonferanse med alle regionvegsjefane og Vegdirektoratet 25. september Bakgrunn: Statens vegvesen har motteke to revisjonsrapportar frå Vegtilsynet som omhandlar inspeksjon av bruer i Region nord og Region vest. Avvik og merknadar frå Vegtilsynet er bakgrunnen for at Vegdirektøren ønskjer ein fagleg og organisatorisk gjennomgang av kvalitetssystemet for bruforvaltninga (inkl. styrande dokument og Brutus). Gjennomgangen omfattar alle konstruksjonar som fell inn under definisjonen av bru i handbøkene R411 og N401, inkludert støttekonstruksjonar med høgde over høvesvis fem og fire meter. Målsetting: Sikre at styrande dokument er i samsvar med etatsleiinga sine krav og forventningar. Vise korleis bruforvaltninga inkl. datasystemet Brutus kan organiserast, styrast og gjennomførast for å sikre at den vert utført i samsvar med styrande dokument. Resultatkrav til prosjektet Oppdraget inneber ein gjennomgang av kvalitetssystem inkl. styrande dokument og funksjonalitet i BRUTUS, organisering og ressursbruk både i regionane og Vegdirektoratet. Gjennomgangen av styrande dokument skal mellom anna innehalde ei vurdering av inspeksjonsrutinar inkludert fastesetting av skadeskildring og tilstandsvurdering. Tidsplan Prosjektet skal utarbeid ein sluttrapport for sitt arbeid som summerer opp funna som er gjorde. Prosjektet kan i tillegg foreslå korrigerande tiltak. Ein føreset at prosesseigar (direktør for Vegavdelingen i Vegdirektoratet) detaljerer og operasjonaliserer vedtekne endringar og utarbeidar nødvendige kravdokument. Prosjektet startar opp 3. oktober og skal rapportere status til ELM i slutten av januar Etter dette legg prosjektet opp til høyring i Statens vegvesen og sluttbehandling i ELM mars * Erstatta av: Ingrid Anne Lervik. ** Erstatta av: Stein Inge Rasmussen Side 31 av 33

33 Vedlegg 2 «Dashboard» Eksempel på «dashboard» Side 32 av 33

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Brukonferansen i Oslo 13. november 2018 Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Helge Eidsnes Regionvegsjef Om bruforvaltning Ansvar og rolle Vegdirektoratet en bruseksjon med tre kontor på Vegavdelingen:

Detaljer

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg Vegdirektoratet 2018 Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg RETNINGSLINJE Håndbok R411 R411 - BRUFORVALTNING RV Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens

Detaljer

Vegdirektoratet Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg

Vegdirektoratet Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg Vegdirektoratet 2017 Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg NORMAL Håndbok N401 N401 - BRUFORVALTNING FYLKESVEG Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens

Detaljer

Bruforvaltning i Sør-Trøndelag - utfordringer og behov. Knut Ove Dahle, Siv.ing Bru- og fergekaiseksjonen i Region Midt

Bruforvaltning i Sør-Trøndelag - utfordringer og behov. Knut Ove Dahle, Siv.ing Bru- og fergekaiseksjonen i Region Midt Bruforvaltning i Sør-Trøndelag - utfordringer og behov Knut Ove Dahle, Siv.ing Bru- og fergekaiseksjonen i Region Midt Agenda Introduksjon Kort om FDV i Sør-Trøndelag Utfordringer og dilemmaer Forvaltningsverktøy

Detaljer

Samferdselsdepartementet 2. september 2014

Samferdselsdepartementet 2. september 2014 Samferdselsdepartementet 2. september 2014 Kommentarer til den enkelte paragraf i forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai

Detaljer

Konsekvenser av ny forskrift for fylkesvegbruer

Konsekvenser av ny forskrift for fylkesvegbruer Konsekvenser av ny forskrift for fylkesvegbruer Børre Stensvold Bruseksjonen - Vegdirektoratet FOR-2014-09-02-1128: Forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging

Detaljer

Vegdirektoratet Bruforvaltning

Vegdirektoratet Bruforvaltning Vegdirektoratet 2015 Bruforvaltning Normal Håndbok N401 2 Bruforvaltning 3 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse

Detaljer

Kommunevegdagene 2014 Juridiske krav til forvaltning og vedlikehold av bruer

Kommunevegdagene 2014 Juridiske krav til forvaltning og vedlikehold av bruer Juridiske krav til forvaltning og vedlikehold av bruer Hensikt med foredraget!! Gi en oversikt over gjeldende regelverk og forankringen av dette i lover, instrukser, forskrifter, normaler, retningslinjer

Detaljer

Status bruteknisk regelverk

Status bruteknisk regelverk Brukonferansen 2018 Thomas Reed Bruseksjonen, Vegdirektoratet Håndbok N400 Bruprosjektering Kommentarer/spørsmål til håndboka sendes til N400@vegvesen.no Når kravene i vegnormalene ikke kan oppfylles skal

Detaljer

Status bruteknisk regelverk

Status bruteknisk regelverk Brukonferansen 2017 Thomas Reed Bruseksjonen, Vegdirektoratet Håndbøker etter hovedtema Statens vegvesens håndbokserie er inndelt i 10 hovedtema Bru/ferjekai har nummerserie 400-499 For å tydeliggjøre

Detaljer

Fylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg

Fylkeskommunens rolle som vegeier. Gro R. Solberg Fylkeskommunens rolle som vegeier Gro R. Solberg 8.11.10 Samferdselsavdeling i Buskerud fylkeskommune Utredning om ny samferdselsenhet høst 2009 Opprettelse av samferdselsavdeling 2.2.10 6 ansatte + ca.

Detaljer

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering Statens vegvesen Regionvise møter med kommunene i Hedmark 2014 Agenda Hva skal bygges i regionen i Hp 2014-17 Drift og vedlikehold Videre utvikling av riksvegnettet Klima og krisehåndtering Handlingsprogrammet

Detaljer

Forvaltningsreformen

Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen Forslag til bruforskrift for fylkesveg Brukonferansen 8. November 2011 Olav Sætre Vegdirektoratet 05.11.2011 Disponering av innlegget Kort om forvaltningsreformen Bakgrunn og videre

Detaljer

Prisskjema Hovedinspeksjon Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh. pris 88 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BRUER

Prisskjema Hovedinspeksjon Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh. pris 88 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BRUER 88 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BRUER 88.1 Inspeksjon *** Spesiell beskrivelse*** a) Prosessen inkluderer alle utlegg til reise, diet og overnatting c) Utføres som beskrevet i Statens vegvesens håndbok 136.

Detaljer

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen, Statens vegvesen Region Vest Bestilling fra Vegdirektoratet Oppdatering av skredutsatte

Detaljer

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren. Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov. KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon FoU Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Vedlikeholdsetterslep i vegsektoren Tilstand og teknisk oppgraderingsbehov Hovedsammendrag KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med å tilpasse sams vegadministrasjon

Statens vegvesens arbeid med å tilpasse sams vegadministrasjon Statens vegvesens arbeid med å tilpasse sams vegadministrasjon Gardermoen 17. november 2016 Berit Brendskag Lied regionvegsjef 17.11.2016 Regionvegsjef Berit Brendskag Lied Fylkessammenslåingen i Trøndelag

Detaljer

Regelverk i utvikling

Regelverk i utvikling Regelverk i utvikling Sikkerhetsstyring etter regelverket for veginfrastrukturen Bente Mari Nilssen Voss, 13. juni 2013 Oversikt Regelverk om sikkerhet for forvaltningen av det offentlige vegnettet Organiseringen

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Statens vegvesen. Statens vegvesen - Svar på høring - Trønderlagsutredningen - Samling av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Statens vegvesen. Statens vegvesen - Svar på høring - Trønderlagsutredningen - Samling av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune Statens vegvesen Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Tone Brunvoll / 71274179

Detaljer

Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner

Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner -Bruseksjonen, Vegdirektoratet Sigmund Reinsborg Log -Bedre samhandling med digitalisering - utfordringer og løsninger (Betongkonstruksjoner

Detaljer

Digitalisering i Tunellbransjen Hvorfor levere as-built data til Plania og NVDB

Digitalisering i Tunellbransjen Hvorfor levere as-built data til Plania og NVDB Digitalisering i Tunellbransjen Hvorfor levere as-built data til Plania og NVDB Per Andersen, Statens vegvesen Foto: Knut Opeide As-built data Tar utgangspunkt i modellbasert bygging En redigert samordningsmodell

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424:2012

NORSK STANDARD NS 3424:2012 NORSK STANDARD NS 3424:2012 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Angir krav til hvordan en tilstandsanalyse skal gjennomføres, og hvordan tilstand skal beskrives, vurderes og

Detaljer

VegROS i et moderne klima

VegROS i et moderne klima Jan Husdal Vegdirektoratet Transportavdelingen Utredning og transportanalyse VegROS i et moderne klima Foto: Arvid Aga / NRK Hordaland 02/11/2018 Teknologidagene 2018 - Veger i hardt vær Ett bilde sier

Detaljer

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering Forvaltningsreformen Ekstern orientering 02.05.200905 2009 02.05.2009 Bakgrunn og målet med reformen Bakgrunn: Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Rapport om overføring av fylkesvegoppgaver

Rapport om overføring av fylkesvegoppgaver Regionreformen Rapport om overføring av fylkesvegoppgaver Konsekvenser og vurderinger av alternativer Regionreformen Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå Fra 19 til 11 fylkeskommuner Prop. 84 S og

Detaljer

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør Vegnett før og etter 2010 (forvaltningsreformen) Veglengder i Region sør 2500 2000 1787

Detaljer

FDV av bruer. Kommunevegdagene Hvordan varetar Statens vegvesen sitt ansvar som eier og forvalter av bruene?

FDV av bruer. Kommunevegdagene Hvordan varetar Statens vegvesen sitt ansvar som eier og forvalter av bruene? FDV av bruer Kommunevegdagene 2007 Hvordan varetar Statens vegvesen sitt ansvar som eier og forvalter av bruene? 2005 1 FDV av bruer 2005 2 FDV av bruer Brumasse i Region midt fra BRUTUS Antall : Riksveger

Detaljer

Trafikksikkerhet og regionreformen

Trafikksikkerhet og regionreformen Trafikksikkerhet og regionreformen Regionvegsjef Torbjørn Naimak 31.10.2018 Torbjørn Naimak Perioden 1950-2017: Antall trafikkdrepte i Norge 600 560 Trafikkmengden mer enn tredoblet i perioden 500 400

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 2: Kontroll og godkjenning Thomas Reed Generelt Hva er nytt? Håndbokens virkeområde er tydeliggjort (gjelder også hvilke konstruksjoner som er omfattet av Vegdirektoratets

Detaljer

mer kunnskap om temaet kollektivtransport vite hvor man kan søke/hente informasjon om kollektivtransport

mer kunnskap om temaet kollektivtransport vite hvor man kan søke/hente informasjon om kollektivtransport Mål for disse dagene mer kunnskap om temaet kollektivtransport vite hvor man kan søke/hente informasjon om kollektivtransport vite hvem man kan snakke med hos de andre aktørene innenfor kollektivtransport

Detaljer

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg. Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering, utnytte kapitalen i eksisterende veg Hans Silborn, Statens vegvesen Vegdirektoratet Suboptimalisering? Er det suboptimalisering å utbedre E6 på deler av strekningen Oslo Trondheim Steinkjer

Detaljer

Høring. Overføring av deler av Statens vegadministrasjon til regionalt folkevalgt nivå.

Høring. Overføring av deler av Statens vegadministrasjon til regionalt folkevalgt nivå. Saksframlegg Arkivsak-dok. 18/00007-60 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Partssammensatt utvalg 30.05.2018 Fellesnemnda 04.06.2018 Høring. Overføring av deler av Statens vegadministrasjon til

Detaljer

Veginvesteringer

Veginvesteringer SVV som riksvegeier og fylkesvegforvalter: Forholdet til våre leverandører 03.03.2016 Jane Bordal, direktør Veginvesteringer 2004-2015 35 000 30 000 Tall i mill 2015 kr 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000

Detaljer

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system

MAKS10 Arkitektkontorets KS-system MAKS10 Arkitektkontorets KS-system Trondheim 14.01.2014 PROGRAM 10:00 Innledning om kvalitetsarbeid internt i bedriften og direkte i prosjekter 10:15 Ansvar myndighetskrav SAK10 10:45 Etablering av et

Detaljer

Fylkesveger og samferdsel

Fylkesveger og samferdsel 1 Fylkesveger og samferdsel Seminar om Areal- og transportplanlegging Matz Sandman Fylkesrådmannen i Buskerud 23. mars 2009 2 Reformen innenfor vegsektoren i et nøtteskall. 1. Ansvaret for det aller meste

Detaljer

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region sør

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region sør Tilsynsrapport sak 2019-01 Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner Statens vegvesen, Region sør 1 Saksnummer 2019-01 Publiseringsdato 09.04.2019 Tilsynslag Bente I. B. Molland, tilsynsleder

Detaljer

Situasjonen etter forvaltningsreformen fylkeskommunen som vegholder. Regionvegsjef Torbjørn Naimak Statens vegvesen Region nord 07.11.

Situasjonen etter forvaltningsreformen fylkeskommunen som vegholder. Regionvegsjef Torbjørn Naimak Statens vegvesen Region nord 07.11. Situasjonen etter forvaltningsreformen fylkeskommunen som vegholder Regionvegsjef Torbjørn Naimak Statens vegvesen Region nord 07.11.2011 Etter forvaltningsreformen Hva skjedde i vegsektoren 1.1.2010 Mer

Detaljer

Leveranseavtale for 2015 mellom Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst

Leveranseavtale for 2015 mellom Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst OPPLAND rt1"" Statens vegvesen tc,/b-.c)\c; 3(-4 F19 - Leveranseavtale for 2015 mellom Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen Region øst Partene Partene i denne avtalen er Oppland fylkeskommune (OFK)

Detaljer

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger

Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Fremtiden for Statens vegvesen og statens veger Asfaltdagen 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen NTP - det store perspektivet Trafikkveksten og konsekvensene av denne Klima og miljø Standard og status

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 14. Bruer i driftsfasen Gaute Nordbotten Bruer i driftsfasen Disposisjon Hva er nytt? Bruklassifisering Forsterking/ombygging Eksisterende bruer som inngår i nye

Detaljer

Regionreformen. Hva skjer når sams vegadminstrasjon opphører? Avd. dir. Hanne Hermanrud, Veg- og transportavd.

Regionreformen. Hva skjer når sams vegadminstrasjon opphører? Avd. dir. Hanne Hermanrud, Veg- og transportavd. Regionreformen Hva skjer når sams vegadminstrasjon opphører? 21. 03. 2018 Avd. dir. Hanne Hermanrud, Veg- og transportavd., Statens vegvesen Regionreformen Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå Fra

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Tilsyn - samfunnets risikostyring

Tilsyn - samfunnets risikostyring Tilsyn - samfunnets risikostyring Utvikling i offentlig styring Fra Styring gjennom offentlig produksjon: Offentlig produksjon Monopol Til Styring gjennom krav og tilsyn: Privatisering Nye aktører Utvikling

Detaljer

Rapport om overføring av fylkesvegoppgaver

Rapport om overføring av fylkesvegoppgaver Regionreformen Rapport om overføring av fylkesvegoppgaver Konsekvenser og vurderinger Oppdraget fra departementet Oppfølging av anmodningsvedtaket Utredning basert på Utredningsinstruksen Oppgaver som

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt 2 HVORFOR ROS-ANALYSER Klimaendringer Økt krav til pålitelighet (fremkommelighet), sikkerhet og omdømme Krav til informasjon og dokumentasjon Sårbarhet øker med økende vedlikeholdsetterslep 3 ROS-ANALYSER

Detaljer

Inspeksjon av vegens sideområderforenklet

Inspeksjon av vegens sideområderforenklet Temainspeksjon Inspeksjon av vegens sideområderforenklet metode Teknologidagene 2017 Region Øst Trafikkteknikk og analyse Inspeksjon av vegens sideområder- forenklet metode Hvorfor trenger vi en forenklet

Detaljer

Forfall og fornying på fylkesvegnettet

Forfall og fornying på fylkesvegnettet Ole Jan Tønnesen Avdelingsdirektør Statens vegvesen Region-midt, Vegavdeling Møre og Romsdal. Forfall og fornying på fylkesvegnettet Møre og Romsdal Forfall og fornying på fylkesvegnettet Totalt forfall

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Revisjonsrapport for 2017 om Statens vegvesens styringssystem for drifts-, vedlikeholds- og investeringsvirksomheten

Revisjonsrapport for 2017 om Statens vegvesens styringssystem for drifts-, vedlikeholds- og investeringsvirksomheten Mottaker: Samferdselsdepartementet Revisjonsrapport for 2017 om Statens vegvesens styringssystem for drifts-, vedlikeholds- og investeringsvirksomheten Revisjonen er en del av Riksrevisjonens kontroll

Detaljer

Forvaltningsreformen

Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen Felles vegadministrasjon på regionalt nivå for riks- og fylkesveg Ved Olav Sætre 14. september 2010 Innledning Disposisjon Reformen innenfor vegsektoren i et nøtteskall Felles vegadministrasjon

Detaljer

KLASSIFISERING AV FYLKESVEGNETTET - VEGNETTSPLAN FOR HEDMARK FYLKE

KLASSIFISERING AV FYLKESVEGNETTET - VEGNETTSPLAN FOR HEDMARK FYLKE Saknr. 12/1354-1 Ark.nr. Saksbehandler: Rune Hoff Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

Høring - forslag om regulering av innholdet i mellomværende med statskassen og regnskapsmessig håndtering mellom statlige virksomheter

Høring - forslag om regulering av innholdet i mellomværende med statskassen og regnskapsmessig håndtering mellom statlige virksomheter Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Per Ivar Gjelstad / 22073384 17/193014-2 17/2046-2

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 2: Kontroll og godkjenning Thomas Reed Omfang Vegdirektoratets kontroll og godkjenning (K&G) for riks- og fylkesveg er hjemlet i forskrift om anlegg av offentlig

Detaljer

Strategier for riks- og fylkesveg i Østfold. Roar Midtbø Jensen Statens vegvesen Vegavdeling Østfold

Strategier for riks- og fylkesveg i Østfold. Roar Midtbø Jensen Statens vegvesen Vegavdeling Østfold Strategier for riks- og fylkesveg i Østfold Roar Midtbø Jensen Statens vegvesen Vegavdeling Østfold 18.03.2016 Gap krever prioriteringer Mange ønsker Ulike behov Politiske mål Muligheter og handlingsrom

Detaljer

Saksframlegg FAKTA: FUNKSJONSMODELL

Saksframlegg FAKTA: FUNKSJONSMODELL Arkiv: JournalpostID: 19/3407 Saksbehandler: Tore Jan Killi Dato: 17.01.2019 Saksframlegg Omorganisering av Statens Vegvesen - Fra regioner til divisjoner Regionsjefens forslag til vedtak: Regionrådet

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Handlingsprogram for gjennomføring av NTP 2018 2029 Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 Overordnet mål for transportpolitikken: Et transportsystem

Detaljer

Håndbok 018 Vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering

Detaljer

Oppsummeringsrapport til Vegdirektoratet. Klimatilpasning på riksveg 2018

Oppsummeringsrapport til Vegdirektoratet. Klimatilpasning på riksveg 2018 Oppsummeringsrapport til Vegdirektoratet Klimatilpasning på riksveg 2018 1 Publiseringsdato 19.03.2019 Saker denne rapporten er basert på Rapportmottaker 2018-02 Klimatilpasning i planfasen, Statens vegvesen

Detaljer

Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter?

Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter? Forvaltningsreform og ny organisering av Statens vegvesen Konsekvenser for bompengeprosjekter? Ivar Christiansen Vegdirektoratet Seksjon for trafikkinformatikk 2 DYRT. Foto: Kyrre Lien / Scanpix. Det vil

Detaljer

Organisering av Statens vegvesen Region vest. Olav Finne

Organisering av Statens vegvesen Region vest. Olav Finne Organisering av Statens vegvesen Region vest Olav Finne 10.09.2009 Hovudmålet til SVV 2010 Å utvikle ein organisasjon som er i god stand til å møte framtida sine utfordringar Delmål: Vere ein god tenesteleverandør

Detaljer

Omklassifisering av vegnettet? Et bilde fra Troms. Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Gardermoen

Omklassifisering av vegnettet? Et bilde fra Troms. Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Gardermoen Omklassifisering av vegnettet? Et bilde fra Troms Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for Samferdsel og miljø (SP) Gardermoen 18.12.2015 Fylkesrådet Bakteppe - Fylkesvegene i tungt forfall Kritisk høyt forfall,

Detaljer

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road

Hovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road Hovedplan for kommunale veger Kommunevegdagene Sarpsborg 2017-05-31 Ivar Faksdal Safe Control Road Innhold Kommunale veger generelt Hvorfor lage en hovedplan veg Forberedelser Grunnlag Innhold i hovedplan

Detaljer

Vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging av veg om å skape noen sammenhenger

Vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging av veg om å skape noen sammenhenger Vedlikehold og vedlikeholdsplanlegging av veg om å skape noen sammenhenger Innlegg for ASSS Samferdsel, Gardermoen 25. April 2018 Elisabeth Schjølberg Alle har en vedlikeholdsstrategi Kort om forvaltning

Detaljer

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger 12.05.2017 Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord Innhold 1. FORORD... 2 2. BAKGRUNN... 3 2.1 Reguleringsplan for fv. 492 tunnel Espedal

Detaljer

Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken

Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken Kartlegging av erfaringer med samarbeidet og organisering av Miljøpakken side 2 Hensikt Miljøpakken har valgt å samarbeide tett. Det handler ikke bare om å samordne de ulike etatenes virksomhet, men om

Detaljer

Samling for fylkeskommunale kontrollutvalg

Samling for fylkeskommunale kontrollutvalg Samling for fylkeskommunale kontrollutvalg Vårsøg Hotell, Surnadal, 5. september 2012 Berit Brendskag Lied regionvegsjef Forvaltningsreformen - tilbakeblikk 1990 tallet ble det konstatert økende demokratisk

Detaljer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter mars 2019 Øystein Larsen Seksjon for Drift, vedlikehold og vegtknologi Vegavdelingen

Detaljer

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet

Statens vegvesen Region Øst A3-1 01E2 D/v veg- og gatebelysning Østfold A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Statens vegvesen Region Øst A3-1 A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang... 2 2 Kontraktsperiode... 2 3 Beskrivelse, prosesstyper og vegnetts-/objektoversikt... 2 4 Byggherre og

Detaljer

HØYRINGSUTTALE - BRUFORSKRIFT FOR FYLKESVEG

HØYRINGSUTTALE - BRUFORSKRIFT FOR FYLKESVEG HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 201108846-2 Arkivnr. 814 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 23.11.2011 28.11.2011-29.11.2011 HØYRINGSUTTALE

Detaljer

Velkommen til Bru og BIMkonferanse! Jane Bordal direktør for Vegavdelingen Vegdirektoratet

Velkommen til Bru og BIMkonferanse! Jane Bordal direktør for Vegavdelingen Vegdirektoratet Velkommen til Bru og BIMkonferanse! Jane Bordal direktør for Vegavdelingen Vegdirektoratet 21.11.2017 Statens vegvesens Virksomhetsstrategi Foto: Knut Opeide Strategiske mål 2030 Tilrettelegge for framtidens

Detaljer

Endringer og nyheter innen vegsektoren

Endringer og nyheter innen vegsektoren Endringer og nyheter innen vegsektoren Kommunevegdagene g 2009 Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 5. Mai 2009 Nasjonal transportplan p 2010-2019 En historisk satsing 322 mrd kroner til transport dvs 100 mrd

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT Arkivsak- dok 13/10613-1 LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4

Detaljer

Kompetanseordningen - opplæring i arbeid på og ved veg

Kompetanseordningen - opplæring i arbeid på og ved veg Kompetanseordningen - opplæring i arbeid på og ved veg I Trondheim og Oslo: Hilde Mari Hvidsten, Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet 4/14/2019 Historikk 4/14/2019 Det er i dag kun kursholdere godkjent

Detaljer

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Trafikkberedskapsplaner Håndbok R611 Trafikkberedskap håndtering av uforutsette

Detaljer

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør

Arena tunnelsikkerhet. Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler. Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Arena tunnelsikkerhet Vegvesnets behov for bedre sikkerhet i tunneler Statens vegvesen Snorre Olufsen Sikkerhetskontrollør Region sør Vegforvalterens oppgave Rv Fv Statens vegvesen en forvaltningsetat

Detaljer

Tilsynsrapport sak Utbedring av avvik i Røviktunnelen Statens vegvesen, Region nord TILSYNSRAPPORT

Tilsynsrapport sak Utbedring av avvik i Røviktunnelen Statens vegvesen, Region nord TILSYNSRAPPORT Tilsynsrapport sak 2019-03 Utbedring av avvik i Røviktunnelen Statens vegvesen, Region nord 1 Saksnummer 2019-03 Publiseringsdato 23.04.2019 Tilsynslag Ingebjørg Midthun, tilsynsleder Kenneth Lyngsgård,

Detaljer

Vegkapital og vedlikeholdsetterslep. Innhold. Vegkapitalprosjektet. Forelesning i faget. Drift og vedlikehold av veger og gater. Vegkapitalprosjektet

Vegkapital og vedlikeholdsetterslep. Innhold. Vegkapitalprosjektet. Forelesning i faget. Drift og vedlikehold av veger og gater. Vegkapitalprosjektet Vegkapital og vedlikeholdsetterslep Forelesning i faget Drift og vedlikehold av veger og gater Foreleser: Geir Berntsen Innhold Vegkapitalprosjektet Vegkapital Gjenanskaffelsesverdi Vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Rapporten inneholder en oppsummering av tilsynet og en presentasjon av tilsynsfunnene.

Rapporten inneholder en oppsummering av tilsynet og en presentasjon av tilsynsfunnene. Denne rapporten er basert på tilsyn i Statens vegvesen. Tilsynssaken omhandler Statens vegvesen sitt styringssystem for sikring av kompetanse ved oppsetting, drift, vedlikehold og kontroll av rekkverk.

Detaljer

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region vest

Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen, Region vest Tilsynsrapport sak 2018-15 Oppfølging av funn avdekket gjennom sykkelveginspeksjoner Statens vegvesen, Region vest 1 Saksnummer 2018-15 Publiseringsdato 23.01.2019 Tilsynslag Bente I. B. Molland, tilsynsleder

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader.

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/ Gausdal kommune oversikt registrerte tilstandsgrader. Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: Lnr.: 8438/13 Arkivsaksnr.: 13/1406-1 Saksbehandler: Bjørn Helge Johansen VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER Vedlegg: Forslag til vedlikeholdsplan 2014-2017.

Detaljer

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande

Handlingsprogram Utbedring E16 Fagernes-Hande Handlingsprogram 2018-23 Utbedring E16 Fagernes-Hande Programområder og store prosjekt Handlingsprogrammet sendes på høring til fylkeskommunene 13.10.2017. Svarfrist ila året Det legges opp til fysiske

Detaljer

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat

Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Introduksjon Velkommen til kurs Hvorfor kurs i håndbok N400? Stor etterspørsel fra interne og eksterne. Meget god påmelding når vi holdt kurs i 2012 Nytt regelverk -> dette

Detaljer

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen

Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest. I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen Skredsikringsbehov for riks- og fylkesvegar i Region Vest I/S Fjordvegen Rute 13 Guro Marie Dyngen, samfunnsseksjonen Bestilling fra Vegdirektoratet Oppdatering av skredutsatte punkt oppdrag til regionene

Detaljer

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet

Klima og transport 6. mars Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Klima og transport 6. mars 2008 Anne Ogner, strategi- og økonomistaben, Vegdirektoratet Nasjonal transportplan: Presenterer Regjeringens transportpolitikk - beskrive hvilke mål Regjeringen legger til grunn

Detaljer

NVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg juni 2009 orientering Norge. Bjørn Erik Selnes

NVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg juni 2009 orientering Norge. Bjørn Erik Selnes NVF Organisering og marked Årsmøte Aalborg 4.-5. juni 2009 orientering Norge Bjørn Erik Selnes Virksomheten i 2009 Budsjett 2009 vegformål inkl bompenger ca. 24 mrd Fylkesveger vel 3 mrd Tiltakspakke 2009

Detaljer

Oslo kommune. Forvaltning Standard kravspesifikasjon 2015

Oslo kommune. Forvaltning Standard kravspesifikasjon 2015 Oslo kommune Forvaltning Standard kravspesifikasjon 2015 Forvaltning og revisjon av standard kravspesifikasjoner Vedtatt av byrådet i Oslo xx.xx.2015, sak xx/15. 1 Formål Hensikten med dette dokumentet

Detaljer

Fagdag om tømmertransport i Nordland Bruer kort om bæreevne og klassifisering. Seksjonsleder Kurt Solaas

Fagdag om tømmertransport i Nordland Bruer kort om bæreevne og klassifisering. Seksjonsleder Kurt Solaas Bruer kort om bæreevne og klassifisering Seksjonsleder Kurt Solaas Hvilke veier kan skrives opp administrativt? Hvilke veier krever fysiske tiltak? Hvilke vurderinger gjør Statens vegvesen? Vegnettet-

Detaljer

Orientering fra kontroll og godkjenning

Orientering fra kontroll og godkjenning Orientering fra kontroll og godkjenning -på 10 minutter Sigmund Reinsborg Log -Bruseksjonen, Vegdirektoratet Innhold Status ved kontroll og godkjenning 2018 Noen fokuspunkter Spørsmål? Status(november

Detaljer

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken Sikkerhetsstyring i vegtrafikken - en forutsetning for nullvisjonen Direktør Lars Erik Hauer Vegdirektoratet Nullvisjonen NTP 2014-2023 En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller

Detaljer

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT

LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE STATENS VEGVESEN REGION MIDT LEVERANSEAVTALE 2013 MELLOM NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE OG STATENS VEGVESEN REGION MIDT Innhold 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Mål... 3 4. Tildeling... 3 5. Leveranse... 4 5.1 Overordnet planlegging

Detaljer

Viktigheten av å ha oversikt over det kommunale vegnettet

Viktigheten av å ha oversikt over det kommunale vegnettet Viktigheten av å ha oversikt over det kommunale vegnettet Knut Kandahl Aanerud Turao AS Oslo, 21.-22.01 2019 Problemstillinger/temaer Hva inneholder Begrepet offentlig veg jf. veglova 1 Hva inneholder

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 05.12.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST3 06.11-15/16 Gjelder Utredning av NSOs faglige komiteer 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Mandat for adhockomite for utredning

Detaljer

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted>

Vegvesenboka. Ledelse, styring og organisering. <Navn> <Avdeling, sted> Vegvesenboka Ledelse, styring og organisering Vegvesenboka Nasjonal transportplan: Nasjonale mål for transportpolitikken Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Introduksjon Velkommen til kurs Hvorfor kurs i håndbok N400? Meget god oppslutning når vi holdt kurs i 2015-2016 Stor etterspørsel fra interne og eksterne Målgruppen for kurset

Detaljer