Sikkerhet i Jernbaneverket

Transkript

1 Sikkerhet i Jernbaneverket En veileder for leverandører som leverer tjenester til Jernbaneverket som er av betydning for sikkerheten jfr. sikkerhetsstyringsforskriften.

2 Innhold 03 Forord 04 Innledning 05 Myndighetskrav «Hensikten med denne veilederen er å sette våre samarbeidspartnere bedre i stand til å forstå de forventninger og krav Jernbaneverket har til arbeider av betydning for sikkerheten» Elisabeth Enger jernbanedirektør 06 Krav til sikkerhetsstyring 08 Eksempler på sikkerhetsstyring 10 Kilder til mer informasjon Utarbeidet av: Jernbaneverket I redaksjonen: Liv Bjørnå (sikkerhetsdirektør), Petter Abrahamsen (seniorrådgiver) Representanter fra Trafikk og markedsdivisjonen, Banedivisjonen, Utbyggingsdivisjonen, Administrasjonsavdelingen, Forsyningsavdelingen og Juridisk har bidratt i utarbeidelsen. Foto: Øystein Grue (Njål Svingheim s 8) Sikkerhet i Jernbaneverket 2

3 Forord «Jernbaneverket er avhengig av dyktige samarbeidspartnere for å kunne løse sitt oppdrag» Jernbaneverket er tillagt ansvaret for å bygge og vedlikeholde det nasjonale jernbanenettet. Dette arbeidet utføres i samarbeid med eksterne leverandører. Uten disse ville Jernbaneverket vanskelig kunne løse sitt oppdrag på en effektiv og god måte. Denne veilederen er laget for våre leverandører og for de som ønsker å bli det. Mens detaljer om den enkelte leveranse blir håndtert i forbindelse med utlysning, kontraktsforhandlinger og kontraktsinngåelse, kan denne veilederen gi våre leverandører støtte i å forstå hvilke mål, krav og forventninger Jernbaneverket har til ivaretagelse av sikkerhet. Vårt ønske er at denne veilederen skal fungere som et nyttig verktøy for våre leverandører og bidra til å skape gode samarbeidsforhold i arbeid med betydning for sikkerheten. Det er mange, og til dels krevende, krav og føringer for arbeid med å bygge og vedlikeholde det nasjonale jernbanenettet. Jernbaneverket har det overordnete ansvaret for at kravene og føringene som er gitt blir fulgt opp og etterlevet, men dette må skje i samarbeid med våre leverandører. For at dette samarbeidet skal fungere best mulig er det viktig at partene er kjent med hva som kreves og hvordan sikkerhetskravene skal ivaretas. Elisabeth Enger jernbanedirektør Sikkerhet i Jernbaneverket 3

4 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for leverandører som ønsker å delta i konkurranser om oppdrag i Jernbaneverket som kan ha betydning for sikkerheten på det nasjonale jernbanenettet. Jernbaneverket har gjennom sin sikkerhetsgodkjenning tillatelse til å være infrastrukturforvalter i Norge. Dette innebærer at Jernbaneverket skal ha et sikkerhetsstyringssystem som tilfredsstiller de kravene som stilles i sikkerhetsstyringsforskriften. Forskriften pålegger blant annet Jernbaneverket å videreføre relevante krav til våre leverandører. Jernbaneverket utlyser årlig mange store og små oppdrag i leverandørmarkedet. Mange av disse vil være av en slik art at sikkerhetsstyringsforskriften kommer til anvendelse. Eksempler bygging av ny infrastruktur endring av infrastruktur rydding langs spor snørydding av plattformer vedlikeholdsarbeider langs spor med mer Denne veiledningen beskriver ikke HMS/SHA-arbeid på anleggsområder. Dette er regulert gjennom internkontrollforskriften, byggherreforskriften og i kontraktene knyttet til det enkelte oppdrag. Denne veiledningen er ikke juridisk bindende. Det er den enkelte kontrakt som juridisk regulerer forholdet mellom partene. Veilederen er ikke uttømmende, og den vil bli oppdatert basert på erfaringer. Jernbaneverkets dokumentasjon som det henvises til, finnes under: Marked/Leverandorinfo/ Sikkerhet i Jernbaneverket 4

5 Myndighetskrav Jernbanelovgivningen og dens forskrifter pålegger Jernbaneverket å ha et system for sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyringen skal sikre at det er trygt å ta tog i Norge. Videre skal alt arbeid som utføres i forbindelse med drift, vedlikehold og utbygging av jernbane være utført sikkert og understøtte at Jernbaneverket er en trygg arbeidsplass. Mye av det arbeidet som utføres på norsk jernbane gjøres av firmaer som normalt ikke har tilknytning til jernbanen. For at jernbanen fortsatt skal være et trygt transportmiddel og en trygg arbeidsplass, er Jernbaneverket pålagt å sørge for at våre leverandører er en del av vår sikkerhetsstyring. Dette kommer i tillegg til de krav arbeidsgiver har til internkontroll og de tiltak man har gjort for å sikre egne arbeidstakere mot skader. gjennomført av Jernbaneverket. Mange av disse risikoanalysene kan benyttes direkte eller som grunnlag for leverandørens egne risikoanalyser/-vurderinger. Ta kontakt med kontraktspart for å sjekke om det allerede finnes en risikoanalyse for det arbeidet som du skal gjennomføre. På de neste sidene beskrives hva som minimum må inngå i et sikkerhetsstyringssystem. I tillegg gis noen eksempler på hvordan du som leverandør kan etterleve de kravene Jernbaneverket er pålagt å stille til sine leverandører. Et system for sikkerhetsstyring kan av mange oppfattes som både innviklet og omfattende. For å hjelpe våre leverandører med å tilfredsstille disse kravene, har Jernbaneverket i sitt sikkerhetsstyringssystem allerede gjort mye av det som kreves i henhold til sikkerhetsforskriften. For eksempel er mange av risikoanalysene for arbeid som legges ut til konkurranse allerede Sikkerhet i Jernbaneverket 5

6 Krav til sikkerhetsstyring Sikkerhetsstyring er systematiske tiltak en organisasjon iverksetter for å oppnå, opprettholde og videreutvikle et sikkerhetsnivå i overensstemmelse med fastlagte mål. Dette skal være en kontinuerlig prosess. Sikkerhetsstyring knyttet til jernbanen skal være risikobasert (proaktiv). Kontinuerlig forbedring 1. Sikkerhetspolitikk Sikkerhetspolitikken legger føringer for hvordan en virksomhet skal oppnå sine sikkerhetsmål. Jernbaneverkets leverandører kan benytte Jernbaneverkets sikkerhetspolitikk i sin virksomhet. Dersom virksomheten har etablert sin egen sikkerhetspolitikk, må den være utformet slik at den underbygger de sikkerhetsmål som er satt for jernbanen. Jernbaneverkets sikkerhetspolitikk: «Jernbaneverket arbeider systematisk for kontinuerlig bedring av sikkerheten for å unngå skade på mennesker, miljø og materielle verdier.» 2. Sikkerhetsmål Sikkerhetsmål settes for å ha et bevisst forhold til hva man skal oppnå. Sikkerhetsmålene bør settes slik at man oppnår en kontinuerlig forbedring av sikkerheten. En viktig forutsetning er at målene er målbare. Sikkerhetsmål kan også understøttes av kriterier; i risikovurderinger omtalt som akseptkriterier. Akseptkriteriene definerer nivået på hva som er akseptabel risiko. Jernbaneverkets sikkerhetsmål og akseptkriterier finnes i Jernbaneverkets sikkerhetshåndbok. Et system for sikkerhetsstyring skal minimum inneholde følgende: 1. sikkerhetspolitikk 2. sikkerhetsmål 3. risikostyring 4. risikovurderinger 5. ansvar og myndighet 6. kompetansestyring 7. leverandørstyring 8. rapportering og oppfølging 9. beredskap 3. Risikostyring Risikostyring er å ha kontroll på den risiko som er knyttet til utførelsen og ferdig produkt gjennom hele arbeidsprosessen. Det er svært viktig at man dokumenterer de farer som er identifisert, samt viser hvordan man har kontroll på disse farene ved å beskrive hvordan de er håndtert, f.eks. gjennom spesifikke sikkerhetstiltak. Med grunnlag i risikostyringen vil man kunne beskrive risikonivået knyttet til utførelsen og ferdig produkt. Alle elementene i sikkerhetsstyringssystemet skal dokumenteres skriftlig. Overnevnte krav kommer i tillegg til kvalitetsstyringskrav, som ikke er omtalt i denne veilederen. Sikkerhet i Jernbaneverket 6

7 4. Risikovurdering Risikovurdering er et verktøy for å utøve risikostyring. Risikovurdering består av 3 faser (ref. NS 5814): planlegging risikoanalyse risikoevaluering Hvilken metode som benyttes i risikoanalysen, er avhengig av hva som skal analyseres. For arbeider som skal utføres benyttes ofte Sikker-jobb-analyse (SJA). For større planlegginger av arbeider og for prosjektering benyttes andre metoder. En risikovurdering kan være kvalitativ (ved argumentasjon) eller kvantitativ (ved utregning). Kvantitativ analyse benyttes vanligvis ved utvikling av produkt/system, mens kvalitativ benyttes for enkle vurderinger/analyser. I Risikoevalueringen identifiseres risikoen for den enkelte fare, samt sammenligner dem med gitte akseptkriterier. Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens 7. Leverandørstyring Kravene som stilles til leverandører gjelder også eventuelle underleverandører. Det betyr at leverandøren også er ansvarlig for at underleverandører oppfyller de kravene som stilles av Jernbaneverket. 8. Rapportering og oppfølging Rapportering av avvik og uønskede hendelser, og oppfølgning av disse, er et viktig element i sikkerhetsstyringen både med hensyn til kontinuerlig forbedring og for kontroll med risiko i forbindelse med utførelse av arbeid og ferdig produkt. Avvik og uønskede hendelser skal alltid rapporteres for oppfølgning hos Jernbaneverket, men leverandøren skal også ha et system for registrering og oppfølgning av avvik og uønskede hendelser. Et slikt system må tilpasses virksomhetens type og størrelse. Det kan være et enkelt register, men det må være et «levende» system som oppdateres fortløpende. 5. Ansvar og myndighet Det skal være helt klart hvem som har ansvar og myndighet i forbindelse med arbeid som utføres (eventuelt arbeid som kan påvirke sikkerheten på jernbanen). Ansvar og myndighet må være avtalt før arbeidet starter, og det skal være dekkende for alle aspekter av det arbeidet som skal utføres. 6. Kompetansestyring En rekke operative arbeidsoppgaver innen jernbanevirksomheten er underlagt spesifikke krav til helse og kompetanse. Dette kan være arbeid med høyspent, framføring av arbeidsmaskiner, osv. For virksomheter som utfører arbeid som krever spesiell kompetanse, skal det i kompetansestyringsplanen framkomme: krav til kompetanse hvem som har kompetansen kompetanseplan Avhengig av hvilken type arbeid og størrelse på virksomheten, kan dette gjøres forholdsvis enkelt ved at man f.eks. i en tabell viser hvem som innehar kompetansen som er påkrevd. Det må også lages en kompetanseplan som viser når den enkelte medarbeider skal på kurs el.lign. for å ivareta krav til kompetansen. Uønsket hendelser: Hendelse som har eller kan medføre tap av verdier. Verdier kan være liv/helse, miljø, materiell, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. En uønsket hendelse kan både være tilsiktet og utilsiktet. 9. Beredskap Jernbaneverket har beredskapsplaner både for de enkelte banestrekninger og for anleggsområder. Leverandøren skal, uansett størrelse på arbeidet, sette seg inn i Jernbaneverkets beredskapsplaner. For mindre arbeider kan Jernbaneverkets egen beredskapsplan benyttes av leverandøren. Ved større arbeider skal leverandøren innarbeide Jernbaneverkets beredskapsplan inn i sin egen beredskapsplan. Viktige elementer i en beredskapsplan er: ansvarsforhold viktige telefonnumre varslingsrutiner rutiner ved hendelser Sikkerhet i Jernbaneverket 7

8 EKSEMPEL PÅ SIKKERHETSSTYRING: Mindre arbeider Dette er et eksempel på hvordan sikkerhetsstyringen ivaretas når mindre arbeider, som for eksempel snøbrøyting på plattform, er satt ut til underleverandør. Flere deler av sikkerhetsstyringen er ivaretatt av Jernbaneverkets risikoanalyser og instrukser for aktiviteten, samt av kontrakten mellom Jernbaneverket og leverandøren. 1. Sikkerhetspolitikk Alle ansatte skal være kjent med både Jernbaneverkets sikkerhetspolitikk og bedriftens egen. 2. Sikkerhetsmål Jernbaneverket har i sine risikoanalyser av brøyting på plattform tatt hensyn til sikkerhetsmål og akseptkriterier. 3. Risikostyring Jernbaneverket har gjennomført risikoanalyser for snøbrøyting på plattform. Ut i fra risikoanalysene er det utarbeidet «instrukser for snøbrøyting». Den som er ansvarlig for sikkerheten hos leverandøren, samt den som planlegger snøbrøytingsarbeidet, må være kjent med risikoanalysen og de farer som er beskrevet der. Alle som utfører snøbrøytingen må være kjent med, og etterleve instruksen. Dersom man blir tildelt arbeidsoppgaver som ikke er innenfor rammene av risikoanalysene eller instruksene, eller oppdager faremomenter som ikke er behandlet i risikoanalysene eller i instruksene, må Jernbaneverket varsles umiddelbart. 4. Risikovurdering Risikovurderingen av arbeidets spesielle jernbanerelaterte farer (nærheten til spor, kontaktledninger, passasjerer osv.) er ivaretatt av Jernbaneverkets risikovurderinger, instrukser og kontrakt. Risikovurderingen av selve arbeidet, sikker-jobb-analyse (klemfare, fare for fall o.l.), skal leverandør utarbeide for hvert arbeid med alle som deltar i dette arbeidet. Jernbaneverket har standardmaler som kan benyttes. 5. Ansvar og myndighet Jernbaneverket skal ha én kontaktperson hos leverandøren som er ansvarlig for sikkerheten og at instrukser og kontrakten blir etterlevet og fulgt opp. Det er viktig å benytte seg av hovedsikkerhetsvakt og, i tilfelle det er flere arbeidslag, lokalsikkerhetsvakt og eventuell leder El-sikkerhet, for sikker gjennomføring av jobben. 6. Kompetansestyring Der det er påkrevet med særskilt kompetanse for gjennomføring av arbeidet (f.eks. sertifikater for kjøretøy), skal leverandør ha en skriftlig og oppdatert oversikt over hvem som innehar denne kompetansen, herunder når eventuelle sertifikater utløper, eventuelle begrensninger i sertifikatene o.l., slik at bedriften selv har oversikt og kontroll på dette. Oversikten må kunne framvises på forespørsel. 7. Leverandørstyring Om underleverandør benyttes skal leverandør sikre at også disse oppfyller de krav som stilles av Jernbaneverket. 8. Rapportering og oppfølging Alle uønskede hendelser i forbindelse med arbeidet rapporteres til Jernbaneverket. Jernbaneverket vil følge opp hendelsene. Opplæring i hva som skal rapporteres og hvordan, må gis på forhånd. 9. Beredskap Leverandør er ansvarlig for at alle ansatte vet hvordan akutte uønskede hendelser skal varsles, både internt og til Jernbaneverket. Framgangsmåten vil normalt være beskrevet i instrukser og/eller kontrakt. Jernbaneverket vil lede beredskapen om hendelsen påvirker togframføringen. Sikkerhet i Jernbaneverket 8

9 EKSEMPEL PÅ SIKKERHETSSTYRING: Middels store arbeider Dette er et eksempel på hvordan sikkerhetsstyringen ivaretas når arbeidet er av middels størrelse, som ved skogrydding på en strekning. En stor del av sikkerhetsstyringen er ivaretatt av Jernbaneverkets egne risikoanalyser, instrukser for aktiviteten og i kontrakten mellom Jernbaneverket og leverandøren. 1. Sikkerhetspolitikk Alle som skal delta i arbeidet skal være kjent med Jernbaneverkets sikkerhetspolitikk og bedriftens interne sikkerhetspolitikk. 2. Sikkerhetsmål Jernbaneverket har i sine risikoanalyser av jobben tatt hensyn til sikkerhetsmål og akseptkriterier. Tiltak og forutsetninger gitt i risikovurderingen skal gjennomføres og følges opp for å oppnå mål og oppfylle kriterier. 3. Risikostyring Jernbaneverket har gjennomført risikoanalyser for skogrydding langs linjen, som inneholder tiltak og forutsetninger (bl.a. instrukser for arbeid i/ved sporet). Disse skal gjennomføres. Dette er også beskrevet i kontrakten. De som planlegger arbeidet må være kjent med risikoanalysen og de farer som er beskrevet der. 4. Risikovurdering Risikovurdering av spesielle jernbanerelaterte farer (nærhet til spor, kontaktledninger, osv.), samt HMS-forhold (støy, verktøy, osv.) er ivaretatt av Jernbaneverkets risikovurderinger, instrukser og kontrakten. Før jobben starter skal leverandøren utarbeide en sikker-jobb-analyse for alle som skal delta i arbeidet for å avdekke spesielle (lokale) forhold. Jernbaneverket har standardmaler for dette som kan benyttes. 5. Ansvar og myndighet Jernbaneverket skal ha én kontaktperson hos leverandøren som er ansvarlig for sikkerheten og at instrukser og kontrakten blir etterlevet og fulgt opp. Det er viktig å benytte seg av hovedsikkerhetsvakt og, i tilfelle det er flere arbeidslag, lokal sikkerhetsvakt og eventuell leder El-sikkerhet, for sikker gjennomføring av jobben. 6. Kompetansestyring Der hvor det er påkrevet med særskilt kompetanse for gjennomføring av arbeidet, f.eks. sertifikater for kjøretøy og førere av skinnegående maskin, skal leverandør ha en skriftlig oversikt over hvem som innehar denne kompetansen, inkludert eventuelle sertifikater og lignende, slik at dette kan forevises på forespørsel. 7. Leverandørstyring Om underleverandør benyttes skal leverandør sikre at også disse oppfyller de krav som stilles av Jernbaneverket. 8. Rapportering og oppfølging Alle uønskede hendelser i forbindelse med arbeidet skal rapporteres til Jernbaneverket. Jernbaneverket vil følge opp hendelsene. Opplæring i hva som skal rapporteres og hvordan, må gis på forhånd. 9. Beredskap Leverandør er ansvarlig for at alle ansatte vet hvordan akutte uønskede hendelser skal varsles, både internt og til Jernbaneverket. Framgangsmåten vil normalt være beskrevet i instrukser og/eller kontrakt. Jernbaneverket vil lede beredskapen for hendelser som påvirker togframføringen. Sikkerhet i Jernbaneverket 9

10 Kilder til mer informasjon Lover og forskrifter På Statens jernbanetilsyns hjemmesider ( finnes en samling av de mest sentrale lover og forskrifter for jernbanen, med kommentarer og veiledninger. En annen god kilde til lover og forskrifter er Lovdata ( Jernbaneverkets interne instrukser og prosedyrer Jernbaneverket gir informasjon om interne krav og føringer, som har betydning for våre leverandører, på våre hjemmesider: ( Her vil den viktigste informasjonen knyttet til arbeider for Jernbaneverket være tilgjengelig. Sikkerhet Jernbaneverket har utarbeidet en egen sikkerhetshåndbok som gir de overordnete førningene knyttet til sikkerhet på jernbanen. Sikkerhetshåndboken er tilgjengelig på Jernbaneverkets hjemmesider: ( Leverandorinfo/Innkjop/Krav-til-vare-leverandorer/Sikkerhet/) Sikkerhet i Jernbaneverket 10

11 Notater Sikkerhet i Jernbaneverket 11

12 En liten test Innfrir vi sentrale krav og forventninger som Jernbaneverket har til en leverandør av arbeider med betydning for sikkerheten? Ta stilling til påstandene nedenfor og se om dere er klare til å innfri forventninger og krav. JA NEI Vi kjenner til Jernbaneverkets sikkerhetsmål og vet hvordan vi skal bidra. Vi har etablert et sikkerhetsstyringssystem som tilfredsstiller de krav som Jernbaneverket har stilt. Vi har et system for identifisering og oppfølging av risikoer knyttet til arbeidet som skal leveres. Vi kjenner til de formelle kravene til kompetanse som gjelder for arbeidet som skal leveres. Vi har et system for systematisk oppfølging av kompetansen til de som utfører arbeidet. Vi har et system for rapportering og oppfølging av uønskede hendelser og kjenner til Jernbaneverkets krav på området. Om dere har svart ja på alle spørsmål er dere godt på vei. Om dere ikke har det, kan det være behov for å se mer på hva som må gjøres for å innfri krav og forventninger. Denne veilederen kan da være til hjelp.