Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring

Transkript

1 Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering av sikkerhetsstyringssystem for å ivareta dette ansvaret. Sikkerhetsstyring omfatter de systematiske tiltakene som iverksettes for å oppnå, opprettholde og videreutvikle sikkerhetsnivået i overensstemmelse med eksterne målsettinger, samt den sikkerhetspolitikken og sikkerhetsmålene Bane NOR har vedtatt. I Bane NOR skal sikkerhetsstyring være en integrert del av virksomhetsstyringen for øvrig. Sikkerhetsstyringen består av flere delelementer som er nødvendige for å sikre at Bane NOR oppnår kontinuerlig forbedring og driver sin virksomhet i samsvar med myndighetskrav og vilkår som er fastsatt i Bane NORs sikkerhetsgodkjenning. Hensikten med denne retningslinjen er å beskrive disse delelementene. 2. Omfang Retningslinjen gjelder for hele Bane NOR og for Bane NORs leverandører og underleverandører der disse utfører arbeid eller leverer tjenester med betydning for sikkerheten. Kravene skal vurderes og tilpasses arbeidet leverandørene utfører. Retningslinjen gjelder i alle levetidsfaser av Bane NORs virksomhet, herunder prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen. 3. Referanse til overordnede krav Omfanget av Bane NORs sikkerhetsstyring er gitt av Jernbaneloven og Jernbaneundersøkelsesloven med underliggende forskrifter: Jernbaneloven Jernbaneundersøkelsesloven Jernbaneforskriften Sikkerhetsstyringsforskriften Sikringsforskriften Jernbaneinfrastrukturforskriften Lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold [beredskapsloven] Forskrift om en felles sikkerhetsmetode for risikoevaluering og vurdering Overvåkingsforskriften Varslings- og rapporteringsforskriften Opplæringsforskriften Førerforskriften Togframføringsforskriften Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 1 av 8

2 Videre skal følgende lover og forskrifter legges til grunn: Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) Forskrift om personellsikkerhet Forskrift om sikkerhetsadministrasjon Forskrift om informasjonssikkerhet Forskrift om sikkerhetsgraderte anskaffelser NS 5832 Samfunnssikkerhet beskyttelse mot tilsiktede, uønskede hendelser Lov om militære rekvisisjoner [rekvisisjonsloven] Forskrift om militære rekvisisjoner Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova). Videre ivaretar retningslinjen noen krav fra følgende interne kravdokumenter: Mål- og innsatsområder Handlingsprogrammet Mål- og resultatavtale, Sikkerhet og kvalitet. 4. Elementer i sikkerhetsstyringen Bane NORs sikkerhetsstyringssystem er bygget opp som en prosess for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået. Det er utarbeidet spesifikke retningslinjer for hovedelementene i sikkerhetsstyringen, ref. kap til Kartlegge eksterne og interne bestemmelser som gjelder for sikkerhetsstyringen Sikkerhetspolitikk, mål og risikoakseptkriterier skal utarbeides og etterleves Ansvar og myndighet i forhold til sikkerhet og sikring skal være fordelt og dokumentert slik at det sikres at sikkerhetsstyringen gjennomføres som tiltenkt Risikostyring for å kunne påvise og ha kontroll på risikoen som er forbundet med virksomheten og virksomhetens aktiviteter Bane NOR skal ha en beredskap som har utgangspunkt i en beredskapspolitikk, funksjonskrav og ytelsesmål til beredskapen Organisatorisk læring gjennom kontinuerlige systematiske oppfølgingsaktiviteter. Dette inkluderer sikkerhet, sikring og samfunnssikkerhet Kompetansekrav og -styring hvor det stilles krav til kompetanse for alle ansatte og innleid personell, samt leverandører som utfører arbeid med sikkerhetsmessig betydning Informasjon og kommunikasjon ved utarbeiding og distribusjon av ulike typer sikkerhetsinformasjon som er viktig for å opprettholde og forbedre sikkerhetsresultatene Involvering av ansatte på relevante nivåer og innen relevante områder for å sikre at brukererfaring og riktig og dekkende kunnskap om driften Leverandørstyring skal sikre samme grad av styring og kontroll på risiko relatert til arbeid og leveranser som settes ut til leverandører som på arbeid utført av Bane NORs egen organisasjon Sikkerhetsstyring og leverandørstyring Hvordan Bane NOR sikrer at man lærer av erfarte hendelser og at endrede forutsetninger fanges opp og endret risiko kontrolleres slik at gjeldende sikkerhetsforpliktelser overholdes. Det stilles samme grad av styring og kontroll på risiko til arbeid og leveranser fra leverandører som Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 2 av 8

3 arbeid utført av Bane NORs egen organisasjon. Krav som gjelder for innenfor området sikkerhetsstyring og leverandørstyring er videre beskrevet i «Retningslinje for sikkerhetsstyring og leverandørstyring innen sikkerhetsstyring» Risikostyring trafikksikkerhet Krav som gjelder for risikohåndtering innenfor trafikksikkerhetsområdet er videre beskrevet i «Retningslinje for risikostyring trafikksikkerhet innen sikkerhetsstyring» Beredskap Beredskapspolitikk: «Bane NOR skal ha en beredskap som bidrar til å ivareta mennesker, miljø og materielle verdier ved at nødsituasjoner ikke eskalerer, konsekvenser begrenses og normalisering foretas» Beredskapsplaner er etablert for å beskrive hvordan Bane NOR håndterer uønskede hendelser og uønskede tilsiktede handlinger som kan innebære en fare for sikkerheten, samt hindre at oppståtte faresituasjoner utvikler seg til en ulykke. Krav til Bane NORs beredskap er videre beskrevet i «Retningslinje for beredskap innen sikkerhetsstyring» Organisatorisk læring Hvordan Bane NOR skal gjennomføre arbeidet for kontinuerlig forbedring er beskrevet i «Retningslinje for organisatorisk læring innen sikkerhetsstyring» Sikring Krav til risikohåndtering med hensyn på sikring i forhold til tilsiktede uønskede hendelser er beskrevet i «Retningslinje for sikring innen sikkerhetsstyring» Samfunnssikkerhet Samfunnssikkerhet handler om å unngå store uønskede hendelser som medfører skader på personer, miljø eller materiell, samt hindrer transport. Videre omfatter det hvordan vi sørger for å minske følgende av slike hendelser. Samfunnssikkerhet omfatter således forebygging mot og beredskap ved de største konsekvensene innen trafikksikkerhet, sikring og driftssikkerhet. Kravene som stilles til samfunnssikkerhet er videre beskrevet i «Retningslinje for samfunnssikkerhet innen sikkerhetsstyring». 5. Retningslinje for Beredskap innen Sikkerhetsstyring 5.1. Referanse til overordnede krav for beredskap Organisasjonens beredskapsarbeid har utgangspunkt i beredskapspolitikk og funksjonskrav til beredskapen Obligatorisk retningslinje for beredskap Funksjonskrav Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 3 av 8

4 Bane NOR har funksjonskrav til den operative beredskapen som er basert på beredskapspolitikken. Funksjonskravene knyttes til beredskapsfasene og inngår i beredskapsanalysen. Funksjonskrav legges til grunn for dimensjonering av beredskap. Tabell 1 og 2 viser fordeling av aktiviteter/ansvar, og Bane NORs funksjonskrav som gjelder for organisasjonens ansvarsområde. Følgende funksjonskrav gjelder for faresituasjoner som kan utvikles til nødsituasjoner: Tabell 1: OPERATIV BEREDSKAP Beredskapsfaser Bane NOR Deteksjon For identifiserte faresituasjoner med høy risiko, skal detekteringstiltak vurderes, for å unngå at faresituasjoner utvikles til nødsituasjon. Tiltak vurderes etter gjeldende ALARP-prinsipp. Følgende funksjonskrav gjelder for Bane NOR i nødsituasjoner: Tabell 2: OPERATIV BEREDSKAP Beredskapsfaser Bane NOR Deteksjon Varsling Oppståtte nødsituasjoner skal kunne oppdages slik at varsling kan iverksettes. En oppstått nødsituasjon skal kunne varsles. Beskrivelse: Varsling til en av nødetatene... Bekjempelse og redning Spor skal kunne sikres for adkomst for nødetater. Beskrivelse: Bane NOR har etter egen oppfatning ingen krav på seg til transport utover å sikre spor for adkomst. Bane NOR vil likevel vurdere å tilby å transportere hjelp og utstyr inn i, og passasjerer ut av, områder uten alternative transportmuligheter. Banesjef setter ytelsesmål for dette. Jorde for nødetater før slukking og redning Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 4 av 8

5 Tabell 2: OPERATIV BEREDSKAP Beredskapsfaser Bane NOR Selvevakuering Ny infrastruktur skal legge til rette for selvevakuering. Beskrivelse: Selvevakuering for funksjonsfriske. - Eksisterende infrastruktur analyseres og tiltak iverksettes i henhold til ALARP-kriterium. Ny infrastruktur bygges etter gjeldende regelverk. Normalisering Sporet skal ryddes og repareres Etterlevelse av retningslinje for beredskap Beredskap inngår som en integrert del av Bane NORs sikkerhetsstyring. Beredskapsarbeidet baserer seg på elementene som vist i figur nedenfor. Beredskapen er dimensjonert på grunnlag av risikoanalyser og beredskapsanalyser, og er beskrevet i beredskapsplaner. Beredskapen øves for å sikre at den fungerer etter sin hensikt. Samordning av beredskapen: Beredskapen er samordnet med relevante offentlige myndigheter. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 5 av 8

6 Infrastrukturforvalter har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre jernbaneforetak som trafikkerer det nasjonale jernbanenettet er koordinert. Roller og ansvar i grensesnitt ADMINISTRATIV BEREDSKAP Bane NOR Jernbaneforetak Nødetater Beredskapsanalyse Utarbeider og oppdaterer beredskapsanalyser for den enkelte strekning. Inviteres til analysemøter. Resultat av deres analyser tas med til Bane NORs beredskapsanalyser. Inviteres til analysemøter. Oppfølging av beredskapsanalyser Tiltak besluttes i linjen. Prinsippbeslutninger og resultater presenteres i Samarbeidsutvalg sikkerhet (SUS). Resultat fra egne analyser presenteres i SUS. Tiltak hos andre aktører eller med avhengighet og grensesnitt mot andre aktører følges opp mot disse. Beredskapsplaner Lede SUS hvor beredskapsplaner koordineres. Deltar i SUS. Oppdaterer beredskapsplaner. Gis tilgang til Bane NORs beredskapsplaner. Gis tilgang til Bane NORs beredskapsplaner. Øvelser Utarbeide øvelsesplan, delta på eksterne øvelser. Utarbeide øvelsesplan, delta på eksterne øvelser. Invitere jernbanesektoren til øvelser. Koordinere øvelsesplaner i SUS. Koordinere øvelsesplaner i SUS. Innenfor beredskap stilles det krav til utførelse av: Beredskapsanalyse Beredskapsanalyser gjennomføres for å identifisere beredskapsbehov, beredskapstiltak og dimensjonering ut i fra beredskapsscenario og funksjonskrav. Beredskapsanalysene er grunnlag for utarbeidelse og oppdatering av beredskapsplanverk. Beredskapsanalyser gjennomføres på Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 6 av 8

7 grunnlag av risikovurderinger. Beredskapsplanverk Beredskapsplanverket tydeliggjør aktiviteter, roller og ansvarsforhold i alle beredskapsfasene i beredskapsorganisasjonen, (sentral kriseledelse, kriseledelse i områdene og øvrige beredskapsfunksjoner) og mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser. Bane NORs beredskapsplanverk består blant annet av beredskapsplaner med tilhørende beredskapskort, tiltakskort og aksjonskort. I tråd med NATOs beredskapssystem har jernbanen også en Jernbanens beredskapsplan (JBP) med tiltak ved sikkerhetspolitiske kriser, krig, terror og sabotasje. Jernbanens beredskapsplan er skjermingsverdig informasjon underlagt sikkerhetsloven, gradert BEGRENSET og det stilles krav til lagring. Beredskapsøvelse Det øves for å kontrollere om beredskapen fungerer etter sin hensikt, forberede organisasjonen på å håndtere en beredskapssituasjon og avdekke eventuelle feil eller mangler i beredskapsplanene og kompetansen. Erfaringer fra øvelser og reelle hendelser legges til grunn for forbedring. Det er utarbeidet en øvelsesplan for Bane NOR som inneholder alle øvelser Bane NOR er delaktig i. Opplæring, trening og øvelse Bane NOR skiller på begrepene opplæring, trening og øving. Opplæring er en læringsprosess som i vesentlig grad er rettet mot å tilføre personell en generell kompetanse innen et felt. Trening har til hensikt å forberede beredskapspersonell eller teamfunksjoner klar til å håndtere en uønsket hendelse. Trening er en læringsprosess som i vesentlig grad er rettet mot å tilføre beredskapspersonell spesiell kompetanse, dvs. kompetanse til å bekle en tjenestefunksjon i krisestaben i sentral kriseledelse, kriseledelse i områdene og i øvrige beredskapsfunksjoner. Trening kan være både individuell ferdighetstrening og teamtrening. Trening kan også gjennomføres for å gjøre enkelte personer/roller eller enheter i stand til å benytte verktøy, teknikker eller metoder som senere settes sammen i en større sammenheng, da gjennom en øvelse. Beredskapsøvelser følger som en naturlig del etter opplæring og trening. Gjennomføring av beredskapsøvelser har flere hensikter: 1) Å samtrene beredskapsledelsen på de elementene opplæringen og treningen har gitt hver enkelt funksjon og team og sammen søke å håndtere en uønsket hendelse. 2) For å kontrollere om beredskapen fungerer etter sin hensikt, og avdekke eventuelle feil eller mangler i beredskapsplanene og kompetansen. Figuren under viser sammenhengen mellom grunnleggende opplæring, individuelle ferdigheter og team- og samvirkeferdigheter som kreves for å håndtere de definerte uønskede hendelsene. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 7 av 8

8 Organisering av kriseledelse Det er utarbeidet retningslinjer for organisering av kriseledelse for å sikre en hensiktsmessig håndtering av uønskede hendelser og tilsiktede uønskede handlinger. Kriseledelsen har opplæring for å kunne ivareta og utføre de aktuelle oppgaver. Det er etablert beredskapsrom som er utformet for utøvelse av de oppgaver som vil måtte håndteres. Opplæring av fagleder jernbane Fagleder jernbane har opplæring for å kunne ivareta og utføre de aktuelle oppgaver. Mandat for samarbeidsutvalg sikkerhet Samarbeidsutvalg sikkerhet (SUS) arbeider for felles strategisk tilnærming til sikkerhet, herunder sikring og beredskap, for jernbanen i Norge. Utvalget samarbeider om felles sikkerhetsrelaterte produkter og aktiviteter, så som analyser, planer og øvelser, samt erfaringsutveksling. Mandatet for SUS finnes i styringssystemet, STY «Mandat for samarbeidsutvalg sikkerhet» Relaterte temaer innenfor beredskap Samfunnssikkerhet og sikring og risikostyring for trafikksikkerhet er aktuelle temaer som har direkte sammenheng med beredskap. Utskriften er en kopi av dokumentet. Siste versjon finnes i Styringsportalen. Side 8 av 8