Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Bruforvaltning

Transkript

1 Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 1997 Bruforvaltning retningslinje Håndbok R411

2 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt i 10 hovedtema der hvert tema får sin unike 100-nummerserie. Under hvert hovedtema er håndbøkene, som før, gruppert etter normaler, retningslinjer og veiledninger. Håndbøkene får oppdaterte kryssreferanser til de andre håndbøkene i samsvar med det nye nummereringssystemet. Se håndboksidene ( for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og dokumentspeil som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det faglige innholdet er uendret. Det er kun håndboknummeret på forsiden og kryssreferanser som er endret. Nye håndboknummer influerer ikke på gyldigheten av separate kravdokumenter, som for eksempel rundskriv, som er tilknyttet håndbøkene med den gamle nummerserien. Denne håndboken erstatter etter omnummereringen håndbok 147,Bruforvaltning, 1997 Vegdirektoratet, juni 2014

3 Forva/tnmg, drift og vedlikehold av bruer -.. Forvaltning, drift og vedlike old av bruer 1

4 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene. Denne håndboka finnes kun digitalt (PDF) på Statens vegvesens nettsider, Statens vegvesens håndbøker utgis på to nivåer: Nivå 1: Oransje eller grønn fargekode på omslaget omfatter normal (oransje farge) og retningslinje (grønn farge) godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt. Nivå 2: Blå fargekode på omslaget omfatter veiledning godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet. Bruforvaltning Nr. R411 i Statens vegvesens håndbokserie ISBN:

5 FORORD Denne håndboken gir bestemmelser for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer i tilknytning til riks- og fylkesveger. For å ivareta etatens overordnede mål når det gjelder trafikksikkerhet og trafikkavvikling på bruene er ansvarsforholdet beskrevet relativt detaljert. Vegkontorene skal utføre disse oppgavene i samsvar med denne håndboken. Vegdirektoratet kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra reglene i håndboken. Håndboken gjøres gjeldende fra og erstatter håndbok 003: «Retningslinjer for vedlikehold av bruer». Statens vegvesens retningslinjer er å anse som interne retningslinjer for etaten. Retningslinjene er ikke forskrifter og kan således ikke påberopes av publikum. Eventuelle avvik fra interne retningslinjer vil bare være gjenstand for intern påpekning og forføyelse, og forholdet gir ikke publikum klagerett. Vegdirektoratet, mai 1997 Ansvarlig avdeling: Bruavdelingen 3

6 4

7 Fotvaltning, drift og vedlikehold av bruer INNHOLD A FORVALTNING 9 A-1 INNLEDNING 9 A-2 MALSETNING 9 A-3 DEFINISJONER 10 A-3.1 Generelle definisjoner 10 A-3.2 Definisjoner for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer 10 A-3.3 Definisjoner for fornyelse av bruer 11 A-3.4 Andre begreper som benyttes 12 A-4 GYLDIGHETSOMRÅDE 13 A-5 ANSVARSFORHOLD 13 A-5.1 Vegkontorets ansvar 13 A-5.2 Bruvedlikeholdsansvarlig 13 A-5.3 Myndighet - brueier A-5.4 Eiendomsrett til grunnen under bruene A-6 VEDLIKEHOLDSSTANDARD/-MIDLER OG PRIORITERING 15 A-6.1 Vedlikeholdsstandard 15 A-6.2 Tildeling av midler 15 A-6.3 Prioriteringer 16 A-7 BRUVEDLIKEHOLDSANSVARLIGES OPPGAVER 17 A-7.1 Generelt 17 A-7.2 Hovedoppgaver A-7.3 Øvrige forvaltningsoppgaver A-8 GODKJENNING AV PLANER I DRIFTSFASEN 20 A-9 KRAV TIL DOKUMENTASJON AV BRUER 21 A-9.1 Generelt 21 A-9.2 Planfasen 21 A-9.3 Prosjekterings-/byggefasen 21 A-9.4 Overtagelse/overlevering/reklamasjon 21 A-9.5 Arkivering 22 A-10 IT-SYSTEMER 22 5

8 B DRIFT 23 B-1 INNLEDNING 23 B-2 INSPEKSJON Oppgaver som inngår i inspeksjon Inspeksjonsplan Inspeksjonsprogram Gjennomføring av inspeksjoner Registrering av inspeksjonsresultater Tilstandsvurdering og tiltaksbeskrivelse Dokumentasjon og statistikker Inspeksjonstyper Ferdigbefaring Reklamasjonsbesiktigelse Enkel inspeksjon Hovedinspeksjon Hovedinspeksjon kabler Hovedinspeksjon under vann Spesialinspeksjon Tilkomstutstyr Oppmålinger og materialundersøkelser Oppmålinger Materialundersøkelser Skadebeskrivelse og tilstandsvurdering Skadebeskrivelse Skadegrad Skadekonsekvens Sammenstilling av skadegrad og skadekonsekvens Skadeårsak Utløsende tilstand Tiltaksbeskrivelse Enkel inspeksjon Øvrige inspeksjoner Alternative strategier 39 B-3 DRIFTSTILTAK 40 6

9 C C-1 VEDLIKEHOLD INNLEDNING C-2 C-3 OPPGAVERSOMINNGÅRIVEDLIKEHOLD C-2.1 Utarbeidelse av vedlikeholdsplan C-2.2 Utarbeidelse av vedlikeholdsprogram C-2.3 Gjennomføring av vedlikehold C-2.4 Kontroll av utført vedlikehold C-2.5 Rapportering av utført vedlikehold C-2.6 Dokumentasjon og statistikker VEDLIKEHOLDSTYPER C-3.1 Løpende vedlikehold C-3.2 Periodisk vedlikehold C-3.3 Reparasjon D D-1 FORNYELSE TYPER AV FORNYELSE Forsterkning Ombygning REFERANSELISTE 49 Vedlegg 1: Utdrag av «Instruks for Vegdirektoratets og vegvesenets distriktsadministrasjon» Vedlegg 2: Forslag til avtale for fremmedinstallasjoner 7

10 Kap. A Forvaltning A FORVALTNING A-1 INNLEDNING Vegdirektoratet er i «Instruks for Vegdirektoratet og vegvesenets distriktsadministrasjon» pålagt å lage retningslinjer for vedlikehold og forvaltning av det offentlige vegnettet og ferjesambandene, se vedlegg 1 for nærmere detaljer. Disse retningslinjene er utarbeidet med bakgrunn i denne «Instruksen» og gjelder som overordnede bestemmelser for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer i tilknytning til riks- og fylkesveger. A-2 MÅLSETNING Viktige styringsdokumenter for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer er foruten generelle samferdselspolitiske vurderinger, gjeldende Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP). Videre premissene for Det nye Vegvesenet der det gjennom behandlingen av Stortingsmelding nr. 41 ( ) om omorganiseringen av vegvesenet ble stilt overordnede krav om politisk styrbarhet, effektivitet. samt et klart skille mellom myndighet og produksjon. I tillegg er det gjennom prosessen gitt følgende u t fordringer til vegvesenet: Etaten skal framstå som en enda mer profesjonell byggherre enn tidligere Etatens miljøarbeid og bidrag i samfunnsplanleggingen skal styrkes Etatens innsats knyttet til trafikksikkerhet og trafikkawikling skal synliggjøres Innen forvaltning, drift og vedlikehold av bruer er målet utdypet nærmere i det følgende: Fremkommeligheten og sikkerheten for trafikantene skal være minst like god på bruene som på vegnettet for øvrig. Den verdi som bruene representerer skal holdes vedlike og fornyes. Alle kategorier trafikanter skal, innenfor gitte rammer, trygt kunne bruke bruene. Statens vegvesen skal ha en hensiktsmessig beredskap for gjenoppbygging av brutte bruforbindelser. Krav til estetikk og arkitektoniske kvaliteter gjelder også drifts- og vedlikeholdsfasen. Målsetningen med disse retningslinjene er å gi de overordnede rammebetingelsene for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer slik at disse oppgavene kan bli utført på en for samfunnet økonomisk måte, samtidig som miljøet og sikkerheten ivaretas. 9

11 Kap. A Forvaltning A-3 DEFINISJONER De etterfølgende definisjonene bygger på NS 3422 «Beskrivelsestekst for drift, vedlikehold og fornyelse av bygg og anlegg», men er tilpasset vegvesenets terminologi. A-3.1 Generelle definisjoner Bruer: Alle typer brukonstruksjoner som vegbruer, gang- og sykkelbruer, bevegelige bruer, flytebruer, neddykkede rørbruer, samt kulverter, rør og hvelv i fylling. Konstruksjonene regnes som bru når sammenlagt spennvidde eller fri lengde er større enn eller lik 2,50 m. I disse retningslinjene omfatter betegnelsen bru også ferjekaier og andre byggverk i vegnettet som skredoverbygg, støttemurer høyere enn 4 m, tunnelportaler og vegoverbygg som miljøtunneler, lokk-konstruksjoner etc. Medarbeider på vegkontorene som ivaretar myndighets- ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Bruvedlikeholdsansvarlig: A-3.2 Definisjoner for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Forvaltning: Drift: Omfatter de administrative byggherreoppgavene som må utføres for bruer i driftsfasen, for å ivareta de verdiene bruene representerer, samt opprettholde sikkerhet og funksjonalitet. Med dette menes planlegging, iverksetting og oppfølging av inspeksjoner, driftstiltak og vedlikehold. I tillegg inngår generell saksbehandling, klassifisering, ajourhold av bruarkiv, reservebruberedskap etc. Forvaltningen skal utføres innenfor gjeldende retningslinjer og vedtatte årsplaner eller målstyringsdokumenter. Se også kap. A-7. Gjennomføring av planlagte oppgaver som er nødvendige for at bruene skal fungere som forutsatt, dvs.: - Inspeksjon - Driftstiltak. Inspeksjon: Visuell kontroll kombinert med oppmålinger og materialundersøkelser som utføres for å bedømme bruenes tilstand og sikkerhetsnivå. Inspeksjonen skal avdekke behovet for driftstiltak og/eller vedlikehold samt eventuelt behov for forsterkning eller ombygning. 10

12 Kap. A Forvaltning Driftstiltak: Oppgaver som må utføres regelmessig, f.eks. rengjøring, opprensk av gjennomløp, kontinuerlig bemanning og service på maskiner for bevegelige bruer, ferjeleier etc. Vedlikehold: Gjennomføring av planlagte tiltak som er nødvendige for å opprettholde bruene på et fastsatt kvalitetsnivå (standard), og som dermed gjør det mulig å bruke dem til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt levetid. Vedlikehold er i NS 3422 angitt som: Løpende vedlikehold Periodisk vedlikehold Reparasjon Tilstandsbasert vedlikehold For bruer forutsettes tilstandsbasert vedlikehold fnnarbeidet i de øvrige begrepene og brukes derfor ikke. Løpende vedlikehold: Tiltak tor å rette på tilfeldige skader eller tiltak som ikke kan planlegges på lang sikt. Dette kan f.eks. være oppretting/ utskifting av deler av skadet rekkverk eller fugekonstruksjon, oppfylling etter undergraving etc. Periodisk vedlikehold: Planlagte tiltak for å opprettholde bruenes standard. Tiltakene utføres før det oppstår skader og ofte med regelmessige intervaller. Dette kan f.eks. være påføring av vannavvisende impregnering på betong ved regelmessige intervaller. Det kan også være tiltak som utføres etter forutgående vurdering av tilstanden, f. eks. overflatebehandling av betongbruer for å forebygge skader pga. karbonatisering og kloridinntrengning, overflatebehandling av stål, eller asfaltering når pordybden har nådd nivået som vedlikeholdsstandarden beskriver. Reparasjon: Planlagte tiltak som utføres for å gjenopprette et skadet elements funksjonsdyktighet, f.eks. mekanisk reparasjon av betongskader, større oppretting/utskifting av rekkve,k, fuger, lager etc. A-3.3 Definisjoner for fornyelse av bruer Fornyelse: Fornyelse er et samlebegrep som i NS 3422 benyttes for følgende aktiviteter: Forsterkning Ombygging Rehabilitering Utbedring Modernisering 11

13 Kap. A Forvaltning Begrepene rehabilitering, utbedring og modemisering. slik de er definert i NS3422, benyttes ikke for bruer. For rehabilitering vises det til kap. A-3.4. Forsterkning: Tiltak som øker bæreevnen for ei bru eller et element, skadet eller ikke skadet, i forhold til opprinnelig bæreevne. Ombygning: Arbeider for å endre ei bru eller et bruelements funksjon, arealbruk eller standard. Kan omfatte øking av bredder eller frihøyde, utskifting av brudekket eller hele overbygningen, påhengning av gangbaner etc. A-3.4 Andre begreper som benyttes Tiltak: Bæreevnepåvirket tiltak: Ikke-bæreevnepåvirket tiltak: Rehabilitering: Nybygging: Vedlikeholdsstrategi: Levetid: Nyverdi: Overtagelse: Fellesbetegnelse på i drift og vedlikehold som planlegges utført. Tiltak som har som formål å opprettholde eller gjenopprette bæreevnen på en skadet element eller konstruksjon. F.eks. innlegging av ekstra armering der den opprinnelige armeringen er svekket av korrosjon eller meisling av betong i statisk påkjente områder. Tiltak som ikke påvirker et elements eller konstruksjons bæreevne. F. eks. reparasjon av mindre avskallingsskader pga. armeringskorrosjon. Godt innarbeidet begrep innenfor brusektoren, men benyttes ikke slik det er definert i NS3422. Det brukes her som et samlebegrep når det skal utføres forskjellige typer vedlikehold og/eller forsterkning/ombygning. I denne sammenheng omfatter dette bygging av ny bru, som erstatning for gammel bru, på eksisterende brusted. Planlagte tiltak for å opprettholde en bestemt standard for en definert periode. Funksjonstiden for et element eller ei bru. Kan være bestemt av bæreevne, framkommelighet, estetikk etc. Kostnader forbundet med å erstatte ei eksisterende bru med ny med like arealer, men dimensjonert for gjeldende lastforskrifter. Overtagelse av entreprenørers kontraktsarbeid i henhold til Statens vegvesen håndbok 066: «Anbudsgrunnlag... Overtagelsen omfatter ferdigbefaring og overtagelsesforretning. 12

14 Kap. A Forvaltning Overlevering: Intern overlevering av nye bruer fra avdeling som er ansvarlig for bygging til avdeling som er ansvarlig for drift og vedlikehold. A-4 GYLDIGHETSOMRÅDE Retningslinjene gjelder for vegbruer og gang-/sykkelbruer på, langs og over riks- og fylkesveger, samt andre bruer hvor vegvesenet har forvaltnings, drifts- og vedlikeholdsansvaret. De gjelder også for bruer på riks- og fylkesveger hvor deler av vedlikeholdet utføres av kommunale etater eller andre. Retningslinjene anbefales også benyttet for bruer på kommunale og private veger som er åpne for alminnelig ferdsel. A-5 A-5.1 ANSVARSFORHOLD Vegkontorets ansvar Vegkontoret har ansvaret for at forvaltning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegbruene blir utført i samsvar med disse retningslinjene. Vegkontoret skal videre påse at kommunale og private brueiere utfører de forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgavene de er pålagt i henhold til avtaler for bruer som går over riksog fylkesveger. A-5.2 Bruvedlikeholdsansvarlig Bruvedlikeholdsansvarlig skal ivareta vegkontorets myndighetsansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bruene, det vit si oppgaver beskrevet i kap. A-7. Stillingen krever høyere teknisk utdannelse og kompetanse til å vurdere bruenes statiske sikkerhet og bæreevne. Videre kreves det kompetanse til å planlegge teknisk/økonomisk optimale drifts- og vedlikeholdstiltak med bakgrunn i inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser. A-5.3 Myndighet - brueier Hovedregelen er at den myndighet som har ansvar for vegen som går brua også har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av brua. Bruer som det går riks- og fylkesveger er således Statens vegvesens ansvar med henholdsvis staten og fylkeskommunen som vegmyndighet. Bruer som bygges på kommunale og private veger over nks- og fylkesveger vil normalt være den kommunale eller private eiers ansvar. Der det er awik skal dette framgå av skriftlig avtale. Avtaler som regulerer ansvarsforholdet bør opprettes allerede i planfasen. 13

15 Kap. A Forvaltning Når det bygges kommunale eller private bruer som ledd i fremføringen av nye riksog fylkesveger, nye konstruksjoner som berører eksisterende vegnett eller det foretas omklassifisering av eksisterende veger, må det opprettes en skriftlig avtale som avklarer ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold. For eksisterende kommunale og private bruer over riks- og fylkesveger hvor det ikke er opprettet spesielle avtaler, skal slike opprettes. Forvaltning, drift og vedlikehold av verneverdige og andre bruer som tidligere har tilhørt riks- eller fylkesvegnettet, men på grunn av vegomlegging, nedklassifisering o.l. har fått endret vegmyndigheten, er vegvesenets ansvar dersom annet ikke er avtalt. Når riks- og fylkesveger omklassifiseres til kommunal veg skal ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bruene overføres til kommunen. Jernbanebruer som går over riks- og fylkesveger er Jernbaneverkets ansvar, det vises til Statens vegvesens rundskriv 158f71: «Retningslinjer for vedlikehold av underganger (riksveg under jernbane) og overgangsbruer (riksveg over jernbane). For andre baneselskaper må det avklares i hvert enkelt tilfelle. A-5.4 Eiendomsrett til grunnen under bruene Eiendomsretten til grunnen under bruene vil framgå av de avtaler om grunnerverv som er inngått eller av de generelle og spesielle skjønnsforutsetninger som er inntatt i et eventuelt skjønn. Skjønnskart, ferdigvegskart, målebrev o.l. vil normalt angi eiendomsforholdet. Vegvesenets rettigheter til grunnen under bruer kan være en av de fire følgende: Vegvesenet har full eiendomsrett. Vegvesenet har eiendomsretten, men naboer eller andre har bruksrettigheter e.l. på arealet. Vegvesenet har ikke eiendomsretten, men rett til å ha bru over arealet og adkomst for drift og vedlikehold av brua. I slike tilfeller kan det også være andre klausuleringer på arealet, f. eks. restriksjoner på å lagre brennbare materialer, graving, oppfylling etc. for å ivareta bruenes sikkerhet. Vegvesenet kan ikke dokumentere at det er foretatt erverv av grunn eller rettigheter. Der skjønn eller avtale ikke finnes eller det ikke er sagt noe om eiendomsretten, må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om det er behov for å opprette en avtale. Utgangspunktet for en slik vurdering kan være de bestemmelser om vegbredder som gjaldt på det tidspunktet brua ble bygd. Ved framtidig erverv av grunnrettigheter i forbindelse med nye bruprosjekter må eiendoms- og rettighetsforholdene framgå av avtaler eller skjønn. 14

16 Forvaltning, drift og vedhkeho/d av bruer Kap. A Forvaltning A-6 VEDLIKEHOLDSSTANDARD/-MIDLER OG PRIORITERING A-6.1 Vedlikeholdsstandard Standarden på riksvegbruer skal være mest mulig lik i hele landet. Drifts- og vedlikeholdstiltak skal derfor utføres i samsvar med standarden beskrevet i Statens vegvesen håndbokr610 «Vedlikeholdsstandard». Vedlikeholdsstandarden er utdypet i temahefte til samme håndbok. Beskrivelsen i ovennevnte dokumenter er i tillegg detaljert og forklart mer grundig i Statens vegvesen håndbokv441 «Inspeksjonshåndbok for bruer». A-6.2 Tildeling av midler Midler til riksvegbruer tildeles i hovedprinsippet fra følgende to hovedposter i statsbuds1ettet, se også figur 1. Investering Drift og vedlikehold Bruvedlikeholdsansvarlig utarbeider forslag til budsjett for drift og vedlikehold, samt melder inn behov for fornyelse og nybygging av eksisterende brumasse både på kort sikt (1 år) og på lang sikt (inntil 10 år). Fornyelse og nybygging er aktuelt som alternativ til vedllkeholdstiltak når bruene ikke lenger tilfredsstiller kravene til framkommelighet eller trafikksikkerhet. Budsjett og behov forelegges de ansvarlige avdelingene. Den omforente tildelingen disponeres av bruvedlikeholdsansvarlig, som rapporterer til ansvarlig avdeling. Når det skal utføres fornyelse eller nybygging som alternativ til å utføre vedlikel1old, må bruvedlikeholdsansvarlig følge opp dette spesielt. slik at planlegging og gjennomføring skjer som forutsatt. 15

17 FoNaltning, drift og vedlikehold av bruer Kap. A Forvaltning BEVILGNINGER TIL RIKSVEG BRUER I INVESTERINGS MIDLER Fornyelse Forsterkning Ombygning Nybygg DRIFTS-OG VEDLIKEHOLDS MIDLER Drift Inspeksjon Driftstiltak Vedlikehold Løpende vedlikehold Periodisk vedlikehold Reparasjon Fig 1: Prinsippskisse for tildeling av midler til bruer i driftsfasen. A-6.3 Prioriteringer Driftstiltak: Driftstiltak på riksvegbruer utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok R610 «Vedlikeholdsstandard» og temahefte til samme håndbok. Vedlikehold: Vedlikeholdet skal også utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok R610 «Vedlikeholdsstandard)> og temahefte til samme håndbok, men enkelte ressurskrevende bruer kan forårsake et utsatt vedlikehold på andre bruer. l slike tilfeller skal det foretas en vurdering/prioritering av hvilke av de andre bruene som vil være minst berørt av det utsatte vedlikeholdet. Når kostnadsbehovet for tiltak overskrider grenseverdiene angitt, kap skal det utredes alternative vedlikeholdsstrategier. Dersom det ikke tildeles midler til å utføre den optimale strategien på de enkelte bruene, skal det foretas en prioritering mellom dem ut fra en vurdering av hvilke tiltak som kan utsettes med minst teknisk/økonomiske konsekvenser. Det kan også være aktuelt å endre strategi. 16

18 Kap. A Forvaltning A-7 A-7.1 BRUVEDLIKEHOLDSANSVARLIGES OPPGAVER Generelt Bruvedlikeholdsansvarlig har ansvaret for forvaltning (planlegging, iverksetting og oppfølging) av følgende hovedoppgaver: Drift - Inspeksjon - Driftstiltak Vedlikehold - Løpende vedlikehold - Periodisk vedlikehold - Reparasjon Fornyelse - Forsterkning - Ombygning I tillegg har bruvedlikeholdsansvarlig fagansvaret for øvrige forvaltningsoppgaver: Generell saksbehandling som byggherre for alle bruer i driftsfasen Kravstiller ved overtagelse/overlevering av nye bruer IT-systemer for bruer i driftsfasen Ajourhold av bruarkivet i fylket Klassifisering av bruer Spesialtransporter på bruer Drift- og vedlikeholdsinstrumentering Fylkets reservebruberedskap Utarbeide årlige oppgaver over utførte bruarbeider Utarbeide statistikker og informasjon om bruer Erfaringstilbakeføring/kravstiller ved nye bruprosjekter Rapportering I det etterfølgende er det gitt en nærmere utdyping av disse oppgavene. A-7.2 Hovedoppgaver Drift Fra det tidspunktet nye bruer er overlevert. har bruvedlikeholdsansvarlig det faglige ansvaret for inspeksjon. Dette omfatter blant annet å planlegge og føre tilsyn med at bruene blir inspisert i samsvar med kap Bruvedlikeholdsansvarlig har ansvaret for utarbeidelse av endelig inspeksjonsplan og ajourføring av denne, det vises til kap. B-2.1. Ferdigbefaring, jfr. kap , skal være den første inspeksjonen som utføres på nye bruer. Byggeledelsen har ansvaret for denne inspeksjonen, men den skal utføres i samarbeid med bruvedlikehotdsansvarlig. 17

19 Forvaltn;ng, drift og vedlikehold av bruer Kap. A Forvaltning Dersom ikke annet er avtalt skal bruvedlikeholdsansvarlig ha ansvaret for a det på nye bruer blir utført en reklamasjonsbesiktigelse, det vises til kap. B Dette ansvaret inkluderer også innkalling til felles reklamasjonsbesiktigelse med de som har utført/har hatt ansvaret for brua der dette anses nødvendig, samt føring av protokoll Der det er behov skal det utføres spesialinspeksjoner. Bruvedlikeholdsansvarlig skal videre påse at det utarbeides planer for drifts iltak i samsvar med kap. 8-3 og at oppgavene blir gjennomført i henhold til planene. Vedlikehold Bruenes tekniske sikkerhet skal, ivaretas gjennom planmessig vedlikehold, jfr. kap. C. Bruvedlikeholdsansvarlig har ansvaret for prioritering i henhold til måldokumenter og budsjetter, utarbeidelse og ajourhold av vedlikeholdsplaner samt iverksetting, oppfølging og rapportering. Fornyelse For svake bruer og/eller store skader/svekkelser s al bruvedlikeholdsansvarlig vurdere om forsterkning/ombygning av deler av eller hele brua kan være aktuelt. Det vises til kap. 0. Planer fo forsterkninq/ombygning skal utføres i samsvar med Statens vegvesen håndbok N400( Bruprosjektering "og Statens vegvesen håndbokserie om Bruklass1t1sermg. Øvrige forvaltningsoppgaver Generell saksbehandling I dette inngår saksbehandling vedrørende bruer i driftsfasen, f.eks. intern og ekstern informasion om bruer, godkjenning av fremmedinstallasjoner etc. Kravstiller ved overtagelse/overlevering av nye bruer Overtagelse/overlevering av nye bruer skal utføres i samsvar med gjeldende retningslinjer. Bruvedlikeholdsansvarlig skal delta i kraft av byggherre i driftsfasen og skal være kravstiller for kvalitet. Videre sikre at beregninger, tegninger og annen dokumentasjon arkiveres. Fagansvar for IT-systemer for bruer i driftsfasen Bruvedlikeholdsansvarlig har det faglige ansvaret for innlegging av og ajourhold av data i IT-systemer for bruer i driftsfasen. Dette gjelder både riks- og fylkesvegbruer IT-systemene danner grunnlaget for utarbeidelse av årlige oppgaver over utførte bruarbeider, statistikker og informasjon om bruer i fylkene. Årlige oppgaver over utførte bruarbeider på riksveg utarbeides i samsvar med Statens vegvesen handbok V440 <Dokumentasjon av bruer». Ajourholde bruarkivet i fylket Bruvedlikeho\dsansvarlig har ansvaret for å ajourholde bruarkivet I eget fylke og påse at det oppdateres med arbeidstegninger, ferdigbrutegninger og andre dokumenter når Llet gjøre::.; UHak µå bruene. Det skal sendes melding til 18

20 Kap. A Forvaltning Vegdirektoratets Bruavdeling om saker som kan ha betydning for bruenes bæreevne sammen med bakgrunnsmateriale (dokumentasjon). Klassifisering av bruer Med klassifisering av bruer menes kontrollregning av eksisterende bruer for bestemmelse av bruksklasse (tillatt trafikklast). Klassifisering av bruer utføres i samsvar med Statens vegvesen håndbokserie om Bruklassifisering. Spesialtransporter på bruer For spesialtransporter på bruer i eget fylke gir vegkontorene dispensasjoner for transporter som er innenfor reglene gitt i,,forskrifter om bruk av kjøretøy», 5.6. Klassifisering av bruer for spesialtransporter utføres i samsvar med Statens vegvesen håndbokserie om Bruklassifisering. Bruvedlikeholdsansvarlig skal varsle berørte avdelinger om forhold som kan føre til endring i framkommelighet eller ei brus bæreevne. Drifts- og vedlikeholdsinstrumentering Ansvaret for planlegging og oppfølging av nødvendig instrumentering for å overvåke tilstanden i driftsfasen, ligger hos bruvedlikeholdsansvarlig. Fylkets reservebruberedskap Vegkontorene er ansvarlig for reservebrumateriell som er lagret i eget fylke. I dette inngår det at materiellet skal lagres og holdes vedlike på en forsvarlig måte og at det brukes til de formål det er beregnet for. Videre at det finnes oversikter over hvor materiellet befinner seg, samt hvilken tilstand det er i. Bruvedlikeholdsansvarlig har dette ansvaret dersom det er pålagt av vegkontoret. I dette inngår også å sørge for egnede prosedyrer for vedtak om bruk og for innrapportering, samt rammeavtaler for lagring, vedlikehold, byggeoppdrag og generell kompetanseoppbygging. Vegkontorene som har reservebrusett skal kunne planlegge bruk av det og forestå montasje ved behov. For alle reservebruprosjekt skal det finnes oversiktstegninger og eventuelt mer detaljerte tegninger om nødvendig for at det ikke skal være tvil om elementenes plassering og antall. Videre skal det finnes komplette materiallister. Det skal også fremgå hva brua skal tåle og hvem som er teknisk ansvarlig for byggingen, samt hvilket inspeksjonsopplegg som skal følges. Ertaringstilbakeføring/kravstiller ved nye bruprosjekter Bruvedlikeholdsansvarlig skal påse at erfaringer fra driftsperioden blir tilbakeført til de som prosjekterer og bygger bruer slik at de kan nyttiggjøre seg erfaringene i nye prosjekter. Bruvedlikeholdsansvarlig skal også være kravstiller ved planlegging av nye bruprosjekter. Rapportering Bruvedlikeholdsansvarlig har ansvaret for at det foretas en rapportering til ansvarlige avdelingei av planer og gjennomførte oppgaver innen forvaltning, drift, vedlikehold og fornyelse av bruer, det vises også til kap. A-6. Det skal årlig rapporteres til Vegdirektoratets Bruavdeling hva som er utført av oppgaver innen drift, vedlikehold og fornyelse av bruer v.h.a. Brutus. samt kostnadene for dette gjennom den registrering som foretas i Økosys. 19

21 Kap. A Forvaltning Ekstraordrnære hendelser der bruer er truet eller skadet i forbindelse med flom, påkjørsler etc. rapporteres omgående til samme. A-8 GODKJENNING AV PLANER I DRIFTSFASEN Inspeksjon Når planer for inspeksjon av bruer utarbeides innenfor de rammene som Vegdirektoratet har gitt i disse retningslinjene anses de i utgangspunktet som godkjent. Vegdirektoratets Bruavdeling kan likevel pålegge vegkontorene å lage ekstra inspeksjonsplaner og utføre ekstra inspeksjoner der dette anses nødvendig. Drift, vedlikehold og fornyelse Planer for drift og vedlikehold som ikke påvirker bruenes bæreevne i vesentlig grad godkjennes av vegkontorene forutsatt at kostnadene ligger innenfor gjeldende fullmaktsgrense. Planer for dritt og vedlikehold som har betydning for bæreevnen s t forsterkninger og ombygninger skal godkjennes av Vegdirektoratets Bruavdeling. Nye ikke stand rdiserte reparasjonsmetoder som katodisk beskyttelse, kloriduttrekk o.l. skal godkjennes av Vegdirektoratets Bruavdeling. Ved ombygning av hele eller store deler av ei bru gjelder godkjenningsregler for nye bruer, det vises til Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering. Fremmedinstallasjoner Planer for montering/påhenging av kabler og rør eller andre tremmedinstallasjoner på bruer godkjennes av vegkontoret dersom bæreevnen ikke påvirkes. Påvirkes bæreevnen skal Vegdirektoratets Bruavdeling godkjenne planene. Alle fremmedinstallasjoner skal utformes slik at de ikke er til hinder for framtidige inspeksjoner og/eller vedlikehold. Ved godkjenning av planer for montering/påhenging av kabler og rør kal det opprettes en avtale som angir forutsetningene for godkjenningen, f.eks. hvor lang periode det gjelder for og hvem som er ansvarlig for fjerning når denne utløper. Videre hvem som er ansvarlig tar vedlikehold, økonomisk ansv r etc. Se forslag til avtale gjengitt i vedlegg 2. Hovedprinsippet for å tillate fremmedlnstallasjoner på ei bru er at kostnadene ved å legge disse utenom brua er dokumentert å være vesentlig større enn kostnadene for å montere/henge dem opp i brua. De som ønsker å benytte brua til fremmedinstallasjoner skal dokumentere dette ved å fremlegge kostnader for alternative løsninger. Reservebruer Planer for reservebruer skal sendes Vegdirektoratets Bruavdeling for kontroll og godkjenning hvis ikke annet er fastsatt I Vegvesenets håndbøker for dette materiellet. 20

22 Kap. A Fo,va/tning A-9 A-9.1 KRAV TIL DOKUMENTASJON AV BRUER Generelt Ved overlevering av nye bruer skal bruvedlikeholdsansvarlig motta dokumentasjon fra planlegging. prosjektering og bygging av bruene. Denne dokumentasjonen skal være i samsvar med Statens vegvesen håndbok V440 Bruregistrering. I det etterfølgende er dette angi hvilke krav som stilles tri dokumentasjon fra hver av disse fasene. A-9.2 Planfasen I planfasen, dvs. ved utarbeidelse av kommunedelplan og reguleringsplarr; skal det så tidlig som mulig etableres et brunummer for å sikre en entydig identifisering av arkivdata dvs. grunnlagsdata, beregningsforutsetninger, skrivelser og tegninger. Brunummeret skal være i samsvar med Statens vegvesen håndbokv440 Bruregistrering. Det skal lages en arkivmappe fo de enkelte bruene. Kun det forprosjektet som blir valgt skal registreres med brunummer og arkiveres. Ikke benyttede forprosjekter kan arkiveres i egne prosjektarkiv. Avdeling som har ansvaret for planene skal påse at disse oppgavene blir utført. A-9.3 P rosjekteri ngs-/byggefasen I prosjektenngs- og byggefasen skal data som er relevant for framtidig forvaltning, drift og vedlikeholdet samles og bearbeides. Dokumentasjonen skal qenerelt være i samsvar med Statens vegvesen håndbok N400 Bru prosjektering. Detaljerte krav til dokumentasjon er gitt i Statens vegvesen håndbokv440 Bruregistrering. For store og/eller kompliserte bruer skal prosjekterende/byggeledelse lage et forslag til inspeksjons- og vedlikeholdsplan med bakgrunn i prosjekteringsgrunnlaget og erfaring/hendelser fra byggingen. Dette vil gjelde bruer eller elementer som trenger spesielle driftstiltak og/eller periodisk vedlikehold Det vises til kap. 8-2 og C-2 for nærmere beskrivelse av hva inspeksjons- og vedlike oldsplaner skal inneholde og hvordan de skal utformes A-9.4 Overtagelse/overlevering/reklamasjon = Når ei bru er rerdigstillt skal ferdigbefaring dokumenteres i henhold til kap. B og overtagelsesforretning/overleveringsforretning med protokoller i henhold til og annet gjeldende regelverk. on urransegrunn ag Statens vegves n håndbok R763 K k I 21

23 V440 Bruregistrering

24 Kap. B Drift B DRIFT B-1 INNLEDNING For å ivareta vegvesenets forvaltningsansvar skal det gjennomføres rutinemessige driftsoppgaver på alle riks- og fylkesvegbruer. Driftsoppgavene omfatter inspeksjon og drittstiltak som beskrevet i kap. A-3. Inspeksjon er nødvendig for å bedømme sikkerheten og bæreevnen til bruene og foreslå drifts- og vedlikeholdstiltak eller fornyelse der dette er nødvendig. B-2 B-2.1 INSPEKSJON Oppgaver som inngår i inspeksjon Inspeksjon av bruer omfatter følgende deloppgaver: Utarbeidelse av inspeksjonsplaner Utarbeidelse av inspeksjonsprogram Gjennomføring av inspeksjoner Registrering av inspeksjonsresultater Tilstandsvurdering og tiltaksbeskrivelse Dokumentasjon og statistikker I det etterfølgende er det gitt en utdyping av disse deloppgavene Inspeksjonsplan For hver bru skal det lages en inspeksjonsplan med bakgrunn i de reglene som er gitt i denne håndboken. Med inspeksjonsplan menes en oversikt over 'hvilke inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser som skal utføres på de enkelte bruene, samt intervall og tidspunkt for utførelse. Det skal angis hva slags tilkomstutstyr som behøves, i tillegg kan planen også inneholde spesielle opplysninger fra plan-, bygge- eller driftsfase som må følges spesielt opp under inspeksjonene. De forskjellige inspeksjonstyper, tilkomstutstyr, oppmålinger og materialundersøkelser er beskrevet i kap , og Eksempel på utforming av inspeksjonsplan er vist i Eksempelsamling, BRUTUSrapporter Inspeksjonsprogram Med inspeksjonsprogram menes oversikt over alle inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser som skal utføres et bestemt år. Grunnlaget fortjnspeksjonsprogrammet er inspeksjonsplanene som er utarbeidet for de enkelte bruene. Inspeksjonsprogrammet skal også inkludere reklamasjonsbesiktigelser der dette er relevant. 23

25 Kap. B Drift Eksempel på utforming av et inspeksjonsprogram er vist i Eksempelsamling. BRUTUS-rapporter Gjennomføring av inspeksjoner Inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser som inngår I det endelige inspeksjonsprogrammet skal senest være gjennomført innen utgangen av del aktuelle året. For enkelte typer oppmålinger, som f. eks. nivellement, kan flere målinger pr. år være aktuelle. Oppmalingene skal da utføres i samsvar med intervallene i inspeksjonsplanen. Reklamasjonsbesiktigelser skal utføres før reklamasjonsfristen utgår, jfr. inspeksjonsplanen. Inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser skal gjennomføres og bedømmes i samsvar med kap og Det vises også til Statens vegvesen handbok V441 «Inspeksjonshåndbok for bruern for nærmere detaljer. B Registrering av inspeksjonsresultater Det skal foretas en systematisk registrering av skader som oppdages og oppmålinger og materialundersøkelser som utføres. Registreringene skal gjøres i Brutus Tilstandsvurdering og tiltaksbeskrivelse Med bakgrunn i resultatene fra inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser skal det foretas en vurdering av tilstanden til de enkelte elementene i brua og hele brua. Tilstandsvurderingen skal utføres i samsvar med kap. B-2.5. For elementer hvor det er behov for vedlikeholdstiltak skal det utarbeides en tiltaksbeskrivelse i samsvar med kap. B-2.6. B Dokumentasjon og statistikker Det skal årlig utarbeides statistikker og oversikter for å kunne dokumentere måloppnåelse og gi styringsparametere for mest mulig optimal inspeksjon av brumassen. B-2.2 Inspeksjonstyper Inspeksjonstypene gjenspeiler grundigheten og frekvensen for inspeksjonene. Inspeksjonssyklusen for bruene begynner når bygging er avsluttet. Da skat følgende inspeksjonstyper utføres: Ferdigbefaring Reklamasjonsbesiktigefse Ferdigbefaring med tilhørende oppmålinger og materialundersøkelser skal være den første inspeksjonen som utføres på brua. Ferdigbefaring og reklamasjonsbesiktelse utføres også på bruer etter at det er utført større drifts- og vedlikeholdstiltak eller fornyelse. 24

26 Kap. B Drift Etter at overlevering av bruene er gjennomført skal det utføres rutinemessige inspeks1oner på bruene resten av levetiden. I dette inngår følgende inspeksjonstyper avhengig av brutype og fundamentering: Enkel inspeksjon Hovedinspeksjon Hovedinspeksjon kabler Hovedinspeksjon under vann For å komplettere disse inspeksjonene eller ved ekstraordinære hendelser kan det være behov for å utføre: Spesialinspeksjon I de etterfølgende punktene er det gitt en detaljert beskrivelse av hva som inngår i disse inspeksjonstypene, hvor ofte de skal utføres etc. Det vises også til :Statens vegvesen håndbok V441 «Inspeksjonshåndbok for bruer,,. B Ferdigbefaring Formål Oppdage eventuelle mangler, skader eller feil på konstruksjonen oppstått i byggefasen, samt identifisere uheldige konstruksjonsløsninger og eventuelle kilder til nedbrytning som kan være av betydning for det senere vedlikeholdet. Være grunnlag for å akseptere overtagelse eller ikke. Kontrollere kvaliteten på vedlikeholdsarbeider og være grunnlag for å akseptere disse eller ikke. Tidspunkt Ferdigbefaring skal utføres før eller senest samtidig med overtagelsesforretning av nye bruer eller etter f erdigstiflt vedlikehold på eksisterende bruer. Omfang Ferdigbefaring skal bestå av en visuell kontroll av hele brua, eventuelt supplert med oppmålinger og materialundersøkelser som angitt nedenfor. På nye bruer inngår også inspeksjon under vann og av kabler der dette er aktuelt. Visuell kontroll Ved nye bruer skal det foretas en nær visuell kontroll på alle elementene i brua, Jfr. hovedinspeksjon kap Elementenes samvirke i hele brua skal bedømmes samt brua som en helhet. Ved utført vedlikehold på eksisterende bruer skal det kontrolleres at arbeidene er utført i henhold til den tekniske beskrivelsen. Den visuelle kontrollen skal angi om det er skader, feil eller mangler på brua og årsaken til at dette er oppstått. Det skal beskrives hvor eventuelle skader, feil og mangler er plassert på elementene og hvilke omfang de har. Beskrivelsen suppleres med skisser og foto der dette er et behov. 25

27 Kap. 8 Drift Det skal angis om de registrerte skader, feil og mangler kan aksepteres eller ikke. Oppmålinger Resultatet av oppmålinger fra ferdigbefaring skal dokumenteres. Det samme gjelder aktuelle oppmålinger og/eller målinger utført under byggperioden. Det skal angis om det skal utføres regelmessige oppmålinger i tiden fram til reklamasjonsbesiktigelse og eventuelt om de skal utføres enda lengre. Aktuelle oppmålinger er f.eks.: Nivellement Horisontalavstand/forskyvning Slitelagstykkelse Jevnhetsmålinger Pilhøyder Materialundersøkelser/-kontroller Materialundersøkelser skal dokumenteres enten ved nye undersøkelser eller undersøkelser utført under bygging. Aktuelle materialundersøkelser er f.eks.: Armeringslokalisering Kontroll av overflatebehandling av betong Momentkontroll av skruer Kontroll av overflatebehandling av stål lnspeksjons-/vedlikeholdsplan Ferdigbefaring skal danne grunnlag for å supplere eller justere inspeksjonsplan og vedlikeholdsplan, evt. sette opp slike planer dersom disse ikke eksisterer. Rapportering Det skal utarbeides en rapport fra ferdigbefaring som skal danne grunnlag for overtagelsesforretning. Rapporten skal bygges opp som vist i Statens vegvesen håndbokv441 <(Inspeksjonshåndbok for bruer>,. Tilkomst For å kunne utføre ferdigbefaring må det benyttes utstyr som gjør det mulig å komme på den foreskrevne avstanden. Krav tit inspektør Inspektøren skal ha relevant ingeniørutdannelse eller tilsvarende kvalifikasjoner og ha generell god kunnskap om bruers bestandighet og statiske virkemåte. B Reklamasjonsbesiktigelse Formål Kontrollere at evt. reparasjoner etter ferdigbefaring holder mål og at det ikke er oppstått nye skader, feil og mangler på brua/-arbeidet som kan tilbakeføres lil byggefasen. Eventuelle nye kilder til nedbrytning som kan være av betydning for det senere vedlikehold skal identifiseres. Tidspunkt Reklamasjonsbesiktigelse skal utføres i god tid før reklarnasjonsf riste11 utløper. 26

28 Kap. B Drift Omfang Reklamasjonsbesiktigelsen skal bestå av en visuell kontroll av hele brua, eventuelt supplert med oppmålinger og materialundersøkelser som angitt nedenfor. På nye bruer inngår også inspeksjon under vann og av kabler der dette er relevant. Visuell kontroll Kontrollens omfang skal være som ved ferdigbefaring. se pkt. B Reparasjoner utført etter ferdigbefaring skal kontrolleres spesielt. Oppmålinger Oppmålinger skal utføres på bruer hvor det er angitt ved ferdigbefaringen. Dersom det er oppstått uforutsette deformasjoner eller setninger i reklamasjonstiden skal disse måles opp eller nivelleres. Eventuelle forskyvninger av lager og fuger skal også oppmåles og registreres. Øvrige oppmålinger utføres etter behov. Materialundersøkelser Uføres etter behov. Rapportering Det skal utarbeides en rapport fra reklamasjonsbesiktigelse. Rapporten skal utformes på samme måte som rapport fra ferdigbefaring. Tilkomst Som for ferdlgbef arlng. Krav til inspektør Som for ferdigbefaring Enkel inspeksjon Formål Kontrollere om det er skader som kan påvirke konstruksjonens bæreevne, trafikksikkerhet, framtidig vedlikehold eller som påvirker miljøet/estetikken negativt. Minimumskravet er at det skal registreres skader som vurderes slik at de må repareres før neste inspeksjon, det vil si skadegrad 3 eller 4. Intervaller Det generelle kravet er at enkel inspeksjon skal utføres hvert år, og første gangs inspeksjon av denne type utføres året etter overlevering. Enkel inspeksjon kan sløyfes det året hovedinspeksjon utføres. 27

29 Kap. B Drift Endring av intervaller Bruer med usikker skadeutvikling bør vurderes inspisert hyppigere enn det generelle intervallet. Tidsintervall må fastsettes i hvert enkelt tilfelle og tilpasses brua. Viktige forhold å ta hensyn til er: Trafikkmengden Andel tungtrafikk Brutype og størrelse Betydning i veinettet Lav bæreevne Tilstand og skadeutvikling som kan føre til for lav kapasitet Bruer som er flom-/erosjonsutsatte Det gis i spesielle tilfeller mulighet til å øke intervallene avhengig av total brulengde (Lr) og brutype. Forutsetningen for dette er at bruvedlikeholdsansvarlig etter en hovedinspeksjon finner dette sikkerhetsmessig forsvarlig. Største intervall for enkel inspeksjon er da: Bruer L t < 10.0 m, uten vanngjennomløp Bruer L, < 10.0 m, med vanngjennomløp Bruer Lr ::: m Bevegelige bruer Ferjekaier Skredoverbygg Tunnelkonstruksjoner, miljøtunneler, tunnelportaler etc. Store støttemurer (høyde> 4 m) 2 år 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 2 år 2 år Omfang Enkel inspeksjon skal bestå av en enkel visuell kontroll. Det kreves ikke at det utføres oppmålinger, materialundersøkelser eller brukes tilkomstutstyr. Utsatte detaljer/punkter må kontrolleres spesielt. Visuell kontroll Det skal foretas en visuell kontroll av bruas over- og underbygning over vann og det som kan sees under vann. Kontrollen kan utføres på avstand eller ved hjelp av kikkert der det er behov for å se nærmere på detaljer. Det skal kontrolleres at drift og vedlikehold er utført som forutsatt og at det ikke er oppstått skader som kan påvirke bæreevnen eller trafikksikkerheten. I dette inngår å kontrollere at rengjøring av konstruksjonen. fuger, lagre, lageravsatser etc. er tilfredsstillende. Videre å kontrollere at vanngjennomløp ikke er innsnevret og at slitelag, fuger, rekkverk etc. tilfredsstiller vedlikeholdsstandarden. Det skal kontrolleres om det er tegn på overlast. setninger, deformasjoner, erosjon. påkjørselsskader, o.l., samt andre alvorlige feil og mangler ved konstruksjonen. Ved alvorlige skader skat bruvedlikeholdsansvarlig varsles umiddelbart. Rapportering Rapportering av enkel inspeksjon skal omfatte en beskrivelse av registrerte skader, samt en vurdering av disse i samsvar med Statens vegvesen håndbok 136: «Inspeksjonshåndbok for bruer». 28

30 Kap. B Drift Krav til inspektør Det kreves at inspektøren har generell kunnskap om bruer. For kompliserte bruer som hengebruer. skråstagbruer, bevegelige bruer etc. bør inspektøren ha relevant ingeniørutdannelse eller tilsvarende kompetanse Hovedinspeksjon Formål Foreta en tilstandskontroll av hele brua for å kontrollere at denne fyller sin funksjon. Fastslå eventuelle behov for drifts- og vedlikeholdstiltak, samt lage kostnadsoverslag for disse tiltakene. Intervaller Det generelle kravet er at hovedinspeksjon skal utføres hvert 5. år for bruer og hvert 3. år for ferjekaier og bevegelige bruer. Første hovedinspeksjon utføres med det aktuelle intervallet etter reklamasjonsfristens utløp. Det året hovedinspeksjon utføres, kan enkel inspeksjon sløyfes. Endring av intervaller Bruer med usikker skadeutvikling bør vurderes inspisert hyppigere enn det generelle intervallet. Tidsintervall må fastsettes i hvert enkelt tilfelle og tilpasses brua. Viktige forhold å ta hensyn til er: Trafikkmengden Andel tungtrafikk Brutype og størrelse Betydning i veinettet Lav bæreevne Tilstand og skadeutvikling som kan føre til for lav kapasitet Bruer som er flom-/erosjonsutsatte Bruer eldre enn 50 år bør ha hovedinspeksjon minimum hvert 5. år. Kontroll av maskiner etc. på bevegelige bruer utføres normalt samtidig med rutinemessig service. Intervaller for disse må fastlegges i hvert enkelt tilfelle. Det gis i spesielle tilfeller mulighet til å øke intervallene avhengig av total brulengde (L,) og brutype. Forutsetningen for dette er at den bruvedlikeholdsansvarlige etter en hovedinspeksjon finner dette sikkerhetsmessig forsvarlig. Største intervall for hovedinspeksjon er da: Bruer L, < 10,0 m, uten vanngjennomløp Bruer l 1 < 10,0 m, med vanngjennomløp Bruer L,?. 10,0 m Bevegelige bruer (underbygning) Bevegelige bruer (overbygning) Ferjekaier Skredoverbygg Tunnelkonstruksjoner, miljøtunneler, tunnelportaler etc. Store støttemurer {høyde > 4 m) 10 år 5 år 5 år 5 år 3 år 3 år 5 år 10 år 10 år 29

31 Kap. B Drift Omfang Hovedinspeksjon skal omfatte en visuell kontroll av hele brukonstruksjonen. For hovedinspeksjon av kabler på hengebruer og skråstagbruer vises til kap. B For hovedinspeksjon av fundamenter under vann vises del til kap. B Hovedinspeksjon kan suppleres med oppmålinger og materialundersøkelser der dette ansees nødvendig for å bedømme bruas tilstand. det vises til kap Visuell kontroll Inspeksjonen skal være av type nær visuell kontroll. Med nær visuell kontroll menes det at inspektøren skal kunne ta på konstruksjonen. Dette kravet kan fravikes hvis en med sikkerhet kan oppdage forventede skader på større avstander. Dette kan være aktuelt ved store ensartede stål eller betongflater. I slike tilfeller skal det velges ut kritiske/representative områder for nær visuell kontroll, mens øvrige områder kan kontrolleres på noe større avstand. På utsatte elementer som lagre, ledd etc. skal det alltid utføres en nær visuell kontroll. Oppmålinger For bruer hvor det har vært setninger, forskyvninger, deformasjoner eller det er mistanke om at dette kan oppstå, skal det utføres oppmålinger for å fastslå størrelsen av bevegelsene. Dersom det viser seg å være behov for å sette igang et oppmålingsprogram, må dette beskrives og tas inn i inspeksjonsplanen. Det skal utføres måling av sporslitasje og evt. kontrolleres om gjenværende slitelagstykkelse er større enn det brua er tillatt for. Materialundersøkelser Omfanget av materialundersøkelser skal vurderes utfra klimapåkjenning og hva som er utført tidligere og kan eventuelt sløyfes. Undersøkelsene skal i utgangspunktet være en stikkprøvekontroll. lnspeksjons-/vedlikeholdsplan Hovedinspeksjonen skal danne grunnlag for å supplere eller justere inspeksjonsplan og vedlikeholdsplan, evt. sette opp slike planer dersom disse ikke eksisterer. Rapportering Rapporteringen ved hovedinspeksjon skal omfatte en beskrivelse av alle skader som registreres, fotodokumentasjon, samt en vurdering av disse i samsvar med Statens vegvesen håndbokv441,<inspeksjonshåndbok for bruer». For større bruer kan det være aktuelt å lage en utvidet rapport med beskrivelse av vedlikehold, kostnader og tidspunkt for utførelse som for spesialinspeksjon. Alternative strategier for tiltak skal vurderes ved høye vedlikeholdskostnader, se kap Disse skal innbefatte konsekvens av å kun ta ut restlevetid. Der hovedinspeksjonen enten avdekker store reparasjonsbehov eller ikke er tilstrekkelig for å fastslå skadetyper, konsekvens, omfang eirer årsaker, skal det utføres en spesialinspeksjon, jfr. kap. B Det skal angis hvilke oppmålinger/ materialundersøkelser som skal utføres. i hvilke omfang og hvor de skal tas. 30

32 Forvaltning, drih og vedlikehold av bruer Kap. B Drift Tilkomst For å kunne utføre hovedinspeksjon må det benyttes utstyr som gjør det mulig å komme til på den foreskrevne avstanden. Det vises til kap Krav til inspektør Inspektøren skal ha relevant ingeniørutdannelse eller tilsvarende kompetanse og ha generell god kunnskap om bruers bestandighet og statiske virkemåte. B Hovedinspeksjon kabler Formål Foreta en tilstandskontroll av kabler, hengestenger og festeelementer for å kontrollere at disse fyller sin funksjon. Fastslå eventuelt behov for vedlikeholdstiltak, samt lage kostnadsoverslag for disse tiltakene. Intervaller Hovedinspeksjon kabler skal utføres hvert 5. år. Endring av intervaller Kabler med usikker skadeutvikling bør vurderes inspisert hyppigere enn det generelle intervallet på 5 år. Tidsintervall må fastsettes i hvert enkelt tilfelle og tilpasses brua. Viktige forhold å ta hensyn til er: Trafikkmengden Andel tungtrafikk Brutype og størrelse Betydning i vegnettet Lav bæreevne Tilstand og skadeutvikling som kan føre til for lav kapasitet Omfang Hovedinspeksjon av kabler skal omfatte en visuell kontroll av kabler, hengestenger og festeelementer. Inspeksjonen skal suppleres med oppmålinger og materialundersøkelser der dette anses nødvendig for å bedømme disse elementenes tilstand. Det vises til kap. B-2.4. Visuell kontroll Det skal utføres en nær visuell kontroll av de aktuelle elementene. Med nær visuell kontroll menes det at inspektøren skal kunne ta på elementene. Dette kravet kan fravikes i spesielle tilfeller hvis en med sikkerhet kan oppdage forventede skader på større avstander. Dette kan være aktuelt for frie lengder av kabler eller hengestenger. I slike tilfeller skal det velges ut representative områder for nær visuell kontroll. mens øvrige områder kan kontrolleres på noe større avstand. Oppmålinger Der det observeres eller er mistanke om glidning av hengestenger skal det foretas måling av glidninger og av relative pilhøyder. Dersom det viser seg å være behov for å sette igang et oppmålingsprograrn, må dette beskrives og tas inn i inspeksjonsplanen. 31