Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Bruforvaltning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Bruforvaltning"

Transkript

1 Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 1997 Bruforvaltning retningslinje Håndbok R411

2 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni Håndbøkene i Statens vegvesen er fra juni 2014 inndelt i 10 hovedtema der hvert tema får sin unike 100-nummerserie. Under hvert hovedtema er håndbøkene, som før, gruppert etter normaler, retningslinjer og veiledninger. Håndbøkene får oppdaterte kryssreferanser til de andre håndbøkene i samsvar med det nye nummereringssystemet. Se håndboksidene ( for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og dokumentspeil som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det faglige innholdet er uendret. Det er kun håndboknummeret på forsiden og kryssreferanser som er endret. Nye håndboknummer influerer ikke på gyldigheten av separate kravdokumenter, som for eksempel rundskriv, som er tilknyttet håndbøkene med den gamle nummerserien. Denne håndboken erstatter etter omnummereringen håndbok 147,Bruforvaltning, 1997 Vegdirektoratet, juni 2014

3 Forva/tnmg, drift og vedlikehold av bruer -.. Forvaltning, drift og vedlike old av bruer 1

4 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene. Denne håndboka finnes kun digitalt (PDF) på Statens vegvesens nettsider, Statens vegvesens håndbøker utgis på to nivåer: Nivå 1: Oransje eller grønn fargekode på omslaget omfatter normal (oransje farge) og retningslinje (grønn farge) godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt. Nivå 2: Blå fargekode på omslaget omfatter veiledning godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet. Bruforvaltning Nr. R411 i Statens vegvesens håndbokserie ISBN:

5 FORORD Denne håndboken gir bestemmelser for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer i tilknytning til riks- og fylkesveger. For å ivareta etatens overordnede mål når det gjelder trafikksikkerhet og trafikkavvikling på bruene er ansvarsforholdet beskrevet relativt detaljert. Vegkontorene skal utføre disse oppgavene i samsvar med denne håndboken. Vegdirektoratet kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra reglene i håndboken. Håndboken gjøres gjeldende fra og erstatter håndbok 003: «Retningslinjer for vedlikehold av bruer». Statens vegvesens retningslinjer er å anse som interne retningslinjer for etaten. Retningslinjene er ikke forskrifter og kan således ikke påberopes av publikum. Eventuelle avvik fra interne retningslinjer vil bare være gjenstand for intern påpekning og forføyelse, og forholdet gir ikke publikum klagerett. Vegdirektoratet, mai 1997 Ansvarlig avdeling: Bruavdelingen 3

6 4

7 Fotvaltning, drift og vedlikehold av bruer INNHOLD A FORVALTNING 9 A-1 INNLEDNING 9 A-2 MALSETNING 9 A-3 DEFINISJONER 10 A-3.1 Generelle definisjoner 10 A-3.2 Definisjoner for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer 10 A-3.3 Definisjoner for fornyelse av bruer 11 A-3.4 Andre begreper som benyttes 12 A-4 GYLDIGHETSOMRÅDE 13 A-5 ANSVARSFORHOLD 13 A-5.1 Vegkontorets ansvar 13 A-5.2 Bruvedlikeholdsansvarlig 13 A-5.3 Myndighet - brueier A-5.4 Eiendomsrett til grunnen under bruene A-6 VEDLIKEHOLDSSTANDARD/-MIDLER OG PRIORITERING 15 A-6.1 Vedlikeholdsstandard 15 A-6.2 Tildeling av midler 15 A-6.3 Prioriteringer 16 A-7 BRUVEDLIKEHOLDSANSVARLIGES OPPGAVER 17 A-7.1 Generelt 17 A-7.2 Hovedoppgaver A-7.3 Øvrige forvaltningsoppgaver A-8 GODKJENNING AV PLANER I DRIFTSFASEN 20 A-9 KRAV TIL DOKUMENTASJON AV BRUER 21 A-9.1 Generelt 21 A-9.2 Planfasen 21 A-9.3 Prosjekterings-/byggefasen 21 A-9.4 Overtagelse/overlevering/reklamasjon 21 A-9.5 Arkivering 22 A-10 IT-SYSTEMER 22 5

8 B DRIFT 23 B-1 INNLEDNING 23 B-2 INSPEKSJON Oppgaver som inngår i inspeksjon Inspeksjonsplan Inspeksjonsprogram Gjennomføring av inspeksjoner Registrering av inspeksjonsresultater Tilstandsvurdering og tiltaksbeskrivelse Dokumentasjon og statistikker Inspeksjonstyper Ferdigbefaring Reklamasjonsbesiktigelse Enkel inspeksjon Hovedinspeksjon Hovedinspeksjon kabler Hovedinspeksjon under vann Spesialinspeksjon Tilkomstutstyr Oppmålinger og materialundersøkelser Oppmålinger Materialundersøkelser Skadebeskrivelse og tilstandsvurdering Skadebeskrivelse Skadegrad Skadekonsekvens Sammenstilling av skadegrad og skadekonsekvens Skadeårsak Utløsende tilstand Tiltaksbeskrivelse Enkel inspeksjon Øvrige inspeksjoner Alternative strategier 39 B-3 DRIFTSTILTAK 40 6

9 C C-1 VEDLIKEHOLD INNLEDNING C-2 C-3 OPPGAVERSOMINNGÅRIVEDLIKEHOLD C-2.1 Utarbeidelse av vedlikeholdsplan C-2.2 Utarbeidelse av vedlikeholdsprogram C-2.3 Gjennomføring av vedlikehold C-2.4 Kontroll av utført vedlikehold C-2.5 Rapportering av utført vedlikehold C-2.6 Dokumentasjon og statistikker VEDLIKEHOLDSTYPER C-3.1 Løpende vedlikehold C-3.2 Periodisk vedlikehold C-3.3 Reparasjon D D-1 FORNYELSE TYPER AV FORNYELSE Forsterkning Ombygning REFERANSELISTE 49 Vedlegg 1: Utdrag av «Instruks for Vegdirektoratets og vegvesenets distriktsadministrasjon» Vedlegg 2: Forslag til avtale for fremmedinstallasjoner 7

10 Kap. A Forvaltning A FORVALTNING A-1 INNLEDNING Vegdirektoratet er i «Instruks for Vegdirektoratet og vegvesenets distriktsadministrasjon» pålagt å lage retningslinjer for vedlikehold og forvaltning av det offentlige vegnettet og ferjesambandene, se vedlegg 1 for nærmere detaljer. Disse retningslinjene er utarbeidet med bakgrunn i denne «Instruksen» og gjelder som overordnede bestemmelser for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer i tilknytning til riks- og fylkesveger. A-2 MÅLSETNING Viktige styringsdokumenter for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer er foruten generelle samferdselspolitiske vurderinger, gjeldende Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP). Videre premissene for Det nye Vegvesenet der det gjennom behandlingen av Stortingsmelding nr. 41 ( ) om omorganiseringen av vegvesenet ble stilt overordnede krav om politisk styrbarhet, effektivitet. samt et klart skille mellom myndighet og produksjon. I tillegg er det gjennom prosessen gitt følgende u t fordringer til vegvesenet: Etaten skal framstå som en enda mer profesjonell byggherre enn tidligere Etatens miljøarbeid og bidrag i samfunnsplanleggingen skal styrkes Etatens innsats knyttet til trafikksikkerhet og trafikkawikling skal synliggjøres Innen forvaltning, drift og vedlikehold av bruer er målet utdypet nærmere i det følgende: Fremkommeligheten og sikkerheten for trafikantene skal være minst like god på bruene som på vegnettet for øvrig. Den verdi som bruene representerer skal holdes vedlike og fornyes. Alle kategorier trafikanter skal, innenfor gitte rammer, trygt kunne bruke bruene. Statens vegvesen skal ha en hensiktsmessig beredskap for gjenoppbygging av brutte bruforbindelser. Krav til estetikk og arkitektoniske kvaliteter gjelder også drifts- og vedlikeholdsfasen. Målsetningen med disse retningslinjene er å gi de overordnede rammebetingelsene for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer slik at disse oppgavene kan bli utført på en for samfunnet økonomisk måte, samtidig som miljøet og sikkerheten ivaretas. 9

11 Kap. A Forvaltning A-3 DEFINISJONER De etterfølgende definisjonene bygger på NS 3422 «Beskrivelsestekst for drift, vedlikehold og fornyelse av bygg og anlegg», men er tilpasset vegvesenets terminologi. A-3.1 Generelle definisjoner Bruer: Alle typer brukonstruksjoner som vegbruer, gang- og sykkelbruer, bevegelige bruer, flytebruer, neddykkede rørbruer, samt kulverter, rør og hvelv i fylling. Konstruksjonene regnes som bru når sammenlagt spennvidde eller fri lengde er større enn eller lik 2,50 m. I disse retningslinjene omfatter betegnelsen bru også ferjekaier og andre byggverk i vegnettet som skredoverbygg, støttemurer høyere enn 4 m, tunnelportaler og vegoverbygg som miljøtunneler, lokk-konstruksjoner etc. Medarbeider på vegkontorene som ivaretar myndighets- ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer. Bruvedlikeholdsansvarlig: A-3.2 Definisjoner for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer Forvaltning: Drift: Omfatter de administrative byggherreoppgavene som må utføres for bruer i driftsfasen, for å ivareta de verdiene bruene representerer, samt opprettholde sikkerhet og funksjonalitet. Med dette menes planlegging, iverksetting og oppfølging av inspeksjoner, driftstiltak og vedlikehold. I tillegg inngår generell saksbehandling, klassifisering, ajourhold av bruarkiv, reservebruberedskap etc. Forvaltningen skal utføres innenfor gjeldende retningslinjer og vedtatte årsplaner eller målstyringsdokumenter. Se også kap. A-7. Gjennomføring av planlagte oppgaver som er nødvendige for at bruene skal fungere som forutsatt, dvs.: - Inspeksjon - Driftstiltak. Inspeksjon: Visuell kontroll kombinert med oppmålinger og materialundersøkelser som utføres for å bedømme bruenes tilstand og sikkerhetsnivå. Inspeksjonen skal avdekke behovet for driftstiltak og/eller vedlikehold samt eventuelt behov for forsterkning eller ombygning. 10

12 Kap. A Forvaltning Driftstiltak: Oppgaver som må utføres regelmessig, f.eks. rengjøring, opprensk av gjennomløp, kontinuerlig bemanning og service på maskiner for bevegelige bruer, ferjeleier etc. Vedlikehold: Gjennomføring av planlagte tiltak som er nødvendige for å opprettholde bruene på et fastsatt kvalitetsnivå (standard), og som dermed gjør det mulig å bruke dem til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt levetid. Vedlikehold er i NS 3422 angitt som: Løpende vedlikehold Periodisk vedlikehold Reparasjon Tilstandsbasert vedlikehold For bruer forutsettes tilstandsbasert vedlikehold fnnarbeidet i de øvrige begrepene og brukes derfor ikke. Løpende vedlikehold: Tiltak tor å rette på tilfeldige skader eller tiltak som ikke kan planlegges på lang sikt. Dette kan f.eks. være oppretting/ utskifting av deler av skadet rekkverk eller fugekonstruksjon, oppfylling etter undergraving etc. Periodisk vedlikehold: Planlagte tiltak for å opprettholde bruenes standard. Tiltakene utføres før det oppstår skader og ofte med regelmessige intervaller. Dette kan f.eks. være påføring av vannavvisende impregnering på betong ved regelmessige intervaller. Det kan også være tiltak som utføres etter forutgående vurdering av tilstanden, f. eks. overflatebehandling av betongbruer for å forebygge skader pga. karbonatisering og kloridinntrengning, overflatebehandling av stål, eller asfaltering når pordybden har nådd nivået som vedlikeholdsstandarden beskriver. Reparasjon: Planlagte tiltak som utføres for å gjenopprette et skadet elements funksjonsdyktighet, f.eks. mekanisk reparasjon av betongskader, større oppretting/utskifting av rekkve,k, fuger, lager etc. A-3.3 Definisjoner for fornyelse av bruer Fornyelse: Fornyelse er et samlebegrep som i NS 3422 benyttes for følgende aktiviteter: Forsterkning Ombygging Rehabilitering Utbedring Modernisering 11

13 Kap. A Forvaltning Begrepene rehabilitering, utbedring og modemisering. slik de er definert i NS3422, benyttes ikke for bruer. For rehabilitering vises det til kap. A-3.4. Forsterkning: Tiltak som øker bæreevnen for ei bru eller et element, skadet eller ikke skadet, i forhold til opprinnelig bæreevne. Ombygning: Arbeider for å endre ei bru eller et bruelements funksjon, arealbruk eller standard. Kan omfatte øking av bredder eller frihøyde, utskifting av brudekket eller hele overbygningen, påhengning av gangbaner etc. A-3.4 Andre begreper som benyttes Tiltak: Bæreevnepåvirket tiltak: Ikke-bæreevnepåvirket tiltak: Rehabilitering: Nybygging: Vedlikeholdsstrategi: Levetid: Nyverdi: Overtagelse: Fellesbetegnelse på i drift og vedlikehold som planlegges utført. Tiltak som har som formål å opprettholde eller gjenopprette bæreevnen på en skadet element eller konstruksjon. F.eks. innlegging av ekstra armering der den opprinnelige armeringen er svekket av korrosjon eller meisling av betong i statisk påkjente områder. Tiltak som ikke påvirker et elements eller konstruksjons bæreevne. F. eks. reparasjon av mindre avskallingsskader pga. armeringskorrosjon. Godt innarbeidet begrep innenfor brusektoren, men benyttes ikke slik det er definert i NS3422. Det brukes her som et samlebegrep når det skal utføres forskjellige typer vedlikehold og/eller forsterkning/ombygning. I denne sammenheng omfatter dette bygging av ny bru, som erstatning for gammel bru, på eksisterende brusted. Planlagte tiltak for å opprettholde en bestemt standard for en definert periode. Funksjonstiden for et element eller ei bru. Kan være bestemt av bæreevne, framkommelighet, estetikk etc. Kostnader forbundet med å erstatte ei eksisterende bru med ny med like arealer, men dimensjonert for gjeldende lastforskrifter. Overtagelse av entreprenørers kontraktsarbeid i henhold til Statens vegvesen håndbok 066: «Anbudsgrunnlag... Overtagelsen omfatter ferdigbefaring og overtagelsesforretning. 12

14 Kap. A Forvaltning Overlevering: Intern overlevering av nye bruer fra avdeling som er ansvarlig for bygging til avdeling som er ansvarlig for drift og vedlikehold. A-4 GYLDIGHETSOMRÅDE Retningslinjene gjelder for vegbruer og gang-/sykkelbruer på, langs og over riks- og fylkesveger, samt andre bruer hvor vegvesenet har forvaltnings, drifts- og vedlikeholdsansvaret. De gjelder også for bruer på riks- og fylkesveger hvor deler av vedlikeholdet utføres av kommunale etater eller andre. Retningslinjene anbefales også benyttet for bruer på kommunale og private veger som er åpne for alminnelig ferdsel. A-5 A-5.1 ANSVARSFORHOLD Vegkontorets ansvar Vegkontoret har ansvaret for at forvaltning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesvegbruene blir utført i samsvar med disse retningslinjene. Vegkontoret skal videre påse at kommunale og private brueiere utfører de forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgavene de er pålagt i henhold til avtaler for bruer som går over riksog fylkesveger. A-5.2 Bruvedlikeholdsansvarlig Bruvedlikeholdsansvarlig skal ivareta vegkontorets myndighetsansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bruene, det vit si oppgaver beskrevet i kap. A-7. Stillingen krever høyere teknisk utdannelse og kompetanse til å vurdere bruenes statiske sikkerhet og bæreevne. Videre kreves det kompetanse til å planlegge teknisk/økonomisk optimale drifts- og vedlikeholdstiltak med bakgrunn i inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser. A-5.3 Myndighet - brueier Hovedregelen er at den myndighet som har ansvar for vegen som går brua også har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av brua. Bruer som det går riks- og fylkesveger er således Statens vegvesens ansvar med henholdsvis staten og fylkeskommunen som vegmyndighet. Bruer som bygges på kommunale og private veger over nks- og fylkesveger vil normalt være den kommunale eller private eiers ansvar. Der det er awik skal dette framgå av skriftlig avtale. Avtaler som regulerer ansvarsforholdet bør opprettes allerede i planfasen. 13

15 Kap. A Forvaltning Når det bygges kommunale eller private bruer som ledd i fremføringen av nye riksog fylkesveger, nye konstruksjoner som berører eksisterende vegnett eller det foretas omklassifisering av eksisterende veger, må det opprettes en skriftlig avtale som avklarer ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold. For eksisterende kommunale og private bruer over riks- og fylkesveger hvor det ikke er opprettet spesielle avtaler, skal slike opprettes. Forvaltning, drift og vedlikehold av verneverdige og andre bruer som tidligere har tilhørt riks- eller fylkesvegnettet, men på grunn av vegomlegging, nedklassifisering o.l. har fått endret vegmyndigheten, er vegvesenets ansvar dersom annet ikke er avtalt. Når riks- og fylkesveger omklassifiseres til kommunal veg skal ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bruene overføres til kommunen. Jernbanebruer som går over riks- og fylkesveger er Jernbaneverkets ansvar, det vises til Statens vegvesens rundskriv 158f71: «Retningslinjer for vedlikehold av underganger (riksveg under jernbane) og overgangsbruer (riksveg over jernbane). For andre baneselskaper må det avklares i hvert enkelt tilfelle. A-5.4 Eiendomsrett til grunnen under bruene Eiendomsretten til grunnen under bruene vil framgå av de avtaler om grunnerverv som er inngått eller av de generelle og spesielle skjønnsforutsetninger som er inntatt i et eventuelt skjønn. Skjønnskart, ferdigvegskart, målebrev o.l. vil normalt angi eiendomsforholdet. Vegvesenets rettigheter til grunnen under bruer kan være en av de fire følgende: Vegvesenet har full eiendomsrett. Vegvesenet har eiendomsretten, men naboer eller andre har bruksrettigheter e.l. på arealet. Vegvesenet har ikke eiendomsretten, men rett til å ha bru over arealet og adkomst for drift og vedlikehold av brua. I slike tilfeller kan det også være andre klausuleringer på arealet, f. eks. restriksjoner på å lagre brennbare materialer, graving, oppfylling etc. for å ivareta bruenes sikkerhet. Vegvesenet kan ikke dokumentere at det er foretatt erverv av grunn eller rettigheter. Der skjønn eller avtale ikke finnes eller det ikke er sagt noe om eiendomsretten, må det foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle om det er behov for å opprette en avtale. Utgangspunktet for en slik vurdering kan være de bestemmelser om vegbredder som gjaldt på det tidspunktet brua ble bygd. Ved framtidig erverv av grunnrettigheter i forbindelse med nye bruprosjekter må eiendoms- og rettighetsforholdene framgå av avtaler eller skjønn. 14

16 Forvaltning, drift og vedhkeho/d av bruer Kap. A Forvaltning A-6 VEDLIKEHOLDSSTANDARD/-MIDLER OG PRIORITERING A-6.1 Vedlikeholdsstandard Standarden på riksvegbruer skal være mest mulig lik i hele landet. Drifts- og vedlikeholdstiltak skal derfor utføres i samsvar med standarden beskrevet i Statens vegvesen håndbokr610 «Vedlikeholdsstandard». Vedlikeholdsstandarden er utdypet i temahefte til samme håndbok. Beskrivelsen i ovennevnte dokumenter er i tillegg detaljert og forklart mer grundig i Statens vegvesen håndbokv441 «Inspeksjonshåndbok for bruer». A-6.2 Tildeling av midler Midler til riksvegbruer tildeles i hovedprinsippet fra følgende to hovedposter i statsbuds1ettet, se også figur 1. Investering Drift og vedlikehold Bruvedlikeholdsansvarlig utarbeider forslag til budsjett for drift og vedlikehold, samt melder inn behov for fornyelse og nybygging av eksisterende brumasse både på kort sikt (1 år) og på lang sikt (inntil 10 år). Fornyelse og nybygging er aktuelt som alternativ til vedllkeholdstiltak når bruene ikke lenger tilfredsstiller kravene til framkommelighet eller trafikksikkerhet. Budsjett og behov forelegges de ansvarlige avdelingene. Den omforente tildelingen disponeres av bruvedlikeholdsansvarlig, som rapporterer til ansvarlig avdeling. Når det skal utføres fornyelse eller nybygging som alternativ til å utføre vedlikel1old, må bruvedlikeholdsansvarlig følge opp dette spesielt. slik at planlegging og gjennomføring skjer som forutsatt. 15

17 FoNaltning, drift og vedlikehold av bruer Kap. A Forvaltning BEVILGNINGER TIL RIKSVEG BRUER I INVESTERINGS MIDLER Fornyelse Forsterkning Ombygning Nybygg DRIFTS-OG VEDLIKEHOLDS MIDLER Drift Inspeksjon Driftstiltak Vedlikehold Løpende vedlikehold Periodisk vedlikehold Reparasjon Fig 1: Prinsippskisse for tildeling av midler til bruer i driftsfasen. A-6.3 Prioriteringer Driftstiltak: Driftstiltak på riksvegbruer utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok R610 «Vedlikeholdsstandard» og temahefte til samme håndbok. Vedlikehold: Vedlikeholdet skal også utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok R610 «Vedlikeholdsstandard)> og temahefte til samme håndbok, men enkelte ressurskrevende bruer kan forårsake et utsatt vedlikehold på andre bruer. l slike tilfeller skal det foretas en vurdering/prioritering av hvilke av de andre bruene som vil være minst berørt av det utsatte vedlikeholdet. Når kostnadsbehovet for tiltak overskrider grenseverdiene angitt, kap skal det utredes alternative vedlikeholdsstrategier. Dersom det ikke tildeles midler til å utføre den optimale strategien på de enkelte bruene, skal det foretas en prioritering mellom dem ut fra en vurdering av hvilke tiltak som kan utsettes med minst teknisk/økonomiske konsekvenser. Det kan også være aktuelt å endre strategi. 16

18 Kap. A Forvaltning A-7 A-7.1 BRUVEDLIKEHOLDSANSVARLIGES OPPGAVER Generelt Bruvedlikeholdsansvarlig har ansvaret for forvaltning (planlegging, iverksetting og oppfølging) av følgende hovedoppgaver: Drift - Inspeksjon - Driftstiltak Vedlikehold - Løpende vedlikehold - Periodisk vedlikehold - Reparasjon Fornyelse - Forsterkning - Ombygning I tillegg har bruvedlikeholdsansvarlig fagansvaret for øvrige forvaltningsoppgaver: Generell saksbehandling som byggherre for alle bruer i driftsfasen Kravstiller ved overtagelse/overlevering av nye bruer IT-systemer for bruer i driftsfasen Ajourhold av bruarkivet i fylket Klassifisering av bruer Spesialtransporter på bruer Drift- og vedlikeholdsinstrumentering Fylkets reservebruberedskap Utarbeide årlige oppgaver over utførte bruarbeider Utarbeide statistikker og informasjon om bruer Erfaringstilbakeføring/kravstiller ved nye bruprosjekter Rapportering I det etterfølgende er det gitt en nærmere utdyping av disse oppgavene. A-7.2 Hovedoppgaver Drift Fra det tidspunktet nye bruer er overlevert. har bruvedlikeholdsansvarlig det faglige ansvaret for inspeksjon. Dette omfatter blant annet å planlegge og føre tilsyn med at bruene blir inspisert i samsvar med kap Bruvedlikeholdsansvarlig har ansvaret for utarbeidelse av endelig inspeksjonsplan og ajourføring av denne, det vises til kap. B-2.1. Ferdigbefaring, jfr. kap , skal være den første inspeksjonen som utføres på nye bruer. Byggeledelsen har ansvaret for denne inspeksjonen, men den skal utføres i samarbeid med bruvedlikehotdsansvarlig. 17

19 Forvaltn;ng, drift og vedlikehold av bruer Kap. A Forvaltning Dersom ikke annet er avtalt skal bruvedlikeholdsansvarlig ha ansvaret for a det på nye bruer blir utført en reklamasjonsbesiktigelse, det vises til kap. B Dette ansvaret inkluderer også innkalling til felles reklamasjonsbesiktigelse med de som har utført/har hatt ansvaret for brua der dette anses nødvendig, samt føring av protokoll Der det er behov skal det utføres spesialinspeksjoner. Bruvedlikeholdsansvarlig skal videre påse at det utarbeides planer for drifts iltak i samsvar med kap. 8-3 og at oppgavene blir gjennomført i henhold til planene. Vedlikehold Bruenes tekniske sikkerhet skal, ivaretas gjennom planmessig vedlikehold, jfr. kap. C. Bruvedlikeholdsansvarlig har ansvaret for prioritering i henhold til måldokumenter og budsjetter, utarbeidelse og ajourhold av vedlikeholdsplaner samt iverksetting, oppfølging og rapportering. Fornyelse For svake bruer og/eller store skader/svekkelser s al bruvedlikeholdsansvarlig vurdere om forsterkning/ombygning av deler av eller hele brua kan være aktuelt. Det vises til kap. 0. Planer fo forsterkninq/ombygning skal utføres i samsvar med Statens vegvesen håndbok N400( Bruprosjektering "og Statens vegvesen håndbokserie om Bruklass1t1sermg. Øvrige forvaltningsoppgaver Generell saksbehandling I dette inngår saksbehandling vedrørende bruer i driftsfasen, f.eks. intern og ekstern informasion om bruer, godkjenning av fremmedinstallasjoner etc. Kravstiller ved overtagelse/overlevering av nye bruer Overtagelse/overlevering av nye bruer skal utføres i samsvar med gjeldende retningslinjer. Bruvedlikeholdsansvarlig skal delta i kraft av byggherre i driftsfasen og skal være kravstiller for kvalitet. Videre sikre at beregninger, tegninger og annen dokumentasjon arkiveres. Fagansvar for IT-systemer for bruer i driftsfasen Bruvedlikeholdsansvarlig har det faglige ansvaret for innlegging av og ajourhold av data i IT-systemer for bruer i driftsfasen. Dette gjelder både riks- og fylkesvegbruer IT-systemene danner grunnlaget for utarbeidelse av årlige oppgaver over utførte bruarbeider, statistikker og informasjon om bruer i fylkene. Årlige oppgaver over utførte bruarbeider på riksveg utarbeides i samsvar med Statens vegvesen handbok V440 <Dokumentasjon av bruer». Ajourholde bruarkivet i fylket Bruvedlikeho\dsansvarlig har ansvaret for å ajourholde bruarkivet I eget fylke og påse at det oppdateres med arbeidstegninger, ferdigbrutegninger og andre dokumenter når Llet gjøre::.; UHak µå bruene. Det skal sendes melding til 18

20 Kap. A Forvaltning Vegdirektoratets Bruavdeling om saker som kan ha betydning for bruenes bæreevne sammen med bakgrunnsmateriale (dokumentasjon). Klassifisering av bruer Med klassifisering av bruer menes kontrollregning av eksisterende bruer for bestemmelse av bruksklasse (tillatt trafikklast). Klassifisering av bruer utføres i samsvar med Statens vegvesen håndbokserie om Bruklassifisering. Spesialtransporter på bruer For spesialtransporter på bruer i eget fylke gir vegkontorene dispensasjoner for transporter som er innenfor reglene gitt i,,forskrifter om bruk av kjøretøy», 5.6. Klassifisering av bruer for spesialtransporter utføres i samsvar med Statens vegvesen håndbokserie om Bruklassifisering. Bruvedlikeholdsansvarlig skal varsle berørte avdelinger om forhold som kan føre til endring i framkommelighet eller ei brus bæreevne. Drifts- og vedlikeholdsinstrumentering Ansvaret for planlegging og oppfølging av nødvendig instrumentering for å overvåke tilstanden i driftsfasen, ligger hos bruvedlikeholdsansvarlig. Fylkets reservebruberedskap Vegkontorene er ansvarlig for reservebrumateriell som er lagret i eget fylke. I dette inngår det at materiellet skal lagres og holdes vedlike på en forsvarlig måte og at det brukes til de formål det er beregnet for. Videre at det finnes oversikter over hvor materiellet befinner seg, samt hvilken tilstand det er i. Bruvedlikeholdsansvarlig har dette ansvaret dersom det er pålagt av vegkontoret. I dette inngår også å sørge for egnede prosedyrer for vedtak om bruk og for innrapportering, samt rammeavtaler for lagring, vedlikehold, byggeoppdrag og generell kompetanseoppbygging. Vegkontorene som har reservebrusett skal kunne planlegge bruk av det og forestå montasje ved behov. For alle reservebruprosjekt skal det finnes oversiktstegninger og eventuelt mer detaljerte tegninger om nødvendig for at det ikke skal være tvil om elementenes plassering og antall. Videre skal det finnes komplette materiallister. Det skal også fremgå hva brua skal tåle og hvem som er teknisk ansvarlig for byggingen, samt hvilket inspeksjonsopplegg som skal følges. Ertaringstilbakeføring/kravstiller ved nye bruprosjekter Bruvedlikeholdsansvarlig skal påse at erfaringer fra driftsperioden blir tilbakeført til de som prosjekterer og bygger bruer slik at de kan nyttiggjøre seg erfaringene i nye prosjekter. Bruvedlikeholdsansvarlig skal også være kravstiller ved planlegging av nye bruprosjekter. Rapportering Bruvedlikeholdsansvarlig har ansvaret for at det foretas en rapportering til ansvarlige avdelingei av planer og gjennomførte oppgaver innen forvaltning, drift, vedlikehold og fornyelse av bruer, det vises også til kap. A-6. Det skal årlig rapporteres til Vegdirektoratets Bruavdeling hva som er utført av oppgaver innen drift, vedlikehold og fornyelse av bruer v.h.a. Brutus. samt kostnadene for dette gjennom den registrering som foretas i Økosys. 19

21 Kap. A Forvaltning Ekstraordrnære hendelser der bruer er truet eller skadet i forbindelse med flom, påkjørsler etc. rapporteres omgående til samme. A-8 GODKJENNING AV PLANER I DRIFTSFASEN Inspeksjon Når planer for inspeksjon av bruer utarbeides innenfor de rammene som Vegdirektoratet har gitt i disse retningslinjene anses de i utgangspunktet som godkjent. Vegdirektoratets Bruavdeling kan likevel pålegge vegkontorene å lage ekstra inspeksjonsplaner og utføre ekstra inspeksjoner der dette anses nødvendig. Drift, vedlikehold og fornyelse Planer for drift og vedlikehold som ikke påvirker bruenes bæreevne i vesentlig grad godkjennes av vegkontorene forutsatt at kostnadene ligger innenfor gjeldende fullmaktsgrense. Planer for dritt og vedlikehold som har betydning for bæreevnen s t forsterkninger og ombygninger skal godkjennes av Vegdirektoratets Bruavdeling. Nye ikke stand rdiserte reparasjonsmetoder som katodisk beskyttelse, kloriduttrekk o.l. skal godkjennes av Vegdirektoratets Bruavdeling. Ved ombygning av hele eller store deler av ei bru gjelder godkjenningsregler for nye bruer, det vises til Statens vegvesen håndbok N400 Bruprosjektering. Fremmedinstallasjoner Planer for montering/påhenging av kabler og rør eller andre tremmedinstallasjoner på bruer godkjennes av vegkontoret dersom bæreevnen ikke påvirkes. Påvirkes bæreevnen skal Vegdirektoratets Bruavdeling godkjenne planene. Alle fremmedinstallasjoner skal utformes slik at de ikke er til hinder for framtidige inspeksjoner og/eller vedlikehold. Ved godkjenning av planer for montering/påhenging av kabler og rør kal det opprettes en avtale som angir forutsetningene for godkjenningen, f.eks. hvor lang periode det gjelder for og hvem som er ansvarlig for fjerning når denne utløper. Videre hvem som er ansvarlig tar vedlikehold, økonomisk ansv r etc. Se forslag til avtale gjengitt i vedlegg 2. Hovedprinsippet for å tillate fremmedlnstallasjoner på ei bru er at kostnadene ved å legge disse utenom brua er dokumentert å være vesentlig større enn kostnadene for å montere/henge dem opp i brua. De som ønsker å benytte brua til fremmedinstallasjoner skal dokumentere dette ved å fremlegge kostnader for alternative løsninger. Reservebruer Planer for reservebruer skal sendes Vegdirektoratets Bruavdeling for kontroll og godkjenning hvis ikke annet er fastsatt I Vegvesenets håndbøker for dette materiellet. 20

22 Kap. A Fo,va/tning A-9 A-9.1 KRAV TIL DOKUMENTASJON AV BRUER Generelt Ved overlevering av nye bruer skal bruvedlikeholdsansvarlig motta dokumentasjon fra planlegging. prosjektering og bygging av bruene. Denne dokumentasjonen skal være i samsvar med Statens vegvesen håndbok V440 Bruregistrering. I det etterfølgende er dette angi hvilke krav som stilles tri dokumentasjon fra hver av disse fasene. A-9.2 Planfasen I planfasen, dvs. ved utarbeidelse av kommunedelplan og reguleringsplarr; skal det så tidlig som mulig etableres et brunummer for å sikre en entydig identifisering av arkivdata dvs. grunnlagsdata, beregningsforutsetninger, skrivelser og tegninger. Brunummeret skal være i samsvar med Statens vegvesen håndbokv440 Bruregistrering. Det skal lages en arkivmappe fo de enkelte bruene. Kun det forprosjektet som blir valgt skal registreres med brunummer og arkiveres. Ikke benyttede forprosjekter kan arkiveres i egne prosjektarkiv. Avdeling som har ansvaret for planene skal påse at disse oppgavene blir utført. A-9.3 P rosjekteri ngs-/byggefasen I prosjektenngs- og byggefasen skal data som er relevant for framtidig forvaltning, drift og vedlikeholdet samles og bearbeides. Dokumentasjonen skal qenerelt være i samsvar med Statens vegvesen håndbok N400 Bru prosjektering. Detaljerte krav til dokumentasjon er gitt i Statens vegvesen håndbokv440 Bruregistrering. For store og/eller kompliserte bruer skal prosjekterende/byggeledelse lage et forslag til inspeksjons- og vedlikeholdsplan med bakgrunn i prosjekteringsgrunnlaget og erfaring/hendelser fra byggingen. Dette vil gjelde bruer eller elementer som trenger spesielle driftstiltak og/eller periodisk vedlikehold Det vises til kap. 8-2 og C-2 for nærmere beskrivelse av hva inspeksjons- og vedlike oldsplaner skal inneholde og hvordan de skal utformes A-9.4 Overtagelse/overlevering/reklamasjon = Når ei bru er rerdigstillt skal ferdigbefaring dokumenteres i henhold til kap. B og overtagelsesforretning/overleveringsforretning med protokoller i henhold til og annet gjeldende regelverk. on urransegrunn ag Statens vegves n håndbok R763 K k I 21

23 V440 Bruregistrering

24 Kap. B Drift B DRIFT B-1 INNLEDNING For å ivareta vegvesenets forvaltningsansvar skal det gjennomføres rutinemessige driftsoppgaver på alle riks- og fylkesvegbruer. Driftsoppgavene omfatter inspeksjon og drittstiltak som beskrevet i kap. A-3. Inspeksjon er nødvendig for å bedømme sikkerheten og bæreevnen til bruene og foreslå drifts- og vedlikeholdstiltak eller fornyelse der dette er nødvendig. B-2 B-2.1 INSPEKSJON Oppgaver som inngår i inspeksjon Inspeksjon av bruer omfatter følgende deloppgaver: Utarbeidelse av inspeksjonsplaner Utarbeidelse av inspeksjonsprogram Gjennomføring av inspeksjoner Registrering av inspeksjonsresultater Tilstandsvurdering og tiltaksbeskrivelse Dokumentasjon og statistikker I det etterfølgende er det gitt en utdyping av disse deloppgavene Inspeksjonsplan For hver bru skal det lages en inspeksjonsplan med bakgrunn i de reglene som er gitt i denne håndboken. Med inspeksjonsplan menes en oversikt over 'hvilke inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser som skal utføres på de enkelte bruene, samt intervall og tidspunkt for utførelse. Det skal angis hva slags tilkomstutstyr som behøves, i tillegg kan planen også inneholde spesielle opplysninger fra plan-, bygge- eller driftsfase som må følges spesielt opp under inspeksjonene. De forskjellige inspeksjonstyper, tilkomstutstyr, oppmålinger og materialundersøkelser er beskrevet i kap , og Eksempel på utforming av inspeksjonsplan er vist i Eksempelsamling, BRUTUSrapporter Inspeksjonsprogram Med inspeksjonsprogram menes oversikt over alle inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser som skal utføres et bestemt år. Grunnlaget fortjnspeksjonsprogrammet er inspeksjonsplanene som er utarbeidet for de enkelte bruene. Inspeksjonsprogrammet skal også inkludere reklamasjonsbesiktigelser der dette er relevant. 23

25 Kap. B Drift Eksempel på utforming av et inspeksjonsprogram er vist i Eksempelsamling. BRUTUS-rapporter Gjennomføring av inspeksjoner Inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser som inngår I det endelige inspeksjonsprogrammet skal senest være gjennomført innen utgangen av del aktuelle året. For enkelte typer oppmålinger, som f. eks. nivellement, kan flere målinger pr. år være aktuelle. Oppmalingene skal da utføres i samsvar med intervallene i inspeksjonsplanen. Reklamasjonsbesiktigelser skal utføres før reklamasjonsfristen utgår, jfr. inspeksjonsplanen. Inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser skal gjennomføres og bedømmes i samsvar med kap og Det vises også til Statens vegvesen handbok V441 «Inspeksjonshåndbok for bruern for nærmere detaljer. B Registrering av inspeksjonsresultater Det skal foretas en systematisk registrering av skader som oppdages og oppmålinger og materialundersøkelser som utføres. Registreringene skal gjøres i Brutus Tilstandsvurdering og tiltaksbeskrivelse Med bakgrunn i resultatene fra inspeksjoner, oppmålinger og materialundersøkelser skal det foretas en vurdering av tilstanden til de enkelte elementene i brua og hele brua. Tilstandsvurderingen skal utføres i samsvar med kap. B-2.5. For elementer hvor det er behov for vedlikeholdstiltak skal det utarbeides en tiltaksbeskrivelse i samsvar med kap. B-2.6. B Dokumentasjon og statistikker Det skal årlig utarbeides statistikker og oversikter for å kunne dokumentere måloppnåelse og gi styringsparametere for mest mulig optimal inspeksjon av brumassen. B-2.2 Inspeksjonstyper Inspeksjonstypene gjenspeiler grundigheten og frekvensen for inspeksjonene. Inspeksjonssyklusen for bruene begynner når bygging er avsluttet. Da skat følgende inspeksjonstyper utføres: Ferdigbefaring Reklamasjonsbesiktigefse Ferdigbefaring med tilhørende oppmålinger og materialundersøkelser skal være den første inspeksjonen som utføres på brua. Ferdigbefaring og reklamasjonsbesiktelse utføres også på bruer etter at det er utført større drifts- og vedlikeholdstiltak eller fornyelse. 24

26 Kap. B Drift Etter at overlevering av bruene er gjennomført skal det utføres rutinemessige inspeks1oner på bruene resten av levetiden. I dette inngår følgende inspeksjonstyper avhengig av brutype og fundamentering: Enkel inspeksjon Hovedinspeksjon Hovedinspeksjon kabler Hovedinspeksjon under vann For å komplettere disse inspeksjonene eller ved ekstraordinære hendelser kan det være behov for å utføre: Spesialinspeksjon I de etterfølgende punktene er det gitt en detaljert beskrivelse av hva som inngår i disse inspeksjonstypene, hvor ofte de skal utføres etc. Det vises også til :Statens vegvesen håndbok V441 «Inspeksjonshåndbok for bruer,,. B Ferdigbefaring Formål Oppdage eventuelle mangler, skader eller feil på konstruksjonen oppstått i byggefasen, samt identifisere uheldige konstruksjonsløsninger og eventuelle kilder til nedbrytning som kan være av betydning for det senere vedlikeholdet. Være grunnlag for å akseptere overtagelse eller ikke. Kontrollere kvaliteten på vedlikeholdsarbeider og være grunnlag for å akseptere disse eller ikke. Tidspunkt Ferdigbefaring skal utføres før eller senest samtidig med overtagelsesforretning av nye bruer eller etter f erdigstiflt vedlikehold på eksisterende bruer. Omfang Ferdigbefaring skal bestå av en visuell kontroll av hele brua, eventuelt supplert med oppmålinger og materialundersøkelser som angitt nedenfor. På nye bruer inngår også inspeksjon under vann og av kabler der dette er aktuelt. Visuell kontroll Ved nye bruer skal det foretas en nær visuell kontroll på alle elementene i brua, Jfr. hovedinspeksjon kap Elementenes samvirke i hele brua skal bedømmes samt brua som en helhet. Ved utført vedlikehold på eksisterende bruer skal det kontrolleres at arbeidene er utført i henhold til den tekniske beskrivelsen. Den visuelle kontrollen skal angi om det er skader, feil eller mangler på brua og årsaken til at dette er oppstått. Det skal beskrives hvor eventuelle skader, feil og mangler er plassert på elementene og hvilke omfang de har. Beskrivelsen suppleres med skisser og foto der dette er et behov. 25

27 Kap. 8 Drift Det skal angis om de registrerte skader, feil og mangler kan aksepteres eller ikke. Oppmålinger Resultatet av oppmålinger fra ferdigbefaring skal dokumenteres. Det samme gjelder aktuelle oppmålinger og/eller målinger utført under byggperioden. Det skal angis om det skal utføres regelmessige oppmålinger i tiden fram til reklamasjonsbesiktigelse og eventuelt om de skal utføres enda lengre. Aktuelle oppmålinger er f.eks.: Nivellement Horisontalavstand/forskyvning Slitelagstykkelse Jevnhetsmålinger Pilhøyder Materialundersøkelser/-kontroller Materialundersøkelser skal dokumenteres enten ved nye undersøkelser eller undersøkelser utført under bygging. Aktuelle materialundersøkelser er f.eks.: Armeringslokalisering Kontroll av overflatebehandling av betong Momentkontroll av skruer Kontroll av overflatebehandling av stål lnspeksjons-/vedlikeholdsplan Ferdigbefaring skal danne grunnlag for å supplere eller justere inspeksjonsplan og vedlikeholdsplan, evt. sette opp slike planer dersom disse ikke eksisterer. Rapportering Det skal utarbeides en rapport fra ferdigbefaring som skal danne grunnlag for overtagelsesforretning. Rapporten skal bygges opp som vist i Statens vegvesen håndbokv441 <(Inspeksjonshåndbok for bruer>,. Tilkomst For å kunne utføre ferdigbefaring må det benyttes utstyr som gjør det mulig å komme på den foreskrevne avstanden. Krav tit inspektør Inspektøren skal ha relevant ingeniørutdannelse eller tilsvarende kvalifikasjoner og ha generell god kunnskap om bruers bestandighet og statiske virkemåte. B Reklamasjonsbesiktigelse Formål Kontrollere at evt. reparasjoner etter ferdigbefaring holder mål og at det ikke er oppstått nye skader, feil og mangler på brua/-arbeidet som kan tilbakeføres lil byggefasen. Eventuelle nye kilder til nedbrytning som kan være av betydning for det senere vedlikehold skal identifiseres. Tidspunkt Reklamasjonsbesiktigelse skal utføres i god tid før reklarnasjonsf riste11 utløper. 26

28 Kap. B Drift Omfang Reklamasjonsbesiktigelsen skal bestå av en visuell kontroll av hele brua, eventuelt supplert med oppmålinger og materialundersøkelser som angitt nedenfor. På nye bruer inngår også inspeksjon under vann og av kabler der dette er relevant. Visuell kontroll Kontrollens omfang skal være som ved ferdigbefaring. se pkt. B Reparasjoner utført etter ferdigbefaring skal kontrolleres spesielt. Oppmålinger Oppmålinger skal utføres på bruer hvor det er angitt ved ferdigbefaringen. Dersom det er oppstått uforutsette deformasjoner eller setninger i reklamasjonstiden skal disse måles opp eller nivelleres. Eventuelle forskyvninger av lager og fuger skal også oppmåles og registreres. Øvrige oppmålinger utføres etter behov. Materialundersøkelser Uføres etter behov. Rapportering Det skal utarbeides en rapport fra reklamasjonsbesiktigelse. Rapporten skal utformes på samme måte som rapport fra ferdigbefaring. Tilkomst Som for ferdlgbef arlng. Krav til inspektør Som for ferdigbefaring Enkel inspeksjon Formål Kontrollere om det er skader som kan påvirke konstruksjonens bæreevne, trafikksikkerhet, framtidig vedlikehold eller som påvirker miljøet/estetikken negativt. Minimumskravet er at det skal registreres skader som vurderes slik at de må repareres før neste inspeksjon, det vil si skadegrad 3 eller 4. Intervaller Det generelle kravet er at enkel inspeksjon skal utføres hvert år, og første gangs inspeksjon av denne type utføres året etter overlevering. Enkel inspeksjon kan sløyfes det året hovedinspeksjon utføres. 27

29 Kap. B Drift Endring av intervaller Bruer med usikker skadeutvikling bør vurderes inspisert hyppigere enn det generelle intervallet. Tidsintervall må fastsettes i hvert enkelt tilfelle og tilpasses brua. Viktige forhold å ta hensyn til er: Trafikkmengden Andel tungtrafikk Brutype og størrelse Betydning i veinettet Lav bæreevne Tilstand og skadeutvikling som kan føre til for lav kapasitet Bruer som er flom-/erosjonsutsatte Det gis i spesielle tilfeller mulighet til å øke intervallene avhengig av total brulengde (Lr) og brutype. Forutsetningen for dette er at bruvedlikeholdsansvarlig etter en hovedinspeksjon finner dette sikkerhetsmessig forsvarlig. Største intervall for enkel inspeksjon er da: Bruer L t < 10.0 m, uten vanngjennomløp Bruer L, < 10.0 m, med vanngjennomløp Bruer Lr ::: m Bevegelige bruer Ferjekaier Skredoverbygg Tunnelkonstruksjoner, miljøtunneler, tunnelportaler etc. Store støttemurer (høyde> 4 m) 2 år 1 år 1 år 1 år 1 år 1 år 2 år 2 år Omfang Enkel inspeksjon skal bestå av en enkel visuell kontroll. Det kreves ikke at det utføres oppmålinger, materialundersøkelser eller brukes tilkomstutstyr. Utsatte detaljer/punkter må kontrolleres spesielt. Visuell kontroll Det skal foretas en visuell kontroll av bruas over- og underbygning over vann og det som kan sees under vann. Kontrollen kan utføres på avstand eller ved hjelp av kikkert der det er behov for å se nærmere på detaljer. Det skal kontrolleres at drift og vedlikehold er utført som forutsatt og at det ikke er oppstått skader som kan påvirke bæreevnen eller trafikksikkerheten. I dette inngår å kontrollere at rengjøring av konstruksjonen. fuger, lagre, lageravsatser etc. er tilfredsstillende. Videre å kontrollere at vanngjennomløp ikke er innsnevret og at slitelag, fuger, rekkverk etc. tilfredsstiller vedlikeholdsstandarden. Det skal kontrolleres om det er tegn på overlast. setninger, deformasjoner, erosjon. påkjørselsskader, o.l., samt andre alvorlige feil og mangler ved konstruksjonen. Ved alvorlige skader skat bruvedlikeholdsansvarlig varsles umiddelbart. Rapportering Rapportering av enkel inspeksjon skal omfatte en beskrivelse av registrerte skader, samt en vurdering av disse i samsvar med Statens vegvesen håndbok 136: «Inspeksjonshåndbok for bruer». 28

30 Kap. B Drift Krav til inspektør Det kreves at inspektøren har generell kunnskap om bruer. For kompliserte bruer som hengebruer. skråstagbruer, bevegelige bruer etc. bør inspektøren ha relevant ingeniørutdannelse eller tilsvarende kompetanse Hovedinspeksjon Formål Foreta en tilstandskontroll av hele brua for å kontrollere at denne fyller sin funksjon. Fastslå eventuelle behov for drifts- og vedlikeholdstiltak, samt lage kostnadsoverslag for disse tiltakene. Intervaller Det generelle kravet er at hovedinspeksjon skal utføres hvert 5. år for bruer og hvert 3. år for ferjekaier og bevegelige bruer. Første hovedinspeksjon utføres med det aktuelle intervallet etter reklamasjonsfristens utløp. Det året hovedinspeksjon utføres, kan enkel inspeksjon sløyfes. Endring av intervaller Bruer med usikker skadeutvikling bør vurderes inspisert hyppigere enn det generelle intervallet. Tidsintervall må fastsettes i hvert enkelt tilfelle og tilpasses brua. Viktige forhold å ta hensyn til er: Trafikkmengden Andel tungtrafikk Brutype og størrelse Betydning i veinettet Lav bæreevne Tilstand og skadeutvikling som kan føre til for lav kapasitet Bruer som er flom-/erosjonsutsatte Bruer eldre enn 50 år bør ha hovedinspeksjon minimum hvert 5. år. Kontroll av maskiner etc. på bevegelige bruer utføres normalt samtidig med rutinemessig service. Intervaller for disse må fastlegges i hvert enkelt tilfelle. Det gis i spesielle tilfeller mulighet til å øke intervallene avhengig av total brulengde (L,) og brutype. Forutsetningen for dette er at den bruvedlikeholdsansvarlige etter en hovedinspeksjon finner dette sikkerhetsmessig forsvarlig. Største intervall for hovedinspeksjon er da: Bruer L, < 10,0 m, uten vanngjennomløp Bruer l 1 < 10,0 m, med vanngjennomløp Bruer L,?. 10,0 m Bevegelige bruer (underbygning) Bevegelige bruer (overbygning) Ferjekaier Skredoverbygg Tunnelkonstruksjoner, miljøtunneler, tunnelportaler etc. Store støttemurer {høyde > 4 m) 10 år 5 år 5 år 5 år 3 år 3 år 5 år 10 år 10 år 29

31 Kap. B Drift Omfang Hovedinspeksjon skal omfatte en visuell kontroll av hele brukonstruksjonen. For hovedinspeksjon av kabler på hengebruer og skråstagbruer vises til kap. B For hovedinspeksjon av fundamenter under vann vises del til kap. B Hovedinspeksjon kan suppleres med oppmålinger og materialundersøkelser der dette ansees nødvendig for å bedømme bruas tilstand. det vises til kap Visuell kontroll Inspeksjonen skal være av type nær visuell kontroll. Med nær visuell kontroll menes det at inspektøren skal kunne ta på konstruksjonen. Dette kravet kan fravikes hvis en med sikkerhet kan oppdage forventede skader på større avstander. Dette kan være aktuelt ved store ensartede stål eller betongflater. I slike tilfeller skal det velges ut kritiske/representative områder for nær visuell kontroll, mens øvrige områder kan kontrolleres på noe større avstand. På utsatte elementer som lagre, ledd etc. skal det alltid utføres en nær visuell kontroll. Oppmålinger For bruer hvor det har vært setninger, forskyvninger, deformasjoner eller det er mistanke om at dette kan oppstå, skal det utføres oppmålinger for å fastslå størrelsen av bevegelsene. Dersom det viser seg å være behov for å sette igang et oppmålingsprogram, må dette beskrives og tas inn i inspeksjonsplanen. Det skal utføres måling av sporslitasje og evt. kontrolleres om gjenværende slitelagstykkelse er større enn det brua er tillatt for. Materialundersøkelser Omfanget av materialundersøkelser skal vurderes utfra klimapåkjenning og hva som er utført tidligere og kan eventuelt sløyfes. Undersøkelsene skal i utgangspunktet være en stikkprøvekontroll. lnspeksjons-/vedlikeholdsplan Hovedinspeksjonen skal danne grunnlag for å supplere eller justere inspeksjonsplan og vedlikeholdsplan, evt. sette opp slike planer dersom disse ikke eksisterer. Rapportering Rapporteringen ved hovedinspeksjon skal omfatte en beskrivelse av alle skader som registreres, fotodokumentasjon, samt en vurdering av disse i samsvar med Statens vegvesen håndbokv441,<inspeksjonshåndbok for bruer». For større bruer kan det være aktuelt å lage en utvidet rapport med beskrivelse av vedlikehold, kostnader og tidspunkt for utførelse som for spesialinspeksjon. Alternative strategier for tiltak skal vurderes ved høye vedlikeholdskostnader, se kap Disse skal innbefatte konsekvens av å kun ta ut restlevetid. Der hovedinspeksjonen enten avdekker store reparasjonsbehov eller ikke er tilstrekkelig for å fastslå skadetyper, konsekvens, omfang eirer årsaker, skal det utføres en spesialinspeksjon, jfr. kap. B Det skal angis hvilke oppmålinger/ materialundersøkelser som skal utføres. i hvilke omfang og hvor de skal tas. 30

32 Forvaltning, drih og vedlikehold av bruer Kap. B Drift Tilkomst For å kunne utføre hovedinspeksjon må det benyttes utstyr som gjør det mulig å komme til på den foreskrevne avstanden. Det vises til kap Krav til inspektør Inspektøren skal ha relevant ingeniørutdannelse eller tilsvarende kompetanse og ha generell god kunnskap om bruers bestandighet og statiske virkemåte. B Hovedinspeksjon kabler Formål Foreta en tilstandskontroll av kabler, hengestenger og festeelementer for å kontrollere at disse fyller sin funksjon. Fastslå eventuelt behov for vedlikeholdstiltak, samt lage kostnadsoverslag for disse tiltakene. Intervaller Hovedinspeksjon kabler skal utføres hvert 5. år. Endring av intervaller Kabler med usikker skadeutvikling bør vurderes inspisert hyppigere enn det generelle intervallet på 5 år. Tidsintervall må fastsettes i hvert enkelt tilfelle og tilpasses brua. Viktige forhold å ta hensyn til er: Trafikkmengden Andel tungtrafikk Brutype og størrelse Betydning i vegnettet Lav bæreevne Tilstand og skadeutvikling som kan føre til for lav kapasitet Omfang Hovedinspeksjon av kabler skal omfatte en visuell kontroll av kabler, hengestenger og festeelementer. Inspeksjonen skal suppleres med oppmålinger og materialundersøkelser der dette anses nødvendig for å bedømme disse elementenes tilstand. Det vises til kap. B-2.4. Visuell kontroll Det skal utføres en nær visuell kontroll av de aktuelle elementene. Med nær visuell kontroll menes det at inspektøren skal kunne ta på elementene. Dette kravet kan fravikes i spesielle tilfeller hvis en med sikkerhet kan oppdage forventede skader på større avstander. Dette kan være aktuelt for frie lengder av kabler eller hengestenger. I slike tilfeller skal det velges ut representative områder for nær visuell kontroll. mens øvrige områder kan kontrolleres på noe større avstand. Oppmålinger Der det observeres eller er mistanke om glidning av hengestenger skal det foretas måling av glidninger og av relative pilhøyder. Dersom det viser seg å være behov for å sette igang et oppmålingsprograrn, må dette beskrives og tas inn i inspeksjonsplanen. 31

Vegdirektoratet Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg

Vegdirektoratet Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg Vegdirektoratet 2017 Bruforvaltning fylkesveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på fylkesveg NORMAL Håndbok N401 N401 - BRUFORVALTNING FYLKESVEG Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens

Detaljer

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg

Vegdirektoratet Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg Vegdirektoratet 2018 Bruforvaltning riksveg Forvaltning av bærende konstruksjoner på riksveg RETNINGSLINJE Håndbok R411 R411 - BRUFORVALTNING RV Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens

Detaljer

Vegdirektoratet Bruforvaltning

Vegdirektoratet Bruforvaltning Vegdirektoratet 2015 Bruforvaltning Normal Håndbok N401 2 Bruforvaltning 3 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse

Detaljer

Samferdselsdepartementet 2. september 2014

Samferdselsdepartementet 2. september 2014 Samferdselsdepartementet 2. september 2014 Kommentarer til den enkelte paragraf i forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Beredskapsbruer. - Elementoversikt, Type Mabey Universal

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Beredskapsbruer. - Elementoversikt, Type Mabey Universal Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2013 Beredskapsbruer - Elementoversikt, Type Mabey Universal VEILEDNING Håndbok V461 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens

Detaljer

FDV av bruer. Kommunevegdagene Hvordan varetar Statens vegvesen sitt ansvar som eier og forvalter av bruene?

FDV av bruer. Kommunevegdagene Hvordan varetar Statens vegvesen sitt ansvar som eier og forvalter av bruene? FDV av bruer Kommunevegdagene 2007 Hvordan varetar Statens vegvesen sitt ansvar som eier og forvalter av bruene? 2005 1 FDV av bruer 2005 2 FDV av bruer Brumasse i Region midt fra BRUTUS Antall : Riksveger

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 14. Bruer i driftsfasen Gaute Nordbotten Bruer i driftsfasen Disposisjon Hva er nytt? Bruklassifisering Forsterking/ombygging Eksisterende bruer som inngår i nye

Detaljer

Kommunevegdagene 2014 Juridiske krav til forvaltning og vedlikehold av bruer

Kommunevegdagene 2014 Juridiske krav til forvaltning og vedlikehold av bruer Juridiske krav til forvaltning og vedlikehold av bruer Hensikt med foredraget!! Gi en oversikt over gjeldende regelverk og forankringen av dette i lover, instrukser, forskrifter, normaler, retningslinjer

Detaljer

Bruforvaltning i Sør-Trøndelag - utfordringer og behov. Knut Ove Dahle, Siv.ing Bru- og fergekaiseksjonen i Region Midt

Bruforvaltning i Sør-Trøndelag - utfordringer og behov. Knut Ove Dahle, Siv.ing Bru- og fergekaiseksjonen i Region Midt Bruforvaltning i Sør-Trøndelag - utfordringer og behov Knut Ove Dahle, Siv.ing Bru- og fergekaiseksjonen i Region Midt Agenda Introduksjon Kort om FDV i Sør-Trøndelag Utfordringer og dilemmaer Forvaltningsverktøy

Detaljer

Prisskjema Hovedinspeksjon Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh. pris 88 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BRUER

Prisskjema Hovedinspeksjon Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enh. pris 88 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BRUER 88 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BRUER 88.1 Inspeksjon *** Spesiell beskrivelse*** a) Prosessen inkluderer alle utlegg til reise, diet og overnatting c) Utføres som beskrevet i Statens vegvesens håndbok 136.

Detaljer

Vegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger

Vegdirektoratet Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger Vegdirektoratet 2019 Ferjekai Standard ferjekaibrutegninger VEILEDNING Håndbok V433 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse

Detaljer

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Brukonferansen i Oslo 13. november 2018 Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Helge Eidsnes Regionvegsjef Om bruforvaltning Ansvar og rolle Vegdirektoratet en bruseksjon med tre kontor på Vegavdelingen:

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2010. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2010. Utarbeidelse av konkurransegrunnlag Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2010 Utarbeidelse av konkurransegrunnlag retningslinje Håndbok R763 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen er

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 6 Spesielle konstruksjonskrav Kapittel 7 Utstyr og belegning Kapittel 8 Eksisterende og midlertidige bruer Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Født i

Detaljer

Konsekvenser av ny forskrift for fylkesvegbruer

Konsekvenser av ny forskrift for fylkesvegbruer Konsekvenser av ny forskrift for fylkesvegbruer Børre Stensvold Bruseksjonen - Vegdirektoratet FOR-2014-09-02-1128: Forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging

Detaljer

A3 KONKURRANSEGRUNNLAG - BESKRIVELSE A - ORIENTERING. Innholdsfortegnelse Side. 1. Prosjektets art og omfang A4

A3 KONKURRANSEGRUNNLAG - BESKRIVELSE A - ORIENTERING. Innholdsfortegnelse Side. 1. Prosjektets art og omfang A4 SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP Rehabilitering 212 Landsløk bru A3 ORIENTERING Innholdsfortegnelse Side 1. Prosjektets art og omfang A4 2. Tidspunkt for igangsettelse og overtagelse A4 2b. Dagmulkt/premie A4 3.

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Introduksjon Velkommen til kurs Hvorfor kurs i håndbok N400? Meget god oppslutning når vi holdt kurs i 2015-2016 Stor etterspørsel fra interne og eksterne Målgruppen for kurset

Detaljer

Status bruteknisk regelverk

Status bruteknisk regelverk Brukonferansen 2017 Thomas Reed Bruseksjonen, Vegdirektoratet Håndbøker etter hovedtema Statens vegvesens håndbokserie er inndelt i 10 hovedtema Bru/ferjekai har nummerserie 400-499 For å tydeliggjøre

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Introduksjon Velkommen til kurs Hvorfor kurs i håndbok N400? Stor etterspørsel fra interne og eksterne. Meget god påmelding når vi holdt kurs i 2012 Nytt regelverk -> dette

Detaljer

Generelle tekniske krav Side: 1 av 6

Generelle tekniske krav Side: 1 av 6 Generelle tekniske krav Side: 1 av 6 1 OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 2.1 Klassifisering av skader... 3 2.2 Spesialinspeksjon...3 2.3 Levetidskontroll... 4 2.4 Rekkverk på eldre bruer... 4 3 RAPPORTERING...

Detaljer

HEMNE KOMMUNE HOVEDINSPEKSJON BRUER 2012

HEMNE KOMMUNE HOVEDINSPEKSJON BRUER 2012 Oppdragsgiver Hemne kommune Rapporttype Hovedinspeksjon bruer 2013-05-22 HEMNE KOMMUNE HOVEDINSPEKSJON BRUER 2012 HOVEDINSPEKSJON BRUER 2012 2 (14) HEMNE KOMMUNE HOVEDINSPEKSJON BRUER 2012 Oppdragsnr.:

Detaljer

Hovedinspeksjon av bruer i Hordland 2011-15 Side E.1 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse

Hovedinspeksjon av bruer i Hordland 2011-15 Side E.1 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Hovedinspeksjon av bruer i Hordland 2011-15 Side E.1 E. Mengde og Prosesskodefortegnelse Beskrivelse Veiledning Beskrivelsen består av en standard arbeidsbeskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard

Detaljer

Drammen bybru utredning av fremtidige tiltak

Drammen bybru utredning av fremtidige tiltak Drammen bybru utredning av fremtidige tiltak Bybrua - suksess som prioritert bru for kollektiv, sykkel og gange 2 Antall gående og syklende på Bybrua 2017 Antall fotgjengere og syklister på Bybrua per

Detaljer

Kontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset

Kontraktsdokumenter for mindre og enkel utførelsesentreprise basert på NS Entreprise Rørosbanen Overgangsbru Åset Side: av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE -------------------------------------------------------------------------------------------------------- ORIENTERING -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Forvaltningsreformen

Forvaltningsreformen Forvaltningsreformen Forslag til bruforskrift for fylkesveg Brukonferansen 8. November 2011 Olav Sætre Vegdirektoratet 05.11.2011 Disponering av innlegget Kort om forvaltningsreformen Bakgrunn og videre

Detaljer

Elektronisk billettering

Elektronisk billettering Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Elektronisk billettering Del 0 Revisjonshistorikk og innhold Veiledninger Håndbok V821 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene

Detaljer

Drift og vedlikehold av bruer. Helgeland bridge (1990) Cable stayed bridge Main span 425 m

Drift og vedlikehold av bruer. Helgeland bridge (1990) Cable stayed bridge Main span 425 m Høgskolen i Narvik 2008-04-25 Drift og vedlikehold av bruer Børre Stensvold Bruseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet Helgeland bridge (1990) Cable stayed bridge Main span 425 m Raftsundet bru Cantilever

Detaljer

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud

Inspeksjon av bruer på landbruksveger. Truls-Erik Johnsrud Inspeksjon av bruer på landbruksveger Truls-Erik Johnsrud Definisjoner - Bruer Bærende konstruksjoner i vegnettet som omfatter: Alle typer veg- og gangbruer med spennvidde større eller lik 2,50m og med

Detaljer

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER

1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER Kap.: 4.d Side: 1 av 21 1 FORKLARENDE TEKST TIL MAL FOR GENERISKE ARBEIDSRUTINER Generisk: Med generisk menes stor grad av likhet og overførbarhet mellom komponenter og systemer med hensyn til teknisk

Detaljer

Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag

Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag Statens vegvesen Håndbok 066 Retningslinjer for utarbeidelse av konkurransegrunnlag 2010-11-26 Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok Nivå 1 i Statens vegvesens håndbokserie. Det er Vegdirektoratet

Detaljer

Fagdag om tømmertransport i Nordland Bruer kort om bæreevne og klassifisering. Seksjonsleder Kurt Solaas

Fagdag om tømmertransport i Nordland Bruer kort om bæreevne og klassifisering. Seksjonsleder Kurt Solaas Bruer kort om bæreevne og klassifisering Seksjonsleder Kurt Solaas Hvilke veier kan skrives opp administrativt? Hvilke veier krever fysiske tiltak? Hvilke vurderinger gjør Statens vegvesen? Vegnettet-

Detaljer

Elektronisk billettering

Elektronisk billettering Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Elektronisk billettering Del 9 Symboler Veiledninger Håndbok V821 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene i Statens vegvesen

Detaljer

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m

Elgeseter bru. Elgeseter bru. Elgeseter bru bygd 1949-51. Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Elgeseter bru Elgeseter bru Elgeseter bru bygd 1949-51 Betongbru i 9 spenn lengde 200 m Bredde = 23.40 m fordelt på 2 gangbaner à 3.15 m og 5 kjørefelt à 3.10 m. 4 slakkarmerte bjelker c/c 5.5 m understøttet

Detaljer

Hva bør kommunene vite om forvaltningsansvaret som brueier

Hva bør kommunene vite om forvaltningsansvaret som brueier Hva bør kommunene vite om forvaltningsansvaret som brueier Nybygg Inspeksjoner Vedlikehold Lønnsomhet Kulturarv Kommunevegdagene, Steinkjer 2007 Torvaldur Noason Daglig leder T. Noason AS Opprettet 1997

Detaljer

Prosjektering med tanke på bestandighet

Prosjektering med tanke på bestandighet Fagdag Varige konstruksjoner 31.05.2016 Prosjektering med tanke på bestandighet CV Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør Militærtjeneste 3 år bruprosjektering 1998-2010 oppfølging av entrepriser

Detaljer

Vegdirektoratets høringsnotat av 15. juli 2011

Vegdirektoratets høringsnotat av 15. juli 2011 Vegdirektoratets høringsnotat av 15. juli 2011 Forslag til forskrift om standarder, fravik, kontroll, godkjenning m.m. ved prosjektering, bygging og forvaltning av bru, ferjekai og annen bærende konstruksjon

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 4. Krav til utforming og hensyn til tilkomst Gaute Nordbotten Krav til utforming og hensyn til tilkomst Disposisjon Hva er nytt? Bredder Høyder Linjeføring Detaljer

Detaljer

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet.

Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet. Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Skogbrukets Kursinstitutt Landbruks- og matdepartementet Etterregning av typetegninger for landbruksvegbruer, revidert 1987 Landbruksdepartementet. Innhold 1 Bakgrunn... 1 2 Forutsetninger... 2 2.1 Bru

Detaljer

Kartlegging av forfall på riks- og

Kartlegging av forfall på riks- og Asfaltdagen 24. januar 2013 - Oslo Kartlegging av forfall på riks- og fylkesvegnettet Hva vil det koste å fjerne det? Even K. Sund Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Innhold Bakgrunn Hvorfor kartlegge

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 2: Kontroll og godkjenning Thomas Reed Omfang Vegdirektoratets kontroll og godkjenning (K&G) for riks- og fylkesveg er hjemlet i forskrift om anlegg av offentlig

Detaljer

Bru nr Brandangersundet

Bru nr Brandangersundet 2014 Bru nr. 14-3117 Brandangersundet Kristian Berntsen Statens vegvesen 26.06.2014 1 Innhold 2 Sammendrag... 3 3 Innledning... 4 4 Grunnlagsdata for brua... 5 4.1 Beskrivelse av brua / elementer... 5

Detaljer

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23) 7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift

Detaljer

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011: Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 15420 Utbygging Hedmark Frode Bakken Saksbehandler/innvalgsnr: Frode Bakken - 62553662 Vår dato: 21.03.2013 Vår referanse: 2012/129340-074 RV 3 Alvdal Situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012

Alta kommune. Inspeksjon bruer 2012. Tidsrom: 01-01-2012 til 30-08-2012 Alta kommune Inspeksjon bruer 212. Tidsrom: 1-1-212 til 3-8-212 Inspeksjoner 212 er utført i henhold til Statens vegvesen "Inspeksjonshåndbok for bruer", håndbok 136 og i samsvar med de retningslinjer

Detaljer

Bruklassifisering og krav til bæreevne ved forsterkning/ombygging av bruer. Knut A Grefstad, Bruseksjonen, Vegdirektoratet

Bruklassifisering og krav til bæreevne ved forsterkning/ombygging av bruer. Knut A Grefstad, Bruseksjonen, Vegdirektoratet Bruklassifisering og krav til bæreevne ved forsterkning/ombygging av bruer Knut A Grefstad, Bruseksjonen, Vegdirektoratet 10.11.2016 Bruksklasse Modulvogntog 60 tonn Tømmervogntog 60 tonn Spesialtransport

Detaljer

BRU Regler for vedlikehold

BRU Regler for vedlikehold Side: 1 av 19 - Bruer Sist oppdatert: 2006.11.07 Ferdig Godkjent Oppdatert AR nummer Beskrivelse Navn Dato Navn Dato Navn Dato KU-LKA-0000-01 Fundament PKN 2004.08.18 PKN 2005.11.25 KU-LKA-0000-02 Pilar

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 2: Kontroll og godkjenning Thomas Reed Generelt Hva er nytt? Håndbokens virkeområde er tydeliggjort (gjelder også hvilke konstruksjoner som er omfattet av Vegdirektoratets

Detaljer

Forprosjektrapport side 1 av 11

Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 1 av 11 Forprosjektrapport side 2 av 11 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGET... 3 1.2 BESKRIVELSE AV BRUSTEDET... 3 1.3 ESTETISK UTTRYKK... 4 2 BESKRIVELSE AV BRULØSNINGEN...

Detaljer

Kapittel 13 Bruer og kaier

Kapittel 13 Bruer og kaier Kapittel 13 Bruer og kaier Eva Rodum, Statens vegvesen 13.1 Norge et bruland... 2 13.2 Bestandighet av bruelementer... 3 13.2.1 Elementer av betong... 3 13.2.2 Elementer av stål... 5 13.2.3 Andre elementer...

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424:2012

NORSK STANDARD NS 3424:2012 NORSK STANDARD NS 3424:2012 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Angir krav til hvordan en tilstandsanalyse skal gjennomføres, og hvordan tilstand skal beskrives, vurderes og

Detaljer

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen

Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Funksjonskontrakter. Om kontraktformen Drift- og vedlikeholdskontrakt med funksjonsansvar (funksjonskontrakt) Prinsipper, oppbygging, utforming Konkurransegrunnlag, kapittel A - G Konkurransegrunnlag, kapittel A G forts., og Vedleggsdelen Kontroll,

Detaljer

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner

Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer - et prosjekt i Varige konstruksjoner Fagdag 12. februar 2013 Bård Pedersen Tunnel- og betongseksjonen Innhold Hensikt og mål med delprosjektet Litt fakta om bruer i det norske

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Lokale støyskjermingstiltak Rv 110 Ørebekk-Simo. Tilbudsnummer: 17/45709

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Lokale støyskjermingstiltak Rv 110 Ørebekk-Simo. Tilbudsnummer: 17/45709 Statens vegvesen Region øst A0-1 Prosjekt: Bypakke Nedre Glomma Støyskjerming - Rv.110 Ørebekk Simo A0 Forside og innholdsliste 2017-05-16 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Lokale støyskjermingstiltak Rv 110

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

Brukonferansen Norge rundt - fra region midt

Brukonferansen Norge rundt - fra region midt Brukonferansen 2012 Norge rundt - fra region midt E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen(rassikring) - E136 Tresfjordbrua: Tresfjordbrua blir samlet om lag 2 km lang; sjø- og landfylling utgjør 700

Detaljer

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon:

Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon: Del 2 Bilag 1 Oppdragsgivers kravspesifikasjon: Reparasjon av rekkverk på Baklia bru i Susendalen. Hattfjelldal Kommune er eier av brua som ligger på kommunal veg med avkjøring fra riksvei 290 og er av

Detaljer

UTKAST TIL FORSKRIFT OM SAKSBEHANDLING OG ANSVAR VED LEGGING OG FLYTTING AV LEDNINGER OVER, UNDER OG LANGS RIKS- OG FYLKESVEG.

UTKAST TIL FORSKRIFT OM SAKSBEHANDLING OG ANSVAR VED LEGGING OG FLYTTING AV LEDNINGER OVER, UNDER OG LANGS RIKS- OG FYLKESVEG. VEGDIREKTORATET 17. DESEMBER 2007 UTKAST TIL FORSKRIFT OM SAKSBEHANDLING OG ANSVAR VED LEGGING OG FLYTTING AV LEDNINGER OVER, UNDER OG LANGS RIKS- OG FYLKESVEG. I GENERELLE BESTEMMELSER 1 Formål og virkeområde

Detaljer

Teknologidagene Stålbruer i 100 år? Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer. TB.4 - Overflatebehandling av stålbruer

Teknologidagene Stålbruer i 100 år? Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer. TB.4 - Overflatebehandling av stålbruer Teknologidagene 2014 Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer TB.4 - Overflatebehandling av stålbruer Stålbruer i 100 år? Bru-og ferjekaiseksjonen Region midt Seksjonsleder Jørn Arve Hasselø Et utvalg

Detaljer

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen

Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Vegdirektoratet Vegavdelingen 26. april 2018 Gjennomgang av bruforvaltninga i Statens vegvesen Rapport fra utvalget Tomas Rolland Innhold Sammendrag... 3 1 Oppdraget... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Mandat...

Detaljer

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO PHILIP HON STEINAR G. RASMUSSEN 1 Samarbeidet mellom Håndbøkene 2 Samarbeidet mellom Håndbøkene Ønske vårt. Mest mulig likt Felles grunnlags krav (Bør

Detaljer

Å bygge ved riks- eller fylkesveg Januar 2017

Å bygge ved riks- eller fylkesveg Januar 2017 Å bygge ved riks- eller fylkesveg Januar 2017 Dokumentet vil bli oppdatert 15-0819 grafisk.senter@vegvesen.no Illustrasjoner: Gro Stefferud Innhold Har du planer om å bygge ved riks- eller fylkesveg? 3

Detaljer

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen

Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene Prosjektleder Bård Pedersen Etatsprogrammet Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer Teknologidagene 2012 Prosjektleder Bård Pedersen Overordnede problemstillinger 1. Hvordan kan vi best mulig forvalte eksisterende konstruksjoner?

Detaljer

Stavanger kommune. Spesialinspeksjon Betongelementer Øvrige elementer RAPPORT NR: Klubben kai

Stavanger kommune. Spesialinspeksjon Betongelementer Øvrige elementer RAPPORT NR: Klubben kai Betongelementer RAPPORT NR: 58 16 November 2016 Rapport spesialinspeksjon Betongelementer Stålelementer TYPE OBJEKT: Betongkai Kubben kai Konstruksjons nr. K 028 INSPEKSJON UTFØRT PÅ VEGNE AV: RAPPORT

Detaljer

CV Gaute Nordbotten. Forvaltning av bruer Disposisjon

CV Gaute Nordbotten. Forvaltning av bruer Disposisjon Forelesning for universiteter og høyskoler Bruforvaltning CV Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør Militærtjeneste 3 år bruprosjektering 1998-2010 oppfølging av entrepriser og bruprosjektering

Detaljer

Klimaoptimal bruk av betong

Klimaoptimal bruk av betong Klimaoptimal bruk av betong Hvordan kan Statens vegvesen redusere klimagassutslipp ved bygging av betongkonstruksjoner? Bilder fra Statens vegvesen: Gulli bru, Lavik ferjekai, Rv 110, Hundorptunnelen Spørsmål:

Detaljer

3. Beskrivelse. Oppgave Arbeidsbeskrivelse Ansvar Fremskaffe og utarbeide dokumentasjon

3. Beskrivelse. Oppgave Arbeidsbeskrivelse Ansvar Fremskaffe og utarbeide dokumentasjon Instruks Godkjent av: Christiansen, Knut Darre Side: 1 av 7 1. Hensikt og omfang Bane NOR har 5 hovedtyper dokumentasjon som samlet sett utgjør det Bane NOR definerer som Forvaltning-, Drift- og Vedlikeholdsdokumentasjon

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Vilt og beitegjerde Parsell: E6 Hvam - Jessheim. Tilbudsnummer:

Konkurransegrunnlag. Prosjekt: Vilt og beitegjerde Parsell: E6 Hvam - Jessheim. Tilbudsnummer: Statens vegvesen Region øst A - Vilt og Beitegjerde A Forside og innholdsliste 2-9-5 Konkurransegrunnlag Prosjekt: Parsell: Tilbudsnummer: 24447 Statens vegvesen Region øst A - 2 Vilt og Beitegjerde A

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Hva er nytt? Kapitlet består av tekst som tidligere var punktene 5.1 og 5.2 i håndbok V499. Krav til fugefri utførelse

Detaljer

Fredrikstad bru Vedlikehold

Fredrikstad bru Vedlikehold Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Fredrikstad bru Vedlikehold 2014-24 Ferdigstilt 1957 Hovedspenn med fagverksbue i stål, spennvidde 196 meter Totallengde på 824 meter Viadukter av prefabrikerte kassedragere

Detaljer

Inspeksjonsrapport. Tiltak Inspeksjonsplan. Inspeksjonsdata

Inspeksjonsrapport. Tiltak Inspeksjonsplan. Inspeksjonsdata Inspeksjonsrapport Byggverksmerknad Arbeidene ser ut til å være meget godt fagmessig utført og det er få synlige slenger eller andre skader på brua. Endel arbeider gjenstår til det blir varmere i været

Detaljer

Overskrift. linje Parsell: to Åsnes bru. nr: xxxxxxxxxxx

Overskrift. linje Parsell: to Åsnes bru. nr: xxxxxxxxxxx Overskrift linje Forprosjekt to Forklarende Rv. 766 HP 01 tittel Sjøåsen eller undertittel linje Parsell: to Åsnes bru R A P P O R T Ve N og r d- - Tr o g ø nt dr ae fl ia kg k a v d e l i n g e n nr:

Detaljer

Håndbok 018 Vegbygging

Håndbok 018 Vegbygging Håndbok 018 Vegbygging Endringer på gang Framtidig struktur Terje Lindland, Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Innhold Generelt om vegnormaler Generelt om håndbok 018 Framtidig struktur Oppdatering

Detaljer

Håndbok 185 Eurokodeutgave

Håndbok 185 Eurokodeutgave Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.11 Lager- og fugekonstruksjoner Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør 3 år bruprosjektering

Detaljer

GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE

GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE 1 GEOSYNTETER SETT FRA KONSULENTENS SIDE RAGNHILD NORDMELAN RAMBØLL GARDERMOEN 16. MARS 2011 NOEN HOVEDGRUPPER AV GEOSYNTETER Geotekstiler- Membraner- separasjon tetthet Erosjonsikring- motstand mot erosjon

Detaljer

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500

Detaljer

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU EVALUERINGSRAPPORT 1. INNLEDNING...3 2. FREMDRIFT...4 3. KVALITET...5 4. ØKONOMI...5 5. BRUKERTILFREDSHET...6 3 1. INNLEDNING Hammeren bru ligger i Sørum kommune

Detaljer

SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU

SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU RAPPORT FRA HOVEDIN SPEKSJON SEPTEMBER 2016 SMØLA KOMMUNE VEI HOLMEN BETONGPLATEBRU Bru Kon As Margrethes gate 7 7030 Trondhe im Organisasjonsnum: 914 386 381 Innholdsfortegnelse side INNLEDNING 3 KONKLUSJON

Detaljer

OPPLEGG FOR REGISTRERING,

OPPLEGG FOR REGISTRERING, STATENS VEGVESEN OPPLEGG FOR REGISTRERING, LAGRING OG AJOURHOLD AV TILSTANDSDATA FOR VEGNETTET 2013-12-13 1 Oppsummering Opplegg for registrering, lagring og ajourhold av tilstandsdata for vegnettet er

Detaljer

Håndbok N400 Bruprosjektering

Håndbok N400 Bruprosjektering Håndbok N400 Bruprosjektering Kapittel 3: Generelle konstruksjonskrav Thomas Reed Generelt Alle konstruksjonsdeler skal utformes med sikte på god og hensiktsmessig vannavrenning. Geometrikrav som sikrer

Detaljer

Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre. Anders Aamodt, byggeleder

Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre. Anders Aamodt, byggeleder Bruprosjektering i totalentreprise, byggherre Anders Aamodt, byggeleder Agenda Kort om prosjektet Krav til prosjekteringskompetanse i konk.gr.lag Beskrivelse av bru i konk.gr.lag Krav til håndbøker m.m.

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Tunneler Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 TILSTANDSKONTROLL...3 3 VEDLIKEHOLDSTILTAK...4 3.1 Regelmessig vedlikehold...4 3.1.1 Fjellteknisk vedlikehold... 4 3.1.2 Vann- og frostsikring... 4 3.2 Akutte

Detaljer

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato: Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru Utgave: 1 Dato: 2014-05-26 Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Reguleringsplan

Detaljer

Tverrforbindelse Losen- Ler

Tverrforbindelse Losen- Ler E 6 Røskaft- Skjerdingstad Tverrforbindelse Losen- Ler Vurdering av forkastede løsninger Kommune: Melhus Region midt Trondheim kontorsted UTFYLLENDE ALTERNATIVSVURDERING VEDRØRENDE TVERRFORBINDELSEN FRA

Detaljer

Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 30 Sokna Bru - Rehabiliteringstiltak

Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 30 Sokna Bru - Rehabiliteringstiltak D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbok R761 «Prosesskode 1-Standard beskrivelsestekster

Detaljer

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF

Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Vedlegg 2 Utkast til revidert versjon av teknisk regelverk med kommentarer fra SINTEF Tunneler/Prosjektering og bygging/vann og frostsikring Fra Teknisk regelverk utgitt 27. august 2013 < Tunneler Prosjektering

Detaljer

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen

Gossjohka bru. Befaringsrapport. Næringsavdelingen Gossjohka bru Kort sammendrag: Det ble utført en enkel inspeksjon av brua ihht Statens Vegvesens Håndbok V441 der skadekonsekvens og skadegrad ble vurdert. Skadegraden ble for kalkutslag: M1, betongavskalling:

Detaljer

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging

Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Arctic Entrepreneur 2015 Vegbyggerdagen Nytt i håndbok N200 Vegbygging Håndbøker fra Statens vegvesen Nytt nummersystem Fra 1. juni 2014 fikk alle håndbøker fra Statens vegvesen nytt nummer. For de fleste

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev. 08.03.2012 1. GENERELT 1.1 Hjemmel Til grunn for dette reglementet ligger Lov om helseforetak av 15. juni 2001 og vedtekter for og

Detaljer

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering

Forvaltningsreformen. Ekstern orientering Forvaltningsreformen Ekstern orientering 02.05.200905 2009 02.05.2009 Bakgrunn og målet med reformen Bakgrunn: Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt

Detaljer

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ

Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ. Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ Brukonferansen 2011 Fremtidige bruprosjekter RØ Vika Atrium 7. og 8. november 2011 Jon Prestegarden - Seksjonssjef Bruseksjonen RØ Fremtidige prosjekter Tretten bru Åsta bru Steien bru Harpe bru Tretten

Detaljer

Tilsynsrapport sak Inspeksjon av bruer. tilsynsrapport

Tilsynsrapport sak Inspeksjon av bruer. tilsynsrapport Tilsynsrapport sak 2016-03 Inspeksjon av bruer 1 Saksnummer 2016-03 Publiseringsdato 30.05.2016 Tilsynslag Bård Gjerde, tilsynsleiar Haakon Innset, fagrevisor veg Liv Rørlien, fagrevisor juridisk Tilsynspart

Detaljer

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL)

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER () Prosjektnr: xxxxx Prosjektnavn Dato: åååå- mm-dd Saks- og dokumentnr: xxxxxxxxx-x (Doculivenr. for prosjektet) Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave...

Detaljer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. 1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn

Detaljer

Bru/Bru-konstruksjoner

Bru/Bru-konstruksjoner Bru/Bru-konstruksjoner Hvordan tilrettelegge modellene for optimal bruk? Armering i 3D Leveranser av Som Bygget data Odd Erik Rommetvedt Simon Sólbjørg Hva kjennetegner konstruksjoner i samferdselsprosjekter?

Detaljer

Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner

Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner Kontroll av modellbaserte bruer og andre bærende konstruksjoner -Bruseksjonen, Vegdirektoratet Sigmund Reinsborg Log -Bedre samhandling med digitalisering - utfordringer og løsninger (Betongkonstruksjoner

Detaljer