Espira Dvergsnes. Årsplan DVERGSNES SOLKNATTEN

Transkript

1 Espira Dvergsnes DVERGSNES SOLKNATTEN Årsplan

2 INNHOLD DEL 1 Barnehagen vår...3 Formålsparagraf...5 Foreldresamarbeid...5 Barnehagens samarbeidspartnere...6 Danning...7 Sosial kompetanse...7 Omsorg og oppdragelse...7 Inkludering og likeverd...8 Barns medvirkning...9 Lek...9 Progresjon...10 Hvordan barnehagen dokumenterer og vurderer...10 Viktige datoer 2014/ Avdelingene...14 Kontaktinformasjon...21 DEL 2 Generell del Espira...22 INNLEDNING Barnehagens årsplan skal gi informasjon om hvordan barnehagene formidler sin omsorg og kunnskap til barna. Årsplanen er en konkretisering av Lov om Barnehager og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Del 1 beskriver barnehagens pedagogiske arbeid, mål, satsingsområder, egenart og gir i tillegg viktig informasjon til foreldre og andre samarbeidspartnere. Del 2 er felles for alle Espirabarnehagene og beskriver Espiras pedagogiske plattform 2

3 Del 1 BARNEHAGEN VÅR Espira Dvergsnes åpnet november 2007 har plass til ca.120 barn i alderen 0-6 år fordelt på 5 avdelinger. Vi har to avdelinger (Ræga og Sjøstjerna) med barn i alderen 1-2 år, to avdelinger (Blåskjell og Kråkebolla) for 3-4 åringer, og én avdeling (Krabba) for 5-åringene som vi kaller Skolespirene. Les mer om oss på: Vi har to store fellesrom: Kjøkken og Tumleplassen og en stor flott utelekeplass. Vår egen kokk Helene Aas står for matlagingen i vårt nye proffe kjøkken. Her er det fokus på mat som er sunn og med lite tilsettingsstoffer. Desember 2009 ble barnehagen Miljøfyrtårnsertifisert og resertifisert desember Espira Dvergsnes er en privat barnehage i Espira Gruppen som driver 75 barnehager med rundt 7500 barn og over 2200 ansatte. Les mer på Espira Gruppen eies av AcadeMedia, et svensk fortetak som en av Nordens største innen barnehage og utdanningsvirksomhet. 3

4 Barnehagens kompetanseutvikling Via Espira Akademiet følger vi den obligatoriske kompetansestigen for de ulike stillingene vi har. Styrer og ped.lederne har gjennomfør alle de obligatoriske kursene på kompetansestigen. I år skal 8 nye ansatte delta på kurs om Espiras filosofi barnesyn, 5 førskolelærere skal delta i pedagogisk dokumentasjon i Spireportalen, 2 ansatte skal på Skolespira kurs, 2 på Småspirene, 5 skal på kurs i Tumleplassen og Språklabben og 3 på Tallbingen. Slik fortsetter vi til vi har nådd kompetansemålene i Espira. Alle nyansatte skal gjennomgå «Velkommen til Kunnskapsbarnehagen Espira» innen det er gått 3 måneder. Dette blir nå web basert og fordi det er mye nytt i vår organisasjon, skal alle gjennomgå dette kurset. Verneombud og styrer deltar hvert år på HMS konferanse. Vi gjennomfører også livredningskurs og førstehjelpskurs annethvert år. Barnehagens personalsamarbeid 8-10 ganger i året har vi personalmøter på kveldstid og 3 dager i året stenger vi og har fagdager. Denne tiden bruker vi til å planlegge, evaluerer, har kurs og på ulike måter styrker kompetansen og arbeidsmiljøet vårt. En sjelden gang drar vi på studietur. Hver uke har vi avdelingsmøter. Personalet på de andre avdelingene deler da på ansvaret for barna. I tillegg er det ukentlige ledermøter møter for ped.lederne og styrer. Vi har en del sosiale arrangement som alle kan være med på og selvfølgelig julebord og sommerfest. Avdelingene pr Sjøstjerna På Sjøstjerna det 18 plasser i løpet av året for barn på 1 og 2 år. På denne avdelingen jobber Inger Marie Hals (ped.leder), Aina Småbrekke (førskolelærer), Kirsten Lunden (ped. medarbeider), Sonja Helle (ped.medarbeider), og Tina Nygård (barne- og ungdomsarb.) Ræga På Ræga er det plasser i løpet av året for barn på 1 og 2 år. Her jobber Hanne Skjolden Sør-Reime (ped.leder/styrerass.), Ida Tveiten (førskolelærer/ ped.leder), Espen Johnsrud (førskolelærer), Merethe Bjørkås (ped.medarbeider), Kjersti Bergersen (fagarbeider), Magne Lund (barneog ungdomsarbeider) og Anette Lykseth (ped. medarbeider) Krabba Avdelingen Krabba er for 5 åringene/skolespirene. Her jobber Ingrid Ann Hodson (ped.leder), Marius Overå (førskolelærer), Marianne Melsæther (ped.medarbeider) og Rosa Oyarzun (barne- og ungdomsarbeider) Blåskjell På Blåskjell har vi barn fra 3-4 år, og her er det fra plasser i løpet av året. Her jobber Sigrid Valle (ped.leder), Rein Kloster (førskolelærer), Mona Falander (ped.medarbeider) og Tor Vuorinen (barne- og ungdomsarbeider) Noen Sjøstjerner er med Aina på morgenmøte 4

5 Kråkebolla På Kråkebolla har vi barn fra 3-4 år, og her er det fra plasser i løpet av året. Her jobber Monica Myrheim Risbakken (ped.leder), Frøydis Laurak (førskolelærer), Signe Refsnes (barne- og ungdomsarbeider), Francis Vidar Gullerud-Sørbø (ped.medarbeider) og Ellen Hagenes (barne- og ungdomsarbeider) FORMÅLSPARAGRAF 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Endret ved lov 19. des nr. 119 (ikr. 1. aug 2010 i flg. res. 18. juni 2010 nr. 828). FORELDRESAMARBEID Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, Foreldreråd, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet. Vi samarbeider med Samarbeidsutvalget i tillegg til å ha den daglige foreldrekontakten og ved ulike arrangement. Samarbeidsutvalget består av 2 representanter fra foreldrene, 2 fra personalet + eier. Styrer har møte- og uttalerett og representerer eier i Kunnskapsbarnehagen Espira Dvergsnes. Foreldrerepresentantene blir valgt i foreldreråd. Foreldreråd er alle foreldre. Da velges det også vararepresentanter. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende og kontaktskapende organ. Utvalget har rett til å uttale seg i saker som er av betydning for barnehagens innhold. Utvalget skal blant annet fastsette og godkjenne barnehagens årsplan. I Samarbeidsutvalget drøfter vi saker som foreldre og personalet tar opp. Her kan foreldre komme med innspill til årsplanen før den fastsettes av utvalget. Vi evaluerer og planlegger ulike arrangement og resultatet av brukerundersøkelsen tas opp. Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal være trygge på at barna deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Vi har som mål å ha god dialog i møtet med barn og foreldre hver dag, uansett hvilken avdeling barnet går på. Vi skal også ha aktuell informasjon, planer og bilder tilgjengelig i Spireportalen. Spireportalen er vår informasjonskanal mellom foreldre og barnehage i tillegg til de daglige møtene. Det er derfor viktig at dere sjekker den jevnlig i løpet av uka. Hvert år har vi en brukerundersøkelse hvor foreldrene scorer oss etter hvor fornøyd de er med tilbudet vårt. Dette er et av våre viktigste arbeidsredskaper. Ut ifra de resultater som kommer frem der lager personalet en handlingsplan med områder vi må bli bedre på. I tillegg til den daglige dialogen har vi foreldreråd og foreldremøte for alle foreldre hver høst, og foreldresamtaler to ganger i året om enkeltbarnet. Vi er også åpne for flere samtaler dersom foreldre eller barnehagen har behov for det. 5

6 6 BARNEHAGENS SAMARBEIDSPARTNERE Vi er en Solsikkebarnehage SOS-Barnebyer er en politisk og religiøs nøytral organisasjon som gir langsiktig hjelp til barn uten omsorg uavhengig av nasjonalitet, rase, kultur og religion. Deres grunnleggende idé er å gi foreldreløse og forsømte barn den trygghet og beskyttelse de har mistet, eller som mange aldri har hatt. Barnehager som støtter SOS-Barnebyers arbeid kalles Solsikkebarnehager. I forbindelse med FN dagen 24. oktober har vi høstmarked som barna er med på å forberede. De lager ulike produkter som selges og samler inn penger. Å hjelpe andre barn skaper engasjement og glede. Slik lærer barna medansvar, respekt, toleranse og solidariske holdninger til barn i alle deler av verden. Espira har en Bedriftspartneravtale med SOS-Barnebyer. I avtalen forplikter Espira seg til å bekoste bygging og drift av en barnehage for 140 barn i Bindura, Zimbabwe. Planlagt oppstart for bygging av barnehagen er SOS- Barnebyer står for verdier som vi kan identifisere oss med. Vi kan bygging og drift av barnehager, og SOS-Barnebyer har lokalkunnskapen som er nødvendig for at barnehagen i Bindura skal bli et godt, og trygt sted å være for de 140 barna som skal gå der. I Norge snakker vi mye om viktigheten av tidlig innsats for barn. I Zimbabwe kan dette være forskjellen på liv og død. Vi har tro på at barnehagedeltakelse vi gi barna muligheten til å klare seg gjennom skole og utdanning, og at de vil bli viktige ressurspersoner for landet og folket sitt i voksen alder. Barnevernet: Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Barnehagene har en lovfestet plikt til å melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Det er sjelden dette skjer for vi satser på tett dialog med foreldrene først. Når vi sammen jobber for barnets beste finner vi gjerne gode løsninger. Pedagogisk støtteenhet for barnehager: Pedagogisk støtteenhet for barnehager forvalter og iverksetter støttetiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn. Vedtak foretas etter søknad fra foreldre/foresatte og barnehager. Støttetiltakene utføres av spesialpedagoger, støttepedagoger, assistenter og tospråklige assistenter. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT): PPT utreder enkeltbarns behov og gir råd om spesialpedagogiske opplæringstiltak. Henvisning foregår i samarbeid med foresatte. Helsestasjonen tar av og til kontakt med oss i samråd med foreldre. HABU - Habiliteringsseksjonen for barn og unge: (HABU) har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til barn og unge i aldersgruppen 0-18 år som trenger habilitering. Seksjonen er en del av Barnesenteret ved Sørlandet sykehus HF. HABU har enheter i Kristiansand og Arendal. ABUP - Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup): er en del av Sørlandet sykehus. Avdelingen har enheter i Flekkefjord, Farsund, Mandal, Kristiansand og Arendal. De gir tilbud til barn fra 0-18 år, og deres familier. Dvergsnes skole: Vi benytter den til kurs/møter. Vi har overgangsmøter om Skolespirene. I tillegg bruker vi skoletoppen og uteområdene til skolen. Barnehagene i Randesund: Styrerne i barnehagene treffes regelmessig i løpet av året. Vi har litt ekstra samarbeid med Maurtua barnehage hvor vi har hatt kurs sammen noen ganger og inviterer til teaterforestillinger her i barnehagen og skolespirene treffes ved f.eks fotballkamp og vi får bruke Bjørnebærhiet som turplass. Universitetet i Agder: Vi får studenter fra alle trinn på barnehagelærerlinjen og stiller på «stand» under yrkesfagdagen. Andrebarnehager i Espira: Det kan være samling med alle styrere eller kun i vår region. Vi har også Espira Akademiet hvor vi treffer kursledere og kursdeltakere fra andre Espira barnehager.

7 DANNING Danning er en livslang prosess der voksne leder og veileder neste generasjon. Danning er mer enn utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering, samtidig som danning rommer alt dette. Gjennom gode danningsprosesser legges grunnlaget for allsidig utvikling. Målet i Espira Dvergsnes er at personalet skal oppmuntre barna til å forholde seg selvstendig og kritisk til normer og ulike former for påvirkning, og lære å tenke og velge selv. Personalet skal hjelpe barna til å oppfatte hvilke rammer som er gjelder og hvilken atferd som er akseptabel i samvær med andre. SOSIAL KOMPETANSE Et klokt hode sa en gang at bare blant mennesker blir mennesket menneske, og det er nettopp det sosial kompetanse dreier seg om. Det handler om å kunne samhandle positivt med andre mennesker i ulike situasjoner. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handling og opplevelser. Målet i Espira Dvergsnes er at personalet skal være gode rollemodeller gjennom sin atferd. Vi skal se til at barna lærer å løse konflikter på egenhånd eller med hjelp av en voksen. OMSORG OG OPPDRAGELSE Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør. Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsen for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold. Personalet må være tydelig tilstede og engasjert i barnets trivsel og utvikling. Vi voksne har som mål å legge forholdene til rette slik at barna kan få; Varierte opplevelser både fysisk og mentalt Skape og være kreative Lære gjennom erfaring Oppleve positivt samspill med andre barn og voksne Føle nærhet og bli sett av barn og voksne Velge aktiviteter som er utfordrende for hver enkelt Lære å uttrykke seg tydelig Lære å bruke/forstå språk og kroppsspråk Pedagogiske verktøy vi bruker: Lekespira Snakkepakkken Språklabben, språkopplæring Mattepakken Tallbingen Tarkus trafikkopplæring Voksne er med i leken Vi er mye ute i nærmiljøet vårt 7

8 Eldar og Vanja opplæring i brannvern Steg for steg sosial kompetanse i barnehagen Elle Melle - sosial kompetanse i barnehagen Lilllevik sjøvett i barnehagen Inkludering og likeverd Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/språk og familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig med. Barnehager og skoler i Kristiansand skal jobbe systematisk for å gi alle barnehagebarn og skoleelever et så godt læringsmiljø som mulig. Det store målet med dette prosjektet er at alle barn skal oppleve inkluderende læringsmiljøer som gjør at de trives bedre, lærer mer og at det blir mindre mobbing. Det skal skje gjennom et systematisk arbeid i FLiK-prosjektet (Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand). Prosjektet startet i 2013 og varer ut FOKUS: Alle barn skal, på sine egne forutsetninger, være vinnere i eget liv ansatte ved alle grunnskolene, de kommunale barnehagene og de aller fleste private barnehagene er med. Prosjektet startet på ledernivå våren 2013, og personalet på enhetene setter i gang fra oktober samme år. Laboratorium for forskningsbasert skoleutvikling og pedagogisk praksis (LSP) ved Universitetet i Aalborg er hovedsamarbeidspartner. Hvorfor FLiK? Ulike rapporter de siste årene viser at kommunen ikke har lykkes godt nok med å utvikle læringsmiljøer der alle barn er inkludert: Mange barn får spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning, og behovet øker jo eldre barna blir. For mye av denne tilretteleggingen skjer utenfor fellesskap med de andre barna. De faglige resultatene på nasjonale prøver er ikke gode nok. Revisjonsrapporten om mobbing viser for store forskjeller mellom skolene når det gjelder mobbing. Rapporten anbefaler en systematisk satsing på læringsmiljøet. Vi har som mål at alle barn skal ha minst en god venn i barnehagen 8

9 For mange elever fullfører ikke videregående skole. Det er slike vanskelige og sammensatte forhold bystyret og oppvekstsektoren i Kristiansand er enige om å rette på gjennom FLiK. En sentral tanke i FLiK-arbeidet er å kvalifisere de voksne i deres ansvar for utviklingen av læringsmiljøet. Barnas utbytte er de voksnes ansvar. Undersøkelse Den første store kartleggingen (T1) ble gjort i mars 2013 ved at alle barnehagebarn og elever ble oppfordret til å svare på en spørreundersøkelse. Barna skal si hvordan de trives i barnehagen og på skolen og hvordan de opplever den pedagogiske hverdagen. De skal også vurdere forholdet til de voksne og de andre barna. Det vil bli en oppfølgingskartlegging (T2) I Barns medvirkning Barns medvirkning er nedfelt gjennom FN s barnekonvensjon og i lov om barnehager ( 3) Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Begrepet kan forstås som å gjøre noe sammen. En måte å oppfatte barns rett til medvirkning, er å si at hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Medvirkning er deltakelse som har innflytelse på barnehagens innhold. En vid forståelse inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering gjennom personalets ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill og at de blir motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Å arbeide med barns medvirkning vil kreve refleksjon og kritisk drøfting av praksis: Vise respekt for barns intensjoner og opplevelsesverden. Legge til rette for barns mestring. Ta barns følelsesmessige uttrykk på alvor. Støtte barn til å undre seg og stille spørsmål. Oppmuntre barn til aktivt å gi uttrykk for sine tanker og meninger og at de skal møte anerkjennelse for sine uttrykk. Støtte og ta hensyn til enkelt barn samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Hvordan avdelingene skal jobbe med dette, kommer frem i deres egen del i denne årsplanen. Likestilling Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter om hvem de er og ikke minst om hvem de kan bli. En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet er derfor avgjørende. Vi ser på hvilken litteratur vi tilbyr barna, ta en gjennomgang av hvilke leker vi har å tilby og hvem som leker med hvem og hva. Voksne er gode rollmodeller i praktiske gjøremål som barna er med på eller ser de voksne gjør på egenhånd. Hvordan avdelingene skal jobbe med dette, kommer frem i deres egen del i denne årsplanen. Lek Forholdet mellom lek og læring Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring) er de som bare oppstår her og nå, fordi barna er opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring. I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I leken/ rolleleken kan barna tilegne seg kunnskap, sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide følelser, lære seg normer og verdier. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. 9

10 Barnet leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse på lek. Forskning viser at når barn og foreldre blir spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er svaret entydig: vennskap og lek! For å stimulere til god lek har vi stadig fokus på det fysiske miljøet i barnehagen. Vi ommøblerer og bytter leker ut for at ikke barnas fantasi skal stagnere. Vi observerer barnas lek for å finne ut hvem som leker sammen og om noen har stereotype roller eller holder andre utenfor leken. Noen lekesituasjoner initieres av de voksne for å hjelpe eller lære barna ulike leker eller roller. I uteleken observeres barna like nøye slik at vi vet om det foregår «uheldige» konstellasjoner. Det er stort sett i situasjoner hvor de voksne ikke er tilstede eller følger med at erting, mobbing og utstøting finner sted. Progresjon I barnehagen får barn mange opplevelser og lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de lærer, opplever og skaper vil være forskjellig fra barn til barn alt etter modning, alder og barnas egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer øker ofte i takt med alder. En måte vi sørger for progresjon på er at barna bytter avdeling i løpet av sitt barnehage liv. De starter ofte på småbarnsavdelingene, går så over til 3-4 års avdeling og avslutter i 5 års gruppen. Da får de nye voksne, nye venner og nye rom med tilgang på nye leker og materiell. Hva lærer barna i leken? Vi har egne hefter for hver av spirene våre hvor det også står litt om progresjon for de ulike aldersgruppene. Disse bruker vi som hjelpemidler i det pedagogiske arbeidet. Antall år et barn er i barnehage før skolestart kan variere, likevel er det naturlig å tenke at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle må ikke være med på alt samtidig. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barna slik at de har noe strekke seg etter og får stadig nye opplevelser og erfaringer. Skolespirene har et eget opplegg i Espira for å få til en god overgang til skolen. Vi har en egen veileder og rutine for dette i Espira Dvergsnes. Hvordan avdelingene skal jobbe med dette, kommer frem i deres egen del i denne årsplanen. Hvordan barnehagen dokumenterer og vurderer Barnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom dokumentasjon kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet som gir mulighet til å fornye og forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de lærer i barnehagen. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer barns lek og læring. Vi bruker Spireportalen som en del av denne dokumentasjonen. Se i del 2 om Spireportalen. Hvordan avdelingene skal jobbe med dette, kommer frem i deres egen del i denne årsplanen. Turtaking - følge spilleregler - øve på sosiale koder timing - lærer å lese det sosiale spillet - ta imot beskjeder - gi beskjeder lytter - bli lyttet til - lære å løse konflikter lære å forhandle og fordele roller - lære om fleksibilitet - lære å regulere atferd - ta initiativ lære å hemme seg lære et rikt og variert språk - øke ordforrådet - Bearbeide vanskelige følelser - Empati - sette seg inn i andres situasjon - prøve ut roller- få mulighet til å prøve og feile mestring - bruke 10

11 Thea og mamma på påskefrokost Skattekista Tumleplassen Barnas førstehjelpsdag Hygiene og faste rutiner Rollelek 11

12 Viktige datoer 2014/15 (med forbehold om endringer) MÅNED/DATO AKTIVITET 2014 August Bli kjent periode for nye barn og ferieavvikling 10. september Førstehjelpsdag 17. september Foreldreråd og foreldremøte Uke 38 og 39 Brannvern: Eldar og Vanja 26. september Krabba får besøk av barna som begynte på skolen i høst 17. oktober Ansatte reiser til arbeids -og sosial helg på Gautefall 12. tom 22. oktober Forberedelser til høstmarked 22. oktober FN dagen - Høstmarked i barnehagen fra kl Fra Bli kjent periode for barn som skal bytte fra småbarnsavdeling til stor avd. 1. desember Frist for å gi beskjed om juleferie for barna 2. desember Juleverksted - Blåskjell inviterer foreldre/besteforeldre 3. desember Juleverksted - Kråkebolla inviterer foreldre/besteforeldre 4. desember Juleverksted - Krabba inviterer foreldre/besteforeldre 5. desember Nissefest for barna i barnehagen 9. desember Juleverksted - Ræga inviterer foreldre/besteforeldre 10. desember Juleverksted - Sjøstjerna inviterer foreldre/besteforeldre 12. desember Luciafeiring i barnehagen kl desember Julebord for barna i barnehagen tom Juleferie, åpningstiden reduseres til januar Fagdag barnehagen stengt 05. januar Barnehagen åpner etter jul 13. februar Fastelavn`s feiring i barnehagen 19. februar Karneval for barna i barnehagen Mars Brukerundersøkelse 6. mars Siste frist for beskjed om påskeferie for barna 24. mars Påskefrokost for Kråkebolla og Sjøstjerna 25. mars Påskefrokost for Blåskjell, Ræga og Krabba 30. og 31. mars Påskeferie, åpningstiden reduseres til april Barnehagen stenger kl april Barnehagen åpner etter påskeferien 30. april Siste frist for å gi beskjed om sommerferie 1. mai Barnehagen stengt 6. mai Fotografering i barnehagen for Sjøstjerna, Kråkebolla og Krabba 7. mai Fotografering i barnehagen for Blåskjell og Ræga 14. mai Barnehagen stengt 15. mai Fagdag barnehagen stengt 10. juni Sommeravslutning i barnehagen kl Juli Sommerbarnehage, åpningstiden reduseres til

13 13

14 Avdelingene KRABBA - skolespirene Språklabben Med punktene under skal vi jobbe mot et mål om at barna på Krabba skal få kjennskap med bokstaver og tallrekker. Rim og regler Bildesanger Bokstavleker Snakkepakka Bøker/data Lage historie om «Meg og min barnehage» Skrivedans Tumleplassen Lære barna om ulike matvarer og fokus på motorisk utvikling. Øve på å gå lengre turer Fellesgym Lage mat og smake på ulike typer mat Lage et hovedmåltid fra bunnen i måneden Pepperkake-prosjekt Skattekista Vi vil være med å bygge opp under det skapende barnet. Felles kunstprosjekt Ulike formingsteknikker Drama og teater Tradisjoner Kulturer i barnegruppa Spiregrupper Tallbingen Krabba har som mål at barna skal få kjennskap til tall og matematiske former. Mattepakka Telling, form, størrelse, sortering osv Eventyr Spill Formingsaktiviteter Samfunnspira Barna skal få kjennskap om sitt nærmiljø og kulturer. Turer i nærmiljøet Brannvernuker Søppelplukking Skolehus Samarbeid med b.hager i nærmiljøet Skolebesøk Barnas blomsterdag FN-dagen Tarkus Miljøspira Lære om naturen og å ta vare på den. Tur i skog og mark Lære om naturen Beherske bruk av verktøy Bygge med ulike materialer Kompostering Planting og stell Grave ned søppel om høsten, grave det opp om våren Filosofus Fokus på å undre seg sammen med barna og medbestemmelse i barnehagens hverdag. Steg for steg Religionssamlinger Lage egen Krabbelov Voksne som undrer seg sammen med barna Urbefolkning Bestemme tema Tema kroppen Prosjekt vennskap Pedagogisk dokumentasjon Hvert tema vi jobber med, vil vi dokumenter hele prosessens. Barna skal selv være med å dokumentere, vi har egen oppslag barna er med på sette opp. Pedagogisk dokumentasjon betyr å dokumenter fra start til slutt. Pedagogisk dokumentasjon sir barna mulighet til å se tilbake til hva de har opplevd å har gjort, det gir barna mulighet for å reflekter. Barns medvirkning «Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet» Barna har en dag i uka hvor de har et møte, som de bestemmer hva vi skal gjøre neste dag. Hver torsdag samles ei gruppe på 4-6 barn. De planlegger neste dag, hva de ønsker å gjøre. Temaer vi har på krabbe, vil også bli på ba bestemt etter barnas interesse. 14

15 KRÅKEBOLLA Språklabben Overordnet mål: Barna får mulighet til å bruke språket til å uttrykke følelser og utvikle fortellerevnen. Til å løse konflikter og skape relasjoner med andre i lek og sosialt samvær. Aktiviteter: Lek med språket: rim og regler,høytlesning Rollelek Måltidssituasjonen/garderobesituasjonen Sang/Musikk Tegn til tale Bruk av snakkepakken- som er med på å fremme barns språkutvikling Eventyr Tumleplassen Overordnet mål: Gjennom fysisk aktivitet skape glede og mestringsfølelse. Gi barna gode opplevelser ved sansing. Aktiviteter: Fysiske utfordringer: hinderløype,dans/bevegelse, ballspill, regelleker Faste turdager til faste turplasser Introdusere barna for frukt og grønt ved faste pedagogiske samlinger Skattekista Overordnet mål: Barna får mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner Aktiviteter: Utforske kjente og ukjente materialer Organisert lek i grupper og i lekesoner Musikk/drama/teater Tallbingen Overordnet mål: Barna opplever glede ved å utforske og leke med matematiske begreper Aktiviteter: Ved bruk av Mattepakken ønsker vi å gi barna forståelse for bl.a. størrelse, farge, antall, form, tall Spill Aktiviteter som baking Samfunnspira Overordnet mål: Barna skal medvirke i og få utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Aktiviteter: Turer i nærområdet Bli kjent og skape gode opplevelser og læringsmuligheter Miljøspira Overordnet mål: Barna skal bli kjent med og forstå sammenhenger i naturen. Aktiviteter: Lære om planter,insekter og dyr Samlinger om årstider og hva de ulike årstidene innebærer (klær,vær etc) Kildesortering: søppelpoliti når vi ferdes i skog og mark Beplantning av nyttevekster i hagekasser Gjenbruk av egne avfallsfraksjoner i formingsaktiviteter Aktiv i bleieavvenning Filosofus Overordnet mål: Barna utvikler toleranse og respekt for hverandre, og får mulighet til undring og mening. Aktiviteter: Fokus på sosial kompetanse gjennom bruk av Steg for Steg materialet Vennetema Opptatt av hvor barna kommer fra og fakta om barnas kultur og livssynsbakgrunn Markering av norske høytider Likestilling Vi jobber i grupper på tvers av kjønn, og deler barna i aldersbestemte grupper for å tilrettelegge aktiviteter som barna klarer. Vi lagger opp til organisert lek i grupper og har tydelige lekesoner på avdelingen som innbyr til lek. Barns medvirkning Barna er med på å bestemme innholdet i barnehagehverdagen, ved å delta som ordensbarn, være med å lage egne ordensregler for avdelingen og at barnas interesser ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet på avdelingen. 15

16 16 BLÅSKJELL Språklabben Rammeplanen: «Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.» Språk gir gode forutsetninger for gjensidig samhandling og samspill med barn og voksne. Vi ønsker at barna skal bruke språket sitt for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, og til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og samvær med andre. Vi ønsker at barna er trygge slik at de ønsker å kommunisere. På Blåskjell vil dette komme til uttrykk ved at barna møter et personale som er lyttende, og som tar seg tid til barna når de ønsker å meddele, i hverdagssituasjoner og samlinger. De skal oppleve at de blir hørt, og at de voksne mottar med respekt. Vi skal leke med lyd, rim, rytme og fabulere med hjelp av språk og sang. Vi tar imot barnas initiativ i hverdagen når de vil leke og lære symboler, bokstaver, tall, telling, sortering, lese, lekeskrive og diktere tekster. Barna skal øke sin begrepsforståelse, dette kan være i forhold til hverdagssituasjoner, opplevelser, konflikter osv. Vi skal ha språkgrupper, høytlesning, spill/lotto, eventyr/fortellinger. Tumleplassen Rammeplanen: «Barnehagehverdagen er organisert slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider, og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile.» (s.42) Vi ønsker at barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, bli trygge i sin egen kropp og bruke hele seg. De skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Barna skal får gode erfaringer med friluftsliv, turer og uteliv til ulike årstider. Vi ønsker at barna skal tumle og mestre turer i ulendt terreng, og at de trives med å leke, oppdage, finne, og å være i skogen. På denne måten vil de også få kunnskap om å ta vare på naturen. Tumleplassen gir også muligheter for gode felles opplevelser med sangleker, regelleker, hinderløyper, minirøris osv. Vi har faste turdager i løpet av uken. Skattekista Rammeplanen: «Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk.» (s.42) Når barna er sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar dette til samhørighet. Barna skaper sin egen barnekultur, det krever voksne som er tilstede og villige til å utvikle sin egen kulturelle ryggsekk. Vi ønsker at barna tar i bruk fantasien sin, er kreative og har skaperglede. Det må være rom for både voksenstyrte og barnestyrte aktiviteter. Barna på Blåskjell skal ha tilgang til bøker, bilder, utkledningstøy og variert materiale for sin skapende virksomhet. Vi voksne må fremme barnas lyst til å uttrykke seg estetisk i forhold til språk, musikk, sang, dans og drama. Barna skal møte voksne som ikke tar seg selv så høytidelig og som tørr å uttrykke seg dramatisk, og med tull og tøys. Vi har bursdagsperm der barna velger aktivitet, historie og sin egen bursdagssamling. Fin Fredag med ulike aktiviteter som gir barna gode opplevelser. Tallbingen Rammeplanen: «Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.» (s.48) Barnehagen skal bidra til at barna opplever glede over og å utforske og leke med tall og former. Ulike størrelser, former, mål, mønster, sortering og sammenligning er begreper barna blir kjent med i hverdagen. De voksne må være bevisste i bruk av matematiske begrep, og styrke barnas nysgjerrighet og utforskertrang. God tilgjengelighet av spill, teknologi/it, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell der barna kan erfare og lære ulike begreper. Barna møter matematiske begreper dagen lang i sin hverdag, når de lærer om det blir de mer bevisste, og lærer mer. Voksenstyrte og barnas spontane lek og innspill styrker den matematiske kompetansen, og vi leker med dette i alle hverdagssituasjoner. Samfunnspira Rammeplanen: «Barnehagen skal bidra til at barna erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap.» (s.47)

17 Barnehagen er barnas første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Vi bruker dette i avgjørelser der vi f.eks. skal ha en aktivitet med flere barn, der flertallet noen ganger bestemmer. I samtale og undring får barna også en forståelse rundt dette. Vi ønsker at barna skal bli godt kjent med sitt nærmiljø, og det vi finner her. Byen vår, landsdelen og landet vårt, med tradisjoner og levesett, er og viktig å få en forståelse for. Her får vi også kjennskap til våre andre nasjonaliteter. Vi ønsker å være synlige og viktige i nærmiljøet. Barna skal oppleve at de er verdifulle og viktige i fellesskapet. Likestillingsbegrepet er viktig i denne spiren, at gutter og jenter får varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. Et inkluderende miljø med nulltoleranse for mobbing, erting og rasisme. Miljøspira Rammeplanen: «Naturen gir rom for mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.» (s.44) Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å være ute i naturen, her utvikler barna sin nysgjerrighet og vi ønsker at de skal oppleve naturen med alle sanser, og undre seg over alt de ser i naturen og teknologien. Barn og voksne skal i sammen oppdage og lære om småkryp, fisker, fugler og planter. Her får også barna en forståelse av det å ta vare på naturen og miljøet. Barnehagen er miljøtårnsertifisert og vi tar hensyn til dette i barnehagen. Felles dugnader, pante flasker, plukke søppel, lage kunst av søppel/ gjenbruksmateriale er noen måter barna lærer om dette. Friluftsaktiviteter og ute liv er en naturlig del av hverdagen i barnehagen. Vi skal så, plante, og høste i kjøkkenhagen. På turer i skogen utforsker vi småkrypene som lever der. De voksne tar barna med på ulike eksperimenter av alle slag. Filosofus Rammeplanen: «Barnehagen skal bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenking, samtaler og fortellinger.» (s.45) Her handler det om å tilegne seg samfunnets normer og verdier. Toleranse, respekt og interesse for andre kommer inn under denne spiren. Vi skal møte barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Ta oss tid til å lytte til dem, og selv stille spørsmål, og ha tid til den gode samtalen. Barna får hjelp til å finne gode løsninger i konfliktsituasjoner. Høytidsmarkeringer året rundt, og ulike religioner, hører til under Filosofus. Likestilling Overordnet mål: «Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet.» (Rammeplanen s.23) Barna på Blåskjell skal oppleve voksne som gir omsorg og nærhet, og som er tilstede for barna. Vi skal delta i lek og læring, og ta barnas innspill på alvor. I forhold til likestillingsbegrepet skal alle barn ha like muligheter til å delta i de ulike aktivitetene. Vi planlegger ut i fra barnas interesser, og utfordrer de også i aktiviteter som er nye for dem. Det er viktig for oss at barna møter både menn og kvinner som arbeider her i hverdagen sin, men at barna er med på aktivitetene ikke på grunn av kjønn, men av interesse. Det fysiske rommet skal innby til lek og læring, vi ønsker aktiviteter og lek som vekker interesse hos alle barn. Vi ønsker at barna skal delta i hverdagsaktiviteter som utfordrer det tradisjonelle kjønnsmønsteret, og at de møter voksne som også gjør det. Samtidig ønsker vi at barna skal bli trygg på sin individualitet og oppleve respekt for det som er forskjellig fra det man kjenner som sitt eget. Eksempler på hvordan dette vil oppleves på Blåskjell: Barna deltar på Fin Fredag som inneholder alt fra idrettsdag, bamsefest, bakedag og utkledningsaktiviteter. De opplever voksne som ikke tar seg selv høytidelig og som utfordrer seg i lek og aktiviteter. De opplever både menn og kvinner i barnehagen som er gode rollemodeller, og som har ulike erfaringer å gi barna. Barns medvirkning Overordnet mål: «Barna møter voksne som tar barns medvirkning på alvor, dette forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale.» (R.pl. s 18) 17

18 Rammeplanen sier at barnas følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Personalet må støtte barna til å undre seg og stille spørsmål, og aktivt gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for dette. Barna møter medvirkning i samspill med andre, at det de sier blir hørt og tatt hensyn til i lek og aktivitet. På denne måten opplever barna medvirkning i barnehagen. Leken startes i medvirkning med andre. Hvordan oppleves dette på Blåskjell: Barna møter voksne som tar imot barnas innspill og leker videre med deres tanker og fantasi. Dette ønsker vi at barna også skal oppleve i samspill og lek med vennene sine. På denne måten utvikles også empati og vennskap. Medvirkning er å gjøre noe sammen, ta vare på øyeblikkene og innspillene vi får fra barna og leke, samtale, lage, gjøre noe med disse. Barna opplever på denne måten at de har innflytelse på hverdagen sin. Utfra dette vil vi også utvikle større og mindre prosjekter med barna. En fredag i måneden bestemmer barna hva fin fredag skal brukes til, ved hjelp av morgenmøte med barna. RÆGA Språklabben Overordna mål er fortsatt å bruke språket aktivt. Utforskerstund minst to ganger i uken pr.gr. Her vil vi sette barnas nysgjerrighet i fokus. Videre vil vi jobbe med lekegrupper, lese bøker, samtale under måltidet. Tumleplassen Turen blir til underveis. Ta barnas medvirkning og medbestemmelse på alvor. Vi bruker bena i størst mulig grad dette året. Vi ønsker å ha hovedfokus på balanse fordi balansesystemet er avgjørende for samspillet mellom alle sansene. Balansen kan ha betydning for både språkutvikling, vårt forhold til rom og retning, muskelutviklingen og i neste omgang personlighetsutvikling. Den er også viktig fordi det ikke finnes noen erstatning for manglende balanse Skattekista Ta kreativiteten med ut. Aktivitet: Landart. Alt som skjer inne kan tas med ut. Vi ønsker å skape barnekultur og samhold ved hjelp av klatremus og dyrene i hakkebakkeskogen. Tallbingen Ha fokus på antall, telle barna høyt, bemerke gjenstander i forhold til hvor mange barn etc. Bemerke alle gjenstander med farge, form og størrelse. Samfunnspira Få gode vaner når en ferdes ute i naturen og inne/ute i barnehagen. Plukke søppel på tur, ta de med på sjekk runden på uteområdet, reparere leker/bøker/møbler. For å gi barna et eierforhold til leker etc. Miljøspira Få gode opplevelser ute i naturen. Tar med det naturen har å by på med inn, reflekterer over turene med barna. Bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Filosofus Ha fokus på barns nysgjerrighet. Vi introduserer steg for steg for barna, sosialkompetanse utvikling. Vi markerer de norske religiøse høyder. Likestilling Målet er at gutter og jenter har like muligheter. Vi vil se på barnets behov og gi dem erfaringer som fører til at de utvikler et bredt spekter av deres egne evner. I følge rammeplanen skal barnehagen oppmuntre til å delta i et fellesskap i alle aktiviteter. Da må gutter og jenter ha lik mulighet til å bli sett og hørt. Dette vil hjelpe de til å møte og skape et likestilt samfunn. Personalet må da reflektere over egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Alle skal ha like rettigheter og muligheter på alle samfunnsområder. Reell likestilling innebærer blant annet lik mulighet til innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar, rett til å føle seg trygg og respekt for menneskeverd. 18

19 Progresjon Barna lærer stadig noe nytt gjennom lek og sosialt samspill med andre, barn og voksne. Og behovet for opplevelser, aktivitet og utfordringer øker oftest i takt med alder. Så hos oss er noen aktiviteter tilpasset og andre ganger forbeholdt enkelte aldersgrupper, alle behøver ikke være med på alt. Dermed kan vi skape en naturlig progresjon i de daglige aktivitetene våre for da å kunne bidra til utfordring slik at de har noe å strekke seg etter. Barns medvirkning Vi skal oppmuntre barna til å bidra med sine tanker, ideer og forslag. Både de som kommer via observasjon hvor språket ikke er utviklet ennå og i dialog. Når de føler seg sett, hørt og forstått vil barna vokse opp i et romslig og anerkjennende miljø hvor de lærer at «jeg» kan være med å påvirke og bidra. De vil da erfare at det er andre med ulike ønsker og behov som også må lyttes til. Vi skal i 2014/15 jobbe mer med praksisfortellinger som skal belyse vår praksis. Tørre å sette fokus på oss selv og de rundt oss for å kunne utvikle oss enda mer i positiv retning. Dette gjør vi på hvert 4./5. avdelingsmøte, samt i 1:1 samtalene våre. Når blir dokumentasjon pedagogisk dokumentasjon? - Når man aktivt bruker dokumentasjonen til å videreutvikle den pedagogiske praksisen. (praksisfortellinger) - Når dokumentasjonen gjøres til gjenstand for dialog og refleksjon i personalgruppa og barnegruppa. (Spireportalen) - Når dokumentasjonen løftes fram og blir gjort til dialog og refleksjon omkring barns læringsprosesser. (avdelingsmøter) SJØSTJERNA Språklabben Overordnet mål: Barna skal få mulighet til å uttrykke seg gjennom verbalt språk, kroppsspråk og tegn til tale. Aktiviteter: Bøker Sang Rim og regler Ukestavle Tegn til tale Tumleplassen Overordnet mål: Tilrettelegge for utvikling og aktivitet i ulike læringsmiljø, og gi barna gode opplevelser ved sansing. Aktiviteter: Turer Aktiviteter på tumleplassen Utedag Dans og kroppsbeherskelse Fokus på variert kosthold Skattekista Overordnet mål: Barna skal få mulighet til å utforske og utfordre sine kreative evner. Aktiviteter: Skape en arena der barnas kreativitet kan blomstre La barna bli kjent med ulike materialer Tradisjoner og kulturer Drama og teater Sang og musikk Tallbingen Overordnet mål: La barna bli kjent med grunnleggende matematiske begrep gjennom aktivitet og lek. Aktiviteter: Farger og former Antall og størrelser Eventyr Rim og regler Samfunnspira Overordnet mål: Barna skal medvirke til å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Aktiviteter: Huset mitt og meg Meg på sjøstjerna Turer i nærmiljøet Miljøspira Overordnet mål: Lære barna å bli kjent med naturen for så og kunne bruke den aktivit. 19

20 Aktiviteter: Dyr og planter Årstider og vær Kildesortering Respekt for naturen Påkledning Fra jord til bord Filosofus Overordnet mål: Vi vil gi barna rom for undring og være åpne for barns nysgjerrighet. Aktiviteter: Likeverd, respekt og inkludering Barns tanker Markere religiøse høytider Voksnes undrer seg sammen med barn Likestilling Vi skal legge til rette for at barn kan leke med samme leker, uavhengig av kjønn. Progresjon Vi må møte barna der de er, for å kunne nå de overordnede målene innenfor fagområdene. (modningsnivå og alder) Barns medvirkning Barnas stemme har rett til å bli hørt og tatt på alvor. La barna få føle at de er en del av barnehagens hverdag. Barnas førstehjelpsdag 20