Årsmelding Eidsvoll kommune

Transkript

1 Årsmelding Eidsvoll kommune

2 2 Årsmelding Eidsvoll kommune

3 Innholdsfortegnelse Rådmannens oppsummering... 5 Del I Folkevalgte organer og politisk ledelse Politisk styringsstruktur Antall møter i folkevalgte organer i Antall saker til politisk behandling 2012 og. Status for oppfølging av vedtak per og Eierstyring Barn og unges deltakelse Økonomi politisk ledelse Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Utvikling i folkehelse Økonomi Resultatregnskapet Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Finans Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Etikk, tilsyn og internkontroll Åpenhet og etikk Varsling Personsikkerhet Informasjonssikkerhet Eksterne tilsyn Forvaltningsrevisjoner Klagesaker behandlet hos fylkesmannen Del II Fokusområdene Fokusområde levekår Mål i kommuneplanen Årsmelding Eidsvoll kommune

4 5.2. Samhandlingsreformen Oppvekst nord og sør Familiens hus Helsehuset Bolig og fritid med bistand NAV Hjemmebaserte tjenester Pleie og omsorg i institusjon Kulturhuset Sentrale forvaltningsområder Fokusområde næringsutvikling Mål i kommuneplanen Næringsstruktur og arbeidsplasser Fokusområde Arealbruk og utbyggingsmønster Mål i kommuneplanen Arealbruk og boligbygging Boliger til innbyggere med særskilte behov Kommunal forvaltning Fokusområde Miljø Miljø og klima Kommunal drift Samfunnssikkerhet og beredskap Mål i kommuneplanen Beredskap Hendelser Brann og redning Organisasjon og medarbeidere Mål i kommuneplanen Administrativ ledelse, stab, støtte Innbyggersenteret Eiendomsforvaltningen Del III Investeringsprosjekter Investering De største investeringsprosjekter i Årsmelding Eidsvoll kommune

5 Rådmannens oppsummering Rådmannen legger med dette fram årsmelding for. Årsmeldingen skal gi kommunestyret tilbakemelding på oppnådde resultater i forhold til vedtatte mål og tiltak i Handlingsplan og budsjett for -2016, samt status for oppfølging av vedtak i politiske organer i. Årsmelding ble først fremlagt , men etter beslutning om å åpne regnskapet med ny regnskapsavleggelse , legges det nå frem revidert årsmelding. Da foreløpig rapportering av regnskapsresultat til KOSTRA per viser et feil regnskapsresultat, er KOSTRAstatistikk på bakgrunn av disse tallene tatt ut av årsmeldingen. Utfordrende økonomisk situasjon I viser netto driftsresultat et overskudd på 2,7 MNOK. Til tross for overskudd, er ikke dette et akseptabelt nivå, og det vil fremover bli nødvendig med en langt strammere styring av ressursene og økt budsjettkontroll for å balansere utgifter og inntekter. Som lavinntekstkommune har Eidsvoll en ekstra utfordring i å gjøre riktige prioriteringer. Det er flere årsaker til det lave overskuddet, men det er en klar sammenheng med et for høyt aktivitetsnivå og merforbruk i flere virksomheter. Eidsvolls har store levekårsutfordringer og behovet for tjenester er økende. Utgifter til medfinansiering, kjøp av private sykehjemsplasser, samt økning i utgifter til ikke-kommunale barnehager er områder som har bidratt til merforbruk. Det samme har barnevernet med 35 % flere meldinger i sammenliknet med For barnevernet har det også ført til fristoverskridelser med pålegg fra fylkesmannen. Også NAV har hatt merforbruk med bakgrunn i en økning på 20 % flere sosialhjelpsmottakere. Vekst og tjenestebehov Eidsvoll hadde i en befolkningsvekst på 2,5 % - som er nest høyest i Akershus. Dette er positivt og bidrar til utvikling og nye muligheter for lokalsamfunnet, samtidig innebærer det en stor utfordring for kommunen som tjenesteleverandør. Med bakgrunn i dette har flere virksomheter gjennomført restrukturering og samordnet tjenestetilbudene i løpet av året. Planlegging av tjenestetilbudet i en vekstkommune er utfordrende og krever stram prioritering. Sterkere dreining mot forebygging er et mål, samtidig som det fortsatt vil være nødvendig å videreføre omsorgtjenestene med bakgrunn i helseutfordringene. Mange positive tiltak Alle barn i Eidsvoll deltar i ipad-prosjekt Med midler fra Kreftforeningen kunne kommunen ansette kreftsykepleier i Innføring av ebøker igangsatt, gratis nedlasting gir døgnåpent bibliotek Det er opprettet en egen ressursavdeling for elever med sammensatte behov på Bønsmoen skole Hybelbygget på Fagerhøy er totalrenovert God måloppnåelse nasjonale prøver i lesing 8.trinn BOA med egen keramikk-kolleksjon til Grunnlovsjubileèt Kommunen åpnet egen legevakt på Vilberg 23.januar flere unike brukere er innom kommunens nettsider Hjemmebaserte tjenester har gjennomført en vellykket pilot på Hverdagsrehabilitering Årsmelding Eidsvoll kommune 5

6 Øvre Holsjø - dammen har gjennomgått en total rehabilitering med ny betongkonstruksjon og fisketrapp Takk til alle Jeg vil takke alle ledere og medarbeidere for god innsats i. Eidsvoll, Marte Hoel Kst. rådmann 6 Årsmelding Eidsvoll kommune

7 Del I 1. Folkevalgte organer og politisk ledelse 1.1. Politisk styringsstruktur Kommunestyret vedtok , sak 14/13, å avvikle utvalg for kultur og frivillighet og foreta nyvalg til utvalgene for næring, plan og miljø og oppvekst og levekår. Den politiske styringsstrukturen har fra vært som følger: 1. Kommunestyre (35 medlemmer) 2. Formannskap (13 medlemmer) 3. Administrasjonsutvalg (5 folkevalgte og 2 tillitsvalgte) 4. Utvalg for oppvekst og levekår (13 medlemmer) 5. Utvalg for næring, plan og miljø (13 medlemmer) 6. Viltnemd (5 medlemmer) 7. Eldreråd 8. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 1.2. Antall møter i folkevalgte organer i Styre/utvalg Antall møter Kommunestyret 9 Formannskapet 21 Administrasjonsutvalget 6 Utvalg for oppvekst og levekår 9 Utvalg for næring, plan og miljø Antall saker til politisk behandling 2012 og. Status for oppfølging av vedtak per og Styre/utvalg Antall behandlede saker Effektuerte vedtak Vedtak under oppfølging Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Utvalg for kultur og frivillighet Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for næring, plan og miljø Sum Antall saker til politisk behandling gikk ned med 57 saker i. Antall saker til kommunestyre og formannskap lå på omtrent samme nivå som i 2012, mens antall saker i de faste utvalgene gikk noe ned sett opp mot at utvalg for kultur og frivillighet er lagt ned. I antallet vedtak fra formannskap og kommunestyre ligger også sakene «Eventuelt», «Informasjon fra rådmannen» og «Interpellasjoner og spørsmål». Effektuering av vedtak Av totalt 412 vedtak i folkevalgte organer er 405 effektuert. 7 vedtak er under oppfølging, og enkelte av disse er delvis effektuert. Status for hvert enkelt vedtak er vedlagt årsmeldingen. Vedtak i saker som er videresendt fra et fast utvalg til behandling i et overordnet organ, telles som effektuert vedtak i utvalget. Årsmelding Eidsvoll kommune 7

8 1.4. Eierstyring IKS og andre samarbeid Inkludert i budsjettet til virksomhet RB Regnskap A/S Øvre Romerike Industriservice (ØRI) Aksjeandeler Orbit arena AS Aksjeandeler Interkommunale selskap Øvre Romerike Revisjonsdistrikt IKS*** Politisk ledelse Romerike Revisjon IKS - etablert *** Politisk ledelse Digitale Gardermoen IKS (DGI)* Stab/støtte Romerike krisesenter Familiens Hus ØRAS Kommunal drift Øvre Romerike Brann og Redning IKS - etablert Sentrale forvaltningsområder Romerike Politisk ledelse Kontrollutvalgssekretariat ROKUS Samarbeid etter 27/28 Arbeidsgiverkontrollen (AØR) Stab/støtte Øvre Romerike innkjøpssamarbeid** ØRU Politisk ledelse estab Stab/støtte DGI-budsj Romerike barnevernvakt Familiens Hus Voksenopplæring Øvre Romerike (VOØR) Stab/støtte Overgrepsmottak Ullevål Helsehuset Andel av felles byggetilsynskontor i ØRU Kommunal forvaltning (Dekkes innenfor selvkost) Veterinærvakt Kommunal forvaltning Seksjon sorgstøtte AHUS Helsehuset Annet samarbeid Romerike Bakkesenter Kulturhuset Svanfoss sluser Samfunnsutvikling og miljø - * Inkl. budsjett for estab ** Finansieres gjennom sekretariatsbidrag fra den enkelte avtale. Dette bidraget er på 1,25% av total omsetning via avtalen *** Romerike Revisjon ble etablert , og vil erstatte Øvre Romerike Revisjonsdistrikt fra ca , når samlokalisering på Jessheim er foretatt. Det er ØRRD som har fakturert kommunene i. 8 Årsmelding Eidsvoll kommune

9 Eidsvoll kommune deltar i flere interkommunale samarbeidsordninger. Samarbeidet er i hovedsak organisert som interkommunale selskap eller vertskommunesamarbeid. I ovenstående tabell fremgår det hvilke samarbeid Eidsvoll kommune deltok i for året, samt kostnadene ved disse. Interkommunale samarbeidsordninger utarbeider egne årsrapporter. Arbeidet med eiermelding ble videreført i og vil bli sluttført i Barn og unges deltakelse Etter 3-3 tredje ledd i plan og bygningsloven skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Bestemmelsen presiserer at ansvaret også gjelder unges interesser. Barn og unges representant har deltatt på alle utvalgsmøter i Plan, næring og miljø i, så nær som ett. Representanten får reguleringsplaner til uttalelse både ved oppstart og i høringsperioden Økonomi politisk ledelse Politisk ledelse Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Politisk ledelse har hatt et mindreforbruk på 1,3 MNOK. Mindreforbruk lønn og sosiale utgifter skyldes lavere bokført pensjon til tillitsvalgte enn budsjettert. I tillegg er godtgjørelser til politisk ledelselavere enn budsjettert. Mindreforbruk andre driftsutgifter skyldes i hovedsak at deler av KS-kontingenten (60 %) ble ført på 2012 og ikke periodisert til (0,6 MNOK). Utgiftene til valggjennomføringen ble lavere enn forutsatt pga nytt, sentralt system (0,15 MNOK). Det er gjenstående midler på reserverte tilleggsbevilgninger (0,1 MNOK). Barnas kommunestyre ble avholdt 12. mars og vedtok fordeling av tilskudd til tiltak foreslått av skolene. Barnas kommunestyre vedtok følgende: Skole Beløp Formål Eidsvoll Verk skole Vilberg ungdomsskole Huske og basketballkurv Baller og benker til uteområdet De resterende skolene fikk kr hver som er brukt til ulike trivselstiltak. Årsmelding Eidsvoll kommune 9

10 2. Befolkningsutvikling 2.1. Befolkningsutvikling Eidsvoll med sterkest vekst i regionen i 2-1 Prosentvis befolkningsvekst i ØRU-kommunene i (Kilde: SSB) Folketallet i Eidsvoll var på personer. Eidsvoll kommune hadde en befolkningsvekst på 2,47 % i. Dette er en sterkere vekst enn i de øvrige kommunene på Øvre Romerike og i Akershus som helhet. 200 Endringer i befolkningens alderssammensetning Endringer i befolkningens alderssammensetning i 2012 og (Kilde: SSB) I økte aldersgruppene 0 år, år og år mest sammenliknet med Aldersgruppen over 80 år er på samme nivå som i 2012, mens aldersgruppen år, dvs. «unge eldre» økte. 10 Årsmelding Eidsvoll kommune

11 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Landet Akershus Eidsvoll Ullensaker Nes 5,0 0,0 0 år 1-5 år 6-12 år år16-19 år20-44 år45-66 år67-79 år80-89 år 90+ år 2-3 Befolkningen etter alder og kjønn pr (Kilde: SSB) Befolkningspyramiden viser at Eidsvoll har en høyere andel yngre og lavere andel eldre enn landet. Årsmelding Eidsvoll kommune 11

12 2.2. Utvikling i folkehelse Nasjonalt folkehelseinstitutt utarbeider helseprofiler som skal gi kommunen en god oversikt over helsetilstanden i befolkningen og bidra til å følge opp helseutfordringene i tråd med Samhandlingsreformen. Helseprofilen for 2014 baserer seg på tall fra. Den nye profilen har noen endringer sammenliknet med. Det er mer data knyttet til barn og unge, samt at det er endring i indikatorene for hjertesykdom og røyking. Se hele helseprofilen med forklaring og kommentarer på Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Viktige utviklingstrekk Eidsvoll har fortsatt store utfordringer på levekårsområdet, spesielt området helse og sykdom. Det er verdt å merke seg utfordringer knyttet til barn og unge. Dette gjelder både frafall i videregående skole og arbeidsledighet i gruppen år. Når det gjelder grunnskolen viser statistikken at kommunen fortsatt ligger på landsgjennomsnittet både når det gjelder trivsel på 10 trinn og elever på laveste mestringsnivå på 5.trinn. I motsetning til de fleste andre kommunen, er gruppen over 80 år lavere enn gjennomsnittet frem mot Årsmelding Eidsvoll kommune

13 3. Økonomi 3.1. Resultatregnskapet Brutto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter og kan sammenlignes med driftsresultatet for private foretak. Brutto driftsresultat for viser et underskudd på 11,6 MNOK. Dette er 50,9 MNOK lavere enn forventet i revidert budsjett. Figuren viser brutto driftsresultat i % av totale driftsinntekter de siste ti årene. Dette resultatet skal være med å dekke kommunens finansutgifter. Det er kun i ett av de siste fem årene (2010) at brutto driftsresultat kan ansees som tilstrekkelig for å bære finansutgiftene. Videre fremover må driften i større grad være med på å dekke stadig høyere finansutgifter som følge av økt investeringstakt og forventet høyere rente Brutto driftsresultat i % av totale driftsinntekter(kostra) Netto driftsresultat er det viktigste økonomiske nøkkeltallet for kommuner. Dette viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. I viser netto driftsresultatet et overskudd på 2,7 MNOK som er 0,2 % av sum driftsinntekter, en reduksjon fra Gjennomsnittet for netto driftsresultat de siste ti årene er for Eidsvoll kommune 1,58 %. Netto driftsresultat for landet utenom Oslo er i 2,4 %. Fylkesmannens anbefaler at netto driftsresultat bør være minst 3 %, blant annet for å sikre en rimelig egenfinansiering av investeringer og for å kunne møte uforutsette hendelser som for eksempel økte rentekostnader og større lønnsoppgjør enn forutsatt. En resultatgrad på 3 % utgjør ca 40 MNOK. Årsmelding Eidsvoll kommune 13

14 3-3-2 Netto driftsresultat i % av totale driftsinntekter (KOSTRA) Dekningsgraden på selvkostområdene avløp, byggesak og oppmåling er for over 100 %, øvrige områder er under 100 %. Totalt bidrar selvkostområdene positivt med 5,3 MNOK til netto og brutto driftsresultat. Disse midlene avsettes på bundne fond, bortsett fra 0,6 mill av overskudd på oppmåling som går til å dekke tidligere års underskudd. Dette betyr igjen at resultatene for den kommunale driften, sett bort fra selvkostområder, i realiteten er5,2mnok dårligere enn det som fremkommer i hovedoversikten. Hensyntatt inntekter fra momskompensasjon investeringer lovpålagt overført til investeringsregnskapet (80 %), er realiteten resultatet ytterligere 15,6 MNOK dårligere, og er en del av det som utgjør differansen mellom netto driftsresultat og regnskapsmessig merforbruk. disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Årets merforbruk er 0,7 MNOK. Resultatet er 3 MNOK lavere enn Netto avsetninger utgjorde i 3,4 MNOK. En reduksjon på 9,3 MNOK fra 2012 og 31,3 MNOK lavere enn budsjettert på grunn av underskuddet (strykningsreglene). Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er 14 Årsmelding Eidsvoll kommune

15 3.2. Driftsregnskapet Økonomisk oversikt drift Regnskap Just.budsj. Oppr. budsj. Regnskap Avvik DRIFTSINNTEKTER 2012 JB13+R13 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Årsmelding Eidsvoll kommune 15

16 Avvik regnskap/budsjett I har kommunen strammet inn på praksis ift budsjettjusteringer foretatt administrativt. For er det budsjettendringer vedtatt av kommunestyret selv, som har medført økte rammer. Administrasjonen har ikke foretatt budsjettjusteringer som har medført økte utgiftsrammer, eks justering av sykepengerefusjon brukt til vikarer og korrigering av avskrivninger/motpost avskrivninger. Budsjettjusteringer innenfor vedtatte rammer er foretatt iht gjeldende delegeringsreglement. Merinntekter kan dekke merutgifter så lenge man holder seg innenfor nettorammen. 16 Årsmelding Eidsvoll kommune

17 3.3. Driftsinntekter Fordeling av driftsinntekter i prosent Sum driftsinntekter for ble MNOK, en økning på 71 MNOK (5,7 %) fra 2012 og 38,7 MNOK (3 %) høyere enn revidert budsjett. Brukerbetalinger Denne posten inneholder blant annet betaling/egenandel for opphold i institusjon, hjemmetjenester, barnehage- og SFO plass og mat i ulike avdelinger. Merinntekter på 10,3 MNOK kommer som følge av brukerbetalinger ved kjøp av sykehjemsplasser, i gjennomsnitt 23 plasser i, samt overbelegg og bruk av færre korttidsplasser enn budsjettert (flere beboere på langtidsplasser) innen Vilberg kompetansesenter. I tillegg er det økte inntekter SFO. Andre salgs- og leieinntekter Hovedinntektene under denne posten kommer fra selvkostområdene; vann, avløp og renovasjon samt husleieinntekter. Merinntekter skyldes i hovedsak merinntekter på selvkostområdene. Gebyrinntekter feiervesen (2 MNOK) var ikke budsjettert. Overføring med krav til motytelser Posten inneholder blant annet mva-refusjon, sykelønnsrefusjon, refusjoner fra kommuner og staten, herunder tilskudd til ressurskrevende brukere og totale merinntekter utgjør 20,8 MNOK. Det har vært merinntektene på flere poster, herunder refusjon sykepenger/foreldrepenger (29,6 MNOK), refusjoner fra IKS der kommunen er deltaker ØRBR (3,6MNOK) og øremerkede midler fra fylkeskommunen (1,1 MNOK). Merinntekter refusjoner fra kommuner (6,1 MNOK) skyldes i hovedsak at det har vært nettobudsjettering på gjestebarn i barnehager (barn fra andre kommuner i Eidsvollbarnehager/Eidsvollbarn i barnehager i andre kommuner). Kompensert mva blir i sin helhet regnskapsført i driften under Overføringer med krav til motytelser. Dette gjelder også mva-inntekter fra investeringer. Fra 2010 ble reglene endret slik at momskompensasjon fra investeringer skal brukes til å finansiere nye investeringer. Årsmelding Eidsvoll kommune 17

18 Ordningen startet i 2010, og i skal 80 % av momskompensasjonen fra investeringer brukes til finansiering av investeringer (100 % i 2014). Det kommunene da mister av inntekter til drift mener KRD vil kompenseres ved lavere låneavdrag og rentekostnader over tid. I ble det budsjettert med 58 MNOK i momskompensasjon, hvorav 43 MNOK fra investeringer. Regnskapet viser mva inntekter på 39,6 MNOK herav 19,5 MNOK fra investeringer. Mindreinntekter momskompensasjon skyldes et lavere investeringsnivå enn budsjettert. Av de 43 MNOK var det vedtatt at 34 MNOK skulle overføres investeringsregnskapet. I regnskapet ble 15,6 MNOK overført til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer, differansen på 18,4 MNOK er ikke overført på bakgrunn av strykningsreglene. Denne overføringen tilsvarer den lovpålagte 80 % av momskompensasjonen. Rammetilskudd fra staten Skatt og rammetilskudd utgjør i hovedsak de frie inntektene for kommunen og er i totalt 985,3 MNOK, noe som utgjør 75 % av de totale driftsinntektene. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, skjønnstilskudd og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er på nivå med justert budsjett. Andre statlige overføringer Øremerkede statstilskudd er hovedposten under disse inntektene. I tillegg kommer rentekompensasjonsordninger og andre statlige overføringer. Merinntektene på 5,9 MNOK skyldes at virksomhetene ikke alltid budsjetterer med de øremerkede tilskuddene, da dette er midler som mottas til spesielle formål. Inntekts- og formueskatt Dette er kommunens skatteinntekter fra innbyggerne. Skatteinngangen i for kommunene ble på landsbasis 529 MNOK lavere enn siste anslag fra staten. Skatteregnskap - kommune - sammendrag Endring i Endring Tall i kr. i % Sum skatteinngang ,4 Avsatt margin ,2 Overskudd margin 2008/ Til fordeling ,5 Fordelt til Folketrygden arbeidsgiveravgift ,4 Fordelt til Folketrygden medlemsavgift ,8 Fordelt til Fylkeskommunen ,2 Fordelt til kommunen ,7 Fordelt til Staten ,8 Krav som er ufordelt Sum fordelt ,2 Vekst i skatteinngang må sees i sammenheng med befolkningsveksten. For mer detaljerte opplysninger, se årsrapporten for kemnerkontoret. I 2012 var skatteinngangen i Eidsvoll på 82,2 % av landsgjennomsnittet, per desember hadde skatteinngangen økt til 82,8 % av landsgjennomsnittet. Skatteinngangen ble 0,9 MNOK lavere enn revidert budsjett. 18 Årsmelding Eidsvoll kommune

19 3.4. Driftsutgifter Fordeling av driftsutgifter i prosent Totale driftsutgifter er på 1 320,5 MNOK som er en økning på 96,3 MNOK, eller 7,9 % fra Avviket fra justert budsjett er på 7,3 % og utgjør et merforbruk på 89,6 MNOK. Lønn og sosiale utgifter Totalt utgjør lønn og sosiale utgifter 799,2 MNOK (60,5 %) av de totale driftsutgiftene. Lønn- og sosiale utgifter har et merforbruk på 48,5 MNOK (6,5 %). Lønnsbudsjettet er ikke justert for refusjon sykepenger (-29,6 MNOK), ref kap Fastlønn inkl feriepenger og vakanser har et mindreforbruk på 13,3 MNOK, mens ferie- og sykevikarer har et merforbruk på 46,7 MNOK. Merinntekter refusjon sykepenger og foreldrepenger utgjør 29,6 MNOK. Postene for ekstrahjelp og overtid er hhv 1,6 MNOK og 4,4 MNOK over budsjett. Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser er 1,9 MNOK over budsjett. Godtgjørelser til folkevalgte har et mindreforbruk på 1,2 MNOK. Godtgjørelser til kjøring og diett var på nivå med budsjett. Merforbruket på lønn skyldes primært økning i lovpålagte tjenester innenfor virksomhetene Bolig og fritid med bistand, Hjemmebaserte tjenester, Pleie og omsorg i institusjon samt Oppvekst. Avvik mellom justert budsjett og opprinnelig budsjett skyldes hovedsakelig budsjettjustering av vedtak i Økonomisk rapport 1 og 2. I forbindelse med overnevnte innføring av nytt lønns- og personalsystem har det også vært utfordringer knyttet til rapportering til pensjonskassene KLP og SPK. Dataene årets pensjonsberegning baseres på gjenspeiler dermed ikke 100 % faktisk situasjon. Etter korrigering av rapporter fra systemleverandøren i 2014, vil korrigeringer bli gjennomført. Regnskapsført pensjon på virksomhetene er 78,2 MNOK, 1,5 MNOK lavere enn budsjettert. Etter fradrag for bruk av premiefond på 5,6 MNOK er det et mindreforbruk på 7 MNOK. Årsmelding Eidsvoll kommune 19

20 Pensjonspremien styres av definerte tariffer (dødlighet/uførhet). Pensjonskostnaden styres av departementet gjennom forholdstall. Premieavviket er forskjellen mellom innbetalt premie inkl reguleringspremie og pensjonskostnaden. Årets premieavvik pensjon ble -5,3 MNOK (inntektsført), amortisering av premieavviket fra 2012 ga et netto premieavvik på 19 MNOK (utgiftsført), til sammen 10 MNOK mer enn budsjettert. I var reguleringspremien beregnet til 3,5 % av pensjonsfondet (sparekapitalen), reell reguleringspremie ble 2,75 %, en reduksjon på ca 7,5 MNOK som i hovedsak skyldes lavere lønnsoppgjør enn forutsatt. Den reduserte reguleringspremien medførte lavere innbetalt premie og dermed et lavere premieavvik til inntektsføring enn budsjettert. Totale bokførte pensjonsutgifter inkl premieavvik pensjon er 91,8 MNOK, sammenlignet med justert budsjett gir dette et merforbruk pensjon på 2,6 MNOK, se også note 5 i årsregnskapet. Sum merforbruk bokført lønn og sosiale utgifter inkl kjøp av vikarer (3,5 MNOK) og bokført refusjon sykepenger/foreldrepenger utgjør 22,4 MNOK. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon De største enkeltpostene her er strøm, utgifter til vedlikehold, matvarer, skyss kommunale brukere og kjøp av vikartjenester. Forbruket i forhold til justert budsjett viser et merforbruk på 0,9 % (1,2 MNOK). Det største merforbruket er innen konsulent/vikartjenester (4,8 MNOK), matvarer/servering (3,6 MNOK) samt inventar og utstyr (3,5 MNOK). Det er et mindreforbruk på energi med 7 MNOK. Energi er budsjettert inkl mva. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Denne gruppen kostnadsarter inneholder primært ulike tjenester kommunen kjøper fra eksterne. Kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager, medfinansiering samhandlingsreformen, kjøp av sykehjemsplasser, driftstilskudd ØRAS og kjøp fra DGI er de største enkeltpostene. Regnskapet viser et merforbruk på 8,8 % (23,4 MNOK) i denne gruppen totalt for hele kommunen. Utgifter medfinansiering og overligger har et merforbruk på 3,6 MNOK. Merforbruk kjøp av sykehjemsplasser er på 2,3 til tross for budsjettøkning på 13 MNOK gjennom året. Merforbruk barn i andre kommuner er 5,2 MNOK, skyldes i hovedsak økte plasseringer i barnevernet samt at utgifter/inntekter barnehagebarn andre kommuner er nettobudsjettert. Kjøp fra IKS har et merforbruk på 3,4 MNOK, hoveddelen av dette skyldes manglende budsjettering av feiervesenet (1, 8 MNOK). Det er videre et merforbruk innen kjøp av tiltak og plasser barnevern (1,4 MNOK) og legetjeneste (1,6 MNOK). Tilskudd til ikke-kommunale barnehager, refusjon søskenmoderasjon og nettoutgift gjestebarn (barn i barnehager i andre kommuner) var budsjettert med 111,2 MNOK. Regnskapet viser et forbruk på 117,9 MNOK som gir et totalt merforbruk på 6,7 MNOK. Foreløpig beregning av endelig sats til ikkekommunale barnehager iht regnskap øker som følge av merforbruk i kommunale barnehager og færre barn i kommunale barnehager enn budsjettert. Antall barn i ikke-kommunale barnehager er også lavere enn budsjettert. 20 Årsmelding Eidsvoll kommune

21 Overføringer Hovedpostene inkluderer mva, tilskudd til kirken og bidrag NAV og barnevern. Gruppen har et totalt merforbruk på 26,4 % (13,7 MNOK). Avviket i forhold til justert budsjett skyldes primært utbetaling av bidrag/utbetalinger til private fra NAV (5,6 MNOK), og merutgifter momskompensasjon (5,2 MNOK), se også forklaring under Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon. Øvrig merforbruk skyldes bl a utbetalinger til kirken (0,5 MNOK) og utbetalinger av tilskudd til Grunnlovsjubileet (1,4 MNOK, finansiert ved utbetalinger fra fylkeskommuner og bruk av bundne fond). Årsmelding Eidsvoll kommune 21

22 3.5. Finans Finansutgifter Sum finansutgifter var i 60 MNOK (53,7 MNOK i 2012) hvorav renteutgiftene utgjorde 36,1 MNOK (28,9 MNOK i 2012) og avdragsutgiftene var på 23,2 MNOK (24,3 MNOK i 2012), eksklusive startlån som føres i investeringsregnskapet. Det er periodisert en utgift på avdrag på 1 MNOK da det ikke er nedbetalt gjeld etter minsteavdragsordningen. Renteutgifter ble høyere enn forutsatt i Økonomisk rapport 2 med et merforbruk på 5,9 MNOK, 7,3 MNOK mer enn i Renteutgiften på startlån inneholder en terminering av renteswop (utgift 3,5 MNOK). Termineringen skjedde på bakgrunn av underkurs ved endring fra fast til flytende rente. Underkursen er ført på renteinntekter og utgjorde netto en gevinst på 2,5 MNOK. Finansinntekter Kommunens finansinntekter utgjorde i 39 MNOK (21 MNOK i 2012), 20,1 MNOK over budsjett. Hovedårsaken er høyere renteinntekter (14,2 MNOK, herav 6 MNOK renter startlån) og gevinst på plassering av E- verksmidlene (5,9 MNOK). I brukte Eidsvoll 1,6 % av driftsinntektene til å dekke netto finansutgifter og avdrag mot 2,6 % i Nedgangen skyldes at økning i finansinntektene var høyere enn økning i finansutgiftene sammenlignet med Langsiktige plasserte midler Kommunens langsiktige plasserte midler, utgjør midler fra kommunens salg av E-verket i tillegg til en andel av kontantbeholdningen. Ved utgangen av besto plasseringene på 169,8 MNOK av 80,8 MNOK fra e-verkssalget, 30,0 MNOK i avkastningsfond og 59 MNOK fra kontantbeholdningen (note 8). Det ble netto gevinst på plassering av midler i på 16,7 MNOK ( ,2 MNOK). Det var budsjettert med en avkastning på 11 MNOK. 22 Årsmelding Eidsvoll kommune

23 Figur 3-5 Historisk utvikling finansielle aktiva I 1999 ble det solgt e-verksmidler for 50 MNOK til å nedbetale lån. I 2000 ble 21 MNOK solgt for å finansiere tilbygget på Ås skole. I 2005 ble Pluss Utland fondet solgt for 3,1 MNOK og tilført kontantbeholdningen. I 2009 ble det solgt obligasjoner for 20,0 MNOK og tilført kontantbeholdningen. Avkastningen varierer til dels mye fra år til år og variasjonen fra 2009 til 2010, 2010 til 2011 og 2011 til 2012 er gode eksempel på dette. Ved å kunne avsette til bufferfond i år med god avkastning for å kunne bruke i år med dårlig avkastning, reduseres den økonomiske risikoen forbundet med svingninger i rentenivået. Vedtatt avsetning til bufferfond ble ikke avsatt i grunnet underskudd. Avskrivninger Ordinære avskrivninger på kommunens anleggsmidler utgjorde 35,3 MNOK i, 3 MNOK over budsjett, se kap Fond Bruk av disposisjonsfond gjelder i hovedsak bruk av premieavviksfond (8 MNOK), k-sak 38/13 ØRI finansiering av lån til ØRIK (2,1 MNOK - utbetalt kr av disse), vedlikehold Vilberg helsetun (0,8 MNOK), sanitæranlegg skoler (0,5 MNOK) (midlene er ikke brukt til formålet), koordinator grunnlovsjubileet (0,6 MNOK), og næringsstøtte/avdrag utlån (0,4 MNOK). Avsetninger til disposisjonsfond er ikke foretatt grunnet underskudd. Avsetninger til bundne fond gjelder avsetninger som følge av overdekning innen selvkostområder (7,4 MNOK) og ubrukte øremerkede midler. Bruk av bundne fond gjelder bruk av tidligere mottatte, ikke benyttede øremerkede midler Årsmelding Eidsvoll kommune 23

24 og underdekning innen selvkostområder (2,2 MNOK). Overført til investeringsregnskapet 80 % av momskompensasjon påløpt i investeringsregnskapet er tilbakeført til investeringsregnskapet. Øvrige overføringer fra drift til investering er ikke gjennomført grunnet regnskapsmessig merforbruk. Resultat Kommunens regnskapsmessige merforbruk ble på 0,7 MNOK mot 0 i justert budsjett. 24 Årsmelding Eidsvoll kommune

25 3.6. Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt investering i 1000 kr. Note Regnskap Just budsj Just budsj Oppr budsj Regnskap 2012 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekterog utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSUTGIFTER Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket / udisponert Brutto investeringsutgifter i til driftsmidler og fast eiendom var på 219,3 MNOK. Investeringer som går over flere år blir budsjettert iht planlagt fremdrift. Avvik mellom planlagt fremdrift og reel fremdrift vil forekomme, flere prosjekter ble korrigert etter prognoser per 2. tertial og tidsforskjøvet til 2014, men det forekommer likevel avvik mellom regnskap og budsjett. Regnskapet viser at prognosene har vært både for høye og for lave slik at prosjektene har mer- og mindreutgifter ift budsjett. De største prosjektene i var oppgradering av Bårlidalen renseanlegg 94,3 MNOK, rehabilitering Langset skole 46,2 MNOK, og utvidelse av Råholt ungdomsskole 13,1 MNOK. Det vises for øvrig til årsmeldingens del 3, tabell 2B Økonomisk oversikt investering og note 14 i årsregnskapet. Årsmelding Eidsvoll kommune 25

26 3.7. Balanseregnskapet Eidsvoll Kommune Hovedoversikt - balanse i 1000 kr. Note Regnskap Regnskap 2012 EIENDELER (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER (A + B) EGENKAPITAL OG GJELD (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital (D) GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) (E) MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene SUM MEMORIAKONTI Årsmelding Eidsvoll kommune

27 Eiendeler Anleggsmidlene som består av faste eiendommer, varige driftsmidler, utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler var ved utgangen av på MNOK, hvorav pensjonsmidlene utgjorde MNOK. Dette er en økning på 280 MNOK fra Størst økning var det i faste eiendommer og anlegg med 171 MNOK og pensjonsmidler med 95MNOK. Omløpsmidlene utgjorde 625 MNOK ved utgangen av. Bankinnskudd utgjorde 342,8 MNOK hvorav 181,9 MNOK var ubrukte lånemidler, herav 19,3 MNOK i startlån til videre utlån. Kortsiktige fordringer økte med 34 MNOK. FORFALTE RESTANSER OG AVSKRIVNINGER PÅ KOMMUNALE AVGIFTER, LEIER M.M. (hele 1000 kr) Pr dato Restanse kommunale krav Forfalte restanser før avskrivning Avskrivninger * Forfalte restanser etter avskrivninger Salgsinntekter Endring i % i forfalte restanser etter årets avskrivning 5,7 % 11,5 % 43,2 % -3,2 % -18,6 % -9,3 % Avskrivning i % av salgsinntekter 0,5 0,4 0,3 0,6 0,3 0,1 0,2 * Avskrivninger skjer i faktureringssystemet året etter at avskrivningen er bokført i regnskapet. Figur Forfalte restanser og avskrivninger på kommunale gebyrer, leier med mer Per har det vært en økning i totale kommunale krav med 4,5 MNOK eller 35 %. Hovedårsaken til denne økningen er faktura til Øvre Romerike brann og redning (3,9 MNOK), nytt IKS fra. Forfalte kommunale krav har imidlertid hatt en reduksjon på 9,3 % i forhold til 2012, samtidig som det har vært en økning i salgsinntektene på 3 %. Egenkapital og gjeld Egenkapitalen var ved utgangen av MNOK, hvorav 256 MNOK var fondsmidler. Fondsmidlene økte i med 5,2 MNOK til 256 MNOK. Avsetningene gjelder bundne fond og investeringsfond. Underskudd kapitalkonto utgjorde 71,5 MNOK per , se note 4. Figur Fond De største bundne driftsfond er selvkostfond avløp 18,8 MNOK, selvkostfond vann 2,9 MNOK, selvkostfond renovasjon 2,4 MNOK, norskopplæring innvandrere 2,8 MNOK og boligtilskudd til tilpasning 2,1 MNOK. Bundne investeringsfond gjelder hovedsakelig startlån, diverse infrastruktur og omsorgsleiligheter. De største disposisjonsfondene er salg e- verksmidler 80,8 MNOK (kun til investeringsformål), avkastning plassering e- verksmidler 30 MNOK, forsikringsfond 3,2 MNOK og premieavvik pensjonsfond 3,1 Årsmelding Eidsvoll kommune 27

28 MNOK. De største ubundne investeringsfondene er momskompensasjon investering, kapitalfondet og bolig- og tomtefondet. Langsiktig gjeld har økt med 470 MNOK til MNOK i. Denne består av ordinære lån, startlån og beregnede pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsene er per MNOK inkl arbeidsgiveravgift 38,5 MNOK, en økning på 142,7 MNOK fra Pensjonsforpliktelsene er basert på forventet utvikling i lønns- og pensjonskostnadene, se også note 5 i årsregnskapet. Lån til investeringsformål og videre utlån ble redusert i løpet av året med 56 MNOK og utgjorde ved utgangen av året 800 MNOK. Ubrukte lånemidler (tidligere opplånte midler) var 162,6 MNOK (eks startlån). LÅNEGJELD Invest.lån Startlån Sum lånegjeld (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) Nye lån Betalte avdrag Avskrevet Likviditet Arbeidskapitalen beregnes som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og indikerer kommunens betalingsevne på kort sikt og varierer noe fra år til år. Arbeidskapitalen er ved utgangen av året 432 MNOK, en økning på 123 MNOK fra Det er den kortsiktige gjelden som skal betales først, og som kan skape likviditetsproblemer. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er derfor sentralt. Tradisjonelle krav til god likviditet er at likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) bør være større enn 2, og likviditetsgrad 2 (mest likvide midler/kortsiktig gjeld), bør være større enn 1. Ved utgangen av var kommunens likviditetsgrad 1 på 3,2 (2,7 i 2012) og likviditetsgrad 2 på 2,4 (1,9 i 2012). Ved beregning av likviditetsgrad 2 er mest likvide midler definert som kasse/bankinnskudd og obligasjoner (457 MNOK). Hovedårsaken til bedret likviditet i er økning i ubrukte lånemidler. Figur Lånegjeld Figur Netto lånegjeld i kroner per innbygger Lånegjelden per innbygger i Eidsvoll er per kr , en økning på fra Kortsiktig gjeld var ved utgangen av ,7 MNOK som er en økning på 15,4 MNOK fra Årsmelding Eidsvoll kommune

29 4. Etikk, tilsyn og internkontroll 4.1. Åpenhet og etikk Etikk har vært et sentralt tema i kommunens lederutviklingsprogram i med basis i kommunens verdiplattform, vedtatt i Redelige Databehandleravtaler Sensitive personopplysninger på avveie Streaming politiske møter Sletting av arbeidstakers epostkonto og personlig område når arbeidsforholdet opphører Lagring av brukers IKT tilganger Profesjonelle Nyskapende 4.4. Informasjonssikkerhet I er det gjennomført følgende tiltak for økt informasjonssikkerhet: Inkluderende 4.2. Varsling I medhold av arbeidsmiljølovens 2-4 og 2-5 har en arbeidstaker i Eidsvollkommune rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten uten fare for gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Både fast ansatte, vikarer og innleid personell kan varsle. Varsling kan skje enten ordinær tjenestevei, dvs. til nærmeste leder, tillitsvalgt/verneombud, Administrasjons-utvalget eller Kontrollutvalget. Alternativt kan varsling skje til Øvre Romerike Revisjonsdistrikt. I har Øvre Romerike revisjonsdistrikt mottatt 2 varsler. Ett varsel medførte varslingssak. Saken blir fulgt opp og sluttbehandlet i Personsikkerhet Eidsvoll kommune har hatt stedlig personvernombud siden Personvernombudets oppgave er å bidra til at personsikkerheten blir overholdt i organisasjonen, samt å avklare større saker ved spørsmål om personsikkerhet. I er følgende saker avklart med Datatilsynet: opplæring i informasjonssikkerhet, KOMPIS, for store deler av virksomhetene innenfor helse- og omsorgssektoren sikkerhetstiltak i nasjonal sikkerhetsmåned oktober revidert oversikten over behandlinger av personopplysninger felles ØRU ROS analyse i informasjonssikkerhet for skole og PPT. Resultatet av denne vil foreligge i startet opp arbeid med felles prosedyrer for IKT sikkerhet og personvern for alle ØRU kommunene meldt og fulgt opp avvik innenfor IKT sikkerhet og personvern Resultatet fra ROS analysen for 2012 Cosdoc For Eidsvoll kommune/vilberg helsetun kom ROS-analysen ut med ikke akseptabel risiko (rød fargegradering) på 5 av totalt 20 stilte spørsmål om uønskede hendelser innenfor brudd på konfidensialitet, tilgjengelighet, integritet og kvalitet. Årsaken til brudd/uønskede hendelser: mangelfulle/ikke kjennskap til rutiner mangelfull opplæring i bruk av fagsystemet, og i informasjonssikkerhet I noen grad tekniske årsaker Handlingsplan med aktuelle tiltak, innenfor tekniske tiltak, opplæring, bevisstgjøring og Årsmelding Eidsvoll kommune 29

30 etablering av rutiner, ble utarbeidet høsten for å hindre/redusere risikoen for uønskede hendelser som vil forårsake brudd på informasjonssikkerheten og personvernet. Tiltakene i handlingsplanen skal ha blitt gjennomført ved den aktuelle virksomheten i løpet av. barn/familier med spesielle behov mottar et helhetlig tjenestetilbud Om kommunen sikrer at helsestasjonen tilbyr tjenestetilbud til barn og foreldre tilpasset egen språkbakgrunn Om kommunen sikrer at helsestasjonstjenesten gir en faglig forsvarlig kostholdsveiledning for å forebygge feilernæring 4.5. Eksterne tilsyn Fylkesmannens fagavdelinger fører tilsyn med statlige, kommunale og private virksomheter i kommunene. Formålet er å påse at rettssikkerhet og krav til gjeldende lovverk blir fulgt. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir overholdt. Kontinuerlig tilsyn med barnevernet Fylkesmannen førte kontinuerlig tilsyn med barnevernet hele pga av store fristbrudd, med svært lang ventetid fra meldingsavklaring til undersøkelsestart. Eidsvoll kommune ved barnevernet var på 3 tilsynsmøter hos fylkesmannen. «Fylkesmannen forventer å se en klar forbedring i rapporteringstallene per » Fylkesmannen gjennomførte ifm fristbruddene et tilsynsbesøk i Eidsvoll kommune der det var en gjennomgang av noen utvalgte saker. Landsomfattende tilsyn ved helsestasjonstjenesten 0-6 år Formålet med tilsynet fra fylkesmannen var å vurdere om kommunen ivaretar krav i helselovgivningen gjennom sin internkontroll. Om kommunen sikrer alle barn i aldersgruppen 0 6 år forsvarlige helsekontroller i samsvar med faglige forsvarlige normer beskrevet i nasjonale faglige retningslinjer og veiledere Om kommunen sikrer at helsestasjonstjenesten bidrar til at Det ble funnet ett avvik og to merknader. Avvik: Eidsvoll kommune sikrer ikke at alle barn i aldersgruppen 0-6 år får forsvarlig helsekontroll. Merknader: Eidsvoll kommune ved sin helsestasjonstjeneste har et forbedringspotensial i samhandling og samarbeid med fastlegene. Eidsvoll kommune bør i større grad sette helsestasjonenes arbeid med å følge opp barn med overvekt og fedme i system. Avviket og merknadene er rettet opp og lukket. Tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Fylkesmannen gjennomførte landsomfattende tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A i Eidsvoll kommune fikk tre pålegg. Kommunen har i 2012/ etablert rutiner vedr vedtak og iverksatte tiltak ved bruk av tvang. Kommunen har i ikke mottatt avslag grunnet manglende dokumentasjon fra Fylkesmannen etter innføring av nye rutiner og opplæring. Tilsyn fra Arbeidstilsynet vedrørende bruk av overtid Tilsynet i Hjemmebaserte tjenester og Vilberg bosenter ble gjennomført i Årsmelding Eidsvoll kommune

31 Det ble i rapporten fra Arbeidstilsynet den gitt tre pålegg. I brev fra Arbeidstilsynet fremgår det at de på bakgrunn av mottatt dokumentasjon, anser at vilkår som ble satt, er innfridd. Påleggene er dermed lukket. Oppfølgingstilsyn fra Arbeidstilsynet vedrørende HMS Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn på Vilberg ungdomsskole i. Tilsynet var et oppfølgingstilsyn i forhold til tilsynet i desember Arbeidstilsynet ga kommunen vedtak om pålegg. Kommunen skulle dokumentere at det arbeides systematisk og forebyggende med helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet oppfattet tilbakemelding som en bekreftelse på at det er satt i verk tiltak og planlagt nye tiltak som har den hensikt å sørge for et fullt forsvarlig inneklima i skolene. Med bakgrunn i dette er pålegget oppfylt. Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos Eidsvoll Vannverk Mattilsynet med hjemmel i Matloven 23 gjennomførte inspeksjon hos Eidsvoll Vannverk. Tilsynet gav to pålegg: Eidsvoll kommunale vannverk må utarbeide en plan for utvidet behandling av vann fra Tisjøen som gir to fulle hygieniske barrierer Vannverket må utarbeide en plan for å skaffe en reservekilde som er en fullverdig erstatning for dagens hovedkilde. Påleggene er lukket. Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos Eidsvoll Vannverk Mattilsynet med hjemmel i Matloven 23 gjennomførte inspeksjon hos Eidsvoll Vannverk. Tilsynet avdekket ikke forhold som førte til pålegg. Tilsyn med legemiddelhåndtering Farmasøytisk tilsyn ble gjennomført i alle kommunene i Akershus, i perioden mai til oktober, elektronisk egenmeldingstilsyn i boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming og/eller nedsatt funksjonsevne. Ingen mangler ble funnet i Eidsvoll kommune. Sykehusapotekene har gjennomført årlig farmasøytisk tilsyn i alle helsetjenester i kommunen, påpekte merknader er rettet opp Forvaltningsrevisjoner Forvaltningsrevisjon IKT-sikkerhet Kommunestyret vedtok enstemmig kontrollutvalgets innstilling. Revisjonens anbefalinger i forvaltningsrevisjonsrapporten skal følges opp av rådmannen innenfor områdene: Risikovurdering Implementering av informasjonssikkerhet/ikt-strategi Internkontroll Avvikssystem Gjennomførte tiltak : Sluttført felles ØRU ROS analysen 2012/ for pleie- og omsorgssystemet Cosdoc Gjennomført opplæring i informasjonssikkerhet og personvern, KOMPIS, for store deler av virksomhetene innenfor helse- og omsorgssektoren. Gjennomført sikkerhetstiltak i forbindelse med nasjonal sikkerhetsmåned Revidert «Oversikt over behandlinger av personopplysninger» Oppstart av felles ØRU ROS analyse /2014 for skole og PPT Startet opp arbeid med felles prosedyrer for IKT sikkerhet og personvern for alle ØRU kommunene Årsmelding Eidsvoll kommune 31

32 Forvaltningsrevisjon «Sykefravær og tjenestekvalitet» Forvaltningsrevisjonen ble gjennomført i virksomhetene Hjemmebaserte tjenester og Vilberg kompetansesenter. Fokus var kommunens arbeid med sykefravær, og hvilke konsekvenser sykefraværet har på tjenestekvaliteten i pleie/omsorg. Rapporten kom høsten og det ble gitt 7 anbefalinger til kommunen knyttet til riktig og tilgjengelig sykefraværsstatistikk, mer systematisk felles oversikt i kommunen over sykefraværsoppfølging og forebygging, utarbeidelse av IA-handlingsplan i Hjemmebaserte tjenester, fokus på å opprettholde tjenestekvalitet også ved sykefravær, opplæring/kompetanse hos vikarer, samt skriftlig avviksmelding. Igangsatt arbeid i HBT: Avvik: Kvalitetssystemet skal tas i bruk både ift. prosedyrer og avviksregistrering. Avvik som gjelder brukere registreres i Cosdoc fagsystem. Det tas ut månedlig avviksstatistikk fra Cosdoc, som tas opp i personalmøter. Opplæring/kompetanse: Høsten er det utarbeidet sjekklister for alle nyansatte inkl vikar er for hva de må sette seg inn i, og hvor det er opplæringsbehov. Sykefraværsstatistikk: Ansatte i turnus fører ikke fravær i Agresso fordi det ikke blir korrekt, da fravær på søndager ikke kan registreres i Agresso. Virksomheten har siden oktober 2012 ført alt fravær i Excel-fil (daglig registrering), og har svært god statistikk på det. IA-handlingsplan for HBT skal lages 2014 som en del av virksomhetsplanen til HBT. Vilberg kompetansesenter har i utarbeidet nye rutiner og egen IA plan for virksomheten. Det føres egen sykefraværsstatistikk i Excel. Ellers gikk ikke de 7 anbefalingene ut på nye tiltak for Vilberg sin del Klagesaker behandlet hos fylkesmannen Kommunen mottok 11 klager på vedtak fattet etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester i mot 12 i Sakene ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klageinstans. I fikk kommunen medhold i 73,73 % av klagesakene, en oppgang fra 2012 hvor kommunen fikk medhold i ca. 50 % av klagesakene. I mottok kommunen 3 klager på vedtak fattet etter plan- og bygningsloven som ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klageinstans mot 6 i Kommunen fikk medhold i 100 % av sakene en oppgang fra 2012 hvor kommunen fikk medhold i ca 67 % av klagesakene. 32 Årsmelding Eidsvoll kommune

33 Del II Fokusområdene Årsmelding Eidsvoll kommune 33

34 5. Fokusområde levekår 5.1. Mål i kommuneplanen Innbyggerne i Eidsvoll skal oppleve god livskvalitet, sosial rettferdighet og gode muligheter for utdanning og utvikling. Fremme god helse i befolkningen og redusere sosiale forskjeller Boområder, møteplasser og uteområder skal være tilgjengelig for alle, og utformet med sikte på å fremme aktivitet og trivsel Barn og unge skal vokse opp i trygge og utviklende miljøer og gis mulighet til å bidra aktivt i lokalsamfunnet Skolen skal gi barn og unge utdanning for framtida i et godt læringsmiljø for alle elever Riktig omsorgs- og behandlingstilbud for alvorlig psykisk syke, rusmisbrukere og personer med store funksjonshemninger Kultur er viktig for lokalsamfunnet, og alle skal gis mulighet til å oppleve og utøve kultur Hva skal vi lykkes med Hvordan måle Status Mål Måloppnåelse Virksomhet/ resultatansvarlig Tidlig innsats og forebygging, gjennom økt fokus på barn og unge i risikogrupper Andel spesialundervisning Score brukerundersøkelse i barnevernet Antall deltakere på forbyggende tiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner 8,30 % 8 % 8,1 Familiens Hus/Oppvekst Antall innleggelser fra sykehjem til spesialisthelsetjeneste Registrering grunnlag mål ,3 Ikke gjennomført Familiens Hus Familiens Hus/Kulturhuset 27 Helsehuset 479 Vilberg kompetanse-senter Antall brukere som mottar hverdagsrehabilitering 0 6 Pilot gjennomført, 4 pasienter forsøkt inkludert, 1 mottok tjenesten Helsehuset, Hjemmetjenesten, Tildeling-senheten Helsehuset Tidlig innsats og forebygging, gjennom økt fokus på aktivitet og mestring Antall brukere av velferdsteknologi 0 2 Ikke iverksatt Hjemme-tjenesten Vilberg kompetanse-senter Antall besøk fra innsatsteam 0 50 Innsatsteam er ikke etablert i Tildelings-enheten Antall innleggelser langtidsplasser sykehjem Tildelings-enheten Score brukerundersøkelse 3,2 3,3 Rus/psyk:3,2 (max 4) Fysio/ergo: 5,4 (max 6) Helsehuset 34 Årsmelding Eidsvoll kommune

35 Fremme god helse i befolkningen og redusere sosiale forskjeller Boområder, møteplasser og uteområder skal være tilgjengelig for alle, og utformet med sikte på å fremme aktivitet og trivsel Barn og unge skal vokse opp i trygge og utviklende miljøer og gis mulighet til å bidra aktivt i lokalsamfunnet Skolen skal gi barn og unge utdanning for framtida i et godt læringsmiljø for alle elever Riktig omsorgs- og behandlingstilbud for alvorlig psykisk syke, rusmisbrukere og personer med store funksjonshemninger Kultur er viktig for lokalsamfunnet, og alle skal gis mulighet til å oppleve og utøve kultur Hva skal vi lykkes med Hvordan måle Status Mål Måloppnåelse Virksomhet/ resultatansvarlig Hjemme-tjenesten Innbyggerne er informert om folkehelseutfordringene og om mulige aktuelle tiltak for forbedring i hele kommunen. Antall innleggelser i sykehus Registrering grunnlag mål 2014 VKHO gjennomførte brukerundersøkelsen høsten. Gode resultater med score på 4,8 fra brukerne og 4,7 fra pårørende Gjennomføring utsatt på grunn av mulig deltakelse i KS-nettverk som inkluderer brukerundersøkelse Antall døgn medfinansiering: foreløpig tall Antall døgn overliggere: 401 (foreløpige tall) Vilberg kompetanse-senter Bolig og fritid med bistand Alle Antall brukere av Helsestasjonen/ HUE Antall brukere av Frisklivssentralen Familiens Hus Helsehuset 5.2. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Målet med reformen er å gi et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med kort ventetid og nær der brukerne bor. Kommunene fikk følgende nye oppgaver: Helhetlig ansvar for folkehelse og helseovervåkning Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og medfinansiering med 20 % betalingsplikt for medisinske innleggelser Lovfestet plikt til å inngå samarbeidsavtaler med helseforetaket Lovfestet plikt til å oppnevne koordinator for brukere med langvarig behov for koordinerte tjenester. Plikt til å ha en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringsvirksomhet Lovfestet plikt til tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere innen somatikk med behov for øyeblikkelig hjelp fra Medisinske innleggelser og utskrivningsklare pasienter. Utviklingen i antall medisinske innleggelser (foreløpige tall): Medisinske innleggelser Eidsvoll kommune (Helsedirektoratet 2014) Årsmelding Eidsvoll kommune 35

36 Utvikling i antall liggedøgn etter definert utskrivningsklar (foreløpige tall): Eidsvoll kommune (Helsedirektoratet 2014). Gjennomsnittlig antall liggedøgn på sykehus, alle innleggelser: Aldersgruppe EK 2011 EK 2012 EK år 4,4 4,8 4, år 9,6 7,4 4, ,4 8,1 2,6 (Helsedirektoratet 2014). Tall fra Helsedirektoratet viser at Eidsvoll har hatt en økning i medisinske innleggelser i. Antall liggedøgn har gått ned for alle grupper, med særlig utslag for de eldste aldergruppene. Selv om kommunen i hatt en nedgang i antall liggedøgn etter definert som utskrivningsklar, er det fortsatt for mange som ligger på betalt plass. Kommunen har i i gjennomsnitt kjøpt 23 private sykehjemsplasser for å imøtekomme behovet for institusjonsplasser. Mot slutten av ble det i tillegg etablert 6 ekstra sykehjemsplasser i omsorgsleiligheter ved Vilberg bosenter. Antallet brukere av hjemmetjenester har økt, (se kap 6.8 Hjemmebaserte tjenester) Eidsvoll i : 982 kr per innbygger Sammenligning med gj.snittet for andre kommuner: Hele landet kr -6,6 % 1 Helseregion Sør-Øst kr -6,8 % 02 Akershus 925 kr +6,2 % 5: innbyggere kr -8,9 % Figur 5-1 Kostnad per innbygger til medfinansiering Økonomiske konsekvenser av Samhandlingsreformen Midler til samhandlingsreformen i rammetilskuddet: Samhandling Eidsvoll Utgiftsbehov per innbygger Utgiftsindeks samhandling 0,9593 Innbygger Eidsvolls utgiftsbehov kom medfin og utsk pas Utgifter til samhandlingsreformen iht regnskap: 2012 Medfinansiering Overliggere * Kjøp av sykehjemsplasser Sum * 0,9 mill av utgift til overliggere i tilhører Utgifter til medfinansiering og overliggerdøgn sykehus er dekket av midler kommunen mottar gjennom rammetilskuddet. Midlene dekker ikke kommunens økte utgifter til kjøp av sykehjemsplasser, se kap 5.11 Sentrale forvaltningsområder, økte utgifter i Hjemmebaserte tjenester og institusjon. Regionalt samarbeid innen helse ØRU-kommunene har gjennom prosjektet Samarbeid om helsetjenester på Øvre Romerike laget en felles plattform for fremtidig helsesamarbeid. I har det vært arbeidet med følgende områder: 1. Kompetansesamarbeid. Bevilget statlige midler til kompetanseutvikling med 0,8 MNOK. 2. Prosjekt Hverdagsrehabilitering 3. Felles enhet for miljørettet helsevern (etablert høsten ) 4. Utredning felles Helsehus (legevakt med KAD-senger). Eidsvoll har parallelt utredet et alternativ med egen legevakt med KADsenger på Vilberg Helsetun. 36 Årsmelding Eidsvoll kommune

37 Samarbeid med Akershus Universitetssykehus Kommunen har gjennom deltakelse i Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) og Samarbeidsutvalget (SU) faste samarbeidsmøter med AHUS. I tillegg gjennomføres det jevnlige fagmøter mellom avdelingene på AHUS og kommunene. Med bakgrunn i at AHUS har bedt om reforhandling av Avtale om helhetlig pasientforløp har det i vært gjennom ført flere forhandlingsmøter. Disse forhandlingene har ikke ført frem og saken er sendt til tvistenemd. Det er særlig punktet om varsling om utskrivning partene er uenige om. Fra er Helsenett/ elektronisk samhandling mellom AHUS og kommunene etablert. Det har bidratt til en forenkling av arbeidet og økt kvalitet på informasjonsflyten. Oppsummering Det har vært en liten økning i det totale antallet innleggelser i sykehus sammenliknet Samtidig er gjennomsnittlige antall liggedøgn redusert. Økningen i hjemmetjenester tilsier imidlertid også at kommunen har vært i stand til å gi hjelp i hjemmet til flere enn tidligere. Resultatene for gjenspeiler kommunens store utfordringer når det gjelder å bedre folkehelsen. Det er igangsatt mange forebyggende tiltak de senere år, men det vil ta tid før disse gir effekt. Erfaringene med samhandlingsreformen viser at kommunen må styrke tjenestetilbudet innen pleie og omsorg både når det gjelder hjemmebasert omsorg og institusjonsplasser (korttid- og rehabiliteringsplasser). Årsmelding Eidsvoll kommune 37

38 5.3. Oppvekst nord og sør Bønsmoen ressurssenter Høsten ble en egen ressursavdeling ved Bønsmoen skole innviet. Elever fra hele Eidsvoll kan søke om plass der, og målgruppen er elever med store, sammensatte behov. En slik sentralisering av tilbudet gir en økt fagkompetanse hos de ansatte, og elevene gis et bedre tilbud i lokaler tilpasset de ulike behovene. Bønsmoen skole og ressurssenter har i samarbeid med PPT startet et kompetansehevende samarbeid med Statped Bruker/tjeneste Resultatmål Resultat-mål Status 2012 Mål Oppnådd Andel elever i ordinær undervisning 91,10 % 92 % 91,90 % Nasjonale prøver lesing 5.trinn (skala 1-3) 2 2,1 2 Nasjonale prøver regning 5. trinn (skala 1,9 2 1,9 1-3) Nasjonale prøver lesing 8.trinn (skala 1-5) 2,8 2,9 3 Nasjonale prøver regning - 8. trinn (skala 2,7 2,8 2,7 1-5) Nasjonale prøver lesing 9. trinn (skala 1-5) 3,3 3,4 3 Nasjonale prøver regning 9. trinn (skala 3,1 3,2 2,9 1-5) Elevene på 7. trinn opplever mestring 3,8 3,9 3,9 Elevene på 10. trinn opplever mestring 3,8 3,9 3,9 Arbeidsnærvær i virksomheten 92,10 % 92,50 % Nasjonal styrerutdanning 0 4 av 6 4 av 6 Status Måloppnåelse Målet om 92 % andel elever i ordinær undervisning ble tilnærmet nådd i. Tiltak som har blitt gjennomført for å oppnå denne forbedringen: Fagdager og personalmøter for PPT og skolene for økt bevisstgjøring og kunnskap om forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Bredere informasjon til foresatte om hva spesialundervisning gir av muligheter og eventuelle begrensninger. Bedre kvalitet på analyser av kartleggingsresultater og tettere oppfølging av tiltak for den enkelte klasse og elev. Kompetansehevende nettverk for spesialpedagoger og språk- og leseveiledere for erfaringsdeling og praksisforbedrende tiltak jfr. språk- og leseplanen. Tiltak settes inn allerede i barnehagene og tidlig i barneskolen. Av disse nevnes spesielt «Uro i magen» i regi av Familiens hus. Kompetansehevende nettverk for ressursbarnehager Gjennomgang av rutiner for tilmelding, sakkyndig utredning og vedtak for spesialundervisning. Utvidet pedagogisk del i sakkyndige uttalelser fra PPT som gir god veiledning til skolene om konkrete tiltak i tilpasset opplæring og spesialundervisningen. Utviklingen i læringsresultatene på barnetrinnet var stabil i, men negativ på ungdomstrinnet. Målene for lesing og regning ble ikke oppnådd. Dette kan skyldes naturlige svingninger fra årskull til årskull, men denne utviklingen må følges nøye. Det er likevel positive tendenser til at andel elever på de laveste mestringsnivåene blir lavere og lavere for hvert år. 38 Årsmelding Eidsvoll kommune

39 Resultatene når det gjelder mestring på 7. og 10. trinn er positive i, og kan skyldes en helhetlig satsing på vurdering for læring. Endringer i barnehagestruktur Stenshol barnehage ble lagt ned høsten. For å opprettholde antall barnehageplasser ble Stensby barnehage utvidet med en avdeling. KOSTRA-tall Dekningsgrad barnehage Ungdomsteamet har bidratt til tettere samarbeid mellom kommunen og videregående skole og politiet. Tidlig innsats: Tett samarbeid med Familiens hus sin forebyggende avdeling og etablering av «Uro i magen»-team. Dette har bidratt til tidligere avdekking av bekymringsfulle forhold hos barn, og at tiltakene har blitt mer spisset. Økt lærertetthet: Råholt ungdomsskole har fått tilskudd til økt lærertetthet. Dette er et 4-årig prøveprosjekt som gis til skoler som har en gjennomsnittlig gruppestørrelse på over 20 elever per lærer i ordinær undervisning, og som har grunnskolepoeng under snittet for landet. Ipad-prosjekt: Alle barnehagene i Eidsvoll deltar i Ipad-prosjekt med fokus på språkutvikling Lederutvikling: 4 styrere tar styrerutdanning i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus Innovasjon og nyskapning Eidsvollskolen og barnehagene i Eidsvoll driver omfattende og kontinuerlig utviklingsarbeid for å forbedre resultatene. I har det vært særlig fokus på: Språk- og leseplan - felles prosjekt som forplikter barnehager og skoler til å drive målrettet og systematisk opplæring er i løpet av 2012 igangsatt ved alle skoler og barnehager. Arbeidet har fortsatt hatt stor fokus i for å sikre bred forankring og god implementering i alle skolene og barnehagene. Fraværsprosjektet - startet i 2012 med oppfølging av elever på mellomtrinnet for å kartlegge fraværsmønster og tidlig forebygging. I løpet av har dette prøveprosjektet blitt evaluert, og det planlegges innføring på samtlige skoler i løpet av Interkommunalt samarbeid Regionale kvalitetsforum er etablert i 2012 for å hindre frafall i videregående skole. Dette arbeidet har fortsatt i, og for Øvre Romerike har samarbeidet blitt konsentrert omkring frafallsproblematikk og svake resultater i regning. På bakgrunn av dette har det blitt iverksatt kompetansehevende tiltak for ungdomsskoler og videregående skoler i matematikk Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Dal skole 46,0 394 Råholt skole 36,4 294 Bønsmoen skole 29,8 211 Eidsvoll Verk skole 16,7 230 Råholt 53,7 471 ungdomsskole Råholtbråtan bhg 14,8 68 Råholt bhg 13,6 63 Bønsmoen bhg Delsum oppvekst 237, sør Finstad skole 11,5 73 Ås skole 30,9 225 Vilberg skole 42,2 328 Årsmelding Eidsvoll kommune 39

40 Langset skole 21,0 138 Feiring skole 13,1 112 Vilberg 38,9 364 ungdomsskole Brensmork bhg 16,1 62 Vilberg bhg 17,5 77 Stensby bhg 13,4 63 Stenshol bhg Nedlagt fra Barn og ansatte innlemmet i tallene fra Stensby bhg Delsum oppvekst 204, nord Fellesstillinger bhg: Spesialpedagoger Virksomhetsleder 4 1 Fellesstillinger skole: Div. prosjektledere Virksomhetsleder 1,9 1 Sum oppvekst nord + sør 449, og fødselspenger samt refusjoner/tilskudd fra andre kommuner/staten på 10 MNOK. Resterende merforbruk lønn (4,2 MNOK) ble dekket inn ved reduksjon av andre driftsutgifter, som for eksempel kjøp av skolebøker, på 2,9 MNOK og bruk av fond. Merinntekter skyldes i tillegg til merinntekter refusjon sykepenger/foreldrepenger, også merinntekter fra brukerbetalinger SFO samt en liten økning på leieinntekter for skoler Økonomi Oppvekst sør Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Oppvekst nord Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Oppvekst sør og nord har til sammen et merforbruk for på 1,9 MNOK. Dette utgjør 0,76 % av tildelt budsjettramme. Merforbruket er høyest innen barnehagesektoren som har er merforbruk på 3,0 MNOK. Merforbruket skyldes i hovedsak økte utgifter til spesialpedagogisk hjelp for førskolebarn, samt bruk av vikarer og overtid i barnehagene. For skolene er det totalt et mindreforbruk på 1,2 MNOK. Merforbruk lønn og sosiale utgifter i skolesektoren er på 14,2 MNOK. Dette dekkes delvis med merinntekter refusjon syke- 40 Årsmelding Eidsvoll kommune

41 5.4. Familiens hus Tiltak som er iverksatt i :. Det er igangsatt flere tiltak for å få ned fristoverskridelsene. Fylkesmannen vil komme med pålegg i Uro i magen 6-12 år Fritidsklubben er inkludert i Familiens hus Etter skoletilbud på Samfunnet og i Jonas Lie KOSTRA-tall Produktivitet barnevern Bruker/tjeneste Måloppnåelse i 2 av 4 resultatmål ble nådd i. BARNEVERN 2012 Antall meldinger Antall barn under omsorg Antall private tiltak 12 7 Fristoverskridelser 76 % 50 % PP-TJENESTEN Antall aktive saker Antall nye tilmeldte saker Antall gjentatte tilmeldte 138 saker HELSESTASJON Antall barn og unge som tilhører helsestasjonen og skolehelsetjenesten FOREBYGGENDE TJENESTE (FOT) Antall aktive saker Antall nye henvendelser Antall avsluttede saker 64 Antall saker fra barnevern 22 Det har vært en økning i antall meldinger på ca 35 % sammenlignet med Barnevernet har overtatt omsorgen for 10 flere barn i enn Sakene har stor kompleksitet og er krevende å utrede. Mange saker kommer opp i fylkesnemnda og retten opp til flere ganger. Antall tilmeldte saker er på samme nivå som Sammenlignet med Nes og Ullensaker kommune har Eidsvoll mange flere saker per saksbehandlere enn de andre kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. Eidsvoll har hatt store fristoversittelser i løpet av. Dette skyldes stor kompleksitet, alvorlighetsgrad og mange flere omsorgsovertakelser i enn Til tross for dette er fristbruddene noe lavere enn Nes og Ullensaker som er kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Antall fristoverskridelser er redusert, men fortsatt svært høyt. Med bakgrunn i fristoverskridelsene førte Fylkesmannen kontinuerlig tilsyn med barnevernet hele Årsmelding Eidsvoll kommune 41

42 Dekningsgrad spesialundervisning Det har vært en nedgang i spesialundervisning fra Igangsatte tiltak har gitt effekt, men det er fortsatt viktig å holde fokus slik at det oppnås ytterligere. Eidsvoll ligger høyere enn Nes og Ullensaker, men omtrent på snitt med kommune gruppe 7. Innovasjon og nyskapning En bedre og helhetlig tjeneste til innbyggerne: Bedre rutiner for samarbeid mellom barneverntjenesten og forebyggende tjeneste Samarbeid med politi i aksjon «ung og cannabis» Uro i magen 6-12 år Formalisert samarbeid mellom helsestasjonen og fysio/ergoterapitjenesten v/helsehuset Økt fokus på veiledningskompetanse til fagpersonell i PP-tjenesten Interkommunalt samarbeid Den interkommunale barnevernvakten hadde 402 henvendelser fra Eidsvoll mot 305 henvendelser i Dette er vesentlig høyere enn sammenlignbare kommuner på Romerike. Det foreligger ikke offisielle tall over henvendelser fra Eidsvoll kommune til Romerike krisesenter. 42 Årsmelding Eidsvoll kommune

43 Medarbeider Forebyggende tjeneste (FOT) 6,9 Alle innbyggere 0-20 år PP-tjenesten (PPT) 8,5 Alle innbyggere 0-20 år Helsestasjonen/ skolehelsetjenesten 9,05 Alle innbyggere 0-20 år Barneverntjenesten 16,5 Alle innbyggere 0-20 år Sum 45,95* *)4 prosjektstillinger finansiert av statlige tilskuddsmidler Arbeidsnærvær Virksomheten har hatt noen utfordringer i forhold til langtidssykmeldinger. Arbeidsnærværet er av den grunn lavere i enn Kompetansehevende tiltak Barnevernet har sammen med de andre ØRU-kommunene fullført kompetansehevende utdanning. 2 saksbehandlere i barnevernet har fått opplæring i bruk av familieråd. PP-tjenesten ble tildelt kompetansehevingsmidler fra Fylkesmannen til økning av veiledningskompetansen hos de ansatte. Det har vært arrangert flere interne fagkurs Ansatte i FOT har gjennomført kurs i hasjavvenning for unge under 18 år Økonomi Avdeling Årsverk Brukere Virksomhetsleder, fagstab, SLTkoordinator 5 Alle innbyggere 0-20 år Familiens hus Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Familiens hus har et totalt merforbruk på 1,2 MNOK i. Merforbruket skyldes i hovedsak ressurskrevende institusjonsplasseringer. Det har i tillegg vært stor økning av meldinger, noe som har ført til at 32 barn er blitt akuttplassert i kortere eller lengre tid. Dette har ført til økende utgifter til advokater og institusjonsplasseringer. Det er etablert 27 nye fosterhjem i. Dette genererer lønnsutgifter til fosterforeldre, noe som gjenspeiler seg i merforbruk lønn. Merinntekter skyldes i hovedsak økte refusjoner fra staten som følge av flere barn under omsorg. Ifm ØR2 fikk virksomheten økt budsjettrammen med 0,5 MNOK. 10 flere barn ble tatt under omsorg i sammenliknet med Utgiftene ifm dette ble belastet 2. halvår. Årsmelding Eidsvoll kommune 43

44 5.5. Helsehuset På frivilligdagen 5.desember overleverte Eidsvoll frivilligsentral «Flerkulturelt samarbeidsprosjekt for inkludering og mangfold» til Eidsvoll og Hurdal Røde kors - omsorg/mangfold. De vil nå videreføre store deler av tilbudet som Eidsvoll frivilligsentral startet gjennom prosjektet i De vil også etablere nye tiltak for samme formål Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Virksomhets leder Fysio- og ergoterapi 1,0 12, mottatt tjenester 20 deltatt fallforebyggende gruppe Folkehelse 10,3 180 frivillige/ 4625 arbeidstimer på Gladbakk 1200 besøkende Gladbakk 216 brukere Frisklivssentral Måloppnåelse i Virksomheten har fortsatt sitt fokus på endring i tjenestetilbudets tilnærming, faglig retning, holdninger og kultur. Brukerne er mer aktivt deltakende i eget liv. Virksomheten tilbyr tjenester til flere brukere til tross for de senere års innsparing. KOSTRA-tall Dekningsgrad KOSTRA-rapporteringen for fysioterapiårsverk i er ikke korrekt. Tall vil bli publisert i juni. Innovasjon og nyskaping «Hverdagsrehabilitering» Nytt tankesett og arbeidsmetode som fremmer brukerens aktivitet og deltakelse i eget liv. Pilotprosjekt gjennomført i Eidsvoll høsten, dette viser svært god gevinst ved betydelig reduksjon for behov av hjemmebaserte tjenester. Interkommunalt samarbeid Romeriksprosjektet er forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike. Eidsvoll deltar som en av 6 kommuner i samarbeid med AHUS. Prosjektet får tilskudd fra Helsedirektoratet. Eidsvoll har i implementert medarbeider med brukererfaring som nå er fast tilsatt ved Solsiden, i tilbud for alvorlig psykisk syke. Rus og psykiskhelse 15 brukere dagavdelingen Flere tusen deltakere Frivilligsentral 12,7 562 registrert pasienter 2950 besøkende Solsiden 235 besøkende Drop-in Brensmork Miljøarbeid 11,5 137 individuelle tjenester Økningen i årsverk Folkehelse skyldes samordning av aktivitører. Tallene viser at deltakelsen på åpne lavterskeltilbud fortsetter å øke, i tråd med målsettingen. Økning i mottatte tjenester som skyldes økt pågang på tjeneste som følge av samhandlingsreformen Kompetansehevende tiltak Det er gjennomført interne temakurs, flere ansatte har deltatt på eksterne kurs og lederne har deltatt på kurs i HMS arbeid og sykefraværsoppfølging. 44 Årsmelding Eidsvoll kommune

45 Økonomi Helsehuset Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Mindreforbruk skyldes rekrutteringsproblemer ved vikariater i avd. Fysio- og ergoterapi og ved bevisste innsparingstiltak knyttet til sykefravær i avdelingene for kortere perioder. Ubalanse i driftsinntekter og lønn skyldes at statlige tilskudd og tilsvarende lønnsutgifter ikke er budsjettjustert. 5.desember Overlevering av «Flerkulturelt samarbeidsprosjekt» til Eidsvoll og Hurdal røde kors. Årsmelding Eidsvoll kommune 45

46 5.6. Bolig og fritid med bistand Keramikk-kolleksjon til Grunnlovsjubileet 2014! Ansatte ved BOA har designet motiv til keramikk- kopper, asjett og fat. Brukere og ansatte har produsert iherdig hele høsten. Dette medførte besøk av Østlandssendingen og Norge rundt og to tv-sendinger, til glede for både ansatte og brukere Bruker/tjeneste Resultatmål Virksomheten tilbyr tjenester til flere brukere i sammenlignet med På grunn av senere års innsparinger, er det noe lavere standard på tjenestene. Det er iverksatt tiltak for reduksjon av sykefravær ved satsing på sykefraværsoppfølging gjennom KLP-HMS prosjekt og prosjekt ibedrift i samarbeid med bl a NAV arbeidslivssenter. KOSTRA-tall Det foreligger ikke egne KOSTRA-tall for området. Området er i KOSTRA integrert i pleie og omsorg Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Administrasjon/fellestjenester 3,4 Bolig/miljøtjeneste 72,58 82 Avlastning i institusjon 11,75 14 Privatavlastning 47 BOA 9,3 34 Flere av brukerne ved BOA har økt antall dager, dette for å kunne iverksette innsparingstiltak i boligene. Disse brukerne har også andre tjenester i virksomheten. Kompetansehevende tiltak Det er gjennomført interne temakurs, blant annet kurs i kap 9, Helse og omsorgstjenesteloven og kurs i fagsystemet CosDoc som har gitt bedre kvalitet på tjenestene Økonomi Bolig og fritid med bistand Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Virksomheten hadde et merforbruk på 2,6 MNOK. Lavere driftsinntekter skyldes lavere statlig tilskudd for ressurskrevende brukere enn budsjettert. Merforbruket både på lønn og andre driftsutgifter skyldes nye brukere med behov for heldøgns omsorg, og økt kjøp av private tjenester til avlastning. Ifm ØR2 ble det iverksatt innsparingstiltak ved redusert innleie av vikar ved sykefravær i tilfeller der det ikke var risiko for liv og helse. Til tross for dette, ble det et merforbruk på vikarutgifter til korttidsfravær da det for flere brukere er behov for vikar fra dag 1 ved sykefravær. Ytterligere innsparinger ble gjennomført ved reduksjon i fritidskontaktordningen og utsatt tilsetting av vernepleier. Virksomheten fikk likevel et merforbruk. Årsaken til dette, sammen med vikarinnleie korttidsfravær, var nye brukere i heldøgnsomsorg og institusjon og manglende iverksetting av innsparingstiltak grunnet de nye brukerne. Kommunen fikk flere tunge 46 Årsmelding Eidsvoll kommune

47 brukere i siste halvdel i. Turnusprosjektet (avviklet nov ) ga en merutgift på 0,4 MNOK i. Jubileumskolleksjon til Grunnlovsjubileet 2014, designet av ansatte og produsert av brukere ved BOA. Bruker ved BOA produserer jubileumskolleksjon, pussing av keramikk kopper. Årsmelding Eidsvoll kommune 47

48 5.7. NAV Stadig bedre resultater på brukerundersøkelsen! Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2012 Mål Oppnådd Andel i kvalifiseringsprogram med overgang til arbeid 21 % 15 % 11 % Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet Andel mottakere av sosialhjelp 6 mnd eller mer Andel mottakere av sosialhjelp 6 mnd eller mer, i prosent av totalt antall mottakere av økonomisk 31 % 18 % 31 % sosialhjelp Antallet ungdommer <= 24 år som mottar sosialhjelp i kortere eller lengre tid Antallet ungdommer <= 24 år som mottar sosialhjelp i mer enn 6 mnd Arbeidsnærvær i virksomheten 96,0 % 96,0 % 96,0 % Ventetid økonomisk rådgiving 8 mnd 8 mnd 3 Bosetting av flyktninger 15 pers 15 pers 18 Måloppnåelse i NAV Eidsvoll har i hatt en krevende, men positiv, drift. Dette underbygges av medarbeiderundersøkelser, brukerundersøkelser og et svært lavt internt sykefravær. Partnerskapet mellom kommunen og NAV Akershus fungerer bra. NAV Eidsvoll gir et betydelig antall av kommunens innbyggere tjenester og ytelser finansiert over folketrygden, i tillegg til de kommunale tjenestene ved NAV Eidsvoll. Nedenfor gjengis noen utvalgte nøkkeltall for de kommunale tjenestene ved NAV Eidsvoll i. Tallene nevnt er tall på antall klienter/saker. Bak de fleste klientene/sakene er det familier, veldig ofte med barn. Det reelle antallet berørte innbyggere som NAV Eidsvoll yter bistand til er derfor betydelig høyere enn de tallene som gjengis. Status Arbeidsledigheten har vært økende gjennom hele. I september 2012 var det 320 helt ledige, dette steg til 388 i januar 2014, en vekst på over 20 %. Økonomisk sosialhjelp. Nesten 600 av kommunens innbyggere har mottatt en eller annen form for sosialhjelp i løpet av, dette er en vekst på ca. 17 %. Nesten saker ble behandlet. Stønadsbeløpene pr mottaker/familie igjennom året var fra kr 220 til kr ,-. Stønadslengden er fra en enkeltutbetaling, til løpende stønad igjennom hele året, gjennomsnittlig stønadslengden var ca. 4,4 måneder. Over 80 % av sakene ble behandlet innen 1 måned. Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om opplæring og arbeidstrening for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt dersom brukeren ikke klarer vanlig arbeid. Gjennom året har det i gjennomsnitt vært 14 deltagere i programmet. Av de som ble avsluttet er 3 deltagere gått til ordinært arbeid / vikarjobb. Statlige tiltak blir benyttet så langt det er mulig ut i fra den enkelte brukers behov. Veivalget. Gjennom samarbeid mellom Helsehuset og NAV har 10 brukere hatt oppfølging. 1 person har fått fast jobb, 3 viser fremgang og er fremdeles i praksis (Solsiden, parkvesen og vaktmester), og det jobbes videre med motivasjon og oppfølging for 2 personer. 2 personer får annen oppfølging i avdelingen og de siste to er avsluttet (men får oppfølging i avdeling miljøarbeid). Flyktningtjenesten har hatt oppfølging av ca. 100 flyktninger i løpet av. Av disse ble 18 bosatt i etter avtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), mens én person er sekundærbosatt (flyttet hit fra en annen kommune). 29 personer har deltatt i hele eller 48 Årsmelding Eidsvoll kommune

49 deler av året i introduksjonsprogrammet. Av disse var 12 nye i, mens 8 avsluttet i løpet av året. Av de som avsluttet programmet står 4 (50 %) uten tilbud, mens 1 (12,5 %) er i tiltak gjennom NAV, 2 (25 %) er gravide og 1 (12,5 %) har fått alderspensjon. Den svake overgangen til arbeid/utdanning skyldes at mange av de som avsluttet programmet i er godt voksne og/eller har helseutfordringer. KOSTRA-tall Dekningsgrad sosialtjenesten Økonomisk rådgivning. Hensikten med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er å hjelpe brukeren til å bli i stand til å styre økonomien sin selv. Det har blitt gitt økonomisk rådgivning til i alt 274 husstander i løpet av. Omtrent 20 % av disse har mottatt økonomisk sosialhjelp. Det har de siste årene vært lange ventelister for å få økonomisk rådgivning i Eidsvoll. På det meste har ventetiden vært over ett år, men pr 31/12- var ventetiden redusert til ca. 3 måneder. I tillegg har brukere tilgang til NAV`s sentrale økonomirådgivningstjeneste som via tlf 800GJELD gir enkle råd om hva brukeren selv kan gjøre for å løse situasjonen. Disponeringsavtaler. Noen brukere med særskilte begrensninger har behov for tett bistand for å styre sin personlige økonomi ved at brukers inntekter og utgifter forvaltes av NAV. I var det ca. 50 brukere som fikk slik bistand. Antall mottakere har økt mer enn antall innbyggere. Mange nye unge mottakere. Totalt sett ca. 20 % vekst i antall sosialhjelpsmottakere. Eidsvoll er særlig lav på antall årsverk i sosialtjenesten. Det er ca. 12 årsverk i tjenesten i Eidsvoll mens det til sammenligning er ca. 45 i Ullensaker. Manglende bemanning gir ikke rom for den nødvendige oppfølgingen av brukere, og har som konsekvens høye utbetalinger til brukere. Som nevnt over er det en urovekkende vekst i antall ungdommer. Årsmelding Eidsvoll kommune 49

50 Medarbeider Avdeling Hovedområde Kommune Stat Total Ledelse Merkantilt Ledelse Merkantilt 1,0 1,0 2,0 1,0 3,0 2,0 Total Total 1,0 1,0 2,0 1,0 3,0 2,0 Arb.søk - 3,4 3,4 Flyktn 2,0-2,0 Mottak SOS, saker 2,6-2,6 Ungdom 1,8 0,8 2,6 Total 6,4 4,2 10,6 AAP - 5,7 5,7 KVP 1,0-1,0 Oppfølging Merkantilt - 0,6 0,6 SYFO - 2,8 2,8 Øk. Rådg, disp.avt 2,8-2,8 Total 3,8 9,1 12,9 Total 12,2 16,3 28,5 Det var i ca. 28 årsverk ved NAV totalt, hvorav ca. 12,2 kommunalt tilsatte Økonomi NAV Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer NAV har et merforbruk på ca. 0,7 MNOK i. Det er i hovedsak sosialhjelp til brukere (boutgifter og livsopphold) som er årsaken til dette. Økningen fra 2012 til på økonomisk sosialhjelp er ca. 5 MNOK (ca. 20 %). Det er grunn til bekymring over denne utviklingen, spesielt når det gjelder ungdom. 50 Årsmelding Eidsvoll kommune

51 5.8. Hjemmebaserte tjenester KOSTRA-tall Kommunen ble våren tildelt midler fra Kreftforeningen som gjorde det mulig å ansette kreftkoordinator i 100 % stilling fra desember. Viktige oppgaver er å ha oversikt og koordinere tilbud og tjenester, og gi råd og veiledning i alle faser av sykdomsforløpet, til pasienter og pårørende. Samarbeidspartnere er andre virksomheter i kommunen, sykehus, ikke-kommunale tilbud, pasientforeninger og frivillige tilbud Bruker/tjeneste Resultatmål Brukerundersøkelse Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i grunnet manglende kapasitet. Arbeidsnærvær og medarbeidertilfredshet Arbeidsnærværet har vært betydelig lavere enn det som var målet for, noe som har store konsekvenser både for økonomi, tjenestekvalitet og arbeidsmiljø. Det har vært igangsatt flere tiltak for å redusere sykefraværet. Verdien av tapte årsverk pga. sykefravær i virksomheten utgjorde ca. 4,7 MNOK.kr. Hverdagsrehabilitering Statlig tilskudd ble ikke innvilget og prosjektet ble begrenset til en forsøksordning i 5 uker, og viste gode resultater for to brukere (økt mestring av egen hverdag og redusert behov for hjemmetjenester). Det har også i vært en økning i antall brukere med omfattende bistandsbehov for aldersgruppen år og > 80 år (hovedvekten av brukerne i HBT tilhører disse aldersgruppene). Dette samsvarer med det man ser ut fra tjenestevedtak og tall fra fagsystemet Cosdoc. Tallene omfatter også brukere i bemannede boliger for funksjonshemmede, slik at det ikke er mulig å skille ut de som mottar ordinære hjemmetjenester. Innovasjon og nyskapning I september startet arbeidet i ØRUkommunene med innføring av GAT elektronisk turnussystem, et verktøy for styring av arbeidstid og personalressurser. Hjemmebaserte tjenester har vært representert i prosjektgruppa, og er en av seks piloter. Utrullingen vil være i gang første halvår Velferdsteknologi Det ble søkt om midler til utprøving av velferdsteknologi, men det ble ikke innvilget. Årsmelding Eidsvoll kommune 51

52 Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Ledere og merkantil støtte 4 - Servicevaktmester 2 Ca oppdrag pr. år Hjemmesykepleie 54,7 573 Høyt sykefravær, lønnsutgifter til vikarer og feilført lønn. Innleie av fagpersonell fra vikarbyrå for å kunne levere lovpålagte tjenester i kritiske perioder. Medisinsk forbruksmateriell som kommunene pr ble pålagt å finansiere selv (der hjemmetjenesten utfører sårstell). Ikke budsjett i for utgifter til multidoseordningen. Praktisk bistand (hjemmehjelp, matombringing) 9,6 283 * Sum 70,3 856 *Mange av de som mottar praktisk bistand har også hjemmesykepleie Økonomi Hjemmebaserte tjenester Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Virksomheten hadde et merforbruk på 2,4 MNOK. Antall brukere som mottar hjemmesykepleie er fortsatt økende sammenlignet med tidligere år. Det skyldes i hovedsak folkehelseprofilen i kommunen, tidlig utskrivning fra sykehus og få korttidsplasser. Hjemmeboende brukere har et økt hjelpebehov, dette gjelder både praktiske gjøremål og medisinsk oppfølging. Virksomheten har i hatt en grundig gjennomgang av rutiner knyttet til økonomi og personalressurser (turnuser, ansettelser i vakante stillinger, intern organisering, styrking av sykepleiefaglig kompetanse). Merforbruket i perioden skyldes i hovedsak: 52 Årsmelding Eidsvoll kommune

53 5.9. Pleie og omsorg i institusjon I ble Vilberg bosenter, Helge Neumannsvei 7 og Pålsejordet bokollektiv en del av Kompetansesenteret, samtidig ble Eidsvoll Legevakt etablert ved Vilberg Helsetun. Samordning av kommunens døgntjenester gir riktigere tjenestetilbud og og bedre pasientflyt. Pålsejordet bokollektiv har også hatt en stor endring ift beboere og aktivitetstilbud. Dette har ført til flere gode mediesaker og fokus på god demensomsorg i kommunen. Interkommunalt samarbeid Vilberg Kompetansenseter er med i samarbeidet om en elektronisk turnus- og persona løsning - GAT Soft Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Vilberg Helsetun 108, Vilberg Bosenter 8,3 42 Helge Neumannsvei 7 5,85 5 Pålsejordet bokollektiv 23,52 26 (*) Eidsvoll legevakt Bruker/tjeneste KOSTRA-tall Dekningsgrad Andelen plasser for 80+ har gått noe ned, da andelen yngre som er i behov av døgninstitusjon har økt. Innovasjon og nyskapning Virksomheten har videreført turnusprosjektet i samarbeid med «En bedre kommune». Dette prosjektet ble evaluert høsten. Programvaren AIVO er videreutviklet ved kommunens hovedkjøkken Økonomi Pleie og omsorg i institusjon Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Virksomheten hadde et merforbruk på 3 MNOK. Merforbruk på både lønn og andre driftsutgifter skyldes stor pågang av pasienter med behov for korttidsplass (stue og korridorpasienter), ikke budsjetterte stillinger (ref ØR2), høyt sykefravær, opprettelse av 6 korttidsplasser på ViBo for å redusere kjøp av sykehjemsplasser og overliggere på sykehus. Ifb med ØR2 ble følgende innsparingstiltak iverksatt: redusere innleie av vikarer effektivisering av kjøkkentjenesten økt sambruk av personell på tvers i virksomheten Tiltakene har hatt en viss effekt, men ikke i tilstrekkelig grad for å redusere merforbruket. Årsmelding Eidsvoll kommune 53

54 I tillegg er det overført svært syke pasienter fra sykehus som har krevd både dyrt utstyr og dyre medisiner. Denne pasientgruppen har også medført økt behov for sykepleiekompetanse og ekstra opplæring. Merinntekter skyldes i tillegg til refusjon sykepenger/foreldrepenger også økte inntekter som følge av brukerbetalinger ved kjøp av sykehjemsplasser (inntektsført på dette ansvaret), i gjennomsnitt 23 plasser i, samt overbelegg og bruk av færre korttidsplasser enn budsjettert (flere beboere på langtidsplasser). Samhandlingsreformens konsekvenser så langt Avdeling Vilberg Helsetun har i hele hatt store utfordringer knyttet til tilgjengelige korttidsplasser. Svarprosent var på 70 %. Generelle er brukere og pårørende svarene godt fornøyd med tjenestene og at de får tjenester når det er behov for dem. Det er utarbeidet en egen rapport som ligger på Vilberg Kompetansesenters hjemmeside. Eidsvoll Legevakt har blitt etablert på Vilberg Helsetun. Pasienter på korttidsplass har vist seg raskt å ha behov for langtidsopphold. Dette gir mindre grad av pasientflyt og vanskeliggjør rehabilitering og tilbakeføring til hjemmet. Antall innlagte pasienter fra hjemmet har i økt betraktelig. Behovet for korttidsplass i etterkant av sykehusopphold har vært jevnt økende, samtidig som også avlastningsbehovet for personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver har økt. Disse har ofte måttet vente fordi det har vært nødvendig å prioritere utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Det ble etablert 6 korttidsplasser på Vilberg bosenter i desember for å øke det totale antall plasser. I tillegg har det vært benyttet arealer i gang og stue med inntil 5 ekstra plasser. Brukerundersøkelsen : Det ble i oktober/november gjennomført brukerundersøkelse for brukere og pårørende på Avdeling Vilberg Helsetun, Avdeling Pålsejordet og ved Vilberg Bosenter. 54 Årsmelding Eidsvoll kommune

55 5.10. Kulturhuset Kulturskolen mottok kr ,- i gave fra Sparebankstiftelsen til grunnlovsjubileprosjektet «Demokrati gjennom musikkens stemme» Råholt Bad avholdt NM-kvalik til historiens første norgesmesterskap i sklie Innføring av ebøker er igangsatt, gratis nedlasting til enhver tid gir et døgnåpent bibliotektilbud Bruker/tjeneste KOSTRA-tall Besøket for er noe lavere, dette skyldes blant annet at det ikke ble kjørt skolekino høsten, samt at det kun ble satt opp 1 seniorkino. I tillegg var tilgangen på filmer for voksne noe lavere. Eidsvoll Ballettsenter. Med dette som bakgrunn viser KOSTRA at elevtallet i Eidsvoll er høyt innenfor disiplinene musikk og kunst. Innovasjon og nyskapning Kulturskolen har igangsatt kurs i film, animasjon og teater. Det er også startet opp nye samspillgrupper innenfor sjangrene storband, bluegrass, tango, saxofon og sang. 6 kulturskoleelever representerte Eidsvoll under nordisk ungdomsfestival i vennskapskommunen Sorø. Prosjektet fortsetter i 2014, da med Eidsvoll som møtested. I tillegg til innføring av ebøker har biblioteket, NAV, Flyktningetjenesten og Eidsvoll Frivilligsentral gjennomført debattkvelden Demokratisk vorspiel som følge av innvilget støtte fra Norsk bibliotekforening. Råholt Bad har holdt NM-kvalik og vinneren representerte Råholt i historiens første norgesmesterskap i sklie som gikk av stabelen på Sørlandsbadet 9. mars. Det er også gjennomført to lørdager med ungdomsdisco på badet. Det ble gjennomført utstilling av Donaliskulpturer i rådhusets foajé. Interkommunalt samarbeid Kulturskolene samkjører lærerkreftene på Øvre Romerike og har felles fagdager. Kursplasser i Eidsvoll er ikke med i GSI rapporteringen, dette i motsetning til slik Ullensaker har ført det. Videre har ikke Eidsvoll tilbud i dans, da dette ivaretas av Årsmelding Eidsvoll kommune 55

56 Medarbeider Fagstillinger (idrettskonsulent, koordinator jubileet, digitalisering av billedarkiv) 2,65 Eidsvoll bibliotek 6, Kulturskole, DKS Panorama kino Råholt Bad 14, Mindreforbruket skyldes sykelønnsrefusjon hvor det i perioder ikke er satt inn vikarer. Som eksempel har kulturskolen ikke satt inn vikar i deler av undervisningen i da elevgrunnlaget, som følge av økt kontingent, tilsa at dette ikke var nødvendig. Mindreforbruket skyldes også lavere sosiale utgifter enn budsjettert. Videre ble inntektene høyere enn forventet på kino, grunnet svært populære filmer i november og desember som utgjorde et helt spesielt stort besøk over hele landet. 25 % stilling administrasjon på kino ble vakant høsten, stillingen ble ikke utlyst, men arbeidsoppgavene ble midlertidig utført av andre ansatte. Dette for å benytte tiden fram til årsskifte til å se nærmere på helhetlige løsninger for bruk av menneskelige ressurser på Kulturhuset totalt, før utlysning Økonomi Avdeling Årsverk Brukere/ besøkende Virksomhetsadministrasjon 1 Kulturhuset Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Virksomheten hadde et mindreforbruk på 2,1 MNOK. De store avvikene på driftsinntekter og driftsutgifter skyldes i hovedsak at feil budsjettering av 4 MNOK på inntekter og utgifter ikke er blitt budsjettjustert. Videre er ikke overføringen fra Akershus fylkeskommune på 1 MNOK som gjelder grunnlovsjubileet budsjettjustert. De nevnte utgifts- og inntektspostene går mot hverandre og med dette som bakgrunn viser regnskapstallene at kultur har en inntekt på 0,62 MNOK høyere enn budsjettert og driftsutgifter ekskl lønn på 0,29 MNOK høyere enn budsjettert. Geriljastrikking av stol og bokhylle på biblioteket i forbindelse med Nasjonal strikkedag. 56 Årsmelding Eidsvoll kommune

57 Grunnlovsjubileet 2014 Starten på grunnlovsjubileet ble feiret med en vellykket åpning av Carsten Ankers lysthus 8. juni. Videre er det arbeidet med planleggingen av nasjonale, regionale og lokale tiltak og arrangement. Kommunen har et utstrakt samarbeid med blant annet Eidsvoll 1814, Akershusmuseet, Akershus fylkeskommune, Eidsvoll kirke, Norges Musikkhøgskole, Eidsvoll musikkråd, Stortinget/NRK Aktivum og Eidsvoll amatørteater om programmet. I tillegg har lag og foreninger flere prosjekter som vil være en del av kommunens lokale program. Hele 10 prosjekter i regi av lag og foreninger har blitt innvilget, til sammen 0,55 MNOK i kommunal støtte. Programmet for jubileet vil med dette inneha et lokalt preg som skal skape engasjement og stolthet og jubileet vil ha fokus på både kunnskap, politikk og opplevelse. Kommunen vektlegger også vertskapsrollen for avvikling av nasjonale arrangement og generell profilering av grunnlovsbygda Eidsvoll. Åpningen av Carsten Ankers lysthus 8. juni Årsmelding Eidsvoll kommune 57

58 5.11. Sentrale forvaltningsområder Økonomi Sentrale forvaltningsområder Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Samhandlingsreformen Utgifter til medfinansiering og overligger har et merforbruk på 4,1 MNOK ift budsjett. Merforbruk kjøp av sykehjemsplasser er på 1,9 MNOK til tross for budsjettøkning på 13 MNOK gjennom året. Det vises til kapittel 5.2 Samhandlingsreformen. Grunnskoleopplæring av elever fra Eidsvoll i andre kommuner og private skoler Eidsvoll kommune har ansvaret for å dekke kostnadene for grunnskoleopplæringen, herunder spesialundervisningen, for elever fra Eidsvoll som bor i fosterhjem i andre kommuner. Økningen i utbetalingene i, skyldes en økning i antall fosterhjemsplasseringer. Området har et netto merforbruk på 5,7 MNOK. Merforbruket skyldes delvis at inntekter for elever fra andre kommuner er inntektsført på den enkelte skole for 2. halvår. Skoleskyss Skyssutgifter til elever ved innføringsklasse for fremmedspråklige elever og flere med behov for spesialtransport har gitt økte skyssutgifter også i. Området hadde et samlet merforbruk på 0,8 MNOK. Norskopplæring for innvandrere og flyktninger Voksne innvandrere mellom år har rett og plikt til 550 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap. I tillegg kan de gis inntil 2400 timer med behovsprøvd norskopplæring. Området er nå nivå med budsjett. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Tilskudd til ikke-kommunale barnehager, refusjon søskenmoderasjon og nettoutgift gjestebarn (barn i barnehager i andre kommuner) var budsjettert med 111,2 MNOK. Regnskapet viser et forbruk på 114,6 MNOK som gir et totalt merforbruk på 3,6 MNOK. Fra har statstilskudd til ikkekommunale barnehager vært innlemmet i kommunens rammetilskudd. Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Lokale retningslinjer og tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager ble vedtatt i kommunestyret Retningslinjene fastsetter 3 årlige telletidspunkter, 15.3, 15.9 og Foreløpig beregning av endelig sats til ikkekommunale barnehager iht regnskap, øker som følge av merforbruk i kommunale barnehager og færre barn i kommunale barnehager enn budsjettert. Antall barn i ikkekommunale barnehager var lavere enn budsjettert, dette gir et lavere merforbruk enn økningen i sats skulle tilsi. Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn Antall barn med behov for spesialpedagogiske tiltak var 29 i, en reduksjon fra Området hadde et mindreforbruk på 1,3 MNOK. Mindreforbruket må sees i sammenheng med merforbruket innenfor samme område på Oppvekst. Kirkelig fellesråd Kommunestyret vedtok i 2012 ny samarbeidsavtale mellom Kirkelig fellesråd og Eidsvoll kommune. Denne avtalen er videreført i. Området hadde et merforbruk på 0,6 MNOK som i hovedsak 58 Årsmelding Eidsvoll kommune

59 skyldes forsinkede tilskuddsutbetalinger fra Legetjenesten Merforbruk på 1,4 MNOK skyldes hovedsakelig befolkningsøkning da basistilskudd utbetales per innbygger. I tillegg kommer ikke budsjettert kompensasjon for turnuskandidat og betaling for pasienter i EØSland. Legevakt Eidsvoll etablerte legevakt i egen regi fra januar. Legevakten er samlokalisert med Vilberg Helsetun. ordningen. (Eidsvoll kommune hadde ikke overtatt omsorgen, personen var plassert av annen kommune på Eilert Sundt eller personen var på skolehjem. 7 av søkerne klaget på vedtaket og fikk saken klagebehandlet i erstatningsutvalget. 3 av disse søkerne fikk forhøyet erstatningsbeløpet. De resterende fikk sine klager behandlet i kommunens klagenemd. Ingen av klagene ble tatt til følge. Området fikk et merforbruk på 0,5 MNOK, grunnet manglende vedtak om bruk av disposisjonsfond. Ubenyttede fondsmidler er 2,3 MNOK. Fastlegeordningen Kommunen har i hatt 18 fastleger fordelt på 4 private legesentre og 1 fellesliste. I tillegg har Sundet legesenter en turnuskandidat. Fastlegene i Eidsvoll kommune har lavere listetak enn landsgjennomsnittet, kommunegruppe 7 og ØRU-kommunene. Eidsvoll kommune vil 2014 ha behov for å øke antall ledige listeplasser for å kunne møte befolkningsøkningen og opprettholde innbyggernes rett til å velge fastleger. Privat fysioterapitjenester Eidsvoll kommune har 9,25 driftstilskudd fordelt på 15 fysioterapeuter. 2x50 % nye tilskudd ble tildelt i. Vederlagsordning tidligere barnevernsbarn Ordningen ble etablert i 2011 og sluttført i. Det er utbetalt 2 MNOK i erstatning 6 søkere har fått innvilget erstatning 16 søkere har fått sine saker avvist. Årsaken er hovedsakelig at de falt utenfor Årsmelding Eidsvoll kommune 59

60 6. Fokusområde næringsutvikling 6.1. Mål i kommuneplanen Eidsvoll kommune skal i kraft av sin kompetanse, historie, kultur og sentrale beliggenhet på Østlandet framstå som en attraktiv kommune for næringsetablering og næringsutvikling. Kommunen skal oppfattes som pådriver, tilrettelegger og støttespiller i arbeidet med næringsutvikling. Kommunen skal etablere nye næringsarealer som legger til rette for nyetableringer i tilknytning til eksisterende infrastruktur og med tanke på utvikling av tettstedene Kommunen skal gjennom aktivt samarbeid og dialog med næringslivet legge til rette for vekst og utvikling i eksisterende næringsliv Kommunen skal gjennom regionalt samarbeid bidra til å styrke regionen som felles arena for næringsutvikling samtidig som det tilrettelegges for at Eidsvoll kommune får sin naturlige del av denne utviklingen Eidsvolls nasjonale historie og symboler knyttet til denne skal brukes som en av flere motorer i næringsutviklingsarbeidet Hva må vi lykkes med? Hvordan måle? Status 2012 Mål Måloppnåelse Virksomhet/ resultatansvarlig: Gi mulighet for etablering av næringsvirksomhet Godt samarbeid med eksisterende næringsliv/markeds føring Ledig næringsareal i tilknytning til eksisterende infrastruktur NHOs attraktivitetsbarometer Totalt nå ca da (2011) -Minnesund -Ormlia -Dal 1500 da 1300 da* (2012) Stab Flere nyetableringer Regelmessige kontaktmøter med næringslivet Samarbeid i ØRU om tilrettelegging av næringsarealer, infrastruktur samt markedsføring Eidsvoll kommune 10.plass i pl. Øvre Romerike 1.plass i pl. Antall nye etableringslån Registrere avholdte møter NHOs attraktivitetsbaro meter Hittil i 2012: 4 søknader 4 3 innvilget 0 i ØRU; 1.pl 1 ** 3 søknader, 2 innvilget Månedlige møter med næringsrådet, og deltakelse under næringslivsfrokostene (4) ** Stab Stab 60 Årsmelding Eidsvoll kommune

61 Eidsv.; 10.pl 8 Måldokument Grunnlovsjubileet Kap 3.11 Utarbeidet * Forslag til ny arealdel for kommuneplanen *** Kriteriet kommunal attraktivitet inneholder flere nye forslag til næringsarealer. Forventes sluttbehandlet i ** NHOs KommuneNM rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet. For alle 5 kriteriene totalt sett ble Eidsvoll rangert som nr. 83 i 2012 en framgang fra nr. 92 i For kriteriet kommunal attraktivitet, der det ses på administrasjonsutgifter, eiendomsskatt og kommunens kjøp av tjenester fra private, ble Eidsvoll rangert som nr. 10 i 2012 en framgang fra nr 18 i Tall for foreligger ikke ennå. Kommunen har hatt månedlige møter med næringsrådet, og deltatt under fire næringslivs-frokoster. I mottok kommunen tre søknader om etableringslån til nye bedrifter. To søknader ble innvilget. Alle søknadene gjaldt etablering av småbedrifter med relativt få arbeidsplasser. Årsmelding Eidsvoll kommune 61

62 6.2. Næringsstruktur og arbeidsplasser Nedenstående tabell viser en oversikt over utviklingen i antall virksomheter i Eidsvoll fra 2012 til. Antall virksomheter Endring +/ Alle næringer/virksomheter Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Kraftforsyning Vannforsyning, avløp og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon og forsvar, trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjenester Kultur, underholdning og fritid i alt Personlig tjenesteyting Lønnet arbeid i private husholdninger Internasjonale organer Uoppgitt Tabell 1 Virksomheter i Eidsvoll kommune (tall fra SSB) Det har vært en økning i antall virksomheter i kommunen fra 2012 til. Av 1909 virksomheter var det 1274 virksomheter uten ansatte og 635 virksomheter med ansatte. 62 Årsmelding Eidsvoll kommune

63 Eidsvoll Akershus Landet Andel sysselsatte år etter bosted, 4. kvartal Prosent av befolkningen 68,1 70,2 68,7 Menn 71,7 73,0 71,6 Kvinner 64,4 67,3 65,7 Registrerte arbeidsledige år, årsgjennomsnitt. Prosent 3,0 2,3 2,6 Menn 2,9 2,4 2,8 Kvinner 3,1 2,2 2,4 Netto utpendling fra Eidsvoll 4. kvartal Andel av befolkningen år som mottok uførepensjon pr ,4 6,5 9,3 Bruttoinntekt pr innb. 17 år og eldre Menn Kvinner Sysselsatte personer etter arbeidssted, fordelt på næring, 4. kvartal Prosent. Primær 2,5 1,0 2,5 Sekundær 17,5 14,1 20,2 Tertiær 80,0 84,9 77,3 Sysselsatte personer etter arbeidssted, fordelt på sektor, 4. kvartal Prosent. Offentlig forvaltning 35,8 27,1 30,1 Privat sektor og offentlige foretak 64,2 72,9 69,9 Figur 6-6-1Næringsstruktur og sysselsetting (Kilde: SSB/Nav) Endringene i forhold til tallene fra 2011 (årsmeldingen for 2012), er ikke store. Eidsvoll har fortsatt en lavere andel sysselsatte enn fylket og landet og en høyere andel uføre og høyere arbeidsledighet enn både fylket og landet ellers. Inntektsnivået i Eidsvoll har økt omtrent på nivå med fylket for øvrig. Netto utpendling fra Eidsvoll har økt med 292 personer (6,9 %). Dette er en økning fra forrige statistikk (1,8 %). Andelen av offentlig ansatte har gått noe ned (1,4 %). Årsmelding Eidsvoll kommune 63

64 7. Fokusområde Arealbruk og utbyggingsmønster 7.1. Mål i kommuneplanen Eidsvoll kommune skal vektlegge et langsiktig, robust, trygt og miljøvennlig utbyggingsmønster i all arealplanlegging Eidsvoll sentrum og øvrige lokalsentre skal utvikles med boliger og sentrumsfunksjoner i en kompakt og oversiktlig struktur, med korte avstander mellom funksjoner og kollektivtransport, samtidig som identitet og miljømessige kvaliteter tas vare på og videreutvikles Boligbygging utenfor sentrumsområdene skal bygge oppunder den eksisterende grendestrukturen og ta hensyn til behovet for god utnyttelse av kommunal infrastruktur og effektive kommunale tjenester. Bevaring av landbruksjord skal prioriteres. Publikumsrettede, tjenesteytende og arbeidsplassintensiv næring legges fortrinnsvis i tilknytning til tettstedene med god kollektivdekning. Areal- og transportkrevende virksomheter lokaliseres til områder med god tilgjengelighet til hovedtransportårene. Transportsystemet skal videreutvikles slik at kollektivtrafikken kan ta en større andel av reisene. Vegsystemet skal bygges ut med sikte på å tilrettelegge for at flere kan gå eller sykle i et trafikksikkert miljø Eidsvoll kommune skal bevare sitt særpreg og sin identitet i en region med sterk vekst. Samtidig, gjennom et kommunesamarbeid, bidra til et bærekraftig regionalt utbyggingsmønster som bygger oppunder et miljøvennlig og effektivt kommunikasjonssystem innad i regionen Hva må vi lykkes med? Hvordan måle? Status Mål Måloppnåelse Virksomhet/ resultatansvarlig: Redusere energiforbruk/med fokus på bilbrukutnytte arealene effektivt. Antall boenheter i tettstedene-årlig rapportering Registrere boenheter i tettstedene Økning Adresseprosjektet pågår. Sikre tall for tettsteder kan ikke oppgis. STAB/ KOMMUNAL FORVALTNING Unngå/redusere nedbygging av landbruksjord Utnytte eksisterende infrastruktur Antall dispensasjonssaker i LNF områder 25 Reduksjon av antall saker omdisponert på dispensasjon. Totalt 3 saker STAB KOMMUNAL FORVALTNING Tilrettelegging for at flere kan gå eller sykle i et trafikksikkert miljø Antall km gang-/ sykkelvei? 26 km Økning 27 km (+1km) Kommunal drift 7.2. Arealbruk og boligbygging Bosettingsmønster Boligbyggingen i Eidsvoll kommune har gjennom flere år vært relativt stabil og antall nye boliger tatt i bruk har vanligvis ligget fra årlig. I ble 198 nye boenheter tatt i bruk. Den vesentligste del av boligveksten har skjedd i søndre deler av kommunen i områdene Dal og Råholt, men også i området Eidsvoll Verk og midtbygda med Eidsvoll sentrum, har hatt økt boligbygging. Det er de siste par årene registrert en vesentlig økning i bygging av mindre blokker og leilighetsbygg. Dette skjer både i Råholtområdet og i Eidsvoll sentrum. 64 Årsmelding Eidsvoll kommune

65 Kommunen som grunneier deltatar i planlegging av et stort utbyggingsprosjekt ved Eidsvoll verk stasjon. KOSTRA-tall Dekningsgrad bolig Utbyggingsavtaler i Det er i inngått to nye utbyggingsavtaler: Vormvik terrasse Gbnr. 16/ i Sundet De nye utbyggingsavtalene utgjør en utbygging på 55 boenheter. I tillegg til dette kommer utbygging som følge av tidligere inngåtte utbyggingsavtaler hvor utbygging ikke er ferdig gjennomført. Ingen endring i kommunalt disponerte boliger de sisten årene i Eidsvoll. Husbankens virkemidler - Søknader og avslag 7.3. Boliger til innbyggere med særskilte behov Kommunale boliger/boliger for vanskeligstilte Kommunen mottok i 171 søknader om å få leie kommunal bolig, av disse var 116 nye søkere. 83 fikk avslag. Antall søknader har hatt en nedgang siden Dette skyldes trolig ikke et fallende behov, men økt informasjon om knappheten på kommunale boliger. Det private leiemarkedet er fremdeles vanskelig. NAV-garanti aksepteres i stor grad ikke. Stor pågang på det private leiemarkedet medfører at personer uten fast inntekt/depositum faller ut. Låneopptak fra husbanken for var 28,125 MNOK. Kommunen mottok i 142 søknader om startlån. Av disse ble 53 innvilget. Tilsagn gis i all hovedsak til varig vanskeligstilte på boligmarkedet som for eksempel barnefamilier/alene forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger eller andre økonomisk vanskeligstilte. Årsmelding Eidsvoll kommune 65

66 Tildeling av bolig (herunder Husbankens virkemidler) Etter Husbankens føringer har særlig og varig vanskeligstilte vært en prioritert målgruppe. Dette innebærer totalt sett færre innvilgede søknader, men til søkere med større lånebehov. Det har vært en reduksjon i Eidsvoll i motsetning til en økning for kommunegruppe Årsmelding Eidsvoll kommune

67 7.4. Kommunal forvaltning Full inndekning på selvkost Både oppmåling og byggesaksbehandling gikk med overskudd i. Overskuddene er satt på separate fond og vil bli tatt med ved neste gebyrberegning. Ser vi på alle typer byggesaker, er saksbehandlingstiden høyere enn for Dette skyldes i hovedsak at det i 2012 ble innleid ekstra konsulenthjelp til saksbehandlingen. Utgiftene ble derfor vesentlig lavere i og selvkostregnskapet for byggesak gikk med overskudd Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Fullføre adressering i Eidsvoll. Tallene er oppgitt i antall eiendommer pr år Sluttførte midlertidige delingsforretninger (saker etter tidligere lovverk) Status Mål Oppnådd Status Interkommunalt samarbeid Eidsvoll kommune deltar i interkommunalt samarbeid med kommunene Gjerdrum, Nannestad, Hurdal og Ullensaker om felles ordning med byggestilsyn. Eidsvoll kommune er vertskommune for veterinærvaktordningen med Nes og Hurdal. Måloppnåelse i Nær halvparten av de uadresserte eiendommene i Eidsvoll har nå fått egen adresse. Arbeidet pågår for fullt og ventes avsluttet i 2015 som planlagt. Målet var å fullføre alle midlertidige delingsforretninger. Resultatet for vurderes likevel som akseptabelt og arbeidet med de 12 siste sakene avsluttes i Dette har vært en ressurskrevende arbeidsoppgave de siste årene. Arbeidsnærværet har hatt en økning fra KOSTRA-tall Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Regulering og 9, eiendommer byggesak Landbruk og 8, eiendommer geodata Stab og ledelse 2,0 Interne og eksterne brukere Sum 19, Økonomi Kommunal forvaltning Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Kommunal forvaltning hadde et mindreforbruk i på 0,9 mill. Inntektene ble noe høyere enn forventet. Dette bidro til at det ble overskudd på selvkostområdene. 0,1 MNOK av overskudd på selvkostområdet oppmåling (0,6 MNOK) ble avsatt til fond grunnet underskudd i 2012 og I tillegg ble det høyere inntekter enn budsjettert på Årsmelding Eidsvoll kommune 67

68 behandlingen av reguleringsplaner og det har aldri tidligere innkommet tilsvarende. Inntektene fra kommuneskogen ble også større enn budsjettert. Grunnen var helt nødvendige uttak for å sikre sunnhetstilstanden på gjenværende skog etter tidligere stormfellinger. Virksomheten med felles innsats klart å holde utgiftene lave. 68 Årsmelding Eidsvoll kommune

69 8. Fokusområde Miljø Eidsvoll kommune skal bevare og videreutvikle sitt grønne preg og sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter. Energibruk og klimautslipp skal reduseres gjennom valg av utbyggingsmønster, arkitektur/materialvalg og bruk av alternative energiformer. Kommunen skal være robust i forhold til forventede klimaendringer. Kommunen skal ha en sammenhengende og variert blå-/grønnstruktur som sikrer ivaretakelse av det biologiske mangfoldet og tilrettelegger for en helsefremmende livsstil og friluftsliv for alle Viktige områder for biologisk mangfold og trekkveger for viltet skal i størst mulig grad holdes fri for utbygging Kommunens vannforekomster skal ha en god kjemisk og økologisk status Avfallsmengden skal reduseres i samsvar med, eller bedre enn, nasjonale målsettinger. Utsorteringsgraden skal økes for de avfallsfraksjoner det er etablert kildesorteringsordninger for. Hva må vi lykkes med? Hvordan måle? Status 2012 Mål Måloppnåelse Virksomhet/ resultatansvarlig: Redusere energiforbruket per innbygger Redusere energiforbruket pr. innbygger Redusere energiforbruket pr. innbygger Badevannskvalitet i alle vassdrag Antall boenheter i sentrumsområdene og i tilknytning til jernbane. Samt i områder med mulighet for fjernvarme. Bruk av ikke fornybar energi i kommunale bygg Drivstofforbruk i kommunale biler/kjøretøy 8,20 % Økning 2020: 5 % Adresseprosjektet pågår. Sikre tall for tettsteder kan ikke oppgis. Har ikke vært mulig å måle Stab Eiendomsforvaltningen Kommunal Drift 8,2 % Eiendomsforvaltningen Kommunal drift Vannprøver 90 % 92 % 100 % Kommunal drift Redusere avfall til deponi Avfallsmengde pr. innbygger 255 kg/innb. 251 kg/innb. 221 kg/innb Kommunal drift Miljømålene i kommuneplanens samfunnsdel, som er videreført i handlingsplan for er for en stor del langsiktige mål som går på å redusere energiforbruket per innbygger. I arbeidet med kommuneplanens arealdel har det vært et hovedprinsipp å tilrettelegge for økning av antall boenheter i tilknytning til kollektivknutepunkter, og i områder med fjernvarmekonsesjon. Årsmelding Eidsvoll kommune 69

70 8.1. Miljø og klima Oppfølging av EUs Vanndirektiv Arbeidet med oppfølging av Vannforskriften/EUs vanndirektiv startet i Arbeidet skal lede fram til helhetlige forvaltningsplaner som skal sikre en god økologisk og kjemisk i vannforekomstene våre. Eidsvoll kommune deltar i tre vannområder hvorav Hurdalsvassdraget/Vorma er det viktigste. Viktige arbeidsoppgaver i har vært å gjennomføre og ferdigstille kilderegnskap og tiltaksanalyser for vassdragene i vannområdet. Det er også etablert en resipientovervåkning som fra 2014 konsentrerer seg om de vassdrag som trenger en tettere oppfølging. De ulike gruppene i vannområdet har avholdt i alt 11 møter i. 70 Årsmelding Eidsvoll kommune

71 8.2. Kommunal drift Dam Øvre Holsjø ble ferdigstilt i rapporteringsåret. Den gamle trekistedammen ble fjernet og dammen har gjennomgått en total rehabilitering med ny betongkonstruksjon og fisketrapp etter krav fra NVE. Vannstanden er nå tilbake til det normale til stor glede for fiskere og badegjester. Prosjekt fortau i Finnbråtavegen Prosjektet var et Aksjon Skoleveg prosjekt. Det ble anlagt ca. 330 meter med fortau fra Østsidavegen og opp Finnbråtavegen. Det ble også satt opp nytt energibesparende veglys med LED armaturer. Finnbråtavegen ble også opprustet på den samme strekningen. Alle kabler som hang i luftstrekk er fjernet og lagt i bakken og det ble etablert en ny trafostasjon. Prosjektet ble utført på entreprise av PEAB og er finansiert med tilskudd fra Akershus Fylke og egenandel fra Eidsvoll Kommune. Interkommunalt samarbeid Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS) All avfallsbehandling i Eidsvoll kommune utføres av ØRAS, mens all innsamling av avfall gjennomføres i egen regi ved hjelp av private entreprenører. Samarbeidet med ØRAS fungerer meget godt Bruker/tjeneste Innovasjon og nyskapning Iverksatte veg- og veglysplaner Omfattende oppgraderingsplaner for de kommunale vegene og veglyset ble vedtatt av kommunestyret i og første delplan ble iverksatt i. Det vil bli en omfattende energieffektivisering av veglyset og planen er godkjent av ENOVA og vil få statlig støtte. Prosjekt fortau langs Nesvegen(FV 177) Prosjekt fortau langs Nesvegen var et Aksjon skoleveg prosjekt. Det ble etablert nytt fortau fra Styribakken til eksisterende fortau langs Nesvegen. Hensikten med dette er og få en tryggere ferdsel langs Nesvegen uten kryssing av vegen. Det ble etablert nye overvannskummer og nytt veglys. Veglyset er bygget etter Statens Vegvesen sin norm for veglys. Prosjektet ble utført som totalentreprise av Br. Nordahl AS Vannområde Hurdalsvassdraget og Vorma (HUVO) HUVO ble etablert i 2011 og sekretariatet er lokalisert i Nannestad. Det er etablert tre arbeidsgrupper og en prosjektgruppe. HUVO skal sørge for implementering av Vannforskriften i våre vassdrag Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Avløp 14, abonnenter og brukere Vann 11, abonnenter og brukere Drift 12,4 Hele kommunen Avfall 1, abonnenter og brukere Septik 1, abonnenter Årsmelding Eidsvoll kommune 71

72 Virksomhetsleder Økonomi Sum 41,5 med brukere Kommunal drift Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Virksomheten hadde et regnskapsmessig merforbruk på 0,6 MNOK. Dette har sin hovedårsak i: Økte inntekter o vann- og avløpstilknytningsavgifter på 1,6 MNOK, pga økt byggeaktivitet o forbruksgebyrer for vann- og avløp på 1,2 MNOK, pga økt vannforbruk. o salg av tjenester/varer til andre avdelinger på 1,6 MNOK Lønn/sosial utgifter viser et overforbruk på 0,6 MNOK, men dette utlignes med en refusjon pga sykefravær på 0,8 MNOK For området avløp har vi generelt hatt lavere aktivitet pga de store ressurser som ombygging av Bårlidalen RA krever. Regnskapet viser derfor et mindreforbruk på brutto driftsresultat på 0,5 MNOK. Det kommunale vannverket har vi hatt stor aktivitet med omfattende utskiftninger av gammelt materiell til en kostnad av 3,0 MNOK utover budsjettert sum. Netto finansavsetninger til bundet fond har en økning på 1,1 MNOK og dette skyldes økt overskudd for området avløp pga høyere inntekter og lavere aktivitet 72 Årsmelding Eidsvoll kommune

73 9. Samfunnssikkerhet og beredskap 9.1. Mål i kommuneplanen Eidsvoll kommune skal arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå, samt redusere konsekvenser av slike hendelser. Kommunen skal i samarbeid med overordnede myndigheter, nabokommuner og andre naturlige samarbeidspartnere forebygge uønskede hendelser og kunne begrense konsekvensene om slike oppstår Hva må vi lykkes med? Hvordan måle Status Mål Måloppnåelse Virksomhet/ resultatansvarlig: Redusere risiko ROS-analyse og beredskapsplaner Høy Middels Overordnet ROS-analyse vedtatt. SUM/TUF/ØRBR/KD/KF Samarbeid mellom ØRU-kommunene om felles overordnet ROS-analyse for alle kommunene ble vedtatt og igangsatt i Overordnet regional ROS-analyse for Øvre Romerike og overordnet ROS-analyse for Eidsvoll kommune ble vedtatt av kommunestyret i desember. ROSanalysene skal legges til grunn for det videre arbeid med en overordnet beredskapsplan for regionen og kommunen Beredskap Kontaktinformasjon til kommunens kriseledelse og psykososialt kriseteam er oppdatert. Beredskapsansvarlig har deltatt på aktuelle samlinger hos Fylkesmannen for Akershuskommunenes beredskapsansvarlige Hendelser Kommunens psykososiale kriseteam ble iverksatt ved 5 tilfeller i. Store nedbørsmengder og flom i perioden mai. Kommunal drift var sterkt involvert i Politiets evakuering av boliger nedstrøms Nord- Fløyta demningen. Nord- Fløyta demningen er direkte underlagt NVE og med bakgrunn i NVEs anbefaling iverksatte politiet evakuering av utsatte boliger. Både under og i etterkant av evakueringen ble kommunal drifts SMS- og talevarsling benyttet. I første del ble politiets informasjon videresendt og i etterkant utførte kommunal drift, på vegne av NVE, daglige observasjonen av demningen og disse ble jevnlig videresendt til alle berørte boliger. Arbeidet med felles overordnet beredskapsplan startet opp i. Dette utføres av beredskapsforum i ØRU som møtes en gang i måneden. Eidsvoll kommune deltok i Øvelse Region. Temaet for øvelsen var kollisjon mellom to tog i Romeriksporten med påfølgende brann og derved svært mange savnede, skadde og forulykkede personer. Årsmelding Eidsvoll kommune 73

74 9.4. Brann og redning Nytt interkommunalt brannvesen Virksomheten Brann og redning ble fra 1. mai overført til Øvre Romerike brann og redning IKS. Brannvesenet har hovedbase på Jessheim, men utrykningsstyrkene på brannstasjonene i Eidsvoll og Feiring består. Merforbruket skyldes at refunderte utgifter til deltidsmannskaper er inntektsført på ansvar 19 sentrale forvaltningsområder. Feiervesenet (selvkost) Feiervesenet hadde et lite merforbruk i. Feiegebyret for 2014 er økt for bl a å dekke inn dette underskuddet Økonomi Brann og redning Regnskap Just budsj R13- JB13 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Regnskapet viser i hovedsak utgifter til Brann og redning i perioden I tillegg er noe lønnsutgifter til deltidsmannskaper i perioden regnskapsført på området. 74 Årsmelding Eidsvoll kommune

75 10. Organisasjon og medarbeidere Mål i kommuneplanen Eidsvoll kommune skal ha en organisasjon som er åpen, utviklingsorientert og fleksibel. Kommunen skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Eidsvoll kommune skal ha en organisasjon som er åpen og tydelig i sin dialog med innbyggerne og omverdenen Eidsvoll kommune skal ha en organisasjon som er samfunnsaktiv og utviklingsorientert Eidsvoll kommune skal ha en organisasjon som er fleksibel og som utnytter ressursene optimalt Eidsvoll kommune skal fremstå som en attraktiv arbeidsgiver med myndiggjorte medarbeidere Hva må vi lykkes med? Hvordan måle? Status 2012 Mål Måloppnåelse Virksomhet/ resultatansvarlig: Implementering av verdiplattform og etisk reglement. Profesjonalitet i møte med innbyggeren. Beholde arbeidskraft og god oppfølging av alle ansatte. Innbyggerundersøkelse gjennomføres i ,5 4,7 Totalt arbeidsnærvær 91,30 % 91,50 % Medarbeiderundersøkelse 4,4 4,5 Gjennomføres i 2014 Mangler status per Ble ikke gjennomført som planlagt i Bruker/tjeneste Måloppnåelse i Medarbeidertilfredshet I henhold til planen skulle ny medarbeiderundersøkelse vært gjennomført i, men grunnet utfordringene rundt innføring av nytt lønn- og personalssystem har det ikke vært kapasitet til denne undersøkelsen. Arbeidsnærvær Etter overgang til nytt lønns- og personalsystem har det ikke vært mulig å få ut rapporter på sykefravær. Det ble derfor besluttet i alle ØRU kommuner å rapportere på statistikk fra NAV på legemeldt fravær. Noen virksomheter har hatt manuelle system for registrering av sykefravær. Utvikling av legemeldt sykefravær Eidsvoll kommune tall fra NAV kvartal 9,7 7,6 8,7 8,6 8,8 2. kvartal 9,3 7,3 7,8 8,3 7,4 3. kvartal 9,1 7,6 8,5 7,6 7,8 4. kvartal 9,3 8,3 7,8 8,4 8,5 Viser: Alle aldersgrupper, Begge kjønn, Tapte dagsverk i prosent Tallene for legemeldt fravær viser at ligger på nivå med tidligere år, til tross for Årsmelding Eidsvoll kommune 75

76 flere igangsatte tiltak for å redusere sykefraværet. Andel uttak av AFP og pensjonsalder Gjennomsnittsalderen for ansatte som gikk over i AFP/alderspensjon i kommunen var 64,1 år i, en økning fra 2012 (63,3). trivsel i begge avdelinger. Det har vært, en jevn nedgang på sykefraværet på henholdsvis 3 og 9 %. I forhold til heltid/deltid hadde Vilberg Helsetun 4. avd. 48 % av deltidsansatte i avdelingen som ønsket heltid. I 2012 var dette sunket til 8 %. På Mattisholtet 118 var tallene 75 % ved oppstart, og 50 % i Seniortiltak Total benyttet 31 personer seg av seniortiltakene i, enten med, redusert arbeidstid eller utbetaling av bonus. Av disse var 19 kvinner og 12 menn. Likestilling Antall ansatte Antall årsverk Gjennomsnittslønn per årsverk* Kvinner Menn Totalt Tallene baserer rapport fra Agresso, og det knytter seg derfor noe usikkerhet til tallene, da det er problemer i forhold til rapportene i systemet. Diskriminering/ tilgjengelighet For å fremme formålet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, tilfredsstiller Eidsvoll kommune kravene ved nybygg, og søker løsninger på de utfordringer som oppstår på de gamle byggene. Heltid/deltid 50,73 % av alle ansatte i Eidsvoll kommune arbeider heltid. Dette tilsvarer 680 ansatte, og er en økning på 2,25% fra Prosjekt alternativ turnus med rett til heltid! Prosjektet ble etablert i 2011 og hadde som formål å prøve ut om alternativ turnus kan gi positiv effekt på trivsel, sykefravær og reduksjon i antall deltidsstillinger. To avdelinger i helse og omsorg ble plukket ut til å delta i prosjektet. Vilberg Helsetun 4. avdeling og Mattisholtet 118. Prosjektet ble avsluttet i. Sluttrapporten viser økt Kompetanseutvikling Fokusområdene i var fagutvikling innenfor helse og omsorg, oppvekst og lederskap. Innenfor helse og omsorgsområdet har det innen for følgende fagområder vært gjennomført videreutdanning: Helse, aldring og omsorg Nettverksmøter og relasjonskompetanse (rus/psyk) Palliasjon Demensomsorg Helsefagarbeider Videreutdanningen omfatter 10 ansatte, gjennom kompetansemidler fra fylkesmannen (Kompetanseløftet 2015). Lederutviklingsprogrammet startet i 2012, et to-årig lederutviklingsprogram med følgende temaer: Verdier, etikk og organisasjonskultur Ledelse og lederstil Endring og innovasjon Kommunikasjon og omdømmebygging 76 Årsmelding Eidsvoll kommune