Årsmelding Eidsvoll kommune

Transkript

1 Årsmelding Eidsvoll kommune

2 2 Årsmelding Eidsvoll kommune

3 Innholdsfortegnelse Rådmannens oppsummering... 6 Del I Viktige begivenheter i Folkevalgte organer og politisk ledelse Politisk styringsstruktur Antall møter i folkevalgte organer i Antall saker til politisk behandling 2011 og. Status for oppfølging av vedtak per og Eierstyring Barn og unges deltakelse Økonomi politisk ledelse Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Utvikling i folkehelse Økonomi Resultatregnskapet Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Finans Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Etikk, tilsyn og internkontroll Åpenhet og etikk Varsling Personsikkerhet Informasjonssikkerhet Kvalitetssystem Eksterne tilsyn Forvaltningsrevisjoner Klagesaker behandlet hos fylkesmannen Del II Fokusområdene Fokusområde levekår Årsmelding Eidsvoll kommune 3

4 7.1. Mål i kommuneplanen Samhandlingsreformen Oppvekst nord og sør Familiens hus Helsehuset Bolig og fritid med bistand NAV Hjemmebaserte tjenester Pleie og omsorg i institusjon Kulturhuset Sentrale forvaltningsområder Fokusområde næringsutvikling Mål i kommuneplanen Næringsstruktur og arbeidsplasser Fokusområde Arealbruk og utbyggingsmønster Mål i kommuneplanen Arealbruk og boligbygging Boliger til innbyggere med særskilte behov Kommunal forvaltning Fokusområde Miljø Mål i kommuneplanen Miljø og klima Kommunal drift Samfunnssikkerhet og beredskap Mål i kommuneplanen Beredskap Hendelser Brann og redning Organisasjon og medarbeidere Mål i kommuneplanen Administrativ ledelse, stab, støtte Innbyggersenteret Eiendomsforvaltningen Del III Investeringsprosjekter Årsmelding Eidsvoll kommune

5 13. Investeringsprosjekter Investeringsregnskapet - de største investeringene i Årsmelding Eidsvoll kommune 5

6 Rådmannens oppsummering Årsmeldingen skal gi kommunestyret tilbakemelding på oppnådde resultater i i henhold til vedtatt i Handlingsplan og budsjett for -2015, samt status for oppfølging av andre vedtak. Oversikt over status for oppfølging av vedtak er vedlagt årsmeldingen. Av 469 vedtak i er 450 effektuert. Eidsvoll vokste mest på Øvre Romerike i Eidsvoll kommune hadde en befolkningsvekst på 2,4 % i og vokste mest av alle kommunene på Øvre Romerike. Nettoinnflytting og befolkningens alderssammensetning tilsier at denne veksten vil fortsette i årene framover. Bedre økonomisk resultat enn i 2011 I fikk kommunen et netto driftsresultatet på 15,1 mill. Dette er 1,2 % av sum drifts- og finansinntekter, og en økning fra Resultatet er likevel under fylkesmannens anbefaling om 3 % for å sikre en rimelig egenfinansiering av investeringer og utforutsette økte kostnader. Budsjettkontrollen er forbedret sammenlignet med Med noen unntak har de fleste virksomheter overholdt budsjettrammene. Mange positive resultater i Antall brukere av Frisklivssentralen ble mer enn fordoblet sammenlignet med 2011 Ventetiden for økonomisk rådgivning ble redusert med fire måneder Saksbehandlingstiden for byggesaker ble redusert med 30 % Tisjøen kraftverk ble landets første kommunale vannverk med rett til grønne sertifikater. Startlån ga 22 vanskeligstilte mulighet til å skaffe seg egen bolig i. Dette er 17 flere enn i Brukere av de kommunale barnehagene er svært fornøyd med tilbudet Kommunens web-sider hadde 1000 flere besøk enn i 2011 Fortsatt fokus på utvikling og forebygging Dreining av ressursbruken fra reparasjon til forebygging har fortsatt i. Antall deltakere i lavterskeltilbud innen friskliv og rus/psykiatri har hatt en sterk økning i. Flere forebyggende tiltak for barn og unge ble iverksatt. Forebyggende avdeling i Familiens Hus tar i økende grad saker for å forbygge utvikling av barnevernssaker. Sakene i barnevernet har i vært betydelig mer komplekse enn tidligere og har medført en bekymringsfull økning i antall fristbrudd. Utfordrende samhandlingsreform Samhandlingsreformen ble en stor utfordring for Eidsvoll i. Ved oppstart av reformen hadde Eidsvoll et høyere antall innleggelser i sykehus enn andre kommuner. Utgiftene til reformen ble betydelig høyere enn forutsatt. En egen lokalmedisinsk avdeling på Stensby lot seg ikke realisere og dette medførte økte utgifter til kjøp av private sykehjemsplasser og økt press på hjemmetjenesten. Antall innleggelser i sykehus og utskrivningsklare pasienter har gått ned i, i tråd med målet for reformen. Eidsvoll hadde likevel på slutten av høyest antall medisinske innleggelser, re-innleggelser og liggedøgn på sykehus av alle kommunene i Akershus. Resultatene gjenspeiler utfordringene i kommunens folkehelseprofil. Takk til alle Jeg vil takke alle ledere og medarbeidere i hele organisasjonen for god innsats i. Eidsvoll, Brynhild Hovde Rådmann 6 Årsmelding Eidsvoll kommune

7 Del I 1. Viktige begivenheter i Fylkesmannen besøkte Eidsvoll kommune 11. juni og fikk en orientering om kommunens utfordringer. Fylkesmannen besøkte også bl a Solsiden brukerstyrte dagsenter. Råholtbråtan barnehage fylte 20 år i. Eidsvoll kommune tok over Stensby barnehage fra Høytidelig markering 20. mars. Åpning av Bønsmoen Helsestasjon i oktober. Fylkesmann Valgjerd Svarstad Haugland besøkte Eidsvoll kommune og Solsiden brukerstyrte senter Vilberg Helsetun var 25 år i. Dette ble feiret i mars med åpent hus for både pårørende og gjester. Ordfører åpnet Drop-in Brensmork, lavterskel rustiltak, 10. desember. Den 22. august ble minnesteinen for 22. juli 2011 avduket ved Eidsvollsbygningen. Klokkeutdeling til 24 ansatte for 25 års tjeneste i kommunen. Stortingsrepresentant Sonja Sjøli åpnet Bønsmoen Helsestasjon Årsmelding Eidsvoll kommune 7

8 2. Folkevalgte organer og politisk ledelse 2.1. Politisk styringsstruktur Kommunestyret vedtok , sak 6/12, å opprette et nytt fast utvalg for kultur og frivillighet. Utvalg for samfunn, plan og miljø ble vedtatt endret til utvalg for næring, plan og miljø. Den politiske styringsstrukturen fra ble vedtatt slik: 1. Kommunestyre (35 medlemmer) 2. Formannskap (13 medlemmer) 3. Administrasjonsutvalg (5 folkevalgte og 2 tillitsvalgte) 4. Utvalg for oppvekst og levekår (13 medlemmer) 5. Utvalg for kultur og frivillighet (13 medlemmer) 6. Utvalg for næring, plan og miljø (13 medlemmer) 7. Viltnemnd (5 medlemmer) 8. Eldreråd 9. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2.2. Antall møter i folkevalgte organer i Styre/utvalg Antall møter Kommunestyret 10 Formannskapet 19 Administrasjonsutvalget 5 Utvalg for kultur og frivillighet 10 Utvalg for oppvekst og levekår 10 Utvalg for næring, plan og miljø Antall saker til politisk behandling 2011 og. Status for oppfølging av vedtak per og Styre/utvalg Antall behandlede saker Effektuerte vedtak Vedtak under oppfølging Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Utvalg for kultur og frivillighet Utvalg for oppvekst og levekår Utvalg for næring, plan og miljø Hovedutvalg for skoler og barnehager Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for teknisk Hovedutvalg for kultur og næring Sum Antall saker til politisk behandling økte med 122 i. Formannskapet behandlet 38 flere saker i enn i I antallet vedtak fra formannskap og kommunestyre ligger også sakene 8 Årsmelding Eidsvoll kommune

9 «Eventuelt», «Informasjon fra rådmannen» og «Interpellasjoner og spørsmål». Effektuering av vedtak Av totalt 469 vedtak i folkevalgte organer er 450 effektuert. 19 vedtak er under oppfølging, og enkelte av disse er delvis effektuert. Status for hvert enkelt vedtak er vedlagt årsmeldingen. Vedtak i saker som er videresendt fra et fast utvalg til behandling i et overordnet organ telles som effektuert vedtak i utvalget Eierstyring IKS og andre samarbeid A/S Inkludert i budsjettet til virksomhet RB Regnskap Øvre Romerike Industriservice (ØRI) Orbit arena AS Interkommunale selskap Øvre Romerike revisjonsdistrikt IKS Politisk ledelse Digitale Gardermoen IKS (DGI) Stab/støtte Romerike krisesenter Familiens Hus ØRAS Kommunal drift Romerike Kontrollutvalgssekretariat Politisk ledelse ROKUS Samarbeid etter 27/28 Arbeidsgiverkontrollen (AØR) Stab/støtte Interkommunalt beredsskapsutvalg Brann og Redning mot akutt forurensning Øvre Romerike innkjøpssamarbeid * ØRU Politisk ledelse estab Stab/støtte Romerike barnevernvakt Familiens Hus Voksenopplæring Øvre Romerike (VOØR) Stab/støtte ** Overgrepsmottak Ullevål Helsehuset Andel av felles byggetilsynskontor i Kommunal forvaltning ØRU (Dekkes innenfor selvkost) Branntjeneste (utgår i 2013) Brann og Redning Legevakt (Eidsvoll og Hurdal) til og med Veterinærvakt Kommunal forvaltning - - Seksjon sorgstøtte AHUS Helsehuset Annet samarbeid PPT - til og med Familiens Hus Alarmsentralen NRBR (110) Brann og Redning Romerike Bakkesenter Kulturhuset Svanfoss sluser Samfunnsutvikling og miljø * Finansieres gjennom sekretariatsbidrag fra den enkelte avtale. Dette bidraget er på 1,25 % av total omsetning via avtalen. ** Avsatt på fond T247 Årsmelding Eidsvoll kommune 9

10 Eidsvoll kommune deltar i flere interkommunale samarbeidsordninger. Samarbeidet er i hovedsak organisert som interkommunale selskap eller vertskommunesamarbeid. I overstående tabell fremgår det hvilke samarbeid Eidsvoll kommune deltok i for året, samt kostnadene ved disse. I vedtok kommunestyret å etablere Romerike revisjon IKS (KSAK 95/12) og Øvre Romerike brann og redning IKS (KSAK 61/12). Interkommunale samarbeidsordninger utarbeider egne årsrapporter. Arbeidet med eiermelding ble videreført i og vil bli sluttført i Barn og unges deltakelse Etter 3-3 tredje ledd i plan og bygningsloven skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Bestemmelsen presiserer at ansvaret også gjelder unges interesser. De resterende skolene fikk kr hver som er brukt til ulike trivselstiltak Økonomi politisk ledelse Politisk ledelse Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Politisk ledelse har et merforbruk på 0,1 mill i. I hovedsak skyldes dette økning i ordførergodtgjøring, feil utbetaling av godtgjøring (krav om tilbakebetaling er sendt) samt et overforbruk på mat/servering i politiske møter. Barn og unges representant har deltatt på alle utvalgsmøter i Plan, næring og miljø i, så nær som ett. Representanten får alle reguleringsplaner til uttalelse både ved oppstart og i høringsperioden, og er med i kommunens trafikksikkerhetsgruppe. Barn og unges representant har i vært invitert til å delta i arbeidet med utviklingen av områdereguleringsplan for Lundsjordet. Barnas kommunestyre ble avholdt 8. mars og vedtok fordeling av tilskudd til tiltak foreslått av skolene. Barnas kommunestyre vedtok følgende: Skole Beløp Formål Råholt ungdomsskole Finstad skole Høyttaleranlegg ute i skolegården. Opprusting av skolens uteområde. 10 Årsmelding Eidsvoll kommune

11 3. Befolkningsutvikling 3.1. Befolkningsutvikling Eidsvoll med sterkest vekst i regionen i Figur 3-1 Relativ befolkningsvekst i ØRU-kommunene i (Kilde: SSB) Eidsvoll kommune hadde en befolkningsvekst på 2,41 % i. Eidsvoll kommune hadde sterkere befolkningsvekst enn øvrige kommuner på Øvre Romerike i og Akershus. Årsmelding Eidsvoll kommune 11

12 Figur 3-2 Endringer i befolkningens alderssammensetning i 2011 og (Kilde: SSB) I økte aldersgruppene år, år, 6-12 år og 0 år mest sammenlignet med Figur 3-3 Befolkningen etter alder og kjønn per (Kilde: SSB). Befolkningspyramiden viser at Eidsvoll kommune har en «ung» befolkning. 12 Årsmelding Eidsvoll kommune

13 4. Utvikling i folkehelse Nasjonalt Folkehelseinstitutt har fra 2011 utarbeidet helseprofiler for alle kommunene. Helseprofilene gir oversikt over helsetilstanden i kommunens befolkning og skal gi kommunene nødvendige data for å følge opp helseutfordringene i tråd med de plikter som følger av samhandlingsreformen Folkehelseprofilen for Eidsvoll 2013 (tallgrunnlag fra ) viser følgende: Om befolkningen Forventet levealder for kvinner er lavere enn i landet som helhet. Andelen eldre over 80 år er lavere enn i landet som helhet Andelen èn-personhusholdninger er lavere enn i landet som helhet Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andelen barn med enslige forsørgere er høyere landsnivået Helse og sykdom Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Andelen personer med diabetes type 2, er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Plager og sykdommer knyttet til muskelog skjelettsystemet er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Andelen med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser Positiv utvikling i Sammenlignet med 2011 ligger Eidsvoll nærmere landsgjennomsnittet i når det gjelder antall elever (10-klassinger) som trives i skolen. I tillegg er kommunen på landsgjennomsnittet i forhold til antall elever på laveste mestringsnivå i lesing (5. trinn). Miljø Andelen med tilfredsstillende resultater mht. E. coli, ser ut til å være høyere enn landsnivået. Dette gjelder den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. Andelen som skades i ulykker er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. Andelen 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er ikke entydig forskjellig fra landsnivået Figur 4-1 Påvirkningsfaktorer for helse knyttet til livsstilssykdommer (Folkehelseinstituttet, Whitehead og Dahlgren) Årsmelding Eidsvoll kommune 13

14 5. Økonomi 5.1. Resultatregnskapet Brutto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter og kan sammenlignes med driftsresultatet for private foretak. Brutto driftsresultat for viser et overskudd på 13,6 mill. Dette er 2,1 mill lavere enn forventet i revidert budsjett. Figuren viser brutto driftsresultat i % av totale driftsinntekter de siste ti årene. Dette resultatet skal være med å dekke kommunens finansutgifter. Det er kun i ett av de siste fem årene (2010) at brutto driftsresultat kan ansees som tilstrekkelig for å bære finansutgiftene. Videre fremover må driften i større grad være med på å dekke stadig høyere finansutgifter som følge av økt investeringstakt og forventet høyere rente. Figur 5-1 Brutto driftsresultat i % av totale driftsinntekter(kostra) Netto driftsresultat er det viktigste økonomiske nøkkeltallet for kommuner. Dette viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. I viser netto driftsresultatet et overskudd på 15,1 mill som er 1,2 % av sum drifts- og finansinntekter, en økning fra Gjennomsnittet for netto driftsresultat de siste ti årene er for Eidsvoll kommune 1,67 %. Netto driftsresultat for landet utenom Oslo er i 2,6 %. Fylkesmannens anbefalinger er at netto driftsresultat bør være minst 3 %, blant annet for å sikre en rimelig egenfinansiering av investeringer og for å kunne møte uforutsette hendelser som for eksempel økte rentekostnader og større lønnsoppgjør enn forutsatt. En resultatgrad på 3 % utgjør ca 37,1 mill. 14 Årsmelding Eidsvoll kommune

15 Figur 5-2 Netto driftsresultat i % av totale driftsinntekter (KOSTRA) Dekningsgraden på selvkostområdene vann, avløp og renovasjon er for over 100 %, øvrige områder er under 100 %. Totalt bidrar selvkostområdene positivt med 7,1 mill til netto og brutto driftsresultat. Disse midlene avsettes på bundne fond. Dette betyr igjen at resultatene for den kommunale driften, sett bort fra selvkostområder, i realiteten er 7,1 mill dårligere enn det som fremkommer i hovedoversikten. Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Årets mindreforbruk er 2,3 mill. Netto avsetninger fond utgjorde i 12,8 mill. For 2011 var situasjonen motsatt. Da ble det netto brukt mer av oppsparte midler enn avsatt med ca 8,9 mill. Årsmelding Eidsvoll kommune 15

16 5.2. Driftsregnskapet Regnskap Just budsj Oppr budsj Regnskap 2011 Avvik R12- JB12 i 1000 kr. DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Årsmelding Eidsvoll kommune

17 5.3. Driftsinntekter Figur 5-3 Fordeling av driftsinntekter i prosent Sum driftsinntekter for ble 1 237,8 mill, en økning på 121,1 mill (10,8 %) fra 2011 og 36,5 mill (3 %) høyere enn revidert budsjett. Brukerbetalinger Denne posten inneholder blant annet betaling/egenandel for opphold i institusjon, hjemmetjenester, barnehage- og SFO plass og mat i ulike avdelinger. Merinntekter på 5,9 mill kommer primært av overbelegg og bruk av færre korttidsplasser enn budsjettert (flere beboere på langtidsplasser) innen Pleie og omsorg i institusjon samt økte inntekter SFO. Andre salgs- og leieinntekter Hovedinntektene under denne posten kommer fra selvkostområdene; vann, avløp og renovasjon samt husleieinntekter. Merinntekter avløp skyldes bl a høyere tilknytningsgebyrer, dvs større byggeaktivitet enn planlagt og periodiserte inntekter fra For avfall er det ikke budsjettert med inntekter fra næringsdrivende. Det er ikke budsjettert inntekter fra elevkantiner. Overføring med krav til motytelser Posten inneholder blant annet mva-refusjon, sykelønnsrefusjon, refusjoner fra kommuner og staten, herunder tilskudd til ressurskrevende brukere og totale merinntekter utgjør 11,6 mill. Det har vært merinntektene på flere poster, herunder refusjoner ressurskrevende tjenester (2,2 mill), merinntekter på skolebarn fra andre kommuner (2 mill), refusjon sykepenger (1,3 mill) og øremerkede midler fra fylkeskommunen (0,9 mill). I tillegg har det vært nettobudsjettering på gjestebarn i barnehager (barn fra andre kommuner i Eidsvollbarnehager/Eidsvollbarn i barnehager i andre kommuner), (bokført inntekt 4,2 mill). Refundert mva blir i sin helhet regnskapsført i driften under Overføringer med krav til motytelser. Dette gjelder også mva-inntekter fra investeringer. Fra 2010 ble reglene endret slik at momskompensasjon fra investeringer skal brukes til å finansiere nye investeringer. Ordningen startet i 2010, og i skal 60 % av momskompensasjonen fra investeringer brukes til finansiering av investeringer (100 % i 2014). Det kommunene da mister av inntekter til drift mener KRD vil kompenseres ved lavere låneavdrag og rentekostnader over tid. Årsmelding Eidsvoll kommune 17

18 I ble det budsjettert med 29 mill i momskompensasjon, hvorav 10 mill fra investeringer. Regnskapet viser mva inntekter på 28,3 mill herav 10,9 mill fra investeringer. Mindreinntekter momskompensasjon skyldes bl a korrigering av mva på 1,2 mill, herunder endringer som følge av regelpresisering fra Skattedirektoratet på kantinene på VUSK og RUSK 0,9 mill, og 0,3 mill skyldes tilbakeført momskompensasjon på grunn av en foreldet faktura. I refusjon av momskompensasjon for 6. termin ligger det et krav som er 1,2 mill for høyt i. Årsaken til dette er at det i kravet er med fakturaer som er foreldet i forhold til fristen i regelverket. Dette blir korrigert i 1. termin I regnskapet ble 6,6 mill overført til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer, som vedtatt i budsjettet. Denne overføringen tilsvarer 60 % av momskompensasjonen. Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, skjønnstilskudd og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er 4,3 mill høyere enn budsjettert og henger sammen med høyere inntektsutjevning som følge av en høyere skatteinngang på landsbasis. Skatteinngangen i ble på landsbasis 745 mill mer enn siste anslag fra staten. Andre statlige overføringer Øremerkede statstilskudd er hovedposten under disse inntektene. I tillegg kommer rentekompensasjonsordninger og andre statlige overføringer. Merinntektene på 2,2 mill skyldes at virksomhetene ikke alltid budsjetterer med de øremerkede tilskuddene, da dette er midler som mottas til spesielle formål. Inntekts- og formueskatt Dette er kommunens skatteinntekter fra innbyggerne. Skatt og rammetilskudd utgjør i hovedsak de frie inntektene for kommunen og er i totalt 929,8 mill, noe som utgjør 75 % av de totale driftsinntektene. Skatteinngangen ble 3,2 mill høyere enn revidert budsjett. Hovedforklaringen på økningen fra 2011 og ift budsjett er at Eidsvoll har hatt en økning i skatteinngangen i prosent av landsgjennomsnittet i tillegg til en økt skatteinngang. I 2011 var skatteinngangen i Eidsvoll på 80,9 % av landsgjennomsnittet, per desember hadde skatteinngangen økt til 82,2 % av landsgjennomsnittet. Skatteinngangen i Eidsvoll ble 9,6 % høyere enn Vekst i skatteinngang må sees i sammenheng med befolkningsveksten. For mer detaljerte opplysninger, se årsrapporten for kemnerkontoret. 18 Årsmelding Eidsvoll kommune

19 5.4. Driftsutgifter Figur 5-4 Fordeling av driftsutgifter i prosent Totale driftsutgifter er på 1 224,3 mill som er en økning på 108,4 mill, eller 9,7 % fra Avviket fra justert budsjett er på 3,3 % og utgjør et merforbruk på 38,6 mill. Lønn og sosiale utgifter Totalt utgjør lønn og sosiale utgifter 741,7 mill (60,6 %) av de totale driftsutgiftene. Lønnsutgiftene har et merforbruk på 6,3 mill (1,1 %). Dette er etter at lønnsbudsjettet er justert for refusjon sykepenger. Fastlønn inkl feriepenger og vakanser har et mindreforbruk på 17,3 mill, mens ferie- og sykevikarer har et merforbruk på 9,4 mill. Postene for ekstrahjelp og overtid er hhv 6,4 mill og 4,7 mill over budsjett. Annen lønn og trekkpliktige godtgjørelser er 2,3 mill over budsjett. Godtgjørelser til kjøring og diett har et merforbruk på 1 mill. Det er iverksatt tiltak for å påse at lønn blir ført på rett KOSTRA-art. Merforbruket på lønn skyldes primært økning i lovpålagte tjenester innenfor virksomhetene Bolig og fritid med bistand, Hjemmebaserte tjenester, Pleie og omsorg i institusjon samt Oppvekst. Avvik mellom justert budsjett og opprinnelig budsjett skyldes hovedsakelig budsjettjustering av sykepenger/vikarutgifter samt vedtak i 1. og 2. tertial. Regnskapsført pensjon på virksomhetene er 92,1 mill, 7,2 mill høyere enn budsjettert. Totalt merforbruk er 0,5 mill etter fradrag for bruk av premiefond på 6,7 mill. Bruk av premiefond er ikke budsjettert. Årets premieavvik pensjon ble -24,3 mill (inntektsført), amortisering av premieavviket fra 2011 ga et netto premieavvik på -20,5 mill (inntektsført), til sammen 1,8 mill lavere enn budsjettert. Totalt sammenlignet med justert budsjett gir dette et merforbruk pensjon på 2,2 mill, se også note 5 i årsregnskapet. Årsmelding Eidsvoll kommune 19

20 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon De største enkeltpostene her er strøm, utgifter til vedlikehold og skyss kommunale brukere. Forbruket i forhold til justert budsjett viser et mindreforbruk på 3,7 % (5,3 mill). Hovedårsaken til dette er at de enkelte utgiftspostene er bruttobudsjettert inkl mva, mens mva blir bokført under Overføringer. Det er samtidig et merforbruk innen transport/drift av egne transportmidler på 3,2 mill, herunder skoleskyss og ekstrautgifter leasingbiler og vikartjenester (4,2 mill). I er det blitt tilbakeført momskompensasjon på 1,2 mill, ref avsnitt Overføringer med krav til motytelser. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Denne gruppen kostnadsarter inneholder primært ulike tjenester kommunen kjøper fra eksterne. Kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager, medfinansiering samhandlingsreformen, kjøp av sykehjemsplasser, driftstilskudd ØRAS og kjøp fra DGI er de største enkeltpostene. Regnskapet viser et merforbruk på 5 % (12,1 mill) totalt for hele kommunen. Utgifter til samhandlingsreformen har et merforbruk på 10,4 mill, fordelt på medfinansiering (5,1 mill) og kjøp av sykehjemsplasser (5,3 mill) i forhold til kommunens budsjettering av samhandlingsmidlene. Det er videre et merforbruk innen kjøp av tiltak og plasser barnevern (2 mill) og avlastning (1 mill). Skyss kommunale brukere har et merforbruk på 0,7 mill, hvorav 0,5 mill gjelder periodisering for, samt økte utgifter til skyss på Langset som følge av veiutbygging (refunderes av Statens vegvesen). Tilskudd til ikke-kommunale barnehager, refusjon søskenmoderasjon og nettoutgift gjestebarn (barn i barnehager i andre kommuner) var budsjettert med 118 mill. Regnskapet viser et forbruk på 115,8 mill som gir et totalt mindreforbruk på 2,2 mill. Endelig sats til ikke-kommunale barnehager iht regnskap øker, men pga at det er færre barn i ikke-kommunale barnehager enn budsjettert, er sum utbetalt tilskudd lavere enn budsjettert. Overføringer Hovedpostene inkluderer mva, tilskudd til kirken og bidrag NAV og barnevern. Avviket i forhold til justert budsjett skyldes primært at momskompensasjon ikke er budsjettert spesifikt, men som en del av de øvrige driftsutgiftene (14 mill)(se også forklaring under Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon). Øvrig merforbruk skyldes bl a utbetaling av bidrag fra NAV og barnevern (3 mill), utbetaling av erstatning til barnevernsbarn (1,5 mill - finansiert ved bruk av disposisjonsfond), utbetalinger til kirken (1,5 mill), tilskudd og formidlingslån (1 mill). 20 Årsmelding Eidsvoll kommune

21 0237 Eidsvoll KG07 Brutto driftsutgifter i % av totale brutto driftsutgifter, konsern, fordelt på funksjon 2011 Endring Adm, styring og fellesutgifter 7 6,7 0,3 7 Barnehage 15 15,1-0,1 13,7 Grunnskole 21,8 23,5-1,7 22,5 Helse/omsorg 31 29,3 1,7 30,7 Sosialtjeneste 3,5 3 0,5 3,9 Barnevern 3 2,9 0,1 3,2 Vann, avløp, renovasjon 5 4,8 0,2 4,7 Fysisk planlegging, kulturminer, natur, nærmiljø 1,5 1,4 0,1 1,5 Kultur 4,2 3,1 1,1 3,2 Kirke 0,9 0,7 0,2 0,8 Samferdsel 1,2 1,4-0,2 1,3 Bolig 2,3 1,8 0,5 1,4 Næring 0,3 0,3 0 0,9 Brann- og ulykkesvern 1,2 1,2 0 1,2 Figur 5-5 Brutto driftsutgifter per funksjon Tabellen over viser hvordan kommunens brutto driftsutgifter er fordelt mellom ulike KOSTRA-funksjoner. Over 74 % av kommunens driftsutgifter går til kjerneområdene innen kommunen: barnehager, grunnskole, helse, pleie og omsorg, sosialtjenester og barnevern. Dette er en økning på 0,5 % fra Årsmelding Eidsvoll kommune 21

22 5.5. Finans Finansutgifter Samlede finansutgifter var i 53,7 mill (49,9 mill i 2011) hvorav renteutgiftene utgjorde 28,9 mill (24 mill i 2011) og avdragsutgiftene var på 24,3 mill (24,2 mill i 2011). Renter og avdrag ble høyere enn forutsatt i 2. tertial med et merforbruk på 1 mill. Finansinntekter Kommunens finansinntekter utgjorde i 21 mill (9,6 mill i 2011), 8,7 mill over budsjett. Hovedårsaken er høyere renteinntekter (5 mill) og gevinst på plassering av E- verksmidlene (3,8 mill). Figuren viser at Eidsvoll kommunes andel av driftsinntektene til å dekke netto finans- og avdragsutgifter er lavere enn sammenlignbare kommuner. I brukte Eidsvoll 2,6 % av driftsinntektene til å dekke netto finansutgifter og avdrag mot 3,6 % i Langsiktige plasserte midler Kommunens langsiktige plasserte midler utgjør midler fra kommunens salg av E-verket i tillegg til en andel av kontantbeholdningen. Ved utgangen av besto plasseringene på 153,1 mill av 80,8 mill fra e-verkssalget, 30,0 mill i avkastningsfond og 42,2 mill fra kontantbeholdningen (note 8). Det ble netto gevinst på plassering av midler i på 11,2 mill (tap ,9 mill). Det var budsjettert med en avkastning på 7,6 mill. Figur 5-6 Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter 22 Årsmelding Eidsvoll kommune

23 Figur 5-7 Historisk utvikling finansielle aktiva I 1999 ble det solgt e-verksmidler for 50 mill til å nedbetale lån. I 2000 ble 21 mill solgt for å finansiere tilbygget på Ås skole. I 2005 ble Pluss Utland fondet solgt for 3,1 mill og tilført kontantbeholdningen. I 2009 ble det solgt obligasjoner for 20,0 mill og tilført kontantbeholdningen. Avkastningen varierer til dels mye fra år til år og variasjonen fra 2009 til 2010, 2010 til 2011 og 2011 til er gode eksempel på dette. Ved å kunne avsette til bufferfond i år med god avkastning for å kunne bruke i år med dårlig avkastning, reduseres den økonomiske risikoen forbundet med svingninger i rentenivået. Det ble ikke avsatt midler til bufferfond i iht vedtak i 1. tertial. Avskrivninger Ordinære avskrivninger på kommunens anleggsmidler utgjorde 34,2 mill i. Fond Bruk av disposisjonsfond gjelder i hovedsak finansiering av erstatningsutbetalinger til tidligere fosterhjem- og barnevernsbarn (1,6 mill), koordinator grunnlovsjubileet (0,6 mill), lærlinger (0,6 mill) og næringsstøtte/avdrag utlån (0,1 mill). Bruk av fond til erstatningsutbetalinger og lærlinger er høyere enn vedtatt budsjett da disse ikke var kjent på budsjettidspunktet. Avsetninger til disposisjonsfond gjelder i hovedsak omklassifisering av fond fra bundne fond til disposisjonsfond (1 mill), avsetning av overskudd Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike (0,6 mill). Avsetningene er ikke budsjettert. Avsetninger til bundne fond gjelder avsetninger som følge av overdekning innen selvkostområder og ubrukte øremerkede midler. Bruk av bundne fond gjelder bruk av tidligere mottatte, ikke benyttede øremerkede midler og underdekning innen selvkostområder. Resultat Kommunens regnskapsmessige mindreforbruk ble på 2,3 mill mot 0 i justert budsjett. Årsmelding Eidsvoll kommune 23

24 5.6. Investeringsregnskapet Regnskap Just budsj Oppr budsj Regnskap 2011 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekterog utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter 261 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 17 Overføringer Renteutgifter og omkostninger 3 2 Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket 225 Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSUTGIFTER Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler -96 Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / udisponert Brutto investeringsutgifter i til driftsmidler og fast eiendom var på 99,7 mill. Investeringer som går over flere år blir budsjettert ihht planlagt fremdrift. Avvik mellom planlagt fremdrift og reel fremdrift vil forekomme, dette er for flere prosjekt tidsforskyvet til 2013, men siden var første år med prognoser per 2. tertial og forskyvninger i forhold til dette, forekommer det avvik mellom regnskap og budsjett. Regnskapet viser at prognosene har vært både for høye og for lave slik at prosjektene har mer- og mindreutgifter ift budsjett. De største prosjektene i var rehabilitering Bønsmoen skole 14,2 mill, Råholt svømmehall 9,1 mill, rehabilitering Langset skole 7,7 mill og utvidelse av høydebassenget på Tærudåsen 7,5 mill. Det vises for øvrig til årsmeldingens del 3, tabell 2B Økonomisk oversikt investering og note 14 i årsregnskapet. 24 Årsmelding Eidsvoll kommune

25 5.7. Balanseregnskapet Hovedoversikt - balanse i 1000 kr. Note Regnskap Regnskap 2011 EIENDELER (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER (A + B) EGENKAPITAL OG GJELD (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Kapitalkonto Sum egenkapital (D) GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) (E) MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene SUM MEMORIAKONTI 0 0 Årsmelding Eidsvoll kommune 25

26 Eiendeler Anleggsmidlene som består av faste eiendommer, varige driftsmidler, utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler var ved utgangen av på mill, hvorav pensjonsmidlene utgjorde 956 mill. Dette er en økning på 168 mill fra Størst økning var det i faste eiendommer og anlegg med 61 mill og pensjonsmidler med 93 mill. Omløpsmidlene utgjorde 487 mill ved utgangen av. Bankinnskudd utgjorde 233 mill hvorav 61 mill var ubrukte lånemidler. Kortsiktige fordringer ble redusert med 5,8 mill. FORFALTE RESTANSER OG AVSKRIVNINGER PÅ KOMMUNALE AVGIFTER, LEIER M.M. (hele 1000 kr) Pr dato Restanse kommunale krav Forfalte restanser før avskrivning Avskrivninger * Forfalte restanser etter avskrivninger Salgsinntekter Endring i % i restanse etter årets avskrivning 13,5 7,7 2,6 10,6 18,2-20,0 Avskrivning i % av salgsinntekter 0,5 0,4 0,3 0,6 0,3 0,1 * Avskrivninger skjer i faktureringssystemet året etter at avskrivningen er bokført i regnskapet. Figur 5-8 Forfalte restanser og avskrivninger på kommunale gebyrer, leier med mer Per har det vært en nedgang i totale kommunale krav med 3,4 mill eller 20,8 %. Forfalte kommunale krav har hatt en reduksjon på 19,7 % i forhold til 2011, samtidig som det har vært en økning i salgsinntektene på 12,6 %. Egenkapital og gjeld Egenkapitalen var ved utgangen av 244,6 mill, hvorav 251 mill var fondsmidler. Fondsmidlene økte i med 17 mill til 251 mill. De største bundne driftsfond er selvkostfond avløp 11,9 mill, selvkostfond vann 3,9 mill, selvkostfond renovasjon 3,6 mill, norskopplæring innvandrere 3,4 mill og boligtilskudd til tilpasning 2,2 mill. Bundne investeringsfond gjelder hovedsakelig startlån, diverse infrastruktur og omsorgsleiligheter. De største ubundne investeringsfondene er momskompensasjon investering, kapitalfondet og bolig- og tomtefondet. Langsiktig gjeld har økt med 133 mill til mill i. Denne består av ordinære lån, startlån og beregnede pensjonsforpliktelser. Pensjonsforpliktelsene er per mill med tillegg av arbeidsgiveravgift 39 mill (sum mill), en økning på 129 mill fra Pensjonsforpliktelsene er basert på forventet utvikling i lønns- og pensjonskostnadene, se også note 5 i årsregnskapet. Lån til investeringsformål og videre utlån økte i løpet av året med 3 mill og utgjorde ved utgangen av året 856 mill. Ubrukte lånemidler (tidligere opplånte midler) var 61 mill. Figur 5-9 Fond 26 Årsmelding Eidsvoll kommune

27 LÅNEGJELD Invest.lån Startlån Sum lånegjeld (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) Nye lån Betalte avdrag Avskrevet obligasjoner (344 mill). Hovedårsaken til dårligere likviditet i er reduksjonen i ubrukte lånemidler. Figur 5-10 Lånegjeld Figur 5-11 Netto lånegjeld i kroner per innbygger Lånegjelden per innbygger i Eidsvoll er per kr , en økning på fra Kortsiktig gjeld var ved utgangen av 179,8 mill som er en økning på 18,8 mill fra Likviditet Arbeidskapitalen beregnes som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og indikerer kommunens betalingsevne på kort sikt og varierer noe fra år til år. Arbeidskapitalen er ved utgangen av året 307 mill, en reduksjon på 63 mill fra Det er den kortsiktige gjelden som skal betales først, og som kan skape likviditetsproblemer. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er derfor sentralt. Tradisjonelle krav til god likviditet er at likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) bør være større enn 2, og likviditetsgrad 2 (mest likvide midler/kortsiktig gjeld), bør være større enn 1. Ved utgangen av var kommunens likviditetsgrad 1 på 2,7 (3,3 i 2011) og likviditetsgrad 2 på 1,9 (2,6 i 2011). Ved beregning av likviditetsgrad 2 er mest likvide midler definert som kasse/bankinnskudd og Årsmelding Eidsvoll kommune 27

28 6. Etikk, tilsyn og internkontroll 6.1. Åpenhet og etikk Kommunestyret vedtok i 2009 at Eidsvoll kommune skal ha en organisasjon som er åpen og tydelig. Fra 2009 har det pågått et kontinuerlig arbeid for å utvikle åpenhet og høy etisk standard i hele organisasjonen. I er verdiplattformen implementert i alle virksomheter. Kommunestyret vedtok reviderte etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte. Alle ansatte og folkevalgte er forpliktet til å skrive under og etterleve retningslinjene. Etikk er videre et sentralt tema i kommunens lederutviklingsprogram som startet i. Nettverk for bedre internkontroll Eidsvoll kommune har i deltatt i Nettverk for bedre internkontroll i regi av KS. Nettverket har gitt økt kompetanse innen: Profesjonelle Kontrollstrategi Formalisering av internkontrollen Risikokartlegging og -vurdering Kontrolltiltak Redelige Inkluderende Integrering internkontroll og styringssystem Nyskapende 6.2. Varsling I medhold av arbeidsmiljølovens 2-4 og 2-5 har en arbeidstaker i Eidsvollkommune rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten uten fare for gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Både fast ansatte, vikarer og innleid personell kan varsle. Varsling kan skje enten ordinær tjenestevei, dvs. til nærmeste leder, tillitsvalgt/verneombud, Administrasjons-utvalget eller Kontrollutvalget. Alternativt kan varsling skje til Øvre Romerike Revisjonsdistrikt. I er det mottatt et varsel. Varselet medførte ikke varslingssak Personsikkerhet Eidsvoll kommune har hatt stedlig personvernombud siden Personvernombudets oppgave er å bidra til at personsikkerheten blir overholdt i organisasjonen, samt å avklare større saker ved spørsmål om personsikkerhet. I er følgende saker avklart med Datatilsynet: Etablering av legevakt Overføring av Overformynderiet til fylkesmannen Informasjonssikkerhet Kommunestyret vedtok Strategi for IKT sikkerhet og personvern i januar. Strategien omfatter: Sikkerhetsinstruks bruker som skal underskrives av alle ansatte 10 datavettregler Regler for bruk av e-post Regler for bruk av internett Taushetserklæringen for ivaretakelse av informasjonssikkerheten og personvernet. I er det gjennomført følgende tiltak for økt informasjonssikkerhet: Elektronisk kurs i informasjonssikkerhet Deltagelse på sikkerhetsseminar hos NorSIS Foredrag om informasjonssikkerhet med ekstern foredragsholder I er det gjennomført datainnsamling for risiko- og sårbarhetsanalyse av pleie- og 28 Årsmelding Eidsvoll kommune

29 omsorgssystemet. Resultatet av denne vil foreligge i Kvalitetssystem Felles prosjektet med Ullensaker og Gjerdrum for anskaffelse av kvalitetssystem ble avsluttet i desember. Overordnet struktur og felles rutiner er etablert og arbeidet med å fylle kvalitetssystemet med innhold lokalt ble i gangsatt Eksterne tilsyn Fylkesmannens fagavdelinger fører tilsyn med statlige, kommunale og private virksomheter i kommunene. Formålet er å påse at rettssikkerhet og krav til gjeldende lovverk blir fulgt. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsmiljølovens bestemmelser blir overholdt. Eidsvoll kommune har hatt 4 tilsyn i regi av fylkesmannen i. Arbeidstilsynet gjennomførte to tilsyn i. Tilsyn med spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Formålet med tilsynet var å undersøke om kommunen som skoleeier oppfyller plikten til å gi barn spesialpedagogisk hjelp og elever spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5. Eidsvoll kommune fikk fire pålegg. Alle pålegg er lukket. Iverksettelse av kommunale omsorgstjenester til rett tid Fylkesmannen gjennomførte (landsomfattende) tilsyn med om kommunen gjennom sin styring (internkontroll) sikrer at tjenestene brukerstyrt personlig assistanse, støttekontakt, avlastningstiltak og barnebolig ytes til rett tid. Det ble ikke avdekket avvik eller merknader under tilsynet. Tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A Fylkesmannen gjennomførte landsomfattende tilsyn med pasient- og brukerrettighetsloven kap 4A i. Formålet med tilsynet var å undersøke om kommunen sikrer at motstand mot helsehjelp hos pasienter identifiseres, om kommunen sikrer at pasientens samtykkekompetanse blir vurdert, om kommunen sikrer at tillitsskapende tiltak forsøkes før tvungen helsehjelp gjennomføres og om kommunen sikrer at det gjøres helsefaglige vurderinger av om den aktuelle helsehjelpen kan gjennomføres med tvang. Eidsvoll kommune fikk tre pålegg. Det er utarbeidet tiltaksplan. Tilsyn fra Arbeidstilsynet vedrørende bruk av overtid Tilsynet er gjennomført i, rapport vil foreligge i Tilsyn fra Arbeidstilsynet vedrørende inneklima I forbindelse med Arbeidstilsynets nasjonale satsning «Inneklima i offentlige bygg» ble det gjennomført tilsyn med skoler og skoleeiere i flere av landets kommuner i I Eidsvoll ble det gjennomført tilsyn ved Dal skole og Vilberg ungdomsskole. Det ble gitt to pålegg. Påleggene er lukket Forvaltningsrevisjoner Forvaltningsrevisjon IKT-sikkerhet I 2011 og gjennomførte ØRRD forvaltningsrevisjonsprosjektet om IKT sikkerhet og personvern i alle kommunene i ØRU. Rapport fra revisjonen vil bli oversendt fra Kontrollutvalget i Forvaltningsrevisjon barnevern Kommunestyret behandlet i sak 78/12 rapport fra forvaltningsrevisjon innen barnevernet gjennomført Samtlige punkter i revisjonsrapporten og kommunestyrets vedtak er fulgt opp. Årsmelding Eidsvoll kommune 29

30 6.8. Klagesaker behandlet hos fylkesmannen Kommunen mottok 12 klager på vedtak fattet etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester i. Sakene ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klageinstans. I fikk kommunen medhold i 50 % av klagesakene, en nedgang fra 2011 hvor kommunen fikk medhold i ca. 85 % av klagesakene. Kommunen mottok 6 klager på vedtak fattet etter plan- og bygningsloven i. Sakene ble oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus som klageinstans. I fikk kommunen medhold i 67 % av sakene. 30 Årsmelding Eidsvoll kommune

31 Del II Fokusområdene Årsmelding Eidsvoll kommune 31

32 7. Fokusområde levekår 7.1. Mål i kommuneplanen Innbyggerne i Eidsvoll skal oppleve god livskvalitet, sosial rettferdighet og gode muligheter for utdanning og utvikling. Folkehelseprofilen viser tydelig at Eidsvoll kommune har store utfordringer på levekårsområdene. Kommunen har derfor i hatt et økt fokus på forebygging og tidlig innsats. Dreining av ressursbruken mot forebygging i alle tjenester har vært sentralt for nå målene i kommuneplanen. Måloppnåelse knyttet til levekårsområdet handler om langsiktig arbeid både på individ og systemnivå, noe som betyr at resultater ikke vises umiddelbart, men må få mulighet til å virke over tid. 32 Årsmelding Eidsvoll kommune

33 7.2. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen trådte i kraft Målet med reformen er å gi et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med kort ventetid og nær der brukerne bor. Kommunene fikk følgende plikter fra : Helhetlig ansvar for folkehelse og helseovervåkning Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og medfinansiering med 20 % betalingsplikt for medisinske innleggelser Lovfestet plikt til å inngå samarbeidsavtaler med helseforetaket Lovfestet plikt til å oppnevne koordinator for brukere med langvarig behov for koordinerte tjenester. Plikt til å ha en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringsvirksomhet Lovfestet plikt til tilbud om døgnopphold for pasienter og brukere innen somatikk med behov for øyeblikkelig hjelp fra Nedgang i antall utskrivningsklare pasienter og innleggelser i sykehus Forut for Samhandlingsreformen utarbeidet Helsedirektoratet helsestatistikk for den enkelte kommune. Statistikken baserte seg på innleggelsestall fra 2009 og 2010 og viser at Eidsvoll kommune hadde flere innleggelser enn sammenliknbare kommuner. Aldersgruppe EK 2011 EK Andre *2011 Andre år 4,4 4,8 3,6 3, år 9,6 7,4 5,3 4, ,4 8,1 6,2 5,4 Andre = kommuner mellom (Helsedirektoratet 2013). Tall fra Helsedirektoratet viser at Eidsvoll kommune har hatt en betydelig nedgang i antall utskrivningsklare pasienter fra Eidsvoll kommune hadde likevel langt større antall utskrivningsklare pasienter enn sammenlignbare kommuner i. Eidsvoll kommune hadde i langt høyere antall liggedøgn på sykehus enn kommuner av samme størrelse. Antall gjennomsnittlige liggedøgn har gått noe opp for aldersgruppen år, mens den er redusert med 22 % for de eldste aldersgruppene. Til tross for nedgangen i antall liggedøgn og i antall innleggelser viser statistikken at Eidsvoll i sammenlignet med kommunene i Akershus hadde høyest antall medisinske innleggelser, re-innleggelser, samt antall liggedøgn på sykehus (KS ). Økning i mottakere av pleie- og omsorgstjenester i Eidsvoll i Utviklingen i antall medisinske innleggelser Medisinske innleggelser Eidsvoll kommune (Helsedirektoratet 2013). Utvikling i antall liggedøgn etter definert utskrivningsklar Eidsvoll kommune (Helsedirektoratet 2013). Gjennomsnittlig antall liggedøgn på sykehus. Alle innleggelser (Helsedirektoratet 2013): Figur 7-1 Utvikling i mottakere av tjenester innen pleie og omsorg. Eidsvoll kommune Parallelt med nedgangen i antall utskrivningsklare pasienter og innleggelser i sykehus viser statistikken at kommunen har hatt en sterk økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden Økningen i er størst i Årsmelding Eidsvoll kommune 33

34 aldersgruppen 0-66 år som mottar hjemmetjenester. For å ta imot utskrivningsklare pasienter leide kommunen 4 forsterkede plasser av AHUS på Stensby sykehus fra februar til juni. Kommunestyrets vedtak om å utvide tilbudet med plasser lot seg ikke realisere. Styret i AHUS vedtok i november å legge ned Stensby sykehus. På bakgrunn av dette ble det nødvendig å leie flere private sykehjemsplasser enn forutsatt. Per leide kommunen 22 private plasser. Økonomiske konsekvenser av Samhandlingsreformen Kostnad per innbygger - Sammenligning 0237 Eidsvoll: 996 kr Sammenligning med gjennomsnittet for: Hele landet: kr -2,3 % Fylket: 883 kr 12,8 % Samme str.kategori: kr -6,6 % Figur 7-2 Kostnad per innbygger til medfinansiering Sentrale forutsetninger Samhandlingsreformen (Tall i 1000) Kostnader Midler knyttet til reformen i rammetilskudd Figur 7-3 Helsedirektoratets beregnede kostnader til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter sammenlignet med beregnet bevilgning i rammetilskudd fra staten Tallene viser at kommunen har fått dekket sine kostnader til medfinansiering og Mer/ mindreforbruk Medfinansiering av opphold på sykehus overliggere/ utskrivningsklare pasienter (Helsedir)* Ekstrakompensasjon samhandlingsreformen Sum * Tall fra Helsedir, avvik ift regnskap pga manglende periodisering fra utskrivningsklare pasienter. I oversikten fremkommer ikke økte utgifter til hjemmebaserte tjenester og forebyggende tiltak som følge av reformen. Helsedirektoratet beregnet ved inngangen til at Eidsvolls utgifter til medfinansiering skulle utgjøre 19,1 mill på bakgrunn gjennomsnittstall fra 2009/2010. Beregnet medfinansiering per ble 22,1 mill, 3 mill høyere. Lokale forutsetninger i budsjettvedtak Budsjett samhandlingsreformen (Tall i 1000) Forventet disponering av samhandlings midler i HP12-15 Regnskap Avvik Økt legetjeneste og økt stilling kommuneoverlege Medfinansiering av opphold på sykehus Lokalmedisinsk avdeling Stensby.Vedtatt ikke gjennomført, midlene ble benyttet til kjøp av sykehjemsplasser og overliggerdøgn Miljørettet helsevern - ble brukt til innsparingtiltak i 1. tertial % Ergoterapi- og 50 % Fysioterapistilling. Mindreforbruk på ansvaret Sum I forhold til kommunens budsjetterte disponering av samhandlingsmidlene er det et merforbruk på 10,4 mill. Kommunestyret vedtok i Budsjett. Handlingsplan en disponering av statlige midler til samhandlingsreformen som forutsatte en effekt av en egen lokalmedisinsk avdeling på Stensby sykehus. Dette tiltaket lot seg ikke realisere som forutsatt. Forutsatte effekter av igangsatte forebyggende tiltak har gitt lite utslag i. Regnskapstallene er i tråd med konklusjonene i en rapport utarbeidet av Deloitte på vegne av KS i. I rapporten fremgår at Eidsvoll kommune hadde netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering som var 1,4 ganger høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 (Kilde:KS ). 34 Årsmelding Eidsvoll kommune

35 Regionalt samarbeid innen helse ØRU-kommunene har gjennom prosjektet Samarbeid om helsetjenester på Øvre Romerike laget en felles plattform for fremtidig helsesamarbeid. I løpet av har det vært arbeidet med en konkretisering av samarbeidsområdene. Følgende områder er vedtatt for det videre arbeidet: 1. Kompetansesamarbeid. Bevilget statlige midler til kompetanseutvikling med 0,8 mill. 2. Felles enhet for miljørettet helsevern. 3. Videre utredning av døgnlegevakt med observasjonssenger. Samarbeid med Akershus Universitetssykehus Med bakgrunn i overordnet samarbeidsavtale mellom AHUS og kommunene, er de ulike samarbeidsarenaene etablert i. Det har i tillegg vært arbeidet med å sluttføre de siste 9 delavtalene: Delavtale 1 Gråsoneavtalen Delavtale 2 Koordinerte tjenester Delavtale 4 Øyeblikkelig hjelp Delavtale 6 Forskning og innovasjon Delavtale 7 Utdanning og kompetanseutvikling Delavtale 8 Svangerskaps-, fødsel og barselomsorg Delavtale 9 IKT-løsninger Delavtale 10 forebygging Delavtale 11 Beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Oppsummering Ved oppstart av samhandlingsreformen hadde Eidsvoll høyere antall innleggelser i sykehus enn andre kommuner. Antall innleggelser i sykehus og antall utskrivningsklare pasienter har gått ned i. Sammenlignet med kommunene i Akershus hadde Eidsvoll likevel høyest antall medisinske innleggelser, reinnleggelser, samt antall liggedøgn på sykehus i. Videre viser statistikken at Eidsvoll kommune hadde netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering som var 1,4 ganger høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forutsetningene om en egen lokalmedisinsk avdeling på Stensby lot seg ikke realisere og medførte økte utgifter til kjøp av private sykehjemsplasser for de grupper av pasienter som hadde behov for dette. Økningen i hjemmetjenester tilsier imidlertid også at kommunen har vært i stand til å gi hjelp i hjemmet til flere enn tidligere. Resultatene for gjenspeiler kommunens folkehelseprofil som gir store utfordringer når det gjelder å bedre folkehelsen. Det er igangsatt mange forebyggende tiltak de senere år, men det vil ta tid før disse gir effekt. Erfaringene med samhandlingsreformen etter et år tilsier at kommunen må styrke tjenestetilbudet innen pleie og omsorg for å redusere kostnader og sikre et helhetlig og forsvarlig tjenestetilbud til innbyggerne. Arbeidet med innføring av Helsenett/ elektronisk samhandling mellom AHUS og kommunene startet opp i, men løsningene vil ikke være i full drift før i Årsmelding Eidsvoll kommune 35

36 7.3. Oppvekst nord og sør Bønsmoen skole ferdig Bønsmoen skole ble ferdigstilt sommeren. Skolen fremstår som et moderne og tidsmessig bygg. Det er ikke bare brukere som lar seg imponere av bygget. En delegat fra Korea som har vært i Norge for å studere skolebygg, kunngjorde dette på den norske ambassades nettsider: To gain a better understanding of Norwegian school architecture, she visited several Norwegian schools. The artist went to one school in particular that impressed her very much. She describes Bønsmoen skole as, a luxury hotel furnished with well design and beautiful colour combinations as well. It was the most impressive one that I have ever seen I would say Bruker/tjeneste Resultatmål Oppvekst nord Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Andel elever i ordinær undervisning 92 % 92,5 % 91,1 % Resultat - Nasjonale prøver lesing 5. trinn (skala 1-3) 1,9 2 2 Resultat - Nasjonale prøver regning 5. trinn (skala 1-3) 1,8 2 2 Resultat - Nasjonale prøver lesing 8. trinn (skala 1-5) 3 3,2 2,9 Resultat - Nasjonale prøver regning 8. trinn (skala 1-5) 2,9 3 2,7 Resultat - Nasjonale prøver lesing 9. trinn (skala 1-5) 3,4 3,5 3,3 Resultat - Nasjonale prøver regning 9. trinn (skala 1-5) 3,2 3 3,1 Elevene på 7. trinn opplever mestring (iht resultat 3,8 4 3,8 elevundersøkelsen, skala 1-5) Elevene på 10. trinn opplever mestring (iht resultat 3,8 4 3,8 elevundersøkelsen, skala 1-5) Arbeidsnærvær i virksomheten 93,1 % 93,4 % 92,1 % Brukertilfredshet (brukerundersøkelse barnehager "Bedre kommune") 4,8 5,1 Status Figur 7-4 Bønsmoen skole Flere kommunale barnehageplasser i Fra kjøpte Eidsvoll kommune Stensby barnehage fra Ahus. Barnehagen ligger flott til med store, fine utearealer. Med på kjøpet fulgte også et knippe dyktige medarbeidere. 36 Årsmelding Eidsvoll kommune

37 Resultatmål Oppvekst sør Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Andel elever i ordinær undervisning 92 % 92,5 % 91,1 % Resultat - Nasjonale prøver lesing 5. trinn (skala 1-3) 1,9 2 2 Resultat - Nasjonale prøver regning 5. trinn (skala 1-3) 1,8 2 2 Resultat - Nasjonale prøver lesing 8. trinn (skala 1-5) 3 3,2 2,9 Resultat - Nasjonale prøver regning 8. trinn (skala 1-5) 2,9 3 2,7 Resultat - Nasjonale prøver lesing 9. trinn (skala 1-5) 3,4 3,5 3,3 Resultat - Nasjonale prøver regning 9. trinn (skala 1-5) 3,2 3 3,1 Elevene på 7. trinn opplever mestring (iht resultat 3,8 4 3,8 elevundersøkelsen, skala 1-5) Elevene på 10. trinn opplever mestring (iht resultat 3,8 4 3,8 elevundersøkelsen, skala 1-5) Arbeidsnærvær i virksomheten 93,3 % 93,6 % 92,1 % Brukertilfredshet (brukerundersøkelse barnehager "Bedre kommune") 4,8 5,1 Status Måloppnåelse i Foreldrene er fornøyd med barnehagetilbudet! KOSTRA-tall Prioritering grunnskole Brukerundersøkelsen i alle kommunale barnehager i viste en score over landsgjennomsnittet. Undersøkelsen viser at foresatte er særlig fornøyd med tilgjengeligheten, åpningstider på tilbudet og med de ansatte. Målet om 92,5 % andel elever i ordinær undervisning ble ikke nådd i. Eidsvoll har flere elever som mottar spesialundervisning enn landsgjennomsnittet og at tendensen er at stadig flere får undervisning utenom det ordinære tilbudet. Utviklingen i læringsresultatene på barnetrinnet var positiv i. Målene for lesing og regning ble oppnådd. For ungdomstrinnet ble målene ikke nådd, med unntak for regning for 9. trinn. Resultatene på ungdomstrinnet er gjennomgående dårligere i enn forgående år. Dette kan skyldes naturlige svingninger fra årskull til årskull, men denne utviklingen må følges nøye. Resultatene når det gjelder mestring på 7. og 10 trinn er på nivå med. Netto driftsutgifter for Eidsvollskolen er stabile og ligger noe lavere enn for kommuner i samme kommunegruppe. Prioritering barnehage Netto driftsutgifter til barnehagene økte noe fra 2011 til. Dette skyldes økning i tilskuddssatsene til de ikke-kommunale barnehagene. Årsmelding Eidsvoll kommune 37

38 Produktivitet grunnskole Eidsvoll har hatt en marginal nedgang fra 2011 til, i motsetning til sammenlignbare kommuner. Produktivitet barnehage Ny Giv et statlig prosjekt som skal hindre frafall i videregående skole. Gnist - en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. I Eidsvoll får åtte nyutdannede pedagoger veiledning forankret i kompetanseplanen. Språk- og leseplan - felles prosjekt som forplikter barnehager og skoler til å drive målrettet og systematisk opplæring er i løpet av igangsatt ved alle skoler og barnehager. Fraværsprosjektet - startet i med oppfølging av elever på mellomtrinnet for å kartlegge fraværsmønster og tidlig forebygging. Ungdomsteamet har bidratt til tettere samarbeid mellom kommunen og videregående skole og politiet Feiring skole alle ansatte gjennomfører høgskolestudier i yrkespedagogikk. Utgiftene per barn i kommunale barnehager er relativt stabile, og ligger på samme nivå som barnehager i samme kommunegruppe. Dekningsgrad barnehage Litt under 1/3 av barnehageplassene i Eidsvoll er kommunale. Andelen økte noe i ved kjøp av Stensby barnehage. Innovasjon og nyskapning Eidsvollskolen driver omfattende og kontinuerlig utviklingsarbeid for å forbedre resultatene. I har det vært særlig fokus på: Interkommunalt samarbeid Regionale kvalitetsforum er etablert i for å hindre frafall i videregående skole Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Dal Skole 49,9 394 Råholt skole 33,8 294 Bønsmoen skole 23,9 186 Eidsvoll Verk Skole 29,3 253 Råholt Ungdomsskole 47,4 445 Råholtbråtan bhg 15,1 71 Råholt bhg 14,6 61 Bønsmoen bhg 16,9 83 Delsum Oppvekst sør 230, Ås skole 33,9 214 Finstad skole 12,5 73 Vilberg skole 41,1 318 Vilberg ungdomsskole 39,2 338 Langset skole 21,3 141 Feiring skole 17,9 114 Vilberg bhg 17,5 81 Brensmork bhg 16,3 69 Stenshol bhg 6,6 30 Stensby bhg 9,6 41 Delsum Oppvekst nord 215, Samlet fellesfunksjoner nord 8,9 og sør Totalt 455, Årsmelding Eidsvoll kommune

39 Økonomi Oppvekst sør Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Oppvekst nord Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Oppvekst sør og nord har til sammen et betydelig merforbruk for på 8,8 mill. Dette utgjør 2,86 % av tildelt budsjettramme. Merforbruket er høyest innen barnehagesektoren som har er merforbruk på 4,5 mill. Merforbruket er i hovedsak på lønn, bl. a bruk av vikarer, overtid og godtgjørelser samt økte pensjonsutgifter. Skolefritidsordningen hadde et merforbruk på 2,5 mill, hovedsakelig på grunn av vikarbruk i tillegg til økte pensjonsutgifter. Virksomhetene har ikke gjennomført vedtatte innsparingstiltak på 2 mill etter 1. tertial. Merinntekter skyldes inntekter fra brukerbetalinger SFO er høyere enn budsjettert og ikke-budsjetterte inntekter fra kantinene på VUSK og RUSK. Budsjettet ble ikke korrigert for reduserte inntekter/statstilskudd som følge av nedleggelsen av Eidsvoll omsorgssenter. På bakgrunn av det store merforbruket, samt manglende oppfølging av vedtatte innsparingstiltak i vil det gjennomføres særskilt oppfølging av Oppvekst i Årsmelding Eidsvoll kommune 39

40 7.4. Familiens hus Nye forebyggende tiltak i! Tiltak som er iverksatt : «Uro i magen team» fra 0-6 år Ressursgruppe for risikoutsatte familier Skolefraværsprosjekt En ny og tidsriktig helsestasjon ble åpnet på Råholt. Helsestasjonen er et forebyggende tiltak og lavterskeltilbud til aldersgruppa 0-20 år BARNEVERN Antall meldinger Antall barn under omsorg Antall private tiltak Fristoverskridelser 57 % 76 % PP-TJENESTEN Antall tilmeldte saker I tillegg kommer saker fra Hurdal kommune Antall aktive saker I tillegg kommer saker fra Hurdal kommune HELSESTASJON Antall barn og ungdom som tilhører helsestasjon og skolehelsetjenesten år Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Unge mødre tilbud i tiltaksgrupper Antall fødselsforberedende kurs for foreldre i risikosonen gjennomført Andel elever i ordinær undervisning Antall tilmeldinger på språk/talevansker i førskolealder Antall kjøp av private hjelpetiltak i barnevernet Status 2011 Mål Måloppnåelse i 4 av 5 resultatmål ble nådd i. Oppnådd % 100 % % 92,50 % 91,4 % tiltak 10 tiltak 10 Status Målet om at 92,5 % elever i ordinær undervisning ble ikke nådd, men arbeidet kom godt i gang i. FOREBYGGENDE TJENESTE (FOT) 0 69 Det har vært en liten nedgang i antall meldinger til barnevernet sammenliknet med tall fra Forebyggende avdeling (FOT) har i mottatt 12 saker fra barnevernet. FOT hatt i tillegg hatt 30 henvendelser fra foresatte og skoler. Dette er henvendelser som trolig ville ha blitt sendt barnevernet, dersom FOT ikke var etablert. Barneverntjenesten har hatt en betydelig økning i antall fristoverskridelser i. Dette skyldes i hovedsak at mange saker er blitt svært komplekse som krever omfattende utredninger, bl.a. har tjenesten har hatt en økning på 30 % omsorgsovertakelser. 40 Årsmelding Eidsvoll kommune

41 KOSTRA-tall Prioritering helsestasjon/skolehelsetjeneste Øvre Romerike og KG-07 har Eidsvoll likevel flere saker per saksbehandler. Eidsvoll har lavere nettodriftsutgifter per innbygger til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste enn Nes kommune og KG07, men høyere enn Ullensaker. Eidsvoll har hatt stor økning i av saker der kompleksiteten og alvorlighetsgraden har ført til direkte plasseringer etter undersøkelse. Dette har ført til utsatt oppstart av undersøkelser med påfølgende fristbrudd. Prioritering barnevern Dekningsgrad spesialundervisning Netto driftsutgifter per innbygger til barnevern har økt pga av flere plasseringer/omsorgsovertakelser. Produktivitet barnevern Andel barn med spesialundervisning ligger over sammenlignbare kommuner og KG07 selv om antall tilmeldinger til PP-tjenesten har holdt seg stabil. Dette skyldes noe tilflytting av barn med spesielle behov. Innovasjon og nyskapning Det er en positiv nedgang i saker per saksbehandler fra 2009 til. Sammenlignet med de andre kommunene på En bedre og helhetlig tjeneste til innbyggerne. Ressursgruppe for risikoutsatte familier under svangerskap og i småbarnsperioden «Uro i magen team» fra 0-6år Kompetanseheving for ansatte i barnehager med fokus på voksenrollen Skolefraværsprosjekt Årsmelding Eidsvoll kommune 41

42 Ulike fritidsaktiviteter i samarbeid med frivillige organisasjoner Samhandlingsteam med BUP Øvre Romerike Interkommunalt samarbeid Den interkommunale barnevernvakten hadde 305 henvendelser fra Eidsvoll kommune. Dette er noe høyere enn Nes kommune som hadde 285. Det foreligger ikke offisielle tall over henvendelser fra Eidsvoll kommune til Romerike krisesenter. Samarbeidet med Hurdal kommune vedrørende kjøp av tjenester fra PP-tjenesten ble avviklet Økonomi Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Virksomhetsleder, fagstab, SLTkoordinator 5 Alle innbyggere mellom 0-20 år Forebyggende 4,3 PP-tjenesten 8,5 Helsestasjonen/ 9,45 skolehelsetjenesten Barneverntjenesten 14 Sum 41,25*) *)3,5 prosjektstillinger finansiert av statlige tilskuddsmidler Familiens hus Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Familiens hus har totalt holdt seg innenfor vedtatt ramme i. Avviket i driftsinntekter skyldes hovedsakelig økt refusjon som følge av dyre plasseringer - merforbruk andre driftsutgifter. Figur 7-5 Åpning av ny helsestasjon på Bønsmoen ved Stortingsrepresentant Sonja Sjølie Arbeidsnærværet økte fra 2011 til fra 89,1 % til 90,7 %. Sykefraværet skyldes i hovedsak langtidsfravær. Kompetansehevende tiltak Barnevernet deltar sammen med de andre ØRU-kommunene i kompetansehevende utdanning. Det har vært gjennomført flere fagkurs både internt i Familiens Hus og i samarbeid med andre virksomheter. Familiens hus «Ut på tur» - forebygger stress som et ledd i HMS. Vi bygger fellesskap og skaper trivsel på tvers av faggrenser. 42 Årsmelding Eidsvoll kommune

43 7.5. Helsehuset «Tærudrunden» på Råholt ble åpnet i! Etter godt samarbeid gjennom 2 år mellom kommunen, næringsliv, grunneier og en rekke lag og foreninger kunne «Tærudrunden» åpnes 8.mai. Svært godt dugnadsarbeid har resultert i en lett tilgjengelig turstiløype på 4,5 km med tilhørende gapahuk og leirbålplass. Dette er et populært folkehelsetiltak i et tett befolket boområde. Arbeidsnærværet i virksomheten er på 92,3 % og betydelig bedre enn målet på 87 %. Årsaken til dette er sammensatt, men igangsettelse av trivselsprosjekt og økt kompetanse og innsats i forhold til sykefraværsoppfølging synes å ha gitt resultater. KOSTRA-tall Prioritering Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Status Antall brukere av Frisklivssentralen for redusert forekomst av livsstilssykdommer i befolkningen Antall fysisk funksjonshemmede som deltar i forebyggende tiltak i Avd. Fysio- og ergoterapi for opprettholdt funksjonsnivå Antall rusavhengige og psykisk syke som deltar på arbeidstrening for meningsfull hverdag Antall psykisk syke og rusavhengige som medvirker og er aktivt deltakende på Solsiden Under etablering 6 9 Redusert antall innleggelser i private institusjoner for psykisk syke ved opprettelse av døgnbemannede boenheter for målgruppen Arbeidsnærvær i virksomheten 86,0 % 87,0 % 92,3 % Måloppnåelse i Måloppnåelsene er betydelig bedre enn forventet. Dreining fra reparasjon til forebygging i hele virksomheten har ført til økning i antall brukere i forbyggende tiltak/lavterskeltilbud. I ble det etablert åpne lavterskel tilbud, gruppetilbud og arbeidstreningstiltak. Det er gjennomført en betydelig endring i tjenestetilbudets tilnærming, faglig retning, holdninger og kultur, fra at brukerne til dels var passive mottakere av tjenester til nå å være aktivt deltakende i eget liv. Funksjon 241 legetjeneste, privat fysioterapi og Helsehuset Reduksjonen er som følge av dreining fra behandling til forebygging i tråd med resultatmålene. På grunn av økt satsning på rehabilitering i samme funksjon i henhold til samhandlingsreformen, er utslaget totalt ikke stort. Funksjon 233 i hovedsak Helsehuset Økning som følge av forebyggende satsing i Helsehuset (åpne lavterskeltilbud og gruppetilbud). Årsmelding Eidsvoll kommune 43

44 Dekningsgrad Private og kommunale fysioterapeuter Svak økning som følge av satsing på rehabilitering i henhold til samhandlingsreformen. Innovasjon og nyskapning Eidsvoll har i gjennomført en pilot: Medarbeider med brukererfaring. Tiltaket bidrar til større grad av selvstendighet for denne gruppen. Tiltaket videreføres i 2013 på «Solsiden». Frivilligsentralen og Frisklivssentralen startet i samarbeid med Hurdal og Ullensaker opp selvorganiserte grupper i samarbeid med Selvhjelp Norge. Dette har bidratt til at behovet for individrettede tiltak er redusert. 350 deltakere i flerkulturelle fritidstilbud Frivilligsentralen i samarbeid med Redd barna, Røde Kors, Flyktningetjenesten, Innvandrerrådet og frivillige har startet ulike fritidstilbud til innvandrerbarn og familier for bedre integrering i lokalsamfunnet. Tilbudene er bl.a. leksehjelp, språkkafe, og svømmekurs. Til sammen har 350 deltatt i tilbudene. Sterk økning i bruk av lavterskeltibudet Solsiden Antall besøk har økt fra 2770 i 2011 til 5670 i, dette skyldes hovedsakelig etableringen av Solsiden. I tallet ligger en reduksjon på individuelle tjenester og en betydelig økning i deltakelse på åpne lavterskel tilbud. Interkommunalt samarbeid Romeriksprosjektet er forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike. Eidsvoll deltar som en av 6 kommuner i samarbeid med AHUS. «Hverdagsrehabilitering» startet høsten og er et samarbeidsprosjekt i ØRU for kompetanseheving og etablering av hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode i kommunene. Formålet er å fremme brukerens aktivitet og deltakelse i eget liv. Prosjektet videreføres i Partnerskapsavtaler Eidsvoll kommune har inngått partnerskapsavtale for folkehelse med Akershus fylkeskommune. Kommunen mottok 0,1 mill for å stimulere til lokale tiltak som er tildelt 10 lokale lag og foreninger til folkehelsearbeid som kommer allmenheten til gode. Blant disse er tilskudd til turstier i nærmiljø, som «Tærudrunden» på Råholt, turløype i Feiring, Dal tårnet på Svineåsen, skiløyper på Minneåsen, rehabilitering på Mistberget og postkassetrimmen (11 turstier i hele kommunen). Det er også gitt tilskudd til å renovere badebrygge ved Hoelsjøen og Psykfestivalen, samt markering av verdensdagen for psykisk helse. I tillegg er det inngått 12 partnerskapsavtaler mellom Eidsvoll Frivilligsentral og lag og foreninger, med formål å stimulere til økt frivillighet Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere/besøk Fysio- og 12,7 939 mottatt tjenester 18 deltatt fallforebyggende ergoterapi gruppe Folkehelse 6,4 180 frivillige 1100 besøkende Gladbakk 172 brukere Frisklivssentral Flere tusen deltakere Frivilligsentral Rus og individuelle tjenester 2600 besøkende Solsiden psykiskhelse 200 besøkende Drop-in Brensmork Miljøarbeid 10,8 142 individuelle tjenester 44 Årsmelding Eidsvoll kommune

45 Kommunen fikk i statlig tilskudd til 3 stillinger. Kompetansehevende tiltak En ansatt har fullført videreutdanning i rusarbeid og en har fullført master i psykisk helsearbeid. I tillegg er det avholdt interne og eksterne temakurs og kurs i HMS og sykefraværsoppfølging. Figur 7-6 Åpning av «Tærudrunden» 8.mai Økonomi Helsehuset Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Helsehuset hadde et totalt mindreforbruk på 1,9 mill i. Dette skyldes i hovedsak skyldes rekrutteringsproblemer til nyopprettede stillinger i avdeling Fysio- og ergoterapi, samt sykefravær i tre av avdelingene. Avvik i driftsinntekter skyldes ikkebudsjetterte øremerkede tilskudd. Det er et tilsvarende avvik på lønnsområdet grunnet manglende budsjettering av de øremerkede tilskudd. Årsmelding Eidsvoll kommune 45

46 7.6. Bolig og fritid med bistand I er Hybelhuset totalrenovert og 4 nye leiligheter er ferdigstilt, 2 av dem for nye beboere. Arbeidsnærværet i BFB økte med 1,8 % fra 2011 til Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Administrasjon/fellestjenester 3,40 Bolig/miljøtjeneste 73,64 87 Avlastning institusjon 10,80 14 Privatavlastning 50 BOA 10,00 32* Sum 97, *De fleste av brukerne på BOA har også andre tjenester i BFB Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Antall funksjonshemmede som eier egen bolig 3 9 * Funksjonshemmede er generelt tilfreds med tilbudet (score i - 3,5 - undersøkelse, skala 1-5) Brukerrepresentanter er generelt tilfreds med tilbudet (score undersøkelse, skala 1-5) Antall funksjonshemmede som deltar i ordinære - 10 ** kulturarrangementer (tilrettelagt) Arbeidsnærvær i virksomheten 91,2 % 91,5 % *** Antall kjøp av institusjonsplass for funksjonshemmede Måloppnåelse i *2 personer har kjøpt egen bolig utenfor bofellesskap. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelse i på grunn av manglende kapasitet. Det foreligger derfor ikke tall for brukertilfredshet. **Tilbud om deltakelse i ordinære kulturarrangementer ble gitt, men ingen brukere meldte sin interesse. ** * Arbeidsnærværet i var 88,6 %. Dette er en forbedring på 1,8 % fra KOSTRA-tall Det foreligger ikke egne KOSTRA-tall for området. Området er i KOSTRA integrert i pleie og omsorg. Status Økonomi Bolig og fritid med bistand Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer BFB hadde i et merforbruk på 2,3 mill. Merforbruket skyldes i hovedsak merutgifter til støttekontakter på 0,8 mill og 1,4 mill i merutgifter til Fagerhøy A på grunn av flere brukere. Tap på statstilskudd ressurskrevende tjenester for 2011 på 0,4 mill er regnskapsført i. Virksomheten hadde merinntekter på 1,2 mill. I denne summen ligger refusjon sykepenger på 0,7 mill og økt statstilskudd på 0,6 mill. Merutgifter lønn skyldes i hovedsak økt lønn til støttekontakter og Fagerhøy A. Merforbruket Andre driftsutgifter på 0,9 mill skyldes utgifter til kjøp av private tjenester til privat avlastning og støttekontakter. Det er også et lite merforbruk på kjøp av private institusjonsplasser. Innovasjon og nyskapning En av boligene deltar i et prosjekt med utprøving av nye turnusordninger. 46 Årsmelding Eidsvoll kommune

47 7.7. NAV NAV har det høyeste arbeidsnærværet i kommunen på 96 %. Ventetiden på økonomisk rådgivning ble redusert med 4 måneder i Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Andel i kvalifiseringsprogram med overgang til arbeid 15 % 15 % 21 % Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet Andel mottakere av sosialhjelp 6 mnd eller mer, i prosent av totalt antall mottakere av økonomisk Ca 20% 19 % 9 % sosialhjelp Antallet ungdommer <= 24 år (2010: som mottar sosialhjelp i kortere ca 120) eller lengre tid Antallet ungdommer <= 24 år som mottar sosialhjelp i mer enn 6 mnd (2010: Ca 30) Arbeidsnærvær i virksomheten 95,5 % 96,0 % 96,0 % Ventetid økonomisk rådgiving 12 mnd 8 mnd 8 % Bosetting av flyktninger 4 pers 15 pers 15 % Måloppnåelse i NAV har hatt en god måloppnåelse i med unntak av målsetting om at færre unge skal motta sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp. Ca 510 personer har mottatt en eller annen form for sosialhjelp i løpet av. I underkant av saker ble behandlet. Av disse ble ca 87 % innvilget helt eller delvis, mens ca 13 % ble avslått. Stønadsbeløpene pr mottaker igjennom året var fra kr 220 til kr Stønadslengden er fra en enkeltutbetaling, til løpende stønad igjennom hele året. Over 80 % av sakene blir behandlet innen 1 måned. Status programmet. Av de som ble avsluttet er 3 deltagere gått til ordinært arbeid/vikarjobb. Veivalget. Gjennom samarbeid mellom Helsehuset og NAV har 11 brukere hatt tett oppfølging. 1 bruker er i fast jobb, 7 har hatt praksisplasser. Per i dag er det ca 20 på venteliste. Flyktningtjenesten har hatt oppfølging av ca 95 flyktninger i løpet av. Av disse ble 15 bosatt i. 31 voksne flyktninger deltok i deler av, eller hele året i introduksjonsprogrammet. Av de som avsluttet programmet i, gikk 45 % over i jobb eller utdanning, 45 % i tiltak/kurs, mens 10 % var uten tilbud. Det er foretatt gjennomgang av det totale antall flyktninger i kommunen, men bakgrunn i å sikre tilskudds tildeling. Dette resulterte i en økning av flyktningetilskuddet med ca 4 mill.kr. Økonomisk rådgivning. Per var ventetiden redusert fra 12 til ca 8 måneder. I tillegg har brukere tilgang til NAVs sentrale økonomirådgivningstjeneste via tlf 800GJELD. Disponeringsavtaler var det 70 personer som hadde disponeringsavtale gjennom NAV. Ved tett oppfølging er antallet redusert til ca 50 brukere. Ledig kapasitet utnyttes til nye brukere med økonomiske problemer. KOSTRA-tall Prioritering sosialtjenesten Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud om opplæring og arbeidstrening for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Gjennom året har det i gjennomsnitt vært 14 deltagere i Årsmelding Eidsvoll kommune 47

48 Sosialtjenesten består av funksjonene 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, 243 Tilbud til personer med rusproblemer og 281 Økonomisk sosialhjelp. Halvparten av økning i netto driftsutgifter skyldes etableringen av forebyggende avdeling i Familiens hus og økt innsats på forebygging i Helsehuset. Øvrig økning skyldes flyktningetjenesten, boutgifter og livsopphold. Eidsvoll er svært lavt normert med årsverk i sosialtjenesten sammenlignet med andre. Produktivitet sosialtjenesten Stønadslengden er omtrent som tidligere, og er også omtrent på nivå med de andre kommunene som er satt opp i sammenligningen. Se overstående forklaring. Dekningsgrad sosialtjenesten Det er omtrent like stor andel av befolkningen som har hatt behov for sosialhjelp i som tidligere år. 48 Årsmelding Eidsvoll kommune

49 Medarbeider Avdeling Arb.omr Kom. Stat Total Ledelse Merkantilt Ledelse Total Merkantilt Total Arbeidssøkere - 3,8 3, Økonomi Mottak Flyktningetjenesten 2-2 Sosialtjenesten 4,8-4,8 Ungdom 0,9 0,8 1,7 Total 7,7 4,6 12,3 AAP - 6,2 6,2 Disponeringsavtaler 0,8-0,8 Oppfølging KVP 1-1 SYFO Øk.rådg. 2-2 Total 3,8 9,2 13 Total 12,5 17,8 30,3 NAV Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer NAV hadde i et merforbruk på ca 0,6 mill. Årsaken er primært merforbruk i utbetaling av introduksjonslønn til flyktninger, samt merkostnader til sosialhjelp. Årsmelding Eidsvoll kommune 49

50 7.8. Hjemmebaserte tjenester Prosjekt «Hverdagsrehabilitering» startet I startet prosjektet «Hverdagsrehabilitering» i samarbeid med Helsehuset. Prosjektet tar utgangspunkt i den enkelte brukers mestring i hverdagen, uansett funksjonsnivå. ledersituasjon i. Tiltak ble iverksatt i 2. halvår. KOSTRA-tall Prioritering Prosjektet vil pågå ut 2013 og seks brukere skal inkluderes i prosjektperioden Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Arbeidsnærvær i virksomheten 88,4 % 89,0 % 87,0 % Brukere er tilfreds i forhold til informasjon (score undersøkelse, 3 3,5 skala 1-4) Brukere er tilfreds i forhold til brukermedvirkning (score 2,6 3,5 undersøkelse, skala 1-4) Brukere er tilfreds i forhold til tilgjengelighet (score 2,8 3,5 undersøkelse, skala 1-4) Økt produktivitet målt ved brutto driftsutgifter pr mottaker av hjemmetjenester (KOSTRA) Antall døgnplasser ved Råholt bosenter Antall trygghetsplasser Måloppnåelse i Målet om økt produktivitet i tjenesten ble oppnådd i. Eidsvoll har tidligere brukt betydelig mer ressurser per bruker enn sammenlignbare kommuner. Antall brukere med hjemmetjenester, unntatt praktisk bistand, økte med 11 % fra 485 til 520 i. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i grunnet manglende kapasitet. Det foreligger derfor ikke tall for brukertilfredshet. Status Andelen utgifter til pleie- og omsorg i Eidsvoll kommune har ikke økt fra 2011 til til tross for innføring av samhandlingsreformen. I brukte Eidsvoll kommune en høyere andel av utgifter til pleie- og omsorgstjenesten til institusjoner (kommunale og private) enn i Dette skyldes kjøp av private sykehjemsplasser. Andelen til aktivisering og støttetjenester er redusert med ca. 10 %. Produktivitet I var det ikke behov for å øke antall døgnbemannende boliger. Arbeidsnærværet er lavere enn målet for. Tjenesten har hatt en utfordrende 50 Årsmelding Eidsvoll kommune

51 Produktiviteten har økt i. Tidligere år brukte Eidsvoll betydelig mer ressurser per bruker enn sammenlignbare kommuner. I er andel mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppen 0-66 år pr 1000 innbyggere betydelig høyere enn øvrige kommuner på Øvre Romerike. Innovasjon og nyskapning Eidsvoll kommune ved Hjemmebaserte tjenester ble i desember tatt opp som deltaker i KS-prosjektet «Samhandling om etisk kompetanseheving». Prosjektet vil pågå i 2013 med formål å opprette møteplasser for drøfting av etiske problemstillinger, reflekterer over egen praksis og egne holdninger overfor brukere, pårørende og kolleger. Det er rekruttert egne etikkveiledere blant de ansatte, med ansvar for planlegging og gjennomføring av etikkmøtene. Gjennom prosjektet fikk kommunen tildelt økonomiske midler til kompetansehevende tiltak innenfor etikk. Pålsejordet bokollektiv for 23,5 26 demente Vilberg bosenter 8,3 39 * (som mottar tjenester) H. Neumannsvei 7 5,8 5 Dagavdelingen 2 50 Sum 112,8 734 *Vilberg bosenter har i alt 40 leiligheter og 2 trygghetsleiligheter Økonomi Hjemmebaserte tjenester Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Hjemmebaserte tjenester hadde et merforbruk på 3, 9 mill i. Merforbruket skyldes for høyt forbruk av lønn til vikarer, innleie av ekstra personale og overtid. Samhandlingsreformen har gitt et økt press på tjenesten ved at pasienter skrives ut raskere enn tidligere, samt ofte har mer omfattende hjelpebehov. I forbindelse med ny leasingavtale for biler påløp ekstrakostnader som følge av stor slitasje og høy kjørelengde på biler som ble byttet inn Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Ledere og merkantil 6 - Servicevaktmester 2 Ca oppdrag pr. år Distrikt 1 29,4 210 Distrikt 2 25,2 190 Praktisk bistand (hjemmehjelp, matombringing) 9,6 214 Årsmelding Eidsvoll kommune 51

52 7.9. Pleie og omsorg i institusjon Bedre ernæring og effektiv matproduksjon! Helsetunet har anskaffet programvaren AIVO 2000 for å administrere, styre bestilling og forenkle produksjon av mat. Dette har vært en nyskapning innen ernæring og effektivisering av matproduksjonen. Programmet har resultert i markant nedgang i svinn, økt effektivitet i produksjon og mer næringsriktig kosthold til pasientene. svært god og det er i mindre behov for ekstra ressurser ved denne type behandling. (***) Sykefraværet har gått markant ned på to avdelinger. 1. avdeling har høyt fravær hvor noe er arbeidsrelatert. På 4. avdeling er det høyt fravær som knytter seg til turnusbelastning over tid. Det er satt inn tiltak for å redusere dette. KOSTRA-tall Produktivitet Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Antall plasser på Vilberg helsetun gjort om fra lang- til kortidsplasser Antall pasienter som får nye spesialiserte behandlingstilbud i sykehjemmet Antall personer som deltar i frivillighetsarbeid på sykehjemmet Arbeidsnærvær i virksomheten Status 2011 Mål Oppnådd (*) (**) ,0 % 90,0 % 88,2 %(***) Måloppnåelse i (*) Antall korttidsplasser har variert i. I perioder har korttidsplassene i all hovedsak blitt brukt til pasienter med langtidsbehov. Ved oppstart av Samhandlingsreformen ble mange pasienter innmeldt til korttidsopphold, men hadde behov for langtidsopphold. Dette førte til lite sirkulasjon og dermed for liten rehabiliteringskapasitet. Tomme plasser som følge av endringsmeldinger fra sykehuset har vært et annet problem. Bedre rutiner både eksternt og internt bedret situasjonen i løpet av året. (**) Spesialiserte behandlingsforløp er: intravenøs behandling, nefronkatetrisering, respiratorbehandling, generell væskebehandling. Personalets kompetanse på spesialiserte innleggelser er etter hvert blitt Status KOSTRA-tallene viser en utvikling på linje med økningen i andre kommuner. I løpet av året har det vært overbelegg ved Vilberg helsetun som har medført ekstra utgifter. Dette framkommer ikke tydelig i rapporteringen fordi det ikke var overbelegg pr. rapporteringsdato Det har også vært økning i utgifter per bruker på Fagerhøy avlastning som følge av endret behov for brukere. Dekningsgrad Tallet for 2011 er sannsynlig en feilrapportering som skyldes at Vilberg 52 Årsmelding Eidsvoll kommune

53 Bosenter ikke ble innrapporert som heldøgnsbemannet bolig i Korrigert for dette er økningen kjøp av 10 ekstra private sykehjemsplasser som følge av samhandlingsreformen. Statistikken omfatter også beboere i omsorgsboligene i virksomheten Bolig og fritid med bistand. Innovasjon og nyskapning Programmet AIVO 2000 har gitt økt effektivitet i produksjonen av mat. Programmet bidrar til riktig ernæring for pasientene og fører også til mindre svinn. Interkommunalt samarbeid Samarbeidet med Nes kommune og Eidsvoll frivillighetssentral om Pårørendeskole for demente er videreført i. 15 pårørende har blitt kurset over 6 kvelder. innleie av ekstra personell pga høyere belegg økt sykepleiedekning i perioder som følge av raskere utskrivning fra sykehus økt vikarbruk pga kompetansehevende tiltak knyttet til spesialisert behandling Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Vilberg Helsetun 108, Figur 7-7 Kjøkkenpersonalet som har satt kvalitet og effektivitet på dagsorden Økonomi Pleie og omsorg i institusjon Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Merinntekter skyldes høyere brukerbetaling enn budsjettert pga at flere av sengene ble brukt til pasienter med langtidsvedtak enn forventet. Merforbruk på medisinsk forbruksmateriell, medisiner og kost skyldes bl a høyere belegg som følge av 2-sengsrom i. Merforbruk på lønn i forhold til justert budsjett skyldes: høyere korttidssykefravær enn budsjettert Årsmelding Eidsvoll kommune 53

54 7.10. Kulturhuset Kulturskolen mottok 0,1 mill i gave fra Sparebankstiftelsen til lydisolering av bandrom og innkjøp av instrumenter. Panorama har fått nye stoler og nytt gulv. Årsaken til økningen i driftsutgifter for gjelder utgifter til grunnlovsjubileet, samt Råholt Bad som hadde sitt første driftsår i. Kino Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Antall utlån av media til barn og unge fra biblioteket Antall faste elevplasser og kursplasser i kulturskolen Antall konserter for aldersgruppen 60+ i Badet kulturtun og institusjoner Antall besøkende under Barnefilmfestivalene i høst- og vinterferie Antall forebyggende prosjekt/arrangement for ungdom Status 2011 Mål Oppnådd Antall betalende besøkende i Panorama kino Antall betalende gjester på Råholt Bad Arbeidsnærvær i virksomheten 91,8 % 92,3 % 90,8 % Måloppnåelse i Med unntak for mål om antall besøk i Panorama kino har Kulturhuset hatt god måloppnåelse i. Kinoen var stengt i en periode på grunn av rehabilitering. Det samme gjelder biblioteket der filialen var under rehabilitering. Nedgang i arbeidsnærværet skyldes i hovedsak langtidssykemeldinger. Status Det gjennomsnittlige besøket har økt fra 43 per kinoforestilling i 2011 til 44 i. Musikkskoler og aktivitetstilbud til barn og unge KOSTRA-tall Prioritering kultur Dirigentutgifter er i Eidsvoll ført under kulturskolefunksjonen 383, mens en del andre kommuner har valgt å føre dette på funksjon 231 Aktivitetstilbud barn og unge. I Eidsvoll er det på funksjon 231 langt lavere driftsutgifter enn det sammenlignbare kommuner 54 Årsmelding Eidsvoll kommune

55 har. Disse funksjonene må derfor ses i sammenheng Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Virksomhetsadministrasjon 1 Stab 2,65 Eidsvoll bibliotek 6, Eidsvoll kulturskole 10,9 550 Allmennkultur 1, Ungdom og fritid 3, Råholt Bad 14, Kantine/Kafe Kilden 3,9 Kursplasser i Eidsvoll er ikke med i GSI rapporteringen, dette i motsetning til slik Ullensaker har ført det. Videre har ikke Eidsvoll tilbud i dans, da dette ivaretas av Eidsvoll Ballettsenter. Med dette som bakgrunn viser KOSTRA at elevtallet i Eidsvoll er høyt innenfor disiplinene musikk og kunst. Eidsvoll har 467 musikkplasser, mot 427 i Ullensaker. Innovasjon og nyskapning Kulturskolen opprettet tilbud i musikkteknologi for ungdom i. Interkommunalt samarbeid Kulturskolene samkjører lærerkreftene på Øvre Romerike og har felles fagdager Økonomi Kulturhuset Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Kulturhuset har et mindreforbruk for på 0,2 mill. Virksomheten har holdt seg innen vedtatt budsjettramme og har gjennomført vedtatte innsparinger fra 1. tertial. Merinntekter skyldes i hovedsak sykelønnsrefusjon, overføring av midler til grunnlovsjubileet fra Akershus fylkeskommune og pengegave til kulturskolen. Merforbruk lønn gjelder Råholt Bad. Det forventes at driften på Råholt Bad går i balanse i Avsetning gjelder bundet fond for regionale tiltak grunnlovsjubileet og bruk av disposisjonsfond til finansiering av koordinator grunnlovsjubileum. Årsmelding Eidsvoll kommune 55

56 Figur 7-8 Bilde 1: Konsert på bankplassen med nyinnkjøpte xylofoner, Bilde 2: Panorama med nye stoler og nytt gulv, Bilde 3: Råholt filial sin nye barneavdeling Grunnlovsjubileet 2014 I har kommunen i hovedsak arbeidet med planfasen tilknyttet jubileet. Koordinator ble ansatt i mars, videre ble det opprettet en egen administrativ prosjektorganisasjon for arbeidet som involverer flere virksomheter. Grunnlovskomiteen ble nedsatt i mai og skal ivareta den politiske styring, planlegging og samordning av jubileet. tiltak. Arbeidet har med dette gått over fra planfasen til gjennomføringsfasen. Kommunen har hatt nær dialog med Stortinget i forbindelse med den rollen Eidsvoll vil få som vertskap for nasjonale arrangement. Videre har kommunen hatt et tett samarbeid med Eidsvoll 1814, Akershus fylkeskommune og Akershusmuseet hvor regionale prosjekt er under utarbeidelse. Lokale mål for jubileet er vedtatt, i tillegg er det utarbeidet en gjennomføringsplan for videre framdrift av lokale prosjekt og tiltak. Første jubileumsarrangement går av stabelen 8. juni 2013 med åpningen av Carsten Ankers lysthus og kommunen har gjennom hele hatt nær dialog med Feiring Jernverks Venner for å forberede og igangsette nødvendige 56 Årsmelding Eidsvoll kommune

57 7.11. Sentrale forvaltningsområder Kirkelig fellesråd Kommunestyret vedtok i ny samarbeidsavtale mellom Kirkelig fellesråd og Eidsvoll kommune. Norskopplæring for innvandrere og flyktninger Voksne innvandrere mellom år har rett og plikt til 550 timer norskopplæring og 50 timer samfunnskunnskap. I tillegg kan de gis inntil 2400 timer med behovsprøvd norskopplæring. I løpet av har tilsammen 176 voksne deltatt i norskopplæringen. Per var det 88 aktive deltakere. Legevakt Eidsvoll og Hurdal hadde frem til driftsavtale med AHUS om kjøp av legevakttjenester lokalisert til Stensby. Med bakgrunn i at AHUS sa opp avtalen, samt at Hurdal inngikk legevaktsamarbeid med Ullensaker, vedtok kommunestyret å etablere egen legevakt på Vilberg Helsetun fra januar Forberedelsene til etablering av legevakten ble gjennomført høsten. Fastlegeordningen Eidsvoll har i hatt 3 private legesentre og 2 solopraksiser. Begge enkeltpraksisene ble avviklet i løpet av året. Pasientene på lista i den minste praksisen ble fordelt på andre fastleger i kommunen. Den andre fastlegehjemmelen er overført til Gladbakk, inntil ny fastlege overtar i løpet av mars Privat fysioterapitjenester Eidsvoll kommune har 9,3 driftstilskudd fordelt på 13 fysioterapeuter. 4 fysioterapeuter har 100 % tilskudd, 9 har mellom 40 og 100 %. Det ble i tildelt en ledig 40 % hjemmel. Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn Antall barn med behov for spesialpedagogiske tiltak var 31 i. Dette utgjør 2,08 % av alle barn i barnehagen. Tallet for 2011 var 2,53 %. Landsgjennomsnittet for barn med behov for spesialpedagogiske tiltak i barnehager ligger på 1,9 % Økonomi Sentrale forvaltningsområder Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Samhandlingsreformen Det er et merforbruk på til sammen 10,4 mill vedr medfinansiering og utskrivningsklare pasienter/kjøp av sykehjemsplasser (Andre driftsutgifter). Det vises til kapittel 7.2 Samhandlingsreformen. Skoleskyss Skyssutgifter til elever ved innføringsklasse for fremmedspråklige elever og flere med behov for spesialtransport har gitt økte skyssutgifter i. Ekstra utgifter til skyss for elever på Langset er refundert fra Statens vegvesen. Grunnskoleopplæring av elever fra Eidsvoll i andre kommuner og private skoler Eidsvoll kommune har ansvaret for å dekke kostnadene for grunnskoleopplæringen, herunder spesialundervisningen, for elever fra Eidsvoll som bor i fosterhjem i andre kommuner. En økning i utbetalingene i, skyldes en økning i antall fosterhjemsplasseringer. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Fra har statstilskudd til ikkekommunale barnehager vært innlemmet i kommunens rammetilskudd. Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Lokale Årsmelding Eidsvoll kommune 57

58 retningslinjer og tilskuddssatser til ikkekommunale barnehager ble vedtatt i kommunestyret Retningslinjene fastsetter 3 årlige telletidspunkter, 15.3, 15.9 og Tilskudd til ikke-kommunale barnehager, refusjon søskenmoderasjon og nettoutgift gjestebarn (barn i barnehager i andre kommuner) var budsjettert med 118 mill. Regnskapet viser et forbruk på 115,8 mill som gir et totalt mindreforbruk på 2,2 mill. Endelig sats til ikke-kommunale barnehager iht regnskap økte, men pga av færre barn i ikkekommunale barnehager enn budsjettert, er sum utbetalt tilskudd lavere enn budsjettert. Vederlagsordning tidligere barnevernsbarn Vederlagsordningen ble vedtatt i Det er i behandlet 18 søknader om erstatning. 4 søkere har fått innvilget erstatning mellom kr ,- og kr Totalt utbetalt erstatningsbeløp utgjør kr ,-. 4 søkere har anket avslag til kommunens klagenemd. Klagene vil bli behandlet i Årsmelding Eidsvoll kommune

59 8. Fokusområde næringsutvikling 8.1. Mål i kommuneplanen Interkommunalt samarbeid om næringstilrettelegging Bruk av Eidsvolls nasjonale historie i næringssammenheng Eidsvoll kommune skal i kraft av sin kompetanse, historie, kultur og sentrale beliggenhet på Østlandet framstå som en attraktiv kommune for næringsetablering og næringsutvikling. Kommunen skal oppfattes som pådriver, tilrettelegger og støttespiller i arbeidet med næringsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel og vedtatt handlingsplan for perioden har mål knyttet til følgende: Tilgjengelige næringsarealer Samarbeid og dialog med næringslivet I har kommunen tilgjengelige ledige næringsarealer i samsvar med mål, ca da. Kommunen har i samarbeid med Innovasjon Gardermoen bidratt til etablering av Eidsvoll næringslivsforum og Eidsvoll næringsråd. Det er fastsatt regelmessige møter og vedtatt samarbeid med strategisk næringsplan. I mottok kommunen fire søknader om etableringslån til nye bedrifter. Tre søknader ble innvilget. Alle søknadene gjaldt etablering av småbedrifter med relativt få arbeidsplasser. Årsmelding Eidsvoll kommune 59

60 8.2. Næringsstruktur og arbeidsplasser Eidsvoll Akershus Landet Andel sysselsatte år etter bosted, 4. kvartal Prosent av befolkningen 68,6 70,5 69,1 Menn 72,2 73,2 71,7 Kvinner 64,8 67,8 66,4 Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt. Prosent 2,9 2,2 2,5 Menn 2,9 2,2 2,7 Kvinner 2,8 2,1 2,3 Netto utpendling fra Eidsvoll 4. kvartal Andel av befolkningen år som mottok uførepensjon pr ,7 6,8 9,5 Bruttoinntekt pr innb. 17 år og eldre Menn Kvinner Sysselsatte personer etter arbeidssted, fordelt på næring, 4. kvartal Prosent. Primær 2,5 1,1 2,6 Sekundær 18,1 13,9 19,9 Tertiær 79, ,4 Sysselsatte personer etter arbeidssted, fordelt på sektor, 4. kvartal Prosent. Offentlig forvaltning 36,3 27,2 30,1 Privat sektor og offentlige foretak 63,7 72,8 69,9 Figur 8-1Næringsstruktur og sysselsetting (Kilde: SSB/Nav) Endringene i forhold til tallene fra 2010 (årsmeldingen for 2011), er ikke store. Eidsvoll har fortsatt en lavere andel sysselsatte enn fylket og en høyere andel uføre og høyere arbeidsledighet enn både fylket og landet ellers. Inntektsnivået i Eidsvoll har imidlertid økt mer enn i fylket for øvrig (4,8 % i forhold til 4,3 i fylket ellers). Netto utpendling fra Eidsvoll har økt med 76 personer (1,8 %). Dette er en nedgang fra forrige statistikk (6,5 %) Andelen av offentlig ansatte har gått noe ned (2,15 %). 60 Årsmelding Eidsvoll kommune

61 9. Fokusområde Arealbruk og utbyggingsmønster 9.1. Mål i kommuneplanen Kommuneplanens samfunnsdel og vedtatt handlingsplan for 2015 har mål knyttet til følgende: Utvikling og vekst i Eidsvoll sentrum og øvrige lokalsentre. Bevaring av dyrket og dyrkbar jord. Bygging utenfor sentrumsområdene skal bygge opp under eksisterende grendestruktur. Lokalisering av næringsarealer. Videreutvikling av transportsystemet slik at kollektivtrafikken tar større del av reisene Arealbruk og boligbygging Bosettingsmønster Boligbyggingen i Eidsvoll kommune har gjennom flere år vært relativt stabil med om lag 200 nye boligenheter i året. Den vesentligste del av boligveksten har skjedd i søndre deler av kommunen i områdene Dal og Råholt, men også i området Eidsvoll Verk og midtbygda med Eidsvoll sentrum, har opplevd økt boligbygging. Det er i registrert en vesentlig økning i bygging av mindre blokker og leilighetsbygg. Dette skjer både i Råholtområdet og i Eidsvoll sentrum. Kommunen som grunneier har i deltatt i planlegging av et stort utbyggingsprosjekt ved Eidsvoll verk stasjon. Utbyggingsavtaler i Det er i inngått fem nye utbyggingsavtaler: Statsrådhagen Statsrådtunet Råholtgården Solheim Gbnr. 9/5 Olstad De nye utbyggingsavtalene utgjør en utbygging på 115 boenheter over 4 år. I tillegg til dette kommer utbygging som følge av tidligere inngåtte utbyggingsavtaler hvor utbygging ikke er ferdig gjennomført Boliger til innbyggere med særskilte behov Kommunale boliger/boliger for vanskeligstilte Kommunen mottok i 237 søknader om å få leie kommunal bolig, av disse var 214 nye søkere. 119 fikk avslag. Den økte pågangen skyldes at leiemarkedet er svært vanskelig, utleier krever til dels store depositum, NAV garanti aksepteres ikke. Stor pågang på det private leiemarkedet medfører at personer uten fast inntekt/depositum faller ut. KOSTRA-tall Dekningsgrad bolig Antall nye boliger tatt i bruk i Eidsvoll de siste årene har ligget fra årlig, unntatt i 2007, da kommunen hadde en markert topp på 330 boliger. I ble det tatt i bruk 139 nye boenheter. Årsmelding Eidsvoll kommune 61

62 Søknader og avslag Antall søkere som har fått avslag har økt fra 2011 i takt med økt pågang av søkere. Behovet for boliger er større enn det kommunen har tilgjengelig. Husbankens virkemidler Låneopptak fra husbanken for var 30 mill. Kommunen mottok i 140 søknader om startlån. Av disse ble 65 innvilget. Tilsagn gis i all hovedsak til unge i etableringsfasen, barnefamilier/alene forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger eller andre økonomisk vanskeligstilte. Tildeling av bolig (herunder Husbankens virkemidler) 62 Årsmelding Eidsvoll kommune

63 9.4. Kommunal forvaltning Kortere saksbehandlingstid Innenfor regulering, byggesak er behandlingstiden for flere sakstyper redusert med over 30 %. KOSTRA-tall Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Status Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på byggesøknader, oppgitt i dager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid på vedtatte reguleringsplaner, oppgitt i dager Fullføre adressering i Eidsvoll. Tallene er oppgitt i antall eiendommer pr år. Sluttføre midlertidige delingsforretninger (saker etter tidligere lovverk) Arbeidsnærvær i virksomheten resterende 141 resterende ,8 % 96,0 % 91,1 % Måloppnåelse i Behandlingstiden for byggesaker og vedtatte reguleringsplaner ble vesentlig redusert i og ble betydelig kortere enn målet. Sakenes omfang og kompleksitet påvirker også i noen grad behandlingstiden. Målet om adressering i ble ikke nådd på grunn av behovet for opplæring. Oppstart av arbeidet tok lengre tid enn forutsatt i. Målet for var å få fullført alle de midlertidige delingsforretninger. Resultatet for vurderes som godt, også fra sentrale myndigheter. Arbeidsnærværet ble lavere enn forventet grunnet noe langtidsfravær. Behandlingstiden er redusert med mer enn 30 % innenfor flere saksområder. Interkommunalt samarbeid Eidsvoll kommune deltar i interkommunalt samarbeid med kommunene Gjerdrum, Nannestad, Hurdal og Ullensaker om felles ordning med byggestilsyn. Eidsvoll kommune er vertskommune for veterinærvaktordningen med Nes og Hurdal Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Regulering og byggesak 8, eiendommer Landbruk og geodata 8, eiendommer Stab og ledelse 2,0 Sum 18,4 Årsmelding Eidsvoll kommune 63

64 Økonomi Kommunal forvaltning Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Det ble behandlet mange byggesøknader i, men typen saker gjorde at inntektene ble mindre enn budsjettert. Virksomheten måtte leie inn arbeidskraft deler av året, noe som medførte økte utgifter. Dette ga samlet som resultat en underdekning på selvkostområdet. Underdekningen er finansiert fra tidligere avsatt overskudd. Uvær gjorde at uttak av tømmer fra kommunens egen skog ble vesentlig større enn planlagt. 64 Årsmelding Eidsvoll kommune

65 10. Fokusområde Miljø Mål i kommuneplanen Eidsvoll kommune skal bevare og videreutvikle sitt grønne preg og sine natur-, kultur- og miljøkvaliteter. Miljømålene i kommuneplanens samfunnsdel, som er videreført i handlingsplan for er for en stor del langsiktige mål som går på å redusere energiforbruket per innbygger. I arbeidet med kommuneplanens arealdel har det vært et hovedprinsipp å tilrettelegge for økning av antall boenheter i tilknytning til kollektivknutepunkter, og i områder med fjernvarmekonsesjon Miljø og klima Kommunestyret vedtok Klima- og energiplan for Eidsvoll kommune i juni Handlingsdelen omfatter mål og tiltak med særlig vekt på kommunens egen virksomhet. Oppfølging av EUs Vanndirektiv Arbeidet med oppfølging av Vannforskriften/EUs vanndirektiv startet i Arbeidet skal lede fram til helhetlige forvaltningsplaner som skal sikre en god økologisk og kjemisk i vannforekomstene våre. Eidsvoll deltar i tre vannområder hvorav Hurdalsvassdraget/Vorma er det viktigste. Viktige arbeidsoppgaver i har vært å gjennomføre karakteriseringen («helsesjekken») av vassdragene, problemkartlegging og involvering av berørte. De ulike gruppene i vannområdet har avholdt i alt 19 møter i. Årsmelding Eidsvoll kommune 65

66 10.3. Kommunal drift Tisjøen kraftverk ble landets første kommunale vannverk med rett til grønne sertifikater! KOSTRA-tall Prioritering samferdsel Kraftverket har nå vært i drift i to år og er en viktig del av Eidsvoll kommunes mål om å bli en energinøytral vann- og avløpskommune innen Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Tilrettelegge og vedlikeholde sammenhengende trafikksikre turruter beregnet for sykkel og skibruk Vedlikeholde turstier (Kultursti, Industrihistorisk sti, Pilgrimsleden og Rondanestien) Tilrettelegge offentlige rom for universell bruk (Punkter/år) Status 2011 Mål Oppnådd 10 km 20 km/år 6 km 10 km 20 km/år 20 km Ukjent 5 pkt/år 5 pkt Utbygge gang- og sykkelveger 43 km 46 km 46 km Kommunal drift skal være en pådriver i energieffektivisering og energiproduksjon. (VA delens 1,5 GWh 1,4 GWh 1,4 GWh netto kjøp av energi) Badevannskvalitet i alle kommunens vannforekomster skal være et langsiktig mål (% av vannprøvene med godkjent badevannskvalitet) 90 % 92 % 100 % Avfallsmengden skal årlig reduseres med 3,5 kg/innbygger Måle og bedre brukertilfredsheten i % ,5 248 kg/innb. Ukjent Gjennomføres Ikke gjennomført Arbeidsnærvær i virksomheten 93 % 93,5 % 97,9 % Status Driftsutgifter til samferdsel har hatt en liten økning fra 12,6 i 2009 til 13,5 mill i ( 2 % årlig økning). Reduksjon i driftsutgiftene fra 2011 til har sin årsak i at det i 2011 ble gitt en ekstra bevilgning til asfaltering på 1 mill. Produktivitet vann Måloppnåelse i Virksomheten hadde god måloppnåelse i, med unntak for målet om tilrettelegging av trafikksikre turruter. Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i. Gebyrinntektene hadde en stor økning fra 2009 til 2010, mens inntektene de siste åra har fulgt pris og lønnsutvikling. 66 Årsmelding Eidsvoll kommune

67 Produktivitet avfall og renovasjon Med unntak av 2009 har inntektene hatt en jevn økning og er på nivå med KG07 gruppen, men høyere enn Ullensaker og Nes kommune. Selvkostområdet renovasjon har hatt overskudd de siste to årene og gebyrene for 2013 er derfor redusert i forhold til. Produktivitet avløp kommunale bilene vil bli langt bedre ved at service-, leasing- og forsikringsavtaler etc. vil bli håndtert samlet. Vedtatte veg- og veglysplaner Omfattende oppgraderingsplaner for de kommunale vegene og veglyset ble vedtatt av kommunestyret og første del vil bli iverksatt i Det vil bli en omfattende energieffektivisering av veglyset og planen er godkjent av ENOVA og vil få statlig støtte. Interkommunalt samarbeid Øvre Romerike Avfallsselskap IKS (ØRAS) All avfallsbehandling i Eidsvoll kommune utføres av ØRAS, mens all innsamling av avfall gjennomføres i egen regi ved hjelp av private entreprenører. Samarbeidet med ØRAS fungerer meget godt. Vannområde Hurdalsvassdraget og Vorma (HUVO) HUVO ble etablert i 2011 og sekretariatet er lokalisert i Nannestad. Det er etablert tre arbeidsgrupper og en prosjektgruppe. HUVO skal sørge for implementering av Vannforskriften i våre vassdrag. Avløpsgebyret har økt med 5 % de siste årene for å bygge fond til å håndtere de store kapitalutgiftene som kommer når rehabilitering av Bårlidalen RA er gjennomført. Gebyrinntektene har derimot vært noe varierende de siste årene som dels skyldes periodisering. Innovasjon og nyskapning Felles biladministrasjon Alle kommunale biler er nå samlet i en felles database. Alle som ønsker å benytte en kommunal bil må nå reservere bil og systemet vil selv velge den den bil med lavest km. Felles bilpark kan nå utnyttes bedre og behovet for bruk av egne biler i tjenesten vil bli sterkt redusert. Den daglige oppfølgingen av de Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Avløp 14, abonnenter og brukere Vann 11, abonnenter og brukere Drift 12,4 Hele kommunen Avfall 1, abonnenter og brukere Septik 1, abonnenter med brukere Virksomhetsleder 1 Sum 41,5 Årsmelding Eidsvoll kommune 67

68 Økonomi Kommunal drift Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Brutto driftsresultat viste et regnskapsmessig overskudd på 3,5 mill. Dette har sin hovedårsak i: Økte vann- og avløpstilknytningsavgifter på 1,2 mill, pga økt byggeaktivitet. For området avløp tilkom en ikke budsjettert periodisert inntekt på 1,4 mill. og energikostnaden hadde en reduksjon på 0,4 mill. For området renovasjon var det i budsjettet ikke beregnet inntekt fra næringskunder på 0,6 mill 68 Årsmelding Eidsvoll kommune

69 11. Samfunnssikkerhet og beredskap Mål i kommuneplanen Eidsvoll kommune skal arbeide for å redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser eller kriser kan oppstå, samt redusere konsekvenser av slike hendelser. Samarbeid mellom ØRU-kommunene om felles overordnet ROS-analyse for alle kommunene ble vedtatt og igangsatt i. ROS-analysen skal danne grunnlag for ny beredskapsplan Beredskap Kontaktinformasjon til kommunens kriseledelse og psykososialt kriseteam er oppdatert og gjort tilgjengelig på kommunens nettside. Beredskapsansvarlig har deltatt på 2 samlinger hos Fylkesmannen for Akershuskommunenes beredskapsansvarlige, herunder 1 øvingsseminar med fokus på kommunenes plikt til å øve beredskapsplaner og gjennomføring av øvelser. Eidsvoll kommune deltok som observatører under politiøvelsen TYR i Hendelser Psykososialt kriseteam mottok 5 henvendelser, og krisehjelp ble gitt i 5 saker i. I var det hendelser med flom, sterk vind og nedbør hvor Brann- og redningsvesenet og Kommunal drift rykket ut med mannskaper til opprydding og skadeforebygging. Beredskapsledelsen var ikke samlet ved disse hendelsene. Årsmelding Eidsvoll kommune 69

70 11.4. Brann og redning Nytt interkommunalt brannvesen vedtatt i! Kommunestyret vedtok at virksomheten Brann og redning skulle overføres til Øvre Romerike brann og redning IKS. andre etater og andre ikke lovpålagte utrykninger. KOSTRA-tall Prioritering Fra vil brannvesenet ha hovedbase på Jessheim, men utrykningsstyrkene på brannstasjonene i Eidsvoll og Feiring vil bestå Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Status Antall branntilløp i særskilte brannobjekter Antall boligbranner pr. år Antall pipebranner pr. år Antall personer som deltar på brannforebyggende Antall innsatsplaner Lukke avvik fra DSB 1 åpent 1 Ikke nådd Arbeidsnærvær i virksomheten 97,0 % 97,0 % 96,3 % Måloppnåelse i Virksomheten har hatt god måloppnåelse i. Avviket fra DSB vil bli lukket som følge av etablering av Øvre Romerike Brann og redning IKS. Målet om innsatsplaner ble ikke nådd på grunn av manglende kapasitet. Målet om 97 % arbeidsnærvær for virksomheten totalt ble ikke nådd. Dette skyldes langtidsfravær. Arbeidsnærværet i forbyggende avdeling var imidlertid 98,6 %. «Barnehageukene» i mai hadde besøk av 728 barnehagebarn. I var 1077 personer gjennom informasjon, øvelser og opplæring. I var det 21 % reduksjon av alle utrykninger i Eidsvoll brannvesen. Denne reduksjonen kommer av redusert bistand til Figur 11-1 Brannvernlederkurs på Badet kulturtun. Inviterte deltakere var representanter for bedrifter/offentlige bygg som er klassifisert som særskilte brannobjekter. Interkommunalt samarbeid Avtale med Nedre Romerike brann- og redningsvesen om regional 110- sentral for varsling og videreformidling av brann og ulykker. Interkommunalt beredskapssamarbeid mot akutt forurensning med 19 kommuner Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Beredskapsavdelingen 2,0 heltid 32,0 deltid Forebyggende avdeling 2,4 heltid Feiervesenet 3,6 heltid Administrasjon 1,0 heltid Sum 9,0 heltid 32,0 deltid 70 Årsmelding Eidsvoll kommune

71 Økonomi Brann og redning Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Merforbruket skyldes at budsjetterte investeringer til utstyr på 0,2 mill ble omklassifisert til driftsmidler. Det er også et merforbruk på lønn som følge av høyere pensjonsutgifter enn forutsatt, 0,2 mill. Feiervesenet (selvkost) Feiervesenet hadde et lite merforbruk i. Noe av dette ble dekket av fondsmidlene til feiervesenet. Figur 11-2 Slik blir den nye logoen til Øvre Romerike brann og redning Årsmelding Eidsvoll kommune 71

72 12. Organisasjon og medarbeidere Mål i kommuneplanen Kommunestyret har vedtatt følgende mål for kommunens organisasjon: Eidsvoll kommune skal ha en organisasjon som er: åpen og tydelig i sin dialog med innbyggerne og omverden samfunnsaktiv og utviklingsorientert fleksibel og utnytter ressursene maksimalt fremstår som en attraktiv arbeidsgiver med myndiggjorte medarbeidere Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Totalscore medarbeidertilfredshet Eidsvoll kommune (skala 1-6) (landssnitt 2010=4,2) *Status 2011 er justert i tråd med KLP s tall. Måltall for er justert tilsvarende. Måloppnåelse i Status 2011 Mål Undersøkelse 2011 evalueres Oppnådd Arbeidsnærvær totalt i kommunen 91,2 % 91,40 % 91,10 % Andel tilsatte som tar ut AFP i KLPs fellesordning (62-64 år) (sykepleiere og 25,8 % 24,70 % 27,3 % undervisningspersonell inngår ikke)* Gjennomsnittlig pensjoneringsalder (hel AFP og 64,9 65,0 63,3 alderspensjon samlet) Andel digitalisert byggesaksarkiv - 50 % 0 Maksimal gjennomsnittlig restanse på postføring - 2 dgr 1,98 Medarbeidertilfredshet Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i. I henhold til planen gjennomføres ny undersøkelse i Arbeidsnærvær Arbeidsnærværet totalt er uendret fra 2011 til og noe lavere enn målet for. Arbeidsnærværet er noe høyere enn i Ullensaker og Nes og noe lavere enn Nannestad, Hurdal og Gjerdrum. Status Arbeidsnærvær 2011 Eidsvoll 91,1 % 91,1 % Ullensaker 90,2 % 90,6 % Nes 90,6 % 90,9 % Nannestad 91,4 % 91,4 % Hurdal 92,2 % 91,8 % Gjerdrum 92,3 % 93,0 % Sammenligningstall for hele landet er ikke tilgjengelig. Gjennomsnittstall for kommunesektoren er ikke klare. Andel uttak av AFP og pensjonsalder Pensjonsalderen i kommunen har gått ned fra 2011 og er nå på 63,3. Målet om å øke pensjonsalderen ble dermed ikke nådd. Det samme gjelder målet om en reduksjon i andelen tilsatte som tar ut AFP (sykepleiere og undervisningspersonale ikke med). Digitalisering av arkiver Målet om digitalisering av byggesaksarkivet ble ikke nådd på grunn av manglende kapasitet. Oppdraget legges ut på anbud i slutten av februar Avlevering av arkivmateriell Arkivmateriell for Eidsvoll kommune frem til og med 1985, og som ikke skal digitaliseres, er avlevert til Stiftelsen Asta for ordning og katalogisering. Stiftelsen Asta avleverer deretter arkivaliene til Statsarkivet for evig oppbevaring. Tilsvarende arkivmateriell for tidligere Feiring kommune er ordnet og avlevert Statsarkivet. Avlevering av dette arkivmateriellet har gitt betydelig bedre plass i rådhusets kjellerarkiv, og gitt bedre muligheter for oppbevaring av arkiver som per i dag ikke oppbevares i tilfredsstillende lokaler. Restanser postføring Målet er nådd for året som helhet. Periodevis er det større restanser. 72 Årsmelding Eidsvoll kommune

73 Forfalte kommunale krav Forfalte kommunale krav er redusert med 19,7 % i forhold til 2011, samtidig som det har vært en økning i salgsinntekter på 12,6 %. Likestilling og tilgjengelighetsloven enn å tilfredsstille kravene ved nybygg, samt løse utfordringer når de oppstår på de gamle byggene. Heltid/deltid 51,5 % av alle ansatte jobber heltid. Antallet heltidsstillinger har økt med 1 % fra Antall ansatte Antall årsverk Gjennomsnittslønn per årsverk* Kvinner Menn Totalt *uten ulempetillegg og variabel overtid ( PAI registeret KS). I økte antall årsverk med 3,4 %. Andel årsverk utført av kvinner er økt med 4,9 % og andel utført av menn redusert med 2,2 %. Når det gjelder endring i grunnlønn fra 2011 til har økningen for kvinner vært 6,2 % mot 6,5 % for menn. De fleste av mennene arbeider i teknisk sektor (59 %) og oppvekst (15 %), mens de fleste av kvinnene arbeider innen helse/sosial (91 %) og oppvekst (43 %). 55 % av lederstillingene (rådmann, kommunalsjefer og virksomhetsledere) er kvinner. For uttak av permisjoner knyttet til omsorg for barn totalt er forholdstallene 2,8 % for kvinner og 1,7 % for menn. Uttak av permisjoner knyttet kun til sykt barn er svært jevnt, 0,4 % for kvinner og 0,3 % for menn. Prosenten refererer seg til tapte dagsverk i forhold til mulige arbeidede dagsverk. Total benyttet 29 personer seg av seniortiltakene, redusert arbeidstid eller utbetaling av bonus. Av disse var 8 menn og 21 kvinner. Eidsvoll kommune har ikke iverksatt andre tiltak for å fremme formålet i diskriminerings- Prosjekt alternativ turnus med rett til heltid! Prosjektet ble etablert i 2011 og har som formål å prøve ut om alternativ turnus kan gi positiv effekt på trivsel, sykefravær og reduksjon i antall deltidsstillinger med opprettholdelse av riktig kvalitet på tjenesten. Prosjektet avsluttes i Seniortiltak Resultater fra undersøkelse gjennomført i viser blant annet: Lav kjennskap til seniortiltakene blant medarbeidere under 62 år 70 % av medarbeiderne over 62 år benytter ett eller flere tiltak 56 % av de som benytter et tiltak oppgir at tiltaket i stor grad bidrar til at de står lenger i jobben enn de ellers ville gjort Det er store forskjeller mellom virksomhetene Kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan er vedtatt og er under implementering. Fokusområder i var fagutvikling innenfor helse, sosial, omsorg, oppvekst og lederskap. Lederutviklingsprogrammet startet i I startet et to-årig lederutviklingsprogram med følgende tema: Verdier, etikk og organisasjonskultur Ledelse og lederstil Endring og innovasjon Kommunikasjon og omdømmebygging Årsmelding Eidsvoll kommune 73

74 Figur 12-1 "Husbandet" på ledersamling Lærlingeordningen Ved utgangen av hadde 11 lærlinger kontrakt. Lærlingene fordeler seg på fagene, helsearbeider (6), barne- og ungdomsarbeider (4) og aktivitør (1). IKT DGI Digitale Gardermoen Interkommunale selskap, DGI, er ØRU kommunenes leverandør av IKT driftstjenester. Av større oppgraderinger og innføringer av nye løsninger i kan nevnes: E-meldinger over norsk Helsenett Oppsett av alle PC er med Digitalt vindu Etablering av Lokalpolitiker(.no) ledd i digital gjennomføring av politiske møter estab estab er kommunenes strategi og bestillerenhet. Følgende prosjekter pågikk i : Elektronisk lønns- og personalsystem Helsenett Ny webportal for alle ØRUkommunene Forprosjekt e-handel 74 Årsmelding Eidsvoll kommune

75 12.2. Administrativ ledelse, stab, støtte Økonomi Rådmannen Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Administrativ ledelse, stab og støtte hadde et merforbruk på 3,9 mill i. I hovedsak skyldes dette økte lønnsutgifter til ressursbank, lønns- og personalprosjektet, annonser, ikke budsjettert KS-kontingent for 2013 og tilbake-føring av merverdiavgiftskompensasjon kantiner 2005-, jf omtale under økonomi. Det er dessverre skjedd en feil ved rapporteringen på funksjon 120 for. Økning i prosent fra 2011 til skyldes at flere tjenester er feilført på funksjon 120 for, herunder koordinator grunnlovsjubileet 0,6 mill, kommuneoverlegen 0,6 mill mfl. Korrigert for feilføringer på funksjon 120 blir andelen til administrasjon og styring 7,2 %, som er en liten nedgang fra 2011 på 0,1 %. Merforbruk finans/avsetninger skyldes bl a ikke budsjetterte avsetninger til bundne fond, herunder KLP-midler 1 mill. Bruk av disposisjons fond til næringsstøtte ble lavere enn budsjettert. Bruk av disposisjonsfond på 0,6 mill til lærlinger var ikke budsjettjustert. 0,4 mill var satt av til å erstatte defekt IKT utstyr for å kunne sikre kontinuerlig tilgang til fag- og støttesystemer for å kunne opprettholde tjenesteytingen. I tillegg ble disse midlene brukt til enkelte tiltak innenfor IKT sikkerhet og personvern. KOSTRA-tall Lønnsutgifter til administrasjon og styring Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum, fylket og landet. Årsmelding Eidsvoll kommune 75

76 12.3. Innbyggersenteret Nye websider lansert i! Antall brukere av kommunens websider økte med om lag ukentlige brukere i. Etter hvert Websidene gir informasjon om kommunen og kommunens tjenestetilbud og legger til rette for flere elektroniske tjenester for innbyggerne Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Antall særlig vanskeligstilte på boligmarkedet eier egen bolig Antall nettbaserte brukertjenester Arbeidsnærvær i virksomheten 93,4 % 94,0 % 95,5 % Antall områder med regelstyrt saksbehandling/ brukerveiledning Måloppnåelse i Flere vanskeligstilte har fått egen bolig i ved bruk av ordningen med startlån. Antallet er økt med 17 fra. Flere nettbaserte tjenester ble ikke realisert i. Antall områder med regelstyrt saksbehandling har ikke økt. Innbyggertorget har hatt store utfordringer med innføring av nytt telefonisystem, og flere nye kommunale servicetjenester overført fra andre virksomheter. Samtidig har trykket på publikumshenvendelser vært stort, med gjennomsnittlig 300 inngående samtaler daglig over telefon og mellom besøkende per dag. Tildelingsenheten innførte et nytt forebyggende tiltak i ved å foreta risikovurdering for fall og brann i hjemmene. Status Innovasjon og nyskapning Nye internettsider ble lansert 2. juli. Internettsidene gir informasjon om kommunen og kommunens tjenestetilbud. Det er lagt til rette for flere elektroniske tjenester for publikum. Det er gjennomsnittlig 4000 unike brukere ukentlig på våre internettsider. Det er en økning på ca brukere sammenlignet med tall i Interkommunalt samarbeid Innføring av Helsenett startet og nytt intranett for alle ØRU-kommunene ble påbegynt i Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere Innbyggersenteret 1 (leder) Innbyggertorget 4 Eidsvoll kommunes innbyggere Tildelingsenheten 13 Behandlet 1881 søknader i Sum 18 Arbeidsnærværet ble høyere i enn i 2011 og resultatet er høyere enn målet Økonomi Innbyggersenteret Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Kommentarer Totalt ligger budsjettet innenfor rammen. Merinntekten skyldes to forhold: Sykepengeinntekt over budsjettert og gebyrer knyttet til alkoholomsetning og etablerer/ kunnskapsprøver i h.h.t alkohollovgivning. Merforbruk på drift skyldes økt bruk av boligtilskudd. Merforbruket er dekket av bundet fond. 76 Årsmelding Eidsvoll kommune

77 12.4. Eiendomsforvaltningen Stensby barnehage ble pusset opp innvendig og utvendig. EFO Vaktordning i ble det etablert en vaktordning for kommunale bygg og boliger. Dette sikrer ivaretakelse av driftsmessige utfordringer ved kommunens bygg og boliger 24 timer i døgnet Bruker/tjeneste Resultatmål Resultatmål Status 2011 Mål Oppnådd Arbeidsnærvær virksomheten unntatt renhold 91 % 92 % 92 % Arbeidsnærvær renhold 86 % 89 % 84 % Antall rusavhengige og psykisk syke som deltar på arbeidstrening for meningsfull 2 stk 2 hverdag Antall "dugnadsoppdrag" gjennomført av lag og foreninger. 2 stk 3 Salg av eiendomer ihht investeringsplan 10 mill 1,8mill Andel kommunale boliger som til enhver tid er utleid 93 % Over 93% Redusere vedlikeholdsetterslepet med 10 % per år 0 10 % 6 % Status Ny taktekking Eidsvoll brannstasjon og Paralellvegen 15. Ny fasade, taktekking, vinduer og tilleggsisolering av Fagerhøy hybelbygg. En rekke mindre prosjekter som hadde TG3 og som måtte gjennomføres innen 1 år i henhold til tilstandsrapporten for kommunale bygg Salg av eiendom Målet om salg av eiendom ble ikke oppnådd. I ble det solgt eiendommer for 1,8 mill kr i hovedsak tomter Gruehagan. Arbeidsnærværet innen renhold har økt med 2 % i. Langtidsfraværet har gått noe ned men korttidsfraværet har økt. Det vil i 2013 bli satt fokus på å redusere fraværet i et prosjekt sammen med NAV. KOSTRA-tall Prioritering Måloppnåelse i Målene om utleie av kommunale boliger og om arbeidstrening og arbeidsnærvær, med unntak for renhold, ble oppnådd. Målene om reduksjon av vedlikeholdsetterslepet med 10 % og salg av eiendommer ble ikke oppnådd i. Eidsvoll bruker kr 506 mindre per innbygger enn snittet i KG07 på drift av sine bygg, dette utgjør ca 11 mill for Eidsvoll. Dekningsgrad Vedlikeholdsetterslepet Av en bevilgning på 8 mill til reduksjon av vedlikeholdsetterslepet ble 5,4 mill brukt. Følgende prosjekter ble gjennomført: Ny drenering ved Borgen, Badet kulturtun, Ås skole, Fagerhøy hovedbygg, Tærudåsen 23 og 25, Solgløtt, Siggerudhagan 72, og Vanda. Nytt sikkert rekkverk innvendig i Eidsvollhallen. Eidsvoll har en liten reduksjon i areal formålsbygg. Dette skyldes i hovedsak økt befolkning. Årsmelding Eidsvoll kommune 77

78 Produktivitet Eidsvoll har en reduksjon i energikostnader i. Dette skyldes energireduserende tiltak og lave energikostnader. Innovasjon og nyskapning Etablering av EFO Vaktordning. I hovedsak skyldes dette underforbruk i forhold til bevilgningen til reduksjon av vedlikeholdsetterslepet. Oppstart av prosjekter har tatt lengre tid enn forutsatt grunnet regelverk for offentlige innkjøp. Videre ble energikostnadene lavere enn budsjettert. Merinntekter på 0,7 mill skyldes høyere leieinntekter enn budsjettert Medarbeider Avdeling Årsverk Brukere EFO - stab 3,5 Prosjektavdeling 4 Driftsavdeling 16,4 Vedlikeholdsavdeling 7 Renholdsavdeling 53,1 Sum Økonomi Eiendomsforvaltning Regnskap Just budsj R12- JB12 Driftsinntekter Lønn/sosial utg Andre driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finans/avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Figur 12-2 Dal skole etter utvendig rehabilitering Kommentarer Eiendomsavdelingen hadde et mindreforbruk på 5, 7 mill i 78 Årsmelding Eidsvoll kommune