TINN KOMMUNE. 1. tertialrapport 2017

Transkript

1 TINN KOMMUNE 1. tertialrapport

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ORGANISASJON Sykefravær Overtid Arbeidsmiljø/HMS Kommuneorganisasjonen ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT OG INVESTERING Måltall Fondsoversikt Likviditet Finansstrategi Drift Budsjettskjema 1 a Hovedoversikt drift Total oversikt drift Enhetenes meldte avvik Investering

3 1. Innledning Med bakgrunn i prognose for økonomiske avvik rapportert fra enhetene, samt kjente endringer i sentrale budsjettforutsetninger, foretas det en gjennomgang og vurdering av regnskapsutviklingen sammenliknet med vedtatt budsjett. Det rapporteres også status på sykefravær/overtid og næringsarbeid. 2. Organisasjon 2.1 Sykefravær Målet i rådmannens lederavtale med formannskapet er at sykefraværet i kommuneorganisasjonen skal være lavere enn 7,5 %. Det gjennomsnittlige fraværet i 2016 var på 7,2 %. 1. tertial: 7,8 % 2. tertial: 5,8 % 3. tertial: 7,7 % Sykefraværsutvikling i kommunen i sammenlignet med Sykefraværet i 1. tertial er på 8,4 %. Det er 0,6 %-poeng høyere enn det var i 1. tertial i 2016, som tilsvarer en økning på ca 7%. Økningen i fraværet er i hovedsak innafor tjenesteområde oppvekst og kultur (2 %-poeng). Her har fraværet i realiteten økt med ca 20 %. Det er spesielt det legemeldte langtidsfraværet som øker; 7,0 % i 1. tertial (mot 6,4 i 1. tertial 2016), mens både det egenmeldte (1,3 %) og legemeldte (0,8 %) korttidsfraværet holder seg relativt stabilt. Hvordan fordeler sykefraværet seg; tertial 3 tertial tertial tertial tertial tertial 2015 Egenmeldt fravær i % 1,3 1,3 0,6 1,3 1,3 0,6 1,6 Fravær 1-8 dager 1,3 1,3 0,6 1,3 1,3 0,6 1,6 Legemeldt 1-16 dager 0,8 0,6 0,6 0,8 0,7 0,6 1,0 Arbeidsgiverperiode totalt 2,1 1,9 1,2 2,1 2,0 1,2 2,6 Legemeldt ,2 5,8 4,6 5,7 4,2 4,4 6,5 Totalt legemeldt ,0 6,4 5,2 6,4 5,0 4,9 7,5 Sykefravær totalt 8,4 7,7 5,8 7,8 6,3 5,6 9,1 1 tertial

4 Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområdene i 2016-: Av diagrammet ser vi hvordan fraværet fordeler seg på de forskjellige tjenesteområdene. Vi ser at det er spesielt innen tjenesteområde oppvekst og kultur at sykefraværet har økt i 1. tertial sammenlignet med 1. tertial Prosentvis fravær i enhetene pr 1. tertial Enhetenes sykefravær i % 1. Tertial 3. tertial tertial tertial tertial tertial tertial , tertial tertial 2014 Rådmannskontoret 1,7 6,0 0,5 1,6 1,6 0,5 0,7 0,8 0,0 Politisk kontor ,0 Økonomienheten 2,1 3,1 2,3 6,6 2,1 2,2 7,1 2,5 1,2 Organisasjonsenhet 7 7,2 1,7 5,3 2,3 7,2 13,5 1,2 3,6 Servicetorget 14,1 8,6 2,8 10,7 7,5 7,2 6,7 8,6 Lærlingeordningen 0,7 4,0 0,6 3,5 2,1 1,6 4,7 5,6 11,0 Enhet barnehage 10,8 12,6 8,8 9,5 9,7 4,5 12,2 14,7 Rjukan Barneskole 7,4 4,2 2,3 3,5 2,9 3,4 7,6 7,4 7,5 Miland Skole 6 4,9 4,8 4,5 2,3 0,4 3,8 1,6 4,2 Hovin skole- og 11,1 14,4 27,6 19,2 14,5 12,2 11,2 23,8 23,9 barnehage. Atrå barne- og 10,7 7,3 5,0 6,7 6,2 3,7 7,7 9,7 4,9 ungdomsskole Rjukan ungdomsskole 13 4,3 4,2 8,1 7,4 6,6 7,5 6,6 2,2 Voksenopplæringen 3,8 2,9 2,8 6,4 5,9 0,3 6,9 12,9 4,3 PLO Institusjon 6,9 8,8 9,6 11,2 8,2 8,2 11,1 11,8 7,7 PLO Hjemmetjeneste 8,7 7,2 4,0 5,7 7,1 6,7 8,9 8,1 6,3 Helse og familie 9,6 8,4 4,6 8,9 6,4 6,3 9,4 10,0 tjenester Nav Tinn (k) 18,7 2,3 0,8 15,2 1,7 0,3 0,3 2,0 0,6 Asylmottak 17 11,9 4,7 0,5 1,0 0,5 3,3 5,5 10,6 Plan / Landbruk og 0 2,6 1,1 0,4 9,3 8,7 14,3 7,0 0,1 miljø Kulturenheten 3,1 3,6 5,5 5,1 1,9 1,4 6,4 6,9 1,8 Renholdsenheten ,4 5,3 6,5 9,0 4,2 1,2 Teknisk enhet ,4 1,7 2,8 4,0 0,8 2,3 Brann og feiervesen ,5 3,6 14,0 14,5 1,9 2,7 Teknisk enhet fra 6,4 8,0 5, Sum Tinn kommune 8,4 7,2 5,8 7,8 6,3 5,6 9,1 8,5 6,1 2.2 Overtid Overtidstimer Totalt 9962, , ,01 4

5 1.tertial 2915, , , ,53 2. tertial 3014, , ,05 3. tertial 3231, , ,43 Når det gjelder bruk av overtid er heldigvis dette tallet lavere i 1. tertial enn det var i 1. tertial Her er utviklingen positiv. Totalt i 2016 ble det benyttet overtidstimer tilsvarende ca 5 ½ årsverk. I kroner tilsvarer dette ca årsverk (ikke budsjetterte). Overtid fordelt på tjenesteområde: Overtidsbruken er høyest på tjenesteområdene levekår og samfunn. 2.3 Arbeidsmiljø/HMS Det er laget handlingsplan for BHT s virksomhet i kommuneorganisasjonen for. Det gjennomføres medarbeidersamtaler, vernerunder, ROS-analyser. Det utarbeides HMS-planer og opplæringsplaner i samsvar med gjeldende prosedyrer. Det er gjennomført opplæring i arbeidslivets spilleregler for politisk og administrativ ledelse med «Arbeidsmiljøspesialistene»; Ståle Einarsen og Harald Pedersen (5. januar) 5

6 Etikk og etiske dilemmaer er tema til drøfting og diskusjon i lederforum (hver måned)og i enhetenes personalmøter. Det er gjennomført opplæring i arbeidslivets spilleregler med «Arbeidsmiljøspesialistene» for ledere og ansatte i teknisk enhet (4. og 5. april). Enhet barnehage er i gang med et «Føre var»-prosjekt med hensikt å forebygge og å redusere sykefraværet. Gjeldende prosedyrer, regler og retningslinjer legges kontinuerlig inn i Compilo (kvalitetssystemet) og oppdateres regelmessig. Vi registrerer at Compilo benyttes i større grad til å melde avvik. 2.4 Kommuneorganisasjonen Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars /myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen(delegeringsreglementet). Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: A. Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) B. Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) C. Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har vedtatt en flat organisasjonsstruktur (iverksatt ). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Enhetsledere: Håndterer den daglige driften (brukere, fag, personal, økonomi). Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Rapporterer til rådmannen. Deltar i lederforum. Rådmannen (rådmannsteamet): Lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Kommunestyrevedtak 2010 og 2012 om endringer i organisasjonsstrukturen Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering ( ) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: 6

7 Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. Målet har vært: Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene) Fra til er antallet enheter redusert fra 27 til 15. Den siste endringen ble gjennomført , hvor enhetene renhold og brann ble avdelinger under teknisk enhet. 7

8 3. Økonomisk oversikt drift og investering 3.1Måltall I budsjettet for ble det fastsatt noen overordnede måltall, for å sikre en god økonomistyring. I hver tertialrapport vil rådmannen følge opp om vi holder oss innenfor disse målene. Måltall 1 tertial Vedtatt Justert Justert budsjett budsjett budsjett Netto driftsresultat i % av 3-5 % 1,53 % 1,28 % -0,20% driftsinntektene Lånefinansiering av % 37,40 % 37,40 % 37,40 % investeringer Netto finansutgifter i % av 2-3 % 1,05 % 1,05 % 1,29 % driftsinntekter Likviditetsgrad 2 1 1,7 1,6 1,6 Tallene for 1. tertial er justert etter politiske vedtak pr

9 3.2Fondsoversikt Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, eller av kommunens egenkapital i hele tusen BUNDNE DRIFTSFOND År - Budsjett Pr Avsetning 77 Budsjettmessig bruk i drift -141 Pr DISPOSISJONSFOND År - Budsjett Pr Avsetning drift Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Øremerket omstilling Øremerket til MR- maskin Øremerket enhetenes mindreforbruk -678 Øremerket til boligutbygging Øremerket solspeil vedlikehold -375 Øremerket Eiendomskatt fredede bygg -850 Øremerket Tinnsoga -200 Øremerket til VM i Telemark Øremerket datalagring Øremerket til næringsformål Pr VERDENSARVFOND(disposisjonsfond) År - Budsjett Pr Avsetning drift Budsjettmessig bruk i drift Verdensaarvkoordinator -783 Bevaringsmatriell -50 Tilbakeføringsmatriell -400 Tilskudd til Rjukanbanen - NIA -500 K-sak 60/16 Telemark fylkeskommune "Jakten på tungtvannskjelleren" del K-sak 59/16 Verdensarvsenter - søknad -400 K-sak 159/16 NIA - sertifisering M/F storegut -500 Budsjettmessig bruk i investering K-sak 2/16 Mandheimen Øremerket K-sak 2/16 Mandheimen Pr

10 SPILLEMIDLERFOND(disposisjonsfond) År - Budsjett Pr Avsetning drift 0 Budsjettmessig bruk i drift 0 Pr KRAFTFONDET(Disposisjonsfond) År - Budsjett Pr Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Pr UBUNDET INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr Avsetning Bruk i investering Pr BUNDNE INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr Avsetning Bruk i investering Pr

11 3.3 Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i og Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være større enn 1. Tinn kommunes likviditet er god 3.4 Finansstrategi Rådmannen skal minst to ganger i året legge frem rapporter for Kommunestyret som viser status for kommunens finansforvaltning. I tillegg skal rådmannen ved årets utgang legge frem en rapport som viser utvikling gjennom året og status ved utgangen av året. Ifølge kommunelovens 52 nr.1 skal kommunestyret gi regler for kommunens finansforvaltning (finansreglement). Kommunestyret kan således ikke delegere ansvaret for å utarbeide finansreglementet til underordnet organ. Innhold i rapporteringen må inneholde vurderinger av både aktiv og passiva-siden i forvaltningen. Det skal etableres rutiner for vurdering av finansiell risiko. Kommunestyret skal påse at det blir etablert rutiner og at disse etterleves. Aktiva-siden: Det henvises til vedlagt finansrapport for langsiktige finansielle aktiva for 1 tertial. Passiva-siden: Det henvises til vedlagt gjeldsoversikt for 1 tertial. 11

12 3.5 Drift Budsjettskjema 1 a Budsjettskjema 1A Andel av budsjettet Justert etter 1. tertial % Års prognose Årsbudsjett Avvik I hele tusen pr Skatt på inntekt og formue % 31 % Ordinært rammetilskudd % 39 % Skatt på eiendom % 25 % Andre direkte eller indirekte skatter % 40 % Andre generelle statstilskudd % 31 % Sum frie disponible inntekter % 34 % Renteinntekter og utbytte % 6 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter % 10 % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån 269 2% 2 % Netto finansinntekter/utgifter % 4 % Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) Til bundne avsetninger % Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) Bruk av bundne avsetninger 0 41 % Netto avsetninger % Overført til investeringsregnskapet 0 0 % Til fordeling drift % Sum fordelt til drift % Merforbruk/mindreforbruk Årsprognosen for viser et merforbruk på kr 9,558 mill. kr. (linje 21). 12

13 3.5.2 Hovedoversikt drift Vedtatt budsjett Avvik justert budsjett - prognose Justert budsjett Forenklet i hele tusen Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Netto finansutgifter i % av driftsinntekter 1,05% 1,05% 1,29% Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,53% 1,28% -0,20% Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. n for viser at netto driftsresultat vil bli for året -0,20%. 13

14 3.5.3 Total oversikt drift pr Just bud hiå Avvik i kr hiå Justert budsjett Forbruk i % Avvik Total , Utgifter , Inntekter , Enhetenes meldte avvik Meldte avvik drift i hele tusen BELØP Kommunens store avtaler (1011) Økonomiavdelingen Kommunens store inntekter og utgifter (1110) Atrå barne- og Ungdomsskole PLO -Institusjon Sum total avvik pr 1 tertial I det videre presenteres de økonomiske avvik enhetene har meldt til rådmannen i forbindelse med 1 tertial, samt rådmannens vurderinger. Enhetenes meldte avvik beløper seg i sum til 9,558 mill. kr Avviket baserer seg på helårsprognose enhetene selv har laget. Meldte avvik og merforbruk for enhetene er nærmere beskrevet under. 14

15 Kommunens store avtaler: Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Reduksjon av konsesjonskraftsinntekter, fra 19 mill. kr til 17 mill.kr. Rådmannens vurdering: Økonomiavdelingen: Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Enhetsleder melder følgende: Skatteetaten varslet i april i år om at kostnaden for tilgang til Skatteetatens ITsystemer i og 2018 vil øke kraftig, før de fra 2019 vil reduseres. Skatteetaten anslår at kostnaden de neste to årene blir 6-7 ganger høyere enn i For Tinn kommune innebærer dette en merutgift på omkring kr i og i I 2016 ble det lagt om fra fasttelefon til mobiltelefon for mange ansatte. Utgifter for telefonbruk blir nå belastet den enkelte enhet. Dette ble varslet etter at budsjettet for var fastlagt Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett. Kommunens store inntekter og utgifter: Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Rammetilskuddet ser ut til å bli ca. 1 mill. kr lavere enn budsjettert, pga. lavere innbyggertall. Utbytte fra Tinn Energi er også signalisert til å bli 1,5 mill. kr lavere enn budsjettert. Budsjett er på kr 7,5 mill.kr. Rådmannens vurdering: Rådmannen vil foreta en gjennomgang vedr nedgang i rammetilskuddet og utbytte til Tinn Energi i budsjettendringssak i juni. 15

16 Atrå barne- og Ungdomsskole Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Merforbruk fra 2016 på kr som blir overført budsjett. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett. PLO -Institusjon. Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Enhetsleder melder følgende : «Det ligger an til et merforbruk på Her er det endel usikkerhet. Det forutsetter at vi i alle fall får nedbemannet halve avd. som skal nedlegges i løpet av året. Det kommer også an på vikarbruk/overtidsbruk Forklaring til merforbruk: Budsjett for ble redusert med kr gjelder halvtårsvirkning for avdeling som skal nedlegges. Siden nedbemanningen ikke er påbegynt legger jeg her inn i prognosen halvparten av denne summen. Dette ble også gjort en innsparing på på de to andre avdelingene ved Rjukan sykehjem. Denne innsparingen ble gjort i forhold til vedtak om at korttidsavdelingen skulle legges til Rjukan sykehjem. Dette ville bedret sykepleierdekningen ved sykehjemmet. Vi må nå sette inn helsefagarbeidere i grunnturnus for å frigjøre sykepleiere til å ta ansvar over hele sykehjemmet Dette hadde ikke vært nødvendig hvis korttidsavdelingen med heldøgnsdekning av sykepleiere hadde ligget ved sykehjemmet. Kr er lagt inn i budsjettet igjen da det pr i dag ikke er tatt noen bestemmelse om flytting av korttidsavd.» Rådmannens vurdering: Det vil til 2 tertial gjøres enn nærmere gjennomgang av enhetens ramme 16

17 3.3 Investering Prosjektnavn: s1 Boligsosialplan (ansvar 1011) Boligsosial handlingsplan, forprosjekt (ansvar 1561) Kongsbergregion en Kongsbergregion en K-IKT Infrastruktur IKT nettverk Restbevilgning pr. 1/1-17 pr. 30/4-17 Årsbud. Avvik pr Årsbudsjett Avvik Årsbud Kommentar prosjektansvarlig Flyttes til drift IKT skoler Flyttes til drift finansiering av IPad i skolene Telefonsentral Lekeutstyr barnehagene Generell Rassikring Det bør tas en gjennomgang av alle lekeplasser og ruste opp i tråd med behov. Videre er det mangler i fht soveplasser og kanskje noen av disse midlene kan brukes til dette Planlagte tiltak skredsikring : Fullføre rivingsprosjekt i «Meny-ravina». Forprosjekt skredsikring av Skriugata. Skredfarevurderin gar knytt til reguleringsplanar og byggeprosjekt 17

18 Prosjektnavn: s2 Vannverk/ Renseanlegg/ Ledningsnett Renovasjonsordning inkludert Mårvik Uteområde Gvepseborg Opplevelsesenter Restbevilgning pr. 1/1-17 pr. 30/4-17 Årsbud Avvik pr Årsbudsjett Avvik Årsbud Kommentar prosjektansvarlig En del småtiltak på mindre vannverk og renseanlegg. Begynt på prosjektering av VA-strakts tiltak i Rjukan Trenger ny renovasjonsordnin g da den gamle går ut sommeren Bygging av servicebygget er startet og forventes å være ferdig i oktober. Tilretteleggingstil tak sluttføres straks det er blitt mulig å kjøre over fjellet. Aktivitetstiltak er under planlegging. Jordskifte NH Teknisk er pålagt å gjennomføre jordskifte, men det er ingen finansiering slik at utgiftene dekkes i driften. Trafikksikring En vesentlig andel skal gå til realisering av ny skiltplan 18

19 Prosjektnavn: s3 Ny vannforsyning Djupetjønn Maskiner/utstyr teknisk Restbevilgning pr. 1/1-17 pr. 30/4-17 Årsbud. Avvik pr Årsbudsjett Avvik Årsbud. Kommentar prosjektansvarlig Forutsatt at alle grunneieravtaler kommer på plass, starter bygging av veg, rassikring og riggområder høsten. Det også aktuelt å legge deler av VA anlegget. Mesteparten av prosjektering vil skje i Det er innkjøpt kantslåttmaskin og det vurderes anskaffelse av tilhenger med tank som kan brukes til slam og spyling. Det er lagt egen plan for fornying / utskifting av maskiner/utstyr for Mæland bro Gjenstår noe mindre oppussingsarbeid. Rjukan Torg For dette prosjektet er det en pågående reklamasjonssak og kostnader forventes dekt av prosjekterende/ utførende 19

20 Prosjektnavn: s4 Atrå Ungdomsskole Atrå boligbygging/ infrastruktur Nytt tilbygg Furuheim bhg Restbevilgning pr. 1/1-17 pr. 30/4-17 Årsbud. Avvik pr Årsbudsjett Avvik Årsbud. Kommentar prosjektansvarlig Situasjonen rundt fremdrift er høyst usikkert pga. den politiske situasjonen, men vi tar høyde for at det blir tatt en beslutning og vi får lagt dette ut på Doffin på høsten. Vi kan starte forberedelser med flytting av trafo, midlertidig skole og prosjektering. Selve prosjektet kan forventes å komme i gang våren Er i prosjekteringsfase n og må vurdere omfanget til prosjektet. Med nyansettelse øker gjennomføringska pasitet Forventes ferdig medio september 20

21 Prosjektnavn: s5 Mandheimen rehabilitering av fasader Opprusting barnehager Lift Brann + utstyr Total prognose; Investeringsprosjekt Restbevilgning pr. 1/1-17 pr. 30/4-17 Årsbud. Avvik pr Årsbudsjett Avvik Årsbud. Kommentar prosjektansvarlig Rehabilitering og gjenoppbygging etter brannen er i gang i samarbeid med RA og KLP. Starter med gjenoppbygging av 4 etg., loft og tak. Målet er å få lagt dette ut på Doffin før ferien slik at vi får startet prosjektet høsten. Den totale forsikringsdeknin gen er ikke fastlagt og formålet med bygget er ennå ikke avklart. Resterende vil realiseres når det foregående er avklart Med nye ressurser, håper vi å kunne starte etter ferien/ høsten ,8 mill. blir brukt i for kjøp av utstyr. 2,2 mill. er bundet for 2018 til kjøp av lift på bevilgning som ikke blir brukt i men flyttes til