TINN KOMMUNE. 2.tertialrapport 2013

Transkript

1 TINN KOMMUNE 2.tertialrapport

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Sykefravær 3 Organisasjon /HMS/Arbeidsmiljø 4. Næringsarbeid 5. Økonomisk oversikt drift og investering 5.1 Måltall 5.2 Fondsoversikt 5.3 Likviditet 5.4 Finansstrategi 5.5 DRIFT Budsjettskjema 1 a Hovedoversikt drift Total oversikt drift Enhetenes meldte avvik 5.6 INVESTERING 5.6. Regnskapsstatus for investeringer

3 1. Innledning Med bakgrunn i prognose for økonomiske avvik rapportert fra enhetene, samt kjente endringer i sentrale budsjettforutsetninger, foretas det en gjennomgang og vurdering av regnskapsutviklingen sammenliknet med vedtatt budsjett. Det rapporteres også status på sykefravær/overtid og næringsarbeid. Når det gjelder sykefravær og overtid: Den 1. april byttet kommunen lønns-, personal og økonomisystem fra IBM/NLP til Visma Unique (innkjøpssamarbeid i Kongsbergregionen). Dette har hatt noen konsekvenser for rapporteringen dette året, blant annet ved at den første statusen ble tatt etter 1. kvartal 8ikke tertial. Denne gangen er rapporten tatt ut pr. andre tertial og viser status pr. 31. august. 2. Sykefravær Sykefraværsutviklingen i kommunen fra Figuren viser at fraværet varierer noe fra år til år, samtidig som den viser at fraværet totalt sett er synkende. Hittil i er det gjennomsnittlige fraværet på 6,8 %. Det er ofte slik at fraværet i 2. tertial er lavere enn 1. og 3. tertial, slik at vi må regne med at det går noe opp igjen i siste tertial. Men vi håper at trenden holder, og at vi ved årsavslutning har et lavere fravær i enn vi hadde i Det er fokus på å tilrettelegge for godt arbeidsmiljø og gode arbeidsplasser og for å forebygge utvikling av skader og sykdom. Det er et særskilt fokus på sykefravær/nærvær både i formannskapets lederavtale med rådmannen og i rådmannens lederavtale med enhetslederne. Saman om ein betre kommune Tinn kommune var med i KRDs kvalitetskommuneprogram fra 4. kvartal Kvalitetskommuneprogrammet ble offisielt avsluttet sommeren 2010, men erfaringene med denne måten å arbeide på var så god at det fra politisk hold ble uttrykt ønske om å bruke trepartssamarbeidet også i den videre utviklingen av kommunen. Kommunestyret vedtok derfor i sak 41/2011( ) å søke om deltakelse i Kommunal- og regionaldepartementets nye

4 utviklingsprogram Saman om ein betre kommune Tinn kommune ble utvalgt som deltaker i programmet som en av de 31 første kommunene (av ca. 100 søkere). Her fortsetter kommunen trepartssamarbeidet med forskjellige prosjekter og tiltak innen områdene sykefravær, kompetanse/rekruttering, heltids/deltidsproblematikk og omdømme. Prosjektleder kom på plass 3. september Hun har siden da satt seg inn i og vært med å stimulere og initiere prosjekter for å øke nærvær og trivsel i kommunen. Styringsgruppa i Saman om ein betre kommune består av administrasjonsutvalgets medlemmer, 3 politiske representanter og 2 arbeidstakerorganisasjonenes representanter (2 parter), samt assisterende rådmann som er arbeidsgivers representant. I arbeidet med å øke nærværet for derigjennom å redusere sykefraværet har styringsgruppa valgt å fokusere tiltakene mot de enhetene som har høyest fravær og flest ansatte. I Saman om ein betre kommune gjennomfører vi prosjekter innafor følgende områder: Økt trivsel og nærvær. Mål om å øke nærværet til 94 %. I 2. tertial var nærværet økt til 93,5 %. Det er en økning på 0,6 % - poeng i forhold til i 1. kvartal hvor tallet var 92,9 % (se sykefraværsrapportering). Økt andel heltidsansatte. Mål om å redusere uønsket deltid med 30 %. Vi har gjennomført en kartlegging av deltidsproblematikken våren. Kartleggingen viser at vi har en høy andel deltidsansatte, og mange av disse ønsker å arbeide i reduserte stillinger (deltid). Rettigheter til redusert stilling og ønsket deltid for noen, generer i sin tur uønsket deltid. Det er utarbeidet en egen rapport om utfordringene rundt deltidsproblematikken i kommunen. Denne blir behandlet i administrasjonsutvalget. Oasen. Lavterskeltilbud til sykmeldte eller står i fare for å bli det. Møtested på arbeidsplassen 1 gang i uka for å opprettholde kontakten med arbeidsplass og kolleger. Ordningen ble utvidet til å bli et tilbud for alle ansatte i kommunen. Det har vært dårlig oppmøte og prosjektet blir nå evaluert. Kompetanseprosjekt innen pleie og omsorg (bygdene) Mål om å øke andelen sykepleiere for å øke trygghet (sikkerhet), stabilitet og kvalitet. Med mål om å kunne redusere slitasje og fravær. Vi har til nå arbeidet med finansiering og arbeidsplanlegging i prosjektet, dette er nå i orden og vi satser på å sette i gang 4 november. Vi vil da ha døgnbemanning med sykepleier i bygda. Dette gjelder både i hjemmesykepleien og inne på institusjonen.

5 Kommunikasjon hele veien. Prosjekt for å bedre kommunikasjons- og informasjonsflyt i organisasjonen. Vi har hatt stor interesse for prosjektet og vi har arbeidet med å sikre informasjonsflyt helt ut til den enkelte arbeidstaker. Vi har nå laget prosedyre for personalmøter og et årshjul for å sikre at informasjonen kommer til rett tid på rett sted. Vi har laget en arena for å kommunisere. IA-avtalen Samarbeidsprosjekt for å få dette til å virke i praksis. NAV, fastlegene, bedriftshelsetjenesten, tillitsvalgte og arbeidsgiver. Vi har hatt opplæring av lederne i forhold til syke arbeidstakere. Dette gjelder blant annet syke arbeidstakere, tilrettelegging, oppfølging og oppsigelse. Vi er også tettere på når det gjelder dialogmøter. 365-dagers egenmelding. Prosjekt innafor PLO- institusjon, Rjukan. Mål å bevisstgjøre ledere og ansatte når det gjelder å ta ansvar for å tilrettelegge for å hindre fravær, og å ta ansvar for egen funksjon og helse. Det er ikke alltid dokter n har løsningen. Vi starter så smått å få noen tall på prosjektet. Og så langt ser det veldig bra ut. Det er mange som benytter seg av ordningen og en ser at det fraværet går nedover og det har en positiv virkning. Vi har også gjennom prosjektet fått et økt fokus på tilrettelegging. Sykefraværsutviklingen i sammenlignet med 2012 Samlet fravær i kommuneorganisasjonen hittil i år 6,8 % (til sammenligning 8 % i 2012)

6 Sykefraværsutvikling 2 tertial 1 kvartal 1 tertial tertial 2012 Egenmeldt fravær i % 0,6 1,5 1,4 0,6 Fravær 1-8 dager 0,6 0,1 0,1 0,1 Legemeldt 1-16 dager 0,5 0,9 0,7 0,8 Arbeidsgiverperiode totalt 1,1 1,3 1,3 1,7 Legemeldt ,3 3,3 5,7 4,7 Totalt legemeldt ,8 5,5 7,7 7,2 Sykefravær totalt 6,5 7,1 9,1 7,8 Egenmeldt fravær Det egenmeldte sykefraværet er redusert fra ca 1 % til 0,6 %. Legemeldt fravær Det er en økning i det legemeldte fraværet fra 5,5 % i 1. kvartal til 5,8 % i 2. tertial. Dette er ikke helt i tråd med ønsket utvikling, men det må også ses i sammenheng med at vi den siste perioden har hatt noen ansatte med alvorlig sykdom som ikke er arbeidsrelatert.

7 Prosentvis fravær i enhetene Enhetenes sykefravær i % 2. tertial 1. kvartal 2. tertial 2012 Rådmannsteamet 0,0 0,0 0,1 Næringsenheten 18,0 7,7 0,0 Rådmannens stab 1,8 1,0 0,0 Politisk kontor 0,0 0,0 0,0 Økonomienheten 0,1 2,2 1,8 Organisasjonsenhet 1,5 5,6 11,9 Lærlingeordningen 2,8 5,0 16,2 Furuheim bhg. 6,5 8,8 3,2 Skibakkesletta bhg. 3,3 5,1 2,3 Dale Bakhus bhg. 3,0 9,0 17,7 Øverland bhg. 10,5 8,5 14,1 Bøen bhg. 12,2 9,8 3,5 Rjukan Barneskole 5,3 3,5 2,9 Miland Skole 10,5 4,9 0,7 Hovin skule og bhg. 3,8 1,2 1,5 Atrå barne- og ungdomskole 3,0 4,3 5,1 Rjukan ungdomskole 1,6 6,6 4,3 Enhetenes sykefravær i % 2. tertial 1. kvartal 2. tertial 2012 Voksenopplæringen 12,3 9,4 3,8 PLO Institusjon 5,8 8,9 9,6 PU 11,4 8,0 8,5 PLO Hjemmetjeneste 8,6 9,0 9,9 Helse 8,8 7,2 7,0 Barnevern og PP- tjenesten 9,5 14,2 5,2 Nav Tinn (k) 2,4 2,3 0,4 Asylmottak 16,3 22,3 10,1 Plan / Landbruk 2,7 8,7 2,6 Kulturenheten 2,0 4,2 2,0 Renholdsenheten 10,8 5,8 7,8 Teknisk enhet 4,2 2,7 9,4 Brann og feiervesen 5,8 7,9 2,0 Sum Tinn kommune 6,5 7,1 6,8 I 2. tertial er det 11 enheter som har fravær på 3 % og lavere (7 i 1. kvartal) Disse er rådmannsteamet og rådmannens stab, politisk kontor, økonomi, organisasjon, lærlinger, Rjukan ungdomsskole, NAV Tinn, Plan/landbruk, Kultur, Dale Bakhus barnehage og Atrå barne og ungdomskole. Det er 6 enheter som har fravær mellom 3 og 6 %, altså under det måltallet vi ønsker å strekke oss mot. Disse er Skibakkesletta barnehage, Rjukan barneskole, Hovin skole og barnehage, Pleie og omsorg institusjon, teknisk og brann/feier. 4 enheter ligger mellom 6 og 10 %. Det er Furuheim barnehage, Pleie og omsorg hjemmetjenester, Helse, Barnevern og PPT. Det er 8 enheter som har fravær over 10 %. Næringsenheten, Øverland barnehage, Bøen barnehage, Miland skole, Voksenopplæringen, PU, Mandheimen asylmottak og renholdstjenesten. Av disse har to enheter fravær over 15 % (næringsenheten og asylmottaket). Det er i 2. tertial særlig grunn til å framheve: Skibakkesletta barnehage, Dale Bakhus barnehage, Rjukan ungdomsskole, pleie og omsorg institusjon og pleie og omsorg hjemmetjenester for det arbeidet som gjøres for å redusere sykefraværet. Det jobbes jamt over godt med å forebygge og redusere sykefraværet i kommunen. Og vi kan fortsatt bli flinkere til å følge retningslinjene og ha tett kontakt og dialog med ansatte hvor det kan være risiko for sykefravær. Vi har også et godt og nært samarbeid med NAV (lokalt og arbeidslivstjenesten) i dette arbeidet.

8 Sykefravær fordelt pr. tjenesteområde pr. 1. kvartal og 2. tertial Figuren viser at utviklingen når det gjelder reduksjon i sykefraværet ser ut til å fortsette også i 2. tertial. I 2 tertial har det vært en økning i fraværet på sentralt tjenesteområdet. Dette skyldes at næringsenheten har hatt et fravær på 18 %. Dette vil endre seg igjen i siste tertial. Fraværet på skoler og barnehager har samlet sett ikke hatt noen endring, men det har vært endringer i fraværet i de forskjellige enhetene. Fraværet innen tjenesteområdet pleie og omsorg, PU, helse er redusert med 0,1 %-poeng. Det er de store pleie og omsorgsenhetene som står for den største reduksjonen. At disse store folkerike og omfangsrike enhetene med komplekse tjenester, turnusordninger mye deltidsstillinger har klart å redusere sykefraværet i til under 10 % er bra og i tråd med målsettinger satt i lederavtalene de har med rådmannen. Innen tjenesteområde samfunn er fraværet redusert med hele 0,8 %- poeng. Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområde i 2012

9 3. Organisasjon/HMS/Arbeidsmiljø Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars/myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har vedtatt en flat organisasjonsstruktur (iverksatt ). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Flat struktur beskriver strengt tatt bare organiseringen av administrasjonen. Den foreskriver delegering av myndighet fra rådmannen og nedover. Prinsippene om resultatrettet ledelse gir samtidig klare premisser for det politiske arbeidet. I en målstyrt virksomhet vil det være klart skille mellom styret og administrasjonen. Kommunestyret vedtar mål som rådmannen skal gjennomføre. Rådmannen må rapportere resultater tilbake til kommunestyret (tertialrapporten), slik at avvik kan oppdages i tide og håndteres på en ordentlig måte. Det viktigste målet med flat struktur er å flytte mest mulig daglig drift ned til de naturlige driftsenhetene. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Enhetsledere: Håndterer den daglige driften (brukere, fag, personal, økonomi). Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Rapporterer til rådmannen. Deltar i lederforum. Rådmannen: Lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Kommunestyrevedtak 2010 og 2012 Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering ( ) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen.

10 I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145./12.den ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. Målet er: Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene) I gjeldende organisasjonsstruktur er det fortsatt store forskjeller når det gjelder enhetenes størrelse (antall ansatte og budsjett), kompleksitet i tjenestene (forskjellig lovverk å forholde seg til), krav til koordinering, samhandling og samarbeid. Det er forskjellighet når det gjelder overordna myndigheters krav til kontroll, innsyn og tilsyn. Det ligger forskjellige utfordringer i forhold til innbyggere og brukeres forventninger til tjenestene. I det store og hele bildet, er organisasjonsstrukturen slik den er i dag, så forskjelligartet at de forskjellige enhetene kan nesten ikke sammenlignes. Arbeidet med å vurdere organisasjonsstrukturen er i gang. Kommunestyret vedtok den 22. juni organisering av rådmannsfunksjonen. Det arbeides videre med organisering av enhetene på nivå 2. Det har vært informert og drøftet i lederforum den 18. april og 23. mai, samt at rådmannen den 25. august gikk igjennom sin lederavtale for alle lederne i lederforum, for å synliggjøre kravene og ansvarliggjøre alle lederne for resultatene. Det arbeides nå videre med nivå 2 innafor de forskjellige tjenesteområdene. Det forventes en organisatorisk avklaring og et politisk vedtak før jul, slik at ny administrativ enhetsstruktur kan iverksettes med virkning fra HMS Arbeidet med å følge opp MTM-kartleggingen og internrevisjon HMS fortsetter i organisasjonen. Medarbeidersamtaler, vernerunder, ROS-analyser gjennomføres. Handlingsplaner for HMS og opplæringsplaner for enhetene gjennomføres. Arbeidsmiljø Arbeidet med å bedre arbeidsmiljø, trivsel og nærvær fortsetter gjennom aktiviteter i Saman om ein betre kommune og i den enkelte enhet. Organisasjonsutvikling Nytt lønns- personal og økonomisystem Visma innføres i løpet av året. Nytt elektronisk kvalitetssystem Kvalitetslosen innføres i løpet av året. Opplæring skal gjennomføres. Bytte og implementering av nye styringssystemer er tunge organisatoriske løft noe som er lett å glemme, eller ta for lett på i planleggingsfasen. Det er imidlertid betydelig mye merarbeid som må gjøres i denne sammenhengen. Organiseringen av rådmannsfunksjonen endres i samsvar med endrede forutsetninger, og kommunestyrevedtak.

11 Organisasjonsstrukturen gjennomgås og endres i tråd med kommunestyrets vedtak, endrede forutsetninger for drift og utvikling og behov for innovasjon i tjenesteorganisering og tjenestelevering. Arbeidet med Ny arbeidsgiverstrategi settes i gang og ses i sammenheng med utfordringene i kommuneplanens samfunnsdel. Lederutvikling Lederutvikling gjennomføres gjennom implementering av Kvalitetslosen og nytt lønns og personalsystem. Det har vært gjennomført 5 ½ informasjons/opplæringsdager hittil i år. Kvalitetslosen 3 dager. Visma lønns og personal og økonomisystem ½ dag. 2 hele dager m/kommunestyret på Gaustablikk. Tema roller og samspill politikk og administrasjon (m/rolf Petter Bjørke, jurist kommunelovutvalget), korrupsjon (advokater Steenstrup Stordrange), konflikter, ytring, varsling og kanaler for varsling (advokat Harald Pedersen og professor Ståle Einarsen) Overtid Overtidstimer kvartal 3944,59* 1.tertial 3460,44 2. tertial 4095, ,34 Tallet på overtidstimer 1. kvartal er galt. Det er ført rundt timer for mye på Perrongen/PU. Dette har skjedd i forbindelse med den første lønnskjøringen i det nye lønns- og personalsystemet. Det reelle tallet er altså mellom og 3450 timer. Sammenligningen mellom 1. tertial 2012 og 1. kvartal blir dermed litt vilkårlig. Overtidsbruken i 2. tertial er absolutt størst innafor pleie og omsorg-institusjon, brann og feier, helse/pu og teknisk. I tillegg har lønningskontoret måttet arbeide mye overtid i forbindelse med implementering av nytt lønns- og personalsystem. Samlet sett er det mer bruk av overtid i 2. tertial enn i 1. kvartal. Slik er det ofte. Ferieavvikling medfører bruk av overtid innen pleie og omsorgstjenestene da det er vanskelig å få tak i vikarer. Vi må hele tiden gjøre oppmerksom på at vi overrapporterer på bruk av overtid da vi også registrerer timene mellom 37,5 og 40 timers uke som overtid, - hvilket det ikke er i henhold til arbeidsmiljøloven. Det gir imidlertid rett til utbetaling i henhold til tariffavtalen, og det er utbetalte timer som registreres i lønns- og personalsystemet (hvilket ikke nødvendigvis er overtid i henhold til aml).

12 Overtid sml Obs! viser overtidsutviklingen for 1. kvartal, men dette er ikke korrekte tall. I realiteten er det færre timer slik at det reelle tallet ligger mellom og et sted, og er altså mer likt tidligere år. Overtid fordelt pr. tjenesteområde

13 Overtidstimene er først og å finne innen enhetene i pleie og omsorg og PU, samt teknisk og brannvesenet. I 1. kvartal ble det i forbindelse med innføring av nytt lønns- og personalsystem en feil (systemsvikt) som gjorde at det registrert for mange timer. I realiteten var tallet timer lavere innen tjenesteområdet PLO, PU, helse, m.m da det ble registrert for mange timer på PU. Overtid fordelt pr. tjenesteområde fra Overtidsbruken er hele tiden høyest innafor tjenesteområdene pleie og omsorg, PU og helse, og i 2012 brukte enhet pleie og omsorg institusjon overtidstimer tilsvarende ca. 2,25 årsverk. Hvis en regner i kroner vil timene tilsvare mellom 3,5 og 4 årsverk (pga. 100 % overtid). Bruk av overtid skyldes først og fremst utfordringene med å skaffe personell til ledige vakter ved sykdom og andre uforutsette situasjoner. Overtidsbruken ble i 2012 redusert på alle tjenesteområdene, størst reduksjonen er det innen tjenesteområde samfunn, hvor det er teknisk og brann som noen ganger må benytte overtid for å få løst oppgavene.

14 4. Næringsarbeid Kommunestyret har i sitt vedtak om organisering av næringsarbeidet fra 21. juni 2012 vedtatt at det skal være jevnlige orienteringer fra næringsselskapene til formannskapet som er kommunens politiske næringsutvalg. Rapportering skal skje hvert tertial til formannskapet. Tilskuddsordning for eksisterende næringsliv - Tilskuddsordningen med utviklingstilskudd til eksisterende næringsliv er etablert og markedsført. - Tilskuddsrammene for er allerede disponert. I form av tilbud om tilskudd. To av prosjektene er ikke igangsatt, Kr ,- disponibelt pr. aug. 13. Reiselivsstilling - Ny reiselivsstilling er besatt fra 01. sept. Reiselivsprosjektet Reiseliv i Industriens vugge (RiiV). - RiiV- nettverket driftes av RNu. - RiiV sommeren fra 23.juli 11. aug. 420 betalende (434 i 2012) på Snutebussen. - RiIV nettverket arbeider mer fokusert med verdensarvpotensialet innenfor temaene, kompetanse, formidling og byggvernsenter. Telemark Fylkeskommune er orientert om utviklingsplanene. Utbyggerforum, RNu drifter nettverket - Det er igangsatt prosjekter i Gaustaområdet for å etablere og bygge konsepter for varme senger. RNu ser på muligheten for å være aktivt med i utviklingen. Prosjektene vil hvis alt går som det skal konkretiseres høsten. - Forprosjekt Stavsro Gaustaråen er i gang, aktørene arbeider for en helhetlig plan. Forprosjektet er litt forsinket. Vanskelig å samle alle aktørene, arbeidsformen er litt endret for å bøte på det. -GKT har igangsatt prosjekt gangsti rundt Kvitåvatn, kostnadsberegnet til ca. 8.mill, Deler av prosjektet er startet med ny bru og anleggsvei ved Vatnedalstjønn, kostnad 300, GKT sine andelseiere finansierer dette. RNu arbeider sammen med GKT i prosjektet.

15 -RNu gjennomfører kartlegging av returpunkter for kildesortering sammen med grunneiere. Dette skal danne grunnlaget for Tekn. avd. sin helhetlig plan og til etablering av kildesortering i Gaustatoppenområdet. -RNu vil følge opp Tinn Kommunes ansvar for skilting i Gaustatoppenområdet og ha dialog med velforeningene om det samme. Industri - RNu deltar aktivt i prosjektering og forretningsmodelering for datasenterutviklingen. - RNu har dialog og tett oppfølging ved virkemiddelapparatet, Telemark Fylkes Kommune, Telemark Utviklingsfond og Innovasjon Norge - Ringvirkningsprosjekt Rjukan Data Center. Forprosjektet er gjennomført, prosjektet har endret navn til Powered by Telemark, et omfattende arbeid med forankring hos potensielle datasenterleverandører, kompetansemiljøer, forskning og utvikling er gjort, 65 bedrifter og institusjoner er besøkt og blitt presentert for datasenterplanene på Rjukan. Prosjektet er også godt forankret i Telemark og Kongsbergregionen. RNu arbeider nå med å organisere og finansiere Powered by Telemark som et etablert nettverk eller en organisasjon som skal arbeide for å fremme datasenterinvesteringer og arbeide målrettet med å utvikle og legge til rette for ringvirkningene. Powered by Telemark er allerede etablert og er blitt kjent i miljøene, vi arbeider sammen med blant annet norzetta for Rjukan og deltar aktivt i regionale og nasjonale prosjekter som arbeider for denne "industrien" i Norge. RNu vil igangsette en arealutviklingsplan på Svadde Industriområde. Tilrettelegging for eksisterende og nytt næringsliv. Fokus på muligheter for å samle kompetanse, flere bedrifter.

16 Industri og næringsliv i Tinn er invitert til Skattefunnskole, RNu har gjennomført skattefunnskolen og har arbeidet sammen med de bedriftene som viste interesse og bedriftene har søkt skattefunn. RNu har samtidig tilegnet seg kompetanse om ordningen. Annet - Serviceskolen Rjukan er kurs for servicemedarbeidere og ledere over 10 kurskvelder. Tiltaket er 100 % finansiert av staten. Rjukan Handels og Serviceforening har vært ansvarlig for rekrutering og gjennomføringen, RNu for finansiering, planlegging og lokaler. - Serviceskole Rjukan startet opp med nye kurs 5. sept.. 30 nye servicemedarbeidere skal delta - RNu har åpnet "pendlerkontor". 6. sept. Det er etablert et komplett miljø for 8 kontorplasser i lokalene til RNu, 8 stk. er allerede medlemmer og brukere. Ytterligere 10 stk. er registrert som potensielle brukere uten at dette er markedsført annet en gjennom "rykte" om tiltaket. - Løpende prosjektoppfølging, RNu er delaktig i kundeprosjekter og møter Nøkkeltall kvartal 2 tertial Innbyggere Tinn kommune Arbeidsledige % 1,8 1,6 Antall bedrifter Tall ikke klare Antall nyregistrerte bedrifter Tall ikke klare Overnattende turister, gjestedøgn

17 5. Økonomisk oversikt drift og investering 5.1 MÅLTALL I budsjettet for ble det fastsatt noen overordnede måltall, for å sikre en god økonomistyring. I hver tertialrapport vil rådmannen følge opp om vi holder oss innenfor disse målene. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Måltall 2. tertial Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Justert budsjett 4,2% 2,14% 2,14% Lånefinansiering av investeringer 29,87% 29,87% 29,87% Netto finansutgifter i % av driftsinntekter Likviditetsgrad 2 1,06% 1,06% 1,06% Tallene for 2. tertial er justert etter politiske vedtak pr

18 5.2 FONDSOVERSIKT Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, eller av kommunens egenkapital. BUNDNE DRIFTSFOND År Budsjett Pr Avsetning 190 Budsjettmessig bruk i drift Pr DISPOSISJONSFOND (ubundet fond) ikke inkl. Fjellab År Budsjett Pr Avsetning drift Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Øremerket Knut Dahles statue -200 Øremerket til MR- maskin Øremerket til næringsformål utbytte Tinn Energi Øremerket til næringsformål Pr KRAFTFONDET (ubundet fond) År Budsjett Pr Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering 0 Pr UBUNDET INVESTERINGSFOND År Budsjett Pr Avsetning 0 Bruk i investering -637 Pr BUNDNE INVESTERINGSFOND År Budsjett Pr Avsetning 0 Bruk i investering 0 Pr

19 5.3 LIKVIDITET Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2012 og. Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Tinn kommunes likviditet er god

20 5.4 FINANS Rådmannen skal minst to ganger i året legge frem rapporter for Kommunestyret som viser status for kommunens finansforvaltning. I tillegg skal rådmannen ved årets utgang legge frem en rapport som viser utvikling gjennom året og status ved utgangen av året. Ifølge kommunelovens 52 nr.1 skal kommunestyret gi regler for kommunens finansforvaltning (finansreglement). Kommunestyret kan således ikke delegere ansvaret for å utarbeide finansreglementet til underordnet organ. Innhold i rapporteringen må inneholde vurderinger av både aktiv og passiva-siden i forvaltningen. Det skal etableres rutiner for vurdering av finansiell risiko. Kommunestyret skal påse at det blir etablert rutiner og at disse etterleves. Aktiva-siden: Det henvises til vedlagt finansrapport for langsiktige finansielle aktiva for 2 tertial. Passiva-siden: Det henvises til vedlagt gjeldsoversikt for 2 tertial.

21 5.5 DRIFT Budsjettskjema 1 a Andel av budsjettet Justert Regnskap etter 2 tertial % Årsprognose Årsbudsjett Avvik pr Skatt på inntekt og formue % 60% Ordinært rammetilskudd % 66% Skatt på eiendom % 75% Andre direkte eller indirekte skatter % 90% Andre generelle statstilskudd % 46% Sum frie disponible inntekter % 68% Netto finansinntekter/utgifter % 58% Til dekning av tidl. års regnskapsmessige merforbruk 0 0 % 0% Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 0 0 % 49 % Til bundne avsetninger 0 0 % -8% Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 % 100% Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 0 0 % Bruk av bundne avsetninger % 2% Netto avsetninger % 4% Overført til investeringsregnskapet 0 0 % 0% Til fordeling drift % 67% Sum fordelt til drift % 0 % Merforbruk/mindreforbruk Årsprognosen for viser et merforbruk/mindreforbruk på kr 0.

22 5.5.2 Hovedoversikt drift Vedtatt budsjett - Justert budsjett - Avvik justert budsjett - prognose Prognose - Forenklet Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat- avvik enhetene Brutto driftsresultat- inndekning Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Netto finansutgifter i % av driftsinntekter 1,06 % 1,06 % 1,06 % Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 4,32 % 2,14 % 2,14% Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. En sunn og bærekraftig kommuneøkonomi forutsetter et positivt netto driftresultat i størrelsesorden 3,0 % av totale dersom kommunens formue skal bevares. Prognosen for viser at netto driftsresultat vil reduseres fra 4,32 % i vedtatt budsjett til 2,14%.

23 5.5.3 TOTAL OVERSIKT DRIFT SUM KOMMUNEN R hiå Just bud hiå Avvik i kr Just bud Forbruk Prognose Avvik TOTALT hiå i % DRIFTSUTGIFTER DRIFTSINNTEKTER NETTO DRIFT ENHETENES MELDTE AVVIK Meldte avvik drift BELØP 1414 Skibakkesletta bhg Barnevern og PPT Landbruk og Plan Brann og feiervesen Sum avvik pr 2 tertial enhetene Inndekning avvik enhetene / sentrale inntekter Sum total avvik pr 2 tertial 0 I det videre presenteres de økonomiske avvik enhetene har meldt til rådmannen i forbindelse med 2 tertial, samt rådmannens vurderinger. Enhetenes meldte avvik beløper seg i sum til ca Avviket baserer seg på helårsprognose enhetene selv har laget. Meldte avvik og mer/mindreforbruk for enhetene er nærmere beskrevet under..

24 1414 Skibakkesletta bhg Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Mindre inntekter på refusjon sykepenger. Barnehagene har et kommunestyrevedtak på at ordning med fast ansatt vikar skal finansieres med ref. sykepenger. Når det er nedgang i sykefraværet, blir dette en utgift for barnehagen. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjettramme Barnevern og PPT Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Det er et merforbruk på tiltak i og utenfor hjemmet. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjettramme Landbruk og plan Meldt positivt avvik: kr ,- Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Økte salgsinntekter samt tilskudd som ikke vil bli utbetalt i Rådmannens vurdering: 1880 Brann og feiervesen Meldt negativt avvik: kr ,- Hovedårsaker til meldt positivt/negativt avvik er: Økte lønnskostnader i forbindelse med flom Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjettramme.

25 5.6 INVESTERING Prosjektnavn: Regnskap pr.31/3-13 Budsjett Avvik årets budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjekt-ansvarlig Snøkanoner Gvepseborg Kafe Mobildekning Hovin Mast Underskudd på 2 mill må dekkes. Dvs reduserte inntekter Underskudd må dekkes inn Handikapgarder Ok obe Rjukanbadet Solspeilet Avvik kr Søker ytterligere midler IKT skoler Ok Lekeutstyr barnehagene Ok Konsolidert Serverpark Ny kommunal jakthytte Utgifter ført i drift og investerings midlene må føres tilbake til drift Bygging må avvente jordskifte-rettens avgjørelse vedrørende bruksordning. Papirløse møter Mangler inndekning Lønn/Personal/ Økonomi system Lønn/Personal/ Økonomi system Noe av bud. skal overf. til drift. Ellers er det er romslig budsjett, som vi holder oss innafor Noe av bud. skal overf. til drift. Ellers er det er romslig budsjett, som vi holder oss innafor.

26 Prosjektnavn: Regnskap pr.31/3-13 Budsjett Avvik årets budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjekt-ansvarlig Rassikring Moe Vestre Er i samsvar med budsjett. Generell Rassikring Rjukan Storstue"Torg bygget" Prosjekt Bybroene Øk. Ramme frå driftsprosjekt Mangler kr til fullføring Skulptur "Kjakan" Rjukan vannverk + nett-tiltak Rjukan renseanlegg + nett-tiltak Høydebasseng + vannledn. TA Overføres fond Prosjekt ikke ferdig. Mangler lyssetting Pågår.Hovin vannverk ferdig h /v /14. utbedring av ledningsnettet Pågår. Utbedring av ledningsnett pågår Ny renovasjonsord ning inkl Mårvik Toppdekke Mårvik Pågår. Krav til etterdrift av deponiet/toppdekke Trafikksikring Ses i sammenheng med Austbygd sentrumsplan Austbygda Sentrum Fase 1 ferdig høst, fase 2 høst 2014

27 Prosjektnavn: Regnskap pr.31/3-13 Budsjett Avvik årets budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjekt-ansvarlig Maskiner/utstyr teknisk Ny feiemaskin og gressklipper. Er disponert Mæland bro Avventer full finansiering. Biobrensel anlegg Atrå Ombygging av fyrrommene og ledningsnett blir dyrere enn antatt. Sak på Doffin Ny barnehage Avventer politisk avklaring Rjukan Torg Avventer tilsetting av prosjektleder/ byggeleder Kvitåvatnvegen Branndepot Hovin og Tessungdalen Ny tankbil Hovin Beredskaps- Container Mening å bruke deler av disse pengene til depot i Hovin når tankbil er ferdig Dette er et prosjekt som går på dugnad av de deltidsansatte så da tar ting litt lenger tid Skal samarbeide med teknisk. Plan om å få containeren ferdig utstyrt før flomsesong i april/ mai 2014 TOTAL AVVIK INVESTERINGER