TINN KOMMUNE. 1. tertialrapport 2015

Transkript

1 TINN KOMMUNE 1. tertialrapport

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Sykefravær 3 Organisasjon /HMS/Arbeidsmiljø 4. Økonomisk oversikt drift og investering 4.1 Måltall 4.2 Fondsoversikt 4.3 Likviditet 4.4 Finansstrategi 4.5 DRIFT Budsjettskjema 1 a Hovedoversikt drift Total oversikt drift Enhetenes meldte avvik 4.6 INVESTERING 4.6. Regnskapsstatus for investeringer

3 1. Innledning Med bakgrunn i prognose for økonomiske avvik rapportert fra enhetene, samt kjente endringer i sentrale budsjettforutsetninger, foretas det en gjennomgang og vurdering av regnskapsutviklingen sammenliknet med vedtatt budsjett. Det rapporteres også status på sykefravær/overtid og næringsarbeid. 2. Sykefravær Sykefraværsutvikling i kommunen i sammenlignet med 2014 Sykefraværet har økt med 1 % - poeng fra 1. kvartal 2014 til 1. kvartal. Det utgjør en reell økning på ca. 10 %. Fra 3. tertial 2014 til 1. tertial er det en økning på 0,6 poeng, tilsvarende en reell økning i fraværet på ca. 5 %. Sykefraværsutvikling 1 tertial 3 tertial tertial tertial 2014 Egenmeldt fravær i % 1,6 1,1 0,6 1,4 Fravær 1-8 dager 1,6 1,1 0,6 1,4 Legemeldt 1-16 dager 1,0 0,7 0,5 0,8 Arbeidsgiverperiode totalt 2,6 1,8 1,2 2,2 Legemeldt ,5 6,7 4,9 5,9 Totalt legemeldt ,5 7,5 5,4 6,7 Sykefravær totalt 9,1 8,5 6,1 8,1 Egenmeldt fravær Det er spesielt korttidsfraværet som har økt. Dette har sin årsak i fravær i forbindelse med influensa og virusinfeksjoner som har vært særskilt aktuelt i 1. tertial.

4 Langtidsmeldt fravær Det legemeldte langtidsfraværet ligger rimelig stabilt, høyt, - på 6,5 %. Det legemeldte fraværet totalt ligger svært høyt på 7,5 %, fortsatt, og representerer i all hovedsak sykefraværet i Tinn kommune. Målet er fortsatt å redusere det legemeldte fraværet, både korttidsfraværet og langtidsfraværet. Enten ved å kunne iverksette tiltak så raskt som mulig for å forhindre fravær, - ved å tilrettelegge arbeidsplassen for delvis sykemelding, eller for at den ansatte skal komme tilbake i arbeid så raskt som mulig. Prosentvis fravær i enhetene Enhetenes sykefravær i % 1. tertial 3, tertial tertial tertial 2014 Rådmannsteamet 0,7 0,8 0,0 3,7 Rådmannens stab 0 0 5,4 0,0 Politisk kontor 0 0 0,0 0,0 IKT 3,8 0 Økonomienheten 7,1 2,5 1,2 0,3 Organisasjonsenhet 13,5 1,2 3,6 8,7 Servicetorget 6,7 8,6 Lærlingeordningen 4,7 5,6 11,0 13,0 Enheter barnehage 12,2 14,7 Rjukan Barneskole 7,6 7,4 7,5 8,1 Miland Skole 3,8 1,6 4,2 9,9 Hovin skole og bhg. 11,2 23,8 23,9 10,0 Atrå barne- og ungdomsskole Rjukan ungdomsskole 7,7 9,7 4,9 6,2 7,5 6,6 2,2 7,4 Voksenopplæringen 6,9 12,9 4,3 2,5 PLO Institusjon PLO Hjemmetjeneste Helse og Familietj. 9,4 10,0 11,1 11,8 7,7 8,2 8,9 8,1 6,3 10,5 Nav Tinn (k) 0,3 2,0 0,6 1,0 Asylmottak 3,3 5,5 10,6 12,6 Plan / Landbruk og miljø 14,3 7,0 0,1 1,1 Kulturenheten 6,4 6,9 1,8 3,2 Renholdsenheten 9,0 4,2 1,2 4,5 Teknisk enhet 4,0 0,8 2,3 5,5 Brann og feiervesen 14,5 1,9 2,7 1,7 Sum Tinn kommune 9,1 8,5 6,1 8,1

5 Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområde i Sammenlignet med 3. tertial 2014 har fraværet gått betydelig ned både innafor tjenesteområde levekår og innen tjenesteområde skoler og barnehager. Det er bra. Fraværet er imidlertid fortsatt så høyt innafor enkelte enheter at det forutsetter et særskilt fokus på tiltak for å redusere dette. Innafor tjenesteområdet samfunn har sykefraværet økt betydelig i forhold til tidligere. Det er spesielt enhetene brann og plan/landbruk og miljøvern som trekker fraværet opp her. Fraværet er ikke arbeidsrelatert. Også på sentralt tjenesteområde er fraværet høyere enn normalt, her er det organisasjonsenheten som trekker fraværet opp. Noe av fraværet er arbeidsrelatert og tiltak er iverksatt. Tjenesteområde samfunn oppfølging kommunalsjef: «Jeg får tilbakemeldinger om at det er noe økende fravær hos enkelte enheter. Tilbakemeldingene jeg får er at få om noe fravær er relatert til arbeidssituasjonen. Det betyr jo ikke at man ikke skal engasjere seg, men det gir en avgrensning til hvor man skal sette inn tiltak/oppfølginger. Fravær har vært opp mot familiære eller egen sykdom som feks slitasje pga alder, langvarig sykdom som trenger legeoppfølging og nå i disse dagene, alvorlig sykdom i nær familie. Enhetslederne har gitt tilbakemelding om at de gjør individuelle tilpasninger etter samtaler/ønsker med de enkelte for å tilpasse arbeidssituasjonen og forsøke å gi den enkelte en mulighet til å komme på jobb i den grad det går an å få til. Kollegaer og arbeidsplass er også en viktig sosial arena og vi forsøker å opprettholde den koblingen selv om man skulle være sykemeldt.» Tjenesteområde levekår oppfølging kommunalsjef: «Enhetsledere følges opp kontinuerlig ift sykefravær. Både gjennom at det er tema i fellesmøter og i samtaler en til en.

6 Mitt overordnede inntrykk er at de har god oversikt over sykefraværet og kontroll på tiltakene. Så vidt jeg kan bedømme følges fraværet opp ift de retningslinjer som gjelder for kommunen. Mye av fraværet har kjente helse-/sykdomsrelaterte årsaker hvor den ansatte er under behandling/rehabilitering. Ved alvorlig sykdom medfører dette ofte langvarig fravær hvor arbeidsgivers innsats i liten grad påvirker fraværets lengde. Når det gjelder overtidsbruk i institusjonene skyldes dette i hovedsak sykefraværet og vakanser i nyopprettede stillinger (som konsekvens av tilsyn i 2014). Overtidsbruken skal unngås og følges tett opp. Det blir alltid forsøkt å bruke ansatte som ikke utløser overtid når noen må gå ekstravakter. Utfordringene her er knyttet til at mange av de aktuelle ansatte raskt utløser overtid da de har en høy stillingsprosent.» Tjenesteområde oppvekst og kultur oppfølging kommunalsjef: Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområde i tertial 2014

7 Sykefraværet fordelt pr. tjenesteområde i perioden Grafisk framstilling av sykefraværsutviklingen i Tinn kommune fra For årene 2006 til 2014 er kurven for sykefraværet nedadgående. Fraværet har vært høyest i med nedgang i 2008, litt opp igjen i 2009, ned på det laveste i 2010, opp igjen i 2011, ned igjen i 2012, med en oppgang igjen i Slik er det vanlig at fraværet varierer noe fra tertial til tertial og fra år til år. Med et fravær på hele 9,1 % i 1. tertial skal vi ha fokus på årsaker og sette i verk tiltak for å hindre en videre utvikling av fraværet gjennom året.

8 Overtid Overtidstimer 2014 Totalt 10452,01 1.tertial 3148, ,53 2. tertial 3002,05 3. tertial 3912,43 Bruken av overtid er lavere i 1. tertial enn det var i 1. tertial Overtid fordelt på tjenesteområde 1. tertial sammenlignet med 1. tertial 2014 Det er tjenesteområde levekår som står for godt og vel 2/3 av overtidsbruken, og det er spesielt høy overtidsbruk innen enhet pleie og omsorg institusjon. Denne er ca 400 timer høyere enn 1. tertial 2014, og ca 600 timer lavere enn 3. tertial Ellers er det brann og teknisk som benytter overtid i forbindelse med beredskapsvakt og utrykning.

9 Overtid fordelt på tjenesteområde, utvikling fra Tall og diagram viser at overtidsbruken over tid reduseres på alle tjenesteområdene. Det er bra.

10 3. Organisasjon/HMS/arbeidsmiljø Organisasjonsstrukturen Organisasjonsstrukturen fastlegges gjennom vedtatt organisasjonsplan og formell ansvars /myndighet og oppgavefordeling i organisasjonen(delegeringsreglementet). Organisasjonsstrukturen har flere formål. For det første er det å sørge for en formelt vedtatt arbeidsdeling, gruppering for koordinering av oppgaver og aktiviteter, fordeling av autoritet/myndighet og sørge for systemer for styring, koordinering og kontroll av arbeidet som utføres i organisasjonen. Organisasjonsstrukturen består av tre elementer: A. Oppdeling og differensiering av ansvar og oppgaver (oppgave og ansvarsfordeling) B. Regler, rutiner og standardprosedyrer (rammer) C. Plassering av beslutningsmyndighet (delegering) Tinn kommune har vedtatt en flat organisasjonsstruktur (iverksatt ). Flat struktur er en kommunal variant av resultatrettet ledelse. Tanken er å øke effektivitet og kreativitet gjennom å gi enhetsleder og ansatte klarere mål og større handlefrihet. Arbeidsdelingen mellom enhetsledere og rådmann i flat struktur kan beskrives slik: Enhetsledere: Håndterer den daglige driften (brukere, fag, personal, økonomi). Planlegger og gjennomfører enhetenes drift innafor vedtatte rammer. Rapporterer til rådmannen. Deltar i lederforum. Rådmannen (rådmannsteamet): Lager forslag til kommunens budsjett og økonomiplan, sørger for at politiske vedtak gjennomføres, rapporterer til politisk ledelse, rekrutterer enhetsledere og følger opp enhetslederne. Kommunestyrevedtak 2010 og 2012 om endringer i organisasjonsstrukturen Kommunestyret vedtok i sak 35/10 Evaluering av administrativ organisering ( ) å sette i gang en prosess med tanke på å slå sammen enheter slik at vi får større administrative enheter, som blir størrelsesmessig mer like og mindre sårbare i gitte situasjoner. Roller, ansvar og myndighet tydeliggjøres i organisasjonen. I kommunestyrets budsjettbehandling sak 145/12 den ble tidligere vedtak fulgt opp med følgende ordlyd: Det skal tas en gjennomgang av antall enheter i TK, slik at vi får en jevnere organisasjonsstruktur, med tanke på sammenslåing av enkelte mindre enheter. Målet har vært: Større administrative enheter (mer likhet mellom enhetene når det gjelder antall ansatte, budsjett, kompleksitet og utfordringer) Færre administrative enheter (mer effektiv og rasjonell drift, mer likhet mellom enhetene)

11 Kommunestyrevedtak sak 40/ organisering av rådmannsfunksjonen. Arbeidet med å endre organisasjonsstrukturen har vært pågående siden vedtakene ble fattet. Kommunestyret vedtok den 22. juni 2013 ny organisering av rådmannsfunksjonen. Rådmannsteamet består nå, i samsvar med kommunestyrets vedtak av rådmannen, 3 kommunalsjefer (for tjenesteområdene; oppvekst og kultur, levekår og samfunn), samt personalog organisasjonssjef som også er rådmannens stedfortreder. Kommunalsjef for levekår var på plass pr Ny kommunalsjef for tjenesteområdet samfunn var på plass pr , men sa opp og sluttet allerede i september da han fikk tilbud om stilling som rådgiver i KS - BTV. Stillingen ble lyst ut på ny, og ny kommunalsjef var på plass Så først var rådmannsteamet endelig fulltallig. Kommunestyrevedtak sak 2/2014 administrativ organisering av enhetsnivå 2 Ny administrativ organisasjonsstruktur ble iverksatt innen tjenesteområdene utvikling/levekår og utvikling/oppvekst. Antall enheter ble redusert fra 23 til 17. Alle endringer er gjennomført i samsvar med kommunestyrevedtak sak 145/12 den og 1/14 den Ny teknisk sjef var på plass Det var en periode med overlapping mellom konstituert teknisk sjef og nyansatt teknisk sjef. Det er satt i gang organisasjonsprosesser for å vurdere samordning/samlokaliseringer av enhetene Teknisk/Brann/Renhold og Tinn Vann og Avløp/VA-avdelingene på teknisk enhet. Videre vurderes samlokalisering av Rjukan næringsutvikling/ visitrjukan/kultur og samordning/samlokalisering av Servicetorg/Turistkontor.

12 Administrativ organisering (justert og gjort gjeldende fra )

13 HMS/arbeidsmiljø Det er i 1 tertial gjennomført ny MTM- kartlegging (MedarbeiderTilfredshetsMonitor) i hele kommuneorganisasjonen. Her var deltakelsen stor og svarprosenten var på hele 96 %. Dette er meget bra i en så stor organisasjon som Tinn kommune er. Det ble delt ut 624 skjema via e-post og av disse ble det levert 599 svar. En så høy svarprosent gir et representativt og pålitelig bilde av hvordan arbeidsmiljøet i Tinn kommunes organisasjon oppleves av de aller fleste medarbeiderne våre. Rapporten for Tinn kommune er i all hovedsak god. Det svares over middels i forhold til referansegrunnlaget (ca ) på de aller fleste områdene. Vi kommer i særdeleshet godt ut når det gjelder jobbkrav, rolleforventninger, positive utfordringer, arbeidsoppgavenes verdi og arbeidsglede. Vi ligger også godt an når det gjelder ledelse, sosialt samspill og medarbeiderskap. Dette betyr ikke at vi ikke har noe å arbeide videre med, men det gir et godt utgangspunkt og verktøy for videreutvikling av medarbeidere og arbeidsmiljø. Kartleggingen og rapporten må nettopp ses på som et verktøy for videre organisasjonsutvikling. Den forrige kartleggingen ble gjennomført våren Den gangen var svarprosenten også høy, hele 91 %. Vi var derfor spente på om vi hadde «jobbet godt nok» i perioden som har gått til å holde engasjementet til medarbeiderne oppe. Svarprosenten på hele 96 % tilsier at det har vi! Vi har i det store og hele engasjerte og motiverte medarbeidere som bryr seg om arbeidsplassen sin, som opplever å ha verdifulle arbeidsoppgaver og positive utfordringer i arbeidet. Det er noe vi skal være takknemlige, glade og stolte over! Det er gjennomført tilbakemeldingsmøter i hele organisasjonen. Det er i den forbindelse utarbeidet handlingsplaner med både bevarings- og forbedringsområder. Medarbeidersamtaler, vernerunder, ROS-analyser gjennomføres. Handlingsplaner for HMS og opplæringsplaner for enhetene gjennomføres i tråd med gjeldende prosedyrer. Arbeidet med å bedre arbeidsmiljø, trivsel og nærvær fortsetter i den enkelte enhet av både avdelingsledere og enhetsledere og følges opp av kommunalsjefene for de forskjellige tjenesteområdene. Kvalitetslosen kvalitetssystem Når vi sjekker i Kvalitetslosen ser vi at systemet blir brukt, men det blir fortsatt ikke brukt godt nok. Det er fortsatt en jobb å gjøre for å «få gangen i kvalitetsarbeidet», slik at det hele tiden ruller og fører til forbedringer. Det jobbes for tiden med å få lagt inn prosedyrer i HMS-systemet, slik at disse blir lett tilgjengelige for ledere og ansatte ute.

14 4. Økonomisk oversikt drift og investering 4.1 MÅLTALL I budsjettet for ble det fastsatt noen overordnede måltall, for å sikre en god økonomistyring. I hver tertialrapport vil rådmannen følge opp om vi holder oss innenfor disse målene. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene Lånefinansiering av investeringer Netto finansutgifter i % av driftsinntekter Måltall 1 tertial Vedtatt budsjett Justert budsjett Prognose Justert budsjett 3-5 % 2,55% 2,55% 2,55% % 29,36 29,36 29, % 1,15% 1,15% 1,15% Likviditetsgrad 2 1 1,1 1,31 Tallene for 1. tertial er justert etter politiske vedtak pr

15 4.2 FONDSOVERSIKT Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, eller av kommunens egenkapital i hele tusen BUNDNE DRIFTSFOND År - Budsjett Pr Avsetning 77 Budsjettmessig bruk i drift 0 Pr DISPOSISJONSFOND År - Budsjett Pr Tidligere vedtatte prosjekter Avsetning drift Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Øremerket Knut Dahles statue -200 Øremerket til MR- maskin Øremerket enhetenes mindreforbruk -384 Øremerket til boligutbygging Øremerket øk.plan inv Øremerket datalagring Øremerket til næringsformål Pr KRAFTFONDET År - Budsjett Pr Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Pr UBUNDET INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr Tidligere vedtatte prosjekter -500 Avsetning 0 Bruk i investering Pr BUNDNE INVESTERINGSFOND År - Budsjett Pr Avsetning 0 Bruk i investering 0 Pr

16 4.3 LIKVIDITET Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i og Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være større enn 1. Tinn kommunes likviditet er god. 4.4 FINANSSTRATEGI Rådmannen skal minst to ganger i året legge frem rapporter for Kommunestyret som viser status for kommunens finansforvaltning. I tillegg skal rådmannen ved årets utgang legge frem en rapport som viser utvikling gjennom året og status ved utgangen av året. Ifølge kommunelovens 52 nr.1 skal kommunestyret gi regler for kommunens finansforvaltning (finansreglement). Kommunestyret kan således ikke delegere ansvaret for å utarbeide finansreglementet til underordnet organ. Innhold i rapporteringen må inneholde vurderinger av både aktiv og passiva-siden i forvaltningen. Det skal etableres rutiner for vurdering av finansiell risiko. Kommunestyret skal påse at det blir etablert rutiner og at disse etterleves. Aktiva-siden: Det henvises til vedlagt finansrapport for langsiktige finansielle aktiva for 1 tertial. Passiva-siden: Det henvises til vedlagt gjeldsoversikt for 1 tertial.

17 4.5 DRIFT Budsjettskjema 1 a Andel av budsjettet etter Regnskap 1./tertial i % Årsprognose Årsbudsjett Avvik pr. Tall i hele tusen Skatt på inntekt og formue % 29% Ordinært rammetilskudd % 36% Skatt på eiendom % 25% Andre direkte eller indirekte skatter % 40% Andre generelle statstilskudd % 65% Sum frie disponible inntekter % 33% Renteinntekter og utbytte % 9% Gevinst finansielle instrumenter(omløpsmidler) -28 0% 0% Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter % 21% Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler 0 0 0% Avdrag på lån 232 2% 16% Netto finansinntekter/utgifter % 25% Til dekning av tidl. års regn. merforbruk 0 0% 0% Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 0 0% 0% Til bundne avsetninger 0 0% 0% Bruk av tidl. års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0% 0% Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) 0 0% 0% Bruk av bundne avsetninger % 8% Netto avsetninger 374 2% 0% Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift % 35% Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Årsprognosen for viser et mer/mindreforbruk på kr 0. (linje 21). Justert

18 4.5.2 Hovedoversikt drift Forenklet I hele tusen Vedtatt. budsjett Justert budsjett Prognose Avvik just bud - prognose Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat inndekning enhetene Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Netto finansutgifter i % av driftsinntekter 1,15% 1,15% 1,15% Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 2,55% 2,55% 2,55% Et av de viktigste resultatbegrep i kommuneøkonomien er netto driftsresultat. Netto driftsresultat forteller hva en kommune har igjen til løpende driftsinntekter når de løpende driftsutgiftene, renter og avdrag er betalt. Prognosen for viser at netto driftsresultat vil stå uendret i forhold til justert budsjett som er 2,55%.

19 4.5.3 TOTAL OVERSIKT DRIFT SUM TINN KOMMUNE TOTALT Regnskap Just bud hiå Avvik i kr hiå Justert budsjett Forbruk i % Prognose Avvik NETTO DRIFT , DRIFTSUTGIFTER , DRIFTSINNTEKTER , ENHETENES MELDTE AVVIK Meldte avvik drift BELØP 1410 Barnehager Rjukan Ungdomsskole PLO Institusjon Helse og Familietjenester Nav sosialtjeneste Plan, landbruk og miljøvern Brann og feiervesen Inndekning avvik enhetene / sentrale inntekter Sum total avvik pr 1 tertial 0 I det videre presenteres de økonomiske avvik enhetene har meldt til rådmannen i forbindelse med 1 tertial, samt rådmannens vurderinger. Enhetenes meldte avvik beløper seg i sum til ca. 4,877 mill. kr. Avviket baserer seg på helårsprognose enhetene selv har laget. Meldte avvik og merforbruk for enhetene er nærmere beskrevet under..

20 1410 Barnehager Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Kommunestyret vedtok økt oppholdsbetalingen fra og fra Nå har imidlertid regjeringen vedtatt en reduksjon i pris for alle med lavere inntekt enn ,- Pr i dag har det kommet inn søknader som utgjør et tap på ca ,- pr mnd. For resten av året utgjør det da ca ,- Regjeringen har også et forslag om å innføre gratis kjernetid for alle fire- og femåringer med lav foreldreinntekt fra Går dette igjennom vil vi tape ytterligere inntekter. Stipulert beløp utgjør totalt ca ,- foreløpig. Nøyaktige tall vil vi ikke se før i andre tertial. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett Rjukan Ungdomsskole Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: For lite tilførte midler til elever med spesielle behov og flyktninger. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett PLO -Institusjon Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Merforbruket for 1. tertial er omtrent det samme som for 1. tertial Det er derfor sannsynlig at merforbruket for hele året vil komme ut på omtrent det samme som for 2014, ca. 2. mill. Det er også utfordringer med utskifting av inventar og utstyr ved sykehjemmet på Rjukan. Det gjelder klesskap, nattbord, senger, møbler på rom og i fellesarealer. Dette kan medføre overskridelse av inventar/utstyrsbudsjett. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett.

21 1540 Helse og Familietjenester Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldt negativt avvik er: Fosterhjem og avlastning. Kostnader til tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet Overført merforbruk i 2014 slår ut da det er vanskelig å dekke inn Rådmannens vurdering: Det vil til 2 tertial gjøres enn nærmere gjennomgang av enhetens rammer for 1571 NAV - Sosialtjeneste Meldt positivt avvik: kr Hovedårsaker til meldt positivt avvik er: Økte inntekter integreringstilskudd flykninger Rådmannens vurdering: 1620 Plan, landbruk og miljøvern Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldtnegativt avvik er: Svikt i gebyrinntekter gjer at netto driftsresultat kan bli dårlegare enn budsjettert, anslagsvis kr i netto meirforbruk. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett. 1880Brann og feiervesen Meldt negativt avvik: kr Hovedårsaker til meldtnegativt avvik er: Brann har ikke fått noen økte midlere på budsjett for drift av nødnett. Utgift på nødnett utgjør kr ,-. Rådmannens vurdering: Rådmannen forutsetter av enhetsleder gjør tiltak for å holde seg innenfor tildelte budsjett.

22 4.6 INVESTERING PROSJEKT Restbevilgni ng pr. 1/1-15 Regnskap pr. 30/4-15 Budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjektansvarlig Side 1 Snøkanoner Avventer forhandlinger. Kommer som egen sak Gvepseborg Kafe Sluttregnskap behandles 11 juni. Inndekning overforbruk disp.fond Uteområde Gvepseborg Opplevelsesenter Helse og omsorgstjeneste inn i ny tid Prosjekt under planlegging Prosjekt avsluttes. Dekkes av omstillingsmidler IKT skoler Ny kommunal jakthytte Generell Rassikring Tillatelse til nybygg er gjeve etter vernereglane, tilbodsforespørsel er utsendt, bygget er forventa ferdig innan 20. august OK Tinnsoga Øremerket bevilgninger i 4 år à ,- Prosjekt Bybroene Det jobbes med å få finansiert opp resterende ca ,- til fullføring. Skulptur «Kjakan» Skulpturen skal i utgangspunktet lyssettes. Skulpturen må flyttes pga. pga. nytt torg i. Midler står på vent til skulpturen flyttes tilbake. Høydebasseng + vannledn. TA Fremmes forslag (PS) om overføring til prosjekt Vannverk/ Renseanlegg Ledningsnett

23 PROSJEKT Side2 Vannverk/ Renseanlegg Ledningsnett Renovasjonsordning inkl Mårvik Restbevilgni ng pr. 1/1-15 Regnskap pr. 30/4-15 Budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjektansvarlig Hele budsjettet for Høydebasseng + vannledn. TA og Vannverk/renseanlegg.. ledningsnett Gunleiksgate og Hovin vannverk nær fullført I prosess av anskaffelse av prosjektleder Rest. bevilgning flyttes til 2016 Trafikksikring Er påbegynt og fullføres i løpet av året. Austbygda sentrum Nær fullført mangler busskur. Maskiner/utstyr teknisk Forventes forbrukt i løpet av året. Mæland bro Brukes til utredning av alternative løsninger. Rest. bevilgning flyttes til 2016 Ny barnehage Rjukan Torg Byggestart og planlagt ferdigstillelse Atrå Ungdomsskole Etablere ekstern prosjektleder og gjennomføre forprosjekt. Rest. bevilgning flyttes til 2016 Atrå boligbygning/ infrastruktur Startes når avdelingsleder VAR har tiltrådt stillingen i midten av juni. Rest. bevilgning flyttes til 2016 Fotoplass Miland Skisse foreligger som må forankres faglig og økonomisk Fylkeskommunen Rest. bevilgning flyttes til 2016.

24 PROSJEKT Restbevilgni ng pr. 1/1-15 Regnskap pr. 30/4-15 Budsjett Prognose Avvik Kommentar prosjektansvarlig Side3 Jordskifte Går som planlagt og skal finansieres ved eiendomssalg (i henhold til vedtak i kommunestyret) Mæland Gård Eiendom er kjøpt og merforbruk dekkes av disposisjonsfond. Branndepot Hovin og Tessungdalen Midlene som er brukt på prosjekt er blitt omdisponert til å kjøpe inn en nyere brannbil (1987 modell) i Tinn Austbygd. TOTAL TINN KOMMUNE