RAPPORT RAPPORT. Næringsmessig reiselivsanalyse. En vurdering av konsekvensene av en utbygging av Norefjell Vest. Marit G. Engeset Jan Velvin

Transkript

1 R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 450 RAPPORT RAPPORT Næringsmessig reiselivsanalyse En vurdering av konsekvensene av en utbygging av Norefjell Vest Marit G. Engeset Jan Velvin

2

3 Rapporter fra Høgskolen i Buskerud Nr. 45 Næringsmessig reiselivsanalyse - En vurdering av konsekvensene av en utbygging av Norefjell Vest Av Marit G. Engeset Jan Velvin Kongsberg 2004

4 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 2 HiBus publikasjoner kan kopieres fritt og videreformidles interesserte uten avgift. En forutsetning er at navn på utgiver og forfatter(e) angis og angis korrekt. Det må ikke foretas endringer i verket. ISBN ISSN

5 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 3 Forord I februar 2004 inngikk Sigdal kommune en avtale med Høgskolen i Buskerud om en næringsmessig konsekvensanalyse av en utbygging av Norefjell Vest. Kommunens usikkerhet var i det vesentlige knyttet til hvilken betydning en utbygging av et SPA-senter med tilhørende hytter i et salg leie tilbake konsept kan få for den næringsmessige utviklingen i kommunen. Undersøkelsen er gjennomført med basis i sekundærdata, det vil si med bakgrunn i hytteundersøkelsen i Sigdal og Krødsherad 1995 (Velvin et.al 2000), hytteundersøkelsen i Trysil (Velvin 2004) og hytteundersøkelsen i Sigdal, Hol og Rollag 2003 (Velvin og Kvikstad 2004). I tillegg er det hentet inn reiselivsstatistikk fra SSB. Foruten å tjene som dokumentasjon på næringsmessige konsekvenser av en utbygging av Norefjell Vest er det vårt håp at rapporten kan bidra til å samordne ulike krefter både i kommunen og utenfor kommunen næringsmessig, planmessig og energimessig for å få til en tilrettelegging for økt bærekraftig lokal verdiskapning knyttet til hyttebasert og tradisjonell turisme. Kongsberg, mars 2004

6 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Formål og målsettinger for undersøkelsen Lokal verdiskaping, forutsetninger og begrensninger Betingelser for at lokal verdiskapning skal finne sted Myndighetenes mulige begrensing av en utbygging på Norefjell Rapportens forutsetninger og begrensninger Estimering av økonomiske ringvirkninger Hotell Ferie og fritidsmarkedet Kurs/konferanse markedet Sysselsettingseffekt av hotellutbyggingen for Sigdal kommune Hytter og leiligheter Estimat på økonomiske effekter etter full utbygging Totale direkte økonomiske virkninger og sysselsettingseffekter Alternativ utbygging Mulige konsekvenser av den planlagte utbyggingen Det gode liv i Sigdal Reiselivssatsingen hvor Sigdal fikk kostnadene og Krødsherad inntektene Hvordan sikre lokal verdiskapning Figuroversikt Figur 1: Forholdet mellom tilgjengelighet, mangfold og kvalitet på produkter på den ene siden og markedets størrelse på den andre siden Figur 2: Modell over hyttebruk og lokal verdiskapning... 14

7 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 5 Tabelloversikt Tabell 1: Forskjeller mellom soft og hard tourism i overnattingssektoren (snowdon et.al 2000:144) Tabell 2: Oversikt over antall senger i utbyggingsområdet Tabell 3: Estimater rapporten bygger på i forhold til modell for salg - tilbakeleie Tabell 4: Estimert antall gjestedøgn fordelt på målgrupper Tabell 5: Estimert omsetning som følge av ferie/fritidstrafikk til hotellet Tabell 6: Estimert omsetning av kurs/konferansetrafikk til hotellet Tabell 7: Estimering av antall sysselsatte som følge av hotellutbygging Tabell 8: Estimert antall gjestedøgn i leiligheter, eiernes eget bruk byggetrinn Tabell 9: Estimert omsetning som følge av eiernes eget bruk av leiligheter Tabell 10: Estimert antall gjestedøgn i leiligheter for utleie, trinn Tabell 11: Estimert omsetning som følge av utbygging av leiligheter i trinn 2, perioder med utleie (ferie og fritidsmarkedet) Tabell 12: Estimert omsetning som følge av utbygging av leiligheter i trinn 2, perioder med utleie (kurs og konferansemarkedet) Tabell 13: Antall sysselsatte som følge av estimert omsetning Tabell 14: Estimert antall gjestedøgn i hytter og eiernes bruk av leiligheter, trinn Tabell 15: Estimert omsetning som følge av utbygging av hytter i trinn Tabell 16: Estimat på samlede direkte økonomiske og sysselsettingsmessige virkninger av satsingen i Norefjell Vest Tabell 17: Årlig omsetning per hytte ved tradisjonell hyttebygging Tabell 18: Estimat på samlede direkte økonomiske og sysselsettingsmessige som følge av Det gode liv i Sigdal Tabell 19: Estimat på samlede direkte økonomiske og sysselsettingsmessige som følge av Reiselivssatsingen der Sigdal fikk kostnadene og Krødsherad inntektene... 44

8 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 6 Sammendrag Rapporten er gjort på oppdrag for Sigdal kommune for å se på næringsmessige konsekvenser av en utbygging av Norefjell Vest. Utbyggingen omfatter 3000 senger, hvor det er 200 varme, 1400 lunkne og 1400 kalde senger. Bakgrunnsmaterialet de økonomiske konsekvensene er utarbeidet fra kommer fra SSBs generelle reiselivsstatistikk og hytteundersøkelser gjort av høgskolen i Buskerud. Ut fra statistikken og med basis i de forutsetninger og begrensninger som er lagt til grunn har en kommet frem til de mest sannsynlige konsekvensene av utbyggingen. I tillegg skisseres to scenarier med ett optimistisk og ett mer pessimistisk anslag. Modellen for salg tilbakeleie baserer seg på ca. 50 % pliktig utleie. I første fase av utbyggingen på 600 senger kan vi ut fra gjennomsnittsberegninger anta at hotellet vil bidra med i overkant av gjestedøgn pr. år, med en beleggsprosent på i overkant av 27 %. Dette kan bli større eller mindre, alt avhengig av utviklingen i markedet og av tiltak som settes i verk for å påvirke etterspørselen. Omsetning innenfor ferie og fritidssegmentet av første fase er beregnet til i overkant av 27 millioner pr år. Hvor mye av dette som blir brukt i Sigdal kommune er uvisst. Når det gjelder hotell og restaurantomsetning er det rimelig å anta at mesteparten vil bli brukt på hotellet og dermed i kommunen. Forbruk på aktiviteter og varekjøp kan like godt tilfalle nabokommuner, og da kanskje spesielt Krødsherad hvor, etter vår oppfatning, en stor del av vintertilbudet vil være lokalisert. Kurs/konferansemarkedet antas å bidra med i overkant av 10 millioner i omsetning pr. år, i sin helhet innen kommunen i første fase av utbyggingen. Sigdal kan forvente ca. 60 arbeidsplasser, eller ca. 30 årsverk som følge av første fase av utbyggingen. Av de arbeidsplassene satsingen vil generere, er det uvisst hvor mange som vil bosette seg i kommunen. Erfaringer fra kommuner og reiselivsdestinasjoner som er sesongbaserte slik som Geilo, Hemsedal og Trysil viser at en svært stor andel av

9 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 7 arbeidsstokken i hotell/restaurant er sesongarbeidere som har sitt faste bosted utenfor regionen. Våre beregninger antyder at etterspørselen etter arbeidskraft som følge av denne satsingen vil være sesongbasert, noe som indikerer at kun en liten del av de nyskapte arbeidsplassene vil besettes av lokalbefolkningen eller av folk som velger å flytte til kommunen. Det er ikke dermed sagt at innbyggerne i Sigdal ikke kan utvikle/skape sin egen arbeidsplass innenfor f.eks et aktivitetssegment i tilknytning til hotellet. Ser vi på den totale utbygging som vil være i et langsiktig perspektiv vil satsingen generere over gjestedøgn, omtrent 130 sysselsatte og en total omsetning på i overkant av 82 millioner kroner. Vi har estimert omsetning som følge av utbygging og hyttebruk dersom en velger å satse på en alternativ modell der 270 hytter settes opp etter tradisjonell utbygging (enkeltstående prosjekter). Selve utbyggingsfasen vil gi gode økonomiske effekter for entreprenører i Sigdal, mens de langsiktige virkningene som følge av hyttefolkets forbruk lokalt vil være begrenset sammenlignet med en konsentrert utbygging. Vi har skissert to scenarier for mulige utfall av den foreslåtte utbyggingen. I det optimistiske scenariet vil omsetning og sysselsetting være mye høyere enn det anslaget som ble beregnet ut fra et gjennomsnittsgrunnlag. En gunstigere salg - tilbakeleiemodell gir hotellet større kapasitet. Et attraktivt produkt og offensiv markedskommunikasjon gir et belegg på 40%, og forbruket øker med rundt 10% pr. gjestedøgn for hotellgjester. Omsetningen øker til over 126 millioner, hvor 16 millioner er omsetning knyttet til blant annet aktiviteter for gjester og hytte/ leilighetseiere. Antallet sysselsatte blir nesten 370 som utgjør183 årsverk. I det pessimistiske scenariet blir det vanskelig for hotellet å overleve. Et tregt salg av leiligheter førte til at en satset på en salg tilbakeleiemodell som er lite gunstig for hotellet. Med masse tilleggskapasitet i lavsesong og ingen tilleggskapasitet i høysesong blir det en utfordring både å fylle plassene i lavsesong og å få maksimalt ut av markedet i høysesong. Resultatet blir en kapasitetsutnyttelse på hotell og eiernes eget bruk av leiligheter på bare 80% av gjennomsnittet. Et dårlig utviklet tilbud fører til et gjennomsnittlige forbruk på 90% av det en kunne forvente ut fra gjennomsnittsberegninger. Totalt sett gir prosjektet for dårlig

10 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 8 inntjening til at utbygging i trinn 2 kan forsvares. Sigdal ender opp med svært små fordeler og med store utgifter knyttet til satsingen. Antallet gjestedøgn bli i overkant av med en omsetning i underkant av 20 millioner. Antallet sysselsatte blir litt over 30 som utgjør 15 årsverk. For å sikre at en større del av verdiskapningen forblir lokal og at det ikke blir gnisninger mellom grunneiere, lokalbefolkning og utbyggere. Sigdal kommune bør stimulere og forlange utstrakt grunneiersamarbeid for å foreta de nødvendige reguleringsplaner. Et grunneiersamarbeid vil gjøre det lettere å få til næringsutvikling knyttet til turistsatsingen. Kommunen bør også tilrettelegge for bedre vei gjennom Sigdal og stille krav om forbedret vei fra Eggedal sentrum og opp til Norefjell Vest. En slik satsing vil medføre økt sannsynlighet for å rute trafikken gjennom Sigdal fremfor Krødsherad, noe som vil medføre økt handel i Sigdal. Et annet viktig grep er å stimulere lokalbefolkningen gjennom kompetanseheving og videre satsing på Næringshagen i Sigdal for å utvikle nettverk og innovasjonsmulighetene knyttet til utbyggingen. Dette vil også være en sentral faktor for å utvikle helårlig attraksjonskraft i området, noe utbyggeren Estatia er helt avhengig av for å oppnå gode priser på leilighetene, som igjen er en forutsetning for å få lønnsom drift.

11 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 9 1. Formål og målsettinger for undersøkelsen Formålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge de næringsmessige konsekvensene av en reiselivsutbygging på 3000 senger i tilknytning til Norefjell Vest. Rapporten er bygd opp med en innledende del og diskusjon rundt reiseliv og de økonomiske konsekvensene det medfører for lokalt næringsliv. Tallmaterialet beregningene er basert på er innhentet fra generell reiselivsstatistikk (SSB 2004) og hytteundersøkelser (Flognfeldt 1995, Velvin et.al 2000, Velvin 2003, Velvin og Kvikstad 2004, Velvin 2004). Dette danner grunnlaget for de to scenariene som diskuteres og våre avsluttende kommentarer for tiltak kommunen kan initiere for økt lokal effekt av reiselivssatsingen. Noen kommuner klarer en slik vekst bedre enn andre og utnytter potensialet for lokal næringsutvikling, mens i andre kommuner skjer mye av verdiskapningen utenfor kommunen. Et meget sentralt spørsmål er derfor hvordan en kan tilrettelegge for økt lokal verdiskapning i forbindelse med en slik stor utbygging, og ikke minst at utbyggingen foregår ut fra prinsippet om bærekraft. Det siste fordi myndighetene ved fylkesmannen og miljødepartementet etter all sannsynlighet vil sette begrensninger på den fortsatte utviklingen av fritidsboliger i fjellregionene i Sør-Norge og har gitt innspill til rammeplanen for Norefjell (Fylkesmannen 2003) hvor de ønsker å sette en begrensning på utbygging de neste årene. Det at det finnes et marked for hyttebasert og hotellbasert reiseliv er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å utnytte potensialet for Sigdal kommune. De besøkendes totale forbruk i forbindelse med reise og opphold i kommunen har ingen direkte sammenheng med kommunens og innbyggernes inntekter (Frechtling 1994). Eksempelvis kan en se for seg et reiselivsanlegg eiet og drevet av et firma med base utenfor kommunen, som i hovedsak sysselsetter sesongarbeidere fra andre kommuner eller land og som kjøper inn hoveddelen av varer og tjenester fra leverandører utenfor kommunen. I tillegg kan en se for seg at aktiviteter under oppholdet enten er frie aktiviteter (nyte naturen) eller aktiviteter som skaper omsetning i nabokommuner. I et slikt tilfelle vil kommunen verken få skatteinntekter eller vesentlig økt næringsaktivitet som følge av satsingen. Kommunens kostnader, derimot, vil være de samme eller øke.

12 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 10 I motsatt fall kan en se for seg en situasjon der de som jobber med reiselivet bosetter seg i kommunen og gir økte skatteinntekter, og der det lokale næringslivet stimuleres gjennom økt etterspørsel etter varer, tjenester, investeringer og aktiviteter. Effekten av en konkret, foreslått reiselivssatsing kan som vi ser være vanskelig å forutsi, ettersom det avhenger av mange forhold. Hovedhensikten med denne undersøkelsen er i prioritert rekkefølge å beregne/estimere følgende forhold av en utbygging av Norefjell Vest: Etterspørselen av varer og tjenester som følge av reiselivssatsingen Omsetningen hytteeiere/ gjester tilfører kommunen Anslå den sysselmessige konsekvensen av utbyggingen Bruke scenarier for å anslå mulighetsområdet av konsekvensene. Næringsmessige konsekvenser lokalt av tradisjonell hyttebygging kontra utbygging Norefjell Vest Vurdere om utbyggingen Norefjell Vest setter begrensing for bruk av andre arealer i Norefjell/gråfjell området, spesielt i forhold til annen reiselivsutbygging. 2. Lokal verdiskaping, forutsetninger og begrensninger I dette kapitlet ser vi nærmere på det teoretiske grunnlaget rapporten bygger på. I tillegg vurderer vi innspill som har kommet i forbindelse med rammeplanen for Norefjell og de konsekvensene vi mener å kunne tolke ut fra nasjonale myndigheters retningslinjer og Fylkesmannens innsigelser. Avslutningsvis kommer vi inn på forutsetninger og begrensninger tallmaterialet i rapporten bygger på.

13 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side Betingelser for at lokal verdiskapning skal finne sted Den helt grunnleggende kjensgjerning er at muligheter for vekst og utvikling i næringslivet avhenger av at der finnes et marked som er interessert i å kjøpe de produktene som tilbys. Jo større dette markedet er, jo større er selvfølgelig potensialet for omsetning av varer og tjenester selve grunnlaget for næringslivets vekst og for kommunens inntekter. Markedets størrelse 1 vil avhenge av kvaliteten og mangfoldet av varer og tjenester som tilbys, mens mangfoldet og i noen grad også kvaliteten på varer og tjenester avhenger av at der finnes etterspørsel. Denne gjensidige påvirkningen illustreres i figur 1: Markedets størrelse Den totale etterspørsel etter reiselivsprodukter og relaterte produkter i kommunen Reiselivsproduktene og de relaterte produktenes... Tilgjengelighet Mangfold Kvalitet Figur 1: Forholdet mellom tilgjengelighet, mangfold og kvalitet på produkter på den ene siden og markedets størrelse på den andre siden. I tillegg til tilbudet vil selvfølgelig egenskaper ved målgruppen ha betydning for hvor store ringvirkninger en kan forvente av reiselivssatsingen. Demografiske egenskaper som inntekt, utdanning, yrke, alder og familieforhold er spesielt viktige med tanke på å bestemme hvor mye en kan forvente at en gjest legger igjen av penger ved et besøk i kommunen. I våre beregninger av økonomiske ringvirkninger vil vi derfor legge til grunn data fra brukere med en demografisk profil som er sammenlignbar med det markedssegmentet Norefjell Vest har lagt til grunn i sitt prospekt. Ser vi på undersøkelser som er gjort kan en hovedsakelig skille mellom to ytterpunkter softtourism og hard-tourism (Krippendorf 1987, Lane 1994), hvor soft-tourism baserer seg i større grad på bygdeutviklingsmodeller som er lokalt forankret med små foretak eid og drevet 1 Med markedets størrelse menes her det antall reisende som kommer til kommunen.

14 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 12 av bygdas innbyggere, gjerne forankret i det som er regionens fortrinn (Hagen 2003:18). Hard-tourism er gjerne store foretak som går inn og bygger opp en destinasjon som ikke nødvendigvis er basert på regionens særpreg, men mer hva markedet ønsker seg av destinasjonen. Det vil gjerne være ensidige turistenklaver frikoblet fra det lokale næringsliv (Hagen 2003). Snowdon et.al (2000:153) påpeker at valget mellom hard og soft-tourism er et viktig valg fordi They are relevant in policy development of alternative policy options, which can be seen to have significantly different economic and wider consequences. They are significant in determining whether tourism is more or less embedded in local economics, which has implications on the economic, social and cultural impacts of tourism. Vi har nedenfor gjengitt hvordan Snowdon et.al (2000) ser på hvordan forskjellene vil være i overnattingssektoren. Attributes Socio-cultural affinities Local business linkages Ownership and labour Negative enviromental effects SOFT-TOURISM <===================> HARD-TOURISM Strong Significant Limited Weak Strong Significant Limited Weak Local Mainly Local Mainly external External Limited Variable but limited Scale Small Small/mediu m Product Example Locallyspesific Farm accomodation Small hotel/ guesthouse Variable Medium/large National hotel chain with regionally spesific product Significant Large Standarized National/ international hotel chain Tabell 1: Forskjeller mellom soft og hard tourism i overnattingssektoren (snowdon et.al 2000:144) Snowdon et.al. (2000) viser i sin studie at turister i hard-tourism bruker mer penger per dag enn turister i soft-tourism kategorien, noe som medfører at en må ha flere soft-turister for å få samme omsetningstall. Dette samsvarer med det vi tidligere har hevdet; det må en viss kritisk masse av hytter for å få effekter som gjenspeiles i økonomiske og

15 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 13 sysselsettingsmessige forhold (Velvin 2003). Studien til Snowdon (2000) viser at normalt medfører soft-tourism at pengene forblir lokalt, og derved gir en større lokal/regional effekt, enn innenfor hard-tourism kategorien, hvor påvirkningen på økonomien skjer i større grad i nasjonal eller internasjonal sammenheng. I korthet betyr det at i de fleste tilfeller er soft-tourism gunstigere for lokal sysselsetting enn hard-tourism. Det forutsetter blant annet at en har et næringsliv som kan tilby produkter som hytteeiere og andre turister etterspør, og at lokalbefolkningen er villig til å arbeide innenfor turisme. Snowdon et.al (2000:151) fant at; between 70 % and 99 % of income and employments effect in all the core study areas, in both hard and soft tourism, accrued as direct effects. Dette viser også at de studiene som er gjort (Velvin et.al 2000, Velvin 2003, Velvin og Kvikstad 2004, Velvin 2004) sammen med data fra SSB, på generelle tall fra turismeindustrien, skulle gi et godt grunnlag for å vurdere de lokaløkonomiske virkningene for Sigdal kommune av en utbygging av Norefjell Vest. Økt satsing på lokal turisme vil kunne bidra til å heve både næringsgrunnlag og trivsel i kommunen. Svært mange steder i landet satses det på hyttereiseliv som et tredje ben å stå på ved siden av industri og landbruk. Ser vi på ferie- og fritidsmarkedet ut fra den næringsmessige siden, viser undersøkelser at driftsfasen det vil si når hyttene er i bruk kan bidra like mye til verdiskapningen som selve byggefasen. I mange kommuner vil fortsatt bygging av hytter utgjøre den viktigste delen, men etter all sannsynlighet vil etterspørselen etter nye hytter flate ut i årene som kommer. Tidligere kartlegginger (Flognfeldt 1995, Velvin et.al 2000, Velvin 2003, Velvin & Kvikstad 2004) viser at det er et stort potensiale for økt lokal verdiskapning knyttet til å satse på hyttebasert reiseliv. Det forutsetter at lokalsamfunnet kan tilby det markedet ønsker, og det må en kritisk masse av hytter til i en kommune for å kunne få et vekstkraftig næringsliv av driftsfasen. En utbygging av Norefjell Vest med en kombinasjon av varme, lunkne og kalde senger kan være en måte å få en raskere utbygging og komme opp på en kritisk masse, og vil gi effekter for Sigdal kommune både økonomisk og sysselsettingsmessig. Den foreslåtte reiselivssatsingen kan bare bidra til lokal verdiskapning dersom forholdene legges til rette for størst mulig bruk av de fasilitetene som en ønsker å bygge ut. Soltvedt og Velvin (2000), senere modifisert i Velvin (2003) har utviklet en modell som viser sammenhengene mellom de viktigste faktorene for hyttebruk:

16 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 14 Tilbud i regionen Matvarer Møbler Tilbud i kommunen Lokal verdiskapning Vedlikehold Tilbud i hytte- Informasjon Vedlikeholds- området Jakt og fiske artikler Håndverker Kulturtilbud tjenester Vann og avløp Hyttebruk skiløyper Veistandard Fasiliteter Natur og rekreasjonsmuligheter turløyper og kulturstier Parkering skianlegg Renovasjon Reisevei Energi Naturopplevelse Figur 2: Modell over hyttebruk og lokal verdiskapning I figur 2 er natur og rekreasjonsmuligheter samt reisevei de faktorene som har størst betydning for hvor ofte folk bruker sine hytter (Velvin 2003). Markedet for turisme i Sigdal er stort reiseveien vil for de fleste i områdene Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og Telemark være innenfor smertegrensen 2. Betingelsene hva gjelder tilgjengelighet er derfor positive. Når det gjelder natur og rekreasjonsmuligheter har Sigdal allerede en del tilbud, og flere er planlagt i forbindelse med utbyggingen. I tillegg er det attraktive tilbud i nabokommunen. Andre fasiliteter som vei, parkering, renovasjon osv. har også betydning for hyttebruken. Dette er områder der en må regne med til dels store kostnader i tilknytning til 2 I Velvin et.al (2000) er sammenhengen mellom reisevei og bruk av fritidsbolig diskutert. Ved reisevei lengre enn 1,5 timer reduseres weekendbruken av fritidsbolig.

17 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 15 utbyggingen. Tilbudet i selve hytteområdet er den siste faktoren av betydning for hyttebruk, et område hvor en bør forvente vekst dersom reiselivssatsingen blir en realitet. Det er sannsynlig at de samme betingelsene for bruksfrekvens vil gjelde for reiselivet forøvrig (dvs. segmentet som ikke eier hytter, men som kommer på besøk i helger og ferier og leier hytter, leiligheter eller hotellsenger). Attraktiviteten for kurs/konferanse segmentet vil selvfølgelig avvike noe, idet selve hotellet med dets fasiliteter vil ha mye mer å si for beslutningen. Samtidig er det rimelig å anta at forhold knyttet til reisevei og natur- og rekreasjonsmuligheter også vil ha en viss betydning for beslutningen om kjøp av opphold, konferanse og tilhørende tjenester. Denne analysen vil hovedsakelig dreie seg om forholdet mellom hyttebruk/turisme og lokal verdiskapning. Vi må forutsette at betingelsene for vekst i etterspørsel oppfylles dersom reiselivssatsingen blir en realitet. 2.2 Myndighetenes mulige begrensing av en utbygging på Norefjell Ser vi på den senere tids fokus rundt hytteutvikling, generell turisme og vern av spesielt utsatte områder med tanke på friluftsliv og vilt (St.meld. 39), så er det betimelig å stille spørsmål om nasjonale myndigheter ønsker en utvikling av området Norefjell Vest som skissert i prospektet fra Estatia. Stortingsmelding 39 tar i kapittel 9 spesielt for seg forhold knyttet til friluftslivsaktiviteter. Deriblant at aktiviteter slik som utbygging av turistanlegg og hytter skal foregå på en miljøtilpasset måte. Intensjonene i stortingsmeldingen er videreført av en prosjektgruppe bestående av fylkesmannen, fylkeskommunen, kommuner og næringsliv i Buskerud. Målsettingen for prosjektgruppen har vært å se på hva stortingsmelding 39 betyr for hytteutviklingen i Buskerud og hvordan en bør tilpasse hyttebyggingen for å få en bærekraftig hyttepolitikk. Partene ble enig om følgende definisjon av begrepet bærekraftig hyttepolitikk; Bærekraftig hytteutvikling i Buskerud skal bidra til å fremme lokal verdiskaping og bosetting. Den skal bygge på langsiktig arealforvaltning og ivareta viktige natur-, miljø- og kulturverdier i fylket. Det skal benyttes miljøvennlige og robuste utbyggingsløsninger, med en realistisk økonomisk forankring. Lokal byggeskikk og særpreg skal være bærende elementer. Målsettingen er at så vel natur- og kulturmiljø

18 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 16 som økonomiske verdier ivaretas for fremtidige generasjoner.( Parallelt med prosjektgruppens arbeid med hytteutvikling har det blitt utarbeidet en egen rammeplan (Norefjell 2003) for Norefjellplatået hvor det i hovedsak legges vekt på å utvikle 3 områder, ett i hver av kommunene Flå, Sigdal og Krødsherad. I rammeplanen (Norefjell 2003) skisseres det en forholdsvis stor utbygging av området både i forhold til fortetting av eksisterende hytteområder og utbygging av nye hytter og turistanlegg. Ut fra tilsvaret fra fylkesmannen (2003) skisseres det en rekke innvendinger i forhold til utbyggingen skissert i rammeplanen for Norefjell. Blant annet er det fra fylkesmannens hold påpekt at det ikke vil bli igangsatt tiltak eller aktiviteter som forstyrrer villreinen (fylkesmannen 2003:3f). En utbygging av Norefjell Vest, ved full utbygging, vil nødvendigvis medføre økt trafikk av personer i området som grenser opp mot villreinområder. Ut fra anslaget i kapittel 3.4 med antall gjestedøgn vil en utbygging medføre en økning på gjennomsnittlig 320 personer hver eneste dag som skal aktiviseres i området. Mest sannsynlig vil besøksfrekvensen variere både i løpet av uken og over året. I perioder med fullt belegg slik som vinterferie og påskeferie vil det bli mange mennesker i fjellområdet, og dette kan medføre stor trafikk i områder hvor det tidligere ikke har vært store konsentrasjoner av mennesker. Fylkesmannen (2003:5) henviser videre til omfanget og konsekvensene av en slik utbygging i forhold til allmenne friluftsinteresser, biologisk mangfold og størrelsen på utbyggingen på følgende måte: Samlet for de tre kommunene vil det etter dette bli ca hytter/fritidsleiligheter og ca varme senger på Norefjell. Konsekvensene av en slik utbygging for allmenne interesser når det gjelder friluftsliv og biologisk mangfold vil bli betydelige og føre til at områdets verdi blir vesentlig redusert for regionale og nasjonale interesser. Fylkesmannen (2003:5) Ut fra vår fortolkning er fylkesmannen av den oppfatning at en skissert utbygging på over hytter og varme senger er en for omfattende utbygging av området. Fylkesmannen kommer videre i sin høringsuttalelse inn på hvor stor utbygging fylkesmannen ser for seg for å ivareta allmenne interesser;

19 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 17 For Sigdals del av Norefjell vil vi anbefale at det ikke settes i gang utbygging i nye områder som går inn i verdifulle områder for friluftsliv og vilt, og at de grønne korridorene mellom dalsidene og fjellet blir opprettholdt. Ny utbygging i planperioden bør begrenses til 10 % av eksisterende fritidsbebyggelse i området. Utbygging av Norefjell Vest i det omfanget som er planlagt kan ikke anbefales. Sentralområdet ved alpinanleggene i Krødsherads del av Norefjell kan utvikles videre uten at det har vesentlige konsekvenser for allmenne interesser på Norefjell. Videre utbygging av områdene ved Bøseter og Golbergsetra anbefales ikke i planperioden. (Fylkesmannen 2003:7) Vår fortolkning av høringsuttalelsen innebærer at Sigdal bør begrense sin hyttebygging til 270 nye hytter. Dette kan sies å være en vesentlig reduksjon i forhold til rammeplanens forslag til utbygging av nye hytter. Hvis det viser seg at Fylkesmannens forslag til begrensninger for Norefjell blir stående, og da tenker vi spesielt på begrensningen i antall hytter, vil det være en forhandlingssak mellom grunneiere i området hvor det skal tilrettelegges for de nye hyttene. Med andre ord hvor fortetting av hyttefelt bør komme. En kan tenke seg at det vil bli en utbygging av området Norefjell Vest, men at denne utbyggingen blir redusert i forhold til justert plan. Slik vi ser det ut fra høringsuttalelsen vil det medføre at det vil settes begrensninger på utbygging i andre områder knyttet til Norefjell. 2.3 Rapportens forutsetninger og begrensninger I våre beregninger av økonomiske og sysselsettingsmessige virkninger av Estatias foreslåtte satsing på Norefjell Vest har vi lagt til grunn den størrelse på anlegg og utbyggingstakt som er beskrevet i prospektet. Tabell 2 viser en oversikt over den fordelingen av senger som er lagt til grunn for estimatene i denne rapporten:

20 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 18 Varme senger Lunkne senger Kalde senger Totalt Trinn Trinn Totalt Tabell 2: Oversikt over antall senger i utbyggingsområdet Tallene i tabell 2 avviker noe fra de tall som presenteres i prosjektbeskrivelsen, da vi har valgt å kalle sengene i leiligheter som er tenkt finansiert etter salg - tilbakeleiemodellen for lunkne senger 3. Selve modellen for salg og tilbakeleie vil ha stor betydning for hvordan de økonomiske effektene vil bli, og ikke minst for attraktiviteten til leilighetene som er tenkt solgt etter en slik modell. I prosjektbeskrivelsen finnes ingen detaljer for en slik modell. Vi har derfor gjort en antagelse av hvordan salg - tilbakeleiemodellen vil se ut. For å sikre god omsetning i høysesong (som er vinter for begge målgruppene en ønsker å satse på), har vi forutsatt at eierne av leilighetene vil måtte forplikte seg til å leie ut sine leiligheter i deler av høysesong så vel som i lavsesong. Vi forutsetter følgende modell: 3 Etter samtale med Estatia ved Pål Lund-Roland og Teo K. Luisa kan det stilles spørsmål ved om det blir varme senger ut fra allmenn reiselivsmessig statistisk forståelse av begrepet. Ut fra samtalene har vi forstått det slik at alle rom/ leiligheter skal selges etter salg tilbakeleie konseptet. Vi har likevel lagt til grunn å beregne 200 varme senger og resten som lunkne. De 1400 kalde sengene knytter seg til prospektets 350 fritidsboliger.

21 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 19 Måned Eiers bruk (dager) Utleie (dager) januar februar mars 24 7 april 23 7 mai 0 31 juni 0 30 juli august september 7 23 oktober 7 24 november 30 0 desember 31 0 Totalt Tabell 3: Estimater rapporten bygger på i forhold til modell for salg - tilbakeleie En reiselivssatsing som dette vil tilføre regionen både direkte, indirekte og induserte økonomisk og sysselsettingsmessige effekter. Vi har basert estimatene utelukkende på de direkte effekter satsingen vil kunne gi. Dette begrunner vi med at indirekte effekter sannsynligvis vil være meget begrenset (jf. Snowdon 2000:151). En av de viktigste indirekte effektene er hotellet og restaurantenes innkjøp av varer og tjenester til sin drift. Hotelldelen av anlegget vil drives ut fra en franchise avtale med en større hotellkjede slik vi forstår det etter samtale med Estatia. En av grunnforutsetningene for lønnsom kjededrift er blant annet sentraliserte kjedeavtaler med leverandører utenfor regionen for å få konkurransedyktige priser. Hotellet har likevel muligheter til å foreta en liten andel av sine innkjøp lokalt, men dette vil etter vår vurdering gi kun marginale effekter på omsetning og sysselsetting. Induserte effekter er effekter som følge av økt sysselsetting, de økonomiske ringvirkninger de ansatte vil bidra til i regionen. Basert på estimatene for sysselsetting vil kommunen kunne ane størrelsesordenen på dette, men vi har ikke kunnet foreta noen beregninger innenfor rammene av prosjektet.

22 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 20 Andre mulige økonomiske effekter som ikke er tatt med er omsetningen i utbyggingsfasen og langsiktig omsetning som følge av vedlikehold av anleggene. Årsaken til dette er at vi forutsetter at utbygger vil inngå kontrakter med store entreprenører utenfor lokalsamfunnet, dette for å ivareta hensynet til økonomien i prosjektet og det faktum at lokale utbyggere neppe vil ha kapasitet til å ta på seg et så stort oppdrag. Vi har estimert omsetning innen hotell/restaurant, varehandel, transport og aktiviteter/kultur. Sysselsettingseffekter er kun beregnet av hotell/restaurant og varehandelens omsetning. Dette er delvis fordi vi antar at de øvrige effektene vil være små, og dels fordi det er svært vanskelig å skaffe et godt beregningsgrunnlag. Antall gjestedøgn på hotell- og utleiedelen av leilighetene er beregnet ut fra SSBs statistikker på gjennomsnittsbelegg i sammenlignbare kommuner (Hol, Trysil og Øyer) i årene 2001, 2002 og Den prosentvise fordelingen mellom målgruppene ferie/fritid og kurs/konferanse er også ut fra den generelle statistikken til SSB på reiseliv. Gjestedøgn på hytter og som følge av eiernes eget bruk av leilighetene er basert på tall fra hyttebruksundersøkelsene i Hol, Sigdal/Krødsherad og Trysil (Velvin et.al 2000, Velvin 2003, Velvin og Kvikstad 2004 og Velvin 2004). Vi er klar over begrensningene ved å bruke gjennomsnittstall. Avhengig av attraktivitet, etterspørselsutvikling, evne til å kommunisere med markedet samt andre faktorer vil belegget etter den foreslåtte utbyggingen kunne bli både høyere og lavere enn beregnet. Dette vil vi ta hensyn til i vår scenarietilnærming og ved diskusjon av resultatene av beregningene i de påfølgende kapitler.

23 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side Estimering av økonomiske ringvirkninger I dette kapittelet estimerer vi effekter av utbygging i den takt og med det beregningsgrunnlag vi har redegjort for i kapittel 2.3. Vi har også beregnet effekter som følge av en alternativ satsing der en i stedet for å la en utbygger få ansvaret for hele prosjektet tillater salg av tomter til 270 hytter på Norefjell Vest. 3.1 Hotell Beregninger av de økonomiske effekter av hotellutbyggingen i trinn 1 slik det er beskrevet i prosjektbeskrivelsen fra Norefjell Vest bygger på gjennomsnittstall fra sammenlignbare kommuner (Jf. kap. 2.3). Som tidligere nevnt kan det planlagte Spa-hotellet på Norefjell Vest i teorien oppnå så vel høyere som lavere belegg enn det gjennomsnittet vi har basert utregningene på. Dette avhenger av mange faktorer, bl.a. generell utviklingen i etterspørselen i SPA - markedet, hvorvidt man makter å skape et attraktivt tilbud, i hvilken grad man makter å markedsføre tilbudet og hvordan fordelingen av gjester blir på ulike målgrupper. I prosjektbeskrivelsen heter det at man hovedsakelig skal rette seg mot ferie/fritidssegmentet i vintersesong, og mot kurs/konferanse i sommersesong. Vi har antatt at man vil rette seg mot begge målgrupper i samtlige 12 måneder, dette for å sikre best mulig utnyttelse av den utbygde kapasiteten og slik vi ser det få til et mest mulig drivverdig konsept. Grunnlaget for estimatene er gjennomsnittlig antall solgte gjestedøgn i kommunene Øyer, Hol og Trysil fra årene 2001, 2002 og 2003 fordelt slik: I ferie og fritidsmarkedet har vi basert oss på et gjennomsnitt av samtlige kommuner i månedene desember-april, mens for månedene mai - november har vi benyttet Trysil alene som grunnlag. Dette fordi Trysil etter vår oppfatning gir et riktigere bilde og derved et bedre sammenligningsgrunnlag for Norefjell Vest med tanke på beliggenhet i forhold til gjennomfartsturisme. I kurs/konferansemarkedet er Hol og Øyer benyttet som grunnlag. Videre er kapasiteten på gjestedøgn beregnet ut fra salg - tilbakeleiemodellen vi redegjorde for i tabell 2. Ut fra disse forutsetningene har vi i tabell 4 vist estimert belegg på Spa hotellet:

24 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 22 Måned Fast kapasitet (200 senger) Tilleggskapasitet (400 senger) Total kapasitet Gjestedøgn kurs & konferanse Gjestedøgn ferie og fritid Gjestedøgn totalt Kapasitetsutnyttelse totalt , , , , , , , , , , , ,92 Totalt ,83 Tabell 4: Estimert antall gjestedøgn fordelt på målgrupper Ut fra gjennomsnittsberegninger kan vi anta at hotellet vil bidra med i overkant av gjestedøgn pr. år. Som nevnt over, kan dette bli større eller mindre, alt avhengig av utviklingen i markedet og av tiltak som settes i verk for å påvirke etterspørselen. Norefjell Vest har i sin prosjektbeskrivelse pekt på fordelene av å satse på kurs/konferansemarkedet for å få til en mer stabil etterspørsel året igjennom, og viser til Holmsbu som eksempel på at en slik strategi har lykkes. Problemet med dette er at på Norefjell vil ferie/fritidstrafikken være vinterbasert, og høysesong for de to målgruppene faller dermed på samme tid. Dette er årsaken til at kapasitetsutnyttelsen varierer mye gjennom årets 12 måneder, fra knappe 8% i mai til over 60% i februar. Neste spørsmål blir hva gjestene vil legge igjen i kommunen i form av omsetning på hotellet og i lokalsamfunnet. Vi har beregnet ut fra SSB sin reiselivsstatistikk en gjennomsnittlig losjiinntekt pr gjestedøgn på 348 kroner. Tallmaterialet er basert på kommuner med

25 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 23 sammenlignbare produkter og markeder 4. For å beregne forbruk utenom losji har vi skilt mellom kurs/konferanse og ferie/fritidsgjester. På ferie/fritidsmarkedet har vi lagt til grunn en fordelingsnøkkel beregnet på grunnlag av TØIs analyse av turisters forbruk i Norge sommeren 1995 (Haukeland og Grue 1996). Svakheten med dette grunnlaget er at det baseres på sommertrafikk, mens Norefjell Vest i hovedsak vil ha inntekter av vintertrafikk. Imidlertid mener vi det er rimelig å anta at fordelingen av utgiftene på de ulike aktivitetene vil være tilnærmet lik uavhengig av årstid. De er etter all sannsynlighet også allmenngyldige i dagens reiselivsmarked selv om tallmaterialet er gammelt, da vi kan med rimelig grunn anta at fordelingen av forbruk ikke har endret seg vesentlig siden Ferie og fritidsmarkedet Basert på grunnlaget i tabell 4 og forbrukstall hentet fra ovennevnte TØI rapport kan vi estimere følgende omsetning som følge av ferie/fritidstrafikken: Forbruk pr Antall Forbruk Andel gjestedøgn gjestedøgn totalt Losji 0, Transport 0, Servering 0, Varekjøp 0, Aktiviteter 0, Annet 0, Totalt Tabell 5: Estimert omsetning som følge av ferie/fritidstrafikk til hotellet Total omsetning innenfor ferie og fritidssegmentet er beregnet til i overkant av 27 millioner pr år. Hvor mye av dette som blir brukt i Sigdal kommune er uvisst. Når det gjelder hotell og restaurantomsetning er det rimelig å anta at mesteparten vil bli brukt på hotellet og dermed i kommunen. Forbruk på aktiviteter og varekjøp kan like godt tilfalle nabokommuner, og da kanskje spesielt Krødsherad hvor, etter vår oppfatning, en stor del av vintertilbudet vil være 4 Statistikk over losjiinntekter er fra kommunene Gol, Hemsedal, Hol, Nes/Ål og Sigdal/Krødsherad i årene 2002 og 2003.

26 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 24 lokalisert. Hvor stor andel Sigdal vil få avhenger av hvor godt tilbudet bygges ut og den innovative evnen næringsdrivende og andre som ønsker å starte virksomhet i kommunen har. Av forbruket til transport vil etter all sannsynlighet svært lite bli igjen lokalt Kurs/konferanse markedet Omsetning som følge av kurs/konferanseaktivitet antas å gi omsetning utelukkende på losji og restaurant, dette fordi dette segmentet oppholder seg i kommunen for å delta på kurs/konferanser og ikke for å delta i aktiviteter. Losjiinntekter antas imidlertid å ligge langt høyere enn i ferie/fritidssegmentet, ettersom betalingsvilligheten er større og ettersom man oppnår flere romdøgn pr. gjestedøgn i denne målgruppen. En undersøkelse i markedet av tilsvarende tilbud i Norge viste at gjennomsnittlig rompris ligger mellom 700 og 750 kroner. De fleste kursgjester belegger en seng pr rom, og vi velger derfor å legge til grunn en gjennomsnittlig losjiomsetning på 700 kr pr gjestedøgn i kurs og konferansemarkedet. Restaurantomsetningen antas også å være høyere enn hva vi fant i feriemarkedet, siden alle måltider vanligvis inntas på hotellet. En tommelfingerregel i reiselivsbransjen er å fordele omsetningen på losji/restaurant med 55/45 for denne type hoteller (Holmengen &Reiersen 1996). Dette gir en gjennomsnittlig restaurantomsetning på 630 kr pr gjestedøgn. Kroner Gjestedøgn Totalt Losjiomsetning Restaurantomsetning Totalt Tabell 6: Estimert omsetning av kurs/konferansetrafikk til hotellet Tabell 6 viser at kurs/konferansemarkedet antas å bidra med i overkant av 10 millioner i omsetning pr. år, i sin helhet innen kommunen Sysselsettingseffekt av hotellutbyggingen for Sigdal kommune Beregning av sysselsettingseffekter baseres på et bransjegjennomsnitt for hotell/restaurantvirksomhet og for varehandel. Gjennomsnittlig omsetning pr sysselsatte i hotell/restaurant ligger på ca (SSB 2004), mens det samme tallet for varehandelen er

27 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side (SSB 2004). Det kan synes problematisk å legge til grunn gjennomsnittstall ved slike beregninger, ettersom disse tallene viser gjennomsnitt av alle og ikke tar hensyn til varierende servicegrad, krav til minstebemanning og det faktum at forholdet mellom omsetning og sysselsetting er sprangvis og ikke proporsjonal. Disse tallene er imidlertid de eneste tilgjengelige innenfor rammen av dette prosjektet. For å være trygge på at beregningene har blitt rimelig realistiske, har vi kontaktet et utvalg hoteller og dagligvarebedrifter for å få tall som kan sammenlignes med gjennomsnittet. For hotellbransjen basert på et utvalg sammenlignbare hoteller 5 med prosjektet på Norefjell Vest har vi funnet tall som indikerer at man omsetter for omlag 1 million kroner pr årsverk, og at man har ca 2 ansatte pr årsverk i gjennomsnitt. Dette gir en omsetning på pr. sysselsatt, ikke langt unna SSB sitt tallmateriale på gjennomsnittet for hele Norge. I dagligvarebransjen gir 20 millioner i omsetning mellom 5 og 6 årsverk. Også her regner man med ca. 2 ansatte pr årsverk. Sammenlignet med gjennomsnittet fra SSB sin statistikk for dagligvarebransjen, ligger vi ganske nær: Fordeler man de 20 millioner på 6 årsverk finner vi en omsetning på ca 3,3 millioner pr årsverk, noe som tilsvarer ca 1,65 millioner pr ansatt. Ut fra overnevnte diskusjon og tallmateriale kan vi estimere følgende sysselsettingseffekter for kommunen: 5 Vi har her tatt utgangspunkt i vanlige hoteller knyttet til destinasjoner, ikke SPA-hoteller. Det kan være slik at SPA-hoteller vil være mer arbeidsintensive enn tradisjonelle hoteller i forhold til omsetning.

28 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 26 Forbruk losji, kurs og konferanse Forbruk losji, ferie og fritid Forbruk servering, kurs og konferanse Forbruk servering, ferie og fritid Total omsetning hotell/restaurant Omsetning pr. sysselsatt Sysselsatte totalt hotell og restaurant 56 Forbruk varehandel Omsetning pr sysselsatt Sysselsatte totalt varehandel 3,6 Sum sysselsatte i de to næringene 59,6 Tabell 7: Estimering av antall sysselsatte som følge av hotellutbygging Vi ser av tabell 7 at Sigdal kan forvente ca. 60 arbeidsplasser som følge av den planlagte satsingen, eller ca. 30 årsverk. Av de arbeidsplassene satsingen vil generere, er det uvisst hvor mange som vil bosette seg i kommunen. Erfaringer fra kommuner og reiselivsdestinasjoner som er sesongbaserte slik som Geilo, Hemsedal og Trysil viser at svært stor andel av arbeidsstokken i hotell/restaurant er sesongarbeidere som har sitt faste bosted utenfor regionen. Våre beregninger antyder at etterspørselen etter arbeidskraft som følge av denne satsingen vil være sesongbasert, noe som indikerer at kun en liten del av de nyskapte arbeidsplassene vil besettes av lokalbefolkningen eller av folk som velger å flytte til kommunen. Det er ikke dermed sagt at innbyggerne i Sigdal ikke kan utvikle/skape sin egen arbeidsplass innenfor for eksempel et aktivitetssegment i tilknytning til hotellet. 3.2 Hytter og leiligheter Leiligheter som bygges i trinn 1 forutsettes drevet etter et salg tilbakeleie konsept vi har redegjort for i kapittel 2.1. For å beregne gjestedøgn som følge av eiernes eget bruk av leilighetene, har vi lagt til grunn hyttebruksundersøkelsene fra Geilo, Hol og Trysil (Velvin 2003, Velvin og Kvikstad 2004 og Velvin 2004). Det kan argumenteres for at bruken muligens vil være høyere i et konsept som dette, ettersom eierne disponerer sine leiligheter i

29 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 27 kortere perioder. Dette vil vi imidlertid ta høyde for og diskutere senere i rapporten. Estimat på gjestedøgn som følge av eiernes eget bruk etter første byggetrinn (leilighetsområde med 400 senger) er presentert i tabell 8: Måned Kapasitet Forventet utnyttelse Forventede gjestedøgn , , , , , , , , , , Sum , Tabell 8: Estimert antall gjestedøgn i leiligheter, eiernes eget bruk byggetrinn 1 Som vi ser av tabell 8, vil eierne av leilighetene bidra med knappe 4000 gjestedøgn i året. Sammenligner vi dette med de allerede eksisterende hyttene i området (Velvin m.fl. 2000) er bruksfrekvensen noe høyere. Dette skyldes i det vesentlige bedre standard med infrastruktur og lettere tilgjengelighet. Det kan selvfølgelig stilles et spørsmål ved at antallet gjestedøgn er så vidt lavt blant eierne i forhold til kapasiteten. Det kan argumenteres for at bruksfrekvensen ved begrenset brukstid vil være høyere for denne type leiligheter enn for vanlig tradisjonelle hytter. På den annen side er målgruppen 6 det satses på yrkesaktive, og andelen som har mulighet til å ta med seg arbeidet på fjellet og bo der er begrenset. Riktignok kan det satses på en del langweekender, men det gir likevel begrenset økning i gjestedøgnsstatistikken. Vi 6 Målgruppen, ut fra prospektet til Norefjell Vest er urbane mennesker med god inntekt.

30 Næringsmessig konsekvensanalyse utbygging av Norefjell Vest Side 28 har av disse årsaker valgt å la gjeldende statistikk ligge til grunn for estimatene, og vil komme tilbake til en diskusjon rundt mulighetene for å øke dette anslaget i scenariene som presenteres i kapittel 4. Ut fra gjestedøgnsstatistikken har vi estimert omsetningen som blir tilført kommunen. Tallmaterialet vi har gjort beregningene ut fra er forbrukstall fra hyttebruksundersøkelsen i Rollag, Sigdal og Hol (Velvin 2003) og Trysil (Velvin 2004). Undersøkelsen konkluderer med at gjennomsnittsforbruket pr gjestedøgn er svært forskjellig avhengig av kommune. Det samme ser vi av resultatene fra hyttebruksundersøkelsen i 1996 (Velvin m.fl. 2000), her har hytteeiere i Krødsherad et gjennomsnittlig forbruk som er 1,6 ganger så høyt som hytteeiere i Sigdal. Årsaken til de store variasjonene som er observert kan for en del tilskrives forskjeller i egenskaper ved hytteeierne (bl.a. inntekt, interesse for og lojalitet til lokalsamfunnet), men hovedforklaringen ligger i tilbudsstrukturen. Både Geilo og Trysil er handelssentrum med et godt utvalg av butikker og produkter. Skal Norefjell oppnå samme grad av lokal handel må det foregå en lokal satsing på å utvikle tilbudet. Blant annet vet vi at Eggedal handelslag har vært inne på tanken om en større utbygging med flere tilbudsaktører inn i nybygget. En slik utbygging vil føre til en radikal forbedring av tilbudet i Sigdal sammenlignet med varetilbudet som var på tidspunkt for de tidligere hytteundersøkelsene i 1996 og 2002 som beregningene i kapitlet bygger på. Som et forsiktig estimat har vi derfor valgt å legge til grunn forbrukstall som et gjennomsnitt av Sigdal og Krødsherad, og vil i kapittel 4.1 og 4.2 komme nærmere inn på mulige utviklingstrekk av handelsmulighetene. I tillegg til forbruksutgifter, vil eierne av leilighetene ha et forbruk knyttet til vedlikehold og eventuelt ettersyn av sine leiligheter. Dette beløpet vil dekkes inn av et fond ut fra pliktig utleie av leiligheten til hotellet, etter samme modell som blir benyttet ved Quality Hotell & Spa Holmsbu i følge adm.dir Teo K Luisa. Vi har ikke tatt hensyn til vedlikeholdskostnadene som vil oppstå på sikt, men her vil det være et betydelig inntektspotensiale for lokale håndverkere ved å inngå avtaler med hotellet og leilighetskomplekset. Ut fra ovennevnte