Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen

Transkript

1 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen

2 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder: Dag Åsmund Bilstad Dato: Organisering og deltakere Prosjekteiere er Kongsbergregionen ved de sju kommunene Rollag, Flesberg, Nore og Uvdal, Kongsberg, Notodden, Hjartdal og Tinn Dag Åsmund Bilstad, Invida as, har vært prosjektleder. Monica Tveit Tjentland og Kjersti Smukkestad har vært prosjektmedarbeidere i deler av fasen. Rådgivende styringsgruppe har vært SNKR, og aktive bidragsytere i planfase. Hver av kommunene har stilt med aktuelle ressurspersoner knyttet til hytteutvikling i planlegging, dels også i seminarene. Buskerud fylkeskommune har stilt med aktuelle ressurspersoner i planfase. Finansieringspartnere har vært Kongsbergregionen, Buskerud fylkeskommune og Telemark fylkeskommune. Grunneiere, næringsliv, utbyggere og kommune har stilt med egeninnsats i plan og gjennomføring, både innad regionen og fra aktuelle naboregioner. 2. Utført i prosjektperioden 2.1 Aktiviteter utført i perioden fra prosjektets oppstart 2010 til avslutning 2013 Møter og presentasjoner Viktige møter i prosjektperioden: Individuelle møter med kommunene og deres ressurspersoner knyttet til hytteutvikling o Bakgrunn, status og potensialet i regionen o Formidling av relevant kunnskap og erfaring knyttet til hytteutvikling o Kommunenes status, planer for egen satsning og aktuelt o Innspill til seminarer og gjennomføring Møte med Buskerud fylkeskommune o Momenter, se ovenfor Presentasjon for Representantskapet i Kongsbergregionen Møter med aktuelt utbyggingsområde og utbyggere/grunneiere i Notodden kommune Møter med SNKR i planfasen Plan og statusmøter med prosjektansvarlig

3 Andre aktiviteter 1. Kartlagt og systematisert nyttige kilder og gode eksempler knyttet til prinsippene om verdiskaping og bærekraftig hytteutvikling. a. Kartlegging, kontakt med aktuelle referanseprosjekter innad og utenfor regionen. b. Prioritering av tema c. Plan for seminarer 2. Utviklet markedsføringsdesign basert på Kongsbergregionens designmateriell, egnet for evt. senere bruk. 3. Formidlet kunnskap, prinsipper og gode eksempler for verdiskaping og bærekraftig hytteutvikling overfor målgruppene a. Utarbeidet design for annonsering/profilering b. Seminar 1 Grunneiers interesse ved utvikling av fast eiendom, 12. og 13. mars i. Grunneiersamarbeid, verdiutvikling, skatt, mva og skatteplanlegging. c. Seminar 2 VA mv i praksis, 26. juni i. Utvikling av vann, avløp og andre fellesløsninger d. Veiledning, råd og henvisninger ved direktehenvendelser fra kommuner, grunneiere og utbyggere. 4. Stimulert til lokale prosesser. Effekter Det er opplevd en god interesse og god evaluering av gjennomførte seminarer. Totalt nær 120 deltakere på til sammen tre seminarer. Ca 4 t pr seminar pluss reise er brukt av deltakere. Målgruppe i tråd med forventning, og deltakelse fra nær hver eneste av kommunene på hver av seminarene. Både private og offentlige deltakere. Hytteutvikling og hyttenæring oppleves å ha fått en anerkjennelse som viktig næring i Kongsbergregionen og den enkelte kommune. De fleste kommuner har gjennom perioden fått en mer bevisst holdning mht hva man ønsker å utløse fra hyttemarkedet, og hva man selv må gjøre for å utløse dette. Herunder sentrumsplanlegging for å øke varig omsetning, VA-satsning mv. Regionens betydning i Norge, oppleves det en økt bevissthet på. Fylkesmannen i Buskerud gjennomførte høsten 2013 et eget seminar for å fokusere på nettopp verdiskapingen fra hytteutvikling. Seminarene har avdekket et ønske om flere kompetansegivende tiltak. Evaluering av seminarene Egen evaluering ble gjennomført blant deltakerne på seminarene. Av totalt ca 110 skriftlige besvarelser (av totalt ca 120 deltakere), fikk seminarene en snittscore på nær ca 5,0 på relevans og ca 5,0 på gjennomføring pr tema. 6 var høyeste mulige karakter.

4 2.2 Prosjektregnskap Kostnader Regnskap er ført av Kongsberg kommune v/økonomitjenesten. På eget prosjektnummer (F231), under kostnadssted Kongsbergregionen (10400 Regional koordinator). Det er påløpt kostnader i perioden , og på hovedpostnivå fremkommer disse slik: Kostnader: Prosjektdrift Bevertning Andre kostn Trykking/kunngj Kjøpte tjenester Prosjektledelse Andre kostn Mva Mva Bokførte kostnader prosjekt F Inntekter Inntekter: Mva Mva ref Refusjoner Kommuner 600 Private Fylkesmann Fylkeskommuner Bokførte inntekter prosjekt F I tillegg kommer kostnader i forbindelse med sekretariatets arbeid/rolle knyttet til prosjektansvar (lønn). Dette er ikke eksplisitt bokførte kostnader ført på aktuelt prosjekt, men beregnet gjennom anslag til å utgjøre kr pr år i prosjektperioden. Den totale regnskapsmessige status ved prosjektslutt viser da et underforbruk slik det fremkommer nedenfor: Kostnader Fra regnskap PA Inntekter Fra regnskap prosjekt F

5 Egeninnsats Egeninnsats, basert på reell timeinnsats, samt egenandel på seminarer. Reell total egeninnsats er større, da det ikke er medtatt reisekostnader, kommunenes øvrige innsats. SNKRs innsats er estimert, og sannsynligvis en del større. Egeninnsats deltakere Egeninnsats/- andel Private aktører Seminar Seminar Egne møter utbyggere/grunneiere Offentlige aktører Rollag kommune 2000 Tinn kommune 6000 Nore og Uvdal kommune 1000 Kongsberg kommune 1000 Hjartdal kommune 2000 Notodden kommune 6250 Buskerud fylkeskommune 1000 SNKR Sum Avvik 3.1 Ressursavvik med konsekvenser Det er benyttet mindre ressurser enn planlagt, både mht eksterene kostnader og egeninnsats, og dette har sammenheng med at prosjektet ikke har gjennomført de resterende planlagte seminarer. Innledningsvis ble det benyttet ressurser som skulle benyttes til bruk for også de siste seminarene, og derfor en høyere ressursinnsats pr seminardeltaker enn planlagt. Ubrukte penger / tilsagn gjøres tilgjengelig for annen bruk Deltakelsen på seminarer, og private aktørers egeninnsats, samt egenandel på seminarene, tilsier at slike seminarer og tema skaper god oppslutning. Ettervirkningen er å håpe at man lokalt, samt sentralt, vil sørge for ressurser for å fortsette kompetansehevning lokalt. Gode praktiske eksempler har merverdi for mange andre, og man finner eksemplene. Bakgrunnen til og forklaring for avvik mht dette og tidsavvik og resultatavvik er orientert til prosjektansvarlig underveis i prosjektperioden.

6 3.2 Tidsavvik med konsekvenser Prosjektet har blitt senere iverksatt med utadrettede aktiviteter enn planlagt. 3.3 Resultatavvik med konsekvenser Prosjektet har hatt mindre aktivitet enn planlagt, og dette har gitt færre resultater på bredde enn tenkt. 3.4 Beslutning knyttet til avvik Prosjektansvarlig besluttet pr avslutning av prosjektet. Knyttet til manglende fremdrift og resultat jfr pkt 3.1, 3.2 og 3.3 ovenfor. Prosjektets styringsgruppe og styret(regionrådet) for Kongsbergregionen er av PA orientert om beslutning. 4. Særskilte anbefalinger for veien videre Prosjektets aktiviteter har vist at det er behov for og interesse for aktiviteter som baserer seg på best-practise, som initierende for å skaffe seg mer kunnskap i egenregi. Både kommuner og utbyggere/grunneiere har både delt av sin erfaring og aktivt deltatt i satsningen, og nye nettverk har blitt til, med uformelle kontakter i ettertid. Det har i alle fall blitt indirekte utløst en betydelig anerkjennelse av betydningen hytteutviklingen har å si for randkommunene og distriktene til Kongsberg i perioden. Verdiskapingen fra dette markedet vil ha en betydelig virkning, og det kan virke som om at bevisstheten har økt mye etter at prosjektet ble initialisert og iverksatt. Det vil være viktig å ha trykk på aktiviteter som markedsfører og ivaretar regionens betydning som hytteområde, og at det tilrettelegges og utløses de muligheter for varig verdiskaping fra markedet som vi har i de mer enn hytteeierne med 2-3 generasjoner i hver. Det vil forutsette også en aktiv kommunal holdning og aktivitet, for å sikre en felles-satsning i årene som kommer. Kommunene, evt i fellesskap, vil ha en særdels sentral rolle for å ivareta potensialet og for å utløse dette, i tiden som kommer. Det gjelder å fortløpende bevisstgjøre omkring tema, og sørge for målbare tall omkring dette i tiden som kommer. Prosjektledelsen stiller seg til rådighet for å bistå framover, for å kommunisere de erfaringer som er gjort fra prosjektet og kartleggingen..