FLytrafikken tar av. & mii. Store planer om flyplassutbygging. c. kroner. Side 3. innhold

Transkript

1 & mi NATUR & MLJø BULLETN Nr ÅRGANG UTGTT AV NORGES NATURVERNFORBUND innhold SLâss om belønning Storbyene planlegger offensiv satsnlng pa kollektivtrans porten. Slik skal de erobre sin andel av 74 millioner stats c. kroner. Side 3 ViL hugge regnskog Statskog i Nordland vil hugge et av Norges største omrader med kystgranskog. Side 6 FLytrafikken tar av Store planer om flyplassutbygging ULydighet mot OL Lokale aksjonister truer med sivil ulydighet mot et even tuelt Tromsø-OL. Søkerne har derimot tro pa historiens gronneste vinterleker. Side 7 Kjemper mot GoLiat Natur og Ungdom satser pa Okampen mot Goliat og andre oljefelter i Barentshavet. Dess uten vil de gjøre vaktmesteren til arets miljøhelt. Side 8 Rør til GrenLand betyr gasskraft Stortingsrepresentant Leif Frode Onarheim (H) mener bygging av gassror til Grenland forutsetter at det ogsa blir bygget gasskraftverk. Side 8 Nær gen-beslutn ing Storbritannia vil neste maned sannsynligvis avgjøre hvorvidt genmodifiserte avlinger kan dyrkes kommersielt i landet. Side 10 Okt flytrafikk i Norge baner vei for planer om nye flyplasser, rullebaner og terminaler. (Foto: Trond saksen, Oslo Lufthavn AS) Flytrafikken i Norge økte i fjor for første gang siden Avinor har planene om nye flyplasser, rul[ebaner, taksebaner og termina[er klare. Fortsetter veksten, er planene om ny ruliebane på Flesland absolutt aktue[e, sier Jan Sørlie i Avinor. Samtidig tyder nyere forskning på at. klimaeffekten av flytrafikk er større enn antatt. Side 4og5

2 og Vi OFFENSVT Det Men NATUR & MU0 BULLETN NR. 2 2i)t)4 NATUR & MUO BULLETN NR leder tiltak som KolLektivvirker Kollektivtrafikken byer skal styrkes. vare storste Hørt det for Joda, men i høst kom regjeringen - oppfordringer - etter utallige med en ny ord ning. Na skal man belonne by omrader hvor det satses pa buss, trikk og bane, mens veksten i biltrafikken begrenses. Oslo, Bergen, Trondheim, Sta vanger og Kristiansand skal ved å prioritere kollektivtrafikk kon kurrere om statlige millioner. Fylkeskommuner, kommuner og kollektivselskaper er na i ferd med a lage planer for a styrke til budet ovenfor passasjerene, til legg til ekte bevilgninger, stimu lerer ordningen kreativitet og ny tenkning. Malet er flere passasje rer og dermed høyere inntekter for trafikkselskapene. ar skal 74 millioner kroner for deles pa de fem byomradene. (Pengepotten var opprinnelig pa 100 millioner, men ble kuttet i budsjettforliket med Arbeider partiet.) Og kampen om kronene har startet for lengst, noe vi omtaler i egen,sak pa side 3. Da samferdselsminister Torild Skogsholm presenterte ordning en i fjor høst, la hun vekt pa at den skal virke langsiktig. Det betyr at regjering og Storting ma følge opp med nye - større - bevilgninger i arene som kom mer. Dessuten bor ordningen ut vides til flere byomrader. første rekke omraciene Sarpsborg/Fred rikstad, Skien/ Porsgrunn, Dram men og Tromsø. Elefanter skaper matmangel Den nu rikanske butn ineren klarer ikke å lorniere seg med europelke hunn-hurniner. Det redder den europeiske besum den, melder det ss enske nyhets hyraet TT Arne kansk bli mmc Kjøper skog for bevaring Den tsjekkiske unionen for natur vern vil kjøpe en 110 ar gammel skog i Moravia, for å sikre vernet av den. Det skriver The Prague Post. Organisasjonen har hittil samlet inn over 1,5 million tsjek kiske koruna ( norske kroner) til kjøpet. Da kol lekt ivtakstene i køhenliavii økte 19. Jafl mi. Salt L 2V isen Po )itiken inn gratis bus ser pi en av byens mest la li kke rte bus strekninger. Aksjonen ble stoppet politiet. Prisstigntnøen. som [ører enkrltbillettpri st.fl Opp i 17 danske kroner (10.10 norske kroner), har ført til terlse reaksjoner i Danmark. Lt inaneciskort for Kø beiihavns sentrale omrader vil nå 50 lopske elelanter har ødelagt store,tvlinger i Na niomha-omradet i Zambia, melder Zambia Daily Mail. Na er myndighet ene redde nr at eie lante nes herjingei skal føre i il hu nge r,ricicl i onir.idet. Myndighetene i Zrmbij fryk ter at elefanters heringer km føre tit matrn,mnqet Amerikansk hummer formerer seg ikke er langel helt inne i Oslo)orden. Forskere advarte mot at den eu ropeiske artsfrenden risikerte å bli fortrengt, men nå ser di-en ut til a blåse over. PartiLeder oppfordrer til overfiske Leder John Swinney i Scottish National Party (SNP) oppfordrer fiskere i Skottland til å fiske mer enn hva EU tillater dem. Det melder BBC News. Han føler at skotske fiskere har blitt brutalt diskriminert i forhandlingene med EU. koste 290 danske kroner (335 norske kroner). Prisen lor tilsva rende kort i Oslo er 050 kroner. Selv om hcincjetie i omr.idet har arheidei hardt for å produsere nok mat, er mesteparten av-ds llflgefle ødelagt as løpske elelanter, forteller distriktsadtutni strator Emily St riedl til Zambia lnformation Servi Mange innbyggere i andsbyene i Nanion ib,t omradet lorsøker å holde seg mest mulig innendor meri elelantene herjer. Storre oljeterminal i Nordvest-Russland Det statlige russiske oljeselskapet Rosneft har ut videt sin oljeterminal uten for Arkhangelsk. Det melder The Moscow Times. Rosneft planlegger å eksportere 2,5 millioner tonn råolje hvert år gjennom terminalen, olje som for en stor del vil pas sere norskekysten på vei til Europa og USA. Fra før ski pes det ut 2 millioner tonn bensin og diesel fra termina len. Avis aksjonerte med gratis buss ees. Politiet grep til slutt inn og stoppet avisen Politikens gra tisbuss København. ifoto: Finn Frandsen. Politiken) vii på en morsom i-nate skape debatt om et ab o rh g p rc ihi cm - sier sjefreciaktor Per Knudsen i Politiken til konkurrent en lierlingske Ti dende. notis.er Oslo er en av de fem byene som er invitert til a søke om belonningsmidler. (Foto: Kristian 5. Aas) Storbyene ivrige etter bussbelønning Os[o, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger p[an[egges store kodektivtiltak som gir be[ønning fra departementet. KRSTAN 5. AAS kristian.aas@naturvern.no Alle de fem invilerte byene plan legger a søke midler fra be lonningspotten, som inneholder 74 millioner kroner. telønnings ordningen er et nytt tiltak i stats bttdsjettet for Resultatet Politikerne gir med en hånd og tar tilbake med den andre. For oss blir resultatet heller negativt enn positivt, sier direk tør Ragnar Krosser i Nettbuss BuskerudJVestfold. Busselskapene må nå legge seks prosent moms på sine tje kan bli en stor satsing på buss. trdk og tog frenrfor bilbirserte losntner. OG BRA Trondheim kommune overtok ansvaret for kollektivtrafikken 1. jmuiir, og satser offensis t De søker om 18 millioner kroner til nester, mens de kan trekke hele momsen av sine innkjøp. Ord ningen skulle gi billigere bussog togreiser, men ifølge Tøns bergs Blad velger Nettbuss iste den å øke sine priser. Når ordningen med re fusjon av dieselavgiften fjernes, en radikal forbedring tv bybuss i dbudet, kombinert Direktør Arne i. Nymo med parke i Team Trafikk. ririgs- og kjørerestriksjoner. tillegg vil kommunen selv bidra mccl Avgiftsreform gir økte busspriser Busselskaper mener at l.ette[ser pà ett felt tas igjen med for høyede avgifter pa andre. Enkelte øker prisene. TotaL effekten blir positiv, hevder Samferdselsdepartementet. vil dette gå opp i opp for oss. Totalt blir dette heller negativt enn positivt, mener Krosser, og får støtte av administrerende di rektør Jon B. Nesje i Ottadalen Billag. Samlet sett gir ikke disse tiltakene oss noen innsparing samme sum Det c,jor ogsa at btllettprisen vil bli redusert mccl 10 prosent fra sommeren. er 1)1,1 at kommunen overtar ansvaret, og satser of lensivt. Dcii helhetlige pl.ui legging lil ir et iklere. Kommunen er de som rar over virkemidlene vi i ringer a bruke for a la økt kollekt jvancielen, slik som par keringspolitikk. arealpolitikk og remkon-imelighet, papeker dlrektor Ame J. Nymo i Team hi fikk, som opererer bybussene i Trondheim. NTERESSANTE PLANER Bergen kommune planlegger ogsa i søke om midler ra pot Len, mcii har ikke offentliggjort noen konkrete p, ine r. cli er ikke seldig ulik planene itrondheim. Vi vil ogsa presc nere ambisiøse planer, sier seksjorisleder Nils l-løyseter s ccl planavclelingen i Bergen kom mune. - Vi har ikke fatt inn søk nadene enda, men bar latt sig naler fra Kristiansand, Stavang er og Oslo om at de ogsa vil søke, sier avclelingsdirektør Anne trendemoen i Sam frrdselsclepartementet Hun er glad for at interessen for kollekti\ satsing har latt et loft med disse midlene. Jeg har ikke sett Trond heims planer. men de virker svmt t interessante, sier Brende moen. Se også leder side 2. er, sier Nesje til N&M Bulletin. nformasjonssjef var Torvik i Samferdselsdepartementet går ikke med på at selskapene taper penger på omleggingen. Dieseirefusjonsordning en. fikk 30 millioner kroner i fjorårets budsjett, mens momsreformen vil gi transportsektoren netto avgiftslettelser på rundt 500 millioner kroner. Ef fekten for transportsektoren sett under ett blir meget positiv, sier Torvik..2 13

3 Det Sist All De NATUR & MUØ BULLETN NR NATUR & MLJØ BULLETN NR. 2 i 2004 Flere og flere gir gjennom lindgangene ga norske flyplasser. Hvis veksten fortseimer ligger det an til store utbygginger ved norske flyplasser. (Foto: Trond saksen, Oslo Lufthavn A5( Avinor har planer om to helt nye ftyplasser samt ny ru[[ebane på F[es[and, som kan bli utbygd snart hvis veksten i flytrafikken fortsetter. KRSTAN 5. AAS kristian,aasi4inaturvern.no Norsk fly trafikk okie med 1.4 prosent i Trenden mccl synkende tral:kk. som begynte i og skjot fart etter 9. eptember 2001 er dermed brutt. llor.irets uknirig ar ster ke,t ni U tii n av in t m sot n ejor at transport forsket e niene r vekst en vil mi sel MANGE UTBYGGNGER As il ior (i idligere Lufihtrtsverket) har store utbyggingspf:oier hvis Veksten ortset tel. Det e ikss erer planer om en ny rullehane pa Bergen lufthavn Fleslancl, samt nye flyplasser pa l-leigelancl og i Honningsvag, soni vil h; inclleg ge store arealer og dre til tatur ocleleggelser og lokal lorureinitig. Avinor sier i et grunnlagsdoku ment til Nasj mai n ilispi ni plati 200h-2015 (NTfb at de ogsa on sker å foreta uls idelser pi seks andre stimilyplassei. Det le drei er seg om utvidelser av tikse bane r, te mi inalhygg, kontroll - sent maler og lam. NY RULLEBANE AKTUELT På lieslind ser vi ikke for oss at en ny rullebane skal bygges for den eksist i rende fungerer ulaksi:itall effektis t. Det er ldrt satt noe å hente ttted fly tiittg av ivsingsplattfornter, oppstillngs plasser og lengre t:iksebatie, men liis tralkk\ eksien blir stor er planene absolutt aktuelle, sier se nui inadgi er jan Sitri,e i vi tor. sin luft h,is nplm inr Fles land ber Avinor om it et st on on to id i ost for dagens rullehane reserveres for utbygging as ty rulleb,ine, i anei ie for ny flyplass pa 1 lelgeland og i l lonniiigsvag er under utarheicfelse, men vær prognaser gjør at Avitiitr har blitt mer skeptiske n sitt :inbelalt e forslag pa lelgelind, i Drevja dalen ni ello:n Mi nj oe n og Mo i Rana. KKE TRANSPORTPLAN Planeno om ity i og uts dede fly plasser er ikke behandlet i NTF til tross for at lytrifikken er en slitt og okende del av norsk per sontrinsport hrunnen til det ti er i rgat useri nge i av Avi m ir sitt n aksjeselskap. Del er ikke statlige inicl ler som skal brukes til disse utvidelsene, lthyggirgen e dele kes gjennom Avinors egne inn- FLYPLASSER Planlagte utvidelser pa norske flyplasser: Flesland, Bergen: Ny rulle bane, nye flyoppstillingsplatt former, nye avisingsplatt former, flyplasshotell, bybane til flyplassen Honnfngsvag: Ny flyplass, skal erstatte dagens kortbane flyplass Drevjadalen, Helgeland: Ny flyplass, skal erstatte flyplas sene i Mosjøen, Mo f Rana og Sandnessjoen Alta: Nytt terminalomrade Hoybuktmoen, Kirkenes: Nytt terminalomrade Sola, Stavanger: Utvidelse av terminal Værnes, Trondheim: Nytt tarn og kontrollsentral Kjevik, Kristiansand: Takse bane Tromsø: Lengre taksebane Rygge, Moss: Åpning for sivil luftfart tekter. Derfor er ikke tilt,ikene behandlet i planen, lorkl,irer Sorite. N:iturvi rnfothuncli t i l lorcl:i land er svært skeptiske til bade ny rulleh,ine pa Flesland, og,it tilby ggingeri ikke behandles i Nu er ikke i ritensionen bak NT]> at statlige iksjeselskii p r skal os erta planleggingen iv store samferdselsprosjektet. Vi otisket ikke ny rullebane pa leslanil, vi vil heller bruke micl lene pa Bergensbanen, sic r fy lkessekretcr John Mart in Ja ohsen F[ytrafikken har enda verre effekter på klimaet enn tidligere antatt. Det viser et bredt, internasjonalt forskningsprosjekt koordinert fra Oso. KRSTAN S. AAS kristi on,aas@naturvern MO koitifi iisst i sei som il:ui il s is flytrafikleti, kan i øre til okt clantic lsc av cirrussky er i boy e luftiag. Disse skyene oker dets gi obale oppi ar: ti ingen, på sa m - tise flate sotli clrivhusgasse r. i tet ti betyr at Ni iii:ie lekten av flyt af ikk kan være storre i nn itsaii leir trodd fot, sier forsker terje lienitsets ved institutt for geofysikk ved ljti ersit etet i te rnt sen har vært blant i le - takerne i det eut ope:ske lorsk i utlapri njektet ldl :01 l sot n leir studert flere aspekter ved Dit s irker som om nesten ille som soker om clispeiisasjon for å kjøre firehjuling lii inn m,irk,viclda, far dette innvilget uten noen urdertnsi. Saksbe hinilltngen i irker kun profon sier Dag i lds in i Natur vemnlorbunclr t i Fitinrriark Llgvin mener kommunen kan risikere i n ki ali ig bot. vi anmeldte i n kom mune for ulos lige dispensa sjoner til ntiiotorferclsel i utrn:irk. tikk tlt:i kommune kroner i bot. De satte seg bevisst ut over regelverket pa samme inate som l<autokeitio kom tnune har gjort. Forskjellen er al dette h:ir skjedd i st iirre (imfilg i Kiutokeitto, sier lflgvin. ri tre nile fivtralikk og Ni m:i. Re sult: it ene ni pri sj ektet bik rei ter tnyi av det FNs kliin.ipanel r:ipporterte om konseks ensene av flytrafikk i 1999, mcii elfek ti n is sky il,innelse m er etti r il 1 sannsy nligliet større, orskemne bak prosjektet har brukt siste NNRØMMER LOVBRUDD Kommunen har holdt pi din samme praksisen gjennom ti ar, selv om ylkesmantien flere in gir har forsøkt i sla ned pa kommunens praksis tiar det gjel der dispensasjoner. Ordioreren inn rommer at loven bry les mill i ilje. Vi har en levemåte snill er nat uras hetigig. Fn stor del iv husholdningsokonomien for mange fimiher baserer seg pa htst i av nat tireti. For mange er litt if:it i for a s,iinnle :mligtse skydiiute lsi iie i oinr,idi r nied stor fly trafikk, med omnider sotn h:ir sp:irsom trafikk. Oft i løser ki indenssinijs ene seg opp, men det virker som de innirni;llorn blir kje mm n n nye sky l:ig, forteller ierntsen. Flytrafikken i Norge økte i fjor med 1,4 prosent, 30,1 millioner flyreiser ble foretatt til og fra norske flyplasser, nnenriks flytrafikk sto for utslipp av 1,1 millioner tonn C02 i Nordmenn reiste 4,4 milliarder passasjerkilometer med fly i 2000, Det tilsvarer rundt 1000 kilometer per person, Kilder: Statistisk sesti,lbyri, Avinor. T::iflsportokO9eflisk iflstitutt Kautokeino anmekit av naturvernere Naturvernforbundet anmelder Kautokeino kommune for grov uforstand. Kommunen har en svært l,ibera[ praksis når det gje[der dispensasjoner for barmarkskjøring på Finnmarksvidda. KRSTAN 5. AAS kristian,aas@naturvern nu Ordfører i Kautokeino, Ktemet Ertand Hætta. tfoto: Kautokeino kommune) det et være eller ikke være øko nomisk sett, sier ordfører Kle met.rland : ett: i i Kautokeino. MSJONÆRER Flati i:ist:ir imidlertid at kom mnunen søker a njore fairmnarks kjirr:ngen mest mulig skansom. kjøring skjer eiter gamle traktorveier. ngen hum jer rundt pa firehjulmg utertfdr luy pi ne. Det føles ne sten som tortur, lorteller Hiutta. Naturs cml] forbu nclets v: rk son ihi t har han ikke iny e til os ens for. h:ir en ovenfmt og ni holdning til oss, og otisker is presse liii OSS storsamfttnnets miterialisme og bruk og kast kultur. De minner om misjon erene som kom hit for i krist samene, mine r hit ta. 4 s

4 Ser - insefondet 300 Dets Et Vi NATUR & MUO BULLETN NR NATUR & MUØ BULLETN NR Statskog vil hugge regnskog SiviL ulydighet mot OL? Til, tross for anbefalinger fra Skogeierforeningen, planlegger Statskog hogst i et nasjonalt verneverdig regnskogsområde i Nordland. AUDUN GARBERG ag@naturvern.no Statskog planlegger pa )xlr1g fra skogeieren hogst i et onirade med kystgranskog i Nordland. øve rengmoeis i lemnes korn mu ne er as Di rekt orat et for naturfrstltniig reuistrert som ei nasjonalt verneverdig onira de. Med sine 415 dekar. er dette et av de største ejeni ærunde om rlidene med L) stregnskog i Norge. Melding om hogsten er na sendt til behandling i Heni nes kommune. SKOGEERNE VL KKE HUGGE S1ogeierforeningen Nord, som dekker lfondelagsfylkene, Nord land og Troms, ha i høst sine medlemmer om i avsto fra hogst i slike omracier. Bakgrunnen var at Norske Skog stanset kjøp tømmer fra foreningen etter l<ri tikk mot hogst av kystgranskog. Na skal et utvalg med represeri tanter fra skogeie mc, forske re og myndighetene vurdere frem tidig forvimltn ng av skogen. Rein M (teng i Naturvern forbundets skogutvalg reagerer iii at Statskog Nordland plan legger denne hogsten. Stimtskog går inn for a ra KJP Vi kloper mer, bruker mer MNDRE! Trenger du alt du har tenkt å klope? Kan du ikke låne eller leie? Kjøp mindre. Guttprikklav er en av de sjeldne artene regtmtrert omradet med kystgranskog som Statskog vil hugge. (Foto: Kim AbeL/Naturarkivet.not sere verdier i et nasjondt serne verdig oinrmde, mens det pagar en ørosess for eventuelt a verne denne skogen. Dette ser at Statsliog Nordland er det sorte for i Siatskog, sier Rein Mtdteng i Naturvernforhundet skogutvalg. MYNDGHETENE MÅ AVKLARE Skogsjef Arild i okle i St;itskog Nordland sier selskapet d for holde seg til myndighetenes iv glorelse i saken dii noen innvcndi r mot mogsi i dette området fru el iniljøvnsni okt? De forholdene mo rn ti dighetene itvklaie, sier 1kle. Vil ikke hmmgst i dette om van et b rtidd på L v en le Skog sine regler om at v rdienl i m(mlkm lbtotop r skal silavs? \ i er miljosertif:sert, så det er klart at vi vil undersøke om dette er en nøkkelbiot op. så fall vil det la betydning for var hogst i omrlidet, sier Tokle. - 1 Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon og laster mer. i! finsefondet DELER UT STPENDUM TL VERN AV FJELLNATUR ønsker å støtte forskning, undersøkelser og tiltak som tar sikte på å verne norsk fjellnatur. Styret har i år 2004 anledning til å dele ut sti pend(er) i størrelesorden kroner. Alle personer, organisasjoner eller bedrifter som faller inn under fondets formål, kan søke. Søknadsfrist 1. mars Mer info på eller ved henvendelse til Norges Naturvernforbund, Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo Tf , Faks: kke alle i Tromsø og omegn sprettet champagnen da det ble klart at ldrettsforbundet ga sin støttet til OL i Tromsø. Lokale aksjon ister truer med sivil ul.ydighet. ØYSTEN BERNTZEN fmh@fmh.no Blant inmtatix takerne til den ny stamtede aksjonen ja til kysten! Nei til OL! er Mads Gilbert. lan mener planen inn et kom lxil<t OL nnen{or en kilo meters radius fra Troniso er in konsekvent i forhold til den re striktive linjen som til nå har vc rt lurt mot inngrep i byens nære natur. nærliggende nat urems med dens rike plante- og dyre liv er en av de viktigste kvalmte tene ed Tromsø som levemiljo. Det er svært strenge regulering er for lerdsel i utmnark. for ek semnpel tiår det gjelder snoseoo ter, merking av løyper, røde - er og lignende. Et OL vil, slik det er planlagt, bryte med den var somme linjen som har vært ført, slår Gilbert last. SVL ULYDGHET Syv års byggevmrksomnhet vtl. ifølge Gilbert, bei den visse død for denne nat urvernst ritegien. sa stort arrange :slent innenfor en sa liten sirkel vil uansett medføre miljornessige angrep i et siirbart arktisk miljø. Det vil bety en enorm belastning pa infrastrukturen og en voldsom økning av CO-utslipp i denne perioden, og oddlegge Tromsø. iiin har liten forstaelse for argumentet om at OL er viktig for mi markedsfore Tromsø ute i verden. Ba lang sikt er naturen Tromsos viktigste salgsvare. Alle forutsetningene er til stede for spektakulmere arrangementer av typen opplevelsesturer for turis ter. Men det er det uberørte som er selger, ikke det \ oliltatte! l-lvis Aksjonsgruppen Ja til kysten! Nei ttl 0(0, med Mads Gitbert spissen )innfettt truer med sivil utydighet mot en eventuelt utbygging av OL-antegg pa Tromsdalstind. (Foto: Tromsø kommune) søknaden skulle ga gjennom, vil det bet) et nytt Alta. Vi vil lenke oss sammen pt Tromsilalstind og oppfordre til sivil ulydighet på alle nivåer, varsler Gilbert. VKTGE NATUROMRÅDER Naturvernforbundet i Troms går ikke like lmard ut, men vil ogs.i folge smden. For oss er det viktig å be- Presseansvarlig for Tromsø 2014, Kim Nordli. er ikke umiddelbart enig i at et OL vil få negative konsekvenser for mil jøet i og omkring Tromsø. Det vil bli et visst økt press i anleggsperioden, men dette er probleinstillinger som, il utredes med de korrekte myndigheter i tiden fremover, sier Nordl.. lan forteller at bmurekrmth vare de unike naturomrmidene rundt byen. Dette er viktige rek reasjonsomracler for innbygger nie, sier pressetalskvinne Ashild ønvik Pedersen. Det er klart at et slikt ar rangement vil føre til store naturinngrep. og selv om mye av utbyggingen skulle bli a midlertidig art, sa vil det likevel føre til sår i naturen. Vi vil være Satser på grønne vinterteker Tromsø 2014 har tro på historiens grønneste OL. tanken er et sentralt og grunn leggende element i søknaden. Vi her i nord har en sår bar natur vi mo ta hensyn til, og dette blir derfor en naturlig del av et eventuelt Ol_-proslekt. Vi ønsker at det oppfylles strenge millokriv pa anleggsiden. for eksempel gjennotn a bruke mil josertifmserte selskaper, lit mål bor være mi lage tidenes grønn estc OL, sier han. Nar det ejelder en even tuell utbygging mmv Tromsdals tind, vil dette utredes pm en slik mote at mille berørte parter er in volvert. Sanns) nhgvis vil dfet bli svært restriktive i forhold til hva vi kan akseptere av utbyçginger i den nærliggende naturen, og vil kaste oss pa enhver mulighet til og hegne om denne, undfer streker ønvik Pedersen 1-lun legger til at forurensning fra okt transport og søppelhmind tering under selve trrangcmen tel ogsa representerer mulige problemer. utarbeidet en konsekvensutredning. På den bakgrunn vil vi få et lyldigere bilde mmv problematikken, og kan dermed il en avgjørelse om Troms dmilstind overhodet skal innga i konseptet. Nordli har imidlertid ingen konkrete kommentarer til kri tikken fra Mads (ålbert. imotekommer deres meninger og en sunn debatt, men tror ellers at flertallet støt ter søknaden. Utover det ville (let være galt it uit ile oss spesi fikt ørn slike enkeltmomenter. 6 7

5 Det for NATUR & MUO BULLEtN NR OLjekampen ikke tapt FREDRKSTAD: Kampen mot o[jeboring er ikke tapt, sier Natur og Ungdoms [eder, Ane Hansdatter Kismu[. Foruten arbeidet mot oljeboring Over 200 deltagere var samlet i 0 Natur og Ungdoms (NU) landsmøte pa fauget on folke høgskole utenfor Fredrikstad fra 5. til 11. januar De besluttet at kampen mot ni je boring blir or ganisasjonens hovr dsik i NU leder.\ne i ansdatter Ris niul avviser at organisasjonen (lerniecl setter inn alle res-urser pa en sak som alle ede er tapt. Jeg tror vi har bedre muligheter ni a vinne denne saken enn pa lenge. Nå kan vi stanse letealitiviteten i Nord Norge, Friaringen viser at hvis de først inner noe, er det umu ho, stoppe videre utvinning, sier Kismul. l lun hevder at pre set mot Krf og \ enstre virker. Na skal NU dra landet rundt og snakke med partienes organist 5] oner. Vi vil fortsette arbeidet fdr at Kristelig Oljepart.i går tilbake til Kristelig olkeparti. kis ikke vil Kr1 mote NUere over hele landet som forteller folk at de er Gassrør Et i nord, AUDUN GARBERG ag@naturvern.no vil, ideen om en gassrorledning t1 (irenland ble lansert av lydro i orsgrunn. tillegg til å dekke indu,t riens behov vil rorled ningen ha kapasitet til å 1ory rie et gasskraftverk. Hvis jea skal være helt ærlig: Skal vi ha et gasror til Grenland m det være et gass kraftverk i enden av det. Det in dustrien trenger av gass er ikke nok til a bygge et rør, sier Onar heini. som er medlem i Stor organisasjonen gjøre vaktmesteren til årets miljøhelt. ter KismuL pa organisasjonens landsmøte. (Foto: Audun Garberg) kiini.abolier. fra ble cj ckicn av Ol NU 50 stiuv?vssurser ti sktss mot Sntihvi t ut bygo,ingrn en sak din tapte? or fem ar siden var det ingen debatt oni olje og ni:ijo. Det har vi i (lag. vis vi ikke hadde satt i gang denne saken, R tingets ener gi- og miljøkomite. Han deltok i en ut sporri ng p1 Natur og Ungdonts Leif Frode Onarheim. land-.ntote. Oiiarhe i i i papeker til at et gasskraftverk eventuelt kan byes med hand tering av CO-utslippene. Da Stortinget behandlet gass ville ikke bare Snohvit vært i gang, sier Ktsmul. Hun v:se til at olje feltet ( øl ti ble funnet i 2000, men at utbyggerne ikke har fått flyttet ett papir på disse fire arene. KLMAKS FOR VAKTMESTERE l_iu.yioirsorgini.a -one:i niecl 51 forutsetter gasskraftverk gassrør verk, sier til. Leif Grentand forutsetter at det blir bygd gasskraft Frode Onarheim (H). meldingen høsten 2002 ble det enighet om ar regjeringen skal urdere hvordan g:issror kan li nansieres Regjeringen skal etter planen legge dette frem tor Stor tinget i løpet av varen, er iikiig a skafk- (len nodvendige at og torrgi-s til industrien i ;renlmd, men jeg vet enda ikke hvordan det bor gjøres, sier Onarheim. lokallag og nærmere 5000 nied lem ner skal ogsa jobbe med blant annet RU, grønne sen iii kat er i energimarkedet og en redningskainpanje for jernban en. På NUs arbeidsprogram star ogsa skolekampanjen Klimiks som skil reise debatten om kfimaendringer blant landet i dag lærer elevene om drvhus : fekten. men ikke om sammenhengen mellom poli tiske beslutninger og situæ.jo nen ierdens låttige blir utsatt for. )essuten kan man gjore mye pa skolene, sier Kisinul. liun iser i Nordland fy i ke som pa to i har spart nærmere 5 (\Vh elek trisitet i sine koiehvgg. Dette er enkle miljose: re som vare lokallag kan. fa til over hele landet \iltmesteren bør bli arets miljohelt, sier NU le deren - anledningen ifort skjorte med tekst en Kødcler du mi 0 in iljøet, kødcli du ni ccl mi?. t ), Miljøtorget Tenker din bedrift miljø? Har din bedrift en miljøprofil og ønsker å markedsføre dette? 20 innrykk gjennom hele året kun kroner ,- (Veil. pris for i inntrykk kroner 3.500,-) Ønsker du mer info ta kontakt med vår annonsekonsulent: Terje Korsmo Telefon: 6906 E-post: terje.korsmo@hsmedia.no Annonser: NOFO LJl.LEHAM4l.l1 KO5llUNE Kinnninnunen ned s emnet kuituri.nnuisk.rp ing inygn,nngsrniijnn, rent sann ing knide soricmlnlg. i, iii \i Sør-Trøndelag Fylkeskommune i, TUSSA More og Romsdal Fylkeskommune i / BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 5 \.,,,/ Regionolannteliogen fi M i, nnki i,l nc gin,niln ko/iiinn ii n,kk. il TENK FOR DU HANDLER! SORTER FOR DU KASTER! 1M1 Telefon V Vi sunn tolke, pa jenn,h,nn,, nneninoine S nnu,a g ren,,nfl,;ut\ for et bmi,c iiniijø. Norsk jernbaneforbund,,,, Natur & miljø Bulletin MELAND KOMMUNE 1 Knmmunaiiekn,sk andeing NORSK TPPNG VELUX TAKVNDUER i..a -. 8

6 i i Vi noc NATUR & MLJØ BULLETN NR NATUR & MLJØ BULLETN NR Nye EU-pLaner mot overfiske EUs fiskerikommisjonær Franz Fischler har tidligere overbevist Unionens fiskeriministere om en strategi mot overfiske av torsk og Lysing (for sistnevnte art gjel der planene kun nordlige far vann). Na har FischLer lagt frem planer for de neste fem til ti arene som skal redde sjokreps og sjøtunge, samt de sorlige stam mene av Lysing. Planene inne bærer 10 prosent arlig reduksjon fangstene, samt begrensninger hvor mange dager fiskerne kan ga pa sjøen, melder Reuters. EU landenes fiskeriministere mà slutte seg til planene før de eventuelt trer i kraft. Forurensing kan ha drept 800 Rekordvarmen i august 2003 førte til høy luftforurensing i bri tiske byer. Opp mot 800 personer kan ha omkommet som en følge av luftforurensingen i løpet av disse dagene, viser en rapport fra det uavhengige National Environment Technology Centre. Det melder ndependent News Storbritannia. Na skal alle legeattester om dødsfall i 2003 gran skes, melder Storbritannias svar pa Statistisk Sentralbyra, Natio nal Statistics. RegjeringskfLder sier at malene om renere Luft i byene ble nadd ifjor, men at været førte til darligere Luft under hetebølgen. kommer mccl en rede joruse fra Regjeringen i.annke snart, mmmvynligvis i februar, sier cr1 representant for myndig hetene ml olge Reuters nyhets tj cm leste. OPPHEVER MPORTSTANS? Debatten cio genmodifiserte or ganismer (tar pagått i en årrekke i ku, og mye tyder pa at unio neti beveger seg i retning av å heve moratoriet som har stanset import av (MO i fem är. før- NNLEGG l<ornrnentar til artikkel Massiv utbygging av el tiettet i liulle nr i 2004 og Legg mer ledninger under jorden. Arm iklene retter søkelyset pa bygging av.rfurinslinji.r i luft intervju mccl avdehng. leder Torkel liugteii i Statnett går det (rein at det koster opp til 10 ganger så meget å legge O\er føringslinjer i jorden som 0 byg ge luftlinjer og at nedgravug ste omgang dreier det seg OtU 0 tillate import av en maissort NOlit er niotstandsdyktig mot sproy le iimdler. UENGE OM HOLDBARHET LUs lanclbruksministre overvei er mi hvorvidt den omstriclte (rmo miiaise n skal godkjennes eller ikke, etter at medlems landene ikke ble enige om dette for jul. Underveis har det blant annet vært uenighet om hold barhet en i dokumentasj oneit ogsa nieclforer en del milloprub lenier. Problemstilhngen gjentar seg imfie og fra miljøvemhold blir det stacltg hevdet at linjene hør grav es ned Som mangearig natur Vertier cc, mccl elektrofaglig bak grunn har jeg et nukternt syn pa det mc. Dem er n.urliggencle a kreve neclgraving for å unnga a skjem mc ut naturen mccl overførings linjer. Jeg er enig i at vi mi være villige til å betale mye for å bevare miljøet. i så mate mo vi kunne kreve at jordkabler blir valgt som alternativ til luf [linjer på steder der lultlinjer vil bli spesielt provoserc nde mot mil jøet. Jeg vil gratulere fylkeslagem i Sør-Trøndelag med at det har lyktc s å få lagt en planlagt luft linje. om tydeligvis ville skadet miljøet, i kabel under Orkla. Artikkelen avslutter imidler tid med at det er forurenser (unclerforstatt utbyggerne) som ma betale omkostningene med å bruke jorclkahler om erstat ning for luftlinjer i stedet for for brukeren. Uttalelsen ma bygge onikring Sy-ngentas Bt l l mais. i ELLER 7 PROMMLLE Ogsa samneksistensen mellom korn ensonelle fro og genmodi lo.erte:ru er en del av PUs (imo clebatt. LU parlament et la rett for nytma r fram grensever dier for gemunudifiseri e elemen ter i sal ro. Disse grensrnercliene lå pa 0,1 proselit - som er mye lavere enn kommisjonens lorslag sist høst om en grense p0 0,7 prosent, melder Gennytt. nnlegg sendes redaksjonen@natuivern.no pa en misforstaelse da det jo er alle vi soni brctker el kraft om skal dra nytte av overkirings linjene. Vm er alle i prinsippet mccl på 0 :orurense. llegrensmng av forbruket er den sikreste maten mi redusere behovet 1cr overfuringslinjer. Det er ogsa verdtavmere oppmerksom pa at det ikke er teknisk problemfritt a drive om fattencle leibelanlc gg som alter nativ til luftlinjer. Oergangene mellom lultlinje og kabel utgjør svake punkter og lange kabler medfører større tap enn luftlin jer. De medfdi-er ogsa drmftsmes sige problemer som ikke alltid kan komiipenseres fullt ut selv mccl betydelige investeringer. Med disse refleksjone nc hapc r jeg å bringe et bidrag til debatten om nedgraving av kab ler i stedet for bygging av lcift linjer Vi bor føre meningsut ckslingenc pa et realistisk niva lmk at vi som kaller oss natur vcrnc re lettere kan bli respek tert. PoLitikk Profi.ssor Knud Larseri ved llanclc lshøjskolen i Kimbeishavn blir ny styre leder i Danmarks nstitutt tor nsmijmnurdering. Det er ennma ikke funnet erm at - ning for de tre vitenskape lig utnevnte styre r.iecllem mene som i høst trakk seg i fra instituttet hvor Bjorn Lomborg er clirektor (se N&M Bulletin nr 22, 2003). KLima Klimaenclririgc r kan drepe en fjerdedel av alt liv pa land innen Mer enn en million artc r er og dyr star i farc, sier professor Chris ihumas ved Universitetet i l_ecds til Rc uters. Tho mas er boi edamisvarlig for cii studie som ble presen tert i tidsskriftet Nature. MiLjogifter Japan har stoppet irn p av norsk laks etter at amerikanske forskere hei det det er kreftfrem kalle ide nucller i fisken, er innmark Dag hlmicl. 322 kilo nikkcrl slapp cml i Trondheimsfjorden lra bedri [en Oras Armatur i Leki il< llolgg ledc-lsemi i bedriften skjedde utalip pet ved et uhell, skriver Adresseavisen. Energi Statnett har trukkc t smil naden om konse-.pmii for et mnohih gasskraftverk pa Tjc lclhergodden, melder NTB. følge sc lskapet skyl des dette en positiv ut ikling for vann reservene. Mens det cfan ske kullkraftvem-kem Nord jyllandverket slipper ut 551 gram COkWh, ville et rnohilt gasskraltverk ha sluppet ut (s97 gram CO/l.AVh, ifolge Naturvernførbundet. Til tross for forbudet mnot momorlerdsel i ut tnark, er det over 3000 kilometer med barmarks løyper i Finnmark, melder NRK. Det er onim rc mmt likc mye.1cm jon i de i ernede natur ornradene somn i utmarka eller», skriver Nationen De viser mml en undersukel se fra Norsk institutt fdr natctrforskning (NNA) om n.eringsmktii iteten i og langs cii ranclsone pa fem klometcr fra grensene for l)ovrefjell Sunndalsfjella, le niundsmiiarkmm og Reismi nasj oil al pim lcr. lvii ltoverndc partementet mener at bølgesurferne langs j,vrst rendene skader u,glelii et, og har nedlagt forbud mot sctrf ng i pen oden. oktober mml 31 mars. inelcier Stavanger Afterifilaci. Statens vegvesen og Di rekmor,itet for natur lorvaltning (DN) har ifol ge Bergens Ticfencfe inn gatt rm avtale som inne bærer at riksvei 7 o er 1laiclmmiige rviclcla kan stenges i pei-iocler av hen sy i iii villreinen. Junkercfal iimisjonalpmirk ble opprd t tc t i stat srad 9. januar Nasjonalparken er pa (532 km og ligger i Saltdal og l:iuske kom ni umi er. liergc misbmmnen fraktet 8 prosent fwrrc passasjd rer i 2003 enn i 2002, opplyser informasjonssjef i NSB, Audlun Tjomnsland, til Ber gens Ticlende. tp tar til orde for a legge ned banen og bygge motorvei nicllons Oslo og l3ergc n. Rovdyr Mer enn BO pm-osent av tmh som er (cii inet død i tidsrommet fra 1977 til 200 dlødle på grunn i\ pmikjmmrsler av tog og bil eller nedskyting, mc lcfer NTB pa bakgrunn av

7 avfall Liry Li Den A-BLAD EHERSENDES KKE VED VARG ADRESSEENDRNG RETURADRESSE: NATUR & MUO BULLETN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO NATUR & MUØ BULLETN NR kalenderen FEBRUAR Partskonferanse, FN5 konven sjon for biologisk mangfold. Kuala Lumpur, Malaysia FEBRUAR Teknologiraciets rundebords horing om bærekraftig ny skapning. OsLo MARS 2004 Oljekonferansen Oslo. Arr: Stopp Goliat alliansen e-post: olje@nu.no MARS 2004 AvfaLLsdagene Konkur ransen om ressursene - til begjær. Oslo. Mer informasjon: Satser på ryper Skutt, ifådd og rosastekt. Det er slik de f[este kjenner [irypa. Nå vi[ ornito[oger bedre rypas [evekår før den eventuel.t havner på ta[t.erkenen. KRSTAN 5. AAS kristian.aas@naturvern.no pa sliter en del. Derfor har vi kåret den til årets fugl i 2004, sier Morten Ree i Norsk Ornitologisk lorening (NOl ). Siden 1902 har organi sasjonen karet arets fugl for å bedre vilkarene for fuglenes bs erdagshelter. Linerla. stæren, kraka og graspurven er blant fu glene som bar vært i ornitolo genes sokelys. ngen av disse er ruede, men alle har fått sitt levegrunnlag forringet MARS 2004 nternational SustainbLe Deve lopment Research Conference Sted: Manchester, England Arr: ERP erpenvironment ww.erpenvirontment.org 4; Trykksaker re da k si o fl REDAKTØR: Audun Garberg Til ags naturvern.no REDAKSJON: Kristian S. Aas TO knsean.aas@siaturvern.no Tone Mikatsen Til tmi4 naturvern.no ADRESSE: Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo Til laks MaS: redaksjnnen( )naturvern.nn ØDELEGGER RYPETERRENG (;rtnsnen til at lirypa sliter er sammensatt. Lirypa lever ofte nær skoggrensen, i (le (enradene som er mest utsatt for hyttebyg ging, veghygging, nioturisert ferdsel, alpinanlegg og stort jakt trykk, forteller Ree. NOF vil begrense rypejakta i enkelte onirader. rypa trenger noen fri otiirader der den kan hekke. og best anden kan ta seg opp. Mange omrader som for var util gjengehge, bar n blitt jaktom rader pa grunn av veg- og hytte utbygging. lnomnradene begyn ner å bli sina, og (lette vises pa bestanden, forteller Ree. Han mener situasjonen ikke er like presset for var and re rypeart, fjellrypa. lever i mer uveisomt le rre i g, og har fdrt satt relativt Lirypa er valgt til arets fugt av Norsk Ornitotogisk Forening. (Foto: Morten Vang) store frionirader igjen, mener STOR REDUKSJON NOF vil nå utarbeide stat istikker som iser hvor stor bestands reduksjonen av hrype har vært. Antallet er dramatisk redusert, mener Ree. vr bestefdr- og oldefar generasjon var det ikke helt uvanlig at jegere tok over 30 ryper pa en jaktdag. Na regnes fire-fem ryper som en bra fangst. Det ma ha vart veldig mye mcm lirype tidligere, sier Ree Latinsk navn: Lagopus lagopus Norges mest jaktede fugl. Brunspraglet sommerdrakt, hvit på vinteren. Hvite vinger. Finnes mest i fjellskog og på snaufjellet, men også helt ut mot kysten i Nord-Norge. Stand- og streiffugi, kan trekke ned i lavlandet om vinteren. Kan i det meste av landet jaktes fra 10. september til slutten av februar. nordlige deler av Nord-Norge varer jakta imidlertid til 15. mars. KLDER: ASCHEHOUG OG GYLDENDALS STORE NORSKE LEKSKON ABONNEMENT: 290 pr. ar privat) 650 pr. ar tbedrifterl ANNONSER: HS Merka, tl , laks UTGVER: Norges Naturvernforbund TRYKK: Gan Grafisk as NESTE UTGAVE: Skulle vi lyttet til Natur og Ungdom, ville den norske stat ha tapt 250 millioner kroner hvert år STORTNGSREPRESENTANT VAR KRSTANSEN (H OM OLJEBORNG BARENTSHAVET 12