Deres ref Deres brev av Vår ref Emnekode Dato SARK juni 2011 GOMI

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Postboks 7700, 5020 Bergen si Sentralbord Teiefaks kommune.no www bergen kommune no BYRÅDSAVDEL,ING FOR FINANS, KONKURRANSE OG Kommunal - og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Deres ref Deres brev av Vår ref Emnekode Dato SARK juni 2011 GOMI Krav om omgjøring av Fylkesmannens oppheving av bystyrets vedtak i sak : Budsjettjusteringer etter 1. tertial vedr. føring av utbytte fra BKK AS som inntekt i driftsbudsjettet. Kapittel 1: Innledning Fylkesmannen har i brev datert meddelt følgende vedtak: Fylkesmannen opphever med hjemmel i kommuneloven 59 nr. I Bergen bystyres vedtak i sak Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010, datert 2& , for så vidt gjelder føring av ekstraordinært utbytte fra BKKfor 2010 som inntekt i driftsbudsjettel Vi krever at departementet omgjør vedtaket. Fylkesmannen og departementet plikter av eget initiativ å omgjøre ugyldige vedtak når man blir oppmerksom på ugyldigheten, se Frihagen (1992), bind III, side 39 og Lovavdelingens uttalelse i sak 4677/84. Bergen kommune ber om at alle sakens rettslige problemstillinger forelegges for Justisdepartementets lovavdeling for det tilfelle at kommunaldepartementet ikke finner å kunne omgjøre Fylkesmannens vedtak før slik uttalelse foreligger. Saken har svært stor prinsipiell interesse for kommunene. Det ble foretatt et omfattende lovarbeid forut for endringen i kommuneloven 7. juli 2000 hvor departement, Kommunenes Sentralforbund og Kemner - og kommunekassererforbundet var involvert. Formålet ved lovarbeidet var at kommunene skulle stilles friere enn før i forhold til hva som kunne føres i driftsbudsjettet. Når rekkevidden av det som ble vedtatt ved lovendringen 7. juli 2000 nå er utfordret, er det sentralt at omgjøringsbegjæringen undergis en grundig behandling. Fylkesmannens vedtak av 13. april 2011 innebærer enn betydelig innsnevring av kommunenes seivråderett, og kommunene står etter vedtaket mindre fritt enn det de gjorde selv før lovendringen 7. juli Fylkesmannens vedtak har skapt en rettsusikkerhet som ma finne sin avklaring Vedtaket, om det blir stående, har dramatiske konsekvenser for kommunene, og dette gir ytterligere grunn til en grundig saksbehandling i anledning omgjøringsbegjæringen.

2

3 Fylkesmannen i Hordaland uttalte i sitt brev av 30. november 2010 til kommunaldepartementet at Det likevel er vanskelig å fastslå entydig om inntektsføring i driftsregnskapet i denne konkrete saken er lovlig. Fylkesmannen bygger i sitt vedtak av 13. april 2011 på Det samlede rettskildebilde etter en konkret vurdering, og det kan lett tenkes at andre Fylkesmenn tolker loven på en annen måte. Dersom departementet i første omgang ikice selv finner å kunne omgjøre Fylkesmannens vedtak, er det derfor all grunn til å forelegge saken for Lovavdelingen til uttalelse. Kapittel 2: Sakshistorikk For orden skyld gjentas her kronologien i formalitetene knyttet til vedtaket. Det er også lagt ved to nye dokumenter etter at vedtaket forelå. (vedlegg 9-10) 1. Vedtaket er knyttet til krav om lovlighetskontroll - datert som ble fremsatt av representantene Ove Sverre Bjørdal, Torstein Dahle, Oddny Miljeteig og Terje Ohnstad. 2. Bystyret behandlet krav om lovlighetskontroll i sitt møte (B.sak ), og bystyret opprettholdt sitt vedtak i sak , om at postering av beløp fra Overkursfondet, stort kr. 241,925 millioner, skulle føres som inntekt i driftsbudsjettet. 3. Bystyrets vedtak og tilhørende dokumentasjon ble så oversendt Fylkesmannen fra Bystyrets kontor den I brev av ba Fylkesmannen Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om en vurdering av spørsmålet. Fylkesmannen begrunnet dette med at det er likevel vanskeleg utfrå regelverket åfastlå eintydig om inntektsføring i drzftsrekneskapen i dette tilfellet er ulovlig og avgjerd i denne saka er prinsipielt viktig og kanfå betydelege konsekvensarfor Bergen kommune. 5. I brev av kommer tilsvaret fra KRD (se vedlegg) 6. I Fylkesmannens budsjettbrev for 2011 (datert ) blir det vist til ovennevnte brev av fra KRD, og det heter her bl.a: FØr vi tar stilling til det spørsmålet som er bragt inn for lovlighetskontroll, ber vi kommunen vurdere spørsmålet i lys av uttalelsen av 25. februar d.å. fra Kommunal- og regionaldepartementet, som er sendt i kopi til kommunen. Vi ber om tilbakemelding om dette innen 31. mars d.å. 7. Byradets vurdering ble sendt i brev av der det ble konkludert som følger: Vi kan ikke se at departementets vurderinger er konkluderende i forhold til hvorvidt omtalte utbytte ikke kan/skal føres i driftsregnskap/-budsjett, og vi kan heller ikke se at disse rokker ved de vurderinger som ligger til grunn den føringspraksis som Bergen kommune harfulgt på dette punkt, se kommentarene ovenfor. For ordens skyld vedlegges regnskapssjefens vurderinger (datert OZIO.2009), som var vedlagt Bystyresak Fylkesmannens vedtak om oppheving av vedtak knyttet til bystyresak mottas i brev av Kommunens synspunkter på vedtaket gjøres kjent for Fylkesmannen i brev av Revisors beretning - uttale om årsregnskapet 2010, datert og kontrollutvalgets uttalelse til regnskapet, sak 33-11, datert Vedtaket er fattet ca en måned etter at Fylkesmannen oversendte sin årlige vurdering av kommunens årsbudsjett og økonomiplan. I nevnte budsjettbrev gir han som for budsjettåret Side2av 15

4 2010- en realøkonomisk anbefaling om å føre andelen av utbyttet knyttet til egenkapitalen i investeringsregnskapet, men opplyser samtidig at denne vurderingen er gjort uavhengig av regelverket. Fylkesmannen kommenterer også at kommunen har tatt hensyn til at det nevnte utbyttet bortfaller fra og med Kapittel 3: Hvorvidt Fylkesmannen kan oppheve et budsjettvedtak etter utløpet av et budsjettår. I forskrift for årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) heter det i 15, tredje ledd: Endringer av årsbudsjettet kan ikke foretas etter utløpet av det året budsjettet gjelder for. Forskriften er vedtatt med merknader, og i merknadene til 15, tredje ledd heter det: Tredje ledd angir frist for hvor sent endringer i budsjettet kan foretas. Budsjettet skal angi en plan for hendelser i budsjettåret, ikke en historisk beskrivelse av slike hendelser. Sistnevnte vil tilligge regnskapet. Kommunestyret eller fylkestinget vil ta stilling til avvik mellom budsjett og regnskap ved fastsettelse av sistnevnte og på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Forholdet til budsjettforskriftens 15, tredje ledd er ikke behandlet i Fylkesmannens vedtak. En opphevelse av deler av budsjettet er a likestille med en endring av budsjettet. Slik endring kan ikke foretas av kommunen etter utløpet av budsjettåret, og det er åpenbart at Fylkesmannen i Hordaland derfor ikke hadde kompetanse til å oppheve deler av Bergen kommunes budsjett for 2010 etter utløpet av dette året. Kommunen er etter forskriften forhindret fra å fastsette nytt budsjett, og Fylkesmannen i Hordaland bør ikke som klageinstans ha større kompetanse til å foreta endringer i kommunens budsjett enn kommunen selv. Kommunen har ikke adgang til å fastsette nytt budsjett eller foreta endringer i dette etter at budsjettåret er utløpt. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret, jf. kommunelovens 46, første ledd, første pkt. Et budsjett er altsa en plan for fremtidige disposisjoner og overslag over inntekter og utgifter i en kommende periode. Etter budsjettforskriftens 15, tredje ledd kan budsjettet ikke fastsettes etter at budsjettåret er utløpt. Denne begrensingen må også gjelde for Fylkesmannen. Fylkesmannen bør ikke oppheve et vedtak fattet av kommunen uten at kommunen etter dette har adgang til å fatte nytt vedtak. Det vil være tilstrekkelig for å oppfylle lovlighetskontrollens formal om Fylkesmannen begrenset seg til å utale at denne delen av budsjettet etter hans syn var ulovlig. I dette ville det ligge et signal om at Fylkesmannen forventet forholdet hensyntatt i regnskapet, og når påfølgende arsbudsjett skal vedtas. Etter vår oppfatning kan det argumenteres for at Fylkesmannen i Hordaland har gått utenfor sin kompetanse når han har opphevet deler av årsbudsjettet for 2010 etter utløpet av det året budsjettet gjaldt for. Det gir vanskelige og uoverskuelige rettsfølger nar bystyret verken kan endre den aktuelle post eller den totale inndekningen i budsjettet som helhet. Deler av budsjettet bør ikke kunne oppheves av Fylkesmannen når budsjettet ikke lengre har betydning som plan for kommunens inntekter og anvendelsen av disse, og etter at kommunen selv er avskåret fra a foreta nye budsjettvedtak for det aktuelle år. Side 3 av 15

5 Kapittel 4. Fylkesmannens faktagrunnlag ved Iovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak for bokføring av hele utbyttet fra RKK AS som inntekt i driftsbudsjettet. Fylkesmannen er gjennom vårt brev av gjort kjent med kommunens synspunkter slik disse fremkommer i det vedlagte fagnotat, men har ikke funnet grunnlag for å omgjøre sitt vedtak av Bergen kommune mener at Fylkesmannens vedtak er basert på et ufullstendig faktum, og at dette kan ha hatt betydning for Fylkesmannens konklusjon. Det er funnet en mindre feil i tabell 2 i fagnotatet for størrelsen på gjelden i 2006 og Feilen har ingen betydning for konklusjonene. Her følger rettet tabell: (alle beløp er oppgitt i mill kro EK bet re enka ital) rstall Innskutt EK Overkursfond Opptjent EK EK andel gjeld sum balanse % % % % % % % % % % % % Fylkesmannen har lagt til grunn at det i denne saken er utbytteinntekter som har sitt opphav i midler som Statkraft AS har skutt inn i BKK AS og skriver pa side 9: Gjennom overføring fra overkursfondet er det skapt en fri egenkapital som tillater en utbytteutdeling ut over det som selskapets drift gir regnskapsmessig grunnlag for. Kapittel 4.1: Overkursfondet Det er korrekt at Statkraft Holding AS har betalt inn midler i BKK AS. Overkursfondet har sammenheng med at Statkraft Holding AS betalte markedsverdi for aksjene ved emisjonene i BKK AS i 1999 og Kjøpskurs pr aksje var større enn pålydende verdi. Differansen ble tillagt overkursfondet. Overkursfondet synliggjorde derfor verdiskapning i selskapet. Før BKK ble gjort om til aksjeselskap, var selskapet organisert som et selskap med delt ansvar. Det var bare kommuner som var deltakere i selskapet. Overkursfondet for perioden synliggjør verdiskapning som kommunene har hatt som deltakere i BKK DA. Statkraft Holding AS kjøpte 26 % av aksjene i BKK AS i Statkraft Holding AS fikk aksjer pålydende kr 910 mill, men betalte i tillegg inn til overkursfond kr mill for en eierandel på 26 % av selskapet. Selskapets markedsverdi på dette tidspunktet var dermed kr ( ) mill dividert med 26 %. Dette gir en verdi på kr ca 9,7 mrd. kr for hele selskapet. (Av dette utgjorde Bergen kommunes andel 52 %.) Side4av 15

6 Markedsverdien av kommunenes aksjer var 76 % av kr 9,7 mill. Dette tilsvarer kr 7,3 mrd. Differansen mellom bokført verdi på kommunenes aksjer (kr 2,6 mrd), og markedsverdien, (kr 7,3 mrd), synliggjør verdiøkningen på kommunenes midler. (Bokført verdi i Bergen kommunes regnskap pr var kr ,-, og eierandelen er nå 37,75%.) Når det gjelder selskapets markedsverdi etter emisjonen i 2002 vises det til vedlagt note 13 til BKK AS sitt regnskap for I følge brev fra BKK AS den var selskapet verdsatt til 12 mrd kr i 2002 basert på det Statskraft Holding AS betalte for aksjene. Overkursfondet synliggjør kommunenes verdiøkning og avkastningsgrunnlag. Vi er derfor uenig med Fylkesmannen om at utbyttet med opphav i fri egenkapital fra overkursfondet er å anse som tilbakebetaling av innbetalt kapital, som derav skal føres i investeringsregnskapet. Kapittel 4.2: Størrelsen på utbyttet Videre skriver Fylkesmannen. Bergen kommune harfått et utbytte som overskrider selskapets frie egenkapital etter aksjeloven 8-1, tredje ledd. Det vedlagte notatet viser at selskapets samlede overskudd i perioden er høyere enn det beløpet som er disponert til utbytte. Samlet overskudd etter skatt er kr mill. Av dette er i alt kr mill disponert til utbytte. Det er følgelig ikke grunnlag for å fastslå at utbyttet overstiger det som selskapets drift har gitt grunnlag for slik Fylkesmannen har lagt til grunn for sitt vedtak. Dette har konsekvenser for hvordan utbytte skal regnskapsføres. Departementet skriver på side 5 i brev av : Midler som deles ut som utbytte vil kunne ha sitt opphav i overskudd på selskapets virksomhet eller i kapital som eierne har skutt inn i selskapet. Det vil kunne variere hvor mye og hvor regelmessig utbytte deles ut, også avhengig av hva som er oppha vet til utbyttet. Realitetene bak et utbytte vil derfor være sentral for vurderingen av om utbytte kan anses som løpende inntekt. Så lenge det samlede utbyttet ikke overstiger samlet årsresultat etter skatt, har utbyttet sitt opphav i selskapets overskudd. Først når akkumulert utbytte er større enn akkumulert arsresultat etter skatt, vil en komme i en situasjon der det kan vurderes om det tilbakebetales innskutt kapital. Denne vurderingen er uavhengig av synspunkter knyttet til overkursfondet. Kapittel 4.3: Overføring fra overkursfond til annen egenkapital som grunnlag for utbyttebetaling. BKK AS sin frie egenkapital var for lav til a dele ut det vedtatte utbyttet for 2009 uten at noe av overkursfondet ble omgjort til fri egenkapital. Det er ikke uenighet om dette. Side 5 av 15

7 Det er imidlertid forskjell mellom samlet tilbakeholdt overskudd i selskapet og fri egenkapital som kan gi grunnlag for utbytte. Denne forskjellen har bl.a. sammenheng med avgitt konsernbidrag i BKK AS samt at noen regnskapstransaksjoner i et aksjeselskap bokføres direkte mot egenkapitalen og ikke er en del av resultatregnskapet. Dette svekker selskapets evne til utbyttebetaling. Overføring av midler fra overkursfondet gjenoppretter selskapets utbytteevne. Kapittel 5: økonomiske konsekvenser dersom Fylkesmannens vedtak knyttet til anvendelsen av utbytte fra BKK AS ikke blir omgjort og at vedtaket i tillegg blir bestemmende for regnskapsføring i Det gikk lang tid fra bystyrets vedtak ble gjort den og fram til Fylkesmannen opphevet dette vedtaket med brev den Kommunerevisjonen avgav den revisjonsberetning for regnskapet og la til grunn at hele utbyttet er bokført i kommunens driftsregnskap uten å ta forbehold omdette. Forholdet er imidlertid presisert. De regnskapsmessige konsekvenser er ikke klarlagt i detalj. Omgjøring av regnskapet for 2010 innebærer også at revisjonsberetningen må trekkes tilbake og erstattes med ny på grunnlag av et nytt regnskap. Et nytt regnskap kan medføre flere endringer enn det som isolert sett vedrører deler av utbyttet fra BKK AS. Den lange saksbehandlingstiden har ogsa medført at kommunen har mistet muligheter til a tilpasse sin drift etter de rammevilkår som Fylkesmannens vedtak innebærer. Dette er i seg selv alvorlig. Likevel vil vi skissere noen mulige utfall blant flere: Kapittel 5.1: Regnskap 2010 Hva som legges i begrepet ekstraordinært vil ha betydning for det beløp som evt. må føres over fra drifts- til investeringsregnskapet. Bergen kommune omtaler (i sak Lokal tiltakspalcke ) den andelen av utbyttet som skriver seg fra fri egenkapital utover arsresultat som ekstraordinært. Denne omtalen baserer seg på at utbyttet er av begrenset varighet (for treårsperioden ) og tar således ikke utgangspunkt i en lovmessig definisjon. BKK AS definerer imidlertid, med utgangspunkt i aksjelov og regnskapslov, hele det utbetalte utbyttet som ordinært I henhold til opprinnelig forutsetning utgjorde egenkapitaldelen av utbyttet et årlig beløp på 188,8 mill. Basert på endelig årsresultat for BKK AS i ble egenkapitaldelen av utbyttet oppjustert til 240,1 i b-sak Budsjettjusteringer etter 1. tertial. Legger man BKK AS sin vurdering til grunn, er imidlertid hele utbyttet a anse som ordinært. En eventuell redusert driftsinntekt vil i 2010 kunne dekkes inn ved at regnskapsmessig overskudd på kr 60,3 mill faller bort, at kr 109,6 mill i ubundet driftsfinansiering av investeringer samt regnskapsførte avsetninger til disposisjonsfond strykes. Konsekvensen er Side 6 av 15

8 at det regnskapsmessige årsresultatet for 2010 går i null, men på samme tid settes Bergen kommune i en svært sårbar økonomisk driftssituasjon. Det gjøres oppmerksom på at Kommunerevisjonen i sin revisjonsberetning for 2010 bl.a. sier at (vår utbeving): Uten at det har betydning for konklusjonen i avsnittet ovenfor vil vi presisere at ekstraordinært utbytte fra BKK også for 2010 er regnskapsført i driftregnskapet og ikke i investeringsregnskapet. Det vises til note 4 i årsregnskapet og side 123 i årsmeldingen. I vedtak av fra Fylkesmannen i Hordaland oppheves tidligere vedtak av Bergen Bystyre vedrørende føring av ekstraordinært utbytte fra BKK som inntekt i driftsbudsjettet. Så langt vi kjenner til vil kommunen anmode departementet om å omgjøre vedtaket for Endelig utfall av saken er ikke kjent, og årsregnskapet for 2010 er derfor ikke endret. Bykasseregnskapet for 2010 skal etter planen behandles av bystyret i møte Kapittel 5.2: Budsjett - og regnskap 2011 Til forskjell fra 2010 har Bergen kommune ikke budsjettert med driftsfinansiering av investeringer i De økonomiske konsekvensene vil være avhengig av hvorvidt det beløp som skal omkonteres til investeringsregnskap kan avkortes med det beløp under egenkapital i BKK AS sine regnskaper som ved innløpet til 2009 ikke var knyttet til overkursfondet: Utb tte fra fri e enka ital i BKK AS i 2011 (Tall fra selska et o alle belø i 1000 kr): BKK AS Bergens eierandel Bokført fri egenkapital Inngående balanse annen fri egenkapital Sum annen Dersom hele andelen av den frie egenkapitalen trekkes inn, vil det uløste salderingsbehovet være på hele kr 293 mill. Dersom dette beløpet imidlertid kan avkortes i forhold til egenkapital som ikke skriver seg fra overkursfondet, vil salderingsbehovet kunne reduseres til kr 178 mill. De Økte ubundne investeringsfond (også fra eventuelt revidert regnskap 2010) kan kun benyttes til kapitalformål, reduksjon av forutsatte låneopptak eller ekstraordinære avdrag. Alt annet like, vil dette bety framtidige reduserte renter og avdrag i størrelsesorden mill. arlig. Fra og med 2012 er det i vedtatt økonomiplan ikke budsjettert med utbytte fra BKK AS utover normalnivaet pa 300 mill. De skisserte konsekvensene viser alvoret i saken. Det vil bli betydelige endringer i kommunens drift dersom fylkesmannens vedtak blir stående og også skal legges til grunn for regnskapsføringen. Side7av 15

9 Kapittel 6: Fylkesmannens lovlighetskontroll knyttet til anvendelsen av utbytte fra BKK AS. Kommunens adgang til å anvende salgsinntekter til å dekke driftsutgifter - kommuneadvokatens vurdering. Kommuneadvokaten er bedt om å bistå i forbindelse med omgjøringsbegjæring av Fylkesmannen vedtak av 13. april 2011 hvor han opphevet bystyrets budsjettjustering av 28. juni 2010 for sa vidt gjelder føring av ekstraordinært utbytte fra BKK for 2010 som inntekt i driftsbudsjettet. Vurderingen omhandler den materielle kompetansen knyttet til om kommunen kan anvende salgsinntekter i ordinær drift. Kommunen mener Fylkesmannen har lagt feil faktum til grunn når han kommer til at utbyttet ikke skal regnes som løpende inntekt. Redegjørelsen fra kommuneadvokaten utgjør derfor et helt selvstendig, subsidiært grunnlag for å kreve Fylkesmannens vedtak omgjort. Dersom kommunen ikke gis medhold i at uttaket av utbyttet er en naturlig høsting av de verdier selskapet har skapt, og således anses som løpende inntekter etter budsjettforskriftens 2, bokstav i, og regnskapsforskriftens 3, andre ledd, nr. 1, er det likevel ikke rettslig grunnlag for de konklusjoner Fylkesmannen trekker i forhold til sakens materielle spørsmål. Fylkesmannens vedtak synes å bygge på at det eksisterer et absolutt formuesbevaringsprinsipp, men standpunktet er ikke nærmere begrunnet eller forankret i autorative rettskilder. Fylkesmannen legger følgende til grunn i sitt vedtak av 13. april 2011, side 7, fjerde avsnitt: Løpende driftsutgifter skal finansieres med inntekter som er varige over tid Fylkesmannen konkluderer etter dette slik på side 8, 6 avsnitt: Fylkesmannen har etter en konkret vurdering kommet til at det ekstraordinære utbyttet fra BKK ikke kan karakteriseres som en løpende inntekt, og dermed heller ikke kan inntektsføres i driftsregnskapet. Ved Fylkesmannens overprøving av kommunens vedtak ma legalitetsprinsippet legges til grunn. Fylkesmannen må påvise tilstrekkelig rettslig grunnlag for sin overprøving. I NOU 2002:3, heter det på side på side 165 under Per Sandviks redegjørelse for kommunelovgivingen: Det har også utviklet seg et syn som går ut pa at kommunens myndighetsutøving er beskyttet ved legalitetsprinsippet mot inngrep fra statens side på samme måte som private rettssubjekter er det. Kommunens myndighetsutøving er således beskyttet ved legalitetsprinsippet mot inngrep fra statens side. Uansett om legalitetsprinsippet legges til grunn eller ikke, utledes det samme av kommunelovens ~ 1 og 6. Kommunelovens 6 har følgende ordlyd: Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak pa vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Fylkesmannen må derfor ha et klart rettslig grunnlag for a innskrenke kommunens adgang til å anvende kommunens egne midler. Det er vanskelig å se at Fylkesmannen har godtgjort at slikt kompetansegrunnlag finnes. I Fylkesmannens brev av 30. november 2010 til kommunalog regionaldepartementet viser Fylkesmannen til Revidert kommunalregnskapsstandard nr. 4 Side 8av 15

10 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, og uttaler at Det er likevel ut fra dette grunnlag vanskelig å fastslå entydig om inntektsføringen i denne konkrete saken er ulovlig. Frem til 7. juli 2000 hadde kommunelovens 48 slik ordlyd: 48. Avsetninger. I. I årsbudsjettet kan avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 2. Midler som innkommer ved salg av fast eiendom eller av andre større kapitalgjenstander, kan ikke brukes til a dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfelle dispensere fra forbudet i dette ledd. Kommunelovens 48, nr. 2 ga uttrykk for en slik rettslig norm som Fylkesmannens synes å legge til grunn for sitt vedta av 13. april Bestemmelsen ble imidlertid opphevet 7. juli 2000 (i kraft fra I. januar 2001) nettopp for a gi kommunen større frihet til å anvende salgsinntekter til løpende drift. Den rettslige skranke som var satt overfor kommunene gjennom kommunelovens 48 nr. 2, er således ikke lengre til stede. Meningen med å opphevelsen var som nevnt å gi kommunene større frihet, og i lovforarbeidene til lovendringen heter det i Ot.prp. nr. 43 ( ), på side 53: Departementet foreslo at de særskilte reglene som setter begrensninger på disponeringen av inntekter fra salg av fast eiendom, jf kommuneloven 48 nr. 2 blir tatt ut av loven. Departementet viste i den forbindelse til at kravet om a budsjettere et driftsresultat tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger, pa tilfredsstillende måte ville kunne ivareta hensynet til sunn økonomiforvaltning ved at verdier bygget opp over ar ikke ble forbrukt et enkelt år. Departementet viste samtidig til at det i mange tilfelle kan være vanskelig a avgjøre om et salg vedrører avkastning pa den kapital kommunen har skutt inn, eller salg av selve kapitalen. Deregulering av kraflmarkedet, endringer i organisering gjennom fusjoner og oppkjøp, har i praksis gitt mange eksempler pa at kommuneloven 48 nr. 2 også legger begrensninger på avkastningen i tillegg til den kapital kommunen har skutt inn. Departementet foreslo derfor at den særskilte bestemmelsen i kommuneloven 48 nr. 2 blir tatt ut. Det vil fortsatt bli stilt krav til driftsresultatet. Departementet foreslo også at den regnskapsmessige handtering av engangsinntekter (inntekter som ikke kommer igjen år for år) i stedet blir løst gjennom anbefalinger av god kommunal regnskapsskikk. Regelen ble etter dette at kommunen skulle kunne anvende salgsinntekter i løpende drift. Det ble spesifikt vist til at det kunne være vanskelig å avgjøre om et salg vedrørende avkastning på den kapitalen kommunen har skutt inn, eller salg av selve kapitalen. Det ble også vist til dereguleringen av kraftmarkedet hvor kommuneloven slik den lød til da satte begrensinger både på avkastning og den kapital kommunen har skutt inn, om kommunen solgte sine aksjer. Fylkesmannen i Hordaland har i herværende sak funnet ulovlig nettopp det lovendringen mente å gjøre lovlig. Som vi kommer tilbake til la kommuneloven heller ikke før lovendringen begrensninger pa bruk av midler som stammet fra eieruttak. Lovlighetskontrollen er foretatt som om lovendringen i 2000 ikke har funnet sted, og forholdet til lovendringen er heller ikke kommentert i Fylkesmannens vedtak. I stedet bygger Fylkesmannen på det samlede rettskildebilde (vedtaket på side 7, femte avsnitt). Med virkning fra 1. januar 2001 har kommunelovens 46, nr. 5 hatt følgende ordlyd: Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. I kommentarene til ny 46, nr. 5 het det i Ot.prp. nr. 43 ( ), på sidel90: Side9av 15

11 Etter nr. 5 skal budsjettet være inndelt i to deler. Den ene delen vil omfatte den løpende drift. Her vil inngå utgifter og inntekter som kommer igjen år for år, eller med ikke alt for store mellomrom. lnvesteringsdelen vil omfatte anskaffelse av bygninger, anlegg og andre større kapitalgjenstander, samt finansieringen av anskaffelsene. Investeringsdelen vil videre kunne omfatte inntekter og utgifter knyttet til salg av større kapitalgjenstander, samt eventuelle avsetninger av slike inntekter. Den nærmere vurdering av om en inntekt eller utgift tilhører drifts- eller investeringsdelen foretas ut fra <(god kommunal regnskapsskikk». Det vises kun til god kommunal regnskapskikk som grense for vurderingen av hvor inntekter og utgifter hører til i budsjett og regnskap. Når departementet valgte å oppheve forbudet mot å nytte inntekter fra salg i driftsbudsjettet, var det i samsvar med forslag fra arbeidsgruppe nedsatt av Kommunenes Sentralforbud og Norges Kemner og kommunekassererforbund, som avla rapporten Nye budsjett og regnskapsregler den 23. april Rapporten var en del av bakgrunnen for at Kommunalog regionaldepartementet den 19. juli 1999 sendte ut et høringsbrev om kommunelovens regler om Økonomisk planlegging og forvaltning. Gjennomgangen i høringsnotat var en grundig redegjørelse over 178 sider, og foretatt av departementet selv. Arbeidet fra KS og kemner- og kommunekassererforbundet kommer i tillegg som vedlegg 1 til departementets egen gjennomgang. I høringsdokumentet ble det vist til at datidens ordning var inkonsistent, og det var behov for endringer. Eieruttalc i kraftselskaper ble imidlertid regnet som midler kommunen kunne bruke i til løpende drift allerede før lovendringen. Vi inntar fra høringsnotatet pa side 129: 12 Om forholdet mellom engangsinntekter og løpende inntekter 12.1 Innledning Gjeldende kommunelovgivning skiller mellom løpende inntekter og kapitalinntekter. Som kapitalinntekter regnes inntekter fra salg av fast eiendom og andre større kapitalgjenstander. Det er satt nærmere vilkår i kommuneloven for bruk av kapitalinntekter. Kapitalinntekter kan ikke nyttes for å finansiere kommunens løpende utgifter. Bakgrunnen for reguleringen av bruk av kapitalinntekter ligger i formuesbevaringsprinsippet. Fast eiendom er de mest synlige eksempler på formue og prinsippet angir at den verdi som ligger i slike eiendommer ikke bør forbrukes umiddelbart, men tvert i mot holdes ved like. Det er de langsiktige konsekvenser av umiddelbart eller gradvis å Lære på formuen, reglene har søkt a demme opp for. Den langsiktige konsekvensen av en slik politikk vil alltid være en betydelig reduksjon i tjenestetilbudet når formuen er oppbrukt. Kommuners mate a ivareta sin eierrolle har endret seg over tid. Bygninger og anlegg som kommuner tidligere hadde formelt og reelt eierskap til, forvaltes i dag i større grad av helt eller delvis fristilte virksomheter. Med en slik organisering vil kommuner ha en langt større frihet ved disponeringen av ressursene enn gjennom et direkte eierskap sett i relasjon til kommunelovens regler. Det vil også være tilfeller hvor gjeldende lovgivning oppleves som inkonsistent. Dette kan belyses gjennom et eksempel. Dersom en kommuner har organisert sitt kraftverk som et aksjeselskap, vil inntektene fra et cv. salg av en andel av aksjene måtte nyttes til investeringer. Foretar derimot eierkommunen et eieruttak i selskapet som reduserer kommunens verdier i selskapet tilsvarende salget av en andel av aksjene, legger kommuneloven ingen begrensninger på bruken. Dersom kommunen eier kraftverket direkte vil selvsagt inntekter fra salg av hele eller deler av kraftverket også rammes av kommunelovens regler for bruk av kapitalinntekter. (Vår understrekning). Ved Fylkesmannens vedtak av 13. april 2011 er praksis fra før lovendringen i 2000 saledes strammet inn, til tross for at lovendringene skulle stille kommunen langt friere enn tidligere. Man kan merke seg at kommunelovens 48 nr. 2, 2. pkt., ga departementet mulighet for å dispensere fra forbudet mot å bruke salgsinntekter i driftsbudsjettet. Nar departementspraksis Side 10 av 15

12 omtales i høringsnotatet er det kraftinntekter ved salg som trekkes frem, fordi det aldri hadde vært begrensinger i forbindelse med eieruttak. På side 31 i høringsnotatet heter det om dispensasjonsadgangen og dispensasjonspraksis: 3.4 Forholdet mellom engangsinntekter og løpende inntekter Kommunelovens 48 nr. 2 angir at inntekter fra salg av fast eiendom og andre større kapitalgjenstander kun kan brukes til kapitalformål. Det er i loven og forskriften ikke definert det nærmere innhold av kapitalgjenstander. Forarbeidene til kommunelovene av 1938, som gjeldende bestemmelse bygger på, angir at også aksjeposter og andre finansielle plasseringer inngår i kapitalgjenstander. Departementet har myndighet til å dispensere fra forbudet mot å nytte kapitalinntekter til driftsformål. Slik dispensasjon kan kun gis når særlige forhold foreligger. I henhold til lovens forarbeider (Ot. Prp. nr. 42 ( )) er det angitt at det bør være strenge vilkår for å dispensere. Departementet angir at en situasjon hvor betalingsinnstilling kan være eneste realistiske alternativ, kan være eksempel på en slik situasjon. Departementet gir ikke eksempler på andre forhold som kan begrunne en dispensasjon. Kommunelovutvalget (NOU 1990:13) anga også at inntekter fra salg av kapitalgjenstander som representerte liten verdi for kommunen, også kunne være grunnlag for dispensasjon. Departementets praksis på dette punkt har vært relativt restriktiv. Departementet har selv kun dispensert ved en anledning. Saken gjaldt en kommune som vedtok a selge sine aksjer i et interkommunalt kraftselskap. Kommunen, som hadde et akkumulert underskudd som gjennom flere år hadde stått uinndekket, ønsket å nytte deler av salgsinntektene til å dispensere. Verdien av kommunens aksjer hadde over flere år steget i verdi som følge av den positive utviklingen i kraftmarkedet samtidig som overskudd i selskapet var ført tilbake til selskapet. Departementet la vekt på at kommunens formue i form av aksjer pa få år hadde steget betydelig i verdi. Kommunen kunne i denne perioden ha tatt ut et høyere årlig utbytte som helt lovlig kunne vært nyttet til a dekke underskuddet. En rant det urimelig at kommunen, når den realiserte verdiøkningen ved et salg, ikke kunne nytte deler av denne til å finansiere driftsformål. I tidligere saker, hadde departementet kommet til motsatt konklusjon. Departementet har ikke hatt saker til behandling hvor begrunnelsen er at kommunen planlegger å innstille sine betalinger. De fleste saker har dreiet seg om anvendelse av de inntekter kommuner har hatt ved salg av eierandeler og aksjeposter. (Våre understrekninger som er begrunnet i åpenbare paralleller til herværende sak). Uansett, ved eieruttak, kunne kommunen etter datidens rettstilstand fritt bruke eieruttaket til å dekke driftsutgifter. Når det ble vurdert å oppheve daværende kommunelovs 48 nr. 2, viste høringsnotatet på side 130 til kommunens ~ennomgang av alctuelle lovgiving: Et utvalg nedsatt av Kommunenes Sentralforbund og Norges Kemner og kommunekassererforbund tar, i en rapport til styret i KS opp forslaget om en oppmyking av forbudet mot å nytte kapitalinntekter til dekning av alminnelig løpende utgifter. Som begrunnelse for forslaget om en oppmyking viser utvalget nettopp til det tilfellet kommunelovutvalget viste til hvor det ble ansett rimelig å dispensere fra forbudet. Det kan slik sett argumenteres for at regler som bidrar til størst mulig grad av stabilitet i kommuneøkonomien ikke uansett, og ikke av alle parter oppfattes som nødvendige for en god kommunaløkonomisk styring. Departementets høringsnotat fulgte kommunenes forslag, og begrunnet dette blant annet med: Ut fra hensynet til effektiv nasjonaløkonomisk styring kan det være gunstig for staten å ha en viss kontroll over alle de inntekter kommuner disponerer. Styrken i kontrollen bør imidlertid være tilpasset den legitimitet staten har til å sette vilkar til bruken av midlene. Når det gjelder kommuners egne inntekter ma ev. materielle regler være knyttet til klare nasjonale hensyn. (Høringsnotatet, side 130). Formålet med dagens regler basert på formuesbevaringsprinsippet er å bidra til stabilitet i tjenestetilbudet og at kommunen på sikt er i stand til å yte et rimelig tjenestetilbud. Dagens regler er Side li avis

13 imidlertid tilpasset en situasjon hvor kommunen i stor grad selv eide alle varige driftsmidler som var nødvendig for a yte det kommunale tjenestetilbudet. (Høringsnotatet, side 131). Høringsnotatet endte på dette punkt opp med følgende forslag på side 132: 12.5 Forslag til regler for disponering av engangsinntekter Departementet foreslår ikke særskilte lovbestemmelser for disponering av engangsinntekter. Regler for disponering av engangsinntekter, som inntekter fra salg av fast eiendom, eieruttak fra næringsvirksomhet eller ved hjemfall av kraftverk, foreslås ivaretatt gjennom regler for balansen mellom inntekter og utgifter i årsbudsjettet samt ut fra god kommunal regnskapsskikk.. Kommunelovens 48 nr. 2 foreslås opphevet. I NOU 2004:22 heter det at det er opp til hvert enkelt kommunestyre ogfylkesting eventuelt å gjennomføre et slikt prinsipp i de årlige budsjettbehandlingene. (Våre understrekninger). Vi gjengir det som fremkommer under pkt Formuesbevaringsprinsippet i NOU 2004: 22: Formuesbevaringsprinsippet For kommuner og fylkeskommuner vil det økonomiske resultatet for året ikke være et mål, men en begrensning på hvilke utgifter de kan pådra seg. Dette følger de facto av at kommunens midler er begrenset, men ogsa av at det i lovgivningen er satt begrensninger i kommunens muligheter til å finansiere tiltak. Lovgivninger stiller minimumskrav til økonomiforvaltningen. Det innebærer at de krav til økonomiforvaltningen som ligger i loven, ikke nødvendigvis sikrer en sunn og god økonomi og økonomiforvaltning i kommunen. Dette må også kommunestyret selv bidra til gjennom prioriteringene. Tradisjonelt har man oppfattet at det ligger et såkalt formuesbevaringsprinsipp til grunn for de begrensningene som er satt i lovgivningen. Et slikt prinsipp tilsier at man i de årlige budsjetter og regnskaper skal sørge for minst å opprettholde formuesverdien (egenkapitalen) i forhold til forrige balansedag. Lovgivningen har imidlertid operasjonalisert et absolutt krav om bevaring av formuen i de arlige budsjetter og regnskaper. Lovgivningen har aldri stilt krav om planmessig vedlikehold årlig og heller ikke krav om inndekking av kapitalslit. Flere av de reglene som har fulgt av formuesbevaiingsprinsippet, er også tatt ut av lovgivningen ved de senere revisjoner av kommunelovene, for eksempel regler om disponering av arsoverskudd. Laneadgangen er også utvidet. Det er derfor mest korrekt å si at det ligger elementer av et formuesbevaringsprinsipp i kommuneloven, men at det vil være opp til hvert enkelt kommunestyre og fylkesting eventuelt å gjennomføre et slikt prinsipp i de årlige budsjettbehandlingene. Lovgivningen stiller imidlertid ikke kommunene helt fritt. Det er stilt krav om at kommunene kun kan budsjettere med underskudd når slikt underskudd kan finansieres av tidligere års overskudd (disposisjonsfond). Det er videre satt hav om at et underskudd som ikke er finansiert gjennom a bruke disposisjonsfond, skal dekkes inn (finansieres) over maksimalt fire budsjettår. Det er videre fortsatt sterke begrensninger på kommunenes mulighet til lane til annet enn investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler. I brev av 30. november 2010 fra Fylkesmannen i Hordaland til Kommunal- og regionaldepartementet, hvor det bes om departementets vurdering, heter det: Revidert regnskapsstandard nr. 4 fra Foreningen god kommunal regnskapsskikk gir generelle anbefalinger for avgrensning mellom driftsregnskap og investeringsregnskap. Det likevel vanskelig a fastslå entydig om inntektsføring i driftsregnskapet i denne konkrete saken er ulovlig. Spørsmålet om inntektsføring av det ekstraordinære utbyttet har prinsipiell betydning og avgjørelsen av saken kan få betydelig konsekvenser for Bergen kommune. Fylkesmannen ber derfor om departementets vurdering. Saken har fatt særlig prinsipiell og viktig betydning etter at Fylkesmannen i Hordaland har trosset klar lovgivervilje. Lovgiver har bevisst gitt kommunene adgang til a anvende midler som kommer inn fra salg av større kapitalgjenstander i kommunens drift. Når den reelle Side 12 av 15

14 virkningen av Fylkesmannens standpunkt er at dette handlingsrommet er innsnevret, gir dette uttrykk for en uriktig rettsanvendelse. Det samlede retiskildebilde som Fylkesmannen bygger sitt standpunkt på er langt fra entydig, og inneholder sågar en lovendring som skulle imøtekomme kommunens behov for handlingsrom, og kommunene har her innrettet seg etter dette. Fylkesmannen har innsnevret den frihet lovgiver uttrykkelig har gitt kommunene ved det vedtak som er fattet i herværende sak. Det er derfor behov for en vurdering fra Justisdepartementets lovavdeling. At opphevelse av kommunelovens 48 nr. 2 hadde betydning, og kunne skape debatt ved anvendelse av kommunens midler, er forutsatt også Bernt m.fl. i Kommunalrett, (4. utgave), på side 514, hvor det heter at det er..grunn til å anta at denne Økte friheten vil kunne danne grunnlag for ganske radikale og til dels kontroversielle økonomiske operasjoner. Etter Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak i herværende sak er det ikke noen økt frihet for kommunen å spore i forhold til rettstilstanden før lovendringen. Om vedtaket mot formodning gir uttrykk for gjeldende rett, tok forfatterne av boken kommunalrett feil da de antok at lovendringen kunne gi grunnlag for kontroversielle Økonomiske operasjoner. Fylkesmannens vedtak representerer tvert imot en innstramming i forhold til det som tidligere var gjeldende rett. Når selv uttak av den fri egenkapitalen ikke kan benyttes i driftsbudsjettet, innebærer lovendringen ingen realitet, i alle fall ikke i den retning den var ment å skulle få betydning. Fylkesmannen i Hordaland sitt vedtak kan ikke bli stående. Fylkesmannens vedtak kommer på tross av den frihet lovgiver uttrykkelig valgte å gi kommunene ved at tidligere forbud i kommunelovens 48 nr, 2, ble opphevet. Fylkesmannen mangler således ikke bare kompetansegrunnlag for sitt vedtak, men vedtaket er dessuten uttrykkelig i strid med lovgivers begrunnede valg. Stortinget er den lovgivende myndighet, og dersom grensene for kommunens frihet til å anvende egne midler skulle settes slik Fylkesmannen har kommet frem til i sitt vedtak av 13. april 2011, burde ikke lovgiver har opphevet forbudet i 48. nr. 2 slik det lød frem til lovendringen 7. juli Fylkesmannens vedtak representerer en betydelig innstramming i forhold til gjeldende rett før lovendringen som trådte i kraft fra l.januar 2001, til tross for at lovendringen klart skulle stille kommunen friere enn tidligere. Det må være klart at Fylkesmannens vedtak av 13. april 2011 er uriktig, og må omgjøres. I kommunaldepartementets brev av 25. februar 2011 til Fylkesmannen i Hordaland, hvor departementet utdyper sin forståelse av regelverket, uttales det at Skillet mellom drift og investering må forstås i lys av det bakenforliggende hensyn om at en kommune ikke skal kunne legge seg på et driftsnivå som ikke kan finansieres med løpende inntekter. Dette hensynet ligger og å bak kravet til driftsbalanse og forbudet mot a finansiere driftsutgifter med lan. Vi viser til NOU 1990: 13, Ot.prp. nr. 42 ( ) og Ot.prp. nr. 43 ( ). Det er lite klargjørende når departementet viser til hele lovforarbeider uten å vise hvilke deler av disse man bygger sin uttalelse pa. En særlig svakhet ved departementets vurdering av 25. februar 2011, og senere Fylkesmannens vedtak av 13. april 2011, er at forholdet til lovendringen 7. juli 2000 ikke behandles. Behovet for en drøftelse av dette er særlig fremtredende nar forarbeidene og begrunnelsen for den na opphevede bestemmelse synes å danne grunnlag for departementet og Fylkesmannens vurdering. Side 13 av IS

15 Kommunens muligheter for å anvende egne midler er en sentral problemstilling som gjelder folkestyre og lokaldemokratiet. Budsjettvedtak og anvendelse av kommunens midler inneholder vurderinger av utpreget politisk karakter, og det er vanskelig å finne vedtak i kommunen som er mer utpreget politiske enn kommunens budsjettvedtak. Dette, sammen med legalitetsprinsippet, tilsier at det må foreligge en klar Iovhjemmel dersom Fylkesmannens lovlighetskontroll skal overprøve kommunens vurderinger om hvordan kommunens egne midler skal anvendes. Ellers kunne man lett komme i situasjoner hvor politiske vurderinger og prioriteringer flyttes fra bystyret til andre instanser, og det blir vanskelig å skille mellom hvilke vurderinger som er politiske, og hvilke som er rettslige. Det er derfor grunn til å fremholde at legalitetsprinsippet i sterk grad bør være styrende for hvilke vurderinger Fylkesmannen kan overprøve, og ved eventuell overprøving må Fylkesmannen kunne vise til klart lovgnrnnlag. Når gjeldende rett åpenbart har vært at kommunene fritt kunne anvende midler etter eieruttak, uavhengig av om kommunens verdier etter dette ble redusert, må det være opp til Fylkesmannen å påvise når det fant sted en lovendring som endret rettstilstanden på dette punkt. I herværende sak foreligger ikke tilstrekkelig klart lovgrunnlag for Fylkesmannens opphevelse av kommunens budsjett for Fylkesmannens henvisning til det samlede rettskildebilde synes ikke å være tilstrekkelig i herværende tilfelle. Særlig synes begrunnelsen å være for svak når lovgiver gjennom opphevelsen av forbudet mot a anvende salgsinntekter i løpende drift, nettopp ønsket a stille kommunene friere. Vi minner om at Ot.prp som sitert ovenfor spesifikt nevnte inntekter fra salg av kraftselskap, og Departementet viste samtidig til at det i mange tilfelle kan være vanskelig å avgjøre om et salg vedrører avkastning på den kapital kommunen har skutt inn, eller salg av selve kapitalen Det kan ikke være slik at kommunen skulle stå friere til å anvende salgsinntektene dersom konmninen solgte aksjene i BKK AS, enn når kommunen tar ut utbytte. Departementets vurdering av 25. februar 2011 og Fylkesmannens vedtak av 13. april2011, foretas som om lovendringen 7. juli 2000 ikke har funnet sted. Hvorvidt Fylkesmannen skal kunne foreta overprøving som i herværende tilfelle, er det imidlertid opp til lovgiver avgjøre. Det følger av legalitetsprinsippet, hensynet til folkestyre og lokaldemokratiet. Nar lovgiver uttrykkelig har gitt kommunen større frihet gjennom lovendringen 7. juli 2000, hvor det absolutte forbudet mot a anvende salgsinntekter til løpende utgifter ble opphevet, må det ny lovendring til dersom dette forbudet skal gjeninnføres. Spørsmålet har prinsipiell interesse, har stor betydning for kommunene, og har sterke føringer til politiske vurderinger. De statlige myndigheter har her en ~flisi til å oppheve Fylkesmannens vedtak av 13. april 2001 da det er ugyldig, jf. forvaltningslovens 35, 1. ledd, bokstav c. Vi viser til Frihagens Forvaltningsrett (1992), bind III, side 39. Forvaltningen plikter av eget initiativ å omgjøre ugyldige vedtak når man blir oppmerksom på ugyldigheten, se Lovavdelingens uttalelse i sak 4677/84. Kapittel 7: Avsluttede kommentarer Vi har med dette synliggjort at Fylkesmannens vedtak reiser viktige problemstillinger både når det gjelder faktagrunnlaget for vedtaket og de juridiske vurderingene som er foretatt. Side 14 av 15

16 Vedtaket vil også ha konsekvenser for regnskapsføringen utover Bergen kommune. BKK AS har 17 kommuner fra Hordaland og Sogn og Fjordane som aksjonærer i selskapet. I forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen offentlig~orde departementet nylig en tabell som viste at vel 300 kommuner hadde utbytteinntekter i Denne saken reiser derfor spørsmål av prinsipiell interesse. Den har også betydelig økonomisk og politisk betydning for kommunene. Vi ber om at saken prioriteres. Lang saksbehandlingstid skaper mer usikkerhet og er et hinder for økonomisk planlegging. Med vennlig hilsen onica Mæland Byrådsleder ~nd~ Byråd for finans, konkurranse og omstilling Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Vedlegg: Sakens dokumenter (vedlegg 1-10) og utdrag fra regnskapsinformasjon fra BKK DA og senere fra BKK AS (vedlegg 11) samt brev fra BKK AS (vedlegg 12) Side 15 av 15

17 BERGEN KOMMUNE BYS i~yre fs KONTOR juli 2010 Bystyret i Bergen v/ordfører Gunnar Bakke Bergen Rådhus Krav om Iovlighetskontroll av Bystyrets vedtak i sak 161/10 -- Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010 Undertegnede vil med dette sette fram krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak 161/lO -- Budsjettjusteringer etter første tertial Hva saken gjelder Kommuneloven 46 og Budsjettforskriften 5 krever at kommunens driftsbudsjett skal settes opp i balanse. I Budsjettforskriften 5 presiseres at løpende inntekter og innbetalinger hører hjemme i driftsbudsjettet, mens inntekter og innbetalinger som ikke er løpende, hører hjemme i investeringsbudsjettet. Kommuneloven 47 nr 2 og 3 og Budsjettforskriften 11 krever at kommunestyret gjennom budsjettåret skal foreta de endringer som anses påkrevd for å ivareta balansekravet basert på realistiske forutsetninger. Generalforsamlingen i BKK AS behandlet 29. april 2010 selskapets årsregnskap for 2009, med et årsresultat på millioner kroner, hvorav 20,632 millioner måtte avsettes til bundet fond. Generalforsamlingen vedtok et vesentlig større utbytte, nemlig I 299,804 millioner, på tross av at den ekstraordinære generalforsamlingen 27. august 2009 hadde tømt selskapet for fri egenkapital. Den spesielt store utbytteutdelingen ble bare mulig fordi den ekstraordinære generalforsamlingen i 2009 også hadde vedtatt en kapitalnedsettelse fra overkursfondet der i 500 millioner kroner ble overført til Annen egenkapital. (Registrert gjennomført i Foretaksregisteret ). Overkursfondet besto av midler innbetalt av Statkraft i forbindelse med tidligere nedsalg fra eierkommunene, der Statkraft ved rettede emisjoner innbetalte betydelige beløp i ny aksjekapital og til overkursfondet. Gjennom overføringen fra overkursfondet er det dermed på ) nytt etablert en fri egenkapital, som tillater en utbytteutdeling utover det som selskapets egen drift gir regnskapsmessig grunnlag for. Denne ekstraordinære utbyttedelen er særskilt spesifisert i Byrådets Tertialrapport 1/20 10 side 59 og i Byrådets saksutredning til bystyresak Budsjcttjusteringer etter 1. tertial 2010 side 5 (Den er begge steder IBilaktig beregnet til 240,069 millioner, mens den korrekt skal være 241,925 millioner kroner). Etter undertegnedes oppfatning er den delen av utbyttet som skriver seg fra beløp som stammer fra overkursfondet, ikke å anse som løpende inntekt/innbetaling i Budsjettforskriftens forstand, og denne delen skal dermed inntekisfores i investeringsbudsjett/ investeringsregnskap, ikke i driftsbudsjettldriflsregnskap. Etter generalforsamlingen i BKK 29. april 2010 og Byrådets framlegging av Tertialrapport 1/20 10 er den eventuelle uklarhet som tidligere måtte ha vært rundt dette spørsmålet, ikke lenger til stede. Bystyresak Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010 skulle derfor ha inneholdt budsjettjusteringer som sørget for budsjettbalanse når 241,925 millioner omkiassifiseres fra inntekt i driftsbud~jett til inntekt i investeringsbudsjett. Dette er ikke gjort, og vedtaket i sak 161-lO er dermed i strid

18 i11t~da~su~a )LS!~1VNSOS / ~i~[1 1N ø PPO ~IL1~U U!~1S10J. ~P~ ~1 ~ ~ S ~ O ~ 4~)~ ~i4~3 ~ u~si!qp~n ~~0LO~ lu!1.t0~ 1 ~ 1~ J~U!~ ~ ~t ~! )IU~P~A si~iæis~(q A~ U~t{~!jAOj ~P~ P~IUP10H! U~UUI~UJS~)fli~J W LUO!A i~q ~irn~ ~fl~p Çd c ~SV N)1~1 ~ J ~näq~n ~I~utp1o~J3s~ ~ ~!T~q~n!~1 ~ ~U~PT04~i ~ ~ ~ ~NL P~~t1 ~1~9P~ 11V~~ 1!~ ~ JoJ ~!!A ~1iJtU~S ~P 1!1 J~S!A P~[~A~flhIOJ~UO)1 ~ ~upirnism P~W ~ ~1! U~UO[S!~\aIQUflUIWO)I pdv~suj~u/.iajsa~tu~ i sawj s~yajuui.ioq [!O~-6OO~ uapoi~ad ~ iani(qin ~.1rnqp.Iov.ns~yi~ tap ;v.ta sv xx~! audu?1w1u021-ja!a.1o/~mo ~uqv[aquv a~~ataua~ ~ :ij~nn.mq oi o~ sit~u.t ç~ ~o ~i~nm~f ç i ~UflU1WO>~ ~ J!~ A~Jq i i~~q aio~j put~iflp1of1! ~11 W 111 VS~O.L~SiA!A J~)~U!UJ~S)llJøJ 1~S!LUU rd ~i~st~q 3SU91~q!~ I~ I~ ~ ~P 1110 AUJ)~ SU~0F)11flWW0~j 1)~W

19 i VEDLEGG Nærmere om forholdene omkring utbetaling av ekstraordinært utbytte fra 13KK AS Statkraft kjøpte seg inn i BKK AS (til 26 prosent eierandel) og 2002 (med 23,9 prosent til 49,9 prosent eierandel). Dette skjedde ikke som formelle salg fra de øvrige aksjonærer, men som rettede emisjoner der Statkraft gjennom innbetalinger til BKK AS dels muliggjorde utbetalinger fra selskapet til de gamle (kommunale) aksjonærene, dels sørget for verdiokning av det selskapet de var aksjonærer i, gjennom en betydelig netto økning av egenkapitalen til BKKAS. Statkrafts oppkjop i 2002 skjedde således gjennom at det 1. juli 2002 med formell virkning fra 1. januar 2002 ble foretatt en kapitalnedsettelse, der aksjekapitalen ble redusert fra 3,5 til 2,5 milliarder og overkursfondet ble redusert fra 2,255 til 0,477 milliarder. Av den samlede utbetalingen på 2,778 milliarder gikk 74 prosent 2,056 milliarder til kommunene, mens 26 prosent = 0,722 milliarder gikk til Statkraft. Så ble det på samme tidspunkt foretatt en emisjon rettet til Statkraft, der Statkraft innbetalte 1,193 milliarder i aksjekapital og 2,754 milliarder til overkursfondet, i alt 3,947 milliarder (Se også utdrag av note 13 til B.KKs årsrapport for gjengitt til slutt i dette notatet). Siden BKK på denne måten ble tilført netto nesten i,2 milliarder, ble kommunenes gjenværende eierandel på 50,1 prosent mer verd enn 50,1 prosent av selskapet ville ha vært verd uten denne transaksjonen. Noe av salgssummen for kommunenes nedsalg på 23,9 prosent av BKK ble altså oppgjort i form av verdiøkning på de gjenværende aksjene. Da det i 2009 ble vedtatt å overføre 1,5 milliarder fra overkursfondet for å muliggjøre utbetaling av ekstraordinære utbytter i , er det således penger som skriver seg fra disse salgstransaksjonene. Det overkursfondet som I3KK AS har hatt etter 2002-transaksjonen, skriver seg i sin helhet fra Statkrafts innbetalinger,jf også e-post av 26. august 2009 fra Stein Trengereid i Bergen kommune til Thor Bernstrørn i KRD, der det heter: Det gjøres oppmerksom på at selskapets overkursfond i sin helhet er innbetalt av Statkraft SF i forbindelse med tidligere emisjoner i BKK. mao ingen av de kommunale eierne har tegnet aksjer under disse emisjonene. og således foretatt innbetalinger til selskapets overkursfond. Det samme framgår av notat av 24. november 2009 fra Byrådet (Byrådssak 456/09). I regnskapsforskriften 3 fjerde ledd behandles skillet mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet når det gjelder salg av finansielle anleggsmidier. Ved salg av aksjer i selskaper der kommunen har bestemmende innflytelse, skal en andel av salgsinntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. og slik avkastning anses som løpende inntekt som skal føres i driftsregnskapet. Den andelen som skal regnes som avkastning, er det beløpet som kommunen maksimalt kunne ha Mtt som utbytte etter aksjeloven 8-i, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato. fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. I merknad til forskriften er det presisert at det er tilstrekkelig at kommunen sammen med andre kommuner har bestemmende

20 4 innflytelse. Det samme framgår av kapittel ~ i den nye Kommunal regnskapsstandard nr 4 (Foreløpig) som ble fastsatt 17. desember Slik vi forstår regnskapsforskriften 3 med tilhørende merknader samt KRS nr 4 (F), vil det generelt være slik at utbetalinger som overskrider selskapets frie egenkapital etter aksjeloven 8-1 tredje ledd, ikke kan komme inn under betegnelsen løpende inntekt. Slike utbetalinger vil enten være salgsvederlag i en eller annen forstand (som det egentlig er i dette tilfellet) eller tilbakebetaling av innbetalt kapital, og slike beløp skal eierkommunene føre i investeringsregnskapet. Hvis det er tilbakebetaling av innbetalt kapital, vil aksjenes balanseførte verdi bli redusert. Hvis det er knyttet til en eller annen form for salgsvederlag. vil gjenværende aksjers balanseførte verdi vanligvis ikke bli påvirket. Vi har nedenfor satt opp en detaljert oversikt over bevegelsene i den frie egenkapitalen til BKK AS fra og med til og med , hovedsakelig basert på note 10 til regnskapet for BKK AS for 2009 (gjengitt på neste side). Den frie egenkapitalen i BKK AS er i hht aksjeloven 8-1 første og tredje ledd lik årsresultatet fratrukket avsetning til Fond for vurderingsforskjeller. tillagt Annen egenkapital før disponering av årsresultatet. og fratrukket balanseført netto utsatt skattefordel. (Kravet om en egenkapital på minst 10 % av totalkapitalen er ikke en begrensning her og derfor sett bort fra i oppstillingen.) Vi ser at da det på ekstraordinær generalforsamling 27. august 2009 skulle vedtas å dele ut ytterligere 500 millioner til eierne, tillot den frie egenkapitalen per bare et ekstrautbytte på 279,962 millioner. Det ble p~ samme generalforsamling vedtatt å foreta en kapitalnedsettelse fra overkursfondet på 1,5 milliarder og overføre beløpet til Annen egenkapital. De resterende 220,03 8 millioner i ekstrautbytte måtte tas fra denne overføringen fra overkursfondet, og de ble derfor kalt Tilbakebetaling av kapital til aksjonærer i note 10 til årsregnskap for BKK AS for Annen egenkap Fri egenkapital Fri egenkap. uten Utsatt uten Beløp fra inkl. overføring fra skattefordel overføring fra overkursfond overføring overkursfond overkursfond til Annen EK fra overkursf. ~ (1) (2) (3)=(l) (2) (4) (5)=(3) -1(4) : Balanse per Eks.ord gen.fors.: Ekstraord. utbytte for Kapitatnedsettelse overkursfond I I Tilbakcbei. kapital til aksjonærer i i : Div. poster fort direkte mot EK Åretsresultat økning utsatt skattefordel i Utbytte for Balanse per3l [_si Differansen mellom fri egenkapital (TKR ) og annen egenkapital i folge note lop~ neste side (1KR ) bestar i sin helhet av utsatt skattefordel (TKR ) Årsresultatet i BKK AS var for 2009 på millioner (etter at avsetning til fond for vurderingsforskjeller var fratrukkeq. Den opprinnelige frie egenkapitalen fra foregående år var tømt. Da generalforsamlingen 29. april 2010 skulle vedta det ønskede utbyttet på nesten

21 1,3 milliarder, kunne det ikke utdeles uten å ta omkring halvparten fra det beløpet som 27. august 2009 var vedtatt overført fra overkursfondet til Annen egenkapital. Det framgår av oversikten på forrige side (uthevet med fete typer) at bare 658,944 millioner kunne tas fra den ordinære frie egenkapitalen. mens 640,860 millioner måtte tas fra det som i 2009 var blitt overført fra overkursfondet (I byrådets saksframstilling til bystyresak er det på side 5 feilaktig bygd på at 663,859 millioner kan tas fra den ordinære frie egenkapitalen. idet man har oversett at den i utgangspunktet ikke er null, men negativ med 29,845 24,930 = 4,915 millioner på grunn av estimatavvik m.v. ført direkte mot egenkapitalen. Bergen kommunes 37,75 prosent blir da ikke 250,607, men 65 8,944 x 0,3 775 = 248,751 millioner). Den ekstraordinære delen blir for Bergen kommune 640,860 x 0,3775 =241,925 millioner. Utdrag av note 13fra BKKs årsrapportfor 2002, side 32:!Voa I3-Fra1~ (teut 1000Z4 OEK.33 ~m3~ AksjaIqaa t~ue~ntand Sand ~ I 37551? Åsstsue~ 1e~Jiap1eawa Aru~~ I TJqinfl~kersdn1t~ra%e 6tro~o tete ott~rimsn meiôirv~e~8iri0jethw E~rsKqt~I 1LU L $ fl Note lofra BKKs årsrapportfor 2009, side 135: NOTE 10; EGENKAPITAL ~i 1000 ~, ~ Ak4ek~pft~ ~I.n F dtor~ rd -r-. stand ferskjaner.an*n 0K -. Sum ~emapita1 3u ê19 Årets en~htg i oga talen 1008: Estimat~v4~edravei,4ep,ns~oner i OkI 6$ OIr~tef*nn~er mat egenkapital tos (fort etter 0X-owtod.a) Årets resultat Vedtatt utbytte utbytte 6ge~kapita13i1a ? 20,~ ~ & ? * Ante mn*lnq.gankapitalan aoøg: katab~gdsgtte1se owrkwstottd keb.tata~ av kapltal t~ ~siot~~ Ulbotattektgaordnartutbytte E5lirnatavv*TQdmt00depifl5j0mt~ OKXAS D~tefe1termetegenkapita1 OS (tartettetelt-rnqtoden) St,Jtetsas4osiadexBtjcE!skkenhetAS 16 Årets resuxat 20 6~ ~is 69~ Ço~es13tt otub~ort utkytte for ~.nhiapftal3i.1z2oog Ouektefprrlgv mot qenkapntatvn i DS best~t av esbmatawkkvedr peos~one~

22 C4~t4fii Dato: 18. august 2010 BEBY /10 Bergen bystyre Krav om lovlighetskontroli av bystyrets vedtak i sak TSSC SARK Hva saken gjelder: Forretningsutvalget fattet i møte den 17.august 2010 sak , følger vedlagt: 1. Byst1 rets vedtak i sak 161/10- Budsjes~usteringer etter 1. tertial 2010, tas opp til ny behandling i bvstyrets møte 20. september på grunnlag avfremsatte lovlighetskonrrollkrav. 2. Lovlighetskontrollkravet oversendes samtidig byrådetfor at de skal gis mulighet til å komme med en vurdering av Iovlighetskontro//kravet i fbrkant av komité- og bystyrehehandling av sak 1616/10. Vedtak i sak omhandler budsjettjusteringer etter 1.tertial Krav om lovlighetskontroll vedrører det forhold at midler fra Overskuddsfondet er ført til inntekt i driftbudsjettet. Krav om lovlighetskontroll retter seg mot at klagerne mener at midler fra overskuddsfondet ikke skulle vært ført som inntekt i driftsbudsjettet; men som inntekt i investeringsbudsjettet. Klagerne fremholder at, men en slik endring, vil dette innbære at budsjettet etter budsjettjusteringer etter 1.tertial ikke er gjort opp i balanse. Byrådsavdeling for finans konkurranse og eierskap er anmodet om uttale seg i sakens anledning før bystyrets behandling 20.september Ut i fra forretningsutvalgets vedtak skal komité for finans behandle saken basert på de foreliggende dokumenter som eventuelt blir supplert med byrådets vurdering av lovlighetskravet. Forslag til innstilling til bystyret: 1. Bystyrets vedtak i sak angående postering av beløp fra Overskuddsfondet, stort kr. 241,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjett, opprettholdes Alternativt: 2. Bystyrets vedtak i sak , angående postering av beløp fra Overskuddsfondet, stort kr. 241,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjeft, oppheves.

23 Roar Kristiansen Bystyredirektør Tom S. Skare Rådgiver Vedlegg_ 1. Vedtaksskriv, BEBY, , , Budsjettjusteringer etter 1. tertial Saksfremlegg, datert 12.august 2010, til Forretningsutvalget - Krav om Lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak Budsjettjusteringer etter i.tertial Korrigert Vedtak, FORUTV, ,

24 Krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyrets vedtak i sak angående postering av beløp fra Overkursfondet, stort kr. 241,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjett. opprettholdes. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Knut R. Nergaard (H), Teije Ohnstad (A), Helge Stormoen (FrP), Tina Åsgård (SV), Torstein Dahie (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Frank W. Hansen (Pp). Terje Ohnstad (A) fremsatte følgende alternative forslag (innstillingens alternativ to i saksutredning): Bystyrets vedtak i sak angående postering av beløp fra Overkursfondet, stort kr. 24 1,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjett, oppheves. Torstein Dahie (R) fremsatte følgende rettelse til innstillingen: Ordet Overkursfondet skal settes i stedet for Overskuddsfondet. Votering: Terje Ohnstads alternative forslag fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingen inklusiv Torstein Dahies rettelse ble vedtatt med 36 stemmer (H+FrP+KrF+Pp). Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bystyrets vedtak i sak angående postering av beløp fra Overskuddsfondet, stort kr. 241,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjett, opprettholdes. Forslag til innstilling til bystyret: I. Bystyrets vedtak i sak 16 I-lO angående postering av beløp fra Overskuddsfondet, stort kr. 24 1,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjett, opprettholdes. Alternativt: 2. Bystyrets vedtak i sak , angående postering av beløp fra Overskuddsfondet, stort kr. 241,925 millioner, ført som inntekt i driftsbudsjett, oppheves. i

25 Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Deres ref Deres brev av: Vår ref. Einnekode Dato SARK september2010 FRWE Oversendelse av krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010 Bergen bystyre behandlet B-sak Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010 og fattet følgende vedtak i punkt 1: 1. Bystyret vedtar de forslag tiljustering av sentrale poster som fremgår av kap.] i saksfremstillingen og gir byrådetfullmakt til å gjennomfore nødvendige deta~eringer. I saksutredning i punkt 1.06 Utbytte fra selskaper gis det et justert anslag over forventet utbytte fra selskaper: 1.06 Utbyttefra selskaper Samlet utbytte fra selskapene ser ut til å bli 61 mill. lavere enn budsjettert. Utbytte fra BKK AS (både ordinært og ekstraordinæri) ser nå ut til å bli ca 48 mill lavere enn budsjettert, slik detfremgår av følgende tabell: Vedtatt Justert anslag Endring budsjett 2010 Ak~jeutbytte BKK E.o. utbytte BKK ] Sum utbytte BKK Samlet ser oversikten over utbyttene som følger:

26 Vedtatt Justert anslag Endring budsjett 2010 Sum utbytte BKK Bergen Tomteselskap a.s Floibanen a.s BiRa.s Bro og tunnelselskapet a.s Sum utbytte Bystyrerepresentantene Terje Ohnstad, Ove Sverre Bjørdal, Oddny Miii eteig og Torstein Dahie har i brev datert krevd lovlighetskontroll om bystyrevedtak i punkt i i B-sak Krav om loviighetskontroll retter seg mot at ekstraordinært utbytte fra BKK, er ført til inntekt i Bergen kommunes driftsbudsjett for Bystyret behandlet kravet om lovlighetskontroll på møte i sak og fattet følgende vedtak: Bystyrets vedtak i sak angående postering av belop fra OverskuddsJbndet, stort kr. 241,925 millioner, fort som inntekt i dr~flsbudsjett, opprettholdes. På bakgrunn av dette vedtaket oversendes krav om lovlighetskontroll av B-sak til fylkesmannen i Hordaland. Sakens dokumenter følger vedlagt. Vennligst kontakt Roar Kristiansen (tif ) eller Frank Wessels (tif ) dersom det er behov for ytterligere informasjon. Vi ber om at all korrespondanse angående denne saken sendes Bergen kommune ved Bystyrets kontor. Med vennlig hilsen Roar Kristiansen Bystyredirektør Frank Wessels Rådgiver Vedlegg: 1. Krav om lovlighetskontroll av Bystyrets vedtak i sak Budsjettjusteringer etter 1. tertial 2010, datert Side2av3

27 2 B-sak Budsjettjusteringer etter 1. tertial Vedtaksskriv: BEBY, , , Budsjettjustennger etter 1. tertial FORUTV-sak Krav om Lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak Budsjettjusteringer etter 1.tertial Korrigert Vedtak, FORUTV, , Intern korrespondanse fra Finansbyråd Liv Røssiand til Bystyrets kontor datert : Behandling av krav om Lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak Budsjettjusteringer etter 1.tertial. 7. B-sak Krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak Vedtaksskriv: BEBY : Krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak Notat til utdyping av Kommunal regnskapsstandard nr 4 (KRS nr 4) om avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet: Regnskapsføring av inntekt fra AS der kommuner er majoritetseiere fra Torstein Dahie, datert Side 3 av 3

28 F!~Ikesmannen i 1/ Hordaland Saksbehar~dIer. snnvatgstelefon ~ V~d~ ~ Vår referanse Ståte øvrebo, U 3 U~3.. LUIU 2010/ Deres dato Deres referanse Det kgl Kommunal- og regionaklepartement Postboks 8112 Dep 0032 fl ~O1O Oversendelse til vurdering, lovlighetskontroll av Bergen bystyres vedtak om budsjettjusteringer etter 1. tertial Fylkesmannen i Hordaland har fått delegert myndighet ti~ å foreta lovlighetskontroll etter kommuneloven 59 nr. 1-6, jf. rundskrivene 11-25/92 og 11-6/95. På bakgrunn av krav om lovlighetskontroil datert , vedrørende budsjettjusteringer i Bergen kommune, vil fylkesmannen be om en vurdering fra departementet. Bakgrunn: Saken gjelder Bergen bystyres vedtak i sak , den , om postering av ekstraordinært utbytte fra Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) med 241,925 millioner kr. l3eløpet er fort som inntekt i driftsbudsjettet. Spørsm~1et er om dette er i strid med Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), av , jf forskriftens 3, om hva driflsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte. Det fremgår av forskriftens 3, tjerde ledd, at avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt og dermed føres i driftsregnskapet. Slik fylkesmannen forstår regelverket, skilles det mellom løpende kapitalavkastning og reduksjon av selskapet egenkapital i form av for eksempel ekstraordinært utbytte. Dette skillet har betydning for posteringen av utbyttet i årsregnskapet. Revidert kommunal regnskapsstandard nr. 4 fra Foreningen for god kommunal regnskapsskikk gir generelle anhefalinger for avgrensning mellom driftsregnskap og investeringsregnskap. Det er likevel vanskelig ut fra dette grunnlaget å fastslå entydig om inntektsforing i clriftsrcgnskapet i denne konkrete saken er ulovlig. Fylkesmannens anbefaling til eierkominunene i BKK er med utgangspunkt i en realøkonomisk vurdering -~ å inntektsføre det ekstraordinære utbyttet fra I3KK i perioden i investeringsregnskapet, eventuelt å bruke utbyttet til engangsutgifter, for eksempel underskuddsdekning, større avsetning/større overføring av driftsoverskudd til investeringer. 41)4*44* ~ i 4)4 I I I)))) I 4)1)114 I *t I (1) 4441 i) I,~4 ~ i il i 41414$ i il i (*4 4* liii lil 41 il i i III 4* Statens hus Kalgaten Bergen Kommunal og samordningselninga Postboks 7310, 5020 Bergen E-post; postmottak fmho.no Telefon: Tetefaks: Internett: Telefaks: Org.nr:

29 ~ ~- ~i OZOÇ OOU sjocpso~ ~UflUUUO)j U~J~J :1u!do)1 1~Ai~p~uo!uaS f ~ /- ~f,~ 7 ~ uuus~p~j ~ I i pi~~ u~sttt1 ~ 0L0Z L I~O ~T~P ~od-~ id u 11 t1s0)w~j I!~ ~Itt~u u!~1soi tuj ~pwsj~o 010Z I I ZO u~m~p )lflou uirns J~U~UIfl)IOI) SU~1?S ~ ~1P~ A U~3~S M~ ~UU3)i1O!Jd tuo.i~powut~ u~uueu1s~j~(d ~uu~p.mi~ s w~iied~p woiop~p.i~q U~ULfl~WS~)IIi(j ~UflUIiUO3~ U~1~J 1OJ 1~Stia~)psUO~ ~i~~p~pq ÇJ UP~j U~)~S Åg tt~s~jø(~a1~ ~o ~utup(~q 1pidisuud Jt~i1 ~w~qm ai~wpio~u~s~ ~p ~ ~U~iøjis3p~Uui LUO I~ÇLUSJød~ ~ I~~1q ~!~10)I~ S~1ø~~IUUJ )f>ffl 1UJ 1~fl.(q)n aia!uip1o1~jis$ i~p W i tiiie OIO~O~ÇZ ~wi ~iq! Wfl1U1~tUS~»I1i~r1 JIni trnid!tu0u03113 ~ ~i~pnq st unuiwt»t III J3pi?U)j.L~)W Z~U!S { i /

30 I-IØGSKOLFN I BERGEN Institutt for økonomisk-administrative fag Høgskolelektor Torstein Dahle 2. november2010 Om avgrensningen mellom kommunenes driftsregnskap og investeringsregnskap: RegnskapsfØring av inntekt fra AS der kommuner er majoritetseiere 1. Grenseoppgangen i kommuneloven, regnskapsforskriften og Foreløpig Kommunal regnskapsstandard nr 4 (KRS (F) nr 4) Kommuneloven 46 nr 5 bestemmer at en kommunes årsbudsjett skal være inn delt i en driftsdel og en investeringsdel. Det er i nr 6 i samme paragraf at vi finner det grunnleggende balansekravet til kommunebudsjettet: Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Dette kravet retter seg altså mot driftsdelen av budsjettet. Det er dermed i strid med kommuneloven å oppta lån for å dekke utgifter i driftsdelen av budsjettet; disse utgiftene skal i sin helhet være dekket av inntektene i budsjettets driftsdel. Investeringsdelen av årsbudsjettet vil derimot normalt inneholde betydelig tånefinansiering. Dette viktige skillet mht hva slags budsjettposter som kan lånefinansieres, fra mgår også av kom muneloven 50. Bestemmelsene i kommuneloven 48 om årsregnskapet må sees i tett sammenheng med 46 om årsbudsjettets innhold, slik at de til sammen legger rammen for det kommunale budsjett- og regnskapssystemet. Det står ikke noe i 48 om hvilke deler årsregnskapet skal bestå av. En slik detaljering er overlatt til den departementalt fastsatte regnskapsforskriften. Regnskapsforskriften tar nettopp utgangspunkt i balansekravet og skillet mellom årsbudsjettets driftsdel og investeringsdel når den i sin 3 stiller krav om at det skal føres et driftsregnskap og et investeringsregnskap, i tillegg til balanseregnskap og Økonomiske oversikter og noteopplysninger. Regnskapsforskriften 3 definerer hva driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte. Alle løpende inntekter og innbetalinger hører hjemme i driftsregnskapet. Begrepet løpende inntekt omfatter også finansinntekter som renter og aksjeutbytte. Slik kapitalavkastning kan brukes til dekning av utgifter og avsetninger i driftsregnskapet. For inntekt fra kapital går det et viktig skille mellom det som i ulike former er løpende avkastning av den kapital som eierne har satt inn, og den verdi som realiseres ved salg av kapitalgjenstanden. Gjelder det finansielle anleggsmidler i form av aksjer i selskaper der kommuner er majoritetseiere, vil det bli sett på som løpende kapitalavkastning når det utdeles utbytte

31 2 som har dekning i aksjeselskapets inntjente overskudd i regnskapsåret eller tidligere år. Slik utbytteutdeling vil være å regne som løpende inntekt med inntektsføring i kommunens driftsregnskap, uavhengig av om utbytteutdelingen kan svinge mye og at det i lengre perioder kanskje ikke deles ut utbytte. Hva så hvis aksjene selges? Hvordan skal salgssummen behandles? Dette er nærmere utdypet i regnskapsforskriften 3 fjerde ledd. Der klargjøres det ytterligere hvordan grensen skal trekkes mellom hva som er løpende inntekt og som skal inntektsføres i driftsregnskapet, og hva som ikke er løpende inntekt og dermed skal til investeringsregnskape c. Det lyder slik: Ved salg av finansielle anleggsm!dler, skal en andel av salgs!nntekten regnes som avkastning på innskutt kapital. Første setning kommer kun til anvendelse dersom kommunen ellerfylkeskommunen har bestemmende innflytelse i selskapet. Avkastning på innskutt kapital skal regnes som løpende inntekt. Som avkastning på innskutt kapital skal regnes det beløpet som kommunen ellerfylkeskommunen maksimalt kunne fått i utbytte etter lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper 8-1, beregnet ved siste årsskifte før salgsdato, fratrukket utbytte utbetalt i salgsåret. Dersom kommunen ellerfylkeskommunen selger kun en andel av sine finansielle anleggsmidler i selskapet;, skal avkastning på innskutt kapital reduseres forholdsmessig. Inntekten fra salg av finansielle anleggsmidler hører normalt hjemme i investerings regnskapet. Men dersom kommunen har bestemmende innflytelse i selskapet, betyr det at kommunen selv bestemmer i hvilken grad selskapet skal dele ut utbytte eller la opptjent overskudd bli værende i selskapet. Den siterte regelen fører til at det ikke blir noen ulempe for kommunen å la selskapet beholde opptjente overskudd, noe som styrker selskapets evne til å løse sine oppgaver. Dersom kommunen tar ut utbytte, kan den føre det til inntekt i driftsregnskapet. Dersom kommunen i stedet lar opptjent overskudd bli stående I selskapet, øker det aksjenes verdi, og ved salg av aksjene får kommunen da likevel lov til å inntektsføre i driftsregnskapet den delen av salgssummen som skyldes tilbakeholdt overskudd som kunne ha vært delt ut som utbytte. I merknad til regnskapsforskriften har departementet presisert at bestemmende innflytelse ikke bare dekker det tilfellet at kommunen alene har stemmefiertall, men at bestemmelsen også skal gjelde når kommunen ellerfylkeskommunen alene eller sammen med andre kommuner ellerfylkeskommuner harflertall i generalforsamlingen. Et eksempel på et slikt selskap er BKK AS, der eierkommunene har 50,10 prosent av aksjene og stemmene i generalforsamlingen, mens Statkraft gjennom Statkraft Industrial Holding AS har 49,90 prosent. Teksten i regnskapsforskriften tydeliggjør hvor grensen går for irintektsføring i driftsregnskapet. Den inntjening som muliggjør utdeling av utbytte, kan tas inn i eierkommunenes driftsregnskap, uansett hvilken form betalingen har, enten den har form av utbytte eller del av salgssum. Denne grensedragningen gjør det også tydelig hvilken del av salgssummen som ikke skal inntektsføres i driftsregnskapet. Skillet går mellom det som er løpende kapitalavkastning av

32 3 den innskutte kapital (enten den tas ut i form av utbytte eller tilbakeholdes i selskapet for å øke den opptjente egenkapitalen og dermed aksjenes salgsverdi), og den øvrige salgssummen som gjelder selve realiseringen av eierskapet (dvs, at man henter tilbake den innskutte kapital, og at man overgir til kjøperen eiendomsretten til selskapets framtidige inntjening. Den antatte verdien på salgstidspunktet av eiendomsretten til den framtidige inntjeningen kan for øvrig være betydelig). I anbefalingen som avslutter drøftingen i KRS (F) nr 4, oppsummeres dette dermed enkelt og greit slik (anbefalingens punkt 6): Følgende inntekter/innbetalinger skal defineres som ikke-løpende inntekter og regnskapsføres i investeringsregnskapet: c) Inntekt ved salg av finansielle an!eggsmidlerj. med unntak av beregnet avkastning på innskutt kapital. 2. Noen uttalelser fra Kommunal- og regionaldepartementet om grenseoppgangen Det foreligger eksempler på uttalelser fra departementet før den nåværende KR5 4 ble fastsatt 17. desember 2009 (fortsatt er den bare fastsatt som foreløpig regnskapsstandard, og den omtales derfor ofte som KR5 (F) nr 4). Departementet har der brukt formuleringer som kan være egnet til å skape misforståelser. Den ene uttalelsen er fra 25. november 2004 og gjelder Notodden kommunes aksjer i Notodden Energi AS, som var fullt ut eid av kommunen. i siste avsnitt i KRDs brev til Notodden kommune framgår det: Dersom Notodden kommune med tanke på varig eie har tegnet aksjer i Notodden Energi AS til overkurs, vil aksjene klassifiseres som finansielle anleggsmidler i kommunens balanseregnskap, med anskaffelseskost lik tegningsbeløpet (inkl. overkurs). Ved utdellng av midlerfra overkursfondet må Notodden kommune i såfall betrakte midlene som tilbakebetaling av innskutt kapital, og verdien av balanseposten i kommuneregnskapet må justeres deretter. Dersom verdien av balanseposteri må justeres ned; må et tilsvarende beløp tas til inntekt i investeringsregnskapet. Dersom utdeling av midlerfra overkursfondet ikke har betydning for kommunens balansepost, kan midlene tas til inntekt i driftsregnskapet. Denne uttalelsen er av og til blitt tolket som om virkningen på aksjenes verdi I kommunens baianseregnskap er det som generelt avgjør hvorvidt en utbetaling fra et selskaps overkursfond skal inntektsføres i driftsregnskapet eller i investeringsregnskapet. En slik tolkning er åpenbart feil, jf. det eksempiet som jeg gjennomgår i neste punkt i dette notatet. Sitatet må tolkes üt fra den konkrete saken som uttalelsen vedrører. Det er her snakk om et heleid kommunalt aksjeselskap, dvs, at overkursfondet i sin helhet er innbetalt av kommunen selv, og at det ikke er snakk om noen form for aksjesalg til andre, verken direkte eller indirekte. Utbetaling fra selskapet til kommunen vil dermed enten måtte stamme fra selskapets egen inntjen ing eller fra det som kommunen tidligere har betalt inn til selskapet.

33 4 Utbetalingen vil under ingen omstendighet stamme fra beløp innbetalt av andre eiere, og uttalelsen kan dermed ikke anvendes på slike tilfeller, jf. mitt eksempel i neste punkt. Det er også viktig å påpeke at det er snakk om en meget spesiell konstruksjon, idet Notodden kommune tidligere hadde gitt selskapet et langvarig ansvarlig lån på 47 millioner kroner. Det var snakk om å konvertere dette lånet til egenkapital, og en eventuell utbetaling fra selskapet ville dermed de facto være en tilbakebetaling av deler av dette ansvarlige lånet. I praksis har dette aldri tatt form av økning av overkursfondet og utbetaling igjen fra overkursfondet. Det var formodentlig denne svært spesielle konstruksjonen som var bakgrunn for den siste setningen i departementets uttalelse en setning som har forvirret mange, fordi det var vanskelig å forstå hva som egentlig var ment med den: Dersom utdeling av midlerfra overkursfondet ikke har betydning for kommunens balansepost, kan midlene tas til inntekt i drqtsregnskapet. Bergen kommune har vist til denne setningen, og synes å tolke den som en løsrevet, generell regel. Dette er åpenbart feil og gir helt urimelige resultater, jf. mitt eksempel i neste punkt. I brev til Bergen kommune 11. september 2009 bekrefter departementet at det har skrevet denne setningen i sitt svar til Notodden kommune 25. november Så skriver departementet videre til Bergen kommune: Departementet har ikke foretatt en ny vurdering av dette, men vi viser til departementets brev av til Porsgrunn kommune hvor det presiseres at... inntektsføring i driftsregnskapet av den delen av en kapitalnedsettelse som overskrider verdien av eierandelene i kommunens balanse først kan skje etter en vurdering av om inntekten er å anse som løpende eller ikke-løpende i tråd med KR5 (F) nr. 4. Det siste utsagnet fra departementet er utvilsomt riktig, men det inneholder altså ingen konkret veiledning mht grenseoppgangen mellom inntektsføring i driftsregnskap og inntektsføring i investeringsregnskap. Jeg oppfatter det som et forsøk fra departementets side på å si at den løsrevne setningen fra Notodden-uttalelsen ikke kan brukes som noen generell regel, men krever at det foretas en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle på basis av KRS nr 4. Det hadde nok bidradd til klargjøring hvis departementet hadde understreket enda klarere at den siterte setningen er helt spesiell og ikke egnet til referanse for andre tilfeller. 3. Et eksempel for å illustrere faren for feiltolkning av departementets utsagn Eieres nedsalg av sine eierandeler i aksjeselskaper kan skje på flere måter. Det behøver ikke nødvendigvis ha form av et formelt salg. For eksempel kan det også skje ved at en ny eier kommer inn gjennom en rettet emisjon. La oss lage et eksempel:

34 5 Det kommunalt eide AS Eksempel har en reell verdi (markedsverdi) på 300 millioner. Den bokførte egenkapitalen er 60 millioner, som i sin helhet er innbetalt aksjekapital. Aksjene står oppført som finansielt anleggsmiddel i eierkommunens balanseregnskap, med de 60 millionene som kommunen har betalt for aksjene. Alt overskudd er hittil blitt utbetalt som utbytte, og selskapet har dermed ingen opptjent egenkapital. Bakgrunnen for at selskapets verdi er 240 millioner høyere enn den bokførte egen kapitalen, er at selskapet antas å ha en betydelig fra mtidig inntjeningsevne. Det kan for eksempel være et kraftselskap. Eierkommunen kunne selge sine aksjer for 300 millioner, og i så fall måtte alle de 300 millionene inntektsføres i investeringsregnskapet. Ikke noe av en slik salgssum kunne føres til inntekt i driftsregnskapet. Eierkommunen ønsker å frigjøre kapital fra selskapet, og den selger seg i første omgang ned til 60 prosent. Men den gjør det ikke form av formelt salg. En ny eier kjøper seg inn gjennom en rettet emisjon som gjelder aksjer pålydende 40 millioner, slik at aksjekapitalen øker til 100 millioner. Den nye eieren betaler i alt 200 millioner til AS Eksempel, hvorav 40 millioner er aksjekapital og 160 millioner legges til overkursfondet. Innbetalingen på 200 millioner øker selvsagt verdien av AS Eksempel tilsvarende, slik at markedsverdien av selskapet øker fra 300 til 500 millioner. Begge parter er vel fornøyd: Kommunen har fortsatt aksjer pålydende 60 millioner, med markedsverdi 60% av 500 millioner = 300 millioner. Den nye eier har aksjer pålydende 40 millioner, med markedsverdi 40% av 500 millioner = 200 millioner. Men hensikten var jo å få frigjort kapital, og det gjøres slik: Tidlig på høsten innkalles det til ekstraordinær generalforsamling som beslutter å overføre for eksempel 150 millioner fra overkursfondet til annen egenkapital, under henvisning til aksjeloven 3-2 annet ledd nr 4. Man følger framgangsmåten som er angitt i aksjeloven kapittel 12, dvs, med beslutning i ekstraordinær generalforsamling og melding til Foretaksregisteret, samt påfølgende varsling av kreditorene med to måneders frist til å komme med innsigelser. Etter dette har selskapet en fri egenkapital på 150 millioner i hht aksjeloven 8-1. Den skriver seg imidlertid ikke fra selskapets inntjening, men fra den overkurs som den nye eieren innbetalte til selskapet. Den skriver seg med andre ord fra det som egentlig var en salgstransaksjon. Litt ute i det nye året avholdes ordinær generalforsamling som beslutter å utdele hele den frie egenkapitalen på 150 millioner som utbytte. 90 millioner går til den gamle eierkommunen, 60 millioner går til ny eier. Den gamle eierkommunen eier fortsatt aksjer pålydende 60 millioner, som fortsatt står som aksjenes balanseverdi i eierkommunens balanseregnskap. Utbetalingen på 90 millioner fra AS Eksempel til denne kommunen gir ikke grunnlag for noen endring i

35 6 aksjenes balanseførte verdi. Det ville det nok heller ikke ha gjort dersom utbetalinger, hadde skjedd direkte fra overkursfondet, siden den delen av en slik utbetaling som gikk til den gamle eierkommunen, ikke hadde representert noen form for tilbakebetaling av det kommunen selv hadde betalt for sine aksjer. Det er åpenbart at det blir helt feil dersom den gamle eierkommunen fører disse 90 millionene til inntekt i sitt driftsregnskap. Det kan ikke være så enkelt som at man bare ved å gå veien om nedsalg via rettet emisjon til ny eier, kan foreta inntektsføring i driftsregnskap i stedet for investeringsregnskap. Eksemplet burde gjøre det helt klart at det springende punkt for hvorvidt inntektsføring skal skje i drifts- eller investeringsregnskap, ikke er hvorvidt aksjenes balanseverdi påvirkes. Det avgjørende er hvorvidt det beløp som kommunen mottar fra de aktuelle aksjene, er en utdeling i en eller annen form fra selskapets opptjente overskudd, dvs, beløp som selskapet på det grunnlag kunne ha delt ut som utbytte. 4. Konklusjon Eksemplet i punkt 3 viser at den avgrensningen som regnskapsforskriften 3 fjerde ledd trekker opp, blir uten reelt innhold dersom eierkommunene skulle kunne inntektsføre i sine driftsregnskaper et utbytte som kommer fra en ny eiers innbetaling til overkursfond, uansett om slikt utbytte utdeles direkte fra overkursfondet etter prosedyren i aksjeloven kapittel 12, eller om det skjer ved en konstruksjon der man går omveien om formelt å etablere en fri egenkapital med midler fra overkursfondet. Dette understreker betydningen av at inntektsføring i driftsregnskapet av utbytte eller andel salgssum fra aksjer i selskaper der kommuner har bestemmende innflytelse, må være betinget av at det aktuelle beløpet skriver seg fra selskapets faktiske inntjening, og at det ikke har sitt opphav i fond som på kunstig vis etablerer noe som formelt er fri egenkapital, men som egentlig er innbetalt kapital fra eiere. Det er balansekravet i kommuneloven 46 nr 6 som gjør dette så viktig. Det skal ikke være mulig å dekke drift ved hjelp av salg av anleggsmidler, enten dette er fysiske anleggsmidler eller finansielle anleggsmidler, bortsett fra at et slikt salg selvsagt vil kunne gi større driftsramme fordi det kan redusere renteutgiftene eller plasseres slik at det gir større kapitalavkastning ti! kommunen. Problemstillingen er svært aktuell. Fortsatt er det mange kommuner som sitter med arvesølv i form av eierskap til ulike former for eiendom eller virksomhet som har vært drevet i kommunal regi alene eller sammen med andre kommuner og fylkeskommuner. I stadig flere tilfeller er dette eierskapet organisert i aksjeselskaps form. Vi må regne med at både den politiske og den administrative ledelsen i mange kommuner og fylkeskommuner vil mene at de opererer innenfor økonomiske rammer som er for trange til å løse sine oppgaver

36 saaaijon~ ~e~js ~ epu~a~uuru~ a~ia~u~ ~e çd Teplnd.ieq! ~ ~e çd s!jd a~as s~!iuasuues I!A awwo~i~~~ eiçp~ ep i~inp~e.içj WOS i.ew~j ~p ioj pepio~ ji~ ~ep Jafniq ~O ~AIøseAJ~ J~AO ~ J3~1S2)~ apo!jad u~ uaou ~e ~ow uiaa i.e ~auue ~ue~q JaJæqauu~ aue~a~j ~p çd I~dwas~ ~ ia ua~apj~~ie auuap ~ çd ~ss!aaq aiæ~ ç ~ ia ~ep wos 8~OJ )~s~!iod-)~s!wouo)iø ua JalI!ds aa ~s~oj. ç a~i~suei~ ~uade~su~iaunwwo~ ~ø[~ wos ~ou a~~q apu ie Jadd!su!Jdsdejsu~aJ e~eunwwo>j J~u~u~n~saq 3~!4)flA )~JæAS JOJ. ~u!upa~eq ~!1~uas~A Ae ~J~A ~ ~S!A UeJ ~udpfidsasijj isawjæu ~o ~J!d.~a apu~e~auas~ wos ~çwsiøds ~ pe.i~ p~e~s~n ~ 1V ~P ~e oi~. ç I!~ uuni~ ite ~ap ie piund apueç~a~o~ ~ ~eii ~( wos ~ie~ua çs.i~q ~ejeasue paw J~n!s ~~as uew iap uapopad uap I ua~jpp aia~sueu~j ç I!~,,~aAIø5aAJe,, a~n~q ç ~ep wos~aa a~su~ ~as iwj ~ Jaunwwoj ~e çd.~aidwas~a ~ap tja ~ap Ja ~iaiuj ia~a ~,?aa,øsaiue~~ çd sø~ ç~ ~ epuajs~j~ ~ap ia e~j a~w po~ ua ~d L

37 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN 28 FEB Deres ref Vår ref Dato 2010/ / BED 25 FE~ 2011 Om reglene for regnskapsfering av utbytte Vi viser til brev av 3. desember 2010 med anmodning om departementets vurdering i sak om lovlighetskontroll av vedtak truffet av Bergen kommune. Saken gjelder et utbytte som er ført til inntekt i kommunens driftsbudsjett. Spørsmålet er om dette er i strid med reglene for inndelingen av årsbudsjettet i en driftsdel og en investeringsdel. Fylkesmannen i Hordaland har anbefalt at utbyttet inntektsføres i investeringsdelen. Departementet har tidligere henvist til Foreningen for god kommunal regnskapsskikk for å få nærmere utdypet hvordan skillet mellom løpende og ikke-løpende inntekter må forstås i henhold til Kommunal regnskapsstandard nr. 4, innenfor rammene av bestemmelsene i lov og forskrift. Nedenfor utdyper departementet sin forståelse av regelverket. Den nærmere vurdering og avgjørelsen basert på foreliggende faktum i saken ligger til Fylkesmannen i Hordaland etter delegert myndighet. Rettskilder Det rettslige utgangspunktet i saker om skillet mellom drift og investering er konimuneloven 46 nr. 5, som angir at årsbudsjettet skal deles inn i en driftsdel og en investeringsdel. I forarbeidene kommer det fram at driftsdelen omfatter den løpende driften, og at dette vil omfatte inntekter som kommer igjen år for år, eller ikke med alt for store mellomrom. Den nærmere vurdering av om en inntekt tilhører drifts- eller investeringsdelen skal foretas ut fra god kommunal regnskapsskikk, se Ot.prp. nr. 43 ( ) s. 130, jf. kommuneloven 48 nr. 2. Posta&essc: Kontoradressc: Telefon Kommunalavdelingen Saksbeh~d1~ Postboks 8112 Dep Akersg ~ Telefaks: B~t D~ik 0032 OSLO Org.nr.:

38 Skillet mellom drift og investering må forstås i lys av det bakenforliggende hensyn om at en kommune ikke skal kunne legge seg på et driftsnivå som ikke kan finansieres med løpende inntekter. Dette hensynet ligger også bak kravet til driftsbalanse og forbudet mot å finansiere driftsutgifter med lån. Vi viser til NOU 1990:13, Ot.prp. nr. 42 ( ) og Ot.prp. nr. 43 ( ). Forskrift nr om årsbudsjett (budsjettforskriften) fastsetter nærmere regler for skillet mellom drift og investering, jf. også tilsvarende regler i forskrift nr om årsregnskap og årsberetning (regnskapsforskriften). Spesffiseringskravene innebærer at et utbytte både kan være en inntekt i driftsdelen og i investeringsdelen, jf. budsjettforskriften 12 og vedlegg 3 og 4. Den nærmere vurderingen av hvordan et bestemt utbytte skal behandles i budsjettet og regnskapet må foretas ut fra forskriftenes alminnelige bestemmelser om skillet mellom drift og investering. Vurderingen må videre skje i tråd med kravet lii god kommunal regnskapsskikk, jf. også merknadene til forskriften. Departementet legger til grunn at vurderinger etter god kommunal regnskapsskikk ikke kan fravike bestemmelser i loven eller tilhørende forskrifter, jf. OL prp. nr. 43 ( ) s Budsjettforskriften 5 andre ledd nr. i fastsetter at driftsbudsjettet skal omfatte alle løpende inntekter i året. Budsjettforskriften 2 bokstav i) definerer løpende inntekter som påregneige inntekter som kommer igjen med jevne mellomrom. Investeringsbudsjettet omfatter øvrige inntekter som ikke er løpende (heretter omtalt som ikke-løpende inntekter), jf. budsjettforskriften 5 femte ledd nr. 3. Begrepet ikkeløpende inntekter er ikke definert i forskriften. Departementet legger ut fra dette til grunn at en inntekt som ikke oppfyller forskriftens delinisjon av løpende inntekt, må anses som en ikke-løpende inntekt som tilhører investeringsdelen. Fylkesmannen viser til reglene om salg av finansielle anleggsmidler som innebærer at en andel av salgsinntekten skal regnes som løpende inntekt, forutsatt at visse betingelser er oppfylt, jf. budsjettforslcriften 5 sjette ledd og regnskapsforskriften 3 Ijerde ledd. Disse bestemmelsene kommer imidlertid etter sin ordlyd ikke til anvendelse i saker om utbytteinntekter. I den aktuelle saken er det tale om utbytteinntekter, og ikke et salg av kommunens aksjer. Vi viser til at departementet i tidligere saker som har handlet om utdelte midler, har lagt til grunn at reglene om håndtering av salgsinntekter ikke kommer til anvendelse, jf. bla. departementets uttalelser av (sak 01/1667-2) og av (sak 05/29763). I saken er det også trukket fram at emisjoner har likheter med tilfeller der en eier alternativt foretar et ordinært salg av aksjene. Ut fra en slik sammenligning er det med henvisning til balansekravet pekt på at slike transaksjoner bør behandles likt. Dette kan Side 2

39 være et reelt hensyn, som må veies opp mot de øvrige rettskildene. Departementet gjør ikke en nærmere vurdering av dette her. KRS nr. 4 (F) utgitt av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk handler om avgrensningen mellom drift og investering. Det heter i standardens punkt 4.3 nr. i at inntekter som er både uvanlige, uregelmessige og vesentlige anses som ikke-løpende inntekter. Standarden fastslår samtidig i nr. 2 at inntektens reelle innhold er bestemmende for inntektsføringen (i motsetning til transaksjonens formelle form). Norsk Regnskapsstiftelse har utgitt et veiledningsnotat av oktober 2010 om inntektsføring i henhold til god regnskapskikk etter regnskapsloven, som omfatter inntektsføring av utbytte/eieruttak. Notatet drøfter hva som kan regnes som opptiente inntekter, noe som er avgjørende for inntektsføring i resultatregnskapet etter regnskapsloven. Her trekkes det opp et skille mellom avkastning på kapital og innskutt kapital med betydning for hva som regnes oppijent. Som en følge av regnskapslovens system skiller imidlertid ikke notatet mellom hvilke (opptjente) utbytteinntekter som må regnes som løpende eller ikke-løpende, på samme måte som det er påkrevd etter kommunelovens regler. Notatet gir derfor ikke fuligod veiledning til hvordan de kommunale reglene kan forstês. Departementets vurdering Et utbytte kan både være en inntekt i driftsdelen og i investeringsdelen. Sentralt i vurderingen vil derfor være om det aktuelle utbyttet er å anse som en løpende eller en ikke-løpende inntekt. Budsjettforskriften definerer løpende inntekter som påregnelige inntekter som kommer igj~n med jevne mellomrom. En naturlig språklig forståelse av dette er at løpende inntekter vil være de inntektene som man kan forvente vil være regelmessige. Som det følger av forskriftens ordlyd og forarbeidene til loven, er Ikke kravet til regeirnessighet et krav om at inntekten kommer årlig. Det er tilstrekkelig at inntekten kommer igjen med ikke alt for store mellomrom. Forskriftens regler angir ikke nærmere krav til hvor lang tidshorisont som skal legges til grunn i betraktningen av om en inntekt er løpende. I lovforarbeidene vises det til et prinsipp for god kommunal økonomiforvaltning som tilsier at en kommunes løpende aktiviteter ikke baseres på inntekter som har karakter av å være engangsinntekter. Ut fra forarbeidene vil det etter departementets vurdering være rimelig å legge vekt på i hvilken grad inntekten kan gi et grunnlag for å finansiere kommunens løpende aktiviteter på noe lengre sikt. Dette tilsier at forskriftens definisjon av løpende inntekter er rimelig å forstå som de inntektene som kan påregnes å være regelmessige også på lengre basis. Forskriftens ordlyd synes ikke å utelukke at løpende inntekter også kan omfatte inntekter der det kan råde en viss usikkerhet om de vil være regelmessige for fremtiden. Budsjettering vil etter omstendighetene alltid skje under usikkerhet. Side 3

40 Dersom det er meget usikkert eller lite sannsynlig (ikke påregnelig) at en inntekt vil være regelmessig, trekker imidlertid dette etter departementets forståelse av ordlyden i retning av at inntekten anses som ikke-løpende. Innenfor forskriftens ordlyd synes det rimelig å akseptere beløpsmessig variasjon, og en viss grad av variasjon i hvor store mellomrom inntekten kommer. Men jo sjeldnere ogjo mer sporadisk en inntekt kan forventes å komme sett over lengre tid, desto mer trekker en naturlig forståelse av ordlyden i retning av at inntekten ikke kan anses som regelmessig over tid, og dermed ikke regnes som løpende. Dette taler etter departementets vurdering for at inntekter som har klare trekk av å være engangsinntekter, i den forstand at inntekten med stor sannsynlighet vil være sjelden eller at den ikke kan forventes å komme igjen, må føres i investeringsdelen. Det kan på et generelt plan skilles mellom type inntekt (hva inntekten reelt sett består i og hvilket opphav inntekten har) og betalingsstrøxnmene (betalingene av den aktuelle typen inntekt til kommunen). Det kan således skilles mellom tilfeller der kommunen mottar en engangsinntekt i form av én utbetaling én gang, og tilfeller der den samme (type) inntekten blir fordelt gjennom flere utbetalinger over flere år. Et spørsmål blir dermed om én og samme inntektstype skal kunne behandles ulikt i regnskapet, avhengig av hvilken utbetalingsrate/takt (form) til kommunen som foreligger. Dersom kommunen mottar en inntekt av type engangakarakter som er fordelt ved utbetalinger over flere år, vil en forståelse av forskriftens ordlyd som drøftet over trekke i retning av at inntektene kan betraktes som regelmessig, og dermed som løpende inntekt. Det synes rimelig å anta at en slik forståelse står sterkere desto lengre tidshorisont utbetalingene er fordelt over. Det kan således i utgangspunktet antas at en engangsinntekt som etter sin art ikke ville blitt ansett som løpende, likevel kan anses som løpende dersom utbetalingen av inntekten er fordelt over en tilstrekkelig lang tidshorisont. På den andre siden vil det imidlertid etter departementets vurdering være naturlig å legge til grunn at økonomisk realitet skal vektiegges fremfor form, jl også KR54 (F) punkt 4.3. Dette vil tale for at inntekter som er av type engangskarakter etter sin art (reelle innhold) normalt ikke anses som løpende, med mindre utbetalingene til kommunen kommer igjen regelmessig på mer varig basis. Salg av aksjer vil etter siu art være å anse som engangsinntekter. For slike salgsinntekter gir forskriftene en egen hjemmel for å regne en andel av engangsinntekten som en løpende inntekt. Bakgrunnen for dette er at en andel av saigsinntekten kan anses å vedrøre oppspart avkastning på innskutt kapital, jf. Ot.prp. nr. 43 ( ) s. 39. Slik særskilt hjemmel for inntektsføring i driftsdelen er ikke gitt for regnskapsføring av utbytter. Håndteringen av andre typer inntekter fra kommunens eierskap i selskaper enn aksjesalg, må derfor bero på en konkret vurdering ut fra de alminnelige reglene for skillet mellom løpende og ikke-løpende inntekter. Med henvisning til drøftingen over, er departementets vurdering at med Side 4

41 I mindre det for det konkrete tilfellet skulle foreligge klare holdepunkter i lov og forskrift for det motsatte, kan engangsinntekter normalt ikke anses som løpende inntekter. KRS 4 (F) punkt 4.3 gir ingen nærmere utdypninger av hva som er en naturlig forståelse av forskriftens definisjon av løpende inntekter, men angir i nr. i de tre kriteriene uvanlig, uregelinessig og vesentlig for vurderingen av om en inntekt er å betrakte som en ikke-løpende inntekt. Departementets forståelse er at dersom en inntekt ikke oppfyller alle disse tre kriteriene, vil dette tale for at inntekten skal anses som løpende. Samtidig fastsetter KRS 4 (F) punkt 4.3 nr. 2 at reelt innhold er bestemmende for inntektsføringen. Dette tilsier etter departementets vurdering at en inntekts reelle innhold alltid må vurderes opp mot forskriftens definisjon av løpende inntekt. Dette innebærer at KRS 4 (F) punkt 4.3 nr. i ikke kan legges til grunn alene i vurderingen av om en inntekt er løpende eller ikke-løpende. Departementets forståelse av det reelle innhold Midler som deles ut som utbytte vil kunne ha sitt opphav i overskudd på selskapets virksomhet eller i kapital som eiere har skutt inn i selskapet. Det vil kunne variere hvor mye og hvor regelmessig utbytte deles ut, også avhengig av hva som er opphavet til utbyttet Realitetene bak et utbytte vil derfor være sentral for vurderingen av om utbyttet kan anses som løpende inntekt. Hensynet bak reglene om skillet mellom drift og investering, slik det er beskrevet i forarbeidene, taler også for at realiteten bak et utbytte tas med i betraktningen. At realitet vektiegges fremfor formell form trekker i retning av at det ikke har avgjørende betydning alene hvilken hjemmel i aksjeloven et utbytte er gitt med bakgrunn i. Hvilke regler i aksjeloven som er anvendt forut for utdeling av midler kan likevel gi indikasjoner om realitetene. Departementets vurdering er at et naturlig skille vil være utbytteinntekter som har sittj ~ç1l)9 opphav i avkastning på selskapets kapital (resultatutdeling), og utbytteinntekter som er utdeling av innskutt kapital. For utdeling av innskutt kapital kan det skilles mellom kapital som kommunen selv har skutt inn, og kapital som andre eiere har skutt inn. Slik vi forstår bakgrunnen for denne saken er det er her tale om utdeling av midler som stammer fra innskutt kapital fra en annen (ny) eier etter en rettet emisjon. En innbetaling fra nye eiere ved rettede emisjoner øker typisk selskapets egenkapital, og etter reglene i aksjeloven kan midlene deles ut til eierne dersom visse vilkår er oppfylt. Emisjoner er vanlige transaksjoner i kapitalmarkedet, men departementet antar at det vil være mer uvanlig at ett selskap foretar emisjoner på mer regelmessig basis. Omgjøring av midler innbetalt ved emisjoner til annen (fri) egenkapital er også helt vanlige selskapsdisposisjoner. Utbyttegrunnlaget til et selskap vil likevel over tid måtte baseres på at virksomheten gir positiv inn~jening. Side 5

42 9 ~P!S ~UflWWO31 U~2~1~ :j~!doh J 3UA~~[ ~U~ÇJ I~.~.Tø~.flPS2tI!1~PA~ u~s~q p~iaj

43 Fylkesmannen i Hordaland Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, Vår dato Vår referanse 10MARS / Deres dato ,. Sentralarkivet Bergen kommune Postboks Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN a~~)~2j/ Dok.nr~ Saks nr.: Mottatt 14 MAR 2011 F/- -A ~-1~ Avdeling/kontor: Saksbehandler: Offentlig \~Arkiv nr: /2-/i Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2011 og okonomiplan , vedtatt i bystyremøte 13.desember Bystyret har i møte d.å. vedtatt budsjettjustering. Vi har også mottatt hovedoversikter sist oppdatert 04.mars d.å., med budsjettjustering innarbeidet. Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Etter 15 i forskrifter om årsbudsjettet skal årsbudsjettet, slik det er vedtatt av kommunestyret, legges frem som eget dokument innen 15. januar. økonomiske oversikter skal i henhold til forskriftene være utarbeidet innen 1. mars i budsjettåret. Etter kommuneloven 45, 3. punkt skal innstillingen til årsbudsjett ha lagt ute til offentlig gjennomsyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Det kommunale skatteoret for personlige skattytere blir redusert fra 12,8 % i 2010 til 11,3 % i Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kr ,- i skatt på formue og inntekt for I 2010 var det en samlet skattevekst for kommunene i landet på 6,7 %. Det er nå regnet med en samlet skattereduksjon med 6,2 % fra 2010 til Kommunen sitt skattenivå i forhold til landsgjennornsnittet var i ,7 %. I rammeoverføring til komnninene er det symmetrisk inntektsutjevning. Kommunen sitt skattenivå er over landsgjennomsnittet, og den blir derfor trukket i 2011 med 60 % av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunen sine frie inntekter består av ordinær skatt og statlig rammeoverføring, fratrekt inntektsutjevning. Sum frie inntekter er budsjettert til kr mill. Dette består av skatt,isiiii i,siiij~,iii,ii,iii* IIIiliiiI I~IlLIIIIII,i,,ii,i,~tiit,i,,iiI IIIl~)I$$IIiI~1IIIIII IIIiII)IIIII~iI*IIIJt 31Sê1 Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal og samordningseininga Postboks 7310,5020 Bergen Telefaks: Org.nr E-post: postmottak@fmho.no Internett

44 (kr mill. ), rammeoverføring ( kr mill. ) og fratrekk for inntektsutjevning (kr.295 mill.). lnntektsprognosen er nå oppdatert med innbyggertall pr og innkommet skatt i De budsjetterte frie inntektene i budsjettet er i samsvar med inntektsprognosen. Den siste inntektsprognosen er om lag kr. 3 mill, høyere enn de budsjetterte frie inntektene. Andre generelle statstilskudd Andre generelle statstilskudd er samlet budsjettert med om lag kr. 259,8 mill. Dette består for en stor del av integreringstilskudd (kr. 195,5 mill. ). I tillegg består andre generelle statstilskudd av rentekompensasjon skoleinvesteringer ( både tidligere og ny ordning), kompensasjon for renter og avdrag av Reform 97, kompensasjonstilskudd ( renter + avdrag) fra tidligere ordning for sykehjem og omsorgsboliger. Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr.154,5 mill, i eiendomsskatt for Det ble i 2009 gjort vedtak om å redusere eiendomsskatten fra 6 promille til 3 promille av takstgrunnlaget. For 2011 er eiendomsskatten inntil 3 promille for eiendommer og 3 promille på verker og bruk i hele kommunen. Inntektstapet for kommunen av redusert skattøre for eiendomsskatt er dekket ved å ta ut ekstraordinært utbytte fra BKK AS. Renteinntekter og utbytte Det er budsjettert renteinntekter og utbytte med til saman kr. 614,3 mill. I dette inngår ordinært og ekstraordinært utbytte fra BKK AS. Kommunen tar ut ekstraordinært utbytte fra BKK AS med årlig kr. 189 mill, i perioden , i henhold til kommunen sin eierandel av selskapet ( 37,75 % av kr. 500 mill.). Fylkesmannen sin anbefaling til eierkommunene i BKK har for hele perioden vært å inntekisføre det ekstraordinære utbyttet fra BKK i investeringsregnskapet. Dette er vurdert å være realøkonomisk mest hensiktsmessig over tid. Vurderingen er uavhengig av regelverket for regnskapsføring av utbytte. Perioden for uttak av det ekstraordinære utbyttet fra BKK er årene , det vil si denne delen av utbyttet fra BKK bort faller etter Kommunen har tatt det ekstraordinære utbyttet ut av økonomiplanen fra og med 2012 slik at det i den økonomiske planleggingen blir tatt høyde for dette inntektsbortfallet. Fylkesmannen har mottatt krav om lovlighetskontroll knyttet til det ekstraordinære utbyttet. På bakgrunn av saksens prinsipielle betydning, ba vi Kommunaldepartementet vurdere problemstillingen nærmere. Departementet har i brev av 25.februar d.å. vurdert dette spørsmålet. 2

45 Før vi tar stilling til det spørsmålet som er bragt inn for lovlighetskontroll, ber vi kommunen vurdere spørsmålet i lys av uttalelsen av 25.februar d.å. fra Kommunal- og regionaldepartementet, som er sendt i kopi til kommunen. Vi ber om tilbakemelding om dette innen 31. mars d.å. Lonns- og prisøkn ing Prisindikatorcn for kommuncsektoren for 2011 er i statsbudsjettet 2,8 %. Denne består av tbrventet lønnsvekst med 3,25 % ( vekt 0,635 ) og varekjøp med 2,0 % ( vekt 0,365). Avdrag I okonomireglene er det gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommuneloven 50.7.Iedd kan gjenværende løpetid for kommunen sin samlede gjeldsbyrde ikke overstige den veide levetiden for kommunen sine anleggsmidler ved det siste årsskiftet. Det er budsjettert med om lag kr. 315,2 mill, i ordinære avdrag i driftsbudsjettet for bykassen. Dette er avdrag for bykassen inklusiv Bergen Kommunale Bygg. Avdrag på formidlingslån blir ført i investeringsbudsjettet og utgjør kr. 63 mill, i ordinære avdrag og kr. 271 mill, i ekstraordinære avdrag. Fylkesmannen anbefaler kommunene å betale avdrag som tilsvarer minst 4 % av lånegjelden. Vi har vurdert dette for avdrag i budsjettet for 2011 i forhold til lånegjeld ved utgangen av Utregning er gjort både med og uten formidlingslån. Kommunen sitt avdragsnivå oppf~ ller den anbefalingen som er gitt, det vil si at det årlige avdragsnivået er i overkant av 4 prosent av den langsiktige gjelden. Det er positivt at kommunen følger denne avdragsprofilen, og dette bidrar til større økonomisk handlefrihet og positiv utvikling over tid. I)riftsresultat Kommuneloven 46, pkt. 6 legger til grunn at det blir budsjettert med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetninger (inkl. inndekning av underskudd). Paragraf 3 i forskriftene om årsregnskapet presiserer nærmere det driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte, for eksempel må som hovedregel en inntekt og innbetaling som ikke er løpende bli ført i investeringsregnskapet. Det er anbefalt generelt at kommunene bør ha et netto driftsoverskudd i regnskapet på minimum 3 % av driftsinntektene. Dette er viktig for å kunne sette av midler som en driftsreserve og til finansiering av investeringer nå eller senere. Kommunen hadde et netto driftsoverskudd i 2010, foreløpige regnskapsstall, med om lag kr. 228,6 mill. Dette resultatet må ses i sammenheng med at kommunen har inntektsført det ekstraordinære utbyttet fra BKK i sin helhet i driftsregnskapet. Selv om vi ikke korrigerer for

46 Det regnskapsmessige resultatet blir etter netto avsetninger kr. 60,3 mill. Netto driftsresultat og regnskapsmessig resultat bygger på foreløpig regnskap I vedtatt budsjett er det et netto driftsoverskudd med kr. 92,7 mill. Netto driftsresultat i budsjettet er justert ned ved budsjettrevisjon som følgje av vedtak om lavere investeringer i år. Dette fører til lavere momskompensasjon i år. På lengre sikt vil reduksjonen i investeringer gi kommunen en innsparing gjennom lavere kapitalutgifter, men på kort sikt gir dette et inntektstap gjennom mindre momskompensasjon. Kommunene er pålagt fra og med 2010 å gradvis trappe opp overføring av momskompensasjon ( investeringsdelen ) til finansiering av investeringer. I 2011 skal 40 % av investeringsdelen av momskompensasjonen overføres til investeringer. Fra og med 2014 skal hele investeringsdelen av momskompensasjonen tas til inntekt direkte i investeringsregnskapet. I overgangsperioden er overføring fra drift til investering pliktig i henhold til opptrappingspianen. Denne overføringen må gjennomføres uavhengig av om kommunene har underskudd i årsregnskapet. Den pliktige overføringen fra drift til investering er med andre ord unntatt fra strykningsbestemmelsene i regnskapsforskriftene 9. Det er inntektsført tilsammen kr. 98,0 mill, i rnomskompensasjon i investeringsbudsjettet. Dette tilsvarer 40 % av investeringsdelen av momskompensasjonen for Denne omleggingen vil føre til lavere driftsrammer for kommunen, og det er nødvendig med en reell tilpasning de neste årene. Over tid vil denne omleggingen gi lavere rente- og avdragsutgifter, men de nærmeste årene må driften bli tilpasset mindre driftsmidler. Netto driftsoverskudd i årsregnskapet både for 2009 og 2010 må bli vurdert som relativt svake sett i lys av at det er inntektsført ekstraordinært utbytte fra BKK i driftsregnskapet begge årene. Det er imidlertid en klar resultatforbedring fra 2009 til Den økonomiske utviklingen er blitt mer positiv i løpet av 2010, og det gir grunnlag for å videreføre denne utviklingen. Investering, lånegjeld og kapitalutgifter Bykassen medregnet Bergen kommunale bygg sin samlede langsiktige gjeld var kr mill. ~j utgangen av Pensjonsforpliktelser er ikke medregnet i dette beløpet. Gjelden utgjør om lag kr ,- pr. innbygger. Gjelden er fordelt mellom lån til videre utlån (21,7 %), avgiftsfinansiert gjeld (19,6 % ) og andre investeringslån ( 58,7 %). I budsjettet for 2011 er det innarbeidet samlede investeringer for bykassen medregnet Bergen kommunale bygg og Bergen bolig og byfornyelse med i underkant av kr. 1,3 mrd. Vi har tatt utgangspunkt i investeringsprogrammet for De samlede investeringene kan fordeles mellom bykassen (23,3 %), Bergen kommunale bygg (40,3 %), Bergen Bolig og Byfomyelse KF (15,2 % ) og bykassen sine avgiftsfinansierte investeringer ( 21,2 %). I investeringene til Bergen kommunale bygg inngår både skoler og sykehjem m.m. 4

47 De samlede investeringene i programmet for 2011, i underkant av kr. 1,3 mrd., blir for en stor del finansiert med lån. Lånefinansiering utgjør tilsammen 73,1 % av finansieringen. Forøvrig er investeringene planlagt finansiert med bruk av fond, momskompensasjon og tilskudd. Bergen Bolig og Byfornyelse KF sine investeringer skal være fullt ut selvfinansierende. Investeringer i omsorgsboliger og ordinære utleieboliger inngår i disse investeringene. Investeringene blir finansiert med tilskudd og lån. Leieinntekter og bostøtte skal dekke kapitalutgiftene m.m. I tillegg til investeringslån er det planlagt lån til videre utlån (Husbanklån ) med kr. 400 mill. Vurdering av nivået p~ investeringer og låneopptak Kommunen sin langsiktige gjeld ( utenom pensjonsforpliktelse ) er som nevnt ved årsskiftet 2010 / 2011 kr mill., eller kr ,- pr. innbygger. På grunnlag av budsjett og økonomiplan vil gjelden øke til kr. 9,7 mrd. ved utgangen av 2011 og ytterligere til kr. 11,5 mrd. ved utgangen av Om lag 4/5 av gjelden er investeringslån mens 1/5 av gjelden er lån til videre utlån, både nå og senere i økonomiplanperioden. Nåværende gjeldsnivå er isolert sett ikke spesielt høyt sammenlignet med kommunene ellers. Det er likevel flere forhold knyttet til utviklingen de neste årene som gir grunn til bekymring I.økonomiplanen legger opp til en vesentlig økning i den langsiktige gjelden i perioden Det er en særlig stor gjeldsøkning i år og i økningen i de to første årene i planperioden er vesentlig høyere enn forventet prisstigning. 2.Det er forventet en relativt stor økning i rentenivået i perioden En stor del av gjelden må betjenes av kommunen sine frie inntekter, det vil si skatt og rammeoverføring. Den forventede renteøkningen vil derfor belaste kommunen sine frie inntekter, for den delen av gjelden som ikke er selvfinansierende. Selv om et høyere rentenivå også vil gi kommunen større renteinntekter, vil kommunen få økte netto renteutgifter. 3.Kommunen sitt gjeldsnivå må ses i sammenheng med driftsinntektene og netto driftsresultat. Kommunen kan ikke ta på seg en høyere gjeld enn det som er forsvarlig på grunnlag av inntektsnivået og det ordinære driftsresultatet. Kommunen må med de ordinære driftsinntektene kunne betjene de økte rente- og avdragsutgiftene, samt andre driftsutgifter som følger av selve investeringene. Kommunen må tilpasse investeringer og låneopptak til et ordinært og stabilt inntektsnivå. Det må legges til grunn et høyere rentenivå, særlig i siste del av økonomiplanperioden, enn det unormalt lave nivået i de siste par årene. Oppsum mering Kommunen sine netto driftsresultat i årsregnskapet for 2009 og 2010 må bli vurdert som relativt svake sett i lys av det ekstraordinære utbyttet fra BKK som er inntektsført i driftsregnskapet begge årene. Det er likevel en klar resultatforbedring fra 2009 til 2010 som 5

48 gir grunnlag for en videre positiv utvikling. Det ekstraordinære utbyttet er tatt ut av okonomiplanen fra og med Det er positivt at kommunen følger nåværende avdragsprofil, og dette bidrar til større økonomisk handlefrihet over tid. Det blir betalt og regnskapsfort høyere avdrag enn det kommuneloven forutsetter som et minstenivå. Dette kompenserer for en stor del at det ekstraordinære utbyttet blir inntektsført som driftsinntekt i perioden Over lengre tid (også etter 2011) er det viktig at kommunen opprettholder nåværende avdragsprofil, det vil si årlig i overkant av 4 prosent ordinære avdrag i driftsregnskapet av langsiktig gjeld. Kommunen må tilpasse investeringer og låneopptak til det ordinære drifisgrunnlaget og et høyere rentenivå i okonomiplanperioden. Kommunen må unngå å komme i en situasjon med et for høyt gjeldsnivå i forhold til de ordinære driftsinntektene, jfr. behovet for å kunne yte innbyggeme nødvendige kommunale tjenester over tid. Medhe g / ass. fylke~mann Gjenpart Bergen kommunerevisjon, Postboks 7700, 5020 Bergen 6

49 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, KONKURRANSE OG EIERSKAP Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord Telefaks Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal og samordningsavdelinga Postboks BERGEN Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2011/ SARK mars2Oll EJR Bergen kommune - budsjett og økonomiplan vurdering av spørsmål rundt foring av ekstraordinært utbytte fra BKK i driftsregnskap/-budsj ett Det vises til budsjettbrevet for 2011 fra Fylkesmannen i Hordaland til Bergen kommune (datert ), der det til slutt under punktet Renteinntekter og utbytte heter følgende: Før vi tar stilling til det spørsmålet som er bragt innfor iovlighetskontroli, ber vi kommunen vurdere spørsmålet i lys av uttalelsen av 25.februar d.å.fra Kommunal- og regionaldepartementet, som er sendt i kopi til kommunen. Vi ber om tilbakemelding om dette innen 31. mars d.å. KRDs brev av Om reglene for regnskapsføring av utbytte er svar på en anmodning om departementets vurdering av sak om lovlighetskontroll av et formelt vedtak i Bergen bystyre om budsiettiusteringer etter 1. tertial Samme punkt var også inkludert i nytt krav om lovlighetskontroll av sak Budsjett 2011 og økonomiplan for i Bergen bystyres møte Denne saken (krav om lovlighetskontroll) ble behandlet av bystyret i møte (B.sak 47-11), der Bystyrets vedtak i sak ble opprettholdt. På bakgrunn av ovennevnte vedtak ble sak om lovlighetskontroll av B.sak oversendt fylkesmannen fra Bystyrets kontor i brev av Vedlegg 8 i denne oversendelsen inneholder notat av fra Finansbyråden med vurderinger og kommentarer til de enkelte punktene som lå til grunn for kravet om lovlighetskontroll. I forhold til problemstillingen knyttet til regnskapsføringen av ekstraordinært utbytte heter det her følgende: Denne problemstillingen lå etter byrådets vurdering også til grunn for tidligere fremsatt krav om lovlighetskontroll, som ble behandlet av bystyret i møte , B.sak Krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak Byrådets vurdering i denne forbindelse lå som ett av vedleggene til saksdokumentene (notat av 27. august 2010 fra finansbyråden), og fra dette siteres følgende: Byrådets vurdering av kjernen i detfremsatte krav om lovlighetskontroli er:

50 Spørsmålet om regnskapsføring av utbytte/utbetalingfra BKK AS har vært gjenstandfor en grundig behandling i Bergen kommune etter vedtaket om utdeling i ekstraordinære generalforsamling den 27. august Spørsmålet ble innledningsvis tatt opp med Kommunal og regional departementet som i brev av 11. september 2009 viste til tidligere uttalelser~ Kommunalregnskapsskikk (KR5,) nr 4 ogforeningen for God kommunal regnskapsskikk (GKRS). økonomiseksjonen v/regnskapssjefenforetokpå bakgrunn av dette en vurdering av saksforholdet og konkluderte med at både utbytte delen og utbetalingsdelen etter KRS nr 4 skal føres i dr~fisregnskapet. Det vises her til B-sak hvor dette spørsmålet også var oppe i forbindelse med lovlighetskontroll av vedtak i B-sak Den videre anvendelse av midlene vedtas etter politisk behandling i Bystyret og var følgelig ikke tema i den regnskapsmessige vurdering knyttet til inntektsføringen. Kommunerevisjonen har gjennomgått regnskapetfor 2009 og presisertefølgende i sin revisjonsberetning. Ekstraordinært utbyttefra BKK er regnskapsført i dr~sregnskapet. Det vises til note 4 i årsregnskapet og side 109 i årsberetningen. I brev av 25. mars 2010 skriver Fylkesmannen i Hordaland til Bergen kommune at det er deres generelle anbefaling til alle eierkommunene i BKK at dette blir inntektsført i investeringsregnskapet. Kommunerevisjonen avgav den 1]. mai 2010 revisjonsrapport nr 79 Bergen kommunes årsregnskapet I denne.fremgår b. 1. følgende: Transaksjonen omkring ekstraordinært utbytte er vesentlig i forhold til å vurdere årets dr~ftsresultat. Det er to vilkår som legges til grunn for regnskapsføringen. For det første må verdiene på BKK-aksjen etter det ekstraordinære utbytte være minst like stort som bokført verdi. Dernest må det ekstraordinære utbytte være en ikke-løpende inntekt ~fi KRS nr. 4. I vurderingen av ikke-løpende inntekt skal det vurderes om transaksjonen er uvanlig, tiregelmessig og vesentlig og om alle disse vilkårene er tilstede. Kommunerevisjonen har ikke grunnlagfor å mene at verdien av BKK-aksjen er lavere enn bokført beløp i bykassens regnskap, slik at nedskrivingsplikt som følge av varig verd~fall da ikke er aktuelt. Når det gjelder de kumnulative vilkårene ift ikkeløpende inntekt kan vi ikke konkludere med at transaksjonen entydig tiifredsstiller disse krav. Etter dette er vi ikke uenig i kommunens konklusjon om å inntektsfore traiisaksjonen i dr~ftsregnskapet. (vår utheving,). Fylkesmannen anbefaler ovenfor alle eier-kommunene i BKKAS at det ekstraordinære utbyttetføres i investeringsregnskapet. Byrådet legger til grunn at dette er en anbefaling utfra real-økonomiske betraktninger og ikke enfortolkning av KRS nr. 4. Med bakgrunn i uttalelser i KR5 nr 4 samt kommunerevisjonens revisjonsrapportfor regnskapet 2009finner byrådet ikke beleggfor påstanden om at sak 161/1 0 - Budsjet~justering etter 1. tertial 2010 er i strid med kommnunelovens krav til et balansert driftsbudsjett basert på realistiskeforutsetninger. Sluttmerknader: Vi kan ikke se at departementets vurderinger er konkluderende i forhold til hvorvidt omtalte utbytte ikke kanlskal føres i driftsregnskap/-budsjett, og vi kan heller ikke se at disse rokker ved de vurderinger som ligger til grunn den føringspraksis som Bergen kommune har fulgt på dette punkt, se kommentarene ovenfor. For ordens skyld vedlegges regnskapssjefens vurderinger (datert ), som var vedlagt Bystyresak Side2av5

51 Ç A13 E ~P!S U~UOfiA~1OUflUJ1UO)I :Ii~ Tdo)J pçixqsui~ut~ pu1~ssø)~ At] u~s~tq ~ j~ja4 ~unwwo~ ~ ioj ui~idtwouo~ø ~ u~p i ia~~~ddos~jup! um ~a~i(q çs~p~ ~ ~o ~ io~ uoj )DJH tuj ~q~n ai~uipjo ~fls)f~ ~p At~ ua~uuøjspprnrn ~atøqddo iu~f~ wos

52 Regnskapsføring av utbytte - utdelte midler fra BKK AS Ved/egg: Notat av fra Regnskapssjefen i Bergen Etter generalforsamlingsvedtak (GF) skal Bergen kommune motta en andel (3 7,75%) av hhv 220 mill og 280 mill i 2009 fra BKK AS. 280 mill er utbytte som deles ut i samsvar med aksjelovens mill representerer en nedsettelse av overkursfond som tilbakebetales til aksjonærene i 2009 Det fastlås i innkalling til GF at utbyttedelen (220 mill) er å anse som en løpende inntekt som skal føres i driftsregnskapet. Videre antas det i innkallingen at tilbakebetalingsdelen skal anses som inntekt i investeringsregnskapet. Det er Regnskap konserns oppfatning at dette er et forhold kommunen selv skal vurdere og konkludere på, med utgangspunkt i gjeldene lov, forskrift og god kommunal regnskapskikk. Sentralt her vil være 3 3. ledd nr. 3 i regnskapsforskriften og KRS nr 4. BFKO v/bedriftsseksjonen har tatt forholdet opp med KRD og det foreligger svar i brev av Det fremgår her at tidligere uttalelser fra KRD på dette området ligger fast, slik at utdeling av midler fra overkursfondet som ikke har betydning for kommunes balansepost kan føres i driftsregnskapet, under forutsetning av at innbetalingen ikke må anses som ikke-løpende iht KRS nr. 4. I denne saken er det slik at overkursfondet i BKK AS ikke er innbetalt av Bergen kommune, men av Statkraft og at balanseposten i Bergen kommune er verdsatt til kommunens anskaffelseskost. Dette betyr at utdelingen ikke påvirker vår balanseverdi for aksjene i BKK AS. Det fremgår av KRS nr 4 (2003) pkt 4.1 nest siste avsnitt at det skal svært mye til før en innbetaling, som ikke er et rent investeringstilskudd, skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Videre fremgår det at følgende forhold skal vurderes i forhold til om en innbetaling skal anses som ikke-løpende: Uvanlig Utbetaling fra BKK av relativt store beløp til sine aksjonærer er ikke en uvanlig transaksjon men har snarere vært regelen.. At dette nå delvis er finansiert i BKK ved nedsettelse av overkursfond er imidlertid nytt men er ikke en uvanlig transaksjon for et AS. Uregelmessig Bergen kommune mottar regelmessig utbetalinger fra BKK AS. Bruken av nedsettelsen av overkursfondet er planlagt å gå over flere år. Vesentlig Bergen kommunes andel av utbetalingene utgjør hhv 82,5 mill og 105 mill. Med et driftsbudsjett i 2009 på i overkant av 13 mrd skal det mye til før enkelt poster er Side4av5

53 vesentlige i forhold til kommunens virksomhet eller har stor prinsipiell betydning for kommunen. Høringsutkastet til KRS nr 4 (2009) endrer ikke på disse vurderingskriteriene og f~tr derfor ingen betydning i denne saken. Høringsutkastet utdyper imidlertid forhold omkring salg av finansielle anleggsmidler og beregning av utbytteandel som skal føres i driftsregnskapet iht regnskapsforskriften 3 4. ledd. Viser her til pkt 4.2 i høringsutkastet. Utbyttedelen er i samsvar med aksjelovens 8-1. Utbetalingsdelen skjer ikke iht aksjelovens 8-1 i Utbetalingene i 2010 og senere finansiert fra overkursfondet vil, slik jeg har oppfatet regelverket, være i samsvar med aksjelovens 8-1. Ettersom utbetalingen verken påvirker vår balanse post eller endrer eierstrukturen i BKK AS legges det til grunn at reglene om salg heller ikke påvirker utbetalingsdelen i Konklusjon: Utbyttedelen kvalifiserer ikke til begrepet ikke-løpende innbetaling og skal føres i driftsregnskapet. Utbetalingsdelen berører ikice kommunens balansepost og vurderes etter de samme kriteriene som utbyttedelen mht løpende! ikke-løpende innbetaling. Transaksjonen kvalifiserer ikke klart til begrepene uvanlig og uregelmessig. Beløpet er stort men ikke av stor prinsipiell betydning for kommunen. Beløpet skal føres i driftsregnskapet iht KRS nr 4. KRD synes å ha lagt til grunn i 2004 at beløpet kan føres i driftsregnskapet. Svein Kvammen Regnskapssjef Dokumenter i saken: KRS nr (foreløpig standard) Avgrensning mellom drift- og investeringsregnskapet KRS nr (hørings utkast) Innkalling til ekstraordinær GF i BKK Referat fra ekstraordinær GF i BKK E-post til KRD fra Bergen kommune Svar fra KRD på e-post o KRD brev til Notodden kommune o KRD brev til Porsgrunn kommune Side 5 av 5

54 Fylkesmannen i ~31 Hordaland Saksbehandler. nnvalgstelefon V~ ~o ~ Vår referanse Ståte øvrebø I 3 MTT ~. LU II Bergen kommune Posiboks 7700 Deres dato Deres referanse ~ H[RCU% KO.~iMUNk ~!~ Sontratarkivet Saks nr Bergen Mottatt 14 APR 2011 Avdehng/koriu~r _~j~jj~i..) V3 Saksbehandk~.. Offent Lovlighetskontroll - føring av ekstraordinert utbytte r~ki driftsr~gnskap budsjett - Bergen kommune. I Fylkesmannen i 1-lordaland viser til kommunens ekspedisjon av samt senere korrespondanse. senest kommunens brev av I I i Fvlkesmannen har fattet følgende vedtak: Fylkesmannen opphever med hjemmel i kommuneloven 59 nr. I Bergen bystyres vedtak i sak Budsjcttjusteringer etter i. tcrtiat 2010, (latert , for sa vidt gjelder foring av ekstraordinært utbytte fra BKK for 2010 som inntekt i driftsbudsjettet. Aktuelt vedtak Krav om lovligheiskontroll gjelder hystyrets vedtak i sak : i. Bystyret vedtai de flwslag iii justering av sentrale poster som.fremgär av kap.) i sakfremsiillingen og gir hvrädei f~illmakt til ä gfennon~/bre nodvendi~ge cietalferinger. I saksutredning i punkt 1.06 (Jthvttefra selskaper gis det et justert anslag over forventet utbytte fra selskaper: 1.06 Utbytte fra selskaper Samlet utbvue fra selskapene ser ut til a bli 61 mill, lavere enn budv/eitert. Utbytte fra BKK,1S (hôcle ordinær! og eksiraordinct ri) ser tut ut iil ci bli ca 48 mill lavere enn huds/etiert. slik det freingur av /ok~emic1e tahell: liii I,,,IIi,,,. :,,iia,,,,iii.,,ii,,.,i, II,II;~~II,,i.~,I liii~iitiiiiiiiiiiiii$, ~~ Statens hus Kaigaten Bergen Kommuna og samordningseininga Postboks 7310, 5020 Bergen E-post: postmottak~fmho.no Te efon: Telefaks TeIefaks~ Orgnr Internett: wwwfytkesmannen nolhordaland

55 Vedtatt budsjett 2010 Justert (lnslag Endring d4ksjeu!hyue BKK E.o. utbvue BKK Sum utbytte BKK Swn!ei ser oversikien over utbynene ut som /olge r: Vedtatt.Justert ansicig Endring hzid~jeit 2010 Sum utbytte BKK Bergen Tounieselskap a.s Flolhanen a.s I BiR a.s Bro og!unnelse Iskapet a. s Sum utbytte Krav om lov lighetskontroll Krav om lovligheiskontroll er datert og fremsatt av representantene Ove Sverre Hjordal, l orstem Dahie, Oddny Mil jeteig og Terje Ohnstad. Kravet gjelder i hovedsak at ekstraordinært utbytte fra BKK er frrt til inntekt i kommunens driftsbudsjett for I kravet er det vist til hudsjettforskriften 5. der det presiseres at inntekter og innbetalinger som ikke er løpende, hører hjemme i investeringsbudsjettet. Videre påpekes at den spesielt store utbyueutdclingen skyldes et vedtak om kapitalnedsettelse fra overkursfondet der kr. i 500 millioner ble overfi~rt til annen egenkapital. Overkursfondet besto av midler innbetalt av Statkraft i forbindelse med tidligere nedsalg fra eierkommunene, der Siatkraft ved rettede emisjoner innbetalte betydelige beløp i ny aksjekapital og til overkursfondet. Gjennom overforingen fra overkurslbndet er det dermed på nytt etablert en fri egenkapital, som tillater en utbytteutdeling utover det som selskapets egen drift gir regnskapsmessig grunnlag for. Etter underskrivernes oppfatning er den delen av utbyttet som skriver seg fra overkursfondet, ikke å anse som løpende inntektlinnbetaling i budsjettforskriftens forstand. l)enne delen skal derfor inntektsfores i investeringsbudsjeuhinvesteringsregnskap. ikke i driftsbudsjetti driftsregnskap. Bergen kommunens mcrknader til kravet om lovlighetskontroll Byrädsa~deling ftr linans, konkurranse og eierskap vurderte krav i innstilling til bystyret datert l0.jt~ utskrift fra intern korrespondanse nedentijr: Byradets vurdering av kjernen i det fremsatte krav om lovlighetskontroll er: Spørsmålet om regnskapsforing av utbytte I utbetaling fra I3KK AS har vært gjenstand lhr

56 en grundig behandling i Bergen kommune etter vedtaket om utdeling i ekstraordinær generalforsamling den 27. august Spørsmålet ble mnle(iningsvis tatt opp med Kommunal og regionaldepartementet som i brev av i I. september 2009 viste til tidligere uttalelser, Kommunalregnskapsskikk (KRS) nr 4 og foreningen For God kommunal regnskapsskikk (GKRS). Okonomiseksjonen v/ regnskapssjefen foretok på bakgrunn av dette en vurdering av saksforholdet og konkluderte med at både utbytte delen og utbetalingsdelen etter KRS nr 4 skal føres i driftsregnskapet. Det vises her til 13-sak hvor dette spørsmålet også var oppe i forbindelse med lovlighetskontroll av vedtak i 13-sak Den videre anvendelse av midlene vedtas etter politisk behandling i Bystyret og var folgelig ikke tema i den regnskapsmessige vurdering knyttet til inntektsforingen. Kommunerevisjonen har gjennomgått regnskapet for 2009 og ~resiserte folgende i sin revisjonsheretning: Ekstraordinært utbytte/ru BKK er re giiskaps/ori i dri/tsregnskapei. Dci vises ti! nyte 4 i arsregnskapei og side /09 i ärsberetningen. I brev av 25. mars 201() skriver Fylkesmannen I HOrdUkmfl(l til Bergen kommune (i! det er deres generelle anbefåling til alle eierkomniunene i BKK at dette blir inntekis/i»i i invesieringsregnskapei. Kommunerevisjonen avgav den I I. mai revisjonsrapporl nr 79 Bergen kommunes arsregnskapl I I denne fremgår b.l. følgende: l ransuksjonen omkring ekstraordinært ulbvttl er vesentlig i forhold til a vurdere ärets driflsresultat. Det er to vilkàr som legges til grunn for regnskaps/iringen. For det /rsle mä verdiene pä BKK aksjen eue r dc! ekstraordinære nth vite være minst like stort som bok/ar! verdi. Dernest,na (le! ekstraordinære uthvuc være en ikke lopende inntekt i/~ KR,S nr. 4. I vurderingen av ikke lopende inntekt skal dc i vurdere s om transak.sjonen er uvanlig, uregelmessig og vesentlig og om alle disse vi/karene er ii/stede. Kommnunerevisjonen har ikke grunnlag for a imiene ar verdien av I3KK aksjen er lavere enn ho fir be/ap i bykasse ns regnskap. slik at nedskrivingspliki som jolge av varig verdifall da ikke er aktuell. Nar det gjelder de kumulalive vilkårene ifi ikke lopende inntekt kan vi ikke konkludere med at traflsall$joflefl enlydig ii1frecl~siiller disse krav. Etter dette er vi ikke uenig i kommunens konklu.sjon om å inntekis fare transak~/onen i drif!sregnskape! Fylkesmannen anbefaler ovenfor alle eierkommunenc i BKK AS at det ekstraordinære utbyttet føres i investeringsregnskapet. Bvrådet legger til grunn at dette er en anbefaling ut fra real-økonomiske betraktninger og ikke en fortolkning av KRS nr. 4. ~v1ed bakgrunn i uttalelser i KRS nr 4 samt kommunerevisjonens revisjonsrapport for regnskapet 2009 finner byrådet ikke belegg for påstanden om at sak Budsjettjustering etter I. tertial 20 I 0 er i strid med kommunelovens krav til et balansert driftsbudsjett basert på realistiske forutsetninger. Konklusjon Finansbyraden vil med dette som utgangspunkt anbefale Komité for tinans ved i

57 RehandLing av sak i mote I. september å fane vedtak om innstilling til bystyret i overensstemmelse med alternativ i i saken: 1. l3ystyrets vedtak i sak I 6 I - i 0 angående postering av beløp fra Overskuddsfondei, stort kr millioner, ført som inntekt i driflshudsjett. opprettholdes. Bergen bystyre behandlet kravet i mote den , i sak , og gjorde ftlgende vedtak: Bysivrets vedtak i sak angaende postering av belop fra Overkursfondet, stort kr millioner, fr ri som Inntekt i dr~tishudv/eu. opprettholdes. Vurdering fra Kommunal og regionaldepartcnaentet Fylkesmannen anmodet i brev av om departementets vurdering, vedrørende posteringen av det ekstraordinære utbyttet fra I3KK. Fylkesmannen gjengir her et sammendrag av departementets vurdering, jf svarbrev av i 1. Det rettslige utgangspunktet er kommuneloven 46 nr. 5. som angir at årshudsjenet skal deles inn i en driftsdel og en investcringsdel. Driftsdelen omfatter løpende inntekter, dvs inntekter som kommer igjen ~r li.r ~r. eller ikke med alt lbr store meilomrom. 1)en nærmere vurdering av om en inntekt tilhører drifts- eller investeringsdelen skal foretas ut fra god kommunal regnskapsskikk. je kommuneloven 48 nr. 2. Skillet mellom drift og investering må forstås i lys av hensynet om at en kommune ikke skal kunne legge seg på et driftsnivå som ikke kan flnansieres med løpende inntekter. Departementet legger til grunn at vurderinger etter god kommunal regnskapsskikk ikke kan fravike bestemmelser i loven eller tilhørende tbrskrifter. Budsjettlbrskriflen 5 andre ledd nr i fastsetter at driftsbudsjettet skal omfatte alle løpende inntekter i året. I3udsjetiforskriften 2 bokstav i) definerer løpende inntekter som påregnelige inntekter som kommer igjen med jevne mcllomrom. lnvesieringshudsjettet omfatter øvrige inntekter som ikke er lopende,jf~ 5. femte ledd nr. 3. Departementet legger til grunn at en inntekt som ikke oppfyller forskriftens definisjon av løpende inntekt, må anses som en løpende inntekt som tilhører investeringsdeien. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har utgitt en standard (KRS 4 (F)) der det i pk 4.3 nr i fremgår at inntekter som er både uvanlige, uregelmessige og vesentlige anses som ikke-løpende inntekter. Det er det reelle innholdet i inntekten som er bestemmende for inntekisforingen. Kriteriene uvanlig, uregel messig og vesentlig kan dermed ikke legges til grunn alene i vurderingen av om en inntekt er løpende eller ikke-løpende. Sentralt i vurderingen er om det aktuelle utbyttet er a anse som en løpende eller ikke-løpende inntekt, eller pùregneli~e inntekter som konilnl r igjen medjevnc ~ne//o~nro~n. jl~ budsjett forskriften 2 bokstav i. Løpende inntekter er de inntektene som man kan forvente vil være regelmessige. Det er tilstrekkelig at inntekten kommer igjen med ikke altfor store mel lomrom. I lovforarheidene vises det til et prinsipp for god kommunal okonomiforvaltning som tilsier at en kommunes løpende inntekter ikke haseres pâ inntekter som har karakter av å være engangsinntekter. Ut fra forarheidene vil det etter departementets vurdering være rimelig å legge vekt på i hvilken grad inntekten kan gi et grunnlag for å finansiere kommunens løpende 4

58 inntekter pà noe lengre sikt. Dersom det er meget usikkert eller lite sannsynlig (ikke p~iregnelig) at en inntekt vil være regelmessig, trekker dette etter departementets Ibrståelse av ordlvden, i retning av at inntekten anses som ikke løpende. Etter departementets vurdering vil inntekter som har klare trekk av å være engangsinntekter. i den Ibrsiand at inntekten med stor sannsynlighet vil være sjelden eller at den ikke kan forventes å komme i~jen, matte føres i investeringsdelen. Inntekter som er av engangskarakter etter sin art (reelle innhold) vil normalt ikke anses som løpende, med mindre utbetalingene til kommunen kommer igjen regelmessig på mer varig basis. Til forskjell fra salg av aksjer. er det ikke gitt en særskilt hjemmel for regnskapslbring av utbytteinntekt i dril tsdelen. Med mindre det for det konkrete tilfellet skulle ibreligge klare holdepunkter i lov og forskrifl for det motsatte, kan engangsinntekter normalt ikke anses som løpende inntekter. Et naturlig skille vil være utbytteinntekter som har sitt grunnlag i avkastning på selskapets kapital (resuhatutdeling), og utbvtteinntekter som er utdeling av innskutt kapital. For utdeling av innskutt kapital kan det skilles mellom kapital som kommunen selv har skutt inn, og kapital som andre eiere har skutt inn, I denne saken er det tale om utdeling av midler som stammer fra innskutt kapital fra en ny eier etter en rettet emisjon. En slik innbetaling øker typisk selskapets egenkapital, og etter reglene i aksjeloven kan midlene deles ut til eierne dersom visse vilkår er oppfylt. l)et heter avslutningsvis i departementets vurdering: Slik vi/in~viar bakgrunnen for denne saken er det her tale om ii;deling av midler Sol?? sta,n,nc rfrci innskun kapital fra en annen (nj~) eier efter en rettet emisjon. En inn betalingfra nye eiere red renede emis/oner uker t3pisk selskapets egenkapital, og eller reglene i aks/e!oven kwi midlene deles ut til eierne dersom visse vilkar er oppfylt. Emis/oner er vanlige iransaks/oner i kapitalinarkedei, men departementet antar at ~let vil være mer uvanlig ut cii selskap firetar emnisjoner pa mer regelmnes.vig i,asis. Om g/oring av midler innhetali ved emis/oner iii annen ( fri) egenkapié al er ogsa helt vanlige selskapsdisposisjoner. (Irhyuegrunnlage~ til et sehvkap vil likevel over ild mätte baseres pa ar virksoml7eten gir positiv inni/ening. Bergen kommunens merknader Fylkesmannen ba i sitt budsjcttbrev til I3ergen kommune av om kommunens vurdering av departementets brev. Kommunen har svart i brev datert I I Kommunen har i sin tidligere saksbehandling etter uttalelser fra regnskapssjet~n og kommunerevisjonen konkludert med at transaksjonen omkring ekstraordinært utbytte kan i nntektsfores i driftsregnskapet. Kommunen legger til grunn at Fylkesmannens anhet~ling om å Ibre det ekstraordinære utbyttet i investeringsregnskapet er en anbefaling ut fra real-økonomiske betraktninger og ikke en fortolkning av KRS nr 4. I3yrådet Fant ikke belegg for påstanden om at sak 161/10 om budsjettjusteringer er i strid med kommunelovens krav til et balansert driftsbudsjeu basert på

59 realistiske ft~rutsetninger. Kommunen har følgende si utimerknader: Vi kan ikke se at departenientets vurderinger er konkluderende i /brhold til hvorvidt omtalie utbytte ikke kan/skal fbrt s i dr~isregnskap/_hud.~/eti. og vi kan heller ikke se at disse rokker ved de vurderinger soiiz ligger til grunn i den /iringspraksis som Bergen kommune har fulgt pa dette punkt, (,L Kommunen papeker at inniekstforingen av det ekstraordinære utbyttet fra BKK opphører Eo.m 2012, og dette er inntatt i driftsopplegget i den vedtatte okonomiplanen. Regnskapssjefens vurdering av er vedlagt. I lan konkluderer med at utbyttedelen ikke oppfyller vilk~rene for ikke-løpende betaling og skal dermed føres i driftsregnskapet. Han viser til følgende moment: - utbetal ingsdelen berører ikke kommunens balansepost - transaksjonen kvalifiserer ikke klart til begrepene uvanlig og uregelmessig - beløpet er stort men ikke av stor prinsipiell betydning for kommunen - beløpet skal føres i driftsregnskapet ihi KRS nr. 4 - KRD synes å ha lagt til grunn i 2004 at beløpet kan føres i driftsregnskapet. Fvlkesrnanncns merknader Det fremgår av kommuneloven 59 nr. 1, at tre eller flere medlemmer av kommunestyret kan sammen bringe avgjørelser trulyet av folkevalgt organ eller kommunal administrasjon inn for departementet (fylkesmannen) til kontroll av lovi igheten. Dette gjelder ikke avgjørelser om ansettelse, oppsigelse eller avskjed \~ed lovlighetskontroll skal det tas stilling til om avgjørelsen er mnholdsmessig lovlig. er trufi~i av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse. - er blitt til på lovlig måte. Departementet (delegert myndighet til fylkesmannen) skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. jfr. kommuneloven~ 59 nr. 4 annet ledd. Kommunal- og regionaldepartementet har i rundskriv H (juni 2001) gitt retningslinjer for innhold og omfang av fylkesmannens kontroll. Kontroll av kommunens frie skjonns utøvelse faller utenfor. mccl mindre det foreligger myndighetsrnishruk. Kontroll etter kornimineloven 59 nr. 4 innebærer dermed ikke full overprovelsesreit. i motsetning til i klagesaker etter forvalini ngslovens regler. Det er ikke en betingelse lhr iovligheskontroll at det er tale om et enkeltvedtak i lovens fir stand. se eksempelvis departementets rundskriv (om lovlighetskontroll), pkt om begrepet avgi orelse. På den annen side må begrepet avgjørelse avgrenses mot ut talelser som ikke er bindende. avgitte råd m.v. Uttalelser som isolert sett ikke gir retts - virkninger (for eks. uttalelser i konsesjonssaker). vil ikke være en av~jorelse i kommune - 6

60 lovens thrstand. Departementet uttaler videre at sakalte prosessledende beslutninger. for eksempel avgjørelser i spørsmål om inhabilitet. isolert sett ikke vil være gjenstand for lovligheiskontroll. Avgjørende blir om beslutningen representerer en saksbehandlingsfei 1 som har hatt innvirkning på veeliakets innhold. Fylkesmannen skal i dette tilfellet ta stilling iii om Bystyrets vedtak om inntektsiforing av ekstraordinært utbytte fra IIKK i driftsregnskapet. var innholdsmessig lovlig. Det er planlagt et ekstraordinært utbytte på kr 500 mill, for hvert av årene og i tillegg til ordinært utbytte basert p~ årets inntjening. Bergen kommune sin eierandel utgjør 37,75%. Det ekstraordinære utbyttet utgjør i 2010 i underka~ av kr 189,- mill. (37.75% av 500 mill.) Det sentrale vurderingstemaet er om det ekstraordinære utbyttet skal vurderes som løpende eller ikke-løpende. Dette har betydning for lovligheten av å føre utbyttet i driftsregnskapct i motsetning til investeringsregnskapet. jf. regnskapslbrskri ften (FOR I 2-i 5 nr I 424) 3 og Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4. særlig pkt Driftsinntckter er de inntektene som reelt sett kan lbrventes å være regelmessige over tid. Engangsinntekter skal som hovedregel brukes til investeringer eller til ekstraordinær nedbetaling av gjeld. Noen typer utbytte kan [ orventes å være mer regelmessige enn andre. Fylkesmannen må derfor se nærmere på realitetene bak utbyttet. 1)et må vurderes om de aktuelle utbyttet til Bergen kommune kan sies å være en regelmessig inntekt, eller om det må anses i hovedsak som en engangsinntekt. Spørsmål om korrekt regnskapsforing handler om hva som er god okonomiforvalining i en kommune. Løpende driftsutgifter skal finansieres med inntekter som er varige over tid. Reglene skal bidra til at en kommune ikke legger seg pù et driftsniv~ som ikke kan finansieres med løpende inntekter. Det er det samme hensyn som ligger bak kravet til driftsbalanse og forbudet mot å finansiere drifisutgifter med lån. Fylkesmannen vil påpeke at saken må vurderes på grunnlag av kommtmeloven. regnskaps forskril ten. samtidig som det må sees hen til Regnskapsstandarden inntatt i KRS nr. 4 (l). l)et er på grunnlag av dette samlede rettskildebildei saken må vurderes. Om dette gjengis følgende fra brev av fra Kommunal- og regionaldepartementet. jfr. side [ cm annet avsnitt: KRS 4 (F~ punkt 4.3 gir ingen nærmere utdv,ninger av hva som er en naturlig/ar stue/se av firskri/tens cle/mi.sjon av lopendl inntekter, men angir mr. I de tre ki iteriene uvanlig. uregelmessig og vesentlig for vurderingen av om en inmeki er ci betrakte som en ikke-lopende inntekt. Departemernetsforstäelse er at dersom en inntekt ikke oppfwler alle disse t, e kriterier, vil dette tale for at inntekie,i skal anses som lopende. Sa,ntidigfrisrseite, KRS 4 (F) punkt 4.3 nr. 2 at reelt innhold er besteimnende /or innk ks!/oringen. Dette iil~ie, etter departeinenleis mening ci! en inntekis reelle innhold alltid ma vurdei es 0,),) mo! foi ski ifte ns de/misjon av løpende inntekt. Dette innebærer ut KR.S 4 (f) punkt 4.3 nr. I ikke kan legges til grunn alene i vurderingen av on? en inntekt ei lo/)etld/c de, ikke lop~ ncic. N~r Bergen kommune i sitt brev av I I 1. vedlagt notat av 07.10,2009. anfører at utbetalingsposten ikke berører kommunens halansepost. synes dette å bero p~ en forståelse av av Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse i brev av til Notodden kommune. Denne saken er forøvrig ikke parallell til den foreliggende saken med hensyn til de faktiske lorhold. herunder eierskap. I et senere brev av I har departementet presisert 7

61 at foring i dril~s- eller investeringsregnskapet skal foretas etter en vurdering av om inntekten er å regne som lopende eller ikke. jt~ det vurderingstema som er beskrevet over. Det vises for ordens skyld igjen til Kommunal- og regionaldepartementets brev av med til knytning til denne sak, hvor det foretas en ytterligere redegjørelse av regelverket. Kommunen anftrer at Kommunal og regionaldepartementet synes a ha lagt til grunn i 2004 at beløpet kan inntektsibres i driftsregnskapet. Det vises til det som er bemerket i avsnittel over. 1)essuten er det slik at uttalelsen av 25. februar 2011 fra Kommunal- og regionaldepartementet er en utdypelse av departementets forståelse av det aktuelle regelverk i saken. Den nærmere i urdering og avgjørelse basert pa/oreliggende/aktum i saken ligger til /~ vlkes,nannen i Hordaland eller cielegert ~nyndighet jfr. brevets side en. tredje avsnitt. I notat av fra t~nanshyrådcn i Bergen kommune er (let vist til brev fra Kommunal og regionaldepartementet av I I Fylkesmannen vil p~peke at dette svar fra departe mentet viser til generelle regler og tar ikke stilling til lovligheten av den konkrete saken. Kommunen har ogs~i lagt til grunn at fylkesmannens anbeftuling om å flre ekstraordinært utbytte i drilïsregnskapct ikke er en I ortolkning av KRS nr 4. Fylkesmannen vil påpekc at spørsmålet om inntektstbring ikke har vært opp til lovlighetskontroll tidligere, og Fylkes mannen har dermed ikke hatt foranledning til å uttale seg om lovligheten. og har heller ikke tatt stilling til lovligheten av eget tiltak. Det vises til retningslinjene fra departementet, inntatt i rundskriv [ler fremgår det at myndigheten til kontroll av kommunale avgjørelser bor brukes mcd varsomhet, jfr. side 32. Fylkesmannen bor vektlegge informasjon og veiledning overfor kommunene fremfor kontroll av avgjørelser etter eget tiltak. Om en sak skal tas opp til kontroll av eget tiltak, er opp til f ikesmannens eget skjønn. Situasjonen er en annen n~r det nå er krevd lovligheiskoniroll med hjemmel i kommuneloven 59. Fylkesmannen må i kraft av sin delegerte nwndighet ta stilling til det konkrete budsjett vedtaks lovlighet, uavhengig av tidligere faglige råd han har gitt i saken. Fylkesmannen har etter en konkret vurdering kommet til at det ekstraordinære utbyttet fra BKK ikke kan karakteriseres som en løpende inntekt, og dermed heller ikke kan inntektsfores i driftsregnskapet. Det ekstraordinære utbyttet har sin bakgrunn i en innbetaling fra Statkraft i førbindelse med nedsalg fra eierkommunene. Gjennom overføring fra overkursfondet er det skapt en fri egen kapital som tillater en utbytteutdeling utover det som selskapets drift gir regnskapsmcssig grunnlag for. Etter fylkesmannens vurdering kan ikke dette karakteriseres som en løpende inntekt etter henholdsvis budsjettforskriften 5 og regnskapsforskriften 3. Utbyttet er etter sin art av engangskarakter.jfr. KRS (F) punkt 2. der det fremgår at det er det reelle innholdet i inntekten som er bestemmende for regnskapsforingen. Kommunens budsjett er dermed ikke i balanse basert på realistiske forutsetninger. jfr. hudsjettforskriften 5, tjerde ledd. Bergen kommune har fatt et utbytte som overskrider selskapet frie egenkapital etter aksjeloven 8-i tredje ledd. I dette tilfellet er det snakk om tilbakehetaling av innbetalt kapital. som skal føres i investeringsregnskapet. Det ekstraordinære utbyttet er ikke en ~p~regnelig inntekt som kommer igjen med jevne mellomrom. jf~ hudsjettibrskriflen 2. bokstav i). I)et er heller ikke sannsynliggjort at inntekten vil være regelmessig i fremtiden. 8

62 LI~b~)ÇJ! ti~uofs!a~i~ufllutuo~4 ~ ~io -jcuflluuio){ :idon 1U!Z~4U Ix SJWj ~ ~m~fspnqsijupi 1~j~UU! tuos o i Ot ~J )I)N ~ J ~ui1(qin uæu!pjoojis~p ~ ~uuo~ PI~~1P!. ~ I OIO~9O8~ U~fl~P ~OIOZ IU!1I~U.1 ~.I~&IU n(~~fspn~.~ ~i1~s P~P~~ s~i.~cis~(q U~J~j I ~ ~ 6Ç ti~\oj~)uflwttio~f! I uw~ftj p~nu i~~~qddo u~uuulusj~ ~j 6 ;~pu~ioj iwnu i~i~p i~u~ ~uq u~uu~tus~jji~j

63 Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og samordningseininga Postboks BERGEN Deres ref Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato 2010/ SARK-00 2.rnai2Oll THJO Lovlighetskontroll - føring av ekstraordinært utbytte fra BKK i driftsregnskap - budsj ett - Bergen kommune Det vises til brev fra Fyllcesrnannen i Hordaland av 13. april Bergen kommune er uenig i fylkesmannens konklusjon, og viser til vedlagte fagnotat om temaet. Med vennlig hilsen Monica Mæland byrådsieder Liv Røssiand byråd for finans, konkurranse og omstilling Vedlegg: Fagnotat fra Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Notat til fylkesmannen av 2. november 2010 fra Høgskolelektor Torstein Dahie Revisjonsberetning for Bergen for 2010

64 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: GOMI Emnekode: SARK-1212 Til: Fra: Dato: Byråd for finans, konkurranse og omstilling vi Liv Røssland Kommunaldirektør Rune Haugsdal og regnskapssjef Svein Kvammen 28.april2Oll Fylkesmannens oppheving av bystyres vedtak i sak : Budsjettjusteringer etter 1. tertial vedr. føring av ekstraordinært utbytte fra BKK AS for 2010 som inntekt i driftsbudsjettet. Fylkesmannen har i brev datert meddelt følgende vedtak: Fylkes~nannen opphever med hjemmel i kommuneioven 59 nr. i Bergen bystyres vedtak i sak 161-JO Budsjet~justeringer etter i. tertial 2010, datert , for så vidt gjelderføring av ekstraordinært utbytte fra BKKfor 2010 som inntekt i dr~sbudsjettet. For orden skyld gjentas her kronologien i formalitetene knyttet til dette vedtaket: 1. Vedtaket er knyttet til krav om Iovlighetskontroll - datert som ble fremsatt av representantene Ove Sverre Bjørdal, Torstein Dahie, Oddny Miljeteig og Terje Ohnstad. 2. Bystyret behandlet krav om lovlighetskontroll i sitt møte (B.sak ), og bystyret opprettholdt sitt vedtak i sak , om at postering av beløp fra Overkursfondet, stort kr. 241,925 millioner, skulle føres som inntekt i driftsbudsjettet. 3. Bystyrets vedtak og tilhørende dokumentasjon ble så oversendt Fylkesmannen fra Bystyrets kontor den I brev av ba Fylkesmannen Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) om en vurdering av spørsmålet. Fyllcesmannen begrunnet dette med at det er likevel vanskeieg utfrå regelverket åfastlå einlydig om inntektsføring i dr~fisrekneskapen i dette ti~feliet er ulovlig og avgjerd i denne saka er prinsipielt viktig og kan få betydelege konsekvensarfor Bergen kommune. 5. I brev av kommer tilsvaret fra KRD. 6. I Fylkesmannens budsjettbrev for 2011 (datert ) blir det vist til ovennevnte brev av fra KRD, og det heter her bl.a: Før vi tar stilling til det spørsmålet som er bragt innfor lovlighetskontroll, ber vi komnninen vurdere spørsmålet i lys av uttalelsen av 25februar d.å. fra Kommunal- og regionaldepartementei, som er sendt i kopi til kommunen. Vi ber om tilbakeinelding om dette innen 31. mars d.å.

65 7. Byrådets vurdering ble sendt i brev av der det ble konkludert som følger: Vi kan ikke se at departementets vurderinger er konkluderende iforhold til hvorvidt omtalte utbytte ikke kan/skal føres i dr~flsregnskap/-budsjett, og vi kan heller ikke se at disse rokker ved de vurderinger som ligger til grunn den føringspraksis som Bergen kommune harfiilgtpå dette punkt~, se kommentarene ovenfor. For ordens skyld vedlegges regnskapssjefens vurderinger (datert ), som var vedlagt Bystyresak Fylkesmannens vedtak om oppheving av vedtak knyttet til bystyresak mottas i brev av Hovedpunkter i kravet om lovlighetskontroll: a) Utbyttet skal bokføres i investeringsregnskapet b) Størrelsen på utbyttet skyldes et vedtak om kapitalnedsettelse fra overkursfondet der kr mill ble overført til annen egenkapital. Midlene korn fra Statskraft AS c) Utbytteutdelingen er større enn det selskapets egen drift gir regnskapsmessig grunnlag for. Fylkesmannens konklusjon De som krevde lovlighetskontroll gis medhold fordi aksjonærene har f?itt utbytte som overstiger selskapets frie egenkapital etter aksjeloven 8-1 tredje ledd. Fylkesmannen konkluderer: I dette tilfellet er det snakk om tilbakebetaling av innskutt kapital, som skal flåres i investeringsregnskapet. Kommentar Det er to ankepunkter mot fylkesmannens avgjørelse. Det ene punktet gjelder faktagrunnlaget som fylkesmannen bygger på. Det andre punktet omhandler grunnlaget for vurderingen. Faktagrunnlaget. Det synes som om fylkesmannen ikke har undersøkt regnskapsmessige forhold i BKK AS, men lagt til grunn saksfremstillingen fra kravstillerne som grunnlag for vurderingen. Forskjeller mellom fri egenkapital og tilbakeholdt overskudd i selskapet er ikke drøftet. Regnskapsreglene skiller mellom løpende inntekter og engangsmnntekter når det gjelder om en inntekt skal føres i drifts- eller investeringsregnskap. Det er derfor nødvendig å dokumentere hvordan BKK har disponert sitt regnskapsmessige resultat over tid. I brev fra kommunaldepartementet til Borre kommune den kunngjorde departementet at det er tillatt for kommuner å ta ut utbytte fra aksjeselskaper som driver energiforsyning. (For energiselskaper som ikke var organisert som aksjeselskap, var denne adgangen gitt allerede fra Det vises til brev fra Bergen kommune ved rådmann Bjarne Jensen til fylkesmannen datert og svar fra fylkesmannen Utbyttet ble ført som driftsinntekt.) På bakgrunn av det nevnte brevet fra departementet til Borre kommune er det foretatt en summarisk gjennomgang av årsresultatene i BKK AS fra 1999 og fram til Regnskapene i BKK DA er også gjennomgått for perioden Dette var før selskapet ble omdannet til aksjeselskap. I de første årene hvilte skatteplikten på eierne. Det tas hensyn til dette ved at årsresultatet i BKK DA reduseres med det skattebeløpet eierne svarte for. Konklusjonen er følgende for perioden : - Samlet årsresultat etter skatt: kr mill - Disponert til utbytte: kr mill - Tilbakeholdt i selskapet: kr. 544 mill (satt av til fond eller konsembidrag) 2 av 6

66 Tabell i viser hvordan resultat i mill kr er disponert i tidsrommet Årsresultat Ekstraord. Ikke delt ut til Årstall etter skatt Utbytte utbytte aksjonærer Sum Det er følgelig tilført egenkapital i perioden gjennom tilbakeholdte overskudd fra driften. Det er ikke tatt hensyn til verdiskapning før Tabell 2 viser endringer i selskapets bokførte egenkapital og gjeld i tidsrommet årstall Innskutt EK*) i mill Overkursfond i mill kr Opptjent EK i mill EK andel i % Gjeld i mill kr Balanse i mill kr % % % % % % % % % % % % *) EK betyr egenkapital Vurderingsgrunnlaget Vedtak om utdeling av utbytte. Fylkesmannen har lagt til grunn at utbyttene kommer fra tilbakebetaling av andres tidligere innskutte kapital, og konkluderer på det grunnlag at Bergen kommunes utbytte overskrider selskapets frie egenkapital etter aksjelovens 8-1 tredje ledd. (se side 8 i brevet fra fylkesmannen.) Vi legger til grunn at lovlighetskontroll ikke er rettet mot lovligheten av vedtak om å dele ut utbytte i BKK AS fordi lovlighetskontroll i medhold av kommunelovens 59 bare er rettet mot den offentligrettslige lovlighet av avgjørelsen. (Se Overå og Bernt: Kommuneloven med 3av6

67 kommentarer 2. utgave, side 394.) Lovlighetskontrollen er bare rettet mot kommunens disposisjon av det mottatte utbytte. Bergen kommune kan ikke finne noe i aksjelovens 8-1 som isolert sett er til hinder for BKK AS å disponere hele årsresultatet til utbytte hvert år. Selskapet har vært - og er solid. Dette fremgår av tabell 2. Likevel har fylkesmannen rett i at BKKs frie egenkapital var for lav til å dele ut det vedtatte utbyttet for 2009 uten at noe av overkursfondet ble omgjort til fri egenkapital. Det er forskjell mellom samlet tilbakeholdt overskudd i selskapet og fri egenkapital. Dette har bl.a. sammenheng med konsembidrag samt at noen regnskapstransaksjoner i et aksjeselskap bokføres direkte mot egenkapitalen og ikke er en del av resultatregnskapet. BKK AS definerer selv avsatt utbytte i 2009 og 2010 som ordinært i samsvar med aksjelov og regnskapslov. Selskapets revisor har dessuten avgitt rene revisjonserklæringer. Faktagrunnlaget for fylkesmannens vurdering. Fylkesmannen har ikke drøftet påstanden om at deler av utbyttet for har sin bakgrunn i omgjøring av overkursfondet til fri egenkapital. Fylkesmannen har lagt dette til grunn som et faktum og foretatt sin vurdering ut fra dette. Oversiktene over den historiske utviklingen i utbytte og egenkapital (tabell 1 og 2) har ikke tidligere vært forelagt verken bystyre eller fylkesmann. Tabell i dokumenterer at årsresultatene i BKK isolert sett er mer enn tilstrekkelige til å utbetale ordinært utbytte uten å orngjøre deler av overkursfond til fri egenkapital i selskapet. Det er andre forhold enn selskapets akkumulerte tilbakeholdte overskudd som har redusert den frie egenkapitalen. Som en del av behandlingen av lovlighetskontrollen ba fylkesmannen i brev av om en vurdering fra kommunaldepartementet. I den oversendte dokumentasjonen var de det notat fra høgskolelektor Torstein Dahie. Han gir en vurdering av om en inntekt skal føres i drifts- eller investeringsregnskapet og skriver: Gjelder det finansielle anleggsrnidler iforin av aksjer i selskaper der kommuner er majoritetseiere, vil det bli sett på som løpende kapitalavkastning når det utdeles utbytte som ar dekning i aksjeselskapets inn~jente overskudd i regnskapsåret eller i tidligere år. Slik utbytteutdeling vil være å regne som løpende inntekt med inntektsføring i kommunens dr~fisregnskap, uavhengig av om utbytteutdelingen kan svinge mye og at det i lengre perioder kanskje ikke deles ut utbytte. Kommunaldepartementet svarte fylkesmannen med brev av og skriver: Departementets vurdering er at et naturlig skille vil være utbytteinntekter som har sitt opphav i avkastningpå selskapets kapital (resultatutdeling), og utbytteinntekter so,n er utdeling av innskutt kapital. For utdeling av innskutt kapital kan det skilles mellom kapital som kommunen selv har skutt inn, og kapital som andre eiere har skutt inn. Fylkesmannen har ikke dokurnentert, men likevel lagt til grunn at deler av utbyttet for er resultat av tilbakebetaling av innskutt kapital som andre har skutt inn selskapet. Tvert i mot viser tabell 1-2 at det ikke er utdelt utbytte som overstiger selskapets akkumulerte årsresultat fra Konsekvensen er at disse utbyttene skal føres i driftsregnskapet. 4 av 6

68 Kommunen erkjenner sin del av ansvaret for ikke tidligere å ha imøtegått klagemes påstand om at den del av utbyttet som har sammenheng med omgjøring av deler av overkursfondet til fri egenkapital innebærer tilbakebetaling av innskutt kapital fra andre. Forskjellen mellom opptjent egenkapital og fri egenkapital er heller ikke drøftet. Bystyret behandlet i møte , sak 229/10: Krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i sak , men klagernes påstand er ikke vurdert i saksfremstillingen. Andre regnskapsfaglige spørsmål - fylkesmannens vurdering Fylkesmannen har lagt til grunn at grunnlaget for deler av utbytte de siste to år ikke har sammenheng med selskapets årsresultater, men skyldes tilbakebetaling av innskutt egenkapital. Fylkesmannens vurdering av bokføring av tilbakebetalt innskutt kapital er i samsvar med tidligere praksis. Det vises til E- post fra KRD til fylkesmannen datert i forbindelse med håndtering av salgsgevinster i kommuneregnskapet. Etter dette er den foreløpige regnskapsstandarden GKRS nr. 4 utarbeidet. (Siste endring ble kunngjort i desember i fjor.) GKRS nr. 4 setter tre krav for at en inntekt/innbetaling skal bokføres i investeringsregnskapet. Kriteriene er uvanlig art, uregelmessig utbetaling og vesentlig betydning. Alle kravene skal være oppfylt. I tillegg legger departementet dessuten til grunn at en inntekts reelle innhold må vurderes opp mot forskriftens def inisjon av løpende inntekt. I forhold til GKRS nr. 4 kan nevnes følgende: - BKK AS (tidligere BKK DA) har regelmessig (årlig) utbetalt utbytte fra Utbytte er ikke av uvanlig art. - Utbyttet kan i enkelte år ha vært vesentlig for kommunens driftsbudsjett og regnskap. - Selv ikke etter disponering av årsresultatet for 2010 overstiger disponert utbytte det samlede årsresultat etter skatt i perioden Det kan synes som om fylkesmannen legger til grunn en snevrere tolkning av driftsinntekter enn det som fremgår av GKRS nr. 4. I den nevnte E- posten fra KRD til fylkesmannen i Hordaland drøftes forholdet mellom lov, forskrift og GKRS standarder. Når det gjelder foreløpige regnskapsstandarder står det følgende: En foreløpig standard (F) er andre trinn på veien til en endelig kommunal regnskapsstandard. En F anbefales fulgt, ogforeningen legger til grunn at dette bør må leses som skal. Foreningen mener at brukeren faglig må begrunne hvorfor den eventuelt avvikerfra den foreløpige standarden. Dersom avviketfra standarden er vesentligfor regnskapet, vil et brudd med denne kunne anses som at god kommunal regnskapsskikk ikke følges. Et sliktjbrhold vil naturlig kunne bli tatt opp av revisjonen. Kommunerevisjonen avgav den 11. mai 2010 revisjonsrapport nr 79 Bergen kommunes årsregnskapet I denne fremgår bl.a. følgende: Transaksjonen omkring ekstraordinært utbytte er vesentlig i forhold til å vurdere årets dr~fisresultat. Det er to vilkår som legges til grunn for regnskapsføringen. For det første må verdiene på BKK-aksjen etter det ekstraordinære utbytte være minst like stort som bokført verdi. Dernest må det ekstraordinære utbytte være en ikke-løpende inntekt ifi KRS nr. 4. I vurderingen av ikke-løpende inntekt skal det vurderes om 5 av 6

69 9 A1~ 9 j~cssdiqsu~ >j JøpTaupIt~ununuo)I U~UJU11~A)J U!~AS P~PS~fl1~H ~Ufl~J ~u~c1 )j1~~~a su~uu~us~jkj JI~A ~pjundspi~ ~ Vd iioli~çi ~1~p &ItU~J~qSUOCSiA~J jç o io~ içsdt~su~i ioj ~aipu~ app i~pq u~uocsnp~uo~ ~tu~u 6001 içsdiqsu~i.ioj ~imq i~ ~i~ssdi~jsu~i ~ po~ ~ p~w ~.I~pnp1uo)I ~ PI! 113q U~UOCSiAa1~UflwwO)I,,iadrn,~su2a~is~Jùp! uauo[s~yosuvd) ajøfspiaiuu! ~ uto uo[snp~uo~ suaunutuloy ~ ~uan d)~fl!~ ia a,iiap ~ ~w.q ass~p Åa//!,zsspa4~!1 ~ ipifiua uauo[s~yvsuv4 ~v paut aiapflp/uo~y aipp!~ UL?)/ ~L3/aJuul apuadø~ aj~q ~~/1 du~j~7)//m a/t!wlfluifl)/ ap ~ap~af~,zap ~ ~ N ~z/an~yv.~ia app vp iivj)pia~ t ~lål2~ t ~w a~~øjutos pp~ds~uz~ u~ojspau w ijiis dv~ysu.~a~ suassrn/æq! dø~aq i~øj3j oq uua aja~ tv/ da ua[s/v~)j)j~r 4V ua!påa4 iv auaw ç ÅoJ~v/uunÆ app.ivq uauo[~4a1aun1uuiox apalsl!, ~a auaj~2)tl!4 ass~p aiiv uio 2o.~I/1uasa4 2o 2issautia2atn 2~quv~ tn ~a uauo[s.~yvsuv~i

70 BERGEN KOMMUNE Bystyret i Bergen kommune v/bystyrets kontor I Lars Hillesgate 19 Postboks Bergen Telefon KOMMUNEREVISJONEN Telefaks [iÖ BERGEN KOMMUNE Org.nr KONTROLLUTVALGETS SEKRETARIAT fl ~ rt O~gzId-treviso4~t~98-~ DC f~ t~c: N ~postéi~~$dn(dbei-genkommune.no Mott.:I I ~ 27~ APR, 2011 t~~ji4 (~, - --i Deres ref Deres brev av: Vår ref. Emnekode Dato REV april 201 i [NVE Oversendelse av revisjonsberetning vedrørende Bergen kommunes årsregnskap for 2010 Under henvisning til forskrffl om revisjon i kommuner og fylkeskommuner mv av 15. juni 2004, 5, 2. ledd oversendes revisjonsberetning for Bergen kommunes årsregnskap for 2010 til bystyret i Bergen. Med vennlig hilsen ~io(~&a Monika Amundsen kommunerevisor ~iuric~sefl Kopi til: Kontrollutvalget, Byrådet

71 BERGEN KOMMUNE KOMMUNKRKVJSJONEN Lars Hi11esi~aÉe 19 Postboks 7~O0, 5020 Bergen Telefaks Org.nr Org.Ledd (revisomr.) Til bystyret i Bergen kommune REVISORS BERETNING Uttalelse oni årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Bergen kommune og Lånefondet, som består av balanse per 31. desember 2010, driftsregnskap som viser kr til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr , investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger samt lånefondets regnskap med bevilgi~ingsregnskap og balanseregnskap. I tillegg til vår revisjon er det utf~rt revisjon etter ISRE 2400 Begrenset Revisjon for ansvarsområdene for kommunerevisjonen og kontrollutvalget etter bestilling fra kontrollutvalget som har avgitt rapport etter dette arbeidet. Bvrådets ansvar Jàr årsregnskapet Byrådet er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lo~ç forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som byrådet tinner nødvendig for å muliggjore utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomforer revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for belopene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjonn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinaer som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for â gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. Rn revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimaterie utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

72 Konklus/on Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Bergen kommune per 31. desember 2010, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov~ forskrifi og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Fresisering Uten at det har betydning for konklusjonen i avsnittet ovenfor vil vi presisere at ekstraordinært utbytte fra BKK også for 2010 er regnskapsført i driftregnskapet og ikke i investeringsregnskapet. Det vises til note 4 i årsregnskapet og side 123 i årsmeldingen. I vedtak av fra Fylkesmannen i 1-lordaland oppheves tidligere vedtak av Bergen Bystyre vedrørende føring av ekstraordinært utbytte fra BKK som inntekt i driftsbudsjettet for Så langt vi kjenner til vil kommunen amnode departementet om å omgjøre vedtaket. Endelig utfall av saken er ikke kjent, og årsregnskapet for 2010 er derfor ikke endret. Uttalelser om ovrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om års~bererningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Andre forhold Offentlige anskaffelser Konimunerevisjonen har konstatert at kommunen har foretatt flere anskaffelser av varer og tjenester hvor anskaffelsen ikke har vært i henhold til lov og forskrift om offentlig anskaffelser. Forholdet er rapportert til de aktuelle enheter i nummererte brev. Bergen og Omland Havnevesen Bergen og Omland Havnevesen er et interkommunalt samarbeid som avlegger eget særre~skap uten at 7

73 ~ iosi.~i~un uiwo~j ~ -~,,t7 Q/ ~ u~spunar~ u~iuoj~ 1/ I i io~ 1udu ç ~aii~is)~q ~o P~T~A1flh1O-flUO)j ~ip~ ~~pq si~ioddui ~fla~u~ ~p ~i s~s!a i~a ~ ~o J~pÇ1tUOO)f!Sp ud sn~oj w~q i~q mos 1Jodd~.IsuofstAaIs~uru1p~AJoJ ~)[T1Il 1~AI~ JI~Ij U~UOfSiAaPUflU1UIO)J uofs!aais~1jm1j~ajo~ pdi~jsu~aisiçi 6 I ~O ~ou ~ 1~S!A!A ~i~. j npfqnssu~i ~ wo ~ ~!p~i~ap0ti

74 Årsregnskapet for Bergen kommune for kontrollutvalgets uttalelse Kontrollutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: I. Kontrollutvalget tar revisors beretning og årsregnskapet for 2010 for Bergen kommune, til orientering. 2. Kontrollutvalget har merket seg revisors presisering i beretningen til årsregnskapet. 3. Kontrollutvalget tar opplysninger i revisjonsrapport nr Bergen kommunes årsregnskap 2010,n/tilsvar og Revis/onsrapport nr IT-revisjon av agresso 2010 m/tilsvar til orientering. Kontrollutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Til Bystyret i Bergen kommune 1. Kontrollutvalget har behandlet Bergen kommune sitt årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen var det avlagte årsregnskapet for 2010, byrådets årsmelding for 2010, og revisors beretning for 2010 av Kontrollutvalget har merket seg at: det knytter seg usikkerhet til den vesentlig regnskapsposteringen vedrørende utbytte fra BKK. Fylkesmannen har fattet vedtak av 13. april vedrørende føring av ekstraordinært utbytte fra BKK. Det er imidlertid varslet at Bergen kommune vil anmode departementet om å omgjøre vedtaket. Kontrollutvalget gjør oppmerksom på at dersom departementet ikke omgjør Fylkesmannens vedtak, vil dette medføre at det fremlagte regnskap er i strid med kommuneloven kommunen har foretatt flere anskaffelser av varer og tjenester hvor anskaffelsen ikke har vært i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Forholdet er rapportert til de aktuelle enheter i nummererte brev Bergen og Omland Havnevesen er et interkommunalt samarbeid som avlegger eget særregnskap uten at nødvendig vedtak om eget rettssubjekt foreligger kommunen ikke har etablert en fullstendig og à jour eiendomsoversikt i anleggsmodulen i økonomisysternet Agresso. Verdier som fremkommer under anleggsmidler er ikke fullstendig ved at alle eiendeler ikke er med i balansen. IT-revisjon av Agresso har avdekket svakheter, herunder manglende risiko- og sårbarhetsanalyser. 3. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir uttrykk for Bergen kommune sin økonomiske situasjon for år Kontrollutvalget viser for øvrig til revisjonsberetningen datert og har ut over dette ingen merknader til kommunens regnskap for året Utvalgets behandling: Frode Mannsåker (R) fremsatte følgende forslag til nytt pkt. i forslag til vedtak: Nytt pkt. 3 (forslagets pkt. 3 blir pkt. 4) 3. Kontrolhitvalget viser til endelige vedtak fra Fvlkesmannen i Hordaland av 14. april 2011 vedr. føring av ekstraordinært utbyttefra BKK i dr~ftsregnskap, og konstaterer at regnskapet slik det er lagt fram er i strid med kommuneloven. Kontrollutvalget er av den oppftztning at regnskapet bør omarbeides i tråd med frlkesinannens avgfarelse. i

75 Frode Mannsåker (R) fremsatte følgende endringsforslag i uttalelse til Bystyret pkt 4: 4. Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet med tilhørende spesifikasjoner og noter, med unntak av virkningen avjj~ lkesmannens avgjørelse, tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir uttrykk for Bergen kommune sin økonomiske situasjon for år Odd E. Rambøl (A) fremsatte følgende tilleggsforslag i uttalelse til Bystyret, pkt 2, første kulepunkt: Det knytter seg usikkerhet til den vesentlige regnskapsposteringen vedrørende utbytte fra BKK. Fylkesinannen har fattet vedtak av 13. april vedrørende /bring av ekstraordinært utbytte fra BKK. Det er imidlertid varslet at Bergen kommune vil aninode departementet om å omgjare vedtaket. Kontrollutvalget gjør oppmerksom på at dersom departementet ikke oingjør Fvlkesmannens vedtalç vii dette inedt~re at det fremlagte regnskap er i strid med kommuneloven. ti Votering: Frode Mannsåkers forslag til nytt pkt ~ i forslag til vedtak fikk to stemmer (SV+R) og var dermed falt. Forslag til vedtak pkt 1-3 ble vedtatt enstemmig. Frode Mannsåkers endringsforslag til pkt. 4 i uttalelse til Bystyret fikk fire stemmer (SV+V+KrF+R) og var dermed falt. Forslag til uttalelse til Bystyret inklusive Odd E. Rambøls tillegg ble vedtatt enstemmig. Forslag til vedtak Forslaget og Kontrollutvalgets vedtak er likelydende. Forslag til uttalelse: Til Bystyret i Bergen kommune 1. Kontrollutvalget har behandlet Bergen kommune sitt årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen var det avlagte årsregnskapet for byrådets årsmelding for 2010, og revisors beretning for 2010 av Kontrollutvalget har merket seg at: det knytter seg usikkerhet til den vesentlig regnskapsposteringen vedrørende utbytte fra BKK kommunen har foretatt flere anskaffelser av varer og tjenester hvor anskaffelsen ikke har vært i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Forholdet er rapportert til de aktuelle enheter i nummererte brev Bergen og Omland Havnevesen er et interkommunalt samarbeid som avlegger eget særregnskap uten at nødvendig vedtak om eget rettssubjekt foreligger kommunen ikke har etablert en fullstendig og å jour eiendomsoversikt i anleggsmodulen i økonomisystemet Agresso. Verdier som fremkornmer under anleggsmidler er ikke fullstendig ved at alle eiendeler ikke er med i balansen 2

76 oi o~ ~aiç ioj dn~su~~ su~unwwo~ I!~.I~pi~tnj.I~w U~U! ~fl~p ~fl ~ ~O ~ t~ OÇ I ~i~i~p U~uiu~aI~qsuorsiAaI Iii ~ 104.1~SiA ~I1~A1flhl0J~UO)I Z.IÇ 10j uofst~ii~is ~){S!WOUO)jø ~unwuio~ ~ 104 p~i(mn.ti~ ~o Ao1.pqsuofsI~1iuoJui s~u.i~jiuq.i~i4sspa1jp4 i~ou ~o i~uofsiqqis~ds ~ptta1øq~!4 p~a~ ~du3~su~js.r~ A~ u~uofs~~u~said 4U iou~w ~ ~O -O)j!SU ~pu~f~ui~uj.i~puflj~i4.t~q)~eas 1~j~~AI?.n~q 0SSaL~~ Afl uofsiaai-ij

77 9LÇOÇCPOE 919~1 1iLT L puapit1!q/.t~u1 [S ~døiçc1 ll~ ~~1t!1 I ~fli(q~n I!~ B~SAV t Wl W6L R89~1~t L SDXVj/~UÇt~ S~Ui~ çd i~b~)~s ~iciø~çj SZ999ti9T~ 991 0L6ZL spunj 01 p~jjaftu1mj/spuoj in 98EL6V16 8 ZZV19t ~pu1lj luo4fpaujjsuv~/spuoj IUJ ~3øJ.1~t\Q SiOjSUt~1JJJ~2U!JøJ.I~Å0 2o.t~2U!UA!J~SddO 9LÇOÇLVOE 919EP11L1 PJ~MJ S~.wa~ a1/j/ppn~si~ao SPIV OIIÇIÇ6 OOQ0OO~ SwaJJ t(1vli1p.wjmjx~~7 ~V/i~)S0d OJæU!p.I0W~S~ Ofl~~ L1Z600t T OOO0OO~ ~ ~ùvlupjov.tjx37j~pcu~so)j ~1æt1!pJO1~JiS)~f LLEE~t~P 0 s~nzta&~j ~WlapJ0VÅ1Xj/J~1)p1UUT ~1zeU!p1O1~.nS~j~J 9W99~t 1E 9I9 I T9OZ~ sitiajj iol1jp.t0lmlx3~ a;of~ q JJ11SD~J/1~S0d æu!p101~.»s~p.103 ~UflflS~>J 60FtÇ6661 6Z~609~91 S,tSO3 P P 011Y dw/.i~sodsul1u!j 0fl~4 ~9T~~9Çt7Z 6Z9 Z0980Z /L~13lWUjj/1~pT~U~SO)lSUUU!d EEV98~1 1118t UZ szu~ijr ppiwlüj 110 SJun03/o~t~SicJ Ç181098ti 9~660WSt SD1u1d~1D~J l~l3l1v1l!j/1~iuu!su13tt~d ÇL99.~LFI I S111~)l p~piinzqj 1W lufl.lu1djj/o!~v SJSO3 P111) ~ J1li311D1 /JaIfllU)S03J- 2o i)uti!suiw!~ Ç~Ç8lZN Ç 6$?O~9 L~Ç 0 8Ç8ÇÇ00~l l t Li lt içl ç6vowil 198ZLV IL 1E99LVE~l t T W8tiW IÇ0 I lo66~66 0LLL9O8ti Et VT6L ~66 ~66l ÇtITSL1LE 1086t9S1Z ~00ELr0L a3livjflsuj P~P0S piw g 41/J~p13U~SO)jLUUOSJ~d aipu~ 2o uuøi LIWLZIZ6 Sapnu ~ 0~V88LEZ1 Sd5V113.lflJ.tioJ/dø~Ua 619L9U9101 sainrn~ta~j ~~w~.tadq,v?o~/.wp~inqs1j~.ic~ 698 miaa~~j ~W1V~1ddQ.wlj/Q/. z~pp~uu~ ~ipu y IZLRZ9 081 S~~11l1cM~f ~ U.tJ.I~jD~UU I S~jV~ ~ 61WS S~ES03 ~I1l) Smii~,ta~j 2l1IjwadO/11w)SO~- 20 1apjO~UUlS)J!iQ NflO33V 6507 ONV1IJOHd/dVNSN~N.LVi1flS]N ~jizsa ( ~ t LVI W1 P9 S~tSO3 ~zlpz2tado ld~oj/1~pt~u)s0~sjj!.ip W~~S - ~01 ~qv~tp~aj 110 ~SS07/J~tL!JPJOJ vd d~i L6V96ÇZt I l1v~j o~ 2znp.1o»~ SllOflVl s,so~ ~uiw.wd~, 1daJ/.J~2U!UALD1SæW.19zIIo/npI~u~SO)1Su!.1p ræuipi~j ~ipu~ 91 çi çi ç ç ti E z sa;o~q /~~ N

78 (9t9~T~rTtI) (9~6sooLoi~) (000000oL) (oocroocro~i) PUaP! i!a/9661! ~u ~c~na~icq~n IB ~.WS~V (8~T$i~L) (689M 9L9) saxvj/puçq S~UJ~ çd.i~~js ~dø{vj (6 (99roL6~L) (gossll6i i) spun~j O~7 p fsuv~4~/spuoj ~ ~.TøJ.T~AÇ~ (~ R~I9~ sizçi~ SpUliJ WO4pa1dftZ V4j~/SpUOJ UJJ 1-Tø~~~O (8 sjajsu~jj/j~fuuøjj.~ao ~o ~ 9I9~T~ TiL1 9VWSOOLOC ~,(OJJ s~jna~ atij/ppit~isiaao ~ Coooooo~) 0 sutan ~ ~ ofla~ (oooooo~) 0 - S7SO3~ o 0 sanuana i ~wzpjoz2å;~/.t~pp~uut ~p.io~t~s3j~ 9t9~8T t9o~ 9~6900L0~ SWd~ f.~jdzl~pjot?j3x~j azojaq ~jnsa~j/.z~sod aiæu pio zjs>j~.ioj ~~jns~j (6~r6o9g9t) (9LL~ 8~~I) swo~ ~v~ourni~j ~ o~.jan (ol9o~loi~) (~oo86~lt) S7S03 ~ (i. TWIfl~1 8L9~T6~ Sfludad~jm3uvt ZJ/.1~uu!suem~J (j, szso~j puv sanuaaa~j 73zW2qJ/1~pB~so~- ~o iaa~utqsm~u~j ~IS~LIL8 ~ 8~8t~f fl ~1 ~ ~ LT ~ IVPP9 L8S~8V0IL S)SO~J 3~tfl$VJad0 7v?o1j/~peu~so~s1Jup ums SOl ~ uo~ çcf dej, L6Z96S~l ~890O~t~l t~lc1 O~2II!p1OZ~D~ suobep~1d~(j/j~uitia!.olsae ~.I~U!p2O (ç lo86g99l~ 6l6L9~60~ S~so~ ~uj~e.ied~j no/.~~peu1so31s1j!~ip aipuy (~ 5008LZ0L l1~596~ll ~uejnsul je~o~ pu~ ~ azpu~ ~o uuo~j (8 LlOL3t~6 glg6~t ~Il sa~;ng ~ 0S~88t8Zt Ll?9l~9I -rnpånjå~moj/døf~21~u~ 61WL9t910l 60~98O59tl sanu~aa~j ~ V40L/~P1tI~S~WU 69888VS~ f lll69~t 1 ~ ~ ffuvjå~1o ~WO/J~P1~3Ut1! ~~PUV l~c8~9o8l L866frf l~9l S9flUØ1Z~)J S ol~iu~uv4j/~uuøpaao1jcn~;.iap~1uul (~ 6~WSOlOTR LO~V68ZS6 S~V5~ ~ (i $661 1~66T S~SO3 p1112 sanuana~j liu~py.zad~/1apeujso3~~ ~o 1~uu!sJJUu/J~oN.LNfl033V 9S07 GNi11IdO8d/dVMSN~3~1.LV11flS3U

79 L2 Noter 1) 2) 3) 4) 5) Driftsinntekter og -kostnader Energisalg Inntekter fra kraftoverforirig Andre inntekter Driftsinntekter Energikjøp Overføringsavgifter Lønn og andre personalkostnader Andre driftskostnader Ordinære avskrivninger Tap påfordringer~ Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og -kostnader 7) Finansinntekter ) Finanskostnader ( ) ( ) ( ) Netto finansposter ( ) ( ) ( ) Resultat før ekstraordinære poster Ekstraordinære inntekter Ekstraordinære kostnader 0 0 ( ) Netto ekstraordinære kostnader ( ) Årets overskudd Oppskrivninger og overføringer 8) Overført fra fonds ) Overførttilfonds ( ) ( ) ( ) 9) Påløpte skatter på eiernes hånd ( ) ( ) ( ) Avsatt til utbytteutbetaling i 1994 ( ) Avsatt til utbytteutbetaling I 1996 ( ) ( ) Avsatt til utbytteutbetaling i 1997 ( ) ( ) ( ) ( )

80 I IV~ ~ ~ N11fl~ NIA~JV~o ~iiii ~ N~t)U~~ WI3I1U1~fl w~ (6Çz) (8~) (1L1) ( ~Li) (ozi) (ooz) (001) ~66i! 8u qin~u~(q~n j~i w~s~v (ooi) (ozt) (sçt) (ss) (s SPU0JtT111øJ1~AO (88) 0 0 (8 sptjoj i~jj ~ ~i 1~2UUØJJ~AO 80 J~2tI!UATJ~jSddO ppui~ s~)u~suo3i-)dffl AB3~J.J L1 ppi.t1~sp~uotmlt M~1~JJ 0 6~z 8~ TLt fl ~1~. ~-P WflflS~J Sl~1~ L1 (89) (89) (z8) (6 pui~q s~ui~p ~d.i~w~s ~dø~j (Çg) LO~ ~Z PPI~~TSJ~A0 S~X~T 9Ç~ (9v i) C~oi) (001).T~S0JSUUUTJ 0fl)M (lot) (~Lt) (zçt) (~Ç1) (L 1~pfl~O3[SUI~U!~i (~Ç1) 6~ 6v (L.I~ppvnT!suw!~T ~ ~~pi~tnsoj- 80 i~umstirni~j 1~JmOS3I3[Å ~ÂU3fflI ppurnt~flns~)j (~) ÇÇv Ç II JS8(lT1øJ1~AO Oil 8l~ ~I ~JPQ Ç9Ç OIL TIL ~16.~pS0]fS)J!~EpWflS ~ J~2m1PJ0J ~ d1~l 0 svï 6~i (Ç 18Urt1Ap~1SA1~ ~z~tflpjo 91 Oil zçz (v 1fl~O~jS~J!1P ZJPUV 1~Z LL (Ç ~ ~iput~ 8o UUø~j ~I dø2j,u~j ~ 91 i 6Çz I 89Z1 ~~IUUWUPU ~ Z~ ~PP~LT! aiptiy 61 ~9I L~I Oli (i 8uuØJJzAO1Ju.n~ ~ J~)p~tXtX~ zz~ 86 L901 ~Oi (I S!81~U~ 1801 (J~1 rntu! n ~ ~n~) v66i ia~o~.t~pirn~s03~- 8o J~Ppitni~sjj~.TU 9661 va N3ffl UJ~SU0~

81 RESULTATREGNSKAp Konsern ~ BKK DA Note (proforma) (Tall i millioner kroner) - ~. ~ I 952 ~-I 998 Energiinntekter 2 I 044 I ~ Overføringsinntekter II :1 li.! 0 Leieinntekt kraftverk ~58I 63, 77 Andre inntekter l6 --~ ~z Sum driftsinntekter ~ 656 I 268 I 239 I III I I54~ Energikjøp I07~ Overføringskostnader r:~~ 282 Lønn og andre personalkostnader 4 5 4! 102 I Andre driftskostnader ~66 Aktiverte egne investeringsarbeider I ~ 317 ~ Ordinære avskrivninger Tap på fordringer ~i ~ ~2l35 Sum drsftskostnader ~ ~ I Driftsresuftat ~ ~ v Finansinritekter )0~ Finanskostnader / 45I~ Netto finansposter ~ ~ Mottatt utbytte fra datterselskaper 2! 412 ~ 335 Resultat før skatt ~-~--Ill Paløpteskatter lo ~ ~ ~ 224~ Arsresultatetterskatt ~ ~ 0 Herav minoritetsandel ~ Herav BKK konsernets andel ~ - ~ O~ Avgitt konsernbidrag 0 ~ Overført fra fonds og kapitalkonto IS 0.~l 12 ~ Overført til fonds og kapitalkonto I 12 Avsatt til utbytteutbetahng neste år I ~4~ ~ ~ r

82 ~.R~TiJLtÄfR.EGNSKA~ (~!) 1996 (proforma) Konsern BKK 1~A Note (Tall i millioner kroner) I 998 ~1,439 Energisalg i ~ Inntekter fra kraftoverføring Leieirmtekt kraftverk 60& ~ Andre inntekter ~~7~ Sum driftsinntekter i 268 i 111 i Energikjøp.-O ~Ç Overføringsavgifter ~ 19 Varekostnader Lønn og andre personalkostnader 4 ~53~ ~ Aktiverte egne investerrngsarbeider i Andre drrftskostnader 7 Ï Ordinære avskrivninger ~ Tappåkrav ~ ~ Sum driftskostnader ~3Ö8 ~ Driftsresultat ~ Resultatandel tilknyttet virksomhet ~ 5~i~ Finansinntekter J Finansmntekter fra selskap i samme konsern i ~ ii Mottatt utbytte 8 ~i41~ ~ Finanskostnader 8 ~;-3~-~ ~-i~ Netto finansposter ~ ~410 Resultat for skatt 37~~ iö~6~ Skattekostnad ~ ~ Årsresultat etter skatt 3L ~-j~ Herav minoritetsandel -: ~j5~ Herav BKK-konsernets andel ~ Avsatttil utbytte Avgitt konsernbidrag 9~ -12,~. :~0~ Avgitt aksjonærbidrag ~ 0 ~2 ~ Oppskriving drifismidler 2.7.~5-2~7~5~ Overføring til oppskrivingsfond ~.:277~5 112 [55 Overført til fri egenkapital Ö5 Sum oppskrivinger og overforinger.~i Avrunding kan gi sumrnasjonsavvik. ~

83 ~j) Resulfatregnskap BKK-konsernet I (Be1Qp i mill, kroner) I 439 ~ 557.~ Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Leieinntekt kraftverk 1P2. Andre inntekter Sum driftsjnntekter Noter 2 BKKAS 1999 ~ 138.:~ =~79O~* : Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp Overføringsavgifrer ~ Varekostnad Lønn og andre personalkostnader 4-98~ ~84--; Avskrivninger 7. ~1~ ~.. 60~ Eiendomsskatt Kostnad ved salg av eierandel 14 :225 Andre driftskostnader 5 --~~ 57 ~ I 812 Sum driftskostnader Driftsresultat... Inntekt pa investering i datterselskap Inntekt pa Investerrng I tilknyttet selskap ~- Renteinntekter fra selskap i samme konsern ~. 113 Annen rente,nntekt Annen finansinntekt ~.. 12 Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler 12 I Rentekostnader ~ 60 Annen finanskostnad ~ ~. 260 Resultat av finansposter ,y~ Ordpnært resultat før skattekostnad i~ ; 1Oj~~ Skattekostnad på ordinært resul~t 17 ~5i- 72 ~ A e Itat. = ~ ~ 7 Herav minoritetsaridel Herav BKK konsernets andel ~ Overførrnger Overført fond for vurderingsforskjeller 25 2 A~ Foreslatt utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) 8 Overført annen egenkapital ~... - ~ =--. ~ ÅRSRAPP0RT BICKAS

84 Resultatregnskap BKK-Konsernet (Beløp i mill, kroner) Energisalg Inntekter fra kraftoverforing Leielnntekt kraftverk Andre inntekter Sum driftsinntekter BKKAS note Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjop Overføringsavgifter l l Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning på varige driftsmidler og immaterlelle eiendeler Elendomsskatt Kostnad ved salg av eierandel 4, I Andre driftskosmader Sum driftskostnader Driftsresultat $ -l Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Renteinntekter fra selskap I samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Verdlendnng av markedsbaserte finansielle omløpsmidler Rentekostnader Annen finanskostnad Resultat av finansposter Il l Ordinært resultat for skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat 17 SI Arsresultat Herav minoritetsandel Herav BKKs andel Overforinger: Overført fond for vurderingsforskjeller Utbetalt ekstraordinært utbytte Foreslått utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Overført annen egenkapital R.~IL~tr.g.~k~p.19-

85 et Noter til regnskapet I Egenkapital AKKAS Aksjekapital Orei*eeidond ldisrderings- Annen Stans (sal 000 Is ) rorskjaller EK Egenkapital Årets endriisg iegenkapitelen: Åreesressakae Foreslksuekysse -( (75000 Utbetalt ekstraordinære aedrjvse Korrigerieg kredsee not egenkapital vedst datterselskap Ovn ksrefratondtornardn (sgalsrsk(dler -962( Egenkapitalpr Aksjekapital Orerkursfond Minoritets- Koresem(ond Sum Egenkapital Konsernet interesser Egenkapital Årets endring iegenkapitalen: Kopkaukaddse mcic. - Areesresedtae Foreslåstutbysee (75000 Utbetalt ekstraordinære utbytte Korrigerieg direkte mot tgenkapftal sededaoerselskap Eedtinglndensltet 54 ( Egenkapital pr3llz Ponsjonskostnader EKKAS - SlIK-Konsernet Pensjonskostnader - midler og foa pllktelter kess pens~onsopptjetdng og verdi av fresnels6ge pens(onslorplkeelser er beregnet etter Norsk regsskapaseandard ler pees(endsososader (NR5P). Fra 1.1,00 (tar 85% etablere egne pens(esvskasse,adekdssrert av Norske Liv I Norsk Energiverk ForskrflAktsaarkeregdsvger er talere av akeuar (Norske 1kv 8KKs pee9onslsasse Felger regelverkee lerolleedige pen4ossslassosv F%sns(onsyeelsene er (den sdsrede ordeing ved 68 oppqndeg (30k) 66% av pensjonsgrsasdages oppe8 120(sakssSl9000).Ferl000vardeeutknnkkptedvtvedllG ddeaeleennvellom 8og l2gbarega 13 uoelrg(22%)lpeos(oesgnasedagetdenelovlegl 6srplkeelso oppbesing ta kneldsptadseee medlerte.er satt kevsyn ed ved beregtdng av ksrplktelser ter den sdoede ordvlng pt3l.12. De sederode ordvlvgune består avpsr sk-4espens(oeer og dlreloarpevs(oa AFPI 85K telgra-regetvntat tur des offendlgedefp- orshin~drlkspnu(oneroeefsveer ksrsldspeos(onloer saensons denordleæredefp- ordeln~deser lengåte særskilt pens(oesanale ler sdskaps- og esakesårekeerene I 85K.Wd 1~4ee 00 år kar de plikt ed å traere direkeorsdll9ene ens arbeidsgiver så enskest Pesvs(eeen er 66% av bnnsgeveesbget Essissasavede bukandles I Iseekold til NRSP ved at avvik utover 10% nr (utdelt ouurgjunnunsssdedlg g(nvværendu uppqnsdvgssld.avrundes ed (Sår. Beregslngese er bane på standard lorueaeuslrgerom dedv- og ulereuevikhngsaess andre demugralska lakeorot De akeuareek,dske buregesivger er veien I huedsuld ed ssavderd fra Den NurskeAknaarksreedeg og bygger på lelgende brvssesdisgerv l.dldsuneerlngsreree 1,00% 2. Ferveneee vuhaseesitsg Latsssekelesg 330% 4.G-rtgolerlvg 3.30% 5. Regederiseg av Iepnsdu pnvqun 130% 6. UesaloedkayeåglsetAfP 50% Tall i mdl kr AKKAS 2~ X0 2~ PENSIONSKOSTNAll) Sikret aveisåsg Artaåekneetp Driespeuejener Dkekteepeaejen Alle es ta*eger A9e eralsleger Alle esdsnper l.åreespevsjonsoppejerirsg 3.0 0,3 0,0 0, Rnseekusuvad IS 0,0 7, Avkavesingpåprns(unsaslsder -7.1 on o.o 0, Azeortav furptved ptaeseasdrlesg LO 0, S.Aeeortav eseimningseapl(gednsr) 0, , ,7 6. Netto pnsu(onskosusad.2 OA ( , Arbddsgivn evgik 0, ,1 OS 0.7 OA 0. tledlnnsessdwdd on on 0.0 0, Totalpensjonskostnad 0,4 0,5 1,7 0,9 3,6 5,9 3,6 38 Neser

86 RESULTATREGNSKAP BKK-Konsernet fl~oi noter I 710 I 474 Energisalg I 103 Inntekter fra kraftoverføring ~ Leieinntekt kraftverk ~2I3j Andre inntekter Il8J ~ 790 Sum driftsinntekter 2 [i~ïj BKKAS l 10 ~I7[ Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp i I IS Overføringsavgifter Varekostnad I Lønn ogandre personalkostnader Avskrivning på varige driftsm./immat. eiendeler 6, Eiendomsskatt 47 Kostnad ved salg av eierandel Andre driftskostnader 5 89 i 812 i 886 Sum driftskostnader t~ Driftsresu!tat le Inntekt på investering i datterselskap 8, Inntekt på investering i tilknyttet selskap 8, Renteinntekter fra selskap i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt 17 ~ ~ -15 Verdiendring av markedsb. finans. omløpsm Rentekostnader Annen finanskostnad L ~ Resultat av finansposter 18 [7äï, , ~ Ordinært resultat før skattekostnad F ~ F 88 Skattekostnad på ordinært resultat 17 Arsresultat I 75 SI Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Overføringer: Overført fond for vurderingsforskjeller Utbetalt ekstraordinært utbytte Foreslått utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Overført annen egenkapital IS Resultacregnskap

87 0 O~4~ NOTER TIL REGNSKAPET Eierstruktur Aksjonærene i selskapet pr var: A - aksjer 8- aksjer SUM Eierandel Bergen kommune ,23 % Askøy kommune ,52 % Os kommune ,81 % Undås kommune ,77 % Fjell kommune ,68 % Sund kommune I 443 I 443 1,44 % Kvam herad I 275 I 275 1,28 % Meland kommune I 078 I % Radøy kommune I 048 I 048 1,05 % Voss kommune ,89 % Fusa kommune ,74 % øygarden kommune ,73 % Osterøy kommune ,73 % Austrheim kommune ,61 % Vaksdal kommune ,53 % Gulen kommune ,39 % Fedje kommune ,16 % Heyanger kommune ,17 % Masfiorden kommune ,15 % Granvin herad ,07 % Scatkraft HoldingAS ,00 % Sum ,00 % Egenkapital BKKAS Aksjekapital Overkursfond Vurderings- Annen Sum (tall i 000 kr) forskjeller EK Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: Årets resultat Foreslått utbytte Utbetalt ekstraordinært utbytte Korrigering direkte mot egenkapital vedt datterselskap Korrigering kursdifferanse direkte mot EK Overført fra fond for vurderingsforskjeller Egenkapital pr EGENKAPITAL Konsernet Aksjekapital Overkursfond Minoritetsint. Konsernfond Sum (talli 1000kr) Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: - Årets resultat Foreslåttutbytte Utbetalt ekstraordinært utbytte Komgering direkte mot egenkapital ve& datterselskap Korrigering kursdifferanse direkte mot EK Endrin~ i minoritet Eqenkapital pr Pensjonskostnader BKKAS - BKK-Konsemet Pensjonskostnader - midler og forpliktelser. BKK etablerte i 2000 egen pensjonskasse. Kassen har ved utgangen av 2001 en forvakningskapital på ca. 720 mill, kroner, I 26 aktive medlemmer og 712 pensjonister. Kapitaldekningen i kassen, beregnet etter Kredittilsynets krav til ansvarlig kapital. er på 22 %. Pensjonskassen blir adminisr.rert av Nordea Pension Services.Aktuarberegninger er utført av aktuar i dette selskapet. Årets pensjonsopptjening og verdi av fremtidige pensjonsforpliktelser er beregnet etter foreløpig Norsk regnskapsssandard for pensjonskostnader (NRSP). BKKs pensjonskasse følger regelverket for offentlige pensjonskasser. Pensjonsytelsene er i den sikrede ordning ved full opptjening (30 år) 66 % av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G (ca. kc ). Ved aktuarberegningen er det benyttet en diskonteringsrente på 6 % og en forventet avkastning på pensjonsmidler på 7 %. Disse rentene er redusert med I prosentpoeng i forhold til tidligere forutsetninger. Rentene er redusert for å få en bedre tilnærming til den langsiktige rente som skal ligge til grunn for denne type beregninger. Rentereduksjonen har medført en økning i brutto forpliktelser på anslagsvis 10 % eller 24 mill, kroner i selskapsregnskapet og ca. 60 mill. kroner i konsemregnskapet. De usikrede ordningene består av AFF~ driftspensjoner og direktørpensjon. I noten er AFP og driftspensjoner vist vist samlet under betegnelsen Førtidspensjoner. AFP i BKK følger regelverket for den offentlige AFP - ordning. Driftspensjoner omfatter førtidspensjonister utenom den ordinære AFP - ordning. Det er inngått særskilt pensjonsavtale for selskaps- og stabsdirektørene i BKK.Ved fylte 60 år har de plikt til å fratre direktørstillingene om arbeidsgiver så ønsker~ Penslonen er 66 % av Iønnsgrunnlaget. Noter

88 Resultatregnskap BKK-konsernet (Beløp i mill, kr) i 710 I Energisalg I 064 Inntekter fra kraftoverføring Leieinntekt kraftverk Teleinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter BKKAS noter ~~ i 886 i 934 kl ~ 6!~ ~uj driftskostnader ~ Driftsresultat Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjop Overforingsavgifter Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning på varige drlftsmidler/lmmat.eiendeler Nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler Eiendomsskatt Andre driftskostnader 4 6, 7 6, 7 I I I Inntekt på investeringer i datterselskaper Inntekt på investeringer i tilknyttede selskaper Annen finansinntekt Finanskostnader Resultat av finansposter 8, , Ordinært resultat før skattekostnad 494~ Skattekostnad på ordinært resultat ~:: Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Il Overforinger: Overført fond for vurderingsforskjeller Utbetalt ekstraordinært utbytte Foreslått utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Overført annen egenkapital

89 L~ z Noter Note 12- Aksjekapital og aksjonærinformasjon (kronebelap i hele 1000) Aksjekapitalen pr bestå.rav følgende aksjeklasser: Antall Pålydende Bokført A-aksjer I I aksjer I I G-aksjer Sum Aksjer i kiasse A kan bare eies av kommuner og fylkeskommuner fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Aksjer i klasse B er fritt omsettelige. Aksjer i klasse G kan bare eies av slike juridiske personer som til enhver tid kan eie aksjer i selskapet uten at selskapet etter konsesjonslovgivningen mister rettigheter som en følge av at selskapet ikke lenger anses som offentlig eiet~. Elerstruktur Aksjonærene i selskapet pr var: A - aksjer B - aksjer C-aksjer SUM Eierandel Bergen kommune ~75% Askøy kommune ,48% 1.indås kommune ,95% Fjell kommune ,89% Sund kommune I 504 I 504 1,02% Kvam herad i 329 I 329 0,90% Meland kommune ,76% Radøy kommune i 092 I % Voss kommune ,62% øygarden kommune ,52% Austrheim kommune ,43 % Vaksdal kommune ,37% Gulen kommune ,27% Fedje kommune ,12 % lløyanger kommune ,12 % Masl~tirden kommune ~10 % Granvinherad ,05% Statkraft Holding AS ,90% Sum ,00 % Note 13- Egenkapital (tall i 1000 kr) BKK AS Aksjekapital Overkursfond Fond for Annen Sum vurderlngs forskjeller EK Egenkapital ~ Årets endring I egenkapitalen: Kapitalncdsettclse -l Kapitalforhøyelse Årets resultat Foreslått utbytte Korr. direkte mot egenkapital vedr. tilknyttede selskaper Korrigering kursdifferanse direkte mot lik Overført fra fond for vurderingsforskjeller Egenkapital Konsern Aksjekapital Overkursfond Konserafond Sum Minoritets- Sum majoritet Interesser egenkapital Egenkapital Årets endring I egenkapitalen: Kapitalnedsettelsc morselskap ) 00() Kapitaltbrhøyelse morselskap Kapitalforhøyelsc datterselskap Kapitalendriag ved fusjon datterselskap Årets resultat Foreslått utbytte Korrigering direkte mot egenkapital vedr. tilknyttcde selskaper Korrigering kursdiffcranse direkte mot lik Egenkapital pr

90 BKK årsrapport Resultatregnskap Page i of i SLa i.si~en> Regnskap og finans> Resultatregnskap Resultatreg nskap BKK-konsernet (Beløp i mill, kr) 1196 Energisalg 1194 lnntekterfrakraftoverføring - Leieinntekt kraftverk 124 Teleinntekter BKKAS noter i Andre inntekter Sum driftsinntekter 2 i 330 i Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp Overføringsavgifter Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning på varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, Nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, Eiendomsskatt Andre driftskostnader i i 767 Sum driftskostnader Driftsresultat (Beløp i mill, kr) noter Inntekt på investering i datterselskap 8, Inntekt på investering i tilknyttet selskap 8, Annen finansinntekt Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel (Beløp i mill, kr) Overforinger: Overført fond for vurderingsforskjeller Utbetalt ekstraordinært utbytte Foreslått utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Overført annen egenkapital noter

91 Note 13 - Egenkapital (beløp 1000 kr) BKKAS Egenkapital Aksjekapital Overkursfond Vurderingsforskjeller Annen EK Sum Årets endring i egenkapitalen: Arets resultat Foreslâtt utbytte Korrigering direkte mcl egenkap. vedr. tilknyttede selskap rr Konigering kursdifferanse direkte mot EK Overført fra fond for vurderingsforskjeller Egenkapital Konsern Aksjekapital Overkursfond Konsernfond Egenkapital Sum Minoritets. Sum majoritet interesser egenkapital Årets endring i egenkapitalen: Kapitalforhøyelse datterselskap Endring minoritet ved oppkjøp i datterselskap Arets resultat Foreslått utbytte Korrigering direkte mot egenkap. vedr. lilknyttede selskap rr Korrigering kursdifferanse direkte mot EK Egenkapital pr BKK AS noter 2003 Side 14

92 Resultatregnskap Page i of2 Utskrift av BKK årsrapport 2004 Resultatreg nska p BKK -konsern BKK AS (Beløp i mill, kr) noter i 447 Energisalg i 081 Inntekter fra kraftoverføring Leieinntekt kraftverk i i Teleinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter i 199 Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning p~ varige driftsmidler/immat eiendeler 6, Nedskriving p~ varige driftsmidler/immat i eiendeler 6, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader i i 690 Sum driftskostnader i 162 Driftsresultat Inntekt p~ investering i datterselskap 8, Inntekt p~ investering i tilknyttet selskap 8, Annen finansinntekt Finanskostnader Resultat av finansposter Fortsetter neste side

93 6SE 19S 6St~ ~1 I~i!d~NUa6a uauu~ ~JøJJaAQ 9j7 EZI E2 ia~a) 6eJp~quJosuo~ fl!6av OSZ OZI7 ~t7~ a~aq~n ~~is~jo~ J~II~f)1SJO~S6U!JoPJnA JOJ puoj jj0jje~o :Ja6u!J øj.1~ao iapue S~9U~J~SUO)t-)D18 AE~i~F-1 68t~ 199 LSE I~PUeS~POUIW A~Ja~-j ~ SE 19S 68t WiIflS~~S1~ Lit? ESS ISE ljo ~ SEl 061 E9Z LI WIIflS9J 4~æUIp~O O~E 991 EZI çd~wns SEl S91 lei WUflSBJ 681 ~t 1 E~l ~J~U!pJO ~d p~u~so~a ~s 6w~Ø - SZ lei ~ lei S~ - t 6t ISL ISL peu~so)~~)~s j01 1~flSaJ pæuipio )7P7 L6L OZL titt dn~su~w~ijns~>j

94 Note 13 - Egenkapital (beløp i 1000 kr) BKK AS Aksjekapital Overkursfond Vurderings- Annen Sum forskjeller EK Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: Årets resultat Foreslått utbytte Fort rett mot EK vedr. ikke-regnskapsført KILE-reserve for årene Ført rett mot EK vedr. endret skattemessig verdi av veier med mer Korrigering kursdifferanse direkte mot EK Egenkapital i~y Konsern Aksjekapital Overkursfond Konserniond Sum Minoritets- Sum majoritet interesser egenkapital Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: Arets resultat Foreslått utbytte Fort rett mot EK vedr. ikke-regnskapsført KILE-reserve for årene Ført rett mot EK vedr. endret skattemessig verdi av veier med mer Korrigering kursditferanse direkte mot EK Egenkapital pr

95 BKK årsrapport Resultatregnskap Page 1 of i Resultatreg nska p Konsern BKK AS (Beløp i mill, kr.) note Energ salg Inntekter fra kraftoverføring Leieinntekt kraftverk Teleinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad 1 1 i Lønn og andre personalkostnader Avskrivning p~ varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, Nedskriving p~ varige 5 i 6 driftsmidler/immat.eiendeler 6, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter i Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt p~ investering i datterselskap 8, Inntekt p~ investering i tilknyttet selskap 8, Annen finansinntekt Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad p~ grunnrente øvrig skattekostnad p~ ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Arsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Overføringer: Foreslått utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Mottatt konsernbidrag (etter skatt) Overført annen egenkapital

96 Note 13 - Egenkapital (Beløp 1000kr) BKKAS Aksjekapital Overkursfon~ Sum Egenkapital I Nettoffekt av prinsippendring tilknyttede selskap i BKK AS (sammenhikningstall omarbeidet) Nettoffekt av prinsippendring tilknyttede selskap I datterselskap (sammenlikningstall omarb) Sum Fusjonsdifferanse BKK Nett AS - EKK Stord AS Implementerlngseffekt NRS 6A vedrørende pensjoner (etter skatt) BKI< AS Implementeringseffekt NRS 6A vedrørende pensjoner (etter skatt) i datterselskaper Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: Årets løpende estimatavvik vedrørende pensjoner (etter skatt) i BKK AS Årets løpende estimatavvik vedrørende pensjoner (etter skatt) i datterselskaper Effekt av flsjon (BKK Kraftproduks)on AS) Kapitalutvidelse knyttet til fisjonsfusjon BKK Produksjon AS IBKK Kraftproduksjon AS Årets resultat Foreslått utbytte Overført til fond for vurderingsforskjeller Egenkapital Konsern Aksjekapital Overkursfond [ Konsernfond Sum Minoritets- Sum -~ I majoritet interesser egenkapital Egenkapital I Fusjonsdifferanse BKK Nett AS - EKK Stord AS - - I Implementeringseffekt NRS 6A vedrørende pensjoner (etter skatt) - - I Egenkapital Årets endring i egenkapitalen: Årets løpende estimatavvik vedrørende pens)oner (etter skatt) Kapitalutvidelse BKK Varme AS Kapitalutvidelse i TS Årets resultat Foreslått utbytte Korrigering kursdifferanse direkte mot EK Ført rett mot EK vedr. ikke-regnskapsført KILE tidligere år I TS Ført rett mot EK vedr. TS ved overgang til vurdering etter EKM Ført rett mot EK vedr. pensjoner i TS Egenkapital pr i