Terrorhendelsene politiets evalueringsrapport - oppfølging - Østfold politidistrikt.

Transkript

1 Politidirektoratet Pb Dep., 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato Terrorhendelsene politiets evalueringsrapport - oppfølging - Østfold politidistrikt. Østfold politidistrikt har gjennomgått evalueringsrapporten og vil kommentere noen læringspunkter og konkrete tiltak for oppfølging. Noen av læringspunkter berører eget politidistrikt. Vi har valgt å dele inn besvarelsen i de hovedpunkter som er sortert i brev av VARSLING OG ALARMERING Systemet for alarmmelding ved varsling må gjennomgås og forbedres: Østfold politidistrikt fikk i 2010 tildelt en PC som skulle brukes til formidling av alarmer distriktene og særorganene imellom. Dette erstattet et tidligere system hvor man kunne bruke politiets eget mailsystem. Dette første systemet hadde sine klare svakheter og ble derfor erstattet med dagens løsning. I forbindelse med tildeling av egen pc for nasjonal varsling ble det også distribuert en brukerveiledning. Denne veiledningen var grei nok så lenge man skulle skrive en alarm, men den ga ingen retningslinjer for rutiner eller ansvarsforhold. PODs rundskriv 2010/003 ga derimot konkrete retningslinjer for hvordan alarmmeldinger skulle håndteres. Tatt dette rundskrivet i betrakting opp mot den PBS1 som da eksisterte, fremkom det ulikheter. Dette ga motstridende begreper og medførte en del usikkerhet med hensyn til opplæring av brukere. Dagens PBS1 som trådte i kraft var derimot betraktelig tydeligere (kapitel 13), og fullt ut kompatibel med PODs rundskriv. Først på dette tidspunktet var det mulig å foreta en konstruktiv opplæring. Det var fremdeles noen utfordringer med hensyn til leveransen av systemet. I Østfold politidistrikt ble alarm-pcen plassert på pulten til operasjonsleder. Det var intet i leveransen som ville gjøre operasjonsleder oppmerksom på at en alarm var blitt utløst. Dette måtte Østfold politidistrikt Østfold politidistrikt

2 2 distriktet selv ordne. Høytalere ble installert og en lydfil med høy lyd som alle på operasjonssentralen kan registrere ble lagt inn på mailmottak. En av operasjonslederne har utarbeidet en intern brukerveiledning for nasjonal varsling. Denne er distribuert til samtlige operasjonsledere, og i tillegg har vi hatt en enkel opplæring for dem. I forbindelse med opplæringen ble det også gjennomført en lokal test for å vise hvordan man kan sende en alarm. Østfold politidistrikt har innført rutine om restart av pcen hver nattevakt. Fra sentralt hold gjennomføres det nå jevnlig testing av systemet. Testingen består i at en mail sendes fra Kripos og distriktet må sende en mottaksmelding på denne. Pr i dag fungerer dette bra for Østfold politidistrikt sin del. I tillegg skal vi iverksette lokale ukentlige tester og planseksjonen har fått ansvar for å følge opp dette i samråd med operasjonsentralen. Hvilke rutiner som finnes med tanke på system, driftsikkerhet og beredskap for feilretting er derimot ukjent for Østfold politidistrikt. Hvilke sikringstiltak er det behov for? Er linjene i politiets IKT-systemer gode nok? Ved tidligere hendelser har det vist seg at nettverket har falt ut ved tilsynelatende enkle uhell som har ført til brudd på telelinjene. Finnes det nok redudans i nettverket? Når det gjelder hvem som kan sende riksalarmer er det foreslått at det bør kunne sendes direkte fra politidistriktet der hendelsen har skjedd. En alarmmelding kan være av forskjellig kvalitet og politidistriktene evner forskjellig i forhold til dette. Vi mener at det bør være et kvalitetssikrende ledd som kan bistå med/sikre at alarmmeldingen blir så presis som mulig. Dette er viktig med tanke på hvilke tiltak mottakeren skal iverksette m.m. Vi mener at det bør være et kvalitetssikrende leddet. Vi ser samtidig at dette kan være forsinkende og at det vil ta for lang tid å få ut meldingen. Alarmmelding må ha høy prioritet i politidistriktet og varsling må sendes ut umiddelbart. Det bør lages ferdige maler for å redusere tiden for utsending. Gjeninnføring av kontroll på Schengens indre grense og informasjon til politidistriktet: Da hendelsen inntraff fredag den ble det fra Kripos sendt flere meldinger på systemet for nasjonal varsling. Flere av disse meldingene kom ikke frem til Østfold politidistrikt. Dette ble oppdaget på formiddagen og straks meldt til Kripos. Ingen meldinger ble mottatt på den nasjonale varslings pc-en. Varselet om å innføre grensekontroll ble fanget opp av en sambandsoperatør på egen mail. Dette medførte at flere meldinger ikke ble fanget opp av operasjonssentralen og Østfold politidistrikt var derfor i lang tid i villrede om situasjonen den I meldingene som kom frem var det ofte lite informasjon om hva som var ønskelig av tiltak og hva distriktet skulle se etter med hensyn til kjøretøy og personer. Konkret beskrivelse av ønskede tiltak og oppdatert informasjon til politidistriktet anses som nødvendig for å kunne utføre oppdraget på en tilfredsstillende måte. 2

3 3 Oppsummering kapittel 4 varsling og rapportering: Hendelsen den lærte oss mye om hvordan varslingsrutiner skal og bør fungere. Den avdekket mange svakheter på systemet for nasjonal varsling. Noen av disse svakhetene burde vært fanget opp på et tidligere tidspunkt. Hvorfor svakhetene ikke blir fanget opp kan være vanskelig å kartlegge. Mange gjøremål hos ansvarlige, uklare retningslinjer, feil prioritering av gjøremål, få mannskaper som skal gjøre for mange oppgaver eller små budsjetter kan være noen av svarene. En rekke svakheter i systemet er rettet opp for Østfold sin del. Høytalere er installert og ny lydfil er lagt inn for å vekke oppmerksomhet. I dag opplever vi ingen meldinger som havner i feil mappe, alle meldinger kommer i riktig innboks. Rutiner om testing av systemet er innført og systemet blir restartet hver natt. Det er i dag intet som tilsier at alarmmeldinger til Østfold ikke skulle nå frem til mottaker. Hvilken sikkerhet som forefinnes på linjene mellom avsender og mottaker har vi i dag intet grunnlag til å uttale oss om. 5. SITUASJONSRAPPORTERING Malen for situasjonsrapportering er tilgjengelig i PBS WEB. Det bør foretas en gjennomgang av om malen er tilstrekkelig god. Ved enhver situasjonsrapportering er det viktig å finne det rette nivået på informasjonen i forhold til mottakerleddet. Det er videre viktig at det er riktig presisjonsnivå, ensartet og at informasjonen er verifisert. En situasjonsrapport skal foruten å gi en korrekt beskrivelse av situasjonen i sanntid og også fokusere på strategiske utfordringer. Hyppigheten av utsendelse må også vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Et antatt forbedringspunkt er hvordan situasjonsrapporteringen foregår mellom de forskjellige nivåene. Innsatsleder ute på stedet rapporterer muntlig til operasjonsleder som igjen rapporterer muntlig til staben. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for presisjonsnivået og fokus på verifisering av informasjonen. Arbeidet med å utarbeide gode situasjonsrapporteringer / planer / vurderinger / hypoteser og strategier bygger på den informasjonen man får fra operasjonsleder og informasjon de forskjellige stabsleddene innhenter. Informasjonen videreformidles stort sett til stabssjef i stabsmøter hvor hvert enkelt stabsledd bør ha med seg en situasjonsrapport knyttet til sin funksjon (eller at f eks P2 og P3 har en felles) I situasjonsrapporteringen til POD er det viktig å legge innholdet i rapporten på riktig nivå. Her er nok hovedpunktene viktigere enn detaljene. Hvem bør ha ansvaret for situasjonsrapporteringen til POD? I en hektisk startfase vil alle ha mange arbeidsoppgaver og det vil være krevende å få oversikt. Den første situasjonsrapporteringen bør sendes raskt og den inneholder da nødvendigvis ikke veldig mye informasjon. Situasjonsrapport nr. 2 derimot må søke å gi en grundigere beskrivelse av situasjonen og ikke komme veldig lenge etter nr. 1. 3

4 4 6. ORGANISERING, PLANVERK, LEDELSE OG SAMORDNING Minimumsbemanning og kompetanse i politiet må utredes: Politiet har mye operativ kompetanse. Utfordringen er å ha denne kompetansen på rett sted til enhver tid. Jobber det for mange IP3 kun på dagtid? Hvor god er politiet til å fordele kompetansen til ulike tider av døgnet, for eksempel IL, hundetjeneste, IP 3/4/5, alder, kjønn osv. Denne kompetansen må ut i førstelinja slik at vi er best mulig rustet i initialfasen. Minstebemanningen må vurderes ut ifra den kompetansen tjenestemennene/kvinnene har når de er på jobb. Krav til responstid i politiet bør utredes: Det er et utfordrende og krevende tema med mange problemstillinger som må utredes. Østfold politidistrikt er av den oppfatning at dette vil bli utredet i forbindelse med ROSanalysen. Massevarslingssystem må anskaffes: Gruppevarsling er viktig slik at riktige mannskaper kan kalles inn på raskest mulig måte. Østfold politidistrikt er i en prosess med å anskaffe seg system for å håndtere dette. Er politiet for tilbakeholdne med massemobilisering i kritiske situasjoner? Ja, vi er i stor grad avventende, fremfor å oppskalere tidlig og heller sende ressurser i retur om det ikke er behov for dem. Politidistriktene må avklare med sine nabodistrikter hvilken bistand man kan forvente å få eller måtte gi i ekstraordinære hendelser og kriser. Det er behov for en løsning som både operativt og administrativt håndterer mannskap og utstyr på tvers av politidistrikter og særorganer: Det bør utarbeides gjensidige rutiner med nabodistrikter om hva slags bistand som kan forventes og hva slags bistand som kan gis. Det må lages planer for mottak slik at de som bistår raskt kan komme i arbeid. For eksempel stabsbistand, hundetjeneste, IL, IP3 osv. Politiet må øke kapasiteten for å motta henvendelser på nødtelefon: Operasjonssentralen kan pr. i dag ta i mot langt flere oppringninger enn det finnes operatører. Prosessen om et samarbeid med Oslo politidistrikt vedr overføring av nødsamtaler er igangsatt. Det bør innføres krav til beredskap for politihelikopter: Viktig og håndteres av POD. 4

5 5 Politiet mangler et kommando-, kontroll- og informasjonssystem (KKI) ved ekstraordinære hendelser og kriser: PO bør moderniseres, eventuelt bør et nytt system innføres i politiet som ivaretar de behov som stilles til kommando,- kontroll og informasjonsverktøy. Politiets styringsdialog må vie politiets beredskapsevne større oppmerksomhet, og må tydeliggjøre hvilke konkrete krav som stilles til innhold og beredskapsevne: Det er viktig at politiets beredskap vies stor oppmerksomhet jf de krav og forventninger som stilles til politiet som den sentrale aktøren i krisehåndteringen. Politiet bør gjennomføre kompetansehevende tiltak for stab i et slikt omfang at de er robuste nok til å håndtere ekstraordinære hendelser og kriser over tid. Øvingsaktiviteten bør intensiveres: Stab bør øves jevnlig, gjerne med småskalaøvelser. PHS bør ha kurstilbud for nye medlemmer av stab. Kompetansen vil på denne måten ivaretas, og ny kunnskap og erfaring vil kunne utveksles på tvers av distriktsgrenser. Utvalget anbefaler at nødetatene i felleskap søker å utvikle effektive løsninger for samhandling i områder som ikke fullt ut kan erklæres som klarert område : Det er viktig at krisehåndteringsaktører samarbeider gjennom møter og øvelser slik at de forskjellige aktørene får best mulig kunnskap om hverandres ansvarsområder og roller. Følgende av at nabodistrikter har forskjellige sambandsløsninger (nødnett og analogt samband) ble merkbare. Utvalget peker på nødvendigheten av å bringe disse erfaringene videre i utbyggingen av det landsdekkende nødnettet: Østfold politidistrikt har felles sjøgrense med Vestfold og Telemark politidistrikt som begge har analogt samband. Her må man kommunisere enten ved bruk av mobiltelefon, VHFkommunikasjon eller utlån av radiomateriell. Østfold politidistrikt har også utfordringer i forhold til kommunikasjon med Sverige (Västra Götalands Län og Värmlands Län) under en ekstraordinær hendelse eller krise. Direktoratet for nødkommunikasjon er i en prosess som ser på hvordan man skal kunne snakke sammen med bruk av Rakel/Tetra. Det er viktig å avklare kommunikasjonskanaler mellom taktisk og operasjonelt nivå slik at det sikres notoritet på viktige vurderinger og beslutninger: Rutinene for kommunisering mellom taktisk og operasjonelt nivå er klare. Utfordringen er at operasjonssentralen i stab kan være for dårlig bemannet. Fokus på rett bemanning, og mer trening/øving vil bidra til at aktørene blir mer sikre på sine oppgaver slik at viktige vurderinger og beslutninger kan tas på riktig nivå. 5

6 6 Det er behov for rutiner knyttet til dedikerte telefonlinjer for prioritert trafikk mellom politidistriktenes operasjonssentraler: På ICCS finnes et linjenummer som benevnes politi inn hvor andre politidistrikter gis en prioritert linje inn. Østfold politidistrikt har egen oversikt på ICCS med telefonnummer til samtlige politidistrikter. Ikke alle politidistriktene er oppført med eget nummer til operasjonssentralen. Lokalt planverk må oppdateres i PBS-web og koordineres med PO-plan: Planverk må være oppdatert og koordinert med PO-plan. Dette må brukes, øves og evalueres/revideres. Det er viktig at samtlige som har et forhold til planverket tar del i dette. Arbeidet med å gi Forsvaret, HRS, andre beredskapsaktører og frivillige organisasjoner tilgang til nødnettet, bør forseres: Det bør prioriteres at helikoptertjeneste innen krisehåndtering og redningsskøyter får tilgang. Politidirektoratet må følge opp og kvalitetssikre implementeringen av nye retningslinjer, rutiner og prosedyrer på beredskapsområdet: Beredskapsseminarer i regi av politidirektoratet bør videreføres. PBS II bør struktureres bedre enn det den er i dag. 7. EVAKUERTE OG PÅRØRENDE Østfold politidistrikt har tiltaksplaner for praktisk håndtering av evakuerte. Det vises herunder til PBSIII Avtale mellom politiet og Sivilforsvaret av I avtalen forplikter Sivilforsvaret seg til å bistå med opprettelse og drift av mottakssenter, evakueringssenter og pårørendesenter. Sivilforsvaret forplikter seg videre til å kunne stille 20 personer til disposisjon innen to timer. Det påpekes for øvrig at drift og tilrettelegging av mottakssenter, evakueringssenter og pårørendesenter også er et betydelig kommunalt ansvar. De fleste kommunene i politidistriktet har forhåndsuttatte lokaler til bruk som evakueringssentre som er opplistet i PBS III. Vi ønsker at det i samarbeid med den enkelte kommune eller gjennom et gjensidig samarbeid med flere kommuner, utarbeides ytterligere planer for antallet mottakssenter og evakueringssenter i Østfold politidistrikt, særlig langs sjøsiden. Det er ikke forhåndsdefinert noen pårørendesenter i Østfold politidistrikt. Vi vil ta initiativ til samarbeid med kommunene for å ferdigstille planer om pårørendesentre. Vi vil revidere vårt eget planverk for evakuerte og pårørende i politidistriktet. Det er behov for å utrede nærmere en hensiktsmessig metode for registrering ved mottaks-, evakuerings- og pårørendesenter. 6

7 7 Nasjonal pårørendetelefon: Den nasjonale pårørendetelefonen bemannes bade av politi- og sivilutdannet personell. Det gjenstår å utarbeide godkjent lokalt planverk for ledelse, koordinering, drift og bemanning av pårørendetelefonen. Vi vil foreta en ny gjennomgang av kriterier til forhåndsuttatt personell, og vurdere om det fortsatt er hensiktsmessig å videreføre bruk av sivilt personell. Særlig med tanke på kompetanse innen sorg- og stressreaksjoner. Et annet særdeles viktig punkt er å få en sammensetning av språkmektige operatører. Vi må utarbeide faste rutiner for vedlikeholdskontroll. Det finnes i dag ingen mulighet for avlesning av antall innringere. Det må utredes nærmere en hensiktsmessig metode for registrering og oppfølging av telefonsamtalene. Pr i dag foretas dette manuelt og informasjonen blir senere ført inn i DIR av andre. Det må i så fall følge egne loggførere i DIR med i bemanningen av pårørendetelefonen. Østfold politidistrikt øvde pårørendetelefonen siste gang under øvelse SkagX i september DIR: Østfold politidistrikt har til sammen 13 sivilt ansatte med opplæring i bruk av DIR. Det må foretas en ny gjennomgang av om kapasiteten er god nok. Når det gjelder kapasitet og kompetanse i DIR vil fremtidig nabohjelp være av avgjørende betydning. Datasystemet er utfordrende i sin utforming og krever hyppig vedlikeholdstrening. Det er ikke utarbeidet noe godkjent planverk for drift og bemanning av DIR i politidistriktet. Østfold politidistrikt benyttet DIR siste gang under øvelse SkagX i september Pårørendekoordinator: I Østfold politidistrikt er P2 politidistriktets pårørendekoordinator. Pårørendekoordinatoren har utpekt seksjonsledere ved etterforskningsseksjoner som sine faste pårørendekontakter. Ordningen bør evalueres. Det er ikke utformet funksjonsbeskrivelser. Det er ikke etablert og godkjent noen felles loggføringssystem. Funksjonen har kontinuerlig vært i bruk siden INFORMASJONS- OG MEDIEHÅNDTERING Flere av læringspunktene legger til grunn at P5-funksjonen på må styrkes med kompetent personell med kommunikasjonsfaglig bakgrunn. Dette er Østfold politidistrikt (ØPD) enig i. ØPD har gjennom en årrekke hatt egen kommunikasjonsrådgiver som fungerer i funksjonen som P5. Dette har ført til at distriktet i dag har et godt planverk med gode rutiner. Samtidig kan det ikke underslås viktigheten av øvelser. Øvelser gir erfaring og evaluering av øvelser gir viktige læringspunkter som kan utvikles videre. 7

8 8 Et annet viktig punkt er at ved større distriktsovergripende hendelser/kriser bør Politidirektoratet (POD) etablere et presse- og mediasenter. Ved en slik etablering vil lokal stab/p5 drive aktivt stabsarbeids og koordinering av informasjon bl a mot POD/pressesenter. Behovet for personell ble undervurdert. Det finnes i liten grad planer for å forsterke kommunikasjonsfunksjonen ved ekstraordinære hendelser og kriser av lang varighet. Et konsept for nabohjelp bør formaliseres for å kunne styrke D5-/P5- funksjonen. I tillegg bør det vurderes å opprette et ressursteam som kan styrke P5- funksjonen: Østfold politidistrikt har i dag et uformelt konsept for nabohjelp ved at P5 i Follo politidistrikt innkalles dersom det er behov for bistand når politimesteren setter stab. P5 i ØPD har også tilgang til PO-logg i Telemark pd, slik at P5 Østfold pd kan bistå Telemark pd. Østfold politidistrikt har i sitt planverk oppsatt personell som tiltrer rollene som assistent 1 og 2 til P5. Disse assistentene kalles inn når stab settes. I planverket til Østfold politidistrikt er det også faste oppnevnte telefonvakter for å betjene mediatelefon og telefon for pårørende. Ut fra beredskapshensyn bør alle distrikter ha kommunikasjonsfaglige medarbeidere. P5-funksjonen må fylles av kommunikasjonsfaglig personell, stedfortredere og øvrige medarbeidere må utpekes. Funksjonen må være integrert i staben: Østfold politidistrikt støtter Sønderlandsutvalgets syn på at alle distrikter bør ha kommunikasjonsfaglige medarbeidere. Disse skal bekle P5-funksjonen og være integrert istaben. Medarbeidere med kommunikasjonsfaglig bakgrunn innehar i stor grad rollen som rådgiver på strategisk nivå i den daglige driften og vil i stabssammenheng med stor sannsynlighet være et viktig bidrag til oppgaveløsningen ut fra et strategisk perspektiv, kontra et operasjonelt perspektiv. Informasjonsbehovet hos offentligheten er enorm i kriser/hendelser. Planverk for krisekommunikasjon og personell i D5-/P5-funksjonen må øves: Øving er et sentralt element for å kunne være forberedt på ulike scenarier. ØPD støtter derfor at D5/P5-funksjonen må øves med jevnlig. Dersom det ikke er mulig å øve hele staben, er det både formålstjenlig og fornuftig å øve P5 blant annet ved hjelp av spillmedia. Funksjonsleder D5/P5 må unngå å bli opptatt med arbeidsoppgaver som for eksempel medieovervåking, svare på mediehenvendelser mv.: Funksjonsleder D5/P5 må ikke bli opptatt med arbeidsoppgaver som medieovervåking og svare på mediehenvendelser. Derfor er det viktig at planverket definerer roller og arbeidsoppgaver i P5-funksjonen for den enkelte. Medieovervåking kan legges til nabohjelpen som ved nåværende plassering ikke vil være en belastning for IKT-løsningene. Dersom det skal drives effektiv medieovervåking, må dette være på IT-systemer og løsninger som ikke virker begrensende på de øvrige stabsfunksjonene i stabsrommet. Derfor vil nabohjelp til bruk av medieovervåking være å foretrekke. 8

9 9 Det er akutt behov for en ny publiseringsløsning for politi.no. Inntil en ny løsning er på plass, bør Politidirektoratet få nasjonal publiseringsrolle for å bistå distriktene ved ekstraordinære hendelser og kriser: ØDP støtter punktet om at det må på plass en ny publiseringsløsning for politi.no. Dette bør, som rapporten sier, være en hyllemetervare. Inntil et slikt publiseringsverktøy er på plass, er det naturlig at det er kommunikasjonsavdelingen ved Politidirektoratet som publiserer tilsendte pressemeldinger fra P5 om gjeldende hendelse. Politiet må ha uniformerte talspersoner i innsatsområdet: Uniformerte talspersoner i innsatsområdet ser Øpd er naturlig. En normal lokalavis sender i dag på to, tre og fire personer til en hendelse. Det er ikke naturlig at mediene ønsker uttalelser fra politiet både på internett, radio, TV eller papiravis. En uniformert talsperson kun til bruk for mediene, er, slik ØPD ser det, en kritisk faktor til suksess og for at den lokale innsatsleder skal utføre jobben sin på best mulig måte. Det er naturlig at den uniformerte talspersonen samarbeider med både P5 og innsatsleder på stedet. Politiet må kommunisere i flere kanaler (bl.a. sosiale medier) for å nå flest mulig: Politiet og sosiale medier. Østfold pd tester ut sosiale medier (twitter og Facebook) for å nå et enda større publikum og for å komme ut til offentligheten med ufiltrert informasjon. Det er naturlig at de sosiale mediene blir tatt enda mer i bruk til blant annet strategisk, taktisk og operasjonell kommunikasjon, både i normalsituasjon og ved kriser. Disse verktøyene krever imidlertid bedre IKT-løsninger enn hva som er tilfellet i politietaten i dag. Det kreves et løft av både hardware og software i politiet for at etaten skal kunne utnytte noe av de fordelene bruken av sosiale medier gir av muligheter. 9. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET "HMS-arbeidet ble godt fulgt opp i nedtrappings- og etterarbeidsfasen. Ut fra et personalomsorgsperspektiv har innsatspersonell vært godt ivaretatt i dissen fasene". I aksjonsfasen hadde ikke operasjonsledere kapasitet til å følge opp HMS-arbeidet: Operasjonssentralen må være raskt ut med å varsle personalomsorgsgruppen, og må ha definert på forhånd varslingsgrupper med standardtekst og med mulighet til å legge inn egen tekst. Når stab er satt skal P1 følge gjeldende aksjonsplan. HMS-planverket er i varierende grad oppdatert ved den enkelte distrikt, særorgan og POD: Planverk foreligger og er oppdatert, men noe usikkert i hvilken grad det benyttes i hverdagen ved driftsenhetene. For å få oversikt på på dette, er det et av temaene under tertialmøter. 9

10 10 Man må se nærmere på om HMS-rutiner i god nok grad ivaretar toppledere, stabsmedlemmer og andre personellkategorier: Det må utarbeides retningslinjer fra POD hvordan ivareta toppledere (PM) i slike hendelser. Vi må være tydeligere i foreliggende aksjonsplaner hvordan stab, operasjonssentralen og tjenestekontor skal ivaretas. Det stilles spørsmål om det bør gjennomføres jevnlige støttesamtaler med denne gruppen medarbeidere. Vi må i større grad være oppmerksomme på medarbeidere i UP. Innsatsledere og - styrkene måtte på egenhånd vurdere sikkerhetstiltak i aksjonsfasen: På grunn av manglende nasjonal varsling, ble innsatsleder og styrkene sent varslet. Det var tilgjengelige mannskaper på jobb. Grunnet manglende informasjon om hendelsene, var det uklart hva eller hvem man skulle se etter. Annet: Utfordringer knyttet til kompetanse og bevissthet om HMS ved fravær. Stedfortreder (leder) må ha nødvendig kunnskap og forståelse om HMS, slik at personalomsorgen ivaretas ved hendelser. Ved fravær av den ordinære leder, må det være klart for alle medarbeidere hvilke leder som har personalansvar. Med hilsen Beate Gangås Politimester Saksbehandler: Heidi L. Arneberg Tlf: