Terrorhendelsene politiets evalueringsrapport - oppfølging - Østfold politidistrikt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølging - Østfold politidistrikt."

Transkript

1 Politidirektoratet Pb Dep., 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato Terrorhendelsene politiets evalueringsrapport - oppfølging - Østfold politidistrikt. Østfold politidistrikt har gjennomgått evalueringsrapporten og vil kommentere noen læringspunkter og konkrete tiltak for oppfølging. Noen av læringspunkter berører eget politidistrikt. Vi har valgt å dele inn besvarelsen i de hovedpunkter som er sortert i brev av VARSLING OG ALARMERING Systemet for alarmmelding ved varsling må gjennomgås og forbedres: Østfold politidistrikt fikk i 2010 tildelt en PC som skulle brukes til formidling av alarmer distriktene og særorganene imellom. Dette erstattet et tidligere system hvor man kunne bruke politiets eget mailsystem. Dette første systemet hadde sine klare svakheter og ble derfor erstattet med dagens løsning. I forbindelse med tildeling av egen pc for nasjonal varsling ble det også distribuert en brukerveiledning. Denne veiledningen var grei nok så lenge man skulle skrive en alarm, men den ga ingen retningslinjer for rutiner eller ansvarsforhold. PODs rundskriv 2010/003 ga derimot konkrete retningslinjer for hvordan alarmmeldinger skulle håndteres. Tatt dette rundskrivet i betrakting opp mot den PBS1 som da eksisterte, fremkom det ulikheter. Dette ga motstridende begreper og medførte en del usikkerhet med hensyn til opplæring av brukere. Dagens PBS1 som trådte i kraft var derimot betraktelig tydeligere (kapitel 13), og fullt ut kompatibel med PODs rundskriv. Først på dette tidspunktet var det mulig å foreta en konstruktiv opplæring. Det var fremdeles noen utfordringer med hensyn til leveransen av systemet. I Østfold politidistrikt ble alarm-pcen plassert på pulten til operasjonsleder. Det var intet i leveransen som ville gjøre operasjonsleder oppmerksom på at en alarm var blitt utløst. Dette måtte Østfold politidistrikt Østfold politidistrikt

2 2 distriktet selv ordne. Høytalere ble installert og en lydfil med høy lyd som alle på operasjonssentralen kan registrere ble lagt inn på mailmottak. En av operasjonslederne har utarbeidet en intern brukerveiledning for nasjonal varsling. Denne er distribuert til samtlige operasjonsledere, og i tillegg har vi hatt en enkel opplæring for dem. I forbindelse med opplæringen ble det også gjennomført en lokal test for å vise hvordan man kan sende en alarm. Østfold politidistrikt har innført rutine om restart av pcen hver nattevakt. Fra sentralt hold gjennomføres det nå jevnlig testing av systemet. Testingen består i at en mail sendes fra Kripos og distriktet må sende en mottaksmelding på denne. Pr i dag fungerer dette bra for Østfold politidistrikt sin del. I tillegg skal vi iverksette lokale ukentlige tester og planseksjonen har fått ansvar for å følge opp dette i samråd med operasjonsentralen. Hvilke rutiner som finnes med tanke på system, driftsikkerhet og beredskap for feilretting er derimot ukjent for Østfold politidistrikt. Hvilke sikringstiltak er det behov for? Er linjene i politiets IKT-systemer gode nok? Ved tidligere hendelser har det vist seg at nettverket har falt ut ved tilsynelatende enkle uhell som har ført til brudd på telelinjene. Finnes det nok redudans i nettverket? Når det gjelder hvem som kan sende riksalarmer er det foreslått at det bør kunne sendes direkte fra politidistriktet der hendelsen har skjedd. En alarmmelding kan være av forskjellig kvalitet og politidistriktene evner forskjellig i forhold til dette. Vi mener at det bør være et kvalitetssikrende ledd som kan bistå med/sikre at alarmmeldingen blir så presis som mulig. Dette er viktig med tanke på hvilke tiltak mottakeren skal iverksette m.m. Vi mener at det bør være et kvalitetssikrende leddet. Vi ser samtidig at dette kan være forsinkende og at det vil ta for lang tid å få ut meldingen. Alarmmelding må ha høy prioritet i politidistriktet og varsling må sendes ut umiddelbart. Det bør lages ferdige maler for å redusere tiden for utsending. Gjeninnføring av kontroll på Schengens indre grense og informasjon til politidistriktet: Da hendelsen inntraff fredag den ble det fra Kripos sendt flere meldinger på systemet for nasjonal varsling. Flere av disse meldingene kom ikke frem til Østfold politidistrikt. Dette ble oppdaget på formiddagen og straks meldt til Kripos. Ingen meldinger ble mottatt på den nasjonale varslings pc-en. Varselet om å innføre grensekontroll ble fanget opp av en sambandsoperatør på egen mail. Dette medførte at flere meldinger ikke ble fanget opp av operasjonssentralen og Østfold politidistrikt var derfor i lang tid i villrede om situasjonen den I meldingene som kom frem var det ofte lite informasjon om hva som var ønskelig av tiltak og hva distriktet skulle se etter med hensyn til kjøretøy og personer. Konkret beskrivelse av ønskede tiltak og oppdatert informasjon til politidistriktet anses som nødvendig for å kunne utføre oppdraget på en tilfredsstillende måte. 2

3 3 Oppsummering kapittel 4 varsling og rapportering: Hendelsen den lærte oss mye om hvordan varslingsrutiner skal og bør fungere. Den avdekket mange svakheter på systemet for nasjonal varsling. Noen av disse svakhetene burde vært fanget opp på et tidligere tidspunkt. Hvorfor svakhetene ikke blir fanget opp kan være vanskelig å kartlegge. Mange gjøremål hos ansvarlige, uklare retningslinjer, feil prioritering av gjøremål, få mannskaper som skal gjøre for mange oppgaver eller små budsjetter kan være noen av svarene. En rekke svakheter i systemet er rettet opp for Østfold sin del. Høytalere er installert og ny lydfil er lagt inn for å vekke oppmerksomhet. I dag opplever vi ingen meldinger som havner i feil mappe, alle meldinger kommer i riktig innboks. Rutiner om testing av systemet er innført og systemet blir restartet hver natt. Det er i dag intet som tilsier at alarmmeldinger til Østfold ikke skulle nå frem til mottaker. Hvilken sikkerhet som forefinnes på linjene mellom avsender og mottaker har vi i dag intet grunnlag til å uttale oss om. 5. SITUASJONSRAPPORTERING Malen for situasjonsrapportering er tilgjengelig i PBS WEB. Det bør foretas en gjennomgang av om malen er tilstrekkelig god. Ved enhver situasjonsrapportering er det viktig å finne det rette nivået på informasjonen i forhold til mottakerleddet. Det er videre viktig at det er riktig presisjonsnivå, ensartet og at informasjonen er verifisert. En situasjonsrapport skal foruten å gi en korrekt beskrivelse av situasjonen i sanntid og også fokusere på strategiske utfordringer. Hyppigheten av utsendelse må også vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Et antatt forbedringspunkt er hvordan situasjonsrapporteringen foregår mellom de forskjellige nivåene. Innsatsleder ute på stedet rapporterer muntlig til operasjonsleder som igjen rapporterer muntlig til staben. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig for presisjonsnivået og fokus på verifisering av informasjonen. Arbeidet med å utarbeide gode situasjonsrapporteringer / planer / vurderinger / hypoteser og strategier bygger på den informasjonen man får fra operasjonsleder og informasjon de forskjellige stabsleddene innhenter. Informasjonen videreformidles stort sett til stabssjef i stabsmøter hvor hvert enkelt stabsledd bør ha med seg en situasjonsrapport knyttet til sin funksjon (eller at f eks P2 og P3 har en felles) I situasjonsrapporteringen til POD er det viktig å legge innholdet i rapporten på riktig nivå. Her er nok hovedpunktene viktigere enn detaljene. Hvem bør ha ansvaret for situasjonsrapporteringen til POD? I en hektisk startfase vil alle ha mange arbeidsoppgaver og det vil være krevende å få oversikt. Den første situasjonsrapporteringen bør sendes raskt og den inneholder da nødvendigvis ikke veldig mye informasjon. Situasjonsrapport nr. 2 derimot må søke å gi en grundigere beskrivelse av situasjonen og ikke komme veldig lenge etter nr. 1. 3

4 4 6. ORGANISERING, PLANVERK, LEDELSE OG SAMORDNING Minimumsbemanning og kompetanse i politiet må utredes: Politiet har mye operativ kompetanse. Utfordringen er å ha denne kompetansen på rett sted til enhver tid. Jobber det for mange IP3 kun på dagtid? Hvor god er politiet til å fordele kompetansen til ulike tider av døgnet, for eksempel IL, hundetjeneste, IP 3/4/5, alder, kjønn osv. Denne kompetansen må ut i førstelinja slik at vi er best mulig rustet i initialfasen. Minstebemanningen må vurderes ut ifra den kompetansen tjenestemennene/kvinnene har når de er på jobb. Krav til responstid i politiet bør utredes: Det er et utfordrende og krevende tema med mange problemstillinger som må utredes. Østfold politidistrikt er av den oppfatning at dette vil bli utredet i forbindelse med ROSanalysen. Massevarslingssystem må anskaffes: Gruppevarsling er viktig slik at riktige mannskaper kan kalles inn på raskest mulig måte. Østfold politidistrikt er i en prosess med å anskaffe seg system for å håndtere dette. Er politiet for tilbakeholdne med massemobilisering i kritiske situasjoner? Ja, vi er i stor grad avventende, fremfor å oppskalere tidlig og heller sende ressurser i retur om det ikke er behov for dem. Politidistriktene må avklare med sine nabodistrikter hvilken bistand man kan forvente å få eller måtte gi i ekstraordinære hendelser og kriser. Det er behov for en løsning som både operativt og administrativt håndterer mannskap og utstyr på tvers av politidistrikter og særorganer: Det bør utarbeides gjensidige rutiner med nabodistrikter om hva slags bistand som kan forventes og hva slags bistand som kan gis. Det må lages planer for mottak slik at de som bistår raskt kan komme i arbeid. For eksempel stabsbistand, hundetjeneste, IL, IP3 osv. Politiet må øke kapasiteten for å motta henvendelser på nødtelefon: Operasjonssentralen kan pr. i dag ta i mot langt flere oppringninger enn det finnes operatører. Prosessen om et samarbeid med Oslo politidistrikt vedr overføring av nødsamtaler er igangsatt. Det bør innføres krav til beredskap for politihelikopter: Viktig og håndteres av POD. 4

5 5 Politiet mangler et kommando-, kontroll- og informasjonssystem (KKI) ved ekstraordinære hendelser og kriser: PO bør moderniseres, eventuelt bør et nytt system innføres i politiet som ivaretar de behov som stilles til kommando,- kontroll og informasjonsverktøy. Politiets styringsdialog må vie politiets beredskapsevne større oppmerksomhet, og må tydeliggjøre hvilke konkrete krav som stilles til innhold og beredskapsevne: Det er viktig at politiets beredskap vies stor oppmerksomhet jf de krav og forventninger som stilles til politiet som den sentrale aktøren i krisehåndteringen. Politiet bør gjennomføre kompetansehevende tiltak for stab i et slikt omfang at de er robuste nok til å håndtere ekstraordinære hendelser og kriser over tid. Øvingsaktiviteten bør intensiveres: Stab bør øves jevnlig, gjerne med småskalaøvelser. PHS bør ha kurstilbud for nye medlemmer av stab. Kompetansen vil på denne måten ivaretas, og ny kunnskap og erfaring vil kunne utveksles på tvers av distriktsgrenser. Utvalget anbefaler at nødetatene i felleskap søker å utvikle effektive løsninger for samhandling i områder som ikke fullt ut kan erklæres som klarert område : Det er viktig at krisehåndteringsaktører samarbeider gjennom møter og øvelser slik at de forskjellige aktørene får best mulig kunnskap om hverandres ansvarsområder og roller. Følgende av at nabodistrikter har forskjellige sambandsløsninger (nødnett og analogt samband) ble merkbare. Utvalget peker på nødvendigheten av å bringe disse erfaringene videre i utbyggingen av det landsdekkende nødnettet: Østfold politidistrikt har felles sjøgrense med Vestfold og Telemark politidistrikt som begge har analogt samband. Her må man kommunisere enten ved bruk av mobiltelefon, VHFkommunikasjon eller utlån av radiomateriell. Østfold politidistrikt har også utfordringer i forhold til kommunikasjon med Sverige (Västra Götalands Län og Värmlands Län) under en ekstraordinær hendelse eller krise. Direktoratet for nødkommunikasjon er i en prosess som ser på hvordan man skal kunne snakke sammen med bruk av Rakel/Tetra. Det er viktig å avklare kommunikasjonskanaler mellom taktisk og operasjonelt nivå slik at det sikres notoritet på viktige vurderinger og beslutninger: Rutinene for kommunisering mellom taktisk og operasjonelt nivå er klare. Utfordringen er at operasjonssentralen i stab kan være for dårlig bemannet. Fokus på rett bemanning, og mer trening/øving vil bidra til at aktørene blir mer sikre på sine oppgaver slik at viktige vurderinger og beslutninger kan tas på riktig nivå. 5

6 6 Det er behov for rutiner knyttet til dedikerte telefonlinjer for prioritert trafikk mellom politidistriktenes operasjonssentraler: På ICCS finnes et linjenummer som benevnes politi inn hvor andre politidistrikter gis en prioritert linje inn. Østfold politidistrikt har egen oversikt på ICCS med telefonnummer til samtlige politidistrikter. Ikke alle politidistriktene er oppført med eget nummer til operasjonssentralen. Lokalt planverk må oppdateres i PBS-web og koordineres med PO-plan: Planverk må være oppdatert og koordinert med PO-plan. Dette må brukes, øves og evalueres/revideres. Det er viktig at samtlige som har et forhold til planverket tar del i dette. Arbeidet med å gi Forsvaret, HRS, andre beredskapsaktører og frivillige organisasjoner tilgang til nødnettet, bør forseres: Det bør prioriteres at helikoptertjeneste innen krisehåndtering og redningsskøyter får tilgang. Politidirektoratet må følge opp og kvalitetssikre implementeringen av nye retningslinjer, rutiner og prosedyrer på beredskapsområdet: Beredskapsseminarer i regi av politidirektoratet bør videreføres. PBS II bør struktureres bedre enn det den er i dag. 7. EVAKUERTE OG PÅRØRENDE Østfold politidistrikt har tiltaksplaner for praktisk håndtering av evakuerte. Det vises herunder til PBSIII Avtale mellom politiet og Sivilforsvaret av I avtalen forplikter Sivilforsvaret seg til å bistå med opprettelse og drift av mottakssenter, evakueringssenter og pårørendesenter. Sivilforsvaret forplikter seg videre til å kunne stille 20 personer til disposisjon innen to timer. Det påpekes for øvrig at drift og tilrettelegging av mottakssenter, evakueringssenter og pårørendesenter også er et betydelig kommunalt ansvar. De fleste kommunene i politidistriktet har forhåndsuttatte lokaler til bruk som evakueringssentre som er opplistet i PBS III. Vi ønsker at det i samarbeid med den enkelte kommune eller gjennom et gjensidig samarbeid med flere kommuner, utarbeides ytterligere planer for antallet mottakssenter og evakueringssenter i Østfold politidistrikt, særlig langs sjøsiden. Det er ikke forhåndsdefinert noen pårørendesenter i Østfold politidistrikt. Vi vil ta initiativ til samarbeid med kommunene for å ferdigstille planer om pårørendesentre. Vi vil revidere vårt eget planverk for evakuerte og pårørende i politidistriktet. Det er behov for å utrede nærmere en hensiktsmessig metode for registrering ved mottaks-, evakuerings- og pårørendesenter. 6

7 7 Nasjonal pårørendetelefon: Den nasjonale pårørendetelefonen bemannes bade av politi- og sivilutdannet personell. Det gjenstår å utarbeide godkjent lokalt planverk for ledelse, koordinering, drift og bemanning av pårørendetelefonen. Vi vil foreta en ny gjennomgang av kriterier til forhåndsuttatt personell, og vurdere om det fortsatt er hensiktsmessig å videreføre bruk av sivilt personell. Særlig med tanke på kompetanse innen sorg- og stressreaksjoner. Et annet særdeles viktig punkt er å få en sammensetning av språkmektige operatører. Vi må utarbeide faste rutiner for vedlikeholdskontroll. Det finnes i dag ingen mulighet for avlesning av antall innringere. Det må utredes nærmere en hensiktsmessig metode for registrering og oppfølging av telefonsamtalene. Pr i dag foretas dette manuelt og informasjonen blir senere ført inn i DIR av andre. Det må i så fall følge egne loggførere i DIR med i bemanningen av pårørendetelefonen. Østfold politidistrikt øvde pårørendetelefonen siste gang under øvelse SkagX i september DIR: Østfold politidistrikt har til sammen 13 sivilt ansatte med opplæring i bruk av DIR. Det må foretas en ny gjennomgang av om kapasiteten er god nok. Når det gjelder kapasitet og kompetanse i DIR vil fremtidig nabohjelp være av avgjørende betydning. Datasystemet er utfordrende i sin utforming og krever hyppig vedlikeholdstrening. Det er ikke utarbeidet noe godkjent planverk for drift og bemanning av DIR i politidistriktet. Østfold politidistrikt benyttet DIR siste gang under øvelse SkagX i september Pårørendekoordinator: I Østfold politidistrikt er P2 politidistriktets pårørendekoordinator. Pårørendekoordinatoren har utpekt seksjonsledere ved etterforskningsseksjoner som sine faste pårørendekontakter. Ordningen bør evalueres. Det er ikke utformet funksjonsbeskrivelser. Det er ikke etablert og godkjent noen felles loggføringssystem. Funksjonen har kontinuerlig vært i bruk siden INFORMASJONS- OG MEDIEHÅNDTERING Flere av læringspunktene legger til grunn at P5-funksjonen på må styrkes med kompetent personell med kommunikasjonsfaglig bakgrunn. Dette er Østfold politidistrikt (ØPD) enig i. ØPD har gjennom en årrekke hatt egen kommunikasjonsrådgiver som fungerer i funksjonen som P5. Dette har ført til at distriktet i dag har et godt planverk med gode rutiner. Samtidig kan det ikke underslås viktigheten av øvelser. Øvelser gir erfaring og evaluering av øvelser gir viktige læringspunkter som kan utvikles videre. 7

8 8 Et annet viktig punkt er at ved større distriktsovergripende hendelser/kriser bør Politidirektoratet (POD) etablere et presse- og mediasenter. Ved en slik etablering vil lokal stab/p5 drive aktivt stabsarbeids og koordinering av informasjon bl a mot POD/pressesenter. Behovet for personell ble undervurdert. Det finnes i liten grad planer for å forsterke kommunikasjonsfunksjonen ved ekstraordinære hendelser og kriser av lang varighet. Et konsept for nabohjelp bør formaliseres for å kunne styrke D5-/P5- funksjonen. I tillegg bør det vurderes å opprette et ressursteam som kan styrke P5- funksjonen: Østfold politidistrikt har i dag et uformelt konsept for nabohjelp ved at P5 i Follo politidistrikt innkalles dersom det er behov for bistand når politimesteren setter stab. P5 i ØPD har også tilgang til PO-logg i Telemark pd, slik at P5 Østfold pd kan bistå Telemark pd. Østfold politidistrikt har i sitt planverk oppsatt personell som tiltrer rollene som assistent 1 og 2 til P5. Disse assistentene kalles inn når stab settes. I planverket til Østfold politidistrikt er det også faste oppnevnte telefonvakter for å betjene mediatelefon og telefon for pårørende. Ut fra beredskapshensyn bør alle distrikter ha kommunikasjonsfaglige medarbeidere. P5-funksjonen må fylles av kommunikasjonsfaglig personell, stedfortredere og øvrige medarbeidere må utpekes. Funksjonen må være integrert i staben: Østfold politidistrikt støtter Sønderlandsutvalgets syn på at alle distrikter bør ha kommunikasjonsfaglige medarbeidere. Disse skal bekle P5-funksjonen og være integrert istaben. Medarbeidere med kommunikasjonsfaglig bakgrunn innehar i stor grad rollen som rådgiver på strategisk nivå i den daglige driften og vil i stabssammenheng med stor sannsynlighet være et viktig bidrag til oppgaveløsningen ut fra et strategisk perspektiv, kontra et operasjonelt perspektiv. Informasjonsbehovet hos offentligheten er enorm i kriser/hendelser. Planverk for krisekommunikasjon og personell i D5-/P5-funksjonen må øves: Øving er et sentralt element for å kunne være forberedt på ulike scenarier. ØPD støtter derfor at D5/P5-funksjonen må øves med jevnlig. Dersom det ikke er mulig å øve hele staben, er det både formålstjenlig og fornuftig å øve P5 blant annet ved hjelp av spillmedia. Funksjonsleder D5/P5 må unngå å bli opptatt med arbeidsoppgaver som for eksempel medieovervåking, svare på mediehenvendelser mv.: Funksjonsleder D5/P5 må ikke bli opptatt med arbeidsoppgaver som medieovervåking og svare på mediehenvendelser. Derfor er det viktig at planverket definerer roller og arbeidsoppgaver i P5-funksjonen for den enkelte. Medieovervåking kan legges til nabohjelpen som ved nåværende plassering ikke vil være en belastning for IKT-løsningene. Dersom det skal drives effektiv medieovervåking, må dette være på IT-systemer og løsninger som ikke virker begrensende på de øvrige stabsfunksjonene i stabsrommet. Derfor vil nabohjelp til bruk av medieovervåking være å foretrekke. 8

9 9 Det er akutt behov for en ny publiseringsløsning for politi.no. Inntil en ny løsning er på plass, bør Politidirektoratet få nasjonal publiseringsrolle for å bistå distriktene ved ekstraordinære hendelser og kriser: ØDP støtter punktet om at det må på plass en ny publiseringsløsning for politi.no. Dette bør, som rapporten sier, være en hyllemetervare. Inntil et slikt publiseringsverktøy er på plass, er det naturlig at det er kommunikasjonsavdelingen ved Politidirektoratet som publiserer tilsendte pressemeldinger fra P5 om gjeldende hendelse. Politiet må ha uniformerte talspersoner i innsatsområdet: Uniformerte talspersoner i innsatsområdet ser Øpd er naturlig. En normal lokalavis sender i dag på to, tre og fire personer til en hendelse. Det er ikke naturlig at mediene ønsker uttalelser fra politiet både på internett, radio, TV eller papiravis. En uniformert talsperson kun til bruk for mediene, er, slik ØPD ser det, en kritisk faktor til suksess og for at den lokale innsatsleder skal utføre jobben sin på best mulig måte. Det er naturlig at den uniformerte talspersonen samarbeider med både P5 og innsatsleder på stedet. Politiet må kommunisere i flere kanaler (bl.a. sosiale medier) for å nå flest mulig: Politiet og sosiale medier. Østfold pd tester ut sosiale medier (twitter og Facebook) for å nå et enda større publikum og for å komme ut til offentligheten med ufiltrert informasjon. Det er naturlig at de sosiale mediene blir tatt enda mer i bruk til blant annet strategisk, taktisk og operasjonell kommunikasjon, både i normalsituasjon og ved kriser. Disse verktøyene krever imidlertid bedre IKT-løsninger enn hva som er tilfellet i politietaten i dag. Det kreves et løft av både hardware og software i politiet for at etaten skal kunne utnytte noe av de fordelene bruken av sosiale medier gir av muligheter. 9. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET "HMS-arbeidet ble godt fulgt opp i nedtrappings- og etterarbeidsfasen. Ut fra et personalomsorgsperspektiv har innsatspersonell vært godt ivaretatt i dissen fasene". I aksjonsfasen hadde ikke operasjonsledere kapasitet til å følge opp HMS-arbeidet: Operasjonssentralen må være raskt ut med å varsle personalomsorgsgruppen, og må ha definert på forhånd varslingsgrupper med standardtekst og med mulighet til å legge inn egen tekst. Når stab er satt skal P1 følge gjeldende aksjonsplan. HMS-planverket er i varierende grad oppdatert ved den enkelte distrikt, særorgan og POD: Planverk foreligger og er oppdatert, men noe usikkert i hvilken grad det benyttes i hverdagen ved driftsenhetene. For å få oversikt på på dette, er det et av temaene under tertialmøter. 9

10 10 Man må se nærmere på om HMS-rutiner i god nok grad ivaretar toppledere, stabsmedlemmer og andre personellkategorier: Det må utarbeides retningslinjer fra POD hvordan ivareta toppledere (PM) i slike hendelser. Vi må være tydeligere i foreliggende aksjonsplaner hvordan stab, operasjonssentralen og tjenestekontor skal ivaretas. Det stilles spørsmål om det bør gjennomføres jevnlige støttesamtaler med denne gruppen medarbeidere. Vi må i større grad være oppmerksomme på medarbeidere i UP. Innsatsledere og - styrkene måtte på egenhånd vurdere sikkerhetstiltak i aksjonsfasen: På grunn av manglende nasjonal varsling, ble innsatsleder og styrkene sent varslet. Det var tilgjengelige mannskaper på jobb. Grunnet manglende informasjon om hendelsene, var det uklart hva eller hvem man skulle se etter. Annet: Utfordringer knyttet til kompetanse og bevissthet om HMS ved fravær. Stedfortreder (leder) må ha nødvendig kunnskap og forståelse om HMS, slik at personalomsorgen ivaretas ved hendelser. Ved fravær av den ordinære leder, må det være klart for alle medarbeidere hvilke leder som har personalansvar. Med hilsen Beate Gangås Politimester Saksbehandler: Heidi L. Arneberg Tlf:

Terrorhendelsene 22.07.2011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Terrorhendelsene 22.07.2011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/00867-1 330 2012/00471-3 330 11.05.2012 Terrorhendelsene 22.07.2011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Detaljer

Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapporter - oppfølging - lokalisering av læringspunkter for Telemark politidistrikt.

Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapporter - oppfølging - lokalisering av læringspunkter for Telemark politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 2012/00867-1 201101420 25.05.2012 Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapporter - oppfølging - lokalisering

Detaljer

Sammendrag og kommentarer fra Nord-Trøndelag politidistrikt på Politidirektoratets evaluering av politiets innsats 22. juli 2011

Sammendrag og kommentarer fra Nord-Trøndelag politidistrikt på Politidirektoratets evaluering av politiets innsats 22. juli 2011 Sammendrag og kommentarer fra Nord-Trøndelag politidistrikt på Politidirektoratets evaluering av politiets innsats 22. juli 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE: Sammendrag 2 Kommentarer til læringspunktene 4 Varsling

Detaljer

Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO. Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO. Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning. ; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/00867-1 330 2011/02660-50 332 15.05.2012 Terrorhendelsene 22.7.11 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Detaljer

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging.

POLITIET. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport - oppfølging. ; u POLITIET -)() mum ~; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse I cir refiranse 2012/00867 2011/01324-35 011.1 Dato 11.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - Politiets evalueringsrapport

Detaljer

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013

Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Politiets arbeid i kriser, og forventninger til kommunene. Åre, 9.10.2013 Samhandling i kriser Kjennskap til politiet som organisasjon Veien videre Erfaringer 22.10.2013 Side 2 Politiets beredskapssystem

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets

Detaljer

POLITIET OSLO POLITIDISTRIKT

POLITIET OSLO POLITIDISTRIKT POLITIET OSLO POLITIDISTRIKT Pourr- MOTTATT Politidirektoratet -Oslo Poli District Postboks 8051, Dep. 0031 OSLO Deres referanse: 2012/00867-1-330 Vår referanse: 201202862 Sted, dato Oslo, 23.5.12 TERRORHENDELSENE

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Politiets evaluering av hendelsene 22. juli 2011 - metodevalg og metodeutfordringer

Politiets evaluering av hendelsene 22. juli 2011 - metodevalg og metodeutfordringer Politiets evaluering av hendelsene 22. juli 2011 - metodevalg og metodeutfordringer Evalueringskonferansen 4. september 2012 Avdelingsdirektør Espen Frøyland, Analyseavdelingen, Politidirektoratet Norsk

Detaljer

Nordland fylkesting 8. April 2013

Nordland fylkesting 8. April 2013 Nordland fylkesting 8. April 2013 Politiets ansvar i kriser og styrking av lokal beredskap Salten politidistrikt Beredskapsplanlegger Rune Danielsen Politiets beredskapsansvar St meld nr 42 (2004-2005)

Detaljer

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT

VEST POLICE DISTRICT. Turøyulykken. -politiets håndtering. -oppfølging. Stabssjef Gustav Landro VEST POLITIDISTRIKT Turøyulykken -politiets håndtering -oppfølging Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon" Kilde: Organisasjonsplan

Detaljer

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE

ENHET/AVDELING NATIONAL POLICE DIRECTORATE NATIONAL POLICE DIRECTORATE Viktige prosjekter, dokumenter og tiltak i 2013 Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Innstillingen fra KKK Stortingsmelding Samfunnssikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. Øvelse Tyr 2010. Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING NATIONAL POLICE DIRECTORATE Øvelse Tyr 2010 Politiinspektør Bård Olsen SEKSJON FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING Generelt om øvelse Tyr Initiert og ledet av Politidirektoratet Øve politidistriktene,

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 16. februar 2015 Dvs;

Detaljer

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering

FORF 15. november Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering FORF 15. november 2015 Kaare Songstad Avdelingsdirektør Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering Aktuelle tema Endringer i politidirektoratet / POD's rolle Politireformen og interimsløsninger Konsekvenser

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER

STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER STUDIEPLAN UTDANNING AV OPERATØRER PÅ POLITIETS OPERASJONSSENTRALER 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Politiet må være forberedt på å håndtere et bredt spekter av

Detaljer

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen

POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen PROFESJONALISERING INNEN POLITIETS ORGANISERING (112) Jørn Rye Eriksen Leder operativ seksjon Politihøgskolen Historisk tilbakeblikk 1970: Nødhjelpsutvalget avga sin innstilling og anbefalte at det skulle

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012 Analyse og nasjonal beredskap Seniorrådgiver Hilde Bøhn 1 Bakgrunn valg av scenario SNØ12 Nasjonalt risikobilde - ekstremvær som ett av de mest sannsynlige verstefallsscenarioer

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet

Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved

Detaljer

Øvelse som arena for læring

Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet

Detaljer

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014 (Etter) Brannstudien Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Hans Kr. Madsen Avdelingsleder 29. oktober 2014 Brann og redning Brann- og redningsvesenet Litt flere enn 280 brann- og redningsvesen

Detaljer

Lokal redningssentral

Lokal redningssentral Lokal redningssentral -ansvar og oppgaver ved storulykker Stabssjef Gustav Landro Lokal redningssentral: "Det ledelses- og koordineringsapparat som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon"

Detaljer

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Dato 0.05.2012. Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning POLITIET ) Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse 2012/00867-1?ir referanse 2011/02997-30 343 Dato 0.05.2012 Terrorhendelsene 22072011 - politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Detaljer

Hvem svarer på hva i media?

Hvem svarer på hva i media? // RETNINGSLINJER FOR MEDIEHÅNDTERING Oppdatert juni 2016 Det er et lederansvar å sette statens kommunikasjonspolitikk ut i livet, og topplederne har et særskilt ansvar. Kommunikasjon er et virkemiddel

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Flere hendelser de siste årene har vist at det er behov for å styrke samordning og samhandling mellom ulike aktører under krisehåndteringen. DSB: Evaluering

Detaljer

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER

EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENE EVALUERING AV TILSYN MED LOKALE REDNINGSSENTRALER HOVEDREDNINGSSENTRALENES RAPPORT FOR TILSYNSPERIODEN 2007-2009 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Metodikk... 4 Oppsummeringer...

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP? Innhold: Øvelsestyper og rollespill Erfaringer fra LRS øvelsen i Bykle Varsling og etablering av EPS Veiledningsmateriale 28. og 29. september 2016

Detaljer

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017

FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG. Evalueringsrapport. Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNELAG Evalueringsrapport Varslingstest for kommunene i Sør-Trøndelag februar 2017 Innhold 1. Oppsummering... 2 2. Anbefaling for kommunene... 2 3. Varsling... 3 3.1. Varsling på e-post...

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Mål for øvelsen del 1 og 2

Mål for øvelsen del 1 og 2 SNØ 2010 evaluering Evalueringsgruppen: Tone D. Bergan, DSB, Tove Heidi Silseth, Helsedirektoratet, Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, Olav Sønderland, Politidirektoratet, Asle Michael

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli

Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Sted: Oslo Kongressenter. Sal Forum i 1. etasje. Tid: Fredag 16. desember kl. 11.00 I panelet: Fungerende politidirektør Vidar Refvik og leder

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Fra forordet

Detaljer

POLITIETS INNSATS 22/7 LOKAL EVALUERING

POLITIETS INNSATS 22/7 LOKAL EVALUERING POLITIETS INNSATS 22/7 LOKAL EVALUERING INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 3 2 FAKTUM... 4 2.1 Eksplosjonen i Regjeringskvartalet... 4 2.2 Skyting pågår, Utøya... 4 2.3 Tidslinjer med de viktigste hendelsene... 4

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede

Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 230113 Samhandlingsrutine for omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjede 1. Formål Samhandlingsrutinen er utarbeidet som en del av samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Innlandet HF og kommunen.

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

Evaluering 22. juli 2011

Evaluering 22. juli 2011 Evaluering 22. juli 2011 Nordre Buskerud politidistrikts politioperasjon fredag 22. juli til mandag 15. august 2011 Evaluering 22/7 Nordre Buskerud politidistrikt Side 1 Nordre Buskerud politidistrikt

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi - Locus brukerforum 30.05.2012 i Sandefjord Hans Kr. Madsen Konst. avdelingsdirektør Brann- og redningsavdelingen DSB 1 Tema Kommunikasjon og 50 års

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

Agder politidistrikt Politiråd Østre Agder 24.04.15

Agder politidistrikt Politiråd Østre Agder 24.04.15 Politiråd Østre Agder 24.04.15 Agder politidistrikt Agder politidistrikt 18.06.2015 Side 2 Sammenlignet med perioden 1.1. -1.4. 14: En nedgang i forbrytelser på 30 saker Agder politidistrikt Agder politidistrikt

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Skjema for egen evaluering

Skjema for egen evaluering Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3 jf bfe 6-2. Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13. (når utfylt) Skjema for egen evaluering Beskyttelse av driftskontrollsystem Dato for gjennomgang: Ansvarlig

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje

Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje Beredskap Offentlige myndigheter og næringsliv - forebygging og beredskap mot terror og spionasje Politimester Christine Fossen ENHET/AVDELING VGs forside 22. juli 2011: Beredskapen er blitt bedre -nasjonalt

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

I etterkant er det viktig at vi drar nytte av de erfaringer vi gjorde oss den 22.juli 2011.

I etterkant er det viktig at vi drar nytte av de erfaringer vi gjorde oss den 22.juli 2011. Forord Politiet stod den 22.juli 2011 overfor sin hittil største utfordring i moderne tid. Omfanget av den uønskede og ekstraordinære hendelsen har, og vil prege norsk politi i lang tid fremover. I etterkant

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Totalt sett gir dette betydelige utfrodringer for beredskapen i området.

Totalt sett gir dette betydelige utfrodringer for beredskapen i området. 1 KORT BAKGRUNN. Organisering av politiet i midtre og indre Sogn. Sogn og Fjordane politidistrikt har de siste 3 årene vært organisert i 3 driftsenheter. Hver driftsenhetsleder har resultat og budsjettansvar

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

Erfaringer, tiltak og beredskapsplaner. Seksjonsleder Overvåking og kontroll Skh Sykehuspartner

Erfaringer, tiltak og beredskapsplaner. Seksjonsleder Overvåking og kontroll Skh Sykehuspartner Hendelser i 2012 Erfaringer, tiltak og beredskapsplaner Hanne Løkstad Seksjonsleder Overvåking og kontroll Skh Sykehuspartner Innhold Kort gjennomgang av de største beredskapshendelsene innenfor IKT i

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Fylkesadministrasjonen

Fylkesadministrasjonen VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Fylkesadministrasjonen Regionalavdelingen Vår saksbehandler Anne Cathrine Sverdru /33 34 42 73 1 av 1 Vår dato Vår referanse 29.10.2009 2009/02982-5 Deres dato Deres referanse 10.07.2009

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd

Tiltaksplan for massevaksinasjon i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Tiltaksplan for masse i Sør Aurdal kommune ved et pandemiutbrudd Denne planen skal revideres umiddelbart dersom det kommer en endring i beredskapssituasjonen som tilsier at revisjon bør skje. Planen skal

Detaljer

22. juli 2011. Evaluering av politiets innsats

22. juli 2011. Evaluering av politiets innsats 22. juli 2011 Evaluering av politiets innsats 2 22. juli 2011 Evaluering av politiets innsats Copyright Politidirektoratet 2012 POD-publikasjon 2012/03 ISBN 978-82-8256-025-2 Alle henvendelser om denne

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Migrasjon 2015 læringspunkter fra en krisetid

Migrasjon 2015 læringspunkter fra en krisetid Migrasjon 2015 læringspunkter fra en krisetid Hovedtrekk fra evalueringen Mye av utfordringene ble håndtert bra: alle asylsøkere ble registrert, slik at fingeravtrykk og foto ble sikret alle asylsøkere

Detaljer

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Tore Wist Tlf. direkte: 74 16 80 47 E-post: twi@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 05.12.2011 Vår ref.: 2011/3913 Arkivnr: 356.2 Levanger kommune Rådmannen Postboks

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/267 2014/19302 Bergen 1.09.14 Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Øvingsplanlegging Øvingsutvalget Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Plan og rammeforutsetninger for 2015 Politiet skal gjennomføre øvelser som bidrar til å trene koordinering og samvirke mellom de

Detaljer

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå?

Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Distriktsvise etterforskningsgrupper hva nå? Ingen forpliktelser fra alle parter- hvordan går vi nå frem? Ørjan Steen, DSB 1 Hva skal jeg snakke om? Litt historie om AKB 1, AKB 2 og AKB 3 Hva skjedde med

Detaljer

Sikkerhet i sykehus Operativ planlegger Simen Østgaard, Romerike politi

Sikkerhet i sykehus Operativ planlegger Simen Østgaard, Romerike politi Sikkerhet i sykehus Operativ planlegger Simen Østgaard, Romerike politi Presentasjonen idag Orientering om Romerike politidistrikts innsats ved akutte hendelser Endres i topp-/bunntekst 13.03.2013 Side

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR INNSATSLEDERE 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innledning Innsatslederen er politidistriktets øverste leder på taktisk nivå

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Erfaringer fra Fylkesmannens tilsyn Kommunens informasjonstjeneste Bruk av CIM Samarbeidet i østregionen Horisonten 26.10.16 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon

Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnett Status - hva skjedde? Tor Helge Lyngstøl Direktør Direktoratet for nødkommunikasjon Nødnettet Statlig eiet radionett for kommunikasjon mellom operative enheter i nød- og beredskapsetater : God

Detaljer

REDNINGSKONFERANSEN SEPTEMBER

REDNINGSKONFERANSEN SEPTEMBER REDNINGSKONFERANSEN 2016 28. SEPTEMBER Knut Smedsrud Beredskapsdirektør Avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring Organisering av sentral krisehåndtering ved sivile nasjonale kriser Sysselmannen

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

Nærpolitireformenbetydning. fremtidig samarbeid med øvrige etater

Nærpolitireformenbetydning. fremtidig samarbeid med øvrige etater Nærpolitireformenbetydning for fremtidig samarbeid med øvrige etater Pm Tone Vangen Sivilt-militært kontaktmøte 6/9 Politiinstruksens 1 ligger fast 2-1, 3.ledd " Gjennom sin virksomhet skal politiet være

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer