Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse"

Transkript

1 Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1

2 Innhold Forord HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN? Hva er en krise? Hva er suksesskriteriene for krisehåndtering? HVA BØR KRISEPLANEN INNHOLDE? Lederrollen Ansvar og roller Praktisk tilrettelegging som må avklares i kriseplanen Informasjonsstrategi Varslingsrutiner Omsorg for rammede og berørte Koordinering Fullmakter og budsjett HVORDAN UTARBEIDE EN KRISEPLAN? HVORDAN HOLDE KRISEPLANEN LEVENDE? SUKSESSKRITERIENE FOR KRISEHÅNDTERING Lederrollen Ansvar og roller Informasjonsstrategi Varslingsrutiner Omsorg for rammede og berørte Koordinering Fullmakter og budsjett Overgang til normalsituasjon

3 FORORD En krise kommer alltid overraskende, da er det for sent å tenke på hva som skulle vært gjort i forkant av krisen. Kriseplanen er derfor et viktig grunnlag for kommunens krisehåndteringsevne. Beredskap er et lederansvar. Kriseplanen bør være en del av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet, sammen med risiko og sårbarhetsanalyser (ROS), øvelser og evalueringer. Det er viktig å se sammenhengen mellom disse for å skape en helhetlig beredskapsprosess. Alle ansatte i kommunen bør bruke kriseplanen som en innføring i kommunens beredskapsarbeid. Kriseplanen skal være oversiktelig og tilgjengelig for hele kommunen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har utviklet denne veilederen, som beskriver hvordan en kriseplan utarbeides og hva den bør inneholde. Veilederen gir en innføring i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse. Det betyr at kommunens øvrige planverk som for eksempel smittevernplaner, planer for akuttforurensning skolens planverk og brannvesenets planer, er planer som kommer i tillegg til kommuneledelsens kriseplan. Vi ønsker lykke til med kriseplanleggingen 3

4 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN? Hensikten med å lage en kriseplan er å gjøre organisasjonen bedre i stand til å takle kriser. Kriseplanen skal sikre at beste avgjørelse fattes, viktige beslutninger ikke uteblir og at ressurser og personell innkalles og tas i bruk i tide. Det er viktig at hele organisasjonen deltar i arbeidet med kriseplanen og at kommuneledelsen gir uttrykk for at arbeidet med kriseplanen er viktig. Kriseplanen skal være et verktøy som brukes ved enhver krise eller hendelse slik at tap og skader på mennesker, miljø og materiell unngås eller reduseres. For å kunne lage en god kriseplan må man kartlegge hvilke funksjoner kommunen utfører, hvilke av disse det er viktig at utføres til en hver tid, og hvilke funksjoner som eventuelt kan tåle et avbrudd. Kartleggingen bør inneholde en vurdering av hvilke risikoer kommunen kan akseptere. Hva er en krise? Det finnes en rekke definisjoner på en krise. Det aller viktigste er imidlertid at hver enkelt virksomhet selv tenker gjennom hva som vil være en krise og forbereder seg deretter. Direktoratet har valgt å arbeide med utgangspunkt i at en krise er en situasjon som truer eller kan true en virksomhets kjernevirksomhet og/eller troverdighet. Norske myndigheter skal håndtere kriser etter tre hovedprinsipper: 1. Ansvarsprinsippet, som betyr at den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise. 2. Likhetsprinsippet, som betyr at organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. 3. Nærhetsprinsippet, som betyr at en krise skal håndteres på et lavest mulig nivå. Dermed blir krisehåndtering summen av tiltak som iverksettes for å begrense en skade, og bringe krisen til opphør. En krise gir også store kommunikasjonsutfordringer. Erfaringer viser at om lag 70 prosent av all krisehåndtering handler om kommunikasjon i en eller annen form. Krisekommunikasjon beskrives som all utveksling av informasjon som skjer internt og eksternt med andre virksomheter, media, organisasjoner eller publikum i en krise. Hva er suksesskriteriene for krisehåndtering? Suksesskriteriene for krisehåndtering er de grunnleggende forutsetninger som må ligge i bunn for å kunne håndtere enhver krise og dermed planleggingen av en kriseplan. Disse kriteriene er lederrollen, ansvar og rollen, informasjonsstrategi, varslingsrutiner, omsorg for rammede og berørte, koordinering og fullmakter og budsjett. Suksesskriteriene er det verktøyet som enhver kriseledelse bør kunne for håndtere en krise. Kriteriene er universelle og vil være tilstede i større eller mindre grad i enhver krise. Den eneste variabelen i en krise vil være hvor mye ressurser man setter inn. 4

5 HVA BØR KRISEPLANEN INNHOLDE? Ved utarbeidelsen av en kriseplan bør en ta utgangspunkt i suksesskriteriene for krisehåndtering. En kriseplan som bygger på disse kriteriene vil gi kommunen en plan som gjør at ledelsen er godt forberedt til å håndtere kriser. Ikke alle hendelser/kriser er like aktuelle for alle. Uansett krise vil kravene for å håndtere de forskjellige krisene i stor grad være like, spesielt for ledelsen. For å få til en hensiktsmessig inndeling av kriseplanen bør den bygges opp etter suksesskriteriene for krisehåndtering. Disse kriteriene er lederrollen, ansvar og roller, informasjonsstrategi, varslingsrutiner, omsorg for rammede og berørte, koordinering og fullmakter og budsjett. Nedenfor er det en gjennomgang av suksesskriteriene for krisehåndtering og hvordan disse kan brukes for å lage en kriseplan. Lederrollen Det bør i utgangspunktet være organisasjonens ordinære ledelse som også fungerer som kriseledelse. I en krise må det ikke herske tvil om hvem som er lederen. Det er to viktige funksjoner som må avklares uansett organisering av kriseledelsen. Leder av kriseledelsen Det vil være hensiktsmessig at ordføreren og rådmannen avklarer seg i mellom hvem av dem som skal lede kriseledelsen og hvem som skal være talsperson i forhold til mediene. Erfaring har vist at det vil være krevende for en person å håndtere begge funksjonene. Talsperson for kriseledelsen Publikum og media forventer at øverste leder står frem og gir krisen et ansikt. I en kommune er det naturlig at ordføreren tar denne rollen. Ansvar og roller Alle som er tiltenkt en rolle i en krisehåndtering må ha kjennskap til kriseplanen og dens innhold. Det betyr at alle i kommunen må være sin rolle og sitt ansvar bevisst. Ingen hendelser må falle mellom to stoler fordi ansvarsforholdet er uklart. Ansvarsfordelingen mellom kommunale etater må være avklart. Dersom ansvaret er uklart, kan en risikere at det utføres dobbeltarbeid, eller at det ikke blir gjort i det hele tatt. I kriseplanen bør det utpekes stedfortredere for alle som er tiltenkt en rolle i krisehåndteringen. Det bør tas høyde for at folk kan bli syke, er bortreist og trenger hvile dersom krisen varer over lengre tid. Kriseledelsen kan velge å oppnevne en krisestab. Hovedoppgaven til krisestaben er å sørge for at ledelsen til enhver tid har et så oppdatert og nøyaktig situasjonsbilde som mulig, samt sørge for at ledelsens beslutninger blir formidlet videre til rette mottager. Krisestaben skal ta i mot meldinger og informasjon, loggføre, systematisere og videresende disse. Tips: Kriseledelsen bør alltid stille seg spørsmålet: Hvem eier krisen til enhver tid? Praktisk tilrettelegging som må avklares i kriseplanen Kriseledelsen trenger et rom hvor de kan møtes uforstyrret. Dette bør ligge atskilt fra krisestabens rom. I kriserommene bør det være tilgang til telefon, faks, pc og muligheter for loggføring. Kriseplanen må også ta 5

6 høyde for at organisasjonens ordinære lokaler og planlagte kriserom kan være satt ut av drift av forskjellige årsaker for eksempel brann, vannlekkasjer, flom, strømbrudd eller kriminelle/terrorhandlinger. Derfor kan det være hensiktsmessig å planlegge alternative kriserom i kommunen, dersom for eksempel rådhuset må evakueres. Informasjonsstrategi I en krise vil behovet for informasjon være stort. Det vil være en stor utfordring å holde oversikt over informasjonsstrømmen inn og ut av kommunen. Media vil også være raskt ute med å fokusere på årsak og skyld, og sette spørsmålstegn ved krisehåndteringen. I kriseledelsen må det være klare rutiner for hvem som har ansvar for å informere sentralbordet, egne ansatte, publikum, media og pårørende. Kommunens sentralbord og publikumstjenester er blant de første som vil merke at en krise har oppstått. Pågangen kommunen kan oppleve ved kriser må ikke undervurderes, og enhver kommune bør derfor ha planer for forsterkning av publikumstjenesten. Å ha forberedt et eget nødinformasjonsnummer med tilstrekkelig bemanning til å kunne svare på alle henvendelser er et svært nyttig hjelpemiddel for å lette presset mot selve kriseledelsen. I kriseplanen bør metodene for å nå ut med informasjon beskrives grundig med tanke på muligheten for å nå frem til målgruppen. Dette kan være bruk av Internett, SMS, annonsering, dør til dør aksjon og bruk av lokal media. I kriseplanen bør en også ta for seg lokaler for pressekonferanse og et pressesenter hvor journalister kan oppholde seg og motta informasjon. Det er svært viktig å legge arbeidsforholdene til rette for mediene. Media er en ressurs i krisehåndtering og vil formidle viktig informasjon til publikum. Tips: Det er viktig at ledelsen er bevisst sitt ansvar med å utforme et budskap som skal nå forskjellige målgrupper, og hvordan man kan nå disse målgruppene med budskapet. Varslingsrutiner Kriseplanen må inneholde rutiner som sikrer at kommunens kriseledelse raskest mulig får beskjed når en krise oppstår. Alle ansatte i kommunen må vite hvem de skal kontakte hvis en krise oppstår. Som regel vil dette være nærmeste overordnede. Men det må sikres at varselet går videre når han/hun ikke er tilgjengelig. I tillegg trenger kriseledelsen oversikt over hverandre, personalet i krisestaben, personer med adgang til ressurser som er tenkt brukt, samt eksterne samarbeidspartnere som Politi, Fylkesmann, Sivilforsvar etc. Tips: Det anbefales at kriseledelsen lager små laminerte plastkort med de viktigste telefonnumrene. Å bruke mobiltelefonen som telefonbok er en svært upålitelig løsning. Det er viktig å knytte kommunens kriseplan opp mot planverk i andre kommunale sektorer som helse og teknisk. Det bør være et klart samarbeid som beskriver rutiner og ansvarsfordelinger mellom kommunens helsetjeneste, teknisk etat og kriseteam. 6

7 Omsorg for rammede og berørte Det vil være forskjellige grupper innenfor rammede og berørte som vil trenge ulik informasjon og oppfølging. Under gruppen direkte berørte kan det være både savnede, levende - uskadet, levende - skadet og døde. Under gruppen indirekte berørte kan det være både de personer som den berørte oppgir som pårørende og familie som er en udefinert gruppe som kan bestå av alt fra nærmeste familie til venner og bekjente. En person kan ha opptil personer som omfattes av familiebegrepet. Det er derfor viktig å planlegge i forhold til kapasitet med hensyn til informasjon, kriseteam og lokaler. Hvor berørte og pårørende kan møtes og samles, må beskrives i kriseplanen. Det er viktig at det er et sted som kan skjermes mot media, slik at berørte og pårørende får den roen de trenger. Ledelsen har en plikt til å sørge for at berørte og pårørende blir tatt hånd om etter beste evne. Informasjon til denne gruppen må komme direkte fra ledelsen og informasjonen må komme hyppig. Koordinering En av de viktigste funksjonene til kriseplanen er å sørge for at kriseledelsen tar i bruk alle tilgjengelige ressurser. Det er derfor nødvendig å kartlegge disse på forhånd. En god kriseplan er avhengig av en så komplett oversikt som mulig over hvilke ressurser kommunen har til rådighet ved kriser, det være seg personell eller materiell. Kriseplanen må derfor vise hvor ressurser kan hentes. En ressursoversikt kan bygges etter kriteriene kunnskap, personell og materiell. Det er viktig at kommunen initierer et samarbeid med andre kommuner for felles utnyttelse av ressurser. Dette interkommunale samarbeidet bør avtalefestes. Fullmakter og budsjett De færreste har budsjett til å takle store og uventede kostnader ved kriser. Derfor bør en kriseplan være politisk behandlet, slik at det er fattet vedtak om økonomiske fullmakter i en situasjon hvor det kreves rask budsjettbehandling. Hvem som har fullmaktene, bør beskrives i kriseplanen. 7

8 HVORDAN UTARBEIDE EN KRISEPLAN? Når kriseplanen er ferdig, anbefales det å legge den frem for kommunestyret, både for å forankre den hos kommunens øverste ledelse og for å gjøre kriseplanen bedre kjent. Kriseplanen bør lages av en tverrfaglig arbeidsgruppe der deltakerne har god kjennskap til kommunens organisering. Kommuneledelsen bør velge ut en arbeidsgruppe som må få et klart mandat. Alle avdelinger og seksjoner må trekkes med i arbeidet med kriseplanen. Den viktigste suksessfaktoren for arbeidet med kriseplanen er ledelsens holdninger. Ledelsen må vise hele organisasjonen at arbeidet med kriseplanen er viktig. Kriseplanen bør baseres på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Hvordan en utarbeider en slik analyse, er nærmere beskrevet i en egen veileder i bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser ) utgitt av direktoratet. Analysen bør ta for seg de verst tenkelig hendelsene som kan skje i kommunen. Dette kan omfatte alt fra naturkatastrofer, farlig gods og bedrifter i nærmiljøet til menneske skapte kriser. Kriseplanen skal være et verktøy som skal kunne brukes til å håndtere alle disse forskjellige hendelsene. I sitt arbeid bør arbeidsgruppen samarbeide med det kommunale beredskapsrådet. Arbeidsgruppen må påse at kriseplanen er i overensstemmelse med andre kommunale kriseplaner og planverk. HVORDAN HOLDE KRISEPLANEN LEVENDE? Kriseplanen er et levende dokument, det vil si at den bør revideres kontinuerlig. Skal den være til nytte i krisehåndteringen må den være oppdatert, lett tilgjengelig og anses som nyttig for kommunen. Arbeidsgruppen som har ansvaret for å utarbeide kriseplanen, har som oppgave å gjøre kriseplanen kjent i organisasjonen. Planen bør presenteres på intranett, i allmøter, avdelinger og seksjoner. Arbeidsgruppen må også ta for seg revidering av kriseplanen. Det anbefales å oppdatere kriseplanen hvert halvår. Det er ordfører som øverste politiske leder, og rådmann som har ansvar for at kriseplanen følges opp og godkjennes politisk. Kriseplanen bør testes ut gjennom øvelser. Øvelsene viser hvor viktig det er med en god kriseplan, samtidig som den avdekker forbedringspunkter. Direktoratet for samfunnssikkerhet har utviklet en egen øvelsesveileder Øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse. Denne veilederen viser hvordan planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser. Tips: Arbeidet med å utarbeide og holde kommunens kriseplan levende kan settes opp punktvis: 1. Arbeidsgruppe utpekes 2. Gjennomgang av kommunens kjernefunksjoner 3. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse 4. Bygge kriseplanen på suksesskriterier for krisehåndtering 5. Gjøre kriseplanen kjent for organisasjonen 6. Evaluere og teste kriseplanen, blant annet ved hjelp av øvelser 7. Begynne på nytt ig jen 8

9 SUKSESSKRITERIENE FOR KRISEHÅNDTERING Disse universelle kriteriene er tilstede i enhver krise. En kriseplan som er basert på disse kriteriene dekker alle typer kriser. Planen må imidlertid øves slik at kommunens ledelse vil være bedre i stand til å håndtere krisene. Lederrollen En kriseleders oppgave er å få kriseledelsen til å fungere som et team og ta riktige beslutninger. Ofte er det vanskelig å ta beslutninger i det hele tatt, fordi informasjonsgrunnlaget ikke er godt nok. Da gjelder det å skaffe seg best mulig oversikt og få gruppa til å arbeide sammen ut ifra det. En krise er også en mulighet til å demonstrere lederskap. Dette forutsetter at kriseledelsen kan tenke både kortsiktig og langsiktig: hva må gjøres nå, hva kan vente til i morgen eller til neste uke? Og ikke minst: hva er Worst Case scenario! Ansvar og roller I kriser er det nesten alltid flere aktører involvert. Rask og effektiv krisehåndtering forutsetter at kriseledelsen er sitt ansvar bevisst og kjenner sin rolle. Kriseledelsen bør alltid stille seg spørsmålet: Hvem eier krisen til enhver tid? Informasjonsstrategi Det oppstår raskt et stort informasjonsbehov i kriser, både internt og eksternt. Effektiv krisehåndtering krever en informasjonsstrategi for hvordan virksomheten skal kommunisere internt og eksternt: Hva er budskapet, hvem er målgruppen og hvordan skal man nå disse med sitt budskap? Varslingsrutiner Dersom man ikke har gode varslingsrutiner, får man ikke håndtert krisen på en skikkelig måte. Kriseleder eller den som er delegert myndighet (stedfortreder) må alltid kunne nåes på telefon, og andre sentrale personer i kriseorganisasjon må ha kopi av varslingslisten, gjerne i lommeformat. Omsorg for rammede og berørte Selv om den strategiske ledelsen sjelden er direkte involvert i redning av liv og helse, vil deres beslutninger ofte ha betydning for dem som er berørt. En person kan ha personer i sin nærfamilie, noe som stiller store krav til ledelsens evne til å ta seg av de pårørende og vise medfølelse for de som er berørt av krisen. Koordinering De aller fleste kriser krever koordinering av ressurser. Samarbeid med andre virksomheter må være planlagt på forhånd og inngå som en del av kriseplanen. Fullmakter og budsjett De færreste har budsjett til å takle store og uventede kostnader ved kriser. Derfor bør en kriseplan være politisk behandlet, slik at det er fattet vedtak om økonomiske fullmakter i en situasjon hvor det kreves rask budsjettbehandling. Overgang til normalsituasjon Alle virksomheter bør ha tenkt gjennom hvordan den skal komme tilbake til normalsituasjon. Det er viktig at det settes av tid til de ansatte for å bearbeide hendelser de har vært utsatt for. 9

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

Beredskapskonferansen 2009

Beredskapskonferansen 2009 Beredskapskonferansen 2009 27.-28. 28. mai 2009 Avdeling for utredning og nasjonal beredskap, enhet for strategisk sk krisehåndtering og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Murphy

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE Aure kommune PLAN FOR KRISELEDELSE Delplan til overordnet beredskapsplan Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Kriseleder Rådmann Krisestab Beredskapsleder Kommuneoverlege K 1 Personell K 2 Situasjon K 3 Operasjon K 4 Logistikk Ordfører Kommunalsjef Øk.org Kommunalsjef

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder

Detaljer

RAPPORT Beredskapsøvelse - Drammen kommune

RAPPORT Beredskapsøvelse - Drammen kommune RAPPORT 30.11.07 INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. KONKLUSJONER OG SAMMENDRAG... 2 3. ØVINGSTEMA... 2 4. KRISESTABEN OG DE MATERIELLE RAMMENE.... 3 5. INFORMASJON... 4 6. ØVINGSMOMENTER... 4 6.1 VARSLINGSRUTINENE...

Detaljer

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15

Detaljer

Kommunal kriseledelse

Kommunal kriseledelse «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Prosjektleiar Trygve Hillestad Fylkesmannen i Hordaland 1 Kommunal kriseledelse 1 Kommunal kriseledelse «Samfunnet aksepterer

Detaljer

Veiledning. Øvelsesmodell. i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner

Veiledning. Øvelsesmodell. i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner Veiledning Øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner Øvelsesmodell i krisehåndtering for strategisk ledelse for fylker og kommuner Innhold Forord...................................................................................

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra Larvik kommune Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra 1.1.2018 Flom i Lågen, 2015 side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I LARVIK KOMMUNE.... 5 Overordnete mål:...

Detaljer

Siljan kommune. Kriseledelse 2005. Flom i Opdalen

Siljan kommune. Kriseledelse 2005. Flom i Opdalen Siljan kommune Kriseledelse 2005 Flom i Opdalen Kriseledelse 2005 18. april 2005 Organisering og etablering (2) Roller og rolledefinisjon (3) Praktisk tilrettelegging (4) Rapporteringsrutiner og logg (4)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune Dato for tilsyn: 2. november 2016 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune Aure kommune RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING Vedlegg 1 til plan for kriseledelse Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder

Detaljer

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser Et virkemiddel innenfor samfunnssikkerhet og beredskap Tore Drtina, DSB tore.drtina@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSB s Virksomhetsidé Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver «Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver 06.09.2017 Innhold Innledning Faglig grunnlag for presentasjonen Hva er en krise? Prinsipper for krisehåndtering

Detaljer

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 Beredskap 2015 Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 1. Organisering og etablering... 2 2. Roller og rolledefinisjon... 4 3. Praktisk tilrettelegging... 5 4. Rapporteringsrutiner og loggføring... 5 5. Fullmakter

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune

Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Informasjon strategi Pandemi for Flekkefjord kommune Generelt I en pandemisituasjon er behovet for informasjon til befolkningen og egne ansatte meget stort. Plan for informasjonsberedskap (P2) i Flekkefjord

Detaljer

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN SAMFUNNSSIKKERHET OG PLANLEGGING Agdenes kommune OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN «Ikke sitt inne når alt håp er ute» Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Agdenes kommune Rådmannen 11.03.2015 11.03.2016 Vedtatt

Detaljer

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune Side 1 av 8 Revidert 01.06.06 Behandlet styret 21.06.06 Side 2 av 8 Revidert 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Planstruktur 3 1.1 Kommunal beredskap og planlegging... 3 1.2 Kommunens kriseplan... 3 2. Organisering

Detaljer

RAKKESTAD KOMMUNE OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

RAKKESTAD KOMMUNE OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN RAKKESTAD KOMMUNE OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Innhold Innledning... 3 1 Oppdrag... 4 2 Krisehåndtering... 6 3 Beredskapsarbeidet i Rakkestad kommune... 8 4 Gjennomføring... 10 5 Informasjonsplan... 13 6

Detaljer

Fylkesmannen i Oppland. FOTO: Scanpix KRISEINFORMASJON

Fylkesmannen i Oppland. FOTO: Scanpix KRISEINFORMASJON FOTO: Scanpix KRISEINFORMASJON Sivilbeskyttelsesloven 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan.

Detaljer

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn

Mai 2012. Dette er SINTEF. Teknologi for et bedre samfunn Mai 2012 Dette er SINTEF SINTEF seminar Hvordan lære av katastrofeøvelser? 2 Utfordringer i redningsarbeidet Hva sier brukerne og hvilke verktøy kan bedre læringen. Forskningsleder Jan Håvard Skjetne og

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Østre Toten kommune

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Østre Toten kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Østre Toten kommune 1 Dato for tilsyn: 29. mars 2017 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver (tilsynsleder)

Detaljer

«Kommunen som pådriver og. samordner»

«Kommunen som pådriver og. samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» «Kommunen som pådriver og samordner» - Kommunen skal være en samordner og pådriver i samfunnssikkerhetsarbeidet på lokalt nivå! «Kommunen som pådriver og samordner»

Detaljer

RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE

RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE rtn Fylkesmanneni Finnmark Finnmårkkufylkkamånni RAPPORT FRA BEREDSKAPSØVELSE TANA KOMMUNE Øvingsdato: 9. april 2014. Øvingsstab fra Fylkesmannen i Finnmark: Fylkesberedskapssjef Ronny Schjelderup (øvingsleder)

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016 Tidsrom for tilsynet: 2016 Kommunens adresse: Randaberg kommune, postboks 40, 4096 Randaberg Kontaktperson i

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver og ansvar for beredskaps- og krisetiltak ved skolene

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013

Kriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013 Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 128/15 26.11.2015 Dato: 09.11.2015 Arkivsaksnr: 2015/12248 Revisjon av beredskapsplanen for Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016)

PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER. (rev. 2012, oppdatert juni 2016) PSYKOSOSIAL OMSORG VED ULYKKER OG KATASTROFER (rev. 2012, oppdatert juni 2016) Innholdsfortegnelse 1 Forord... 3 2 Planens plass i kommunens planverk... 3 3 Lovgrunnlag... 3 4 Definisjoner... 3 5 Risiko-

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Beredskap Kommunestyrets vedtak 5. september 2017

Beredskap Kommunestyrets vedtak 5. september 2017 Beredskap 2017 Kommunestyrets vedtak 5. september 2017 1. Organisering og etablering... 2 2. Roller og rolledefinisjon... 4 3. Praktisk tilrettelegging... 5 4. Rapporteringsrutiner og loggføring... 5 5.

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE Vedtatt i KST 11.05.05, sak 35/05 Justert vedtaksdato 23.06.2010 30.04.2012 KL 1. Innledning... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Medlemmer... 3 2.

Detaljer

Rapport fra tilsyn 24. mars 2015 med samfunnssikkerhet og beredskap Hamar kommune

Rapport fra tilsyn 24. mars 2015 med samfunnssikkerhet og beredskap Hamar kommune Fylkesmannen Samfunnssikkerhet og beredskap Rapport fra tilsyn 24. mars 2015 med samfunnssikkerhet og beredskap Hamar Bakgrunn for tilsynet Hensikten med tilsynet var å kontrollere ns arbeid og etterlevelse

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag

Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Øvingsdirektiv - Øvelse Sodd 2017 Beredskapsøvelse for kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Tidspunkt for øvelsen... 2 1.2 Deltakere... 2 1.3 Lokalisering av deltakere og øvingsledelse....

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold

Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Kriseberedskapsplan for Idrettslag i Vestfold Innhold 1. Overordnede prinsipper a. Krisescenarier b. Prinsipper for krisehåndtering c. Prioritet når krisen inntreffer 2. Når en krise inntreffer a. Varslingsliste

Detaljer

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune

PROSESSPLAN. for. Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune. Hattfjelldal kommune Hattfjelldal kommune PROSESSPLAN for Revidering av plan for kriseledelse, beredskaps- og krisehåndtering for Hattfjelldal kommune Prosessplan vedtatt av: Formannskapet. Prosessplan sist endret den: Endringene

Detaljer

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Beredskapsplan. Beredskapsseminar for grunnskolene

Beredskapsplan. Beredskapsseminar for grunnskolene 2016-05-03 Beredskapsplan Beredskapsseminar for grunnskolene Hvordan få en kråkeflokk til å fly som en gåseflokk? 2 Generelle momenter for en god beredskapsplan Hva er en beredskapsplan? En beredskapsplan

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Haugesund kommune mai 2015

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Haugesund kommune mai 2015 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Haugesund kommune 12-13. mai 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Haugesund kommune, Postboks 2160, 5528 Haugesund Kontaktperson i

Detaljer

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato:

Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Brun-Pedersen Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 05/00564-002 Dato: 23.02.05 STATUS - KOMMUNENS BEREDSKAPSARBEID INNSTILLING TIL: Bystyret Administrasjonens innstilling: Bystyret

Detaljer