Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli

Transkript

1 Manus - Statusrapport fra politiets evalueringsarbeid 22. juli Sted: Oslo Kongressenter. Sal Forum i 1. etasje. Tid: Fredag 16. desember kl I panelet: Fungerende politidirektør Vidar Refvik og leder av politiets evalueringsutvalg Olav Sønderland Ordstyrer: Fungerende kommunikasjonsdirektør Wenche Bjørngaard Vidar Refvik: Hendelsene 22. juli har gjort dette til en svært krevende høst for mange. Pårørende og overlevende har hatt tunge dager preget av savn og sorg. Mange går en vanskelig jul i møte. Vi i norsk politi har stor medfølelse med dem som har mistet sine kjære, og med overlevende som sliter med vonde minner. Vi ønsker å rette en stor takk til alle frivillige og andre samarbeidsaktører som bisto politiet 22. juli og dagene etter. Jeg vil også benytte anledningen til å rose politiets mannskaper, som viste en formidabel innsatsvilje og utholdenhet i håndteringen av disse svært alvorlige hendelsene. Politiets evalueringsutvalg gjennomfører en bred evaluering av politiets håndtering av hendelsene 22. juli, med det formål å lære mest mulig, samt følge opp forbedringsområder. Vi har denne høsten rapportert jevnlig om funn fra evalueringsutvalgets arbeid. For politiet er det viktig å ta tak i læringspunktene etter hvert som de dukker opp, slik at forbedringstiltak kan iverksettes. Enkelte forbedringspunkter kan gjøres noe med raskt, andre vil ta lenger tid. I denne statusrapporten fra evalueringsutvalget vil vi presentere ytterligere funn og faktainformasjon som er fremkommet i dette arbeidet. Leder av politiets evalueringsutvalg, Olav Sønderland, vil først redegjøre kort om status i evalueringsarbeidet.

2 Olav Sønderland: Vi har nå mottatt de lokale evalueringsrapporter fra alle lokale evalueringsutvalg, og øvrige distrikt og særorgan. Det er et omfattende materiale som er mottatt, der vi allerede nå ser at de lokale utvalgene har pekt på flere læringspunkter ut fra sitt synspunkt. Både lokale og nasjonale læringspunkter. Utvalgets fellessamling den 7. og 8. desember ga ytterligere avklaringer etter de presentasjonene som ble gitt, og har gitt grunnlag for en del oppfølgingstemaer. Vi tar sikte på å være ferdig med all datainnsamling i uke 2, Det pågår fortsatt en kvalitativ undersøkelse der flere medier er spurt om kvaliteten på politiets mediehåndtering knyttet til hendelsene. Resultatet av undersøkelsen vil bli offentliggjort i sin helhet når denne er ferdig. Det er også under gjennomføring en kvalitativ undersøkelse av hvordan pårørende og andre berørte har erfaringer med politiets oppgaver i pårørendehåndteringen. Disse undersøkelsene skal også være ferdig innen uke 2. Jeg vil gjerne få minne om utvalgets mandat, som understreker at vi skal søke hva som gir læring for fremtidig krisehåndtering i etaten, og i samarbeidet med andre samvirkeaktører. I dette ligger å finne ut av hva som gikk bra, og hva som kan forbedres. Utvalget skal ikke etterforske eller granske, noe som betyr at leting etter eventuelle syndebukker ikke er et tema. Vidar Refvik: Jeg vil i det følgende redegjøre for hvilke forbedringer som er iverksatt basert på tidligere rapporterte funn fra utvalget, samt redegjøre for nye nasjonale læringspunkter. I evalueringsutvalgets statusrapport for september pekte utvalget på tekniske og kapasitetsmessige utfordringer knyttet til nødanrop på 112. Det svært høye antall anrop til 112, som følge av hendelsene i Oslo og på Utøya, førte til en kø av ubesvarte telefonanrop ved operasjonssentralene i Oslo, Søndre Buskerud og spesielt ved Nordre Buskerud politidistrikt. Politiets data- og materielltjeneste har på oppdrag fra Politidirektoratet satt i gang et arbeid for å øke kapasiteten på nødnummer 112. Først vil jeg presisere at vi ikke legger inn 7 nye linjer på operasjonssentralene, men at den tekniske kapasiteten økes slik at det er mulig å besvare minimum 7 anrop samtidig. Dette gjelder alle politidistrikter, med unntak av Oslo som allerede har god kapasitet. I tillegg vil politiet oppgradere antall 112- linjer på enkelte operasjonssentraler, dette vil bli ferdigstilt tidlig i 2012.

3 Dersom det kommer så mange 112-anrop at operasjonssentralen ikke har kapasitet til å besvare alle, så finnes det flere tiltak som kan iverksettes. Et tiltak som vil være ferdig før jul er å viderekoble overskytende nødanrop. For publikum betyr dette at de ikke får opptattsignal eller brytes i offentlig nett når de ringer 112. Et annet tiltak som vil bli vurdert er å viderekoble overskytende nødanrop til et annet politidistrikt. Dette tiltaket må nøye vurderes opp mot den kapasitetsøkning på mottak av 112- anrop som nå iverksettes, hensynet til mulighet for god betjening av de som er i nød, og mulighet for effektivt samarbeid mellom politidistriktene. Utfordringene knyttet til nødnummer 112 fikk ikke noen betydning for den taktiske gjennomføringen av politiets operasjon 22. juli. I forbindelse med fremleggelsen av sentrale punkter i evalueringsutvalgets statusrapport for september pekte også politidirektøren på at varslingsrutinene internt i politiet har et forbedringspotensial. Dette har også evalueringsutvalget fremhevet i den statusrapporten som nå er levert politidirektøren. Det var utfordringer knyttet til de tekniske løsningene og den operative gjennomføringen av varslinger 22. juli. Utfordringene relateres til flere nivåer. Politidirektoratet har ikke kontrollert at systemet ble testet, testing er ikke utført, og flere politidistrikt hadde ikke slått på maskinene som benyttes ved nasjonale varslinger. Dette har vi tatt tak i. Varslingssystemet ble testet nå i november. Dette ga et betydelig bedre resultat. Jeg vil legge til at evalueringsutvalget har mottatt en rapport fra Direktoratet for nødkommunikasjon om at nødnettet fungerte godt for de som hadde tilgang, og som var brukere av dette under operasjonen. Evalueringsutvalget har også fremhevet læringspunkter knyttet til politiets pårørendetelefon og politiets ordning med pårørendekontakter. Når det gjelder politiets pårørendetelefon er det igangsatt et arbeid for å identifisere erfaringene med bruk av 815-nummeret og finne bedre løsninger og opplæringstiltak, inklusive bedre registreringsløsninger for mottak og utveksling av informasjon, til og fra pårørende. I forhold til politiets pårørendekontakt er det i hovedsak gitt gode tilbakemeldinger på de lokale oppfølginger som politiet skal gjennomføre. Det er imidlertid uttrykt ønske om bedre opplæring for slike oppgaver, i samarbeid med andre

4 fagområder (omsorg og helse). Det har vist seg at en god koordinering av oppgavene overfor pårørende var en viktig faktor ved den nasjonale oppfølgingen i forbindelse med 22. juli. Dette er de nasjonale læringspunktene utvalget har rapportert til politidirektøren så langt. I det følgende skal Olav Sønderland orientere om noen temaer som var sentrale i gjennomføringen av aksjonene i Oslo og på Utøya, og som nå er så avklart at de kan kommenteres av det sentrale evalueringsutvalget. Med andre ord, utvalget mener at disse punktene vil være gyldige, også i sluttrapporten. Olav Sønderland: Jeg vil først kommentere henvendelsene om offentliggjøring av de lokale evalueringsrapportene. I mandatet til evalueringsutvalget er det forutsatt at den endelige rapporten fra evalueringsutvalget skal være offentlig. Alle lokale rapporter er nå mottatt, og vi ser at rapportene er noe ulikt bygget opp. I varierende grad er det snakk om bruddstykker av innhold som ikke kan offentliggjøres i henhold til beskyttelsesinstruksen, jf. Offentlighetslovens 13, jf. Politilovens 24, 2. ledd. For andre temaer vil det og være behov for ytterligere kvalitetssikring og verifikasjon. Presentasjonene i pressen i dag fra angivelige lekkasjer fra lokale evalueringsrapporter, er eksempler som tydeliggjør behovet for å etablere et helhetlig bilde før endelige konklusjoner fattes. Spørsmålet om hvorvidt disse skal offentliggjøres helt eller delvis, vil bli vurdert etter at den samlede evalueringsrapporten er utarbeidet og offentliggjort i mars neste år. Vi vil imidlertid fortløpende, som nå, gi anbefalinger til politidirektøren om deloffentliggjøringer av funn og sentrale temaer. Hjemmelen for å unnta fra innsyn er offentleglova av 19. mai 2006 nr , første ledd. Etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet ble det iverksatt en umiddelbar innsats fra Oslo politidistrikt, brann- og redningsetaten og helsevesenet, litt senere også med bistand fra Forsvaret, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner. Fra samvirkende aktører er det vist til godt samarbeid mellom disse og politiet. Både i akuttfasen og i oppfølgingstiltakene. Det er tydelig at mange av de som gikk inn i det umiddelbare redningsarbeidet, gjorde dette til tross for at de kunne utsette seg selv for en betydelig risiko for skade (knust glass, nedfall fra bygninger, trusler om flere eksplosjoner etc).

5 Situasjonen på Utøya etterfulgte den dramatiske hendelsen i Oslo. Av det vi har fått tilbakemeldinger på har flere av mannskapene som deltok i innsatsen på Utøya meldt at de tidlig oppfattet en sammenheng mellom de to hendelsene. I utvalgets gjennomgang av hendelsene på Utøya har særlig to temaer stått sentralt, begrepet skyting pågår, og tilgang på båt for transport av politimannskaper til Utøya. Da aksjonsleder og båtfører satte ut politibåten ved Vanførehjemmet hadde aksjonsleder en plan om at han selv, båtfører og andre lokale mannskaper skulle ta seg raskest mulig over til Utøya-kai (landsiden), plukke opp de to tjenestepersonene der og dra over til Utøya, for å hurtigst mulig lokalisere og nøytralisere trusselen. Det er opplyst at denne transporten av og med politibåten ble vurdert å være hurtigste adkomstmåte til Utøya-kai landside. En slik plan er i samsvar med premissene for øyeblikkelig aksjon i henhold til politiets generelle hjelpeplikt, og med intensjonen som ligger til grunn for politiets veileder om øyeblikkelig aksjon/ skyting pågår. Rapporten fra Nordre Buskerud politidistrikt beskriver tiltak som patruljen ved Utøya-kai landside forsøkte med sikte på å skaffe flere båter, uten at de lyktes med dette. Innledningsvis fikk de to tjenestepersonene beskjed av aksjonsleder om å holde observasjon mot Utøya, blant annet for å fange opp om eventuelle gjerningsmenn stakk fra øya i båt. På eget initiativ forsøkte de også å skaffe båter. I forsøkene på å skaffe båter mistet de to kontakt med hverandre en periode. Mens dette pågår kommer beredskapstroppen, etter anmodningen om bistand, frem til Utøya-området/Storøya. I radiokommunikasjon mellom operasjonsleder og mannskap fra beredskapstroppen blir Storøya fastsatt som oppmøtested. Operasjonsleder underrettet båtfører på politibåten om at oppmøtestedet var endret til kaia på Storøya. Beredskapstroppen ventet noen minutter på politibåten på Storøya, før de gikk om bord. Samtidig med dette fikk de to tjenestepersonene på Utøya-kai landside omsider tak i to private båter som kunne brukes, og som ble bedt om å kjøre til oppmøtestedet ved Storøya, der aksjonsstyrken fra beredskapstroppen ventet. Når mannskapene går om bord i politibåten er det for raskest mulig å komme til Utøya for å aksjonere mot gjerningsmann/gjerningsmenn.

6 At båten ble overlastet er et faktum, og hadde den konsekvens at motoren stoppet. Antallet personer som gikk om bord i båten kan sees som et ønske om å komme snarest mulig ut til Utøya med en slagkraftig styrke. Evalueringsutvalget kan ikke se at noen av de aktuelle tjenestepersonene har vegret seg for å gå i aktiv innsats mot gjerningspersonen(e?) på Utøya, så snart de hadde faktisk og praktisk anledning til det. Plan for utrykning og gjennomføring for mannskapene på Utøya-kai landside og på Storøya, ses å være i tråd med forutsetninger for øyeblikkelig aksjon, i henhold til politiets hjelpeplikt, og de særlige veiledninger for skyting pågår. Nordre Buskerud politidistrikts evalueringsutvalg har testet ut noen hypoteser om raskere adkomst til Utøya. Det er lagt inn alternative forutsetninger og alternative valg av løsninger i disse hypotesene. I særlig intens krisehåndtering er tid til planlegging og refleksjon svært begrenset. Utfordringer løses etter hvert som de dukker opp, også endrede forutsetninger. Ved å legge ettertidens kjente kunnskap til grunn for sammenligning med den kunnskap og de rammer innsatspersonellet hadde å forholde seg til i sann tid, kan noen hypoteser fremstå som bedre handlingsalternativer. Etter evalueringsutvalgets oppfatning vil det være helt urimelig å vurdere politiets innsats mot et slikt bakteppe. Evalueringsutvalget har vurdert det slik at mannskapene har forholdt seg i overensstemmelse med politiets plikter om raskest mulig inngripen. Uklarheter om antall gjerningspersoner synes ikke å ha påvirket intensjonen om raskest mulig adkomst til Utøya. Evalueringsutvalget legger til grunn at den første del av innsatsstyrken gikk i land på Utøya ca kl , og at gjerningsmannen ble pågrepet mellom kl og Dette er de mest sentrale funn og temaer som evalueringsutvalget nå har rapportert om til politidirektøren. Vi kommer i det følgende til å fortsette vår jevnlige rapportering i henhold til mandatet, før ferdig evalueringsrapport foreligger i mars neste år. Wenche Bjørngaard: Da vil vi besvare eventuelle oppfølgingsspørsmål knyttet til det som nå er presentert. Ved å melde sin interesse vil det i tillegg bli mulighet for separate intervjuer i etterkant.

7