Dato Terrorhendelsene politiets evalueringsrapport - oppfølgning

Transkript

1 POLITIET ) Politidirektoratet Postboks 8051 Dep Oslo Deres referanse 2012/ ?ir referanse 2011/ Dato Terrorhendelsene politiets evalueringsrapport - oppfølgning Viser til Politidirektoratets skriv av 22. mars 2012 hvor en ber inviterte adressater om å gi synspunkter og kommentarer til læringspunkter som fremkommer i politiets evalueringsrapport. Våre tilbakemeldinger vil ene og alene ha fokus på politiets evne til å håndtere en oppstått krise/uonsket hendelse. Politiets evne til å forebygge/forhindre kriser vil ikke bli berort. Innledningsvis, under pkt. 1. vil vi fremme synspunkter av overordnet karakter. Her berores temaer av overordnet betvdning som vi ser på som en nodvendighet for å sikre en forsvarlig operativ nasjonal politiberedskap. Pkt. 2 vil konsentrere seg om ulike deltema som er behandlet i Politidirektoratets rapport. Vi har vurdert og funnet det lite formålstjenlig å knytte kommentarer til ulike operative disposisjoner foretatt av berorte politidistrikt forut for og under hendelsene. Til slutt vil vi under pkt. 3 komme med noen oppsummerende/avsluttende merknader. 1. Overordnede synspunkter Etablering av operativ politiberedskap. fremme synspunkter/kommentarer til læringspunkter hvor målet er å ytterligere forbedre norsk politi sin kriseberedskap er i seg selv krevende. Ekstra krevende er det nar rapporten ikke angir hva som bor være den "dimensjonerende hendelse" i forhold til dimensjonering av politiets beredskap. Hordal and politidistrikt

2 2 "22/7 hendelsen" utgjorde en ekstrem situasjon og synliggjorde at norsk politi ikke var i stand til å håndtere de operative utfordringer i gjennomføringsfasen på en fullgod måte. I kjølvannet av hendelsen har mange sfilt spørsmålet om "22/7- hendelsen" skal være dimensjonerende for norsk politi sin evne til å håndtere kriser som krever øyeblikkelig aksjon fra politiets side. Selv om handlingene og dens utfall strekker seg langt utover vår fatteevne mht. hva et menneske kan utføre, er "22/7 hendelsen" et resultat av en persons målrettede handlinger Selv om "22/7 hendelsen" i "sum" ikke kan utgjøre den dimensjonerende hendelsen, må politiet i sin fremtidige dimensjonering av operative ressurser ta utgangspunkt i "hva som kreves/forventes av innsats for å stanse en person som har som mål å drepe en eller flere personer". Den dimensjonerende hendelsen bør etter vår vurdering være "skyting pågår" i en eller annen form. "Skyting pågår" er i seg selv en krevende situasjon som stiller krav til politiets operative handleevne. I dagens samfunn er det en klar forventning om at politiet skal kunne respondere raskt og effektivt. Spørsmål om krav til responstid står i så henseende sentralt, og må ses i sammenheng med hvordan vi organiserer norsk politi som beredskapsorganisasjon. I dag sondrer vi mellom nasjonale beredskapsressurser og lokale ressurser i det enkelte politidistrikt. I fillegg har vi ordningen med "nabohjelp". Etter dagens ordning er politiets operative handleevne i mange sammenhenger avhengig av at lokalt polifidistrikt får bistand fra nasjonale beredskapsressurser. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende ved hendelser som enten krever særskilt operativ kompetanse og/eller utfordrer det enkelte politidistrikt operative utholdenhet. I en akutt aksjon som krever øyeblikkelig handling fra politiets side, vil nasjonale bistandsressurser ikke nå fram bistandsanmodende politidistrikt før hendelsen er over. Også innenfor det enkelte politidistrikt vil lokale ressurser utfordres mht å respondere adekvat iht samfunnets forventninger Som eksempel kan nevnes Hordaland politidistrikt. Politidistriktet har, på lik linje med andre politidistrikt, en krevende geografi som utfordrer vår evne til å respondere adekvat. Vi har ved flere anledninger opplevd at helsepersonell unnlater å "oppsøke" den skadde fordi de avventer at politiet skal ankomme stedet for å avklare om gjerningspersonen er på stedet. Når helsepersonell rykker ut med ambulansehelikopter, vil

3 3 politiet alltid være på etterskudd. Det er ikke uvanlig at innsatspersonell i Hordaland politidistrikt bruker mellom en og to timer fra mottak av melding til personell ankommer åstedet. Sammenliknet med andre politidistrikt, har Hordaland politidistrikt godt med innsatspersonell innenfor kategoriene 3 5. Tilgang på innsatspersonell med kategori 3 og 4 kompetanse sammenholdt med kunnskapsbasert planlegging av tjenestelister og fremskutt lagring av våpen i tjenestebiler, gjør at Hordaland politidistrikt, etter dagens målestokk, ligger langt framme hva angår dimensjonering av operativ beredskap. Tross dette utfordres vi i forhold til "samfunnets uformelle krav" til responstid. I erkjennelsen av at nasjonale beredskapsressurser i en akutt hendelse som krever øyeblikkelig innsats innenfor forventninger til responstid, ikke evner å gi bistand i en aksjonsfase, bør norsk politi vurdere om det er hensiktsmessig å etablere regionale beredskapsenheter. Politiets organisering for å ivareta operativ beredskap er som hovedregel basert på sentrale føringer med lokale tilpasninger. Tilgjengelige ressurser, sammenholdt med mangfold av oppgaver gjør at de fleste politidistrikt har valgt å bruke til enhver tid tilgjengelige beredskapsressurser i "aktiv tjeneste". Ordninger hvor deler av den tilgjengelige operative styrken er i "passiv" beredskap for å kunne aksjonere i påkommende tilfeller, er det ikke rom for å etablere. I motsetning til politiet har både helsevesenet og brannvesenet basert sin akutte operative handleevne på passiv beredskap. Beredskapsstyrkene er lokalisert med tanke på å raskt kunne respondere på akutte hendelser innenfor distriktet. Spørsmålet er om politiet i framtiden må vurdere samme tilnærming for å oppnå adekvat responstid. En annen svakhet med dagens ordning er vår evne til å øke antall tilgjengelige mannskaper utover de som til enhver tid er til aktiv tjeneste. Tross det faktum at ansatte i politiet til enhver tid kan beordres til tjeneste, har vi ikke etablert formaliserte systemer for beordring av ekstramannskaper til tjeneste ved uønskede hendelser. I mangel av beredskapsordninger som sikrer tilgang på tilgjengelige ressurser, må vi støtte oss til dagens ordning som baserer seg på "tilfeldighetsprinsippet". Dersom det oppstår en hendelse som krever ressurser utover de som er til aktiv-/ og reservetjeneste, må det ringes rundt til personell som har tjenestefri. Om en får kontakt med den enkelte og om vedkommende er tilgjengelig er

4 4 basert på tilfeldigheter med den følge at operasjonsleder må ta mange telefoner før en påtreffer noen som kjapt kan møte til tjeneste. I vårt fremtidige arbeid med å imøtegå utfordringer som er beskrevet ovenfor, må vi ha en "edruelig" tilnærming hvor vi søker å etablere praktikable ordninger, dvs, etablere beredskapsordninger uten at etaten må tilføres uforholdsmessig mer ressurser. Etter vår vurdering vil ikke en økning i antall operative tjenestepersoner alene være et adekvat virkemiddel for å møte samfunnets behov for operativberedskap. Uansett hvor mange operative tjenestepersoner som er filgjengelig, vil en oppleve at hendelser utfordrer oss med hensyn til responstid. Ufordringer knyttet til geografi nødvendiggjør tilgang til transportkapasitet i form av helikopter dersom samfunnets krav til responstid skal kunne oppfylles. Etter vår oppfatning må det etableres regionale beredskapsenheter som har tilgang på transportkapasitet i form av helikopter. Nedenfor gis en overordnet beskrivelse av oppbygging av en regional beredskapsenhet. Regional beredskapsenhet. Etter samme prinsipper som ambulansehelikopteret, etableres regionale beredskapsenheter i et omfang som oppfyller definerte krav til responstid i forhold til de alvorligste typer hendelser for eksempel "skyting pågår". Enheten har tilgang på transportstøtte i form av helikopter med tilsvarende krav til responstid som ambulansetjenesten. Enheten skal kunne løse oppdrag ved hjelp av egne ressurser, eventuelt sammen med øvrige mannskaper fra politidistrikter i regionen. Enheten består av personell både med kompetanse innen kat. 3 og 4. For å unngå at personell som til enhver tid utgjør enheten er i "passiv beredskap", knyttes ordningen til gjennomføring av operativ trening. Mannskaper som til enhver tid er på operativ trening utgjør beredskapsenheten. Operativ trening gjennomføres "24/7" slik at behovet for operativ beredskap ivaretas.

5 5 Det inngås et formalisert samarbeid med forsvaret som sikrer nødvendig transportkapasitet, samtrening med militært personell som skal bistå polifiet i påkommende tilfeller og felles lokaliteter for gjennomføring av operativ trening. Synergieffekt. Ordningen, som sikrer økt beredskap, kan etableres uten at tjenestepersonell ivaretar beredskapen gjennom "passiv tjeneste". Ved å bruke personell som til enhver fid er til operativ tretfing, vil en etablere en ordning med kort responstid og høy mental bevissthet i forhold til oppgaveløsning. Formalisert samarbeid med forsvaret sikrer samtrening og transportkapasitet i form av helikopter. 2. Synspunkter knyttet til utvalgte deltemaer. Varslingssystemer Vi er tilfreds med at etablert system for nasjonal varsling nå synes å fungere etter intensjonen. Når det gjelder systemer for lokal varsling er situasjonen en annen Pr. dags dato har ikke politiet et enhetlig system tilgjengelig. Følgelig må det enkelte distrikt på eget initiativ etablere lokale løsninger. Situasjonen er ikke tilfredstillende og synliggjør behovet for en sentralinifiert etablering av system for lokal varsling. Organisering, ledelse og samordning Hordaland politidistrikt slutter seg til utvalgets uttalte forbedringspunkter. Tema som dimensjonering av operative styrken for å sikre god beredskap står sentralt. Videre må en avklare spørsmål som krav til responstid og krav til operativ kompetanse. I evalueringsrapport beskrives ordningen med "nabohjelp" og at den i liten grad er tatt i bruk. Etablering av regionale beredskapsenheter vil i stor grade dekke behovet for "nabohjelp". Utvikling av ordninger med "nabohjelp" vil for deler av norsk politi ikke kunne imøtekomme samfunnets krav til responstid. Når samtlige politidistrikt dimensjonerer tilgjengelige ressurser ut fra egne behov, vil det i påkommende tilfeller i liten grad være filgjengelig restkapasitet som kan bistå "naboen". Geografiske forhold og manglende transportkapasitet er også en utfordring. Innenfor funksjonen "mottak/videreformidling av meldinger, er "nabohjelp" en fruktbar vei å gå. Hordaland politidistrikt har innledet prosess for å etablere gjensidig "nabohjelp" for å øke kapasiteten på mottak av 112 meldinger.

6 6 Helikopterberedskap er et sentralt tema og en forutsetning for å kunne etablere gode beredskapsordninger. Etter vår vurdering må en vurdere hensiktmessigheten av å etablere helikopterberedskap i øvrige deler av landet. Det vises for øvrig til hva som tidligere er nevnt i tilknytning til temaet "regional beredskapsenheter". PO som styringsverktøy er foreldet. Manglende systemer for føring av PO i sann tid på et åsted/aksjonssted er også en svakhet. Dagens scireduct løsning er ikke adekvat. Informasjon og mediehåndtering Behovet for kommunikasjon, både internt og eksternt skal dekkes og dimensjoneres ut fra det enkelte politidistrikts behov. Ved en krisesituasjon vil behovet for informasjon/kommunikasjon alltid sprenge tilgjengelig kapasitet i det enkelte politidistrikt. Etter vår vurdering vil det være hensiktmessig å etablere en sentral/nasjonal støtteenhet som ved en krise, gjennom råd og praktisk kommunikasjonsarbeid, bidrar til å avlaste det enkelte politidistrikt. I motsetning til etablering av lokale løsninger, vil en nasjonal enhet fremstå som mer ressurseffektiv og presumptivt holde høyere faglig nivå. Imidlertid vil "nabohjelpsordninger" innen informasjon og mediehåndtering for vårt vedkommende ha større verdi enn for operativt samarbeid. Helse, miljø og sikkerhet Utvalget peker på det faktum at operasjonslederne i aksjonsfasen ikke hadde kapasitet til å følge opp HMS-arbeidet. Også ved "ordinær" drift vil en operasjonsleder ikke ha kapasitet til å følge opp HMS-arbeidet i forhold til "daglige" operative gjøremål. For å sikre at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt bør det utvildes enhetlige systemer med høy brukervennlighet. 3. Avsluttende merknader Oslo, inklusive sentrale østlandsområdet har sine polisiære utfordringer Foruten stor befolkningskonsentrasjon, er mange av samfunnets særlig utsatte objekt lokalisert i regionen. Det nødvendiggjør etablering av ordninger som sikrer adekvat politiberedskap. De samme ressursene utgjør også en nasjonal ressurs. Ved behov for øyeblikkelige aksjoner utenom "østlandsregionen" vil en beredskapsordning fundert på bistand fra nasjonal bistandsenhet ikke oppfylle samfunnets krav til adekvat respons. Følgelig må lokalt politi

7 7 måtte påregne à lose krisen ved bruk av egne ressurser. Etter vår vurdering vil etablering av regionale beredskapsenheter imotekomme samfunnets krav/forventninger til adekvat respons fra politiets side. Forsvaret utgjor en viktig bistandsressurs. Etter vår vurdering vil en ensidig stvrking av forsvarets evne til å bistå være litc fruktbart. I den grad samfunnet beslutter a bruke mer ressurser for å oke samfunnets beredskap, vil det være formålstjenlig å styrke den enheten som har primæransvar for oppgavelosningen, nemlig politiet. Dersom forsvaret skal utgjore en reell bistandsressurs må dagens regelverk endres. Politict, ved den enkelte politirnester må gis adgang til rekvirere ressurscr. Med hilsen n Reidar Nilsen Lrepolitimester Saksbehandler: Tlf: