Rogaland politidistrikt. Politidirektoratet Postboks 8051 Dep OSLO. Terrorhendelsene politiets evalueringsrapport - oppfølgning.

Transkript

1 ; Politidirektoratet Postboks 8051 Dep OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/ / Terrorhendelsene politiets evalueringsrapport - oppfølgning. I. Innledning. Det henvises til Politidirektoratets brev av Vi har gjennomgått evalueringsrapporten og vil i dette brevet gi våre synspunkter og kommentarer på rapporten. Vi vil ta for oss rapporten kronologisk, hvoretter vi under II vil gi våre synspunkter på rapporten. Felles operativ enhet har ansvaret for den nærmere oppfolgingen av rapporten i vårt politidistrikt. Dessuten har tre av våre medarbeidere vært medlemmer i utvalget. Disse har ikke deltatt i arbeidet med dette brevet. Vi har i arbeidet med rapporten identifisert momenter hvor vi er usikre på egne evner, og momenter hvor vi ser vi må forbedre oss. II S ns unkter å ra orten. Til kap. 4 Varslig og alarmmelding. Pkt Vi stotter alle forbedringspunktene som nevnes. Vi vil især peke på hvor viktig det er at norsk politi bruker standardiserte losninger når det gjelder varslingssystemer som nevnt. Rent generelt er det vår oppfatning at mye kan standardiseres i politiet. Dette gjelder for eksempel massevarslingssystemer' for mobiltelefon. Likeledes andre IKT-losninger. Fordelene ved slik standardisering er åpenbare2. Vi nevner enklere innkjopsprosesser, enklere vedlikehold/fornyelse, enhetlig opplæring på bruk og sist, men ikke minst, fordelen ved at losningene er like uavhengig av hvor man gjor tjeneste. Ulempen som består i at den Rapporten pkt og Sml NATO-standard som har vært brukt i NATO-sammenheng over lang tid. Rogaland politidistrikt

2 2 enkelte politimester ikke kan velge særskilte løsninger bør etter vår oppfatning vike for fordelene ved enhetlige løsninger. Videre nevner vi spesielt også betydningen av at det må gis en ordre med tiltak i forbindelse med gjeninnføring av kontroll på Schengens indre grenser. Generelt bør alle varslinger fra overordnetmyndighet inneholde en beskrivelse avformålet med varslingen. Hva vil man politidistriktet skal gjøre? Til kap. 5 Situasjonsrapportering. Til pkt. 5.5 Læringspunkter. Vi støtter så vel læringspunktene som forbedringspunktene. Vi har gode erfaringer med både rådgivere og liaisoner fra øvelser. Til kap. 6 Organisering, ledelse ogsamordning. Pkt I punktets nest siste avsnitt, s. 59, reises spørsmålet om beredskap for stabsmedarbeidere. Politistaben er etter vår oppfatning et egnet instrument til både å planlegge og lede store og/eller komplekse situasjoner3. Dermed er spørsmålet aktuelt. Konkret vil problemstillingen være hvor raskt man kan få stabsmedlemmene til å møte til tjeneste utenfor arbeidstiden. Dette kan variere mye ut fra lokale forhold. I dag må man basere seg på at man rent faktisk kommer i kontakt med vedkommende. Når kontakt er etablert, vil vedkommende normalt ha plikt til å møte til tjeneste. Ved å innføre en beredskapsordning vil det måtte stilles krav til at man skal kunne innfmne seg i stabslokalene innen en viss tid. I beredskapstiden vil man også måtte kreve totalavhold fra alkohol. Avtalene må i prinsippet være like i hele landet, men de kan variere med beredskapsgraden4. Spørsmålet har en kostnadsside. Det er neppe aktuelt å sette hele politistaben på beredskap i alle distrikter, selv om det hadde vært det ideelle. Vår foreløpige vurdering er at i det minste stabssjef og P2 bør ha beredskap. Begrunnelsen for dette er at stabssjef er leder. P2 har ansvar for etterretning og pårørende. Dette er oppgaver som må ivaretas raskt Funksjonen kan kombineres med en taktisk etterforskningsleder, og dermed har man også beredskap på denne viktige5 rollen. P3-rollen kan ivaretas av operasjonsleder inntil den ordinære P3 kan møte. P1 og P4 har roller som i alminnelighet ikke krever innsats så raskt som de øvrige. P56 og P6 kan ivaretas av jourhavende jurist inntil de ordinære møter. I denne sammenheng peker vi på betydningen av opplæring og øvelse av staben. Vi gjennomførte PHS'stabskurs i Kurset er meget godt og anbefales videreført. Man bør 3 PBS I, kap 8, side Det må være forskjell på 30 minutters beredskap og 3 timer. Det kan også sondres mellom beredskap i helgene og på ukedagene. 5 Vedkommende vil kunne ivareta etterforskning/etterforskningsledelse i initialfasen av alvorlige saker som ikke medfører at det settes stab. Dette vil være en betydelig synergieffekt. 6 vårt politidistrikt brukes påtalejurister som ass P5 og til å håndtere media i stab.

3 3 vurdere "oppfriskningskurs" lokalt for å gi nye stabsmedlemmer tilsvarende opplæring uten at staben som helhet må gjennomgå nytt kurs. Spørsmålet om krav eller standarder knyttet til politiberedskap7 er et stort og viktig spørsmål. Utvalget mener spørsmålet må gis økt oppmerksomhet. Vi deler dette synet. I denne sammenhengen nøyer vi oss med å peke på at spørsmålet gjelder både kapasitet og kompetanse. Vi antar at de forestående ROS-analysene vil kunne kaste lys over spørsmålet. Vår oppfatning er at politidistriktene må ha et nærmere bestemt antall IP-3 og 4 personell tilgjengelig reiponsevn,. Vi anser dette for å være et bedre kriterium enn responstid. Slik responsevne kan også overføres til andre kompetansekategorier9. Pkt Det fremgår på side 106, tredje avsnitt, at viktige aktører ikke har tilgang til nødnettet. Samband er avgjørende i ethvert samvirke, og følgelig må samvirkepartnerne sikres adekvat samband med politiet. Tilsvarende støtter vi forslaget om robust tilgang på strøm til sambandsdriften. Elektrisk kraft er kritisk for ethvert sambandssystem, og god tilgang må sikres både rent faktisk, men også gjennom avtaler/pålegg i forkant. Likeledes støtter vi med styrke forslaget om å gi prioriterte linjer i mobilnettet. Ved kriser vil det alltid bli press på telefonlinjer, og det er derfor helt nødvendig at politiet sikres direktelinjer i nødvendig utstrekning. Disse må være klare til bruk til enhver tid. Spørsmålet om viderekobling av nodantop til andre politidistrikter reiser en del problemstillinger. Viderekoblingsspørsmålet forutsetter videre at kapasiteten i vedkommende politidistrikt er sprengt. Vi forutsetter at de viktigste meldingene kommer på 112, og at det er om å gjøre å prioritere disse i det politidistriktet hendelsen har skjedd. Derfor kan det være en ide å først viderekoble ordinæretelefoner til et annet distrikt. Dermed er det ryddet plass for å behandle 112-anrop. Når viderekobling av (også) 112-anrop må skje, er det etter vår oppfatning viktig at det etableres prosedyer for samarbeid og håndtering av andres 112-anrop. Slike prosedyrer må standardiseres i politiet. Avtaleformen er ikke egnet. Begrepet "nabohjelp' virker sympatisk, men er ikke presist nok til å kunne danne grunnlag for effektiv handling. Det må knyttes konkrete oppdrag og prosedyrer til "nabohjelpen". Videre er det ikke gitt at nabopolitidistriktet i snever forstand alltid er det mest egnede. Også mer fjerntliggende distrikter kan yte hjelp. 7 Rapporten side Disse spørsmålene vil være de samme uavhengig av hvor store politidistriktene er ettersom poenget er å ha tilgjengelig en kapasitet innen et geografisk område. 9 Stabsmedlemmer, etterforskningsledere, SO-team, kriminalteknikere, personell til mediehåndtering. i Dette gir uttrykk for vårt generelle syn på nabohjelp, jf.. POD's brev side 3, 6. avsnitt.

4 4 Det reiser seg også en problemstilling til prosedyrer knyttet til notoritet føring i PO ved viderekobling. Et minimumstiltak er at det distrikt som får overført 112-anrop til seg, også må ha umiddelbar tilgang til det andre politidistriktets PO og vice versa både for skriving og lesing. Det knytter seg videre en problemstilling til operasjonsledelse. Det må være operasjonsleder i distriktet hvor hendelsen er inntruffet som må ha ledelsen. Dermed støtter vi forslaget om å anskaffe et KKI-system. Vi anbefaler at man ser på løsninger i andre land. Til pkt. 6.5 keringspunkter. Vi støtter forbedringspunktene i pkt Vår gjennomgående oppfatning er at det kreves en god del øvelse for å oppnå ønsket forbedring. Dette vil medføre et ikke ubetydelig ressursbehov. Femte firkantpunkt beskriver nabohjelp". Hva gjelder prosedyrer henviser vi til det vi har sagt ovenfor. Hva gjelder forventninger og avklaringer er spørsmålet ikke så enkelt som det kan se ut. Spørsmålet er hva slike avklaringer i realiteten skal gå ut på. Vårt syn er at politidistriktene først og fremst må ha en til enhver tid oppdatert oversikt over hvilke kapasiteter, kompetanse, materiell og utstyr man har tilgjengelig. Dermed er man i stand til å vite hva man kan bistå med. Det vil videre være naturlig at de øvrige politidistriktene blir kjent med hva som er tilgjengelig, for derved å planlegge hvor man raskest12 kan få adekvat bistand. Til kap 7 Evakuerte ogpårørende. Til pkt forbedringspunkter. Vi støtter også disse forbedringspunktene, og vil spesielt fremheve følgende: I siste firkantpunkt behandles prosedyrer for utveksling av pasientinformasjon. Problemet er beskrevet nærmere på side 124. Etter vår oppfatning må det utarbeides klare regler som gir politiet nødvendig tilgang på opplysninger når senter for pårørende/evakuerte er etablert. Tidspunktet for etablering vil fremgå av PO, og gir notoritet for skjæringspunktet for når plikten til å gi politiet opplysninger inntrer. Kap. 8 Informasjons- og mediehåndtering. Til pkt hva fungerte godt. Femte firkantpunkt beskriver bruk av politijurister til å betjene pressetelefon. Vi har god erfaring med denne løsningen, og den anbefales. Til pkt forbedringspunkter. 11 Visertil fotnote nr For vår del vil for eksempel Romerike pci være det politidistriktet som i mange tilfeller raskest vil kunne stille mannskaper med ordinære rutefly.

5 5 Vi er enige i at personellbehovet ikke kan undervurderes. Etter vår oppfatning er dette punktet meget godt egnet for "nabohjelp" ettersom fysisk plassering i forhold til hendelsen/staben er av mindre betydning. Dette er et område hvor vårt politidistrikt kan gi forholdsvis mye bistand raskt. Kap 9 HMS. Vi stiller oss bak alle forbedringspunktene i pkt For å kunne ivareta HMS-tjenesten på en best mulig måte i en aksjonsfase, er det viktig å ha et godt planverk som er ovd hyppig. Dermed er HMS-punktene godt innarbeidet i innsatsen. Dersom direktoratet onsker utdyping av våre synspunkter står vi til disposisjon. Med hilsen ansvik QQ.LA} Goril Våland visepolitimester