Øvelse som arena for læring

Transkript

1 Katastrofeberedskapsrådet i Grenland 5. November 2013 Øvelse som arena for læring Jan Aastø Seniorrådgiver/DSB jan.aasto@dsb.no 1

2 Formål Mandat for Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Katastrofeberedskapsrådet i Grenland skal: vedlikeholde og forbedre akuttberedskapen hos offentlige og private beredskapsansvarlige i Grenland... kartlegge og fremme forhold som avdekker mangler ved eller svekker akuttberedskapen i området, samt utarbeide tiltak til forbedringer... gjennomføre gjensidig utveksling av informasjon, samordning av planverk og personell- og materiellmessige ressurser og initiere felles redningsøvelser og annen kompetanseutvikling. Aktivitet hvert år gjennomføre minst ett møte og minst en felles storøvelse. 2

3 Øvelser i 2013 og 2014 Barents Rescue 2013 Øvelse Østlandet Øvelse TYR 2013 CMX14 SNØ14 Øvelse Svalbard 2014 Øvelse TYR 14 m.fl. 3

4 Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Pågående prosesser i DSB å bygge opp et øvings- og evalueringsforum å øke kapasiteten internt mht øvelsesplanlegging økt fokus på regionale øvelser å bli ledende innen evaluering og oppfølging revidere rammeplan for sivile nasjonale øvelser i tråd med overordnet nasjonal strategi 4

5 Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland DSB skal videre: utarbeide en ny Veileder om tilrettelegging av beredskapsøvelser herunder planlegging, gjennomføring evaluering og oppfølging. revidere øvingskalenderen utvikle et kurs i beredskapsfaglig evaluering, som kan supplere eksisterende kurs i øvelsesplanlegging mv. 5

6 Forventninger til fylkesmennene Øve i henhold til embetsoppdraget Eget embete/fbr Kommuner Delta i relevante andre øvelser Ha enda større fokus på HELHETLIGHET i planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging 6

7 Helhetlig øvelsesplanlegging Fokus på læring fra start Starte med å formulere øvingsmål hvor vil vi? Sikre at øvingsmålene kan måles og brukes til evaluering Gode planleggingsprosesser med bred involvering Ha fokus på evaluering gjennom hele prosessen Ikke avslutt med en pent innbundet evalueringsrapport 7

8 Evaluering = læring? 8

9 Behovet for oppfølging 9

10 Læringsmomenter: Læringspunkter i Øvelse Oslo (2006): Ulik oppfatning av Lokal redningssentral (LRS): Det er behov for en enhetlig forståelse av LRS-funksjonen Oppgaveløsning i Redningsledelsen: Koordinering av ressurser og samhandling mellom aktørene bør vektlegges 22.juli-kommisjonens rapport (2011): Lokal redningssentral (LRS) ble ikke mobilisert, hvilket kunne ha lettet tilgangen til og koordineringen av de øvrige redningsetatenes ressurser. 10

11 Læringsmomenter: Læringspunkter i Øvelse Oslo: Formidling av situasjonsbildet: I kriser er det viktig at informasjonsbehovet ikke undervurderes. Det vil hele tiden være stort behov for kontinuerlig oppdaterte situasjonsbilder 22. juli-kommisjonens rapport: Situasjonsforståelsen som rådde i staben, var altså at Oslo var utsatt for et terrorangrep, og at det var fare for nye angrep. Dekkende situasjonsrapportering med tilhørende deling av kritisk informasjon er en grunnleggende forutsetning for å kunne treffe adekvate beslutninger og gjøre hensiktsmessige prioriteringer på grunnlag av situasjonsbildet. Øvelse TYR 2012 (m flere): Tar for lang tid å etablere Situasjonsbildet og å formidle det. 11

12 Øvelse Oslo i 2006 Det fremheves fra mange hold hvor viktig øvelser er. Øvelse Oslo i 2006 viste at vi øvet de riktige momentene. Læringspunktene er IKKE tilstrekkelig implementert. 12

13 Hvordan sikre at øvelser gir læring? Begrepene lessons learned vs lessons identified? Hvordan og hvem skal stille krav til implementering?

14 SkagEx11 skal øve samfunnets evne og kapasitet til å håndtere store skipsulykker på tvers av landegrenser Krisehåndtering 2013 kontra 2000 Når skal vi etablere kriseledelse? Situasjonsbilde? Lage/motta/distribuere Rapportere

15 Hvilke samfunnsfunksjoner er kritiske? KIKS-rapporten definerer 12 kritiske samfunnsfunksjoner og åtte kritiske innsatsfaktorer (som i hovedsak er infrastrukturbaserte tjenester) De kritiske samfunnsfunksjonene er gjengitt i Meld. St. 21 ( ) Terrorberedskap. DSB har fått i oppdrag å konkretisere hva som inngår i de kritiske funksjonene. Dette er nødvendig for styring og oppfølging, herunder øvelser 15

16 Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Alle virksomheter som har ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner [ ], må planlegge for å kunne opprettholde sin virksomhet. Som en viktig del av slik kontinuitetsplanlegging inngår det å kartlegge egen sårbarhet og iverksette tiltak for å redusere denne. Det er eierne og operatørene av infrastrukturene som er ansvarlige for sikkerheten og funksjonsdyktigheten i systemene Meld. St. 29 ( ) Samfunnssikkerhet 16

17 Øvelse som arena for læring Katastrofeberedskapsrådet i Grenland Hovedprinsipper ansvar innen den enkelte sektor: Alle virksomheter med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner eller innsatsfaktorer må planlegge for å opprettholde sin virksomhet uansett hva som måtte inntreffe Dette innbefatter også svikt i andre samfunnsfunksjoner eller innsatsfaktorer Myndighetenes ansvar er å stille krav og følge opp Sektoransvarsprinsippet gjelder. JD arbeider med å utvikle tverrsektorielle mål- og resultatindikatorer på samfunnssikkerhetsområdet 17

18 all hazard approach Foto: NRK 19