1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet."

Transkript

1

2 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy som sammen med «Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune» danner rammene og grunnlaget for den enkelte enhets beredskapsarbeid og planer. Håndboken er ikke en utfyllende mal for arbeidet eller den enkelte enhets beredskapsplaner, men er et verktøy til bruk i arbeidet som skal utføres. De maler som er vedlagt vil for enkelte enheter passe godt, men for andre måtte tilpasses og kanskje videreutvikles. Enkelte enheter også vil oppleve at malene og veilederen inneholder ting de ikke har bruk for, mens andre ikke finne alt de trenger. Veilederen vil være under kontinuerlig utvikling, og nye videreutviklede versjoner tilgjengelig gjøres på nettet. Derfor er det viktig at det gis tilbakemeldinger slik at veilederen kan bli et best mulig verktøy i beredskapsarbeidet. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 2

3 Innhold 1. Forord Innledning Helhetlig tilnærming Arbeidsgruppe for arbeid med lokal beredskap Kartlegge direkte og indirekte ansvarsforhold Risiko- og sårbarhetsanalyse Modell for Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsplan Del Informasjon Del Innhold i beredskapsplan Beredskapsorganisasjon Opplæring og evaluering Prosess for beredskapsarbeidet

4 2. Innledning Veilederen har fokus på de oppgaver som skal gjøres ved forberedelse, under gjennomføring og etter gjennomført beredskapsøvelse. Det legges særlig vekt på at ansvar og roller i beredskapsarbeidet ved det enkelte arbeidssted må avklares og være kjent blant ansatte. For å strukturere arbeidet, er det utarbeidet en mal for en årlig arbeidsprosess med beredskapsarbeidet hvor de ulike oppgaver som skal gjennomføres er innlagt. Tidspunkt for oppgavene tilpasses ved det enkelte arbeidssted. Viktig i denne sammenheng er at arbeidsstedet avklarer hvilke oppaver som skal gjennomføres i beredskapsarbeidet og hvem som skal gjennomføre disse oppgavene. Det vil også være nødvendig å avklare et realistisk gjennomføringsnivå i beredskap ved det enkelte arbeidssted. Beredskapsarbeidet vurderer vi som en del av HMS-arbeidet ved arbeidsstedet. Årshjul for beredskapsarbeid må sees i sammenheng med årsplan for HMS-arbeidet ved arbeidsstedet og må koordineres med denne. Det er viktig at oppgaver, ansvar og øvelser evalueres slik at det også i beredskapsarbeidet hele tiden skjer en videreutvikling. 3. Helhetlig tilnærming Forslag til arbeidsmodell som ivaretar en helhetlig og systematisk tilnærming til arbeidet med beredskap, hvor målet er å utvikle organisasjon, kompetanse og planverk for å kunne møte de kriseog beredskapssituasjoner enheten kan komme opp i. 1. Etabler arbeidsgruppe og mandat for arbeidet med lokal krise- og beredskapsplan 2. Kartlegge interne og eksterne ansvarsforhold for enheten 3. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) a. Utvalgte scenario fra ROS 4. Utarbeide lokal beredskapsplan a. Del 1 Generell del for all beredskap b. Del 2 Plan for hvert scenario fra ROS 5. Etablere beredskapsorganisasjon med personer som har særlig ansvar ved krise og beredskap 6. Opplæring av alle ansatte 7. Årshjul, med evaluering av beredskapsplan og videreutvikling av denne Modellen kan brukes for de som skal utvikle beredskapsplaner fra bunnen av og for de som skal revidere og videreutvikle eksisterende planer. 4

5 4. Arbeidsgruppe for arbeid med lokal beredskap Enheten etablerer en arbeidsgruppe som får i oppgave å revidere eksisterende beredskapsplan i forhold til overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune. Arbeidsgruppen er gitt mandat og avgrensninger fra ledelsen i enheten. Beredskapsplanene til enheter som er under samme «tak» skal samordnes innenfor de scenario og hendelser som berører andre omkringliggende enheter. Det er opp til den enkelte enhet å sette sammen en hensiktsmessig arbeidsgruppe, og enkelte vil også ha behov for ekstern støtte og kompetanse underveis i prosessen. Det er naturlig å bringe inn representanter for de enheter som en skal samvirke under ei krise, eksempel på samvirkepartnere er nødetatene og kommune. Deltagelsen fra disse kan begrense seg til konkret hendelse eller på generell basis utfra behovet til arbeidsgruppen. For å få en god prosess, økt kompetanse og forankring i organisasjonen anbefales det at arbeidsgruppen settes sammen av minimum de personene som har/ vil få sentrale stillinger/ funksjoner i en krisesituasjon, og den som har ansvaret for ajourhold og oppfølgning av planverket. For store enheter med mange ansatte anbefales det å ta med ulike funksjoner enten i arbeidsgruppa eller i ei referansegruppe for å få innspill og deltagelse fra ulike nivå i organisasjonen. 5. Kartlegge direkte og indirekte ansvarsforhold For å klargjøre egne ansvarsforhold både internt og eksternt må det foretas en kartlegging av ansvar. Ansvar kan deles i to: Direkte ansvar og det indirekte ansvar, dette er omtalt i «Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune», pkt 4.3. Ved å vurdere ansvar, direkte og indirekte, opp mot ulike hendelser og situasjoner vil det være enklere å fastslå arbeidsoppgaver og tiltak samt fordeling av disse. I de tilfeller en har indirekte ansvar, bør en også fastslå hvem som har det direkte ansvaret. I Utvikling av beredskapsplan som omfatter situasjoner med indirekte ansvar, vil det ofte være behov for samvirke med den part som har direkte ansvar. 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse Alle beredskapsplaner bør baseres på Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). ROS er en systematisk gjennomgang av alle hendelser som har større eller mindre grad av sannsynlighet og/ eller konsekvens for enheten, de ansatte osv. 6.1 Modell for Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-prosessen baseres på 4 skjema, se pkt Skjemaene gir en systematisk gjennomgang av hendelser og situasjoner og vurdering av konsekvensen og sannsynligheten av disse. Skjemaene er: Kartlegging av ulike hendelser Konsekvensvurdering og sannsynlighetsvurdering (begrepsforklaring og nivå differensiering) Beskrivelse og gjennomgang av hendelser, situasjoner og uønskede tilstander, samt vurdering av tiltak. 5

6 Graderingsskjema, som angir om det ikke er nødvendig å iverksette tiltak, om en bør eller skal iverksette tiltak. Analysen bør innledningsvis ta for seg de de fleste alvorlige hendelser, kriser og katastrofer som kan oppstå eller enheten kan bli involvert i. Deretter er det naturlig å systematisk gå gjennom disse. Enkelte av hendelsene er allerede ivaretatt gjennom HMS-arbeidet, andre kan avverges ved å gjennomføre tiltak, enten for å avverge eller for å begrense konsekvens eller sannsynlighet. Til slutt sitter en igjen med en del hendelser som kan oppstå hvor det ikke er mulig å sette inn tilstrekkelige begrensende eller avvergende tiltak før de har oppstått. Etter gjennomført ROS analyse skal det utarbeides beredskapsplaner for de hendelser som har stor grad av sannsynlighet og/ eller stor grad av konsekvens. 7. Beredskapsplan Beredskapsplanen skal være verktøyet for hvordan de ulike hendelser og situasjoner skal håndteres. Planen kan være to delt, med generell informasjon i del 1 og operativ plan med tiltakskort for de ulike hendelser i del Del 1 Bygges opp som «Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune». Del 1 bør ivareta de overordnede prinsipper samt generell informasjon som gjelder flere scenario Informasjon Kommunikasjon er et av de viktigste forhold å ivareta i forbindelse med alvorlige hendelser og kriser. Derfor omtales dette spesielt. For mange enheter vil dette inngå i Del 1, andre vil kunne omtale dette under Del 2 i forbindelse med den enkelte hendelse. Kommunikasjonen under alvorlige hendelser og kriser følger prinsippene i Informasjons- og kommunikasjonsstrategien for Oppland fylkeskommune. Vår kommunikasjon bygger på tre overordnede prinsipper; åpenhet, ansvar og forholdet til brukerne/media, herunder pårørende, ansatte og andre direkte berørte. Alle lokale kriseplaner skal inneholde en beskrivelse av kommunikasjon under krise. Når fylkesrådmannen setter krisestab, skal all kommunikasjon gå via informasjonsleder eller andre tilknyttet Informasjonsavdelingen (INFO). Det gjelder for all informasjon; uttalelser til media, pressemeldinger, pressekonferanser, sosiale medier, informasjon til ansatte/berørte og informasjon via nettsider. Lokal kriseledelse bør også involvere INFO selv om hendelsen håndteres lokalt. INFO vil være en ressurs for lokal kriseleder, og terskelen for å ta kontakt skal være lav. Fylkesrådmannen kan dessuten beordre at kommunikasjonen skal håndteres av INFO. Det viktig å huske at det er ulike former for krise, og at også en omdømmekrise på sikt kan ha store konsekvenser for organisasjonen. En viktig rolle for INFO er å forhindre at uønskede hendelser fører til tap av omdømme. Kriser kan oppstå over tid, tidlig involvering av INFO er derfor avgjørende. For øvrig vises til det som står om Kommunikasjonsstrategi i Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune. 6

7 7.2 Del 2 Inneholder beredskapsplan for den enkelte hendelse. Oppsettet og innholdet kan i disse planene variere utfra hendelse, alvorlighetsgrad, omfang og avgrensninger, for eksempel geografisk eller antall involverte. Oppsettet er ikke utfyllende, og må tilpasses både situasjon og enheten hvor de skal brukes Innhold i beredskapsplan Punktene beskrevet nedenfor er normale i en beredskapsplan. Alt etter hendelse planen gjelder for eller type enhet kan innholdet videreutvikles eller reduseres. Hendelse/ Situasjon Beskrivelse av mulige hendelser og situasjoner, samt konsekvens. Viktig å få frem en god beskrivelse som er gjenkjennbar. I beskrivelsen kan det også legges inn økt eller redusert omfang av hendelsen. Eksempler kan være: Flom, oversvømmelse, ras, naturødeleggelser Brann, infrastruktur bortfall, varme, data og lys Trafikkulykker, Terror, trusler(enten på nett, direkte, tlf el), skoleskyting, bombetrusler, ustabile personer Rus, vold, Ytre hendelser, direkte eller indirekte påvirkning av enhet eller personer Omdømme Ansvar Direkte og indirekte ansvar, se pkt 4 i «Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune» Et av de viktigste forhold her er å avklare eget ansvaret i forhold til nødetater og kommune. Dersom noen av de har et ansvar i hendelsen, bør dette beskrives her. Tiltak Tiltak i prioritert rekkefølge. Alle tiltak kan ikke skrives her, alt utfra detaljeringsnivået. Men de viktigste tiltak og oppgaver, minimum de som er avgjørende for resultatet må være beskrevet. Alle oppgaver og tiltak må i tillegg listes på tiltakskortet for den enkelte stilling eller funksjon. Samvirke Dersom en hendelse forutsetter samvirke med andre bør dette være avklart og planlagt som del av utarbeidelsen av beredskapsplanen. Viktige elementer som gjelder i samvirkesituasjoner bør listes her. Eksempel på dette er hvor representant fra skolen møter politi eller brannvesen. Varslingsplan Ulike typer hendelser krever ulik type varsling både internt og eksternt. Eksempel på dette er en flom som ventes i løpet av de neste tre døgn, og en innringt bombetrussel. To situasjoner med helt ulike krav til varsling og tiltak. I Overordnet beredskapsplan for Oppland fylkeskommune pkt 6 7

8 Varslingsplan er det angitt prioriteter for varsling. Liv og helse går alltid foran andre forhold og skal ivaretas først. Prioriteter Dersom det er prioriteter eller valg som er gjort bør dette fremkomme i planen. Dette kan være ressurstilgang, prioritet ift tiltak osv. Eksempel på dette er: hvilken del av bygningsmassen må sikres først som forberedelse for flom. Viktig at alle er kjent med de prioriteringer som er gjort for å få en best mulig å samordnet innsats. Ressurser Her må alle ressurser som forventes brukt, spesielt eksterne, listes opp. Enkelte ressurser kan være så viktige eller kritiske at det er nødvendig å inngå egen avtale med leverandør om det. Det er viktig å involvere de ressurser som vi trenger tilgang til allerede i utarbeidelse av beredskapsplanen. En ressurs som er forberedt og vet han inngår i beredskapsplanen til en enhet vil som oftest raskere kunne yte i forhold til hendelsen enn en som ikke er forberedt. Dersom det inngås avtaler eller er spesielle vilkår knyttet til ressurser, er det naturlig at denne inngår som vedlegg i beredskapsplanen. «Godt nok» Beskrivelse av hvilket resultat som er godt nok når oppgavene løses? En beskrivelse av dette sikrer felles forståelse og unødig ressursbruk. Delegasjon Dersom det er behov for å delegere myndighet utover dagens delegasjonsreglement og videre nedover i enhetene må dette beskrives her. Hvem overtar når ledelsen ikke er til stede er et eksempel på forhold som bør beskrives. Krever denne delegasjonen et formelt vedtak kan dette gjøres samtidig med at beredskapsplanen vedtas. Vedlegg til planen (eksempler) Tiltakskort (Bør alltid inngå) Kart, skisser Ressursoversikt og avtaler 8. Beredskapsorganisasjon Beredskapsorganisasjonen er de stillinger og funksjoner som har et dedikert ansvar på ledelsesnivå i en enhet i en beredskapssituasjon. Når personene som skal inngå i Beredskapsorganisasjonen velges ut bør prinsippene for beredskapsarbeid brukes. Allerede under utarbeidelsen av beredskapsplan bør arbeidsgruppen definere hvilken kompetanse, funksjon og ansvar beredskapsorganisasjonen skal ha, og som følge av det, hvem som skal ha dedikerte stillinger og funksjoner. Det må tas stilling til om det skal være én beredskapsorganisasjon for hele den geografiske enheten, eller om de lokale enhetene skal ha hver sin beredskapsorganisasjon. 8

9 9. Opplæring og evaluering Opplæring knyttet til lokalt beredskapsplan samordnes med øvrige aktiviteter og kan for eksempel følge HMS og brannøvelser. Forankring i personalet gjør medarbeiderne rustet til å påpeke hva de mener er nødvendige øvelser i henhold til lokal beredskapsplan og i forhold til hva de skal ha kompetanse og ferdigheter til. Det er naturlig å starte opplæring av beredskapsorganisasjonen og ledelsen ved enheten. Når de sentrale aktørene ved enheten forstår og kan sine roller, f eks forstår sine tiltakskort mm, kan opplæring av ansatte og evt elever begynne. Det må avklares og kommuniseres hva som forventes av de ansatte under ulike situasjoner. Kompetansemobilisering er et stikkord her, de ansattes yrker og bakgrunn kan brukes for å få best mulig beredskap. Eksempelvis kan opplæringen bestå av skrivebordsøvelser, beskrivelse av scenarioer, utprøving av eksisterende utstyr, kurs med foredragsholdere, øvelser med og uten eksterne aktører med mer. Hele eller deler av personalet kan delta, alt etter hva som særpreger enheten. Det er viktig at alle ansatte får nødvendig opplæring og at dette kan dokumenteres. Når det gjelder de videregående skolene, fagskolen Innlandet og våre folkehøgskoler, må også elevene få opplæring i de hendelser som er relevante. Her kan alle ansatte brukes, de har allerede lært seg sine roller og funksjoner. Resultatene av øvelsene evalueres for å se om noe kan gjøres bedre og om lokal beredskapsplan må justeres. Det er også nødvendig å evaluere håndtering av hver hendelse som faller under lokal beredskapsplan. Kunnskapsdeling av erfaring er viktig for at vi alle skal lære og øke kompetansen i hele enheten. 9

10 10. Prosess for beredskapsarbeidet Tidspunkt for aktivitetene tilpasses det enkelte arbeidssted. Oppstart/ forberedelser Gjennomgang av resultat Oppdatere beredskapsdokumentasjon Gjennomføre øvelse Etablere rutiner og løsninger 10

11 11

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig.

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig. 1. Forord Oppland fylkeskommune er en stor og sammensatt organisasjon med virksomhet i alle deler av fylket. I løpet av de senere årene har vi flere ganger opplevd alvorlige situasjoner og kriser som i

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Erfaringer fra Fylkesmannens tilsyn Kommunens informasjonstjeneste Bruk av CIM Samarbeidet i østregionen Horisonten 26.10.16 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15

BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 BEREDSKAPSPLAN FOR ALVORLIGE KRISER. Informasjonsmøte 24.09.15 Hvorfor? Etter 22.juli ble dette arbeidet intensivert i Norge og spesielt mot skoler Her på skolen har vi hatt en meget dedikert arbeidsgruppe

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Overordnet IT beredskapsplan

Overordnet IT beredskapsplan Overordnet IT beredskapsplan Side 1 av 7 Overordnet IT beredskapsplan NB! Innholdet i denne malen må tilpasses til egen virksomhet. Det kan medføre utfylling av ytterligere informasjon og/eller sletting

Detaljer

Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016

Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016 Fylkesmannssamling i Hordaland 13. april 2016 Agenda Bakgrunn for SoB-arbeidet i utdanningssektoren Ansvar ROS-vurderinger Beredskapsplan Øvelser Nasjonalt risikobilde Analyse av «skoleskyting» Forventninger

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune

Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeid i Troms fylkeskommune Beredskapsarbeidet i de videregående skolene i TFK Alle skolene utarbeidet lokale beredskapsplaner etter skoleskyting i Finland i 2009 Krav fra skoleeier om årlige

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA

FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA FORBEREDELSE OG GJENNOMFØRING LRS-ØVELSE BROKELANDSHEIA 06.09.16 6.9.16 ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE ØVELSE - ØVELSE Øve bruk av kommunens kriseplan Kalle inn og etablere kriseledelse Øve

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Søndre Land kommune Besøksadresse: Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Konsulenttjenester innenfor sikkerhet og beredskapskompetanse KRAVSPESIFIKASJON. Vedlegg 2 Kravspesifikasjonen

Innholdsfortegnelse. Konsulenttjenester innenfor sikkerhet og beredskapskompetanse KRAVSPESIFIKASJON. Vedlegg 2 Kravspesifikasjonen Konsulenttjenester innenfor sikkerhet og beredskapskompetanse Vedlegg 2 Kravspesifikasjonen INNHOLD Innholdsfortegnelse 1. AtB generelt... 2 2. AtB og oppdraget spesielt... 2 3. AtBs verdigrunnlag... 2

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

Beredskapsplan. Beredskapsseminar for grunnskolene

Beredskapsplan. Beredskapsseminar for grunnskolene 2016-05-03 Beredskapsplan Beredskapsseminar for grunnskolene Hvordan få en kråkeflokk til å fly som en gåseflokk? 2 Generelle momenter for en god beredskapsplan Hva er en beredskapsplan? En beredskapsplan

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Øvingsseminar 05.02.15

Øvingsseminar 05.02.15 Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging GRUPPEOPPGAVE Gjennomføring Evaluering Øvingsseminar 05.02.15 Planlegging Gjennomføring Evaluering Verdikjede - samfunnssikkerhet Vurdere Forebygge Planlegge Krisehåndtere

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane

Øvingsplanlegging Øvingsutvalget. Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Øvingsplanlegging Øvingsutvalget Felles Operativ enhet Sogn og Fjordane Plan og rammeforutsetninger for 2015 Politiet skal gjennomføre øvelser som bidrar til å trene koordinering og samvirke mellom de

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Randaberg kommune 2. og 4. mai 2016 Tidsrom for tilsynet: 2016 Kommunens adresse: Randaberg kommune, postboks 40, 4096 Randaberg Kontaktperson i

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs.

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 1 av 10 Semac AS Security Management Consulting Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 2 av 10 Innhold: 1. Innledning. 1.1 Formål. 1.2 Utforming. 1.3 Forankring. 1.4 Strategi. 1.5 Definisjoner.

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver og ansvar for beredskaps- og krisetiltak ved skolene

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5

Beredskapsanalyse. Terminologi. Vi viser til omtale av terminologi i notatet om beredskapsplanverket. Side 1 av 5 Beredskapsanalyse Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov om

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Starta arbeidet hausten 2013 Arbeidsgruppe: Martin Hauge, Inger Johanne Moene, Dagfinn Grønvik,

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn Disposisjon - Foreløpige resultater av tilsynskampanje ledningsnett vannverk 2012 - ROS-analyse

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Hamarøy kommune. Tilsynsdato:

Endelig rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Hamarøy kommune. Tilsynsdato: Saksb.: Silje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf:755 31 685 75 53 16 85 Vår ref:2014/943 2014/943 Deres ref: Vår dato:05.05.2014 02.05.2014 Deres dato: Endelig rapport Tilsyn

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Helhetlig funksjonelt HMS- system i STFK

Helhetlig funksjonelt HMS- system i STFK Helhetlig funksjonelt HMS- system i STFK Innsatsområder Sør-Trøndelag fylkeskommune vil gjennom en Helse-, miljø- og sikkerhetsbok sette fokus på HMS-arbeidet i hele organisasjonen. HMS-boka er en

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE

BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE Krise og beredskapsplan for Fagavdeling barnehage Revidert mai 2016 1 BEREDSKAPS- KRISEPLAN I ASKØY KOMMUNE FOR FAGAVDELING BARNEHAGE ADMINISTRATIV DEL 1. Om planen 1.1 Virkeområde Denne beredskaps/kriseplan

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune

Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Tønsberg kommune Beredskap Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: Møtedato: 5.2..2013 Notatdato.: 16.12.2012 Arkivsaksnr Saksbehandler: Per E Syvertsen TIL UNIVERSITETS STYRET Sikkerhet og beredskap Formål og bakgrunn

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell FylkesROS Gjennomført revisjon av 2011-utgaven Færre, men mer konkrete hendelser (scenario) Basert på veileder

Detaljer

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE BEREDSKAPSTILTAK VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I OPPLAND

RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE BEREDSKAPSTILTAK VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I OPPLAND RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE BEREDSKAPSTILTAK VED DE VIDEREGÅENDE SKOLENE I OPPLAND 1. desember 2008 Innhold 1 Innledning.s. 3 1.1 Bakgrunn...s. 3 1.2 Mandat gitt av fylkesopplæringssjefen...s. 3 1.3 Arbeidsgruppas

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde

Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde Sikkerhetsstyring Beredskapsprosessen Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsanalyse Funksjonelle krav og barrierer

Detaljer

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune ? SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune Tilsynsgruppe: rådgiver Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad rådgiver Lisbeth

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene?

Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Nettverkssamling for kommunene Utstein kloster 19.5.2011 Mål, hensikt, intensjon Samfunnssikkerhet vurdert i mer HELHETLIG PERSPEKTIV Komplettere

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Erfaringer fra Rana kommune

Krisestøtteverktøyet DSB-CIM. Erfaringer fra Rana kommune Erfaringer fra Rana kommune Hvem er jeg? Mitt navn er Ulla Myhre Beredskapskoordinator i Rana kommune Har jobbet med beredskap i ca. 4 år Har kommunal bakgrunn fra 1989 Starten med CIM Vi startet å jobbe

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet Beredskapskonferanse i Florø Hans Kr. Madsen 22. Oktober 2014 Brann og redning er sentrale Brann- og redningsvesenet er kommunalt forankret Litt flere enn

Detaljer