Møte for faste verger

Transkript

1 Møte for faste verger Tønsberg, 27. september 2017 fagsjef Lars Gustavsen

2 Program Velkommen v/ fagsjef Lars Gustavsen Vergehavers samtykkekompetanse. Hvordan den kan variere fra område til område. Praktiske eksempler Orienteringer fra Fylkesmannen Hvilke krav kan stilles til gjeldsrådgivning i kommunen Spørsmål fra vergene

3 Medbestemmelsesrett og samtykkekompetanse Vergemålsloven legger gjennomgående opp til at person med verge i størst mulig grad skal bestemme selv og involveres i beslutningene Personen under vergemål skal selv bestemme over egne valg og økonomi der vedkommende har evne til å forstå handlingene Betyr at vergen må rådføre seg med personen der dette er mulig Vergen kan heller ikke foreta disposisjoner i strid med person med verges vilje Medbestemmelsesretten kan være utfordrende i forhold til samtykkekompetanse I saker hvor det er tvil om samtykkekompetansen innhentes legeerklæring innhentes som oftest av eller på initiativ fra Fylkesmannen

4 Hva er samtykkekompetanse Evnen til å forstå informasjon som er relevant for en beslutning Samt evnen til å kunne anerkjenne de konsekvenser som rimelig kan forventes av en beslutning

5 Samtykkekompetanse i vergemålsloven - bakteppe Sentrale prinsipper «en videreføring og tydeliggjøring av det minste middels prinsipp som bærebjelke innen vergemålslovgivningen» «Utgangspunktet på dette området bør være at ethvert individ skal ha rett - i tråd med sine egne evner og forutsetninger - til å forme livet sitt etter egne ønsker og ideer. Det at enkelte mennesker har et større hjelpebehov enn andre, bør i utgangspunktet gi grunnlag for støtte og bistand til å forme eget liv, og ikke til fratakelse av handleevnen. Det minste middels prinsipp innebærer at det ikke skal gripes inn i den enkeltes selvbestemmelsesrett i større utstrekning enn det som i det enkelte tilfellet er nødvendig. Prinsippet skal legges til grunn både ved vurderingen av om det skal opprettes vergemål, om vergemålet skal omfatte økonomiske og/eller personlige forhold, og om vergemålet eventuelt skal suppleres med en hel eller delvis fratakelse av handleevnen.» Ot.prp. nr. 110 ( ) side 42

6 Hvorfor er samtykkekompetanse vanskelig Begrepet er ikke entydig operasjonalisert/definert «forståelse av hva saken gjelder» - høy terskel Vurderingen medfører bruk av skjønn Ofte ikke et kategorisk enten/eller spørsmål, men grader av samtykkekompetanse Lovverket (vgml./pasientrl.) er relativt sjeldent aktualisert for mange leger Diagnosen alene gir ikke svaret på om vedkommende er samtykkekompetent diagnoseuavhengig Kan variere med sykdomssymptomene psykose, alkohol etc. Problemstillingene varierer fra elementært til kompleks

7 Aktuelle spørsmål å stille ved vurderingen av samtykkekompetanse Aktuelle spørsmål å stille i forhold til samtykkekompetanse Forstår han/hun den nødvendige informasjonen? Anerkjenner han/hun aktualiteten av informasjonen sett i forhold til egen situasjon? Har personen forståelse for hva beslutningen innebærer? Relaterer han/hun handlingsalternativene til seg selv? Resonnerer og avveier han/hun alternativene på bakgrunn av informasjonen? Kan han/hun uttrykke et valg? Det er ikke et absolutt krav at valgene må fremstå som objektive og rasjonelle

8 Sentrale bestemmelser hvor samtykkekompetanse er relevant vgml 20 andre ledd Opprettelse av vergemål og valg av verge vgml 29 annet ledd bytte av verge vgml 63 avslutning av vergemål ved trukket samtykke vgml 33 vergens plikt til å høre den som er satt under vergemål vgml 46 taushetsplikt for verge (fritak ved samtykke) vgml 48 fylkesmannens forvaltning

9 Avgrensning av tema hvor samtykkekompetanse er aktuelt Den videre behandlingen avgrenses til disposisjoner foretatt av vergen i frivillige vergemål vgml. 33 første og annet ledd Dette betyr at vi avgrenser mot fylkesmannens vurderinger knyttet til samtykkekompetanse; opprettelse av vergemål, bytte/valg av verge, avslutning og endring av vergemål og fylkesmannens forvaltning Det avgrenses også mot vergens disposisjoner i vergemål hvor vergehaver er fratatt sin rettslig handleevne, jfr. vgml. 33 tredje ledd

10 Vergemålsloven 33 første og annet ledd «Vergen skal så vidt mulig høre den som er satt under vergemål, før det foretas disposisjoner av større betydning og også når dette ellers fremstår som naturlig. Er den som er satt under vergemål, ikke fratatt den rettslige handleevnen, kan vergen ikke foreta disposisjonen hvis den som er satt under vergemål, motsetter seg det. Dette gjelder likevel ikke hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer. Fylkesmannen, eller vergen med fylkesmannens samtykke, kan innhente legeerklæring for å få klargjort om vedkommende er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer.»

11 Vgml 33 første ledd Begreper som «så vidt mulig» og «større betydning» forutsetter at vergen bruker skjønn. Ikke noe krav om at alle disposisjoner skal avklares oppstartsfasen er viktig Disposisjoner som krever fylkesmannens samtykke må anses å være av «større betydning» ellers en konkret vurdering basert på betydningen (økonomisk og følelsesmessig) av disposisjonen, funksjonsnivået til vergehaver m.m. Begrepet «så vidt mulig» er som oftest relatert til samtykkekompetanse men vi har også eksempler på at vergehaver ikke ønsker kontakt

12 Vgml 33 annet ledd Vergen kan aldri gjennomføre handlinger som er i strid med person med verges ønsker/vilje Dette henger sammen med begrepet «så vidt mulig» i første ledd Vergen har heller ikke hjemmel til å instruere eller overtale vergehaver til å handle eller foreta disposisjoner på en måte som vergen bifaller Dersom det ikke er mulig å avklare vergehavers vilje, vil disposisjonen kunne gjennomføres ut i fra hva vergen mener er best for vedkommende Ved tvil om samtykkekompetanse kan familie og omsorgspersoner tas med på råd, men husk at det er vergehavers interesser som skal ivaretas og ikke interessene til primærkontakt eller familie/andre nærstående.

13 Litt om vergehavers rettslige handleevne og samtykkekompetanse Vergehaver har i utgangspunktet sin rettslig handleevne i behold Vgml 21 første ledd Vergehaver kan selv foreta rettslige handlinger og råde over sine midler Vergehaver kan også tilbakekalle en disposisjon som er foretatt av vergen Avtaler inngått av personer med alvorlig sinnssykdom og/eller andre alvorlige mentale forstyrrelser vil være ugyldige etter ulovfestede avtalerettslige regler. Avtaler inngått av personer med enklere mentale forstyrrelser som rus, depresjon m.m. kan omstøtes etter avtaleloven 33 eller 36. Sondringen mellom begrepene fratakelse av rettslig handleevne og manglende samtykkekompetanse

14 Om adgangen til delvis fratakelse av rettslig handleevne: «innebærer en nyskapning i forhold til gjeldende rett, som vil gjøre det mulig å opprette individtilpassede løsninger som ligger mellom dagens alternativer umyndiggjøring og hjelpevergemål. Etter departementets syn er dagens praktisering av hjelpevergemål som en form for «snik-umyndiggjøring» et sterkt argument for en adgang til delvis fratakelse av handleevnen. Etter departementets syn er det rettssikkerhetsmessig betydelig bedre om en person, etter en betryggende prosess, blir fratatt den rettslige handleevnen helt eller delvis, enn om det opprettes vergemål uten fratakelse, hvis vergemålet i realiteten brukes som om personen ikke hadde sin rettslige handleevne i behold.» Ot.prp. nr. 110 ( ) side 59

15 Hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne vgml. 22 Samme krav til sinnslidelser som for ordinære vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne Forutsetter i utgangspunktet ikke samtykke Kan fratas i økonomiske og personlige forhold skreddersys etter behov minste inngreps prinsipp Vilkår i økonomiske forhold utsetter sin formue eller andre interesser for fare for å bli vesentlig forringet eller at PMV blir utnyttet utilbørlig Vilkår i personlig forhold betydelig fare for at PMV vil handle på en måte som i vesentlig grad kan være egnet til å skade vedkommendes interesser Resthandlingsevnen kan oppnevnes frivillig vergemål ved behov

16 Saksbehandlingen i saker om fratakelse av rettslig handleevne Besluttes av retten ved dom vgml. 68, jf. 73 Fylkesmannen kan treffe midlertidig vedtak vgml. 61 Fratakelsen skjer umiddelbart og saken må straks oversendes retten Retten kan oppnevne en sakkyndig I praksis en legespesialist Om handlingene er sykdomsmotivert En av meddommerne er også medisinsk fagkyndig vgml. 70 Lagmannsretten er ankeinstans vgml. 73 siste ledd Hvem kan reise sak I praksis de samme som kan begjære frivillig vergemål + Fylkesmann vgml. 69 første ledd Forenklet domstolsbehandling vgml. 69 andre ledd

17 Sondringen mellom samtykkekompetanse og rettslig handleevne Rettslig handleevne og samtykkekompetanse er i utgangspunktet to helt forskjellige ting Rettslig handleevne definerer den formelle retten til å inngå forpliktende avtaler, eller mangel på den (mindreårige eller hvis handleevnen er fratatt) Samtykkeevnen går på evnen til å forstå sett i forhold til kognitive evner Avtaler inngått av vergehaver med fratatt rettslig handleevne på det aktuelle feltet er automatisk ugyldige såkalt sterk ugyldighetsgrunn Gjelder uavhengig av samtykkekompetanse Avtaler inngått av vergehaver med den rettslig handleevnen i behold, men hvor samtykkekompetansen mangler, kan være ugyldige etter avtalerettslige regler

18 Eventuell ugyldighet etter avtalerettslige regler Dersom en avtale er forårsaket av mentale defekter, som f.eks. alvorlige psykoser, langtkommet demens, høygradig PU m.m. vil avtalen være ugyldig Dette til tross for at personen har sin rettslig handleevne i behold Følger av ulovfestede kontraktsrettslige regler Ved mindre mentale defekter, som f.eks. rus eller depresjon, vil en noe sykdomsmotivert avtale ikke uten videre være ugyldig, men avtalen kan eventuelt omstøtes etter avtaleloven 33 (uredelig) eller 36 (urimelig) Det kan også tenkes andre ugyldighetsgrunner som f.eks. tvang, svik m.m.

19 Eksempler

20 Fylkesmannen informerer Oppdatert liste med kontaktinfo for ansatte hos Fylkesmannen Sammenslåing av embetene Vestfold og Telemark f.o.m Lokalisering i Tønsberg, men det skal være en administrativ enhet i Skien Revisjon av reglene om godtgjøring, spesielt vergemålsforskriften 19 Helt i startgropen Fylkesmennene skal gi innspill til SRF Fast årlig godtgjøring knyttes til sats som reguleres årlig? Opphevelse av skillet mellom økonomiske og personlige forhold? Ikke forskjell i sats på om det er et personlig eller økonomisk mandat? Forhøyet og redusert fast sats i stedet for timesgodtgjøring? Stykkpris for enkelte arbeidsoppgaver i et vergeoppdrag?

21 Litt om rettigheter knyttet til gjeldsrådgivning hos NAV Problemstilling: Hvilke rettigheter har en vergehaver overfor NAV når det gjelder økonomisk rådgivning? Skal det tas hensyn til at vedkommende har økonomisk verge? Rettslig utgangspunkt: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) 17 Rundskriv, hovednr. 35 Sosialtjenesteloven ( 17) Veileder til sosialtjenesteloven 17

22 Mer om bakgrunnen til sosialtjenesteloven 17 Sentralt i NAV- kontorets kommunens råd- og veiledningsplikt er ansvaret for økonomisk rådgivning Skal koordineres med NAV- kontorets øvrige oppgaver Formålet med økonomisk rådgivning er: Å søke og løse akutte økonomiske problemer Å bidra til å finne helhetlige løsninger for tjenestemottaker med behov for økonomisk rehabilitering Behovet for økonomisk rådgivning oppstår gjerne ved søknad om økonomisk stønad, og særlig ved avslag på slik søknad Vergehavers behov for rådgivning fastslås ved kartlegging av økonomien; faktiske inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld

23 Innholdet i den økonomiske rådgivningen NAV- kontoret må tilpasse rådgivningen til den enkeltes behov og forutsetninger Det er vergehavers forutsetninger og ikke vergens Ut fra det som kommer frem under kartleggingen, må NAV- kontoret vurdere på hvilket nivå rådgivningen skal gis Aktuelle tiltak kan være: Opplæring i økonomistyring og budsjettering Konkrete økonomiske råd Kontakt med kreditorer i enklere saker og tyngre rådgivningsoppgaver Herunder å utarbeide utenrettslige gjeldsordninger hvis aktuelt

24 Søknad og klage Vergen kan fremme skriftlig søknad om gjeldsrådgivning fra NAV NAV skal treffe vedtak om tilbud, hva tilbudet skal gå ut på og når tilbudet kan iverksettes Både vergen og vergehaver kan klage på vedtaket Viktig at vergen følger opp at det treffes vedtak, som igjen er gjenstand for klagerett Klageinstans er Fylkesmannen ved HSO- avdelingen Det kan klages på alt med unntak av innholdet i tjenestene Dersom vergen mener at innholdet i tjenesten er uforsvarlig, kan vergen ta kontakt med Fylkesmannen-HSO, som igjen kan iverksette tilsyn med kommunen

25 Takk for oppmerksomheten!