Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø

Transkript

1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Nils Aadnesen / Deres dato Deres ref. Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø Øvrige kommuner i Troms v/rådmann Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø Informasjon om meldeplikt etter ny vergemålslov 57 Fylkesmannen i Troms ønsker med dette å gi en orientering om meldeplikten etter ny vergemålslov, som trer i kraft 1. juli Meldeplikten omfatter institusjoner, samt ansvarlige for kommunens sosial-, helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldeplikten inntrer dersom man antar at det er behov for at en person får verge. Meldingen skal begrunnes og sendes til Fylkesmannen. Vi ber om at dette skrivet videreformidles til de institusjoner/klinikker/ansvarlige som omfattes av meldeplikten. Hvem som har et slikt ansvar, kommenterer vi nærmere under. For å kunne beskrive meldeplikten, finner vi det helt nødvendig å gi noe informasjon om vergemålsreformen og vilkårene for å få verge. Dersom man skal melde fra om et behov må man ha en viss kjennskap til hva som er hensikten og den videre håndtering fra vår side. Kort om vergemålsreformen: Det har vært behov for å gjennomføre en modernisering av dagens vergemålsforvaltning. Ny vergemålslov ble vedtatt i 2010, og vil altså gjelde fra 1. juli Begrepet «hjelpeverge» fjernes fra regelverket og i utgangspunktet er det begrepet «verge» som blir benyttet. Vergemålsreformen innebærer at de kommunale overformynderiene nedlegges. Deres oppgaver og myndighet overføres til fylkesmennene. Med ny vergemålslov blir det Fylkesmannen i hvert fylke som blant annet oppnevner verger. En viktig oppgave for fylkesmennene blir å følge opp vergene gjennom opplæring, veiledning og bistand. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og sosialavdelingen

2 Side 2 av 5 For mer detaljert informasjon om nytt regelverk, viser vi til Ot.prp. nr 110 ( ) «Om lov om vergemål (vergemålsloven)». Generell informasjon oppdateres på Hvem kan ha behov for verge? Ny lov 20 beskriver dette nærmere, i forhold til dem som har fylt 18 år. Bestemmelsen stiller opp tre vilkår: 1. Vedkommende må være i en tilstand («sinnslidelse, herunder demens, psykisk utviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred») som fører til at vedkommende 2. ikke er i stand til å ivareta sine interesser, og det må 3. være behov for vergemål I forhold til det siste, vil det i noen tilfeller ikke være behov for oppnevning av verge, for eksempel fordi vedkommende bare trenger bistand til å betale regninger og dette ivaretas av familien («legalfullmakt» etter lovens 94). Dersom vilkårene er oppfylt, skal Fylkesmannen oppnevne en verge. Vedkommende må være egnet til å være verge for vedkommende som har behov for bistand. Vergen kan bistå både når det gjelder økonomiske og personlige forhold. Dette må Fylkesmannen ta stilling til, når vi utformer vergens oppdrag (mandat). Vergemål er som regel en frivillig ordning. Det kreves samtykke fra den som skal ha verge, hvis vedkommende er i stand til å forstå hva samtykket innebærer. Fratakelse av rettslig handleevne: I noen situasjoner åpner ny lov for at en person kan bli helt eller delvis fratatt sin rettslige handleevne. Dette kan for eksempel dreie seg om å frata en person tilgang til en bestemt bankkonto eller å frata en person passet i en periode der vedkommende er alvorlig psykisk syk. De nærmere vilkårene fremkommer i ny lov 22, som lyder slik: En person som er i en tilstand som nevnt i 20 første ledd, kan fratas sin rettslige handleevne etter reglene i annet og tredje ledd. En person kan fratas den rettslige handleevnen i økonomiske forhold hvis dette er nødvendig for å hindre at han eller hun utsetter sin formue eller andre økonomiske interesser for fare for å bli vesentlig forringet, eller han eller hun blir utnyttet

3 Side 3 av 5 økonomisk på en utilbørlig måte. Fratakelsen av den rettslige handleevnen kan begrenses til å gjelde bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner. En person kan fratas den rettslige handleevnen i personlige forhold på bestemte områder hvis det er betydelig fare for at han eller hun vil handle på en måte som i vesentlig grad vil være egnet til å skade hans eller hennes interesser. Det vil være domstolen (tingretten) som skal vurdere fratakelse av rettslig handleevne, men Fylkesmannen kan treffe midlertidige vedtak. Rett til å begjære vergemål: Fylkesmannen vil være avhengig av at noen gir beskjed om at en person trenger verge. Dette kan for så vidt hvem som helst gjøre, men loven gir enkelte begjæringsrett eller meldeplikt. Ny lov 56 gir en oversikt over hvem som har rett (men ikke plikt) til å begjære vergemål: a) personen selv, b) personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken, c) vergen, hvis personen allerede er under vergemål, d) behandlende lege eller tilsynslege ved helseinstitusjon der personen er innlagt eller bor. Dersom Fylkesmannen mottar slik begjæring, har vi plikt til å behandle den og må vurdere om det er grunnlag for å opprette eller endre et vergemål. Meldeplikt: En del institusjoner og andre har meldeplikt etter lovens 57: Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til fylkesmannen. Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes. Dersom Fylkesmannen mottar slik melding, må vi vurdere om det er grunn til å starte sak om opprettelse av vergemål etter eget tiltak. Den som melder trenger ikke å være sikker på at vilkårene er oppfylt. En løsning vil også kunne være at den som har meldeplikt (for eksempel en styrer på et sykehjem) avtaler med en som har begjæringsrett (for eksempel vedkommende selv, ektefellen eller legen), at det i stedet sendes inn en begjæring etter 56.

4 Side 4 av 5 Hovedpoenget er at Fylkesmannen blir gjort oppmerksom på situasjonen og får en oppfordring til å vurdere spørsmålet om vergemål nærmere. Hvem er omfattet av meldeplikten? Meldeplikten omfatter altså både institusjoner og «ansvarlige» for kommunens helse- og sosialtjenester utenfor institusjon. Somatiske sykehus, sykehjem, psykiatriske institusjoner mv omfattes. Private forpleiningssteder er også inkludert i de instanser som har meldeplikt. Kommunens helse- og sosialtjeneste utenfor institusjon omfatter bl.a. NAV-kontoret, hjemmetjenesten og andre kommunale tjenester hvor de ansatte får kjennskap til at det foreligger behov for vergemål, slik vi har skissert over. Kommunene vil ha ulike navn på disse enhetene og ulik organisering. De «ansvarlige» i spesialisthelsetjenesten eller kommunene må formidle informasjon om meldeplikten til de ansatte som er i direkte kontakt med pasienter/brukere. Disse ansatte er ofte de nærmeste til å oppdage behovet og kan melde fra innenfor eget system. Det blir videre den ansvarlige som eventuelt melder videre til Fylkesmannen. Ut fra internkontrollplikten må spesialisthelsetjenesten og den enkelte kommune ta konkret stilling til hvilke institusjoner/tjenester som omfattes av meldeplikten og hvordan man skal sikre at den ansvarlige får nødvendig informasjon om behov, slik at dette kan meldes til oss For å ta stilling til dette, er det sentralt å vurdere hvilke institusjoner/tjenester som har kontakt med målgruppen, over en viss varighet. Innenfor spesialisthelsetjenesten vil det være store variasjoner klinikkene imellom. Meldinger skal begrunnes: I forskrift til vergemålsloven 12 er det gitt nærmere regler om meldeplikten og da særlig kravet til begrunnelse. Bestemmelsen lyder slik (våre uthevinger): Melding om behov for vergemål etter vergemålsloven 57 skal begrunnes. Begrunnelsen skal inneholde en beskrivelse av tilstanden til personen som det antas har behov for vergemål, samt en vurdering av på hvilke områder det antas at personen har behov for bistand fra verge. Meldingen skal også inneholde en vurdering av hvorvidt det er behov for fratakelse av rettslig handleevne, jf. vergemålsloven 22.

5 Side 5 av 5 Meldingen skal om mulig inneholde forslag til én eller flere personer som anses egnet til å være verge. Meldeplikten gjelder tilsvarende ved behov for endring av eksisterende vergemål. Fylkesmannen skal sørge for å informere om meldeplikten og dens innhold til de ansvarlige for den krets av personer og organer som meldeplikten gjelder for etter vergemålsloven 57 første ledd. Det vil bli utarbeidet skjema som kan brukes ved melding til Fylkesmannen og disse vil bli tilgjengelig på Fylkesmannens organisering: Hos Fylkesmannen i Troms vil arbeidet som lokal vergemålsmyndighet bli lagt til Justis- og sosialavdelingen. Kontaktpersoner pr i dag er: Avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen tlf / Fagansvarlig Nils Aadnesen tlf / Rådgiver Kjersti Mari Nilsen tlf Vi ber om å bli kontaktet, dersom det er ønskelig med ytterligere informasjon eller avklaringer på nåværende tidspunkt. Statens Sivilrettsforvaltning arbeider med å lage en skriftlig brosjyre om vergemål, til bruk på servicekontor, venteværelser, institusjoner mv. Brosjyren vil bli sendt ut før sommeren. Med hilsen Jan-Peder Andreassen avdelingsdirektør Nils Aadnesen fagansvarlig Kopi: Universitetssykehuset Nord-Norge, Fag- og forskningssenter, pb 20, 9038 Tromsø NAV Troms, Postboks 889, 9259 Tromsø Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms, Jadevegen 69, 9022 Krokelvdalen