Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Transkript

1 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

2 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer

3 Del I - Beredskap

4 En presisering Sette stemning Ingen sektor kan alene forebygge, redusere, hindre eller håndtere fremtidens samfunnssikkerhetsutfordringer[ ] - St.meld.nr 22 ( ) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning Samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver - Sundvollen plattformen

5 Fylkesmannens beredskapsoppdrag Hovedoppdrag innen samfunnssikkerhet og beredskap: - Ha oversikt over risiki i fylket - Samordne krisehåndteringen ved større hendelser - Veiledning og tilsyn mot kommunene (koml. Kap. 10A) - Bidra til at kommunene øver - Veiledning og evt. Innsigelser innen arealplanlegging Det vil si - Før - Under - Etter

6 Oversikt over risiko FylkesROS Vedtatt i fylkestinget 29. april iterasjon Kommunale helhetlige ROS Skal oversendes fylkesmannen ved revisjon Skal revideres minimum hver periode (hvert 4. år) ROS ifm plan Alle plansaker skal risikovurderes

7 Samordne beredskapen ved større hendelser Hjemmelsgrunnlaget Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard (kgl.res ) Retningslinjer for regionalt samordningsansvar ved kriser og katastrofer i fred (kgl.res ) Samordning Fylkesberedskapsrådet

8 Samordning Samordne tiltak om nødvendig og sørge for at partene prater med hverandre og løser problemer etter hvert som de oppstår

9 Fylkesberedskapsrådet Består av: Politiet, Forsvaret, Sivilforsvaret (faste), samt alle som har betydelige beredskapsoppgaver, for eksempel: Vegvesenet, JBV, Sykehuset innlandet, Telenor, KDS, KS, osv To roller: Rådgivende for fylkesmannen Når konsensus er nådd, iverksette omforente tiltak i sin organisasjon

10 Fylkesberedskapsrådet Fylkesmannen Fylkesberedskapsrådet Politi Forsvar Sivilforsvar Sykehuset I HF Vegvesen Egen org Egen org Egen org Egen org Egen org

11 Veiledning og tilsyn Veiledning Kontaktmøter med beredskapsansvarlige Regionmøter mv. Øvelser Telefoner, bilaterale samtaler, e-poster, mv Tilsyn SB: Lov om kommunal beredskapsplikt m/forskrift HS: Lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv

12 Sivilbeskyttelsesloven «paraplylov» Forskrift om kommunal beredskapsplikt 4, 1. ledd, 2. punktum: «Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen.» Dvs. skal også inneholde beredskapsplaner med hjemmel i lov om helsemessig og sosial beredskap og smittevernloven, mv Kommuneoverlegens ansvar?

13 Øvelser «trio»-modell: To kommuner øver den tredje i en forhåndsbestemt troika. Skrivebordsøvelse, men politiet er med, både med «innsatsleder» og operasjonssentral (nødnett). Sivilforsvaret leder spillstab Kommunene velger selv scenario, men følgende elementer skal være med Evakuering Samarbeid med Politi Helsemoment, kan være psykososialt, akuttmedisinsk eller smitte/vann VIKTIG AT KOMMUNELEGEN ER MED, ALLE TRE!

14 Arealplanlegging Innsigelsesmyndighet etter plan- og bygningsloven Alle arealplaner Viktigst i Oppland: Ikke bygge i flom- og rasutsatte områder Men også framkommelighet for utrykningskjøretøy mv.

15 Prinsipper for krisehåndtering Fredstidskriser håndteres etter følgende prinsipper: Ansvarsprinsippet. Betyr at det departement som er mest berørt skal håndtere krisen (lederdepartement). Nærhetsprinsippet. Betyr at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet Betyr at organisasjonen til enheten som håndterer krisen skal være mest mulig lik enhetens daglige organisasjon. Samvirkeprinsippet Betyr at alle etater har et selvstendig ansvar for å samvirke med andre beredskapsaktører

16 Gjørv-rapporten Tre hovedmoment: - Risikoerkjennelse - Ressursene som ikke fant hverandre - Gjennomføringskraft

17 Del II Vergemål

18 Vergemål Lov og forskrift trådte i kraft 1. juli 2013 Erstatter lov om umyndiggjørelse fra 1898 og lov om vergemål fra 1927 Øke respekten for den enkelte hjelpetrengendes integritet, verdighet og selvbestemmelse Skape økt rettsikkerhet og likebehandling Minste middels prinsipp

19 Ulike typer vergemål og verger 1. Vergemål for voksne uten fratakelse av rettslig handleevne (ordinært vergemål). 2. Vergemål for voksne med fratakelse av rettslig handleevne (økonomiske og/eller personlige forhold). 3. Vergemål for mindreårige og enslige, mindreårige asylsøkere Hvert vergemål skal tilpasses den enkeltes behov. Familieverger Alminnelige verger Faste verger Advokater Representanter for enslige mindreårige asylsøkere

20 Vilkår for vergemål ( 20) Tre grunnvilkår for opprettelse av ordinære vergemål: 1. Personens medisinske tilstand Sinnslidelse herunder demens Psykisk utviklingshemming Rusmiddelmisbruk Alvorlig spilleavhengighet Alvorlig svekket helbred 2. Ikke i stand til å ivareta sine interesser - årsakssammenheng mellom 1 og 2 3. Konkret behov

21 Samtykke til vergemål Den som settes under vergemål skal som hovedregel samtykke til - om vergemål skal opprettes - vergemålets omfang - hvem som skal være verge Frivillig ordning Samtykket skal være skriftlig Unntak 1: personen er ikke i stand til å forstå hva et samtykke innebærer Unntak 2: vergemål med fratakelse av rettslig handleevne

22 Begjæring Begjæring om vergemål skal inneholde: Beskrivelse av tilstanden Vurdering av på hvilke områder det er behov for bistand (loven 56 og forskriften 11) I sin vurdering skal Fylkesmannen bl.a. legge til grunn ( 59): Erklæring fra lege eller annen sakkyndig - er personen ute av stand til å ivareta egne interesser? - forstår personen hva et samtykke til vergemål innebærer? Uttalelse fra pårørende Uttalelse fra institusjon e.l. Samtykkeerklæring (der dette er påkrevd) Samtale mellom saksbehandler og personen det gjelder

23 Samtykkekompetanse Hvordan definere samtykkekompetanse? Demens forstå der og da -> glemt om fem min. Forstå hva vergemål innebærer? Dersom vergetrengende er samtykkekompetent skal han/hun samtykke til om vergemålet skal opprettes, mandatet/omfanget, hvem som skal være verge og om Fylkesmannen skal forvalte midler over 2G.

24 Meldeplikt ( 57) 57. Meldeplikt for institusjoner og andre «Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til Fylkesmannen. Meldeplikten gjelder også ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon. Meldingen skal begrunnes.»