Sigdal kommune. Regnskap 2. tertial. Kommunestyret Foto:

Transkript

1 Sigdal kommune Regnskap 2. tertial Foto: Kommunestyret

2 Innhold Innledning... 3 Regnskap, alle planområder, Sigdal kommune 2. terti al:... 3 Utvikling i lønnskostnader, kommunen sett under ett... 3 Rammetilskudd, skatt m.m.:... 5 Hovedoversikt, renter lån og finans Likviditet... 5 Budsjettering... 6 Planområde 1 Sentrale styringsorganer/politikk... 7 Sammendrag for planområde Planområde 2 Fellestjenester... 7 Sammendrag for planområde Nærmere detaljer til de enkelte tjenestene: Oppvekst og kultur... 9 Sammendrag for planområde Nærmere detaljer til de enkelte tjenestene:... 9 Driftsprosjekter med egne bevilgninger Investeringsprosjekter med egne bevilgninger: Planområde 4 Helse og sosial Sammendrag for planområde Nærmere detaljer til de enkelte tjenester Driftsprosjekter med egne bevilgninger Investeringsprosjekter med egne bevilgninger: Planområde 5 Næring og drift Sammendrag for planområde Nærmere detaljer til de enkelte tjenester Driftsprosjekter med egne bevilgninger Investeringsprosjekter med egne bevilgninger Planområde 6 Kirken Driftsprosjekter med egne bevilgninger Investeringsprosjekter med egne bevilgninger FINANS- OG GJELDSFORVALTNING Gjeldens fordeling av lån pr :

3 Plassering av likviditet Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell: Garantiansvar Sigdal Energi Lån Horga Kraftverk Sigdal kommunens andel av lån i Horga Kraftverk: Aksjer og andeler i selskaper pr Pensjonsforpliktelser:

4 Innledning Økonomireglementet, som igjen er utarbeidet etter g jeldende lovverk for kommunene setter krav til jevnlig økonomirapportering til kommunesty ret, minimum pr tertial. Sigdal kommune gikk over fra kvartal- til tertialrapportering med virkning fra Vi vet at lønnsutgiftene utgjør de største beløpene, og vi bestreber oss på at disse er ført fullstendig i regnskapet før vi tar ut tallene som vi bruker i rapporten. Tallene er hentet fra regnskapet 31.august Regnskap, alle planområder, Sigdal kommune 2. terti al: Januar - August (hele 1000) Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap 1 Sentrale styringsorganer/politikk , Fellestjenester , Oppvekst og kultur , Helse og sosial , Næring og drift , Sigdal kirkelige fellesråd , Sum alle områder , Mindreforbruket i 2. tertial på 6,8 millioner krone r må kommenteres noe nærmere. Det har vært jobbet mye med å øke presisjonen på periodiser ing av budsjett. Det er en kontinuerlig jobb å redusere regnskapsmessige avvik som bare sky ldes at inntekten/utgiften i budsjettet er plassertil et annet tidspunkt enn det reel regnsk apsføring faktisk ender opp med. Utvikling i lønnskostnader, kommunen sett under ett Alt vesentlig av kommunens kostnader er lønnsutgift er. I analyse av året, periodisering og prognostisering er det lønn som utgjør det største volumet. Dette er også de viktigste utgiftene å overvåke i forhold til budsjett, da man på lønn o gså må ha størst krav til god periodisering. Figuren nedenfor viser positivt avvik mellom regnsk apsført lønn og refusjoner på lønnsområdet, og disponibelt budsjett i årets først e 8 måneder. Som forklaring til figuren under så har man altså pr august regnskapsført 105, 4 millioner kroner i lønn, mot et budsjett på 112,0 millioner. Positiv differanse på 6,6 milli on utgjør altså 5,9 prosent «positiv margin» ref figuren under. Dette oppleves som gunstig og br a. Men vi ser at marginen er dalende. 3

5 Det er viktig å ha en slik figur og de relative stø rrelsene «med seg» i bevissthete når man leser øvrige deler av rapporten. Økonomiske oversikter Januar - August Nøkkeltall drift (hele 1000) Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Sum driftsinntekter % Sum driftsutgifter % Brutto driftsresultat % Sum eksterne finansinntekter % Sum eksterne finansutgifter % Netto driftsresultat % 865 Sum bruk av avsetninger % Sum avsetninger % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Merk at inntekter føres med negative tall og utgift er positivt, ergo er det et regnskapsmessig merforbruk pr april på 0,806 mill. Januar - August Nøkkeltall frie inntekter (hele 1000) Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Rammetilskudd % Andre statlige overføringer % Skatt på inntekt og formue % Eiendomsskatt % Kapitalinntekter % Sum frie inntekter %

6 Rammetilskudd, skatt m.m.: Vi har mottatt 69 % rammetilskuddet for året, dette er om lag 8,1 % eller 6,9 mill kr under budsjett. Årsaken er mindre inntektsutjevning enn budsjettert, som igjen kommer av den gode skatteinngangen. Denne ligger på 19,9 % eller 10,0 mill kr over budsjett. Dette er igjen 7,1 % høyere enn for Eiendomsskatten ligger l itt over budsjett med sine 51 %, 2. utsendelse av faktura finner sted i september. Vi k an slå fast at vi ligger bra an når det gjelder sum frie inntekter i forhold til budsjettetotalt. Hovedoversikt, renter lån og finans Januar - August Nøkkeltall renter lån og finans (hele 1000) Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Renteutgifter % Renter formidlingslå % Renter av formidlingslån % Renter av andre fordringer Utbytte og eieruttak Netto renter og finans , Avdrag på lån % Utgifter og inntekter knyttet til finansregnskapet, med renter inn/ut, avdrag og andre elementer er høyere enn budsjettet. Grunnet sen utt ak av rapporttallene i år har vi fått med oss noen flere lån i august enn det vi hadde i fjor, so m igjen har resultert i større renteutgifter og avdrag enn budsjett og samme tid i fjor. I tillegg til at vi har endret på føringen av påløpte renter. Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2016, til og med august Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forplik telser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Vi ser at likviditeten ligger godt over den minste grense hele første tertial. Det forvente s en økning i juni gjennom reduksjon i kortsiktig gjeld pga utbetaling av påløpte feriepen ger. Det er ikke gjort låneopptak til vedtatte investeringer i 2017 pr august, men dette vil bli g jort ila høsten. Dette vil styrke likviditeten ytterlig i andre halvår, på lik linje med tidligere år. 5

7 Budsjettering Før vi begynner på de enkelte planområder vil vi si at vi har generelt en del å gå på for å bli bedre med budsjettering av merverdiavgiften, både k ostnader (overføringsutgifter) og inntekter (refusjoner). Videre kan vi også bli bedr e til å budsjettere tilskudd og finansieringen av disse. Derfor er det en del budsjettavvik på ove rførings- og refusjon-/finansområdene. Ofte må vi se disse to områdene under ett. 6

8 lanområde Sentrale st ringsorganer politikk Januar - August hele 1000 Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Netto Sum utgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringsutgifter Sum inntekter Refusjoner Sammendrag for planområde Planområde 1 har et mindreforbruk på kr og ligger med det om lag 13 prosent under periodisert budsjett for de første åtte måneder. Fo r øvrig ingen spesielle forhold. lanområde 2 ellestjenester Januar - August hele 1000 Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Netto Sum utgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringsutgifter Sum inntekter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sammendrag for planområde 2 Planområde 2 har merforbruk på kr ,- pr f ørste åtte måneder og ligger med det 25,0 prosent over periodisert budsjett. Planområdet er f ordelt på to ansvar, 100-Rådmann, og 110- Økonomi. Her et ett av planområdene som har store k ostander og tilskudd som finansieres med bruk av fond (finansinntekter) ved slutten av å ret. 7

9 Nærmere detaljer til de enkelte tjenestene: Tjeneste 1202 Felles IT systemer Her har vi et overforbruk på kjøp fra kommuner, og kan risikere en overskridelse på om lag ,- på årsbasis. Tjeneste 1203 Personal/opplæring/velferd I hovedsak er det merkostnader knyttet til avgifter og gebyrer. En forventet overskridelse på om lag kr ,-. Tjeneste 3010 Plansaksbehandling Manglende budsjettering av reisemålsprosjektet. Tjeneste 3250 Næringstiltak En av tjenestene med kjøp av tjenester/tilskudd som finansieres ved bruk av fond. Tjeneste 3600 Miljøvern En av tjenestene med kjøp av tjenester/tilskudd som finansieres ved bruk av fond. Øvrige tjenester har en utvikling på områdene som e r i tråd med budsjett. 8

10 ppvekst og kultur Januar - August hele 1000 Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Netto Sum utgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter mv Sum inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Sammendrag for planområde Planområde 3 oppvekst og kultur har et forbruk på 96 prosent sett i forhold til periodisert budsjett. Dette tilsvarer et mindreforbruk på kr M indreforbruket skyldes refusjoner, videreutdanning av lærere og tilførte m idler til «Tidlig innsats». Nærmere detaljer til de enkelte tjenestene: Tjeneste 1000 Politisk styring og kontrollorganer Politisk styring og kontrollorganer er delt mellom oppvekst og kultur. Tjenesteen er i tråd med budsjett. Tjeneste 1200 Administrativ ledelse. Administrativ ledelse ligger i samsvar med budsjett Tjeneste 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak. Tjenesteen har et lite merforbruk. Dette skyldes øk te utgifter til bedriftshelsetjenesten. Tjeneste 1210 Forvaltning av eiendommer. Tjenesteen har et forbruk på 111 prosent. Dette sky ldes høyere kostnader på forsikring i 2017 enn budsjettert med. Tjeneste 2010 Barnehager Barnehager har et forbruk på 102 prosent. Merforbruket på kr , skyldes at det er utbetalt kommunalt driftstilskudd og kapitaltilskud d for 9 måneder. Tjenesteen vil få et merforbruk gjennom hele året. Dette skyldes at det vil utløses tilskudd for flere barn i barnehagen enn budsjettert med og at det ble lovpålagt at kommunene skal utbetale et ekstra tilskudd for å styrke den pedaog ogiske bemanningen i barnehagen. 9

11 Tjeneste 2020 Grunnskolen Tjenesten har et forbruk på 85 prosent. Mindreforbr uket skyldes refusjoner for sykelønn, refusjon for fosterhjemsplasserte barn og barn i be redskapshjem, venter på faktura på læremidler i forbindelse med skolestart og videreut danning av lærere. Tjenesteen har fått tildelt statlige midler til «Tidlig innsats» for Tjeneste 2110 Styrket tilbud til førskolebarn Tjenesten er foreløpig i tråd med budsjett. Det er flere barn som høsten 2017 trolig vil utløse ytterligere ressurser. Kommunen er dessuten lovpåla gt å betale ut tilskudd til barn med nedsatt Tjenestesevnetter barnehageloven 19 g, og ramma kan derfor vise seg å være for lav. Tjeneste 2130 Voksenopplæringen Tjenesten er i tråd med budsjett. Tjeneste 2150 Skolefritidsordningen. Tjenesten er i tråd med budsjett. Tjeneste 2210 Førskolelokaler og skyss Tjenesten er i tråd med budsjett. Vedtaket som ble fattet i Kommunestyret i forhold til husleieordning vil være utslagsgivende for hvordan resultatet vil bli ved årets utløp. Tjeneste 2220 Skolelokaler Tjenesten har et merforbruk på kr Dette sk yldes i all hovedsak økte strømutgifter. Tjeneste 2230 Skoleskyss. Tjenesten har et forbruk på 83 prosent. Dette skyldes egne avtaler om skyss i f orbindelse med farlig skole, som innebærer en lavere kostnad for S igdal kommune. Tjeneste 2310 Aktivitetstilbud barn og unge Ligger i samsvar med budsjett Tjeneste 3700 Bibliotek Tjenesten viser et mindreforbruk i forhold til peri odisert budsjett. Grunnen til det er at midler til Modum kommune som drifter biblioteket er utbeta lt til annen tid enn periodiseringen er lagt til. Det ligger i samsvar med budsjett når en ser på året i sin helhet. Tjeneste 3730 Kino Tjenesten viser et lite merforbruk, da noe lønn fra 2016 er belastet i Tjeneste 3750 Museum og kunstnerhjem Ligger i samsvar med budsjett. Tjeneste 3770 Kunstformidling Ligger i samsvar med budsjett Tjeneste 3800 Idrett Dekker årlig fast tilskudd av strøm/brensel og disse er ut betalt i første kvartal. Kulturmidlene i sin helhet blir utbetalt mai/juni. Budsjettet vis er et merforbruk i forhold til periodisering. 10

12 Tjeneste 3810 Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark. Tjenesten gjelder Prestfoss idrettspark som i hoved sak har sine utgifter sommerhalvåret. Tjeneste 3830 Musikk og kulturskole Tjenesten har et merforbruk på 108 prosent. Tjeneste 3850 Kulturkontoret Tjenesten har et mindreforbruk i forhold til period isert budsjett. Prosjektet Greencellene blir ført på denne tjenesten. Tjeneste 3851 Tilskudd andre kulturbygg Tjenesten viser et merforbruk i forhold til periodi sering. Kulturmidler blir utbetalt i mai/juni. Kulturpris/Kulturstipend ligger under denne tjenest en. Tjeneste 3860 Kommunale kulturbygg. Tjenesten dekker utgifter til samfunnshusene i komm unen og har et forbruk forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes bla kostnader i forhold til en vannlekkasje i Eggedal. Tjeneste 3861 Ungdomshus vedlikehold, strøm avgifte r. Tjenesten ligger med mindreforbruk. Flest kostnader på sommer/høst. Tjeneste 3920 Tilskudd tros og livssynsamfunn Tilskuddet blir utbetalt på høsten etter lister fra Brønnøysundregisteret. Tjeneste 8500 Statstilskudd flyktninger Tjenesten er i tråd med budsjett. Inntekten føres p å slutten av året i tråd med avtale. 11

13 Driftsprosjekter med egne bevilgninger Prosj. År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (31.08) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Prosjektet avsluttes i Prestfos skole utbedring av grunnmur Prosjektet er igangsatt Tidsavgr. Tiltak, tilrettel Undervisn/særskilte behov for ass Lærebøker og digitale læreverk Prestfos sfs.hus/sus, brannsikr. og vedl Prosjektet går etter planen. Innkjøp gjøres høsten Prosjektet er igangsatt Nye skolebøker Innkjøp gjøres høsten Vi venter på nyproduserte bøker. Prestfos skole - ledelys Skolen er i gang med og div vedlikeh. prosjektet. Usikkerhet rundt behovet Enger bh - rehabilitering tak, varmekabler for tiltak vedr. tak. Vaktmester kartlegger og har kontroll på avviket. Prestfos svømmehallrehabilitering Prestfoss barnehage rehab. vinduer, Prosjektet er i gang. garderobe, bad Prestfoss bh - beising Prosjektet er i gang. Avsluttes i Nerstad bh Prosjektet er i gang. Termostater og belysn Folkemuseet, Tveitesamling, renovering Midlene utbetales i løpet av Nerstad Samfunnshus rehab. tak Nerstad samfunnshus rehab innv Prestfoss idrettspark og ungd. Hus div.vedlikeh Avslutta i KS sak 26/16 (ark.sak 16/1252) Kr overf. P.nr Rest tilbakeføres disp. fond. Avsluttes i Økn. av ramme: Omdisp. fra P. nr m/ kr ,- (KS sak 26/16). Avsluttes i Merforbruk dekkes av spillemidler. 12

14 Investeringsprosjekter Prosj. År Prosjekt Nerstad skole solskjerming SUS/Pr.smfh nytt el.anlegg Opprust. Uteområde Pr.smfhs/SUS-TST Prosjektering Magasinbygget med egne bevilgninger: Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (31.08) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Prosjektet er avsluttet i KS sak 7/17. Det skal kjøpes inn lekeapparatil skolegården for restmidlene. Prosjektet er i gang. Prosjektet er under arbeid Prosjektet er under arbeid. Sees i sammenheng med utvikling av mølleområdet / Tveitensamlingene 13

15 lanområde Helse og sosial Januar - August hele 1000 Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Netto Sum utgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter mv Sum inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Sammendrag for planområde Planområde 4 har et positivt budsjettavvik på kr ,-og ligger med 87 prosent i forhold til periodisert budsjett etter 2. tertial Dette kan synes svært bra, men det er fortsatt avvik som både er relatert til periodiseri ng og aktivitetssvingninger og avvik fra forventet fakturaflyt. Det forventes mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Fordelt på de enkelte hovedområder fordeler dette seg om lag s om følger: For Sigdalsheimen og hjemmetjenesten med alle tjenester og bygg forventes et samlet mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenester til funksjonshemmede med alle tjenester og bygg ligger totalt an til et fremskrevet mindreforbruk på kr ,- med vedtak vi kjenner i dag. Det er noe usikkerhet rundt tallet, da vedtak endres gjennom året. Barnevernstjenesten ligger samlet sett an til mindreforbruk i størrelse sorden kr ,-. Tjenesteområdene i NAV ligger an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Flyktningtjenesten ligger i tillegg an til mindreforbruk. Antydet belø p i størrelsesorden kr ,-. Statstilskudd flyktninger bidrar til å saldere regnskapetil planområde Helse og sosial. Det er imidlertid et ønske fra sektoren om at ubrukte midler settes på disposisjonsfond for å sikre forutsigbarhet i tjenesten framover. Tjenesteområdene under Forebyggende helse ligger samlet an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområdene under legetjenestene ligger an til et merforbruk i størrelsesorden kr ,- Tjenesteområdene under psykisk helse og rus ligger an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Nærmere detaljer til de enkelte tjenester Tjeneste 1000 Politisk styring og kontrollorganer. Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr 8.000,-, og ligger med 55 14

16 prosent i forhold til periodisert budsjett. Dette s kyldes avlysning av ett møte. Tjeneste 1200 Administrativ ledelse Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 69 prosent i forhold til periodisert budsjett. Dette s kyldes delvis periodiseringsavvik og delvis reelt mindreforbruk grunnet ubesatt stilling. Innsp aring i størrelsesorden kr ,-. Tjeneste 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak Tjenesten har i følge regnskapet endt på et negativ t budsjettavvik på kr ,- Tjeneste 1210 Forvaltning av eiendommer Tjenesten har i følge regnskapet et negativt budsje ttavvik på kr , og ligger med 109 prosent i forhold til periodisert budsjett. Forvent er merforbruk i størrelsesorden ,- grunnet økte lønnskostnader og økte kostnader til f orvaltning av eiendommene. Tjeneste 2130 Voksenopplæring Tjenesten har i følge regnskapet et negativt budsje ttavvik på kr ,- og ligger med 107 prosent i forhold til periodisert budsjett. Forvent er balanse. Tjeneste 2320 Helsestasjonen. Tjenesten har, i følge regnskapet et positivt budsj ettavvik på kr ,- og ligger med 96 prosent i forhold til periodisert budsjett. Avviket skyldes periodiseringsavvik. Forventer balanse. Tjeneste 2330 Forebyggende arbeid, helse. Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr , og ligger med 60 prosent i forhold til periodisert budsjett. Avviket skyldes periodiseringsavvik. Kommunelege Forventer merforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet økte lønnskostnader. Forebyggende helsetjenester: Forventer balanse. Psykolog: Forventer mindreforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet ubesatt stilling siste kvartal. Tjeneste 2332 Friskliv. Tjenesten har i følge regnskapet et negativt budsje ttavvik på kr ,- og ligger med 116 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det for ventes balanse. Tjeneste 2340 Aktivisering og service eldre og funk sjonshemmede Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger på 84 prosent i forhold til periodisert budsjett. Forvent er mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Øvrig skyldes periodiseringsavvik Tono aktivitetssenter og fritidskontakt for funksjo nshemmede ligger an til mindreforbruk på kr ,- vesentlig grunnet lav ere forbruk til tjenesten fritidskontakt. Aktivitetssenter og fritidskontakt, psykisk helse ligger an til merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Dagsenteret ved Eggedal Eldresenter forventes å gå med merforbruk i 15

17 størrelsesorden kr ,-. Grunnet høyere matkost nader. Dagsenteret ved Sigdalsheimen forventes å ende i balanse, mot varslet merforbruk etter 1 tertial. Dette skyldes innsparing på stilli ng og bortfall av brukertiltak. Bussen ved Sigdalsheimen forventes å gå i balanse. Ambulerende vaktmester, inkl. drift av trygghetsalarmer ligger foreløpig an til mindreforbruk i strørrelsesorden kr ,- på gru nn lite utskifting av alarmer og rimeligere bilhold. Servicetjenesten vask av tøy for hjemmeboende forventes å gå balanse. M atombringing forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden kr ,-, grunnet ekstrainnleie. Tjeneste 2410 Legetjenester Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 95 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det for ventes imidlertid et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Øvrig avvik skyldes p eriodiseringsavvik. Fastlegeordningen forventes å gå i merforbruk i størrelsesorden kr ,- ift kostnader til veiledningstjeneste av lege i spesial isering. Prestfoss legesenter forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden kr ,-, grunnet økte kostnader medisinsk forbruksmateriell og noe økte vikarkostnader spesielt ift ferieavvikling. Eggedal legekontor forventes å gå i balanse. Turnuskandidat forventes å gå i balanse Legevakt forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden ,-. Grunnet godtgjøring til kommunens fastleger for daglegevakt tjeneste inkl etterbetaling for Ringerike interkommunale legevakt forventes å gå i balanse. Tjeneste 2411 Fysioterapi Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,- og ligger med 97 prosent i forhold til periodisert budsjett. Fysioterapi-/ergoterapitjenester ved Sigdalsheimen/ hjemmetjenesten Forventes å gå i balanse. Fysioterapitjenester Helsestasjonen forventes å ende i mindreforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet innsparing på lønn og vikarutgifter. Tjeneste 2420 Sosial rådgivning og veiledning Tjenesten har i følge regnskapet et negativt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 125 prosent i forhold til periodisert budsjett. Sosial rådgivning og veiledning i NAV Forventes å gå i balanse. Sosial rådgivning og veiledning i flyktningtjeneste n Har et negativt budsjettavvik på kr ,-. Det te skyldes uforutsett bruk av 16

18 ekstrahjelp samt støttekontakt, tolk og transportut gifter. Noe av dette skal budsjettjusteres. Dette er et merforbruk som vil bl i dekket inn av statstilskuddet (8500). Tjeneste 2430 Tilbud til personer med rusproblemer. Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 28 prosent i forhold til periodisert budsjett. Grunnet periodiseringsavvik av tilskudd boveileder. Området forventes ende i balanse. Tjeneste 2440 Barneverntjeneste Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr , og ligger med 73 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det for ventes balanse i løpet av året når kostander til barnevernvakta også blir belastet. Tjeneste 2510 Barneverntiltak i familien Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 8 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det er en stadig økning i barn som mottar hjelpetiltak og det forventes mindreforbruk i størrelsesorden kr i løpet av året. Tjeneste 2520 Barneverntiltak utenfor familien Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 77 prosent i forhold til periodisert budsjett. Etter 2 år med harmonisering av drift for kommunene i den interkommunale barneverntjenesten forventes d et når at utgiftsnivået er stabilt. Det må samtidig understrekes at dette er en post som er va nskelig å drive budsjettstyring i forhold til, da eventuelle nye plasseringer utenfor hjemmet, og særskilt institusjonsplasseringer kan føre til store kostnader. Per 2. tertial forventes mindr eforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjeneste 2531 BPO Sigdalsheimen Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 98 prosent i forhold til periodisert budsjett. Området ligger imidlertid an til et mindreforbruk i størrelsesorden ,-: Pleie Sigdalsheimen forventes å gå med mindreforbruk i størrelsesorden kr ,- ved innsparing på vikar grunnet redusert press på t jenesten gjennom 2. tertial. Kjøkken forventes å gå med mindreforbruk i størrelsesorden ,- grunnet grunnet innsparing på lønn og vikarutgifter, samt noe laver e matkostnader. Renhold forventes å gå med merforbruk kr ,- Dette sk yldes utsatt effektuering av innsparingstiltak i 2017, grunnet utarbeidelse a v nye renholdsplaner og turnusplan. Trivselsassistenter forventes å gå i balanse. Trivselsassistenter skal finansieres av gavepenger. Tjeneste 2532 HO i Bjørkekvisten avlastningsbolig Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger på 73 prosent i forhold til periodisert budsjett. Ligger an til mindreforbruk på kr ,- grunnet tjenester som er avsluttet etter at budsjett ble la gt, og en høyere finansiering her gjennom tilskudd en periode. Dette er allikevel noe usikker t grunnet endringer også siste tertial. Tjeneste 2540 HO til hjemmeboende funksjonshemmede Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger på 85 17

19 prosent i forhold til periodisert budsjett. Området ligger imidlertid an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-: Bjørkealleen bofellesskap, Thorrud bolig, kjøp av t jenester fra annen kommune og privat avlastning: Rapporteres i balanse. Noe økning i forbindelse med ny turnus fra november med styrking av bemanning enkelte dage r/ tider på døgnet grunnet nye behov. Brukerstyrt personlig assistent (BPA ) ligger an til et mindreforbruk i størrelsesorden ,- grunnet ikke fullt bruk av alle tildelte timer og noe lavere lønnsutgifter enn budsjettert. Omsorgslønn ligger an til et mindreforbruk på ,- grunnet endringer i løpet av året. Tjeneste 2541 HO til hjemmeboende Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr , og ligger med 98 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det for ventes imidlertid et mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-: Hjemmesykepleie, tjenestene i omsorgsboligene Prest fosstunet og Eggedal Eldresenter hjemmehjelp og leasingbiler ligger etter 2 tertial an til mindreforbruk i størrelsesorden kr relatert til innsparing på vikar i hjemmetjenestene grunnet redusert behov på tjenestene samt noe rimeligere bi lhold. Husmorvikar forventes å gå med mindreforbruk på kr ,- G runnet spart på vikarinnleie. Tjeneste 2542 HO Psykisk helse Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,- og ligger med 92 prosent i forhold til budsjett. Det forventes et m indreforbruk i størrelsesorden ,- grunnet spart på vikarinnleie. Tjeneste 2560 Akutthjelp helse og omsorgstjenester Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr 9.000,-, og ligger med 98 prosent i forhold til periodisert budsjett. Forvent er balanse. Tjeneste 2611 Botilbud Sigdalsheimen Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 93 prosent i forhold til periodisert budsjett. Området ligger an til balanse etter 2. tertial, avviket skyldes manglende fakturering. Tjeneste 2612 Botilbud Bjørkekvisten Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger på 33 prosent i forhold til periodisert budsjett. Ligger an til mindreforbruk på ,- grunnet lavere oppvarmingsutgifter enn budsjettert. Tjeneste 2650 Kommunalt disponerte boliger Tjenesten har i følge regnskapet et negativt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger på 88 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det lig ger an til et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. 18

20 Omsorgsboligene Prestfosstunet forventes å ende med merforbruk ,- pga utbedring av råteskader på verandagelendrene mv. Eggedal Eldresenter anslag kr i merforbruk grunnet husleiesvik t på 2 hybler som står ledig, oppgradering av branntegninger, rep arasjon heis, utbedring etter brannog el. tilsyn samt behov for utskifting av ventilas jonssystem. Heimtun forventes merforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet midlertidig ledighet. Aldersboligene i Prestfoss forventes å gå med merforbruk i størrelsesorden kr ,- grunnet oppgradering av Norboligen samt h usleiesvikt. Omsorgsboligene i Eggedal forventes å ende i balanse. Bjørkealleen bofellesskap forventes å gå i balanse. Thorrudbolig forventes å gå i balanse Hus Baneveien forventes å gå i balanse. Boliger til flyktningtjenesten forventes å ende i balanse. Ses mot tilskudd, tjene ste Tjeneste 2730 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi Forventes å gå i balanse Tjeneste 2750 Introduksjonsordning flyktninger Tjenesten har i følge regnskapet et negativt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 101 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det for ventes balanse da aktiviteten innen flyktningetjenesten ligger innenfor det som blir de kket av statlige IMDI-midler. Se tjenesteområde 8500 Statstilskudd flyktninger. Tjeneste 2760 Kvalifiseringsprogrammet Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 58 prosent i forhold til periodisert budsjett. Dette s kyldes at en deltaker har sluttet i programmet da han fikk seg jobb. Vi har foreløpig ikke funnet noen andre som kan nyttiggjøre seg dette programmet, men det jobbes kontinuerlig med å vurde re hvem som bør tilbys dette. Forventer mindreforbruk i størrelsesorden kr Tjeneste 2810 Ytelse til livsopphold Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 47 prosent i forhold til periodisert budsjett. Ytelse til livsopphold i NAV Har et positivt budsjettavvik på kr ,-. For ventes pr.nå og ende i balanse, Ytelse til livsopphold i flyktningtjenesten Har et positivt budsjettavvik på kr ,-. Sk yldes i hovedsak omlegging av rutiner internt på kontoret og bedre kontroll med ø konomien til flyktningene. Avviket antas å bli mindre da noen har behov for utstyr til vinteren. Flere vil i tillegg få kommunale lån til kjøp av bil. Forventer mindreforb ruk i størrelsesorden kr ,-. Mindreforbruket ses mot konto 8500 Sta tstilskudd flyktninger. 19

21 Tjeneste 2830 Bistand til etablering og drift av eg en bolig Tjenesten har i følge regnskapet et negativt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 0 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det for ventes balanse da kostnader dekkes opp med statlige tilskudd. Eventuelt ubrukte midler avsette s til bundet fond når regnskapet avsluttes. Tjeneste 2850 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Regnskapet viser merforbruk på kr 7.000,-. Ender i balanse. Tjeneste 8500 Statstilskudd flyktninger Tjenesten har i følge regnskapet et positivt budsje ttavvik på kr ,-, og ligger med 141 prosent i forhold til periodisert budsjett. Det for ventes imidlertid balanse da kostnader knyttet til flyktningetjenesten på tjenesteområdene 2420, 2130, 2810, og tjenesteområde 2750 Introduksjonsordning flyktninger, samt andre deltje nester som ytes til flyktninger, dekkes opp med statlige tilskudd (8500 Statstilskudd). Ved eve ntuelt mindreforbruk bør det vurderes om pengene skal settes på fond med tanke på videre opp følging av flyktninger i 2018 og forutsigbarhet i tilbudet når statstilskuddet redus eres ift oppholdslengden til den enkelte. Det vil fortsattvære behov for tett oppfølging av flere. Driftsprosjekter med egne bevilgninger Prosj. År Prosjekt SH, oms.boliger og Bj alleen; oppgrad av utearealer ihht plan SH renovering kjøle og ventilasjonsanlegg Oppussing av bad i Bjørkealleen Utbedring av gulv, ganger Bjørkealleen Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (31.08) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Pågår. Startet juli Pågår Bestilt. Starter ca 1 okt Pågår Bjørkeall, nytt belegg Investeringsprosjekter med egne bevilgninger: Prosj. År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (31.08) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Generell utskift. Møbler Pågår Utbygging av Helsestasjon/ Helsehus Bjørkealleen, utvendige persienner Pågår Pågår, lev november Solskjerming SH Pågår, lev november Sigdalsheimen, skilting Pågår Prestfosstun og Heimtun, markiser Pågår, lev. november 17 20

22 lanområde Næring og drift Januar - August hele 1000 Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Netto Sum utgifter Lønn Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringsutgifter Finansutgifter mv Sum inntekter Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter Sammendrag for planområde Regnskapet for 1. og 2. tertial for teknisk sektor viser et merforbruk på kr. Størstedelen skyldes avvik på periodisering i forho ld til fakturering av tjenester for tømming av slamavskillere og renovasjon. De fleste tjeneste ne har et forbruk nær budsjett. Variasjonene gjennom året på selvkosttjenestene gjø r at det er betydelige usikkerhetsmomenter på resultatet i budsjettet ette r 1. tertial, men det er ut fra regnskapstallene ikke signaler om store avvik. For selvkosttjenestene som utgjør den største delen av budsjettet vil et mer- eller mindreforbruk et enkelt år jevnes ut ved bruk av eller avsetning av selvkostfond over en periode på 5 år, og ved prissetting av tjenestene. Nærmere detaljer til de enkelte tjenester Tjeneste 1200 Administrativ ledelse Det har i en periode vært doble kostnader til lønn grunnet konstituering av ny teknisk sjef. Noe av lønnskostnadene vil bli refundert som del av regionrådssekretærfunksjonen, og noe kompenseres ved lavere lønnskostnader for tjeneste 3290 Landbrukskontor. Tjeneste 1210 Forvaltning av eiendommer Noe merforbruk som bl.a. skyldes økning i forsikrin gspremie fra KLP. Tjeneste 1300 Administrasjonslokaler Tjenesten har bare mindre avvik fra budsjett. Tjeneste 2650 Kommunalt disponerte boliger Tjenesten har høyere inntekter enn budsjettert. 21

23 Tjeneste 3010 Plansaksbehandling Tjenesten har noe mindre inntekter enn budsjettert. Dette skyldes blant annet avdelingens arbeid med stevning, og utgifter i forbindelse med denne. Tjeneste 3020 Byggesaks- delingsseksjon Noe lavere inntekter enn budsjett. Tjeneste 3030 Kart og oppmåling Tjenesten har noe høyere inntekter enn budsjettert. Dette skyldes god produksjon i 2. tertial. Tjeneste 3200 Kommunal næringsvirksomhet Bedriftsrenovasjon ligger pr 2. tertial litt bak bu dsjett. Det er først ved årets slutt vi ser om årets gebyrøkning gir balanse for tjenesten. Tjeneste 3250 Næringstiltak Tjenesten viser er merforbruk som skyldes utbetalin ger etter tildelinger fra næringsfondet. Tjeneste 3290 Landbrukskontor: Tjenesten viser et mindreforbruk som kan relateres til konstituering av teknisk sjef, og dermed lavere lønnsutgifter på tjenesten i første tertial. Tjeneste 3292 Veterinær: Viser pr 2. tertial et mindreforbruk. Området kompe nseres ved årlige refusjoner fra staten. Tjeneste 3320 Kommunale veier Tjenesten har ikke avvik fra budsjett. Tjeneste 3390 Beredskap mot brann Tjenesten kjøpes i sin helhet fra DRBV. Noe overfor bruk pr 2. tertial, som trolig vil utjevnes over året. Tjeneste 3400 Produksjon av vann Tjenesten har noe mindreforbruk. Tjeneste 3450 Distribusjon av vann Tjenesten viser noen høyere inntekter enn budsjette rt. Mer nøyaktig og ajour måling ved forbruk av vann gjør at stipulering og forhåndsperi odisering blir vanskeligere å forutsi. Tjeneste 3500 Avløpsrensing Tjenesten viser noe mindreforbruk i forhold til bud sjett. Tjeneste 3530 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Tjenesten har forbruk som budsjett. Tjeneste 3540 Tøm av slamavsk. sept. Tjenesten viser et merforbruk på 1,7 mill kr. Dette skyldes at inntekter fra gebyrer ikke er med i regnskapet pr 2. tertial. Det er ikke indikas joner på store avvik året sett under ett. Tjeneste 3550 Renovasjon av husholdningsavfall 22

24 Tjenesten viser et merforbruk på 2,1 mill kr. Dette skyldes periodisering. Det er ikke indikasjoner på store avvik året sett under ett. Tjeneste 3600 Miljøvern: Tjenesten viser et mindreforbruk. Dette skyldes utb etalt tilskudd til prosjektet Vannområde Simoa. Tjeneste 3601 Frilufts- og utmarksområder: Tjenesten viser et merforbruk på 0,6 mill kr som sk yldes forskuttering av utgifter til Madonnastien. Dette prosjektet skal regnskapsmessigå i null i løpet av året. Tjeneste 3602 Fiske- og viltforvaltning: Overføringer fra Viltfondet gjøres ved årets slutt. Mindre avvik fra budsjett. Driftsprosjekter med egne bevilgninger Prosj. År Prosjekt Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (31.08) i 2017 Rest bevilgning A - B Trafikksikkerhetstiltak Status Resipientundersøkelser vannområdet Simoa Spyling og rehab. hovedvannledninger Arbeidet sesongrelatert til sommer/høst Gatelys (trafikksikkerhetstiltak) Kontroll og utbedring av kommuneale bruer og veier Oppfølging av tiltak i kommuneplanen Fosselandet, gangsti Regulering, Pr.sentrum Kartlegging av skiltebehov Kommuneplanarb., p.ledelse sluttfør. Og vedtak Kommunestyresalen - vedlikehold/oppussing Inkl tilleggsbevilgning på kr ,- fra disp fond i ks sak 28/16 (arkivsak 16/1252) Herredshuset, uteområdet Radonmåling Holmen gml. Kirkegård

25 Investeringsprosjekter med egne bevilgninger Prosj. År Prosjekt Kjøp av boligareal Nerstad Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (31.08) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Skilting Vannbehandlingsanlegg - N.Eggedal Ledningskartverk Rehab.lednnett N. Eggedal Inkl tillegg i budsjett 2016 på kr , Opparbeiding boligtomter Kommunale veier Kommunale veier- Rabbenveien Tiltak slambehandling Inkl tillegg i budsjett 2016 på kr ,- 24

26 lanområde irken Januar - A ugust hele 1000 Regnskap Budsjett Avvik i kr Forbruk Regnskap Netto Sum utgifter Overføringsutgifter Driftsprosjekter med egne bevilgninger Prosj. År Prosjekt Eggedal kirke, utredn for varmeløsn og utskift. Av el.tavle mv Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (31.08) i 2017 Rest bevilgning A - B Status Investeringsprosjekter med egne bevilgninger Prosj. År Prosjekt Driftsbygning, nytt el.anlegg/varme Eggedal Driftsbygning Holmen kirkegård Budsjett vedtatt total pr A Sum brukt totalt pr B Sum brukt hittil (31.08) i 2017 Rest bevilgning A - B Brannversling kirkene Status 25

27 INANS- LDS R AL NIN jeldens fordeling av lån pr : Ant. Lån Fast rente Fast rente prosent Flytende rente Sum lån Husbanken: Etableringslån , Investeringslån , Kommunalbanken , Kommunekreditt ,85-3, Sum Andel fastrentelån er pr på 17,9 prosen t. I henhold til kommunens økonomireglement skulle andelen lån til fast rente på minst 20 prosent. Beklageligvis klarte vi ikke å fange opp utløpet av et fastrentelån som skj edde i desember og som medførte at vi kom under 20 % ved årsskiftet. Ved opptak av nye lån i 2017 vil dette bli rettet opp. Det er foreløpig tatt opp ett etableringslån på 3 m ill i Detaljert oversikt over lånemassen : L ånegiver/-nr egnskap R Rentetype: Fp= p.t. betingelser, FN= 3 mnd NIBOR, F A=Fast rente A vdr a g n este12 Utenom kommunens 10 lån til fast rente (FA) til mel lom 2019 og 2022 er kommunens lån på p.t. betingelser (Fp), med unntak av 7 lån i Komm unalbanken og 1 lån i KLP Kommunekreditt som er knyttet til 3-måneders NIBOR (FN). Den laveste flytende renten var 1,514 prosent ved utgangen av august Gjennoms nittlig flytende rente pr var på 1,582 prosent. m nd e sa ts R ent pbinding s t id U t lø o nr K ont ris I nnf Husbanken nr , Fp Husbanken nr , Fp Husbanken nr , Fp Husbanken nr , FA Husbanken nr / , FA Husbanken nr / , FA Husbanken nr , FA Husbanken nr , FA Husbanken nr , FA Husbanken nr , Fp Husbanken nr , Fp Husbanken nr , Fp Husbanken nr , Fp Husbanken nr , Fp Husbanken nr , Fp Husbanken nr utleieboliger , FA Husbanken nr utleiebolig Flat a , Fp Kommunalbanken nr Sigdalsheimen , FA Kommunalbanken nr , FN Kommunalbanken nr forskottering , FN Kommunalbanken nr Investeringer , Fp Kommunalbanken nr Investeringer , FN Kommunalbanken nr Refinans. KLP lån , FN Kommunalbanken nr Refinans. KBN lån , FN Kommunalbanken nr Investeringer , FN Kommunalbanken nr Investeringer , FN KLP lån (11213) , FA KLP lån , FN KLP lån , FA T O T A L T R ent e type 26

28 Pr er 195,0 millioner kroner lån til ko mmunale investeringer. Renter og avdrag utgjorde 3,6 millioner kroner. Foreløpig har vi fåt t dekket av kompensasjonstilskudd fra staten til tiltak innen eldreomsorgen, skoleutb ygging og kirkebygg, mens i hele 2016 var tilskuddet på 2,2 millioner kroner. Totalt kompensa sjonstilskudd utgjorde i ,3 prosent av lånekostnader på investeringer. Kommunens lånemasse på 228,3 mill fordeler seg slik : Etableringslån 16,1 Investeringslån 192,2 Forskutteringslån 20,0 20 millioner kroner til forskuttering utbedring av fylkesveg 287 refunderes i september I 2015 refunderte fylkeskommunen 20 millioner krone r til Sigdal kommune som ble overført til banken. Kommunelovens 50 nr 7 har bestemmelser om at komm unenes totale langsiktige gjeld til egne driftsmidler skal avdras med like årlige avdra g, og at gjenstående løpetid for kommunenesamlede gjeldsbyrde ikke kan overstige d en veide levetiden for kommunes anleggsmidler. I løpet av de neste 12 måneder skal vi betale 29,4 mill i avdrag, herav 20 mill på lånet hvor vi har forskuttert utbedring av fylkesveien Utgiftsførte avdrag i driftsregnskapet ved utgangen av august I 2016 ble det betalt 7,7 millioner kroner i avdrag, mens minste tillatte avdrag ble beregnetil 6,8 millioner kroner. lassering av likviditet Sigdal kommune har plassert vanlig likviditet i ban kinnskudd uten bindingstid som har vært forrentet til NIBOR + 0,7 prosentpoeng ved starten av året. Bankavtalen gikk ut i vår, og vår nye innskuddsrente den senere tid har ligget på om lag 0,85 %. Gjennomsnittlig rente har i år vært på om lag 1,28 prosent, mens den var på 1,77 p rosent i Ved utgangen av august hadde kommunen 15,0 millioner kroner i ubrukte låne midler. Gjennomsnittlig bankbeholdning (unntatt gavemidler) er på 66,5 mill ioner kroner. Renten har holdt seg lav hittil i Utviklingsfond rillemarka-rollagsfjell: Utviklingsfond Trillemarka-Rollagsfjell er et felle s fond for tre kommuner, Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal. Siden 2009 har kommunen fått 30 m illioner kroner i statstilskudd til etablering av næringsfond i forbindelse med vernesa ken for Trillemarka-Rollagfjell. Disse midlene har vært plassert ut i henhold til kommunes tyrenes vedtak. 9 millioner kroner er 27

29 plassert i Obligasjonsfond KLP Pensjon II og 4,5 mi llioner kroner er plassert i KLP AksjeNorge Indeks II. Ingen aksjer er realisert så langt i år. Resten er plassert som vanlig bankinnskudd og har vært forrentet til om lag 0,85 % de siste måneden. Aktivaklasse KLP Pensjon II, obligasjonsfond andeler KLP AksjeNorge Indeks II andeler Sum Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr Bank beholdning Saldo pr Saldo pr Snitt rente Påløpte renter pr Utviklingsfond Tr.-R ,28 Om lag I utgangspunktet forventet kommunene å få realavkas tning på 4 prosent per år. Styret i Utviklingsfondet og kommunestyrene har i forbindels e med vedtak om plassering redusert forventningene til realavkastning til 3 prosent. De tte beløpet kan disponeres etterskuddsvis året etter inntjening. I spesielle tilfeller kan fo ndsstyret disponere inntil 5 års antatt avkastning forskuddsvis, men bare slik at den totale bruken av midler ikke overstiger avkastningen i den aktuelle perioden. Fjorårets urealisert gevinst på kr ,- er av satt til Utviklingsfond Trillemarka- Rollagsfjell. Trillemarkafondet: Utbetalt erstatning i 2006 på kr ,- Trill emarka ble plassert i henhold til kommunestyre-vedtak. I tillegg sto det kr ,- på det gamle Trillemarkafondet i utgangen av I utgangspunktet er det 10 millio ner kroner som ble plassert i grunnfondsbevis i tre banker og andeler i Eika Utby tte (tidl. Terra Utbytte), som har sine plasseringer i bankaksjer og grunnfondsbevis. Bakgrunnen for vedtaket om å plassere fondet i grun nfondsbevis og bankaksjer var at dette var verdipapirer med små kursendringer som har gitt et forholdsvis høyt årlig utbytte. Selv om dette er en langsiktig plassering (mer enn 10 år) f ra kommunen, er det definert som finansielle omløps-midler, og dermed må verdiendringer føres so m finansposter i driftsregnskapet. Det vil si at når verdiene på andelene går ned, vil det redusere driftsresultater uavhengig av om andelene blir realisert. Siden det ikke er aktuelt for kommunen å realisere andelen, vil de bli en form for tvungen sparing når verdien på andele n går ned. Når verdien stiger vil det øke driftsresultatet, men uten at det blir penger tilgj engelig, med mindre kommunen selger andelene. 28

30 Aktivaklasse Tegnings-beløp Balanseført verdi pr Markeds verdi pr Årets urealisert tap/gevinst pr Utbetalt utbytte pr Grunnfondsbevis Skue Spb (tidl. Nes Presteg. Spb) andeler Spb. Nord-Norge ( andeler nye andeler som utbytte i pga aksjesplitt ved fondsemisjon) Toten Sparebank andeler Eika Egenkapitalbevis ,0968 andeler Sum Utbetalt utbytte så langt i 2017 er kr Utg angspunktet for plasseringen er at kommunen forventer en årlig realavkastning på 4 pro sent. Det vil si at fondet skal prisjusteres hvert år, slik at fondets verdi ikke reduseres. Det er bare realavkastningen som disponeres. Det vil si at det var kr ,- disponibelt i år et 1, og kr ,- tillagt prisstigningen i året 2 osv. Siden avkastningen kan variere noe fra år til år, kan det enkelte år bli aktuelt å tære på fondet, for så å bygge det opp igjen i gode år. Det var en dramatisk nedgang i kursen på grunnfonds bevis og andeler i Eika Utbytte i Siden dette er en langsiktig plassering for kommune n, er det ikke aktuelt for kommunen å gå ut av disse plasseringene. Kursen var på vei opp ig jen i 2010 og i begynnelsen av Siden våren 2011 har aksjemarkedene utviklet seg negativt og det har vært en betydelig kursfall på grunnfondsbevis. I 2012 gikk kurs ned igjen på grun nfondsbevis og for andeler i Eika Utbytte. Det har vært en bra økning igjen i markedsverdi i 2013, 2014, 2015, 2016 og hittil i Netto urealisert gevinst i 2016 på kr ,-. Kr ,- ble avsatt til Trillemarkafond, mens vi hadde en sak oppe til beha ndling i april 2017 hvor de vedtok å avsette de resterende kr ,-. arantiansvar Gitt overfor - navn Beløp pr Utløp Sigdal Borettslag Rådmannens vurdering er at det er knyttet minimal r isiko til kommunens garantiansvar. Sigdal kommune har ingen fordringer, langsiktig gje ld eller kortsiktig gjeld til kommunale eller fylkeskommunale foretak eller kommunale og fy lkeskommunale bedrifter eller interkommunale samarbeid. Sigdal nergi Sigdal Energi er en videreføring av Sigdal Everk et ter at everkets nett og omsetning ble utskilt og fusjonert inn i Midtkraft AS og skal ivareta kom munens eierinteresser i kraftproduksjon og arbeide aktivt for en god energiøkonomi. 29

31 I desember 2015 innvilget kommunestyret et likvidit etslån til Sigdal Energi på 4 millioner kroner med en løpetid på 5 år og rentebetingelser v ar satt lik innskuddsrenten Sigdal kommune har i sin hovedbankavtale (KS-92/15). Lån Horga raftverk. Horga kraftverk eies av Sigdal kommune. Kommunen ha r inngått en langsiktig samarbeidsavtale på 48 år med Drammen kommune om en fordeling av kraft og utgifter med 25 prosent til Sigdal og 75 prosent til Drammen. Av talen er seinere overført fra Drammen til EB Kraftproduksjon AS og løper ut Garan tibeløpet som kommunen står ansvarlig for er 25 prosent av restlånene ved årsskiftet. Det føres et eget regnskap for Horga for å fordele utgiftene mellom Sigdal og EB Kraftproduksj on AS. Inntekter og utgifter i Horga blir ført over i regnskapetil Sigdal Energi sammen med kommunens andel i Ramfoss Kraftlag (9,48 prosent). Sigdal Energi er et organisasjonsle dd i Sigdal kommune og ansvaret for Sigdal Energi er delegert fra kommunestyretil formannska pet. Kraftproduksjonen er skattepliktig og derfor føres det et eget særregnskap for Sigdal Ene rgi. Det er Midtkraft AS som fører regnskapet for Sigdal Energi. De kjøper også kommun ens andel av kraften i både Ramfoss og Horga. Det er minimal risiko knyttet til kommunens kraftproduksjon etter at det er foretatt ekstraordinære nedbetalinger av lån til Horga samti dig som lånene er refinansiert. Sigdal kommunens andel av lån i Horga raftverk: % Lån KBN Lån KLP Aksjer og andeler i selskaper pr Selskap Antall Balanseført verdi Eierandel Buskerud kommunerevisjon IKS ,0% Vestviken IKS ,7% Modum Industri ,18% Drammensregionens brannvesen IKS ,0% Midtkraft AS ,4% Haglebu vann/avløp ,11% Tempelseter vann/avløp ,05% Egenkapitalinnskudd KLP Siden det ikke foreligger noen reell markedsverdi e r den ikke oppgitt. Som oversikten viser har kommunen en rekke bagatellmessigeierandeler s om det etter rådmannens vurdering ikke er knyttet noen risiko til av betydning. Sigdal kom mune eier 33,4 prosent av Midtkraft AS og 167 aksjer til en bokført verdi på 4,175 millioner kroner, men i tillegg har kommunen et ansvarlig lån på 50,1 millioner kroner i selskapet. Selskapet har i tillegg et lån på 13,25 mill. kr i KLP. Med egenkapitalandel på 41,1 %, er det sv ært liten risiko knyttet både til aksjekapital og lån. De siste årene har det ikke væ rt utbetalt utbytte på aksjene og lånene er betjent med en normal bankrente. Renten på lånet i 2016 var på 1,95 prosent. ensjonsforpliktelser: Sigdal kommune har sine pensjoner for ansatte i Kom munal Landspensjonskasse (KLP) med unntak av undervisningspersonell som har sin pensjo n i Statens pensjonskasse. Siden KLP er 30