SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/162 12/1112 SAKSPROTOKOLL: HJEMMEHJELP, REF, 12/16 Ofl 25 12/19 12/74 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET 12/20 12/1404 SAKSPROTOKOLL: PLANSTRATEGI SIGDAL KOMMUNE - 12/21 12/623 SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT, TREDJE KVARTAL 12/22 12/1317 SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT 2013 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM

2 Sak 162/12 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget 25 MØTEBOK Unntatt offentlig ofl 25 Ofl Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 7973/12 Arkivnr.: 411 F00 Saksbeh.: Ingrid Solberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-12/162 Administrasjonsutvalget AD-/ SAKSPROTOKOLL: HJEMMEHJELP, REF, 12/16 Administrasjonsutvalgets vedtak: 1) Berit Bye Sletten ansettes i 60 % fast stilling som hjemmehjelp (belastes 3021/2541). Tiltredelse etter avtale med avdelingsleder. 2) Linda Ones ansettes i samme stilling dersom innstilt nr. 1 takker nei. Saken avgjøres av: Administrasjonsutvalget Vedlegg: Søkerliste og utlysningstekst Rådmannens forslag til vedtak: 1) Berit Bye Sletten ansettes i 60 % fast stilling som hjemmehjelp (belastes 3021/2541). Tiltredelse etter avtale med avdelingsleder. 2) Linda Ones ansettes i samme stilling dersom innstilt nr. 1 takker nei. RETT KOPI BEKREFTES Prestfoss, den Toril Marlene Staxrud Møtesekretær SIDE: 98

3 Sak 19/12 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/74-14 Løpenr.: 7974/12 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Toril M. Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-12/19 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET Administrasjonsutvalgets vedtak: Delegeringssakene tas til orientering. Saken avgjøres av: Administrasjonsutvalget Vedlegg: Delegerte saker for perioden Saksutredning Vedlagt følger utskrift av vedtak i saker avgjort av administrasjonsutvalget etter delegert myndighet, sak D-AD 148/12 D-AD 169/12. Rådmannens forslag til vedtak: Delegeringssakene tas til orientering. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 19/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT KOPI BEKREFTES Prestfoss, den Toril Marlene Staxrud Møtesekretær SIDE: 99

4 Sak 20/12 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 7975/12 Arkivnr.: 140 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-12/20 Formannskapet FS-12/70 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: PLANSTRATEGI SIGDAL KOMMUNE - Administrasjonsutvalgets vedtak: Fremlagte forslag til planstrategi for Sigdal kommune vedtas. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Planstrategi, Sigdal kommune Saksutredning Konklusjon: Planstrategi er et planleggingsverktøy som ble innført med den nye plan- og bygningsloven i Planstrategien skal vedtas av kommunestyret senest ett år etter at det har trådt sammen, altså høsten. Hensikten med planstrategien er at kommunestyret skal gjøre langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen med de utfordringer som følger med det. I Sigdal er det valgt å legge et 25-årsperspektiv til grunn. Dette vil gi en bedre og mer behovsstyrt planlegging. Bakgrunn: Kommunene har en lang rekke planer for sine arealer og virksomhetsområder. Planene utarbeides både etter plan- og bygningsloven og etter annet lovverk. Figur 1 gir en delt oversikt over de vanligste kommunale planer på 2 nivåer. Øverst på politisk og nederst på administrativt nivå. Mellom disse 2 nivåer er et samhandlings- og styringsrom SIDE: 100

5 Sak 20/12 hvor mål konkretiseres gjennom resultatkrav. Vurdering: Pl.&b.loven Kommuneloven Annet lovverk Hensikten med planstrategien er at kommunestyret skal gjøre langsiktige, strategiske valg for samfunnsutviklingen med de utfordringer som følger med det. I Sigdal er det valgt å legge et 25-årsperspektiv til grunn. Dette vil gi en bedre og mer behovsstyrt planlegging. Planstrategien er således et verktøy for politisk og administrativ prioritering av planoppgaver i tråd med ønsket utviklingsretning. Beskrivelser av dagens tilstand og utfordringer for kommunen er lagt til grunn for planstrategiarbeidet. Viktig her er befolkningsutvikling, kommunens tjenestetilbud, infrastruktur, miljø, arbeid og arealbruk. I planstrategien skal kommunen ta hensyn til nasjonal politikk, og de nasjonale forventningene til kommunal planlegging er derfor lagt til grunn for arbeidet. Det arbeides nå med en felles areal- og transportplan for Buskerudbyen, som vil kunne gi føringer for kommunens arealplanlegging. I Sigdal er arbeidet med planstrategien brukt til å øke bevisstheten rundt planlegging i kommuneorganisasjonen, og til en gjennomgang av hele kommunens plansystem. Hensikten er at alle kommunale planer sees i sammenheng, både med hverandre og med de utfordringer kommunen som samfunn og som organisasjon står overfor. Dette vil gjøre kommunens Rådmannens forslag til vedtak: Fremlagte forslag til planstrategi for Sigdal kommune vedtas. SIDE: 101

6 Sak 20/12 Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 20/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT KOPI BEKREFTES Prestfoss, den Toril Marlene Staxrud Møtesekretær SIDE: 102

7 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 7976/12 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-12/21 Formannskapet FS-12/73 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: REGNSKAPSRAPPORT, TREDJE KVARTAL Administrasjonsutvalgets vedtak: Regnskapsrapport 3. kvartal for Sigdal kommune tas til orientering Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Saksutredning Konklusjon: Det er i hovedsak tre problemområder knyttet til økonomiske rammer og regnskap rapportert mot revidert budsjett. Manglende midler avsatt til å kompensere økt reguleringspremie og inneværende års lønnsvekst. Utgifter innenfor barnevernstjenesten overskrider budsjetterte rammer Balansen mellom regulær rammefinansiering og selvkostfinansieringen på planområde 5, teknisk sektor. Samlet sett rapporterer fast lønn på 101 prosent av budsjett, der 100 ville være helt i henhold til plan. Øvrige lønnsutgifter ligger på 78prosent av budsjett, noe som er noe høyt da en flat prognose skulle tilsi 75prosent. En optimal posisjon ville være noe lavere enn dette også, gitt kjent behov for ekstra bemanning og innleie mot slutten av året. I budsjettet for ble avsatte midler for reguleringspremie og lønnskompensasjon økt fra 7 (2011) til 8 millioner. I budsjett for 2013 er dette økt med ytterlig 1,5 millioner kroner til 9,5 for å unngå den situasjonen man nå har kommet i mot slutten av. Virkningen av dette rammer alle planområder, men det er i hovedsak innenfor Helse og Sosial man står i en situasjon hvor dette gir seg betydelig utslag ift varslet merforbruk. Sektoren varsler totalt sett et merforbruk i størrelsesorden 2,7 millioner kroner, hvor de to hovedårsakene til dette er manglende lønnsvekstkompensasjon og merforbruk innenfor barnevern. SIDE: 103

8 Barnevernstjenesten er fortsatt i ubalanse hva angår rammer og faktisk forbruk innenfor tjenestene. Isolert sett rapporterer sektoren at dette beløper seg til ca 1,7 millioner kroner. Rådmannen mener imidlertid at det knytter seg noe usikkerhet til denne prognosen da man er i en situasjon med manglende ressurser til administrativ ledelse ved kontoret. Det arbeides som politisk ledelse er inneforstått med forslag til en løsning for organisering av barnevernstjenesten. Det arbeides også inngående med å komme i bedre balanse på planområde 5 når det gjelder forholdet mellom selvkostøkonomi, og øvrig rammefinansiert virksomhet på området. Det er betydelig progresjon og forbedring fra foregående år. Dette arbeidet fortsetter med de planene som nå er lagt med budsjett Oppsummert ligger prognosen for planområdet an til et merforbruk på om lag 2 millioner kroner. Dette er en forbedring på 1,7 millioner fra foregående år, og det er nå i alt vesentlig gjenstående utfordringer knyttet til selvkostøkonomien. Dette avviket er det fremmet forslag om å lukke gjennom tiltak i budsjett for Forslaget til budsjettet for 2013 er nå lagt inn i kommunens økonomisystem fullt ut periodisert. Dette går etter planen og gir mulighet for mer kontinuerlig oppføling administrativt og politisk fra januar Det gjenstår selvsagt mye arbeid knyttet til å øke kvalitet og presisjon på rapporter og prognoser men målet er å få mer dynamisk og jevnlig økonomioppfølging. For ytterlige detaljer vises det til redegjørelser for de enkelte planområder og tjenester som følger. I forhold til rapporterte prognoser gjennomføres nå mulige tiltak for innsparinger knyttet til de områdene der det er utfordringer. Dette dreier seg først og fremst om kritisk gjennomgang av vikarbruk innenfor de største tjenestene i pleie og omsorg. Det arbeides med Bakgrunn og vurderinger: Tabell 1. Fast lønn Planområde Sentrale 1 styringsorgan/politikk Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Samlet resultat Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Planområde Sentrale 1 styringsorgan/politikk Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent Fellestjenester Oppvekst og kultur SIDE: 104

9 4 Helse og sosial Næring og drift Samlet resultat Tabell 3. Andre nettoutgifter Revidert Vedtatt Avvik i Avvik i Planområde budsjett budsjett kr prosent 2011 Sentrale 1 styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Samlet resultat I vedtatt budsjett var det avsatt 8 mill.kr. for å dekke opp utgifter for reguleringspremie i KLP, tiltak for senior ordningen, AFP, egenkapitaltilskudd til KLP og lønnsvekst i. I år har nettoutgifter til reguleringspremie vært på ca 6,5 mill kr. For 2011 var tilsvarende beløp kr 3,5 millioner. Utgifter til seniortiltak og AFP har summert seg til knappe 1 mill kr. Resterende halvmillion var brukt for å kompensere lønnsvekst. Dette lot seg å kompensere for 0,48 prosent i stedet for 2,27 prosent (den virkelige lønnsveksten i ). Totalt sett utgjør manglende kompensasjon for lønnsvekst i driftsregnsaket om lag 2,8 mill. kr. Egenkapitaltilskudd til KLP i er på 0,4 mill kr. og er udekket i investeringsregnskapet. Inndekning vil bli gjort opp ved årsavslutning. Utgifter utenom planområdene Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 2011 Driftsprosjekter med egne bevilgninger Ekstrapremie KLP/lønnsøkning Boligsøkende unge Andre netto utgifter Sum netto driftsutgifter Skatter Rammetilskudd Kapitaltilskudd Sum frie inntekter Renteutgifter investeringslån Renteutgifter formidlingslån Renteinntekter SIDE: 105

10 Renteinntekter formidlingslån Aksjeutbytte Gevinst finansielle instrumenter Renter andre fordringer Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter NØKKELTALL Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 2011 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Mer-/mindreforbruk Skatt: Kommunens skatteinngang er på 92,7 prosent av landsgjennomsnittet og den ligger med 2,2 millioner høyere budsjettnivå etter 3. kvartal. Etter RNB ble vekstanslaget satt til 6,5 prosent for kommuner. I forhold til den siste prognosen fra Finansdepartementet i neste års statsbudsjett er årets skattevekst nesten i tråd med dette allerede. Gjennomsnittlig økning i skattene til kommuner viser etter 3. kvartal 6,5 prosent i forhold til fjorårets nivå. Fortsatt gjenstår en viktig måned for forskuddstrekket nemlig november, samt de endelige tallene knyttet til likning/avregning som blir postert inn i gjenstående måneder. Sånn sett er det fortsatt usikkerhet knyttet til årets skattenivå. Fondsoversikt pr Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond eller av kommunens egenkapital. BUNDNE DRIFTSFOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB DISPOSISJONSFOND ( Regnskap Budsjett ) pr pr pr IB SIDE: 106

11 Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Korrigering mot Trillemarkafond pr UB TRILLEMARKAFOND (disp.fond) ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering Korrigering mot disp.fond pr UB UBUNDET INV.FOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB BUNDNE INV.FOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2011 og. Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Vi ser at likviditeten er bra og ligger over den minste grensen. Økning i juni skyldes reduksjon i kortsiktig gjeld pga utbetaling av påløpte feriepenger. Lånet for investeringer i 2011 var tatt opp i november. Det var ingen låneopptak pr. 3. kv. SIDE: 107

12 Utviklingen i likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, jan. febr. mars apr. mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Måneder 1 Sentrale styringsorgan/politikk Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent Politisk styring og kontrollorganer Sum Budsjett for fast lønn er periodisert. Det betyr at forbruket bør ligge på 100 prosent til enhver tid. Etter 3. kvartal forbruket er på 95 prosent. Dette tyder på at budsjett for fast lønn er noe høyt. Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Revidert 3.kvarta Vedtatt Funksjonsområde budsjett l budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvarta l Politisk styring og kontrollorganer Eldreråd Sum Forbruket etter 3. kvartal er på 85 prosent. I fjor var forbruket på 79 prosent. Hvis man ser lønnsrelaterte kostnader i sum (tabell 1 og tabell 2), så er det et merforbruk på ca kr etter 3. kvartal. Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde 3.kvarta l Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 3.kvarta l Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon SIDE: 108

13 1801 Eldreråd Næringstiltak Sum Forbruket på andre utgifter er på 96 prosent etter 3. kvartal. I fjor var forbruk på 93 prosent. Tjeneste 1000 Politiskstyring og kontrollorganer viser et forbruk på 125 prosent. Blant kostnader ligger kr ,- i utgifter for barn- og unges KS som skal finansieres av disposisjonsfond ved årsavslutning. Totalt sett ligger forbruk etter 3 kvartal høyt. Dette tyder på at budsjettoverskridelse vil være på ca kr ,- for planområde 1. 2 Fellestjenester Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles it systemer Personal/opplæring/velferdstilta k Produksjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Sum Budsjett for fast lønn er periodisert. Det betyr at forbruket bør ligge på 100 prosent til enhver tid. Etter 3. kvartal forbruket er på 98 prosent. Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Revidert Funksjonsområde budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles it systemer Personal/opplæring/velferdstilta k 1801 Overformynderi SIDE: 109

14 3200 Kommunal næringsvirksomhet Produksjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Dummy HR Sum Forbruket på planområde 2 er på 81 prosent etter 3. kvartal, men bør ligge på ca 70 prosent. I fjor var forbruket etter 1. halvår på 99 prosent. Lavt forbruk på tjeneste 1203 Personal/opplæring/velferdstiltakk skyldes periodiseringen av stipulert variabel lønn og sosiale utgifter. Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent Politisk styring og kontr Kontroll og revisjon Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles it systemer Personal/opplæring/velferdstilta k 1204 Andre adm.fellesfunksjoner Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Fellesutgifter Overformynderi Sosial rådgivn og veiledning Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Kommunal næringsvirksomhet Næringstiltak Kommunale kulturbygg Sum Forbruket på 75 prosent etter 3. kvartal er i balanse. I fjor var forbruket på 107 prosent. Tjeneste 1100 Kontroll og revisjon går i balanse etter 3. kvartal. SIDE: 110

15 Tjeneste 1200 Administrativ ledelse har forbruk på 195 prosent. Dette skyldes hovedsakkelig manglende kompensasjon over flere år for prisstigning for avtaler ved interkommunalt samarbeid, serviceavtaler, reparasjoner. Tjeneste 1201 Økonomiavdelingen har et lite forbruk på 46 prosent. Årsaken er at regning for kjøp av arbeidsgiverkontroll på kr ,- kommer på slutten av året. Tjeneste 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak viser et forbruk på 131 prosent etter 3. kvartal. Det var 127 prosent etter 3. kvartal i fjor. Hovedårsaken til et stort forbruk er OUmidler som betales til KS i 1. halvår, 1/5 del av beløpet på ca ,- dekkes fra ansatte. Overføringen av midler skjer på slutten av året. Kostnaden i år kommer til å være på ca ,- over budsjettet. En annen årsak til stort forbruk er overskridelse på velferdstiltak og annonsering. Totalt sett kommer planområde 2 til å ha et mindre merforbruk på ca kr ,- som skyldes manglende kompensasjon for lønnsvekst i. 3 Oppvekst og kultur Planområde 3 oppvekst og kultur har et forbruk på 98 prosent i fast lønn og 88 prosent i variabel lønn. Totalt er det et mindreforbruk på lønn på ca i forhold til budsjett. Dette må ses opp mot forbruket på variabel lønn som ligger på 88 prosent. Periodisert skulle denne ligget på ca 70 prosent. Planområdet har et forbruk på 88 prosent av andre nettoutgifter. Ser man lønnskostnader og driftskostnader under ett, ligger planområde 3 litt under budsjett når man er kommet til tredje kvartal. Rapporteringen er delt inn i to tabeller som viser lønnsområdet, og en tabell som viser andre nettoutgifter. Lønnskostnadene utgjør om lag ca 80 prosent av kostnadene for planområdet. Lønnstabellen for fast lønn er periodisert i forhold til budsjett for. Det betyr at dersom avvik i prosent viser 100 prosent, er regnskapet i tråd med budsjett. Variabel lønn og andre nettoutgifter er ikke periodisert. Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent Administrativ ledelse Barnehager Grunnskolen Voksenopplæring Skolefritidsordning Skolelokaler Aktivitetstilbud barn og unge 3700 Bibliotek Musikk- og kulturskole SIDE: 111

16 3850 Kulturkontoret Kommunale kulturbygg Sum Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Revidert Funksjonsområde budsjett Politisk styring og 1000 kontrollorganer Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosen t Administrativ ledelse Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskol Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Aktivitetstilbud barn og 2310 unge Bibliotek Kino Museum og 3750 kunstnerhjem Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Kommunale kulturbygg Ungdomshus Dummy HR Sum Funksjon 1200 Funksjon 2010 Funksjon 2020 Funksjon 2130 Administrativ ledelse har lønnskostnader noe høyere enn budsjett. Dette skyldes lønnsøkning. Barnehager har lønnskostnader som er noe høyere enn budsjett. Dette skyldes lønnsøkning. Grunnskolen er lavt budsjettert på fastlønn, og noe høyt på variabel lønn. Totalt sett ligger funksjonen over budsjett på fast lønn. Dette må ses sammen med at funksjonen ligger relativt høyt på variabel lønn. Voksenopplæringen. Funksjonen har et merforbruk på lønn i forhold til budsjett på ca Dette skyldes at pensjonskostnader for 2011 er ført på inneværende år. SIDE: 112

17 Funksjon 2150 Funksjon 2220 Skolefritidsordningen. Lønnskostnadene til fastlønn er budsjettert for høyt i forhold til variabel lønn. De høye lønnskostnadene totalt sett er knyttet opp til faktiske nettoinntekter på funksjonen. Det ser ut til at man Skolelokaler har for høyt budsjetterte lønnskostnader fast lønn. Funksjon 2310 Aktivitetstilbud barn og unge. Ligger i samsvar med budsjett. Lønnskostnadene ligger noe høyere enn budsjettert da MOT koordinator er belastet denne funksjonen og budsjettert på funksjon 3850 Kulturkontoret. Funksjon 3700 Funksjon 3830 Funksjon 3850 Funksjon 3860 Bibliotek har lønnskostnader i samsvar med budsjett. Musikk og kulturskole. Lønnskostnader på fast lønn er lavere enn budsjett og variabel lønn ligger for høyt i forhold til budsjett. Ser man dette opp mot hverandre ligger funksjonen i henhold til budsjett. Kulturkontoret. Ligger i samsvar med budsjett. Budsjettendring i forhold til at MOT koordinator ble trukket på feil tjeneste tidligere i år er foretatt. Kommunale kulturbygg (samfunnshus) Ligger i samsvar med budsjett. Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde Budsjettendring i forhold til at MOT koordinator ble trukket på feil tjeneste tidligere i år er foretatt. Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 2011 Politisk styring og 1000 kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferd 1203 stiltak Forvaltning av eiendommer Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til 2110 førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og 2310 unge Bibliotek SIDE: 113

18 3730 Kino Museum og kunstnerhjem Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Tilskudd andre kulturbygg Kommunale kulturbygg Ungdomshus Tilskudd til livssynsorg Sum Funksjon 1000 Funksjon 1210 Funksjon 2010 Funksjon 2020 Funksjon 2110 Politisk styring og kontrollorganer er delt mellom oppvekst og kultur. Funksjonen er i samsvar med budsjett. Forvaltning av eiendommer har et mindreforbruk på kr etter at forsikringen er dekket. Mindreforbruket vil bli budsjettjustert. Barnehager. Barnehager har et forbruk på 74 prosent. Det er utbetalt kommunalt driftstilskudd og kapitaltilskudd for første halvår på bakgrunn av rapporterte pr. 15/12, og med utgangspunkt i henholdsvis 91 prosent av de nasjonale satsene. Det gjenstår å utbetale kommunalt tilskudd, drift- og kapitaltilskudd for høsten på bakgrunn av tall fra Refusjonskrav for barn med barnehageplass i andre kommuner og refusjon for søskenmoderasjon er ikke kommet med i rapporteringen. I budsjett for ble det ikke lagt inn dekning for barnehagenes kapitaltilskudd eller eventuelle kostnader knyttet til at kommunestyret vedtok to telletidspunkt i mars. Totalt sett ser det ut til at funksjon 2010 barnehager får et merforbruk på ca.kr ved årets utgang. Grunnskolen ligger på 44 prosent forbruk i forhold til budsjett. Det er lavere enn i 2011, og skyldes at kostnader til driftsmateriell i hovedsak vil bli belastet i siste kvartal samt at kostnader til grunnskoleopplæring i andre kommuner belastes da.. Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen dekker spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn inklusiv fri foreldrebetaling i den perioden barnet får slik hjelp, midler til barn med minoritetsspråklig bakgrunn og kjøp av interkommunal PPT. Funksjonen viser et forbruk på 38 prosent. Mindreforbruket i forhold til budsjett skyldes at området foreløpig ikke er belastet for kjøp av interkommunale PPT og barnehagene har ikke sendt refusjonskrav for siste halvår av i forhold til barn som har rettigheter etter 5-7. Det SIDE: 114

19 Funksjon 2130 Funksjon 2150 Funksjon 2210 Funksjon 2220 Funksjon 2230 Funksjon 2310 Funksjon 3700 Funksjon 3750 Funksjon 3800 Funksjon 3810 Funksjon 3830 Funksjon 3850 Funksjon 3851 Funksjon 3860 Funksjon 3861 har ikke vært så mange barn med rettigheter etter 5-7 som først forespeilet, slik at det ser ut til at denne funksjonen vil få et overskudd ved årets utløp på ca kr Voksenopplæringen har et forbruk som ligger lavere enn budsjett. Skolefritidsordningen. Funksjonens inntekter ligger i samsvar med budsjett. Førskolelokaler og skyss. Funksjonen har et forbruk på 36 %. Mindreforbruket skyldes at husleie for siste halvår av ikke er fakturert barnehagene. Det er også oppdaget feil på fakturaen til en av barnehagene for våren. Dette vil bli rettet opp. Funksjonen vil trolig få et overskudd på ca Dette skyldes i hovedsak at Nerstad barnehage skal faktureres for bruk av kjellerlokalene. Skolelokaler har et forbruk i samsvar med budsjett. Skoleskyss i Sigdal gjennomføres i tråd med rettigheter for elevene og plikter som kommunen har for kostnadsdekning. Skoleskyss har et forbruk som er lavere enn budsjett for. Det skyldes at man ligger litt etter med fakturering for tjenesten. Aktivitetstilbud barn og unge har et merforbruk på andre nettoutgifter på grunn av MOT kontingent som er belastet denne funksjonen Bibliotek ligger i samsvar med budsjett Museum og kunstnerhjem har et forbruk på 100 prosent. Dette skyldes at tilskuddet til Kunstnerdalen kulturmuseum utbetales i sin helhet første kvartal. Kulturmidler idrett forbruk på 71 prosent. Årlig fast tilskudd til dekning av strøm/brensel er utbetalt i første kvartal. Kulturmidlene er utbetalt i sin helhet første halvår. Tilskudd til drift utbetales i november. Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark har merforbruk grunnet større innkjøp i sommerhalvåret til drift og vedlikehold av banen. Det er i tilegg gjort en gravejobb for å sikre friidrettsanlegget for flomskader. Musikk og kulturskole ligger i samsvar med budsjett for. Kulturkontoret har et merforbruk på nettoutgifter da Tursti mølla og God tur prosjektet ligger under denne funksjonen, dette vil i midlertidig dekkes inn av eksterne midler. Kulturmidler sang og musikk utbetales første halvår. Kommunale kulturbygg. Funksjonen dekker utgifter til samfunnshusene i kommunen. Funksjonen samsvarer med budsjett. Ungdomshus vedlikehold, strøm avgifter har noe merforbruk grunnet maleutgifter og en stor ektrakostnad på heisen. SIDE: 115

20 Funksjon 3920 Tilskudd livssynsorganisasjoner blir utbetalt i november. Prosjekter med egne bevilgninger/investeringsprosjekter: Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt IKT i skolen. Prosjekt har en bevilgning på kr Det gjenstår kr Pengene er lagt inn som dekning av elevmaskiner i. Utbedring Eggedal skole. Prosjektet er avsluttet. Nytt varmesystem Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus. Prosjektet fikk en tilleggsbevilling i KS11/31 på 2,3 millioner. Det betyr at prosjektet har en ramme på 4,8 millioner kroner. Prosjektet har også omfattet tilrettelegging av nytt varmesystem til Prestfoss skole. Prosjektet har et forbruk på Det gjenstår noe tilrettelegging for varmesystem ved Prestfoss skole. Uteområdet Nerstad skole. Prosjektet er prosjektert og lyst ut på Doffin. Det er enighet om å prosjektere en løsning som omfatter en snuplass for busser ved innkjøringen til området. Det er bevilget 1 mill til prosjektet i budsjett. I tillegg har prosjektet mottatt trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud Fylkeskommune på kr Uteområdet Prestfoss skole. Prosjektet gjennomføres etter planen. Utbedring av Sigdal ungdomskole/prestfoss samfunnshus. Rehabiliteringen av Prestfoss samfunnshus/sigdal ungdomsskole avsluttes i første kvartal. Merforbruk i prosjektet dekkes av spillemidler. Opprustning bibliotek samfunnshus. Sees i sammenheng med opprustning ungdomsskolen Råteskade Eggedal samfunnshus/eggedal svømmehall opprustning. Det ble i 2008 bevilget til utbedring av råteskade samfunnshuset. Dette er i stor grad gjennomført. Noe arbeid gjenstår. I 2011 ble det bevilget til opprustning av svømmehallen, vedlikehold av selve bassenget. Dette er gjennomført. Gjenstående midler vil bli benyttet til ytterlige rehabilitering av samfunnshuset. Arbeidet pågår kontinuerlig. Prosjekt Oppgangsaga Tveitensamlinga beregnes sluttføres i. Prosjekt Prosjekt Prestfoss samfunnshus sees i sammenheng med opprustning av ungdomsskolen. Det er tildelt spillemidler på prosjektet som vil utbetales så snart prosjektet er ferdigstilt. Heis bibliotek Prestfoss samfunnshus. Arbeidet med heis snart avsluttet. Noe maling gjenstår. 4 Helse og sosial SIDE: 116

21 Lønnsutgiftene fordeler seg gjennom året slik at normalt lønnsforbruk etter 3. kvartal vil være ca 70 prosent i forhold til revidert totalbudsjett. For 2011 var dette 72,22 prosent og i er dette 74,8 prosent. Årsaken til den relativt høye kostnadsandelen etter 3 kvartal er at sektoren ikke har fått kompensert fullt ut for lønnsøkningen etter sentralt lønnsoppgjør. I tillegg så har tjenesteområde 2540 Tjenester til funksjonshemmede ikke fått kompensert noe i forhold til KLP reguleringspremie, noe som tidligere har blitt kompensert i sin helhet. Dette området har heller ikke fått noen form for lønnskompensasjon. Dette er faktorer som ikke var kjent ved halvårsrapporteringen. Denne manglende kompenseringen på lønnspostene, i tillegg til merforbruk hos barnevern og kommunal medfinansiering gjør at er et utfordrende år for Helse og sosial. Planområdet totalt har et forbruk på 82 prosent etter 3. kvartal. I fjor var det et forbruk på 80 prosent etter 3. kvartal. Tilskudd til ressurskrevende brukere vil først bli inntektsført ved regnskapsavslutningen og bidrar til at forbruket blir høyt etter 3. kvartal. Det kan se ut som Helse og sosial får et merforbruk i i størrelsesorden kr ,-. Dersom et merforbruk i må tas med videre inn i 2013 vil det gå drastisk utover tjenestetilbudet innen Helse og sosial. Oppsummert i forhold til virksomhetene i Helse og sosial: Virksomheten Sigdalsheimen/hjemmetjenstene viser per nå et for høyt forbruk. Beregnet merforbruk til sammen kr ,- For nærmere detaljer se forklaring under tjenestene bak i dokumentet. Tjenester til funksjonshemmede ligger an til et merforbruk totalt på kr mot varslet mindreforbruk på kr ,- etter 2. kvartal. Her var det tatt høyde for overføring til barnevernet på kr ,- Det er to faktorer som kan forklare dette store utslaget. 1: Området er på grunn av manglende midler ikke tilført dekning av reguleringspremien til KLP slik det er gjort alle tidligere år og som også inntekten er beregnet etter. 2: Området har ikke fått noen kompensasjon for lønnsøkning overhode, verken på kommunalt finansierte stillinger eller på den delen som blir dekt av statstilskudd. Dette er faktorer som en ikke kjente til ved halvårsregnskapet, og som utgjør en økt utgift på kr ,-. Grunnen til at merforbruket ikke forventes enda høyere er at en påregner en økt inntekt i statstilskudd i forhold til budsjettert med ,- i tillegg til mindreforbruk på bygg og avlastningsbolig. Tjenesteområdene under sosiale tjenester (NAV) ligger an til et mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområdene under barnevern ligger an til et merforbruk i størrelsesorden ,-. Tjenesteområdet Samhandlingsreformen ligger an til et merforbruk på kr ,-. Tjenesteområdene under helsestasjonen ligger an til balanse. SIDE: 117

22 Tjenesteområdene under legetjenestene ligger an til balanse. Tjenesteområdene under psykisk helse ligger an til merforbruk på ,- Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent Helsestasjon Aktiviserings- og service 2340 eldre og funksjonshemmede 2410 Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivning og veiledning Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhemmede 2541 BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Sum Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Funksjonsområde Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 2011 Politisk styring og 1000 kontrollorganer Administrativ ledelse Helsestasjon Aktiviserings- og service Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivning og veiledning 2430 Tilbud til pers SIDE: 118

23 m/rusproblemer 2440 Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntilt utenf 2520 familie BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til 2540 hjemmeb.funkhemmede BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte 2650 boliger Introduksjonsordning 2750 flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Statstilskudd flyktninger Sum Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 2011 Politisk styring og 1000 kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velfer 1203 dstiltak Forvaltning av eiendommer Helsestasjon Forebyggende arbeid Aktiviserings- og service 2340 eldre og funksjonshemmede 2410 Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivn og veiledning Tilbud til pers 2430 m/rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntilt utenf familie BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhemmede SIDE: 119

24 2541 BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte 2650 boliger Introduksjonsordning 2750 flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist.etabl.oppretth.eg.bolig Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Statstilskudd flyktninger Sum Kommentarer til tjenesteområdene: Tjenesteområde 1000 Politisk styring og kontrollorganer: Omfatter godtgjøring til hovedutvalget for Helse- og sosial samt godtgjøring til styret for Eggedal Eldresenter. Forbruk på 26,8 prosent etter 3. kvartal. Det er lavt, men forventes å gå i balanse når alle lister er levert. Tjenesteområde 1200 Administrativ ledelse: Det budsjetteres i ikke på dette tjenesteområdet. Det inneholdt tidligere lønn til helse- og sosialsjef. Virksomhetsledere i helse og sosial lønnes på sine respektive tjenesteområder. Det er likevel noe virksomhet, eks. konferanser av overordnet art, som regnskapsføres her. Fra 2013 budsjetteres lønn til saksbehandler i Helse og sosial og deler av stillingen til virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten her i henhold til presiserende retningslinjer i Kostra. Tjenesteområde 1203 Personal/opplæring/velferdstiltak: Inneholder sektorens kostnader til bedriftshelsetjeneste. Utbetales en gang i året. Er utbetalt for. Endte i balanse. Tjenesteområde 1210 Forvatning av eiendommer: Inneholder forsikringer til alle kommunale bygninger i Helse og sosial, samt leie av grunn for noen av de (Sigdalsheimen, Prestfosstun og Aldersboliger). Utgiftene for hele året er belastet regnskapet i 1. halvår. Endte i balanse. Justert opp i budsjett 2013 for nye omsorgsboliger i Prestfoss samt de to kommunale boliger i Eggedal som Pleie og omsorg har overtatt fra Teknisk til omsorgsboligformål. Tjenesteområde 2320 Helsestasjon: Tjenesten har et samlet forbruk på 75,46 prosent av Helsestasjonens budsjett etter 3. kvartal, mot 72,80 etter første halvår i fjor. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 102 prosent periodisert fastlønn og 91 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 73 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Det har vært behov for å leie inn noe ekstrahjelp i sommer/høst i SIDE: 120

25 forbindelse med lederskifte og ansettelse av ny helsesøster. I tillegg så ligger fastlønn noe høyt på grunn av manglende lønnskompensasjon for sentralt lønnsoppgjør. Helsestasjonen administrerer også husmorvikartjenesten som budsjettmessig ligger under Hjemmetjenesten (2541- BPO til hjemmeboende). Regnskapet ligger an til å gå i balanse med 65,9 prosent samlet forbruk. Samlet sett ligger tjenesteområdene som sorterer under Helsestasjonen an til å gå i balanse. Tjenesteområde 2340 Aktivisering og servicetjenester for eldre og funksjonshemmede: Tjenesteområdet har samlet et forbruk på 58,2 prosent etter 3 kvartal mot 57,9 på samme tid i fjor. Tjenesteområdet ligger i år samlet sett an til et mindreforbruk på kr ,-. Dette skyldes høyere inntekter enn budsjettert samt at regnskapsjustering for matutgifter knyttet til dagsenterdrift kun utføres hvert halvår. Utbetaling på i tilskudd til LHL-dagsenter i er foretatt. Tono aktivitetssenter og støttekontakt til funksjonshemmede ligger an til et merforbruk på ,- mot varslet i balanse etter 2. kvartal. Det er lavere forbruk enn budsjettert på fastlønn på grunn av ubesatt 20 prosent stilling. Grunnen til merforbruket er økt forbruk av støttekontakt. Her er rammen brukt opp etter 3. kvartal. I tillegg utgifter til Modum ASVO som ikke var budsjettert. Støttekontaktvirksomhet og dagsenterdrift i psykiatritjenesten ligger an til å gå i balanse. Ambulerende vaktmester, inkl trygghetsalarmer ligger an til å gå i balanse. Matombringing ligger an til mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-, på grunn av økte egenandeler i. Dette er justert i budsjett Vask av tøy for hjemmeboende. Regnskap ses i sammenheng med regnskap for vaskeriet på Sigdalsheimen. Ligger an til et mindreforbruk på kr ,-, på grunn av økt aktivitet og økte egenandeler fra. Dette er justert i budsjett Drift av bussen ved Sigdalsheimen ligger an til balanse Dagsenteret på Sigdalsheimen ligger an til mindreforbruk på kr ,-, på grunn av økte egenandeler i. Dette er justert i budsjett Dagsentertilbudet tilrettelagt for personer med demens ligger an til mindreforbruk på ,-, på grunn av økte egenandeler i. Dette er justert i budsjett Dagsenter på Eggedal Eldresenter forventes å gå i balanse. Økte egenandeler har liten effekt da det er få brukere som betaler egenandel. Beboere på Eldresenteret betaler ikke for selve dagsenteroppholdet. Tjenesteområde 2410 Legetjenester: Forbruket er på 80,5 prosent etter 3. kvartal, mot 82,3 prosent på samme tid i fjor. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 99 prosent periodisert fastlønn og 66 prosent på variabel SIDE: 121

26 lønn (ikke periodisert) og 99 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Forbruket etter 3. kvartal er noe høyt, men dette skyldes hovedsakelig manglende inntekter. Dette er inntekter som vil komme. Legetjenestene ligger samlet an til balanse. Tjenesteområde 2411 Fysioterapitjenester: Forbruk på 76 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 101 prosent periodisert fastlønn og 85 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 84 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Fastlønnstilskudd for 2 halvår er ikke inntektsført. Forventes å gå i balanse. Tjenesteområde 2420 Sosialrådgivning og veiledning. Forbruk på 86,8 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 84 prosent periodisert fastlønn og 196 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 123 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområde 2430 Tilbud til personer med rusproblemer. Forbruk på 7,9 prosent. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 0 prosent periodisert fastlønn og -38 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 433 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til mindreforbruk da lønnen har blitt ført på et annet tjenesteområde. Mindreforbruk i størrelsesorden kr ,-. Forbruk på lønn innen sosiale tjenester er lavt totalt sett på grunn at det ikke har blitt satt inn vikar for langtidsfravær fullt ut. Barnevern Barnevernstjenesten samlet har etter 3. kvartal et forbruk på 98,3 prosent. Forventet merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområde 2440 Barneverntjenesten Forbruket er på 67,7 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 69 prosent periodisert fastlønn og 114 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 188 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Grunnen til den relativt lave prosenten i år er at de øremerkede statlige midlene for styrking med en stilling er bokført i helhet på første halvår og dette er et høyere beløp enn budsjettert. I tillegg har det har kommet inn sykelønnsrefusjon som ikke var budsjettert. Det er fortsatt utgifter til advokatbistand i forbindelse med behandling i fylkesnemnda og til konsulenthjelp. Ligger an til noen merutgifter. På grunn av endringer i organiseringen fra og med andre halvår, er det reduserte lønnsutgifter, derfor ligger tjenesteområdet an til mindreforbruk i størrelsesorden ,- forutsatt at dagens aktivitetsnivå ikke øker. Tjenesteområde 2510 Barneverntiltak i familien Forbruket er på 110,9 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal, Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 45 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 215 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Ligger an til et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. Tjenesteområdet 2520 Barneverntiltak utenfor familien Forbruket er på 113,9 prosent i forhold til totalt budsjett etter 3. kvartal. Jfr tabellene (over) så er det et forbruk på 86 prosent på variabel lønn (ikke periodisert) og 202 prosent på øvrige ikke periodiserte utgifter. Tjenesteområdet fikk tilført kr ,- i løpet av året. Dette er midler som følger en tjeneste som barnevern har overtatt fra TTF. SIDE: 122