SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/14 13/95 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET 13/15 13/285 SAKSPROTOKOLL: SKOLESTRUKTUR 13/16 13/492 SAKSPROTOKOLL: LØNN, PERSONAL OG ØKONOMISYSTEM 13/17 13/525 SAKSPROTOKOLL: 1. HALVÅRSREGNSKAP 122

2 Sak 14/13 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/95-8 Løpenr.: 5824/13 Arkivnr.: 060 Saksbeh.:Toril Marlene Staxrud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-13/14 SAKSPROTOKOLL: SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET Administrasjonsutvalgets vedtak: Delegeringssakene tas til orientering. Saken avgjøres av: Administrasjonsutvalget Vedlegg: Delegerte saker for perioden Saksutredning Vedlagt følger utskrift av vedtak i saker avgjort av administrasjonsutvalget etter delegert myndighet, sak D-AD 91/13 D-AD 136/13. Rådmannens forslag til vedtak: Delegeringssakene tas til orientering. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 14/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT KOPI BEKREFTES Prestfoss, den Toril Marlene Staxrud møtesekretær SIDE: 123

3 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/285-9 Løpenr.: 5825/13 Arkivnr.: 034 B00 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-13/29 Administrasjonsutvalget AD-13/15 Formannskapet FS-13/34 Arbeidsmiljøutvalget AM-13/12 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: SKOLESTRUKTUR Administrasjonsutvalgets vedtak: Saken tas til orientering. Administrasjonsutvalget slutter seg til KFAUs uttalelse om saken som grunnlag for videre behandling Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Skjematisk oppstilling over variable kostnader ved endret skolestruktur 2. Estimert ressursbehov ut fra ulike modeller for skolestrukturen 3. Skoleskyss tall fra som er lagt til grunn i beregningen 4. SFO tall fra som er lagt til grunn for beregningen Saksutredning Konklusjon: Kommunestyret ba i møte om en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Det ble våren nedsatt en administrativ arbeidsgruppe som skulle se på alternative løsninger for skolestrukturen. Beregninger fra arbeidsgruppa viser at det er kostnadsbesparende å endre skolestrukturen, men at besparelsene varierer alt etter hvilke modell man velger. Det legges frem en beregning ut fra seks ulike modeller. Alle modellene tar utgangspunkt i dagens elevtall, og med ressursdisponering slik den fremgår i Den gode skole Beregninger viser at en skole med alle elevene i bygda vil gi størst økonomisk besparelse. Ved en reduksjon i antall skoler, gis det en reduksjon i de administrative kostnader. Det tas i saksfremlegget ikke stilling til fremtidig skolestruktur, men det pekes på innsparingsmuligheter og ulike konsekvenser knyttet til modellene. Bakgrunn: Kommunestyret i Sigdal kommune gjorde følgende vedtok under budsjettbehandlingen for Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Administrasjonen legger frem sak i løpet av. SIDE: 124

4 Det ble i debatten presisert at utredningen skulle være enkel, og at den kunne danne grunnlag for eventuell videre utredning om saken. Våren satte skolesjef ned en arbeidsgruppe for å foreta en vurdering av aktuelle modeller for skolestrukturen, og for å beregne innsparingsmuligheter og konsekvenser for de valgte modellene. Arbeidsgruppa oppfattet at synkende elevtall og svakere kommuneøkonomi er bakgrunn for at man ønsker å se på en skolestruktur som er tilpasset fremtidig elevtall og ressursrammer. Arbeidsgruppen som har hatt 6 møter, har bestått av følgende medlemmer: Kari Aasen Ingebo, rektor Nerstad skole Stig Jørstad, rektor Sigdal ungdomsskole Marianne Vatnebryn, HTV Utdanningsforbundet Eli Reistad, Kommunalt foreldreutvalg Kari Anita Brendskag, skolesjef Arbeidsgruppa tok utgangspunkt i den demografiske utviklingen i Sigdal fra i dag frem til 2030, og har sett alternativ skolestruktur opp mot fremtidens behov for skoleplasser. Videre har de sett dagens ressursnivå i skolen opp mot alternative modeller for skolestruktur. For å få en lik sammenligning, ble det lagt vekt på en beregning av de variable kostnadene ved de ulike modellene. Det vil si de kostnadene som endrer seg om man velger den ene eller andre modellen. Det betyr blant annet at kostnader til undervisningsmateriell, spesialundervisning og andre lov og avtaleregulerte oppgaver for undervisningspersonell ikke er tatt med. Variable faktorer som er tatt med i sammenligningen er: Antall klasser. Med større enheter gis det mulighet for å etablere større klasser pr trinn. I beregningsgrunnlaget er det lagt til grunn en klassedeling med delingstall på 28 elever på barnetrinnet (1.trinn over 18 elever utløser 1,5 stilling), og følgende praktiske fag er delt i grupper på 15 elever mat og helse 6.og 9.trinn kunst og håndverk på trinn kroppsøving trinn (fagets svømmeundervisning) musikk trinn trinn 15 elever en time naturfag samt valgfag. Antall undervisningsstillinger til ordinær undervisning. Lønn til undervisningspersonell er beregnet ut fra gjennomsnittslønn inkl. omkostninger. Antall administrative stillinger. Rektor, inspektør og sekretær. Lønn administrative stillinger er beregnet ut fra dagens gjennomsnittslønn. SFO. Netto kostnader med oppholdstid og bemanning er beregnet ut fra våren Ressursdisponeringen er i samsvar med kommunale vedtekter som angir at det bør være en voksen pr. 12 elever i ordningen. Netto kostnader er lagt til grunn ettersom kommunen tar foreldrebetaling for tjenesten. Skoleskyss. Kostnader til ordinær skyss og skyss på grunn av farlig skolevei er beregnet ut fra tall for skoleåret Antall andre ansatte. Vaktmestertjeneste og renholdstjeneste. Lønn renhold/vaktmestertjeneste. Lønnskostnader er beregnet ut fra gjennomsnittslønn. Utviklingsmål for Den gode skole i Sigdal som ble vedtatt den , er lagt til grunn ved beregning av ressurser til de variable kostnadene i de ulike alternativene. Det betyr en grunnbemanning på hver skole tilsvarende en lærer pr undervisningstime pr klasse og grupper på ca 15 elever i en del praktiske fag. Alternativ 1 blir dermed en beregning av hva ressursrammene i Den gode skole ville bety innenfor dagens skolestruktur. Arbeidsgruppa har beregnet variable kostnader knyttet til seks ulike modeller for skolestruktur i Sigdal. SIDE: 125

5 Alternativ 1 Dagens skolestruktur med tre barneskoler 1-7 og en ungdomsskole. Alternativ 2 Tre barneskoler 1-7 i Eggedal, 1-4 på Nerstad, 5-7 på Prestfoss og en ungdomsskole. Alternativ 3 To barneskoler 1-7 en i Eggedal og en i nedre del av bygda, og en ungdomsskole. Alternativ 4 To barneskoler 1-7 i Eggedal, 1-4 på Nerstad og en kombinert skole Alternativ 5 En barneskole 1-7 i Eggedal, en 1-10 skole i nedre del av bygda. Alternativ 6 En 1-10 skole i Sigdal. Vurdering: Det har de siste årene vært fokus på å redusere kostnader innenfor alle virksomhetene i Sigdal. Dette har gitt utfordringer, og skolene gir et klart inntrykk av å drive skole med trange budsjettrammer. Kommunestyret har bedt administrasjonen om å foreta en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen. For å få et bakteppe til en slik vurdering, kan det være nyttig å se på den demografiske utviklingen med vekt på elevtallsutvikling i Sigdal, samt gi oversikt over dagens kostnader til skoledriften i Sigdal. Prognoser for elevtallsutvikling Folkemengden i Sigdal kommune ble presentert slik i kommunens økonomiplan for : årstall 0-5 år 6-16 år år år år Over 90 år Tot Kilde: SSB MMMM Middel nasjonal vekst Beregningene er basert på forutsetninger om videre utvikling i fruktbarhet, dødelighet, nettoinnvandring og innenlands flytting. Ny framskrivingen viser en svak økning i folketallet i hele den kommende 20 årsperioden. Dette er en endring fra tidligere framskrivninger. Det er kommunens uttrykte hovedmål å påvirke denne trenden, og at den snarere skal stige markert mot 4000 innbyggere i I befolkningsprognosene fra SSB varierer elevtallet i Sigdalsskolen mellom 398 og 437 de neste 20 årene beregnet ut fra middel nasjonal vekst. I tallene er både fødselstall, innvandring og forventet tilflytting tatt med. En slik utvikling vil trolig få betydning for elevtallet både ved den enkelte skole, og i den enkelte klasse. Trolig vil årskullene varierer, og noen skoler må organiseres som fådelte skoler om man opprettholder dagens skolestruktur. Det betyr at trinnene slås sammen i undervisningen. Elevtallet vil kunne endre seg dersom det blir befolkningsøkning i skolekretsene som følge av økt boligbygging. Ser man på arealer for boligbygging enten i privat eller kommunal regi, er det Eggedal som har flest tilrettelagte boligtomter. Prestfoss har noen kommunale tomter, men det har ikke resultert i stor byggeaktivitet. Det er imidlertid avsatt et område i kommuneplanen for boligbygging på Lindlykkodden, men dette må først reguleres. På Nerstad er det få kommunale tomter, men noen potensielle private tomter for utbygging. Verken Nerstad eller Prestfoss har tilrettelagt for boligbygging som i nær fremtid vil påvirke elevtallet i skolen særlig grad. Det er også usikkert om man får en boligvekst i Eggedal som sikrer bebyggelse på de utlagte tomtene der. Med dagens skolestruktur har Sigdal kapasitet på ca 150 elever pr. skole. Det betyr at det pr. dato er ledig kapasitet på alle barneskolene på ca elever, og dermed kapasitet til å ta imot potensielle elever som kommer til som følge av befolkningsvekst ved innflytting og ved økt boligbygging. Det gir en mulighet for å videreutvikle tre tettsteder med gåavstand til skolene. Dersom man ikke får en befolkningsvekst som gir økt elevtall, vil prognosene bety at elevtallet ved skolene går ned. Kostnader til dagens skoletilbudet i Sigdal sammenlignet med nasjonalt. SIDE: 126

6 Område Sigdal Nasjonalt uten Oslo Netto driftsutgifter til grunnskolens undervisning, per innbygger 6-15 år Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr. elev Skoleskyss pr. innbygger 6-15 år Tallene er hentet ut fra GSI Grunnskolens informasjonssystem Kostnadene til skoledrift i Sigdal ligger noe høyere på netto driftsutgifter og driftsutgifter til undervisningsmateriell sammenlignet med skoler i landet utenom Oslo. Kostnader til skoleskyss ligger svært høyt i Sigdal sammenlignet med andre kommuner. Det er i gang et arbeid for å se på mulige innsparinger innenfor dette området. Til tross for at netto driftsutgifter til skoletilbudet i Sigdal ligger over landssnittet, gir skolene tilbakemelding om at de opplever at det er trange rammer for skoledriften. Dette skyldes i hovedsak at det er relativt få elever på mange små enheter i dagens skolestruktur. Kostnader til skoletilbudet i Sigdal ved de ulike skolene: Kostnader til undervisning/adm i Funksjon 2020 Kostnader til drift av skolebygg Funksjon 2220 Kostnader til skoleskyss ii Funksjon 2230 Netto kostnader til SFO Funksjon 2150 Nerstad Prestfoss Eggedal SUS Tallene for den enkelte skole i Sigdal er hentet fra budsjett. Kostnadene til skoledrift er tilsvarende lik for skolene på barnetrinnet, og noe høyere på ungdomstrinnet. Høyere kostnader til undervisning på ungdomstrinnet skyldes primært høyere lønnskostnader og høyere timetall som følge av flere elever. Ungdomstrinnet har også tilleggskostnader knyttet til oppgaver som for eksempel rådgivertjeneste og inspektør ressurs. Høyere kostnader til drift av skolebygg ved ungdomsskolen ligger i større arealdisponering, samt en mer kostbar løsning i samdrift med samfunnshuset. I skoleskyss ligger kostnader til ordinær skyss. Det vil si den kommunale andel for elever som har rett til skyss fordi de bor 2 km (1.trinn) eller 4 km (2.-10 trinn) fra skolen. I alt har Sigdal kommune 122 elever som har slik skyss, og den kommunale andelen er på ca 7000 pr elev pr år. I tillegg er det tatt med kostnader til skoleskyss som er innvilget av kommunen fordi eleven har farlig skolevei. I alt er det 28 elever som er innvilget slik skyss, og alle kostnadene til skyssen må dekkes av kommunen. Kostnadene pr. elev varierer mellom kr og Det betyr at skysskostnader som følge av farlig skolevei er adskillig høyere enn den ordinære skoleskyssen. Ved Eggedal har 15 elever denne skyssen, og skolen har dermed de høyeste kostnadene til skoleskyss. Kommunestyret vedtok den utviklingsmål for Sigdalsskolen med Den gode skole. Dette er resultat - og kvalitetsmål som skal være retningsgivende for arbeidet i skolen fra 2012 til Den gode skole sier følgende om ressurssituasjonen: Sigdalsskolen skal ha tilstrekkelig med ressurser: Det er en grunnbemanning på hver skole tilsvarende en lærer pr. time pr. klasse i I tallene ligger kostnader til spesialundervisning inne ii I tallene ligger ikke administrasjonsgebyr til Brakar AS inne SIDE: 127

7 Det bør ikke være mer enn 15 elever i en del praktiske fag Det bør være vikarressurs på skolen Målsettingen er ikke lagt til grunn for budsjett da rammene til oppvekstsektoren ikke ga rom for dette. Alternative modeller for skolestruktur i Sigdal Ved vurdering av ulike alternativ for skolestruktur i Sigdal er det lagt vekt på innsparingsmuligheter og administrative følger, slik kommunestyret ba om. I vedlagte tabell er de ulike alternativene satt opp i en skjematisk oversikt med beregninger for de variable kostnadene. Det må presiseres at målene i Den gode skole ikke er ivaretatt i budsjett, og dermed heller ikke lagt til grunn for beregning av variable kostnader i alternativ 0. I alternativene 1 til 6 er imidlertid målene i Den gode skole lagt til grunn for beregningen av de variable kostnadene. Alternativ 0 Struktur: Eggedal 1-7, Prestfoss 1-7, Nerstad 1-7 og SUS 8-10 Alternativet viser kostnader til dagens skolestruktur med utgangspunkt i budsjett for. Tilbakemeldingene fra skolene tilsier at rammene til dagens modell er knappe, og krever en svært stram økonomistyring. Elevtallet pr trinn varierer fra skole til skole fra 7 20 elever, og skolen blir organisert som fådelte skoler i flere fag. Det vil si at trinnene slås sammen i undervisningen. Alternativ 0 er lagt til som sammenligningsgrunnlag for de øvrige modellene. Alternativ 1 Struktur: Eggedal 1-7, Prestfoss 1-7, Nerstad 1-7 og SUS 8-10 Alternativet viser ressursbehovet med dagens skolestruktur dersom man legger normen fra Den gode skole til grunn. Det betyr blant annet en økning av ressurser til undervisningstillinger på ca fire stillinger. Dersom målsetningen skal oppfylles med dagens elevtall, betyr det økte rammer til skolene på 2,6 millioner. Alternativ 2 Struktur: Eggedal 1-7, Nerstad 1-4, Prestfoss 5-7 og SUS 8-10 Alternativet innebærer trinn på Nerstad skole med ca elever pr trinn, organisert med en eller to parallelle klasser. Det vil gi en større SFO ordning i nedre del av bygda med 9 38 elever (avhengig av dag) og med 1-4 ansatte. For de minste elevene ved Prestfoss skole innebærer det noe økt skyss. Noen elever får lenger skyss, og i tillegg vil noen flere få behov for skoleskyss. Basert på tall fra gjelder det 8 elever. Prestfoss skole vil få 5.-7.trinn med ca elever pr. trinn, organisert i en eller to klasser, og med samme skyssendringer som for Nerstad. Alternativet gir ikke innsparingsmuligheter dersom man legger normen fra Den gode skole til grunn for ressursberegningen. Alternativet gir imidlertid mulighet for å gjennomføre en slik ressursnorm med en kostnadsøkning på kr Ved at man opprettholder fire skoler gir det ikke administrative innsparinger. Alternativet krever ingen større investeringer i bygningsmassen da antall elever vil bli opprettholdt på skolene. Det vil også ligge til rette for å kunne gå tilbake til dagens struktur dersom elevtallet skulle vise seg å øke i nedre del av bygda. Alternativ 3 Struktur: Eggedal 1-7, Prestfoss eller Nerstad 1-7 og SUS 8-10 Alternativet innebærer å slå sammen Nerstad og Prestfoss skole til en barneskole med 1.-7.trinn. Elevtallet pr. trinn vil variere fra 25 til 32 elever beregnet ut fra dagens elevtall. Modellen gir en innsparing på variable kostnader til 1,4 millioner. I dette ligger en innsparing på administrative ressurser som følge at man reduserer til tre skoler og innsparing av en SFO ordning. Innsparing ved å benytte ett av byggene til skole, vil trolig gi tilsvarende kostnader til utbygging for det bygget som SIDE: 128

8 velges som skolebygg. Det er ikke tatt stilling til hvilke skole som ville være mest aktuell å videreføre, men begge skolebyggene ville kunne benyttes til en eventuell kapasitetsutvidelse av barnehagetilbudet i nedre del av bygda. Alternativet vil gi økt skyssbehov i skolekretsen til skolen som ville bli lagt ned. Alternativ 4 Struktur: Eggedal 1-7, Nerstad 1-4 og Prestfoss/SUS 5-7 Alternativet innebærer at alle elever på småskoletrinnet i nedre del av bygda går på Nerstad skole, hvor det tilrettelegges for en SFO ordning. Elevene fra trinn går på kombinert barne- og ungdomsskole, og Eggedal opprettholdes som 1-7 skole. Alternativet gir en kostnadsbesparelse på 1,8 millioner. Den økte besparelsen kommer som følge av administrative besparelser ved å redusere fra fire til tre skoler. Det vil medføre en økning av elevtallet ved dagens ungdomsskole med tre trinn på ca 112 elever, noe som vil kreve investeringer i form av ombygging eller påbygg. Dette kan løses ved utvidelse av skolen for eksempel over skytterhallen og evt. en omdisponering av arealer i samfunnshuset. Alternativet vil frigi ett bygg på Prestfoss til alternativ utnyttelse. Modellen med 5-10 skole er prøvd ut i Flesberg fra skoleåret Alternativ 5 Struktur: Eggedal 1-7 og Prestfoss/SUS 1-10 Alternativet innebærer at det blir en stor 1-10 skole i nedre del av bygda, og at Eggedal skole opprettholdes. Elevtallet ved den kombinerte skolen vil være på elever pr trinn beregnet ut fra dagens elevtall. Alternativet gir innsparinger på variable kostnader som er stipulert til 2,8 millioner. I det ligger en kostnadsbesparelse som følge av at man reduserer antall skoler fra fire til to. I tillegg vil man oppnå sparte driftskostnader til bygg, samt ved å redusere til en SFO ordninger. Alternativet vil gi økt skyss for elever fra Nerstad skolekrets. Det vil være behov for større investeringer ved Sigdal ungdomsskole for å få plass til ca 200 nye elever. Modellen er gjennomført i Krødsherad kommune. Alternativ 6 Struktur: SUS Alternativet innebærer at Sigdal kommune får en skole for alle elevene. Trinnene vil få ca elever beregnet ut fra dagens elevtall. Stipulert innsparing på variable kostnader er 5,4 millioner. Alternativet vil gi et større faglig miljø for medarbeidere, men samtidig et større alderspenn for elevene. Det vil innebære investeringskostnader for Sigdal ungdomsskole for at skolen skal kunne ta imot om lag 300 flere elever. Samtidig vil alternativet frigi tre kommunale bygg til alternativ bruk evt. salg. Alternativet vil kunne innebære en SFO ordning for hele Sigdal. Elevene fra Nerstad og Eggedal vil få økt skyssbehov, men kostnadene til skoleskyssen reduseres på grunn av at flere elever også de som i dag har skyss som dekkes av kommunen, vil bli dekt etter takst for ordinær skoleskyss, når avstanden til skolen øker. Drift- og investeringskostnader til bygg Driftskostnadene til bygg utover lønnskostnader til vaktmester og renholdstjenesten er ikke stipulert, men det er lagt vekt på at det også her ligger innsparingsmuligheter om man reduserer antall bygg. Innsparingene må ses i sammenheng med investeringsbehov og evt. inntekter ved alternativ bruk eller salg av bygg. Dette må eventuelt utredes videre. I en slik utredning vil det være aktuelt å se på faktorer som at innspart beløp kan beregnes om til mulig kostnader til ny investeringer. alternativ bruk av bygningsmassen for eksempel til å dekke eventuelt behov for økt barnehagekapasitet i nedre del av bygda. Skolesjef har i denne fremstillingen lagt til grunn en vurdering av innsparingsmuligheter for de ulike alternativene, samt pekt på at driftskostnader og investeringskostnader vil endres ved endret skolestruktur. For å sikre at man ved valg av en eventuell ny struktur har med seg de kvalitative SIDE: 129

9 målsetningen som er satt for Sigdalsskolen, er Den gode skole lagt til grunn for arbeidet. Det er påpekt at disse normene ikke er tatt høyde for i de økonomiske rammene med dagens skolestruktur. Ved å endre skolestrukturen, vil man kunne oppfylle den kvalitative målsetningen som er satt. Det må imidlertid pekes på at alle alternativene vil kunne gi undervisning i større grupper enn det man vanligvis har i Sigdalskolen. I den sammenheng er det viktig også å ha med seg norsk og internasjonal forskning som pr. dato ikke kan vise til noen entydig sammenheng mellom antall lærere pr. elev og læringsresultatene. Skolesjef legger frem en sak på bakgrunn av utredningsarbeid i arbeidsgruppen. Saken legges frem som en vurdering av ulike alternativer, men uten innstilling. Dette fordi saken er ment som et grunnlag for videre politisk arbeid. Rådmannens forslag til vedtak: En utredning av innsparingsmuligheter ved seks ulike alternative modeller for skolestruktur legges frem uten innstilling. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 29/13 den Behandling: Det ble fremmet følgende fellesforslag: Hovedutvalget ser det som mest aktuelt å utrede alternativ 1 og alternativ 2 videre; fordi vi har nye og fine skolebygg som bør brukes, og på grunn av den geografiske avstanden i bygda. De alternativene som utløser store investeringsbehov anses ikke som aktuelle. Det er viktig å belyse alle sider ved en eventuell ny skolestruktur, og vi ser det som helt nødvendig for videre utredning, at alle relevante forhold vurderes nøye. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Hovedutvalget ser det som mest aktuelt å utrede alternativ 1 og alternativ 2 videre; fordi vi har nye og fine skolebygg som bør brukes, og på grunn av den geografiske avstanden i bygda. De alternativene som utløser store investeringsbehov anses ikke som aktuelle. Det er viktig å belyse alle sider ved en eventuell ny skolestruktur, og vi ser det som helt nødvendig for videre utredning, at alle relevante forhold vurderes nøye. Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 15/13 den Behandling: Jan Midtskogen fremmet et forslag til vedtak som han senere i debatten trakk. KFAU har følgende uttalelse i saken som er referatført fra møte 9.9.: Kommunalt FAU har hatt saken om skolestruktur til en første behandling. KFAU mener det er behov for en videre utredning av alle relevante forhold før det kan vurderes endringer i skolestruktur. En slik gjennomgang må omfatte mer enn bare økonomi. KFAU er svært opptatt av å sikre kvaliteten i Sigdalsskolen, slik den er nedfelt i Den gode skole. Elementer som må inngå i en videre utredning er: faglige hensyn, hensyn til sosialt miljø, reiseavstand, grendetilhørighet etc. Det videre arbeid må bygge på faglighet og gi grunnlag for godt forankrede beslutninger SIDE: 130

10 Administrasjonsutvalget fremmet et felles forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Administrasjonsutvalget slutter seg til KFAUs uttalelse om saken som grunnlag for videre behandling. Forslaget til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT KOPI BEKREFTES Prestfoss, den Toril Marlene Staxrud møtesekretær SIDE: 131

11 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/492-8 Løpenr.: 5826/13 Arkivnr.: 064 Saksbeh.: Nataliya Malyna Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-13/13 Formannskapet FS-13/21 Kommunestyret KS-13/37 Administrasjonsutvalget AD-13/16 Formannskapet FS-13/30 Kommunestyret KS-/ SAKSPROTOKOLL: LØNN, PERSONAL OG ØKONOMISYSTEM Administrasjonsutvalgets vedtak: Det er inngått avtale med Visma Unique AS om kjøp, disposisjonsrett og vedlikehold av nytt økonomi-, lønns- og personalsystem Visma Enterprise. Total kostnad for programvare (lisens), implementering og opplæring er anslått til kr ,-. Implementering skjer over to år. Forbruk i blir kr ,-. Investeringen skal finansieres med kr ,- fra salg av fast eiendom i og kr ,- bruk av disposisjonsfond i Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Rådmannen har i tråd med kommunestyrevedtak av inngått avtalen med Visma Unique AS om kjøp, disposisjonsrett og vedlikehold av et nytt økonomi-, lønns- og personalsystem Visma Enterprise. Det vises til kommunestyrets vedtak KS-37/13. Implementeringen av den nye løsningen vil skje i løpet av høsten med oppstart i Total kostnad for programvare (lisens), implementering og andre kostnader er anslått til kr ,-. Investeringen skal finansieres med kr ,- fra salg av fast eiendom og kr ,- bruk av disposisjonsfond. Kr ,- forventes brukt i og kr ,- i Bakgrunn: I perioden november 2012 mai har en felles anskaffelsesprosess av lønns-, personal- og økonomisystem vært gjennomført for Sigdal, Ringerike, Hole, Modum og Krødsherad kommune. Det var kun en leverandør som inngav tilbud innen den avsatte svarfrist 28. mai. SIDE: 132

12 Etter en felles vurdering som var gjort av økonomisjefer, innkjøpsjuridisk kompetanse og rådmenn ble tilbudet akseptert i kommunene. Avtalen ble underskrevet av rådmannen den 25. juni. Avtalens periode er på 4 år før den kan sies opp av leverandøren, oppsigelsestid er på 6 måneder. Vurdering: I løpet av anskaffelsesprosessen hadde overordnet prosjektgruppe, som består av økonomisjefer i fem kommuner, hatt en god og konstruktiv dialog med Visma Unique hvor to alternative anskaffelsesmodeller ble analysert. Den ene var at kommuner kunne gjøre anskaffelse, implementering og opplæring hver for seg. Den andre var at alle kommunene gjennomførte ett felles prosjekt. Fellesprosjekt vil innebære at programvaren installeres i én kommune, det skal være én felles prosjektleder og at det skal gjennomføres felles opplæring. Ved å kjøre ett fellesprosjekt, og å installere databasen i én kommune, ville kostnadene bli betydelig mindre for hver enkel kommune, enn å sette installasjoner i hver kommune. Prisanslag for programvaren ble anslagsvis ,-kr høyere, og årlig vedlikehold om lag det tredobbelte hvis kommuner skulle velge modellen hver for seg. Det viste seg med andre ord å være betydelige kostnadsbesparelser for alle fem kommuner å gå for fellesmodellen. Etter drøfting mellom overordnet prosjektgruppe og rådmenn ble det bestemt at det skal kjøres ett fellsprosjekt for fem kommuner, med installasjon i Ringerike. Fellesimplementering vil i tillegg til reduserte kostnader gi en enda større mulighet for å ha et godt og faglig tett samarbeid mellom kommunene innen økonomi, lønn og personal. For å gjennomføre implementeringen er det satt ned en styringsgruppe som består av rådmenn i fem kommuner, og overordnet prosjektgruppe som består av økonomiansvarlige med økonomisjef i Ringerike kommune som prosjektleder. Det skal settes opp systemgrupper innen fagområder på tvers av kommuner. Videre skal hver enkel kommune ha en lokalprosjektgruppe. I Sigdal kommune består denne av ansatte i økonomiavdelingen, ansatte som har ansvar for integrasjon av fagsystemer, personalsjef og hovedtillitsvalgte. Det understrekes at den totale rammen skissert nedenfor også har i seg utvidelser av funksjonalitet, fra dagens system. Integrasjon av turnussystem (i dette tilfelle Notus) er en investering som ville blitt foreslått uavhengig av at det nå må skiftes hovedsystem. Dette for å effektivisere og forbedre håndtering av lønn og timelister fra pleie og omsorg, sett i forhold til dagens praksis. Investeringskostnader vil fordele seg slik: Programvare (lisens) kr ,- Implementering/opplæring kr ,- Installasjoner/prosjektledelse kr ,- Konvertering kr ,- Integrasjon av Notus (fagsystem) kr ,- Lønnskostnader og andre utgifter kr ,- Andre kostnader kr ,- Totall ramma: kr ,- Betalingsplan for lisenskostnaden: 10 prosent ved kontraktsignering (juni ) SIDE: 133

13 10 prosent ve installasjonsdag (august ) 60 prosent ved driftsettelse hovedmoduler (januar2014) 20 prosent ved leveringsdag (april 2014) Prosjektet skal finansieres med inntekter fra salg av fast eiendom på kr ,- og bruk av disposisjonsfond på kr ,-. Implementeringen skal gjennomføres over to år, Installasjon av programvaren starter i august. Opplæringen skal starte i september og fortsetter videre til slutten av Dette vil kreve ekstra arbeidsinnsats av medarbeidere på økonomikontoret og andre avdelinger som blir involvert i prosessen. Rådmannens forslag til vedtak: Det er inngått avtale med Visma Unique AS om kjøp, disposisjonsrett og vedlikehold av nytt økonomi-, lønns- og personalsystem Visma Enterprise. Total kostnad for programvare (lisens), implementering og opplæring er anslått til kr ,-. Implementering skjer over to år. Forbruk i blir kr ,-. Investeringen skal finansieres med kr ,- fra salg av fast eiendom i og kr ,- bruk av disposisjonsfond i Administrasjonsutvalget behandlet saksnr. 16/13 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. RETT KOPI BEKREFTES Prestfoss, den Toril Marlene Staxrud møtesekretær SIDE: 134

14 SIGDAL KOMMUNE Administrasjonsutvalget MØTEBOK Arkivsaknr.: 13/525-6 Løpenr.: 5384/13 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Arbeidsmiljøutvalget AM-13/11 Administrasjonsutvalget AD-13/17 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ 1. HALVÅRSREGNSKAP Administrasjonsutvalgets vedtak: Regnskapsrapport 1. halvår tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Hovedoversikten etter første halvår viser at kommunen har regnskapsført 81,7 millioner kroner, mot et revidert budsjett på 82,0 millioner, dvs. et marginalt positivt avvik fra vår plan på ,-, eller for alle praktiske formål et forbruk på 100 % av budsjett. I en økonomirapport kjørt pr inngangen i september, i forbindelse med utarbeidelse av disse sakspapirene, ser vi at tilsvarende tall for årets første 8 måneder er regnskapsført 111,1 millioner mot et budsjett på kroner 113,3 millioner. Dette gir et positivt avvik på 2,2 millioner og et regnskapsført forbruk på 98,0 prosent av revidert budsjett. Det understrekes at «august-regnskapet» ikke er sluttført, men sett i forhold til fjoråret så er bildet at man fortsatt ligger ganske nøyaktig på den planen som er lagt i kommunens periodiserte budsjett. (Dette fremgår av tabellen presentert helt til slutt i saken, «Økonomioversikt pr ») Det sektorene imidlertid gir uttrykk for er at det, naturlig nok nå første år med fult periodisert budsjett, - er knyttet usikkerhet til kvaliteten på selve periodiseringen. Klarest kommer dette til uttrykk innenfor pleie og omsorg der det varsles at «pådraget» er større mot slutten av året enn det som er lagt inn i periodiseringen. Dette er problematisk da det fort blir store avvik hvis man innenfor den tyngste sektoren, pleie og omsorg, har budsjettert med «for lite» midler mot slutten av året. Et slikt bilde kommer også frem hvis man ser på utviklingen av lønn, sosiale utgifter og sykelønnsrefusjon mot budsjett igjennom årets første 8 måneder. Av figuren nedenfor ser man at man hadde i årets første måneder (med unntak av januar) et avvik fra budsjett som lå +/- en halv million fra «0» (altså budsjettet). SIDE: 135

15 Figuren viser akkumulert avvik fra budsjettet ( 0 ) periode 1 til 8 når man kun ser på lønn, sosiale utgifter og sykelønnsrefusjon. Dette er jo den alt overveiende tyngste delen av kommunens økonomi. I juni var man fortsatt innenfor en halv million i avvik, men vi ser at kurven stiger, og i juli og august har denne kurven steget bratt. Vi må nå raskt se nærmere på bakgrunn for dette, og hva som evt. kan gjøres med dette, parallelt med at man nå går inn i budsjettarbeid 2014 med full tyngde. Når det gjelder øvrige hovedutfordringer knyttet til kommunens økonomi, så er det ikke endringer i hoveutfordringene siden fremlagte 1. kvartals rapport ble behandlet i kommunestyrets siste møte før sommeren, og presentasjon av arbeidet som gjøres for å møte disse utfordringene. Det vises derfor til kommunestyresak KS 13/ når det gjelder arbeidet med bla barnevernsområdet og selvkostøkonomi innenfor teknisk sektor. I det følgende er nærmere tall og konklusjoner presentert. I denne halvårsrapporten er det imidlertid ikke tatt med de detaljerte beskrivelser til hver enkelt tjeneste (planområde 3, 4 og 5), da disse er behandlet og finnes i sakspapirer for de enkelte hovedutvalg. Vurdering: Regnskap 1. halvår / halvår Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 1.halvår 2012 Planområde Sentrale 1 styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Samlet resultat SIDE: 136

16 Utgifter utenom planområdene 1.halvår Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 1.halvår 2012 Driftsprosjekter med egne bevilgninger Ekstrapremie KLP/lønnsøkning Boligsøkende unge, fri gebyr Andre netto utgifter Sum netto driftsutgifter Skatter Rammetilskudd Kapitaltilskudd Sum frie inntekter Renteutgifter investeringslån Renteutgifter formidlingslån Renteinntekter Renteinntekter formidlingslån Aksjeutbytte Gevinst finansielle instrumenter Renter andre fordringer Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter NØKKELTALL 1.kvartal Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 1.kvartal 2012 Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Mer-/mindreforbruk Skatt: Skatteinngangen i Sigdal kommune ligger med 2,2 mill kroner over budsjettnivå etter 1. halvår. Skatteinngangen er 6,7 prosent høyere enn i samme periode i Gjennomsnittlig økning i skattene til kommuner viser 7,1 prosent etter 1. halvår. Anslaget for skatteveksten i kommuner (NB ) var på 5,4 prosent og er uendret i RNB. Fondsoversikt pr Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond eller av kommunens egenkapital. BUNDNE DRIFTSFOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr SIDE: 137

17 pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB DISPOSISJONSFOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB TRILLEMARKAFOND (disp.fond) ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB UBUNDET INV.FOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB BUNDNE INV.FOND ( ) Regnskap pr Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2012 og. Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. Vi ser at likviditeten lå under den minste grense i begynnelsen av året. Etter at det var i mars tatt opp lån for investeringer for, er likviditeten bra nå. Økning i juni skyldes reduksjon i kortsiktig gjeld pga utbetaling av påløpte feriepenger. Lånet for investeringer i 2012 var tatt opp i november. SIDE: 138

18 Utviklingen i likviditetsgrad 2 Likviditetsgrad 2 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, jan. febr. mars apr. mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Måneder 1 Sentrale styringsorgan/politikk Funksjonsområde 1.halvår Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Eldreråd Kommunal næringsvirksomhet Næringstiltak Sum Planområde 1 har et budsjettavvik på kr ,- og ligger med 9 prosent over periodisert budsjett etter 1. halvår. Kr ,- av avviket er utgifter innen lønn og sosiale utgifter. Kontrollutvalget har et mindreforbruk på kr ,- ihht periodisert budsjett. Dette skyldes usikker periodisering innen tjeneste 1100 Kontroll og revisjon. 2 Fellestjenester Funksjonsområde 1.halvår Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 1.halvår Kontroll og revisjon Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles it systemer Personal/opplæring/velferdstiltak Andre adm.fellesfunksjoner Forvaltning av eiendommer Fellesutgifter Overformynderi Sosial rådgivning og veiledning Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Kommunal næringsvirksomhet Næringstiltak Sum SIDE: 139

19 Planområde 2 har et budsjettavvik på kr ,- og ligger med 100 prosent forbruk etter 1. halvår sett i forhold til periodisert budsjett. Tjeneste 1200 Administrativ ledelse har et merforbruk på kr og ligger med 9 prosent over periodisert budsjett. Dettet skyldes i hovedsak merforbruk innen annonsering på kr ,-. Kostnader til kontormateriell er på kr ,- og ligger allerede med kr ,- over årsbudsjett. Tjeneste 1202 Felles IT systemer har et mindreforbruk på kr og ligger med 26 prosent under periodisert budsjett. Dettet er fordi regnskapet ikke var belastet med utgifter innen IT-samarbeid for 1. halvår som er med i det periodiserte budsjettet. Tjeneste 1204 Andre adm.fellesfunksjoner har et merforbruk på kr ,- og ligger med 23 prosent over periodisert budsjett. Dettet skyldes i hovedsak utgifter innen posttjenester som etter 1. halvår har forbruk på 90 prosent av årsbudsjett. 3 Oppvekst og kultur Funksjonsområde 1.halvår Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferd stiltak Forvaltning av eiendommer Eldreråd Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Tilskudd andre kulturbygg Kommunale kulturbygg Ungdomshus Hjelpefunksjon lønn Sum SIDE: 140

20 Planområdet har lavere regnskapsførte kostnader, enn hva som ligger i budsjettet, og ligger på 96 prosent av periodisert budsjett. Det alt vesentlige av dette skriver seg fra funksjon 2020Grunnskolen hvor mindreforbruk er på om lag 1 million kroner. Dette kan skyldes at refusjoner ikke er avregnet og at timelister for første halvår ikke er kommet med i regnskapet. Utgiften må altså påregnes på et senere tidspunkt, og representerer ikke noe buffer å tære på fremover. Bortsett fra nevnte tjeneste er det først og fremst innenfor 2010 Barnehager og 2220 Skolelokaler at det pt er større avvik å være oppmerksom på pr 1. halvår. Når det gjelder skolelokaler så dreier dette seg om at det er regnskapsført utgifter i driftsregnskapet som skulle vært ført på investering. Barnehager har et overforbruk på kr Det er utbetalt kommunalt driftstilskudd og kapitaltilskudd i tråd med nasjonale satser for første halvår av. Overforbruket skyldes at det er flere plasser i bruk pr. 15/ enn stipulert med og det er derfor budsjettert noe lavt første halvår. 4 Helse og sosial Funksjonsområde 1.halvår Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdsti ltak Forvaltning av eiendommer Helsestasjon Aktiviserings- og service eldre og funksjonshemmede Legetjenester Fysio-/ergoterapitjeneste Sosial rådgivn og veiledning Tilbud til pers m/rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntilt utenf familie BPO i Sigdalsheim BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhemmede BPO til hjemmeboende Medfinans. somatiske tj Akutthjelp helse-/oms. tj Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boliger Arb.rettede tiltak i kommunal SIDE: 141

21 regi 2750 Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist.etabl.oppretth.eg.bolig Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Bygge-delings-seksj (S) Statstilskudd flyktninger Hjelpefunksjon lønn Sum Fra og med er alle budsjettall periodisert. Det vil si at budsjettallene skal gjenspeile vår forventning om når regnskapsføringen vil skje gjennom året. Ideelt sett skal derfor budsjettet ligge på 100 prosent. Alt annet er i utgangspunktet avvik, i positiv eller negativ forstand. Det er ikke enkelt å periodisere, så avvik vil forekomme, disse kommenteres i rapporten. Fokus tillegges avvikene som er reelle avvik, og ikke periodiseringsavvik. Forbruk innen Helse og sosial etter 2. kvartal er 100 prosent. Dette kan synes bra, men det er avvik som taler for at er et utfordrende år for planområdet. For Pleie og omsorg var det ingen økning av ramma fra 2012 til bortsett fra delvis lønnskompensasjon. Det vil si i realiteten en enda strammere ramme enn i 2012, jf. budsjettheftet. For at budsjettet skal gå i balanse forutsettes det at det gis full lønnskompensasjon i året og at behovet for tjenester ikke øker ytterligere. Det må spares gjennom hele året for å holde budsjettrammen. Sett ut i fra dagens aktivitetsnivå antydes et merforbruk i størrelsesorden kr ,- for planområdet dersom dagens aktivitetsnivå fortsetter. Dette er per nå en usikker størrelse. Innen pleie og omsorg vil en reduksjon med en pleier bety at tjenestene ikke kan gi nødvendig helsehjelp til alle som har krav på det. Vi kan heller ikke la være å gi tiltak ved omsorgssvikt. Ergo, det er ikke faglig forsvarlig å redusere på tjenestene, om ikke behovet endrer seg. Nødvendige og mulige sparetiltak blir fortløpende vurdert i forhold til faglig forsvarlighet. Tjenester til funksjonshemmede ligger totalt an til et mindreforbruk på kr ,- mot varslet ,- etter 1. kvartal. Dette forutsetter kompensasjon for lønn og reguleringspremie KLP. Det er noe usikkerhet rundt tallene grunnet nye søknader som er under behandling. Det er også noe usikkert hvor stor ekstrakostnad tjenesten vil få ved at alle ansatte uansett stillingsprosent nå skal meldes inn i pensjonsordningen. Dette gjelder også for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten. Det er usikkerhet knyttet til merkostnader ved overbelegg og høyt aktivitetsnivå ved Sigdalsheimen og i hjemmetjenesten. Det jobbes kontinuerlig med sparetiltak på vikarinnleie for å holde budsjettrammen. Dette vurderes hele tiden i forhold til faglig forsvarlighet. Det vises til nærmere beskrivelse bak i dokumentet hvor situasjonen Sigdalsheimen og hjemmetjenestene har stått i økonomisk og aktivitetsmessig gjennom flere år, samt det økte presset etter innføringen av samhandlingsreformen, blir beskrevet, og hvordan tiltak i forhold SIDE: 142

22 til å bedre denne i ble spist opp av manglende lønnkompensasjon. Ved vedvarende overbelegg og press på tjenestene forventes et merforbruk i størrelsesorden kr ,- Tjenesteområdene under sosiale tjenester (NAV) ligger an til et merforbruk i størrelsesorden kr kr. Dette inkluderer et merforbruk på ca kr ,- på økonomisk sosialhjelp og et mindreforbruk på ca kr ,- på KVP. Tallene for flyktningetjenesten er ikke analyserbare før i slutten av året, men det vil uansett ikke bli noe merforbruk i denne tjenesten. Barnevernstjenesten samlet har etter 2. kvartal et forbruk på 178 prosent (periodisert budsjett), i forhold til årsbudsjettet er dette 69 prosent. Ut i fra dagens aktivitetsnivå ligger det an til et merforbruk i barneverntjenesten på kr ,-. Tjenesteområdet Samhandlingsreformen ligger an til et merforbruk på kr ,- Dette knytter seg til medfinansieringen av sykehusinnleggelser, ikke til utskrivningsklare pasienter. Tjensteområdet tilskudd til ø.hjelpsplasser er ny fra. Tjenesteområde kan se ut som det vil styrke budsjettet til Helse og sosial, dette er ikke reellt. De tilførte midlene er øremerket bestemte tiltak i prosjektet utenfor vårt ordinære driftsbudsjett, herunder styrking av legevakten. Tjenesteområdene under helsestasjonen ligger an til balanse. Tjenesteområdene under psykisk helsetjeneste ligger an til balanse Tjenesteområdene under legetjenestene ligger an til et merforbruk i størrelsesorden kr ,-. 5 Næring og drift Funksjonsområde 1.halvår Revidert budsjett Vedtatt budsjett Avvik i kr Avvik i prosent 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferds tiltak Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Helsestasjon Veterinær Kommunalt disponerte boliger Tjenester utenfor ordinært kom.ansvarsområde Plansaksbehandling (S) Bygge-delings-seksj (S) Kart og oppmåling (S) Bedriftsrenovasjon Næringstiltak SIDE: 143