SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Formannskapet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/60 10/492 BUDSJETTJUSTERING /61 11/592 REGNSKAPSRAPPORT KVARTAL 11/62 11/720 KOMMUNALT TILSKUDD TIL BARNEHAGENE 11/63 11/1168 BUDSJETT 2012 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSPROGRAM /64 10/376 FREMTIDIGE DEPOTLØSNINGER FOR KOMMUNALT ARKIVMATERIALE 11/65 10/1345 ENDRING AV EIERANDEL I IKA KONGSBERG 11/66 08/45 PROSJEKTAVSLUTNING: NYE NERSTAD SKOLE 11/67 08/537 SAMMENBYGGING AV ADMINISTRAJONSLOKALENE 11/68 10/114 HØRINGSUTTALELSE: KOMMUNEHELSESAMARBEIDET VESTRE VIKEN 11/69 10/422 KOMMUNESAMARBEID OM UTVIKLING AV KRISESENTERTILBUD 1

2 11/70 11/624 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING 2.TERTIAL /71 11/788 SØKNAD OM MEDFINANSIERING I HOVEDPROSJEKTET "ØRRETENS RIKE - FRA FJELL TIL FJORD" 11/72 11/736 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER KAP. 3 OG OPPSUMMERING 11/73 11/1197 GODTGJØRING AV KOMMUNALE FOLKEVALGTE I SIGDAL KOMMUNE 11/74 11/1123 FORMANNSKAPETS FORHANDLINGSUTVALG 11/75 11/76 MELDINGER Sakene er utlagt på kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Kari K. Ask (sign.) Ordfører 2

3 Sak 60/11 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 7102/11 Arkivnr.: 150 Saksbeh.: Nataliya Malyna Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-11/25 Formannskapet FS-11/60 Kommunestyret KS-/ BUDSJETTJUSTERING 2011 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Restbevilgning til investeringsprosjekter på kr ,- skal overføres til år Budsjett for 2011 skal justeres ned og budsjett for 2012 skal oppjusteres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: ubrukte lånemidler kr ,-, disposisjonsfond kr ,-, tilskudd kr ,- 2. Kr ,- til kjøp av Skredsvighagen skal avsettes til disposisjonsfond. 3. Mva kompensasjon for mva-utgifter i investeringsregnskapet på kr ,- skal overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. 4. Restbevilgning til driftsprosjekter på kr ,- skal overføres til år Budsjett for 2011 skal justeres ned og budsjett for 2012 skal oppjusteres tilsvarende. Budsjettjusteringen gjelder følgende: disposisjonsfond kr , bundne driftsfond kr ,-, tilskudd kr ,-. 5. Ubrukte midler fra driftsprosjekter på kr skal avsettes til disposisjonsfond. 6. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond for forventet tap på kundefordringer. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Bakgrunn: 1. Investeringsbudsjettet og -regnskapet er ettårig og ikke årsuavhengig. Budsjettet for prosjekter skal vedtas hvert år i forhold til forventet årlig forbruk. Ubrukte midler derfor skal rebudsjetteres med et nytt vedtak. 2. Kjøp av Skredsvighagen er et investeringsprosjekt. Bevilgningen sier at det skal brukes driftsmidler for å finansiere prosjektet (Kommunestyrets vedtak 73/11). Kjøpet kommer ikke til å skje i Ubrukte midler skal avsettes til disposisjonsfond. SIDE: 3

4 Sak 60/11 3. Kommunen har alltid hatt praksis å budsjettere alle investeringsprosjekter uten mvakostnader. Dvs. at mva-kompensasjon er regnet med i å finansiere mva-utgifter i investeringer. Regnskapsmessig føres mva-kompensasjon for investeringer i driftsregnskapet. For å dekke investerings mva-utgifter overføres mva-kompensasjonen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. For at det ikke vil oppstå store avvik mellom budsjett og regnskap skal det gjøres budsjettjustering. Kompensasjonen er anslått til å være ca 5,5 mill kr. i Driftsprosjekter med egne bevilgninger ligger med total budsjettramma på kr ,-. En del av prosjekter var ikke påbegynt i 2011, noen fikk endret fremdriftsplan. Restbevilgningen skal derfor overføres til 2012 som budsjettjustering i 2011 og Det er fem driftsprosjekter som finansieres med driftsmidler i Restebevilgningen skal avsettes til disposisjonsfond for bruk i neste år. Avsetningen er på kr ,- 6. Det skal foretas avsetning til tap på fordringer dersom det anses for sannsynlig at fordringen ikke vil bli betalt. Avsetningen skal brukes når tapet blir reelt i form av at kunde er konkurs eller lignende. Avsetningen skal budsjetteres i henhold til 6 5. ledd i forskrift om årsbudsjett av Vurdering: Til pkt 1. Restbevilgningen til investeringsprosjekter (se vedlegg 1) på kr ,- skal overføres til år 2012 med følgende finansiering: LÅN: kr ,- DISPOSISJONS FOND: kr ,- TILSKUDD: kr ,- Til pkt. 4. Restbevilgningen til driftsprosjekter (se vedlegg 2) er på kr skal overføres til år 2012 med følgende finansiering: DISPOSISJONS FOND: kr ,- BUNDNE DRIFTSFOND kr ,- TILSKUDD: kr ,- Til pkt. 5. Kr ,- er et anslått beløp som skal gjenstå ved årets slutt på prosjekter Kommunale kultur bygg, Kulturpris, Tilskudd Stjernen skytterlag, Gatelys og Gressklipper Holmen kirkegård. Bevilgningen er gitt med dekning fra driftsmidler For at restbevilgningen skal brukes neste år skal kr ,- avsettes til disposisjonsfond i Til pkt 6. Kommunen leverer et stort omfang av tjenester til innbyggerne som er basert på brukerbetalinger. Dette er blant annet foreldrebetaling for SFO, kommunale avgifter, husleie. Brukerbetalingene utgjør en vesentlig del av kommunens inntekter. Dersom innfordringen ikke fungerer godt nok og utestående fordringer blir vesentlige, påvirker dette kommunens likviditet. Kommunen kan også påføres økonomisk tap dersom fordringene blir uerholdelige. SIDE: 4

5 Sak 60/11 Det var foretat en grundig vurdering av alle kommunale kundefordringer for å avdekke eventuelt usikre fordringer. Forutsetningene gikk ut fra hvor gammel fordringer er, økonomien til skyldneren og sannsynligheten til å få kravet innfridd. Usikre fordringer på totalt kr ,- gjelder inntekter fra utleie av kommunale boliger på kr og andre fordringer på kr ,-. Kr ,- skal avsettes til disposisjonsfond for forventet tap på kundefordringer. VEDLEGG 1: INVESTERINGSPROSJEKTER Prosjekt Bev.år Prosjekt navn Budsjett vedtatt totalt pr Anslått brukt totalt pr Overføres til Uteområde Prestfoss skole Heis bibliotek Prestfoss Kjøp av Skredsvighagan Utredning om utvidelse Sigdalsheimen Ny heis Sigdalsheimen Omsorgsboliger Prestfoss Planlegging nytt renseanlegg Eggedal Høydebasseng Nerstad Vannbehandlingsanlegg - N. Eggedal Sanering av høyspentledning Prestfoss Boligfelt Eggedal (Fase I) Kommunale veier Kommunale veier - Rabbenveien Forskuttering Eggedalkrysset Utbedring Solumsmoen kapell Driftsbygning Holmen kirkegård SIDE: 5

6 Sak 60/ Uthus Eggedal kirkegård Sum VEDLEGG 2: DRIFTSPROSJEKTER ERV Bev.år Prosjekt navn Budsjett vedtatt totalt pr Anslått brukt totalt pr Overføres til Edb-fellestjenester Kommunale kulturbygg Kulturpris Tilskudd Stjernen skytterlag Idrett og kultur Rehabilitering trygdeboliger, Sigdalsheimen Utbedring kjeller Helsestasjon Trafikksikkerhetstiltak Gatelys Oppfølging av tiltak i kommuneplanen Sentrumsutvikling Prestfoss Fosselandet, gangsti Regulering, Pr. sentrum Kartlegging av skiltebehov Flyfotografering ortofoto Utskifting av tak Eggedal kapell Flombelysning Eggedal kirke Vanningsanlegg Holmen kirkegård Gressklipper Holmen kirkegård Sum SIDE: 6

7 Sak 61/11 SIGDAL KOMMUNE Formannskapet MØTEBOK Arkivsaknr.: 11/592-9 Løpenr.: 7301/11 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Administrasjonsutvalget AD-11/26 Formannskapet FS-11/61 Kommunestyret KS-/ REGNSKAPSRAPPORT KVARTAL Rådmannens forslag til vedtak: Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Regnskapsrapporten for 3. kvartal 2011 viser et forbruk vs budsjett på 79 prosent av revidert budsjettet. Tilsvarende tall for 2010 var på 78 prosent. De "tunge" planområdene, Helse & Sosial samt Oppvekst & Kultur har begge høyere forbruk vs budsjett enn det ene prosentpoenget som totaloversikten viser. Det er med andre ord ikke realistisk å tro at 2011 lar seg avslutte uten merforbruk ift budsjett på enkelte områder. Næring og drift rapporterer kun 50 prosent forbruk ift revidert budsjett. Dette er bra i seg selv, og viser først og fremst at man har hatt bedre "flyt" i fakturering og fått inn inntekter tidligere i året, enn hva tilfellet var i Det er imidlertid viktig å korrigere totalbildet med denne forståelsen. Denne situasjonen "trekker ned snittet" noe som understreker alvoret på øvrige planområder. Det er videre svært krevende å prognostisere resultat på planområde 5. Det er som tidligere varslet behov for å utvikle bedre rapporter og rutiner for å overvåke økonomien som har i seg både fakturerbare inntekter (selvkost) og ordinære rammetildelte midler. Som kommunisert gjennom forslag til budsjett for 2012 og i ulike orienteringer så vil det by på store problemer å komme i mål innenfor budsjett for De områdene som først og fremst har slike utfordringer er innenfor barnevern (prognose merforbruk på 1,3 millioner), planområde 1 og 2 med prognostisert merforbruk på hhv 0,3 og 0,55 millioner og planområde 5 som fikk nedtrekk i sine budsjetter på 1,3 millioner, uten at det enkelt lar seg stadfeste hvor realistisk denne nedskjæringen har vist seg å være med dagens økonomirapportering. De tunge sektorene innenfor pleie og omsorg ser ut til å gå i balanse med den ekstrabevilgning som kom i inneværende år. Det er allikevel utfordringer på andre områder, for eksempel legetjenester og nye vedtak innenfor tjenester til SIDE: 7

8 Sak 61/11 funksjonshemmede. Det sammen med andre mindre- og merforbruk innebærer prognostisert netto merforbruk på i størrelsesorden 0,4 millioner. I tillegg til nevnte utfordringer i barnevernet er det altså varslet et prognostisert merforbruk på planområdet på 1,7 millioner. Skolesektoren har nå først i andre halvår av 2011 effekt av de nedskjæringer som er gjort. Dette sammen med det faktum at hoveddelen av barnehagetilskuddet er utbetalt korrigerer bildet positivt. Det hersker imidlertid betydelig usikkerhet rundt beslutninger knyttet til kommunale tilskudd til barnehagene, herunder realitetsbehandling av fylkesmannens siste beslutning vedr kapitaltilskudd. Kommunen søker å løse dette på beste mulige måte for å sikre økonomien på oppvekstområdet totalt sett. En betydelig økning i kommunale tilskudd til barnehagene vil svekke kommunens økonomi generelt, og innenfor oppvekstområdet og grunnskolen spesielt. Gitt at dette avklares i tråd med administrasjonens innstilling til utfordringene vil planområdet styre mot et resultat i tråd iht budsjett totalt sett. Budsjett for 2011 er svært krevende for virksomheten, gitt den reduksjonen som i realiteten ble lagt inn på inntektssiden, med redusert utgiftskompensasjon og betydelig nedtrekk i skatteanslag. Pr i dag ser det imidlertid ut til at skatteinntekter kommer noe bedre ut en det som ligger til grunn i budsjettet. Pr oktober var skatteinngangen på 57,7 millioner. Dette er 4,2 millioner foran et budsjett på 53,5 millioner. Gitt at årets to siste måneder kommer inn på budsjett, så vil man altså ha en skatteinntekt som er 4,2 millioner bedre enn budsjettert. Til tross for at det på noen områder ikke vil være oppnåelig å lande på budsjettert nivå i kostnader, så er det rådmannens syn at det vil være realistisk mulig å drifte 2011 innenfor summen av årets inntekter. Et overordnet mål fremover er å sette av noe midler og skape et bedre økonomisk handlingsrom. Nøkternt budsjettert skatteanslag for inneværende år vil kunne vises seg å være viktig i så måte. Prognostiserte merinntekter pr oktober gjør eventuelt at man slipper å videreføre store merforbruk inn i det krevende arbeidet som står foran oss i Bakgrunn og vurderinger Overordnede tall, 3. kvartal 2011: Vedtatt Revidert Avvik i Avvik i 3. kv budsjett budsjett 2011 kroner prosent 2011 Planområde Sentrale styringsorgan/politikk 2 Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Sum kvartal 2010: SIDE: 8

9 Sak 61/11 Vedtatt Revidert budsjett budsjett 2010 Avvik i Avvik i 2010 Planområde 3. kv kroner prosent Sentrale styringsorgan/politikk 2 Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Sum Prosent (%) Regnskap oversikt 3. kvartal 2010/2011 Sentrale styringsorgan/politikk Fellestjenester Oppvekst og kultur Helse og sosial Næring og drift Sigdal kirkelige fellesråd Planområde 1-6 Utgifter utenom planåmrådene Driftsprosjekter med egne bevilgninger 3. kv Revidert budsjett Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 3. kv Ekstrapremie KLP/ lønnsøkning Boligsøkende unge Andre netto utgifter Sum netto driftsutgifter Skatter Rammetilskudd Kapitaltilskudd Sum frie inntekter Renteutgifter investeringslån Renteutgifter formidlingslån Renteinntekter SIDE: 9

10 Sak 61/11 Renteinntekter formidlingslån Aksjeutbytte Gevinst finansielle instrumenter Renter andre fordringer Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter NØKKELTALL 3. kv Revidert budsjett Budsjett vedtatt Avvik i kroner Avvik i prosent 3. kv Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Mer-/mindreforbruk Fondsoversikt pr Oversikten nedenfor viser hvor mye midler som er tilgjengelig på kommunens fond, elle av kommunens egenkapital. BUNDNE DRIFTSFOND ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB DISPOSISJONSFOND ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB TRILLEMARKAFOND (disp.fond) ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i drift Budsjettmessig bruk i investering pr UB UBUNDET INV.FOND ( ) Budsjett pr pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB BUNDNE INV.FOND ( ) Budsjett pr SIDE: 10

11 Likviditetsgrad 2 Sak 61/11 pr IB Avsetning Budsjettmessig bruk i investering pr UB Likviditet Figuren viser utviklingen i likviditetsgrad 2 i 2010 og Likviditetsgrad 2 sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Et vanlig krav til likviditet er at de mest likvide omløpsmidlene skal kunne dekke kommunens kortsiktige gjeld. Dette innebærer at likviditetsgrad 2 bør være minst 1. I 3. kvartal 2011 var likviditeten bra. I juni 2010 økte likviditetsgraden kraftig pga låneopptak til investeringer i Lånet til investeringer i 2011 er ikke tatt opp ennå. Utviklingen i likviditetsgrad 2 4 3,5 3 2,5 2 1, ,5 0 jan. febr. mars apr. mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Måneder Regnskap 3. kvartal 2011 planområde 1 Sentrale styringsorgan/politikk Funksjonsområde 3. kv Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Avvik i kroner Avvik i prosent 3. kv Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon Eldreråd Sum Forbruket på planområde 1 er på 82 prosent etter 3. kvartal I fjor var forbruket etter 3. kvartal på 100 prosent. Godtgjørelser for folkevalgte og kjøregodtgjørelser overskrider budsjettet. Planområdet ligger an til et merforbruk på ca kr ,- Regnskap 3. kvartal 2011 planområde 2 Fellestjenester Funksjonsområde 3. kv Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Avvik i kroner Avvik i prosent 3. kv Politisk styring og kontrollorganer Kontroll og revisjon SIDE: 11

12 Sak 61/ Administrativ ledelse Økonomiavdelingen Felles it systemer Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Administrasjonslokaler Fellesutgifter Overformynderi Skolelokaler Sosial rådgivn og veiledning Tjenester utenfor ordinær Kommunal næringsvirksomhet Næringstiltak Produksjon av vann (S) Avløpsrensing (S) Tøm av slamavsk.sept (S) Renovasjon (S) Sum Forbruket på planområde 2 er på 90 prosent etter 3. kvartal I fjor var forbruket etter 3. kvartal på 85 prosent. Lønnsutgiftene fordeler seg slik 72 prosent faller på 3. kvartal. Et forbruk på 88 prosent er derfor noe høyt. Høyt forbruk på administrativ ledelse skyldes dobbelønn på rådmannsstilling i første 2 måneder. Fellesutgifter som er belastet planområdet er ikke fordelt på selvkostområdene for 3. kvartal. Utgifter til kommunal næringsvirksomhet skyldes en feilføring, denne vil bli korrigert og finansiert av prosjektmidler. Utgifter til miljøvern vil bli dekket av fond. Korrigert for det ville forbruket blitt på 88 prosent. For å unngå arbeidspress og kapasitetsmangel på lønningskontoret pga overgangen til et nytt økonomisystem ble en ekstra ressurs ansatt. Siden april har to økonomisystemer vært i bruk. Alt dette vil føre til en overskridelse på planområdet på ca kr ,- Planområde 3 Oppvekst og Kultur Regnskapsrapport for 3. kvartal 2011 viser totalt et forbruk på 79 prosent. Den høye prosentandelen skyldes blant annet at driftstilskuddet til barnehagene er betalt ut for siste halvår. Videre er ikke lønnsjusteringer etter lønnsoppgjøret i 2011 lagt inn. Regnskap for 3.kvartal planområde 3, oppvekst og kultur. Funksjonsområde 3. kv Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Avvik i kroner Avvik i % 3. kv Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss SIDE: 12

13 Sak 61/ Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge Barneverntiltak utenfor familie Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Tilskudd andre kulturbygg Kommunale kulturbygg Ungdomshus Tilskudd til livssynsorganisasjoner Sum Vurdering: Funksjon 1000 Funksjon 1200 Funksjon 1210 Funksjon 2010 Funksjon 2020 Politisk styring og kontrollorganer er delt mellom oppvekst og kultur. Under oppvekst kan man se et lavere forbruk enn i Dette skyldes at det har vært færre politiske møter året sett under ett og at noen styrer ikke har tatt ut godtgjørelse enda i år. Man kan også under kultur se et lavere forbruk. Administrativ ledelse vil trolig få et avvik, dette til tross for at skolesjef har i perioden til hatt et engasjement i Utdanningsdirektoratet, og lønnsmidlene til området har vært redusert med 20 prosent. Forvaltning av eiendommer har et avvik på som skyldes at forsikringspremien er noe høyere enn budsjettert. Barnehager har et forbruk på 96 prosent. Det er utbetalt kommunalt driftstilskudd for hele året på bakgrunn av rapporterte tall høsten Driftstilskuddet har blitt utbetalt slik at barnehagene totalt gjennom hele året får 91% av de nasjonale satsene jf. forskrifter og vedtak som er gjort. Det gjenstår kostnader til blant annet lønn for barnehagekonsulent og refusjon for barn som har barnehageplass i andre kommuner. Uten uforutsette kostnader vil dette kunne dekkes opp av budsjett for funksjon Det er ikke i budsjett 2011 tatt høyde for at kommunen skal utbetale et kapitaltilskudd på omlag 1,1 millioner kroner i tillegg til kommunens relle kapitalkostnader på 1,4 millioner. Grunnskolen har ligger på 70 prosent forbruk i forhold til budsjett. Det er et lavere i forbruk sammenlignet med Dette er i tråd med krav om innsparingstiltak innenfor tjenesten. Det ble lagt opp til en innsparing på området som fullt ut ble iverksatt fra høsten SIDE: 13

14 Sak 61/11 Funksjon 2110 Styrket tilbud til førskolebarn som dekker spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn samt fri foreldrebetaling i den perioden barnet får slik hjelp viser et mindreforbruk i forhold til budsjett. Barnehagene gir dette tilbudet i regi av kommunen, og søker refusjon for kostnadene to ganger pr år. Utbetaling for 2.halvår 2011 er ikke foretatt. For høsten er kostnadene stipulert til ca Funksjonen ligger an til et merforbruk ca for Merforruket skyldes økte kostnader til barn som har rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Funksjon 2130 Voksenopplæringen har et forbruk på 54 prosent etter 3.kvartal Dette skyldes at tjenesten er lagt om til et minimum fra høsten Funksjon 2150 Funksjon 2210 Funksjon 2220 Funksjon 2230 Funksjon 3830 Tjeneste 2310 Skolefritidsordningen har et forbruk på 143 prosent i forhold til budsjett etter tredje kvartal. Dette skyldes en kombinasjon av at etterspørselen etter tilbudet har gått noe ned, gratis leksehjelp er lagt til SFO tiden og medfører reduserte inntekter samt at refusjoner til tjenesten betles to ganger pr år og er ikke kommet med på denne rapporten. Tjenesten vil trolig samlet sett få et merforbruk i Førskolelokaler og skyss. Barnehagene betaler husleie til kommunen to ganger i året. Det er foreløpig bare fakturert for 1.halvår. Inntektene fra husleie samt, gjenstående beløp til vedlikehold vil trolig gi funksjon 2210 et mindreforbruk på i Skolelokaler har et merforbruk i forhold til budsjett som skyldes at kostnader til alternative skolebygg i Eggedal er lagt til driftsbudsjettet. Dette utgjør en merkostnad kostnad på kroner som til tross for vedtak i kommunestyret om at det skulle legges til ombyggingsprosjektet, blir belastet driftsbudsjettet. Skoleskyss i Sigdal gjennomføres i tråd med rettigheter for elevene og plikter som kommunen har for kostnadsdekning. Skoleskyss har et forbruk på 70 prosent, og ligger lavere enn tilsvarende tall for Til tross for bedre resultat enn 2010 vil denne funksjonen trolig få et merforbruk på i Bakgrunnen for økningen er at kostnader til skyss i forbindelse med alternative skolelokaler for Nerstad skole ble belastet noe inneværende år, samt at det har vært ett tilfelle av en kostbar skyssløsning ved en av skolene høsten Musikk og kulturskole har et forbruk på 85 prosent. Tjenesten er redusert noe fra høsten 2011 og prognosene tilsier at kostnadene for siste kvartal vil gå ned. Aktivitetstilbud barn og unge har et forbruk på 69 prosent. Ungdomsklubben var stengt fra påske og til sommeren i 2011 på grunn av sykdom. I tillegg er det reduserte lønnsutgifter på høsten 2011 da kultur og ungdomsleder har jobbet en del der. SIDE: 14

15 Sak 61/11 Tjeneste 3700 Tjeneste 3750 Tjeneste 3800 Tjeneste 3810 Tjeneste 3851 Tjeneste 3860 Tjeneste 3861 Tjeneste 3920 Bibliotek har et forbruk på 59 prosent. Dette er ikke reelt da det er feilaktig utbetalt sykerefusjon til tjenesten i 2010 og Denne må tilbakebetales i løpet Museum og kunstnerhjem tilskuddet er utbetalt i sin helhet til Kunstnerdalen kulturmuseum. Kulturmidler utbetales i sin helhet første halvår Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark har et merforbruk grunnet innkjøp til nytt gjerde rundt deler av gressbanen, i tillegg til økte driftsutgifter i forbindelse med gressbanen. Kulturmidler sang og musikk utbetales første halvår. Samfunnshus Økte utgifter i forbindelse med utbedring etter brann og el-tilsyn. Ungdomshus vedlikehold, strøm avgifter har et merforbruk i forhold til budsjett grunnet brann og el tilsyn som har medført ombygging på idrett og ungdomshuset. Tilskudd livssynsorganisasjoner blir utbetalt i november Det vil i år bli et merforbruk som skyldes vesentlig flere innbyggere tilknyttet andre livssynsorganisasjoner enn statskirken. Prosjekter med egne bevilgninger samt investeringsprosjekter: Prosjekt IKT i skolen. Prosjekt har en bevilgning på kr Det er foreløpig belastet med til investering av nye elevmaskiner. Bevilgningen vil i sin bli brukt opp i løpet av høsten Prosjekt Prosjekt Utbedring Eggedal skole. Prosjektet hadde en opprinnelig ramme i vedtak i KS 2/09 på 17,3 millioner. Beløpet var stipulert ut fra forprosjektet. På bakgrunn av lave anbud ble kostnadsrammen revidert til 14,6 millioner i vedtak KS 46/10. Bygget er ferdigstilt og overtatt av Sigdal kommune, men den endelig avregning på tilleggsarbeider og sluttoppgjør med entreprenør og prosjekteringspartner er ikke ferdig. Etter at disse kostnadene er tatt med vil det trolig bli en overskridelse i forhold til det vedtatte reviderte budsjettet. På grunn av at oppgjøret ikke er klart, er det vanskelig å anslå merforbruket, men pr 1.7 lå det anslagsvis på i overkant av 2 millioner kroner. Det tas sikte på å legge frem en sluttrapport fra prosjektet vinteren Utbedring Nerstad skole. Prosjektet hadde en opprinnelig ramme i vedtak i KS 2/09 på 17,1 millioner. Beløpet var stipulert ut fra forprosjektet. På bakgrunn av lave anbud ble kostnadsrammen revidert til 13,5 millioner i vedtak KS 45/10. Prosjektet har et merforbruk på kr i forhold til revidert budsjett. Sluttrapport legges frem til hovedutvalg SIDE: 15

16 Sak 61/11 Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prosjekt Nytt varmesystem Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus. Prosjektet fikk en tilleggsbevilling i KS11/31 på 2,3 millioner. Det betyr at prosjektet har en ramme på 4,8 millioner kroner. Det gjenstår pr ,6 millioner. Prosjektet omfatter også tilrettelegging av nytt varmesystem til Prestfoss skole. Uteområde Nerstad skole. Det er utformet skisser til ulike løsninger. Det er enighet om å prosjektere en løsning som omfatter en snuplass for busser ved innkjøringen til området. Det foreslås videre bevilgning i budsjettforslag for 2012 samt at det er søkt både Fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen om penger til prosjektet. Uteområde Prestfoss skole. Prosjektet har en bevilgning på kr Pr er det brukt kr Utbedring av Sigdal ungdomskole/prestfoss samfunnshus. Rehabiliteringen av Prestfoss samfunnshus/sigdal ungdomsskole vil være avsluttet i løpet av høsten Det er søkt spillemidler (kulturbygg) på prosjektet. Prosjektet vil avsluttes når spillemidlene er bevilget. Opprustning bibliotek samfunnshus. Sees i sammenheng med opprustning ungdomsskolen Råteskade Eggedal samfunnshus/eggedal svømmehall opprustning. Det ble i 2008 bevilget til utbedring av råteskade samfunnshuset. Dette er i stor grad gjennomført. Noe arbeid gjenstår. I 2011 ble det bevilget til opprustning av svømmehallen, vedlikehold av selve bassenget. Dette er gjennomført. Gjenstående midler vil bli benyttet til ytterlige rehabilitering av samfunnshuset. Arbeidet pågår kontinuerlig. Det gjenstår kroner på prosjektet. Prosjekt Oppgangsaga Tveitensamlinga beregnes sluttføres i Prosjekt Prosjekt Prosjekt Prestfoss samfunnshus sees i sammenheng med opprustning av ungdomsskolen. Heis bibliotek Prestfoss samfunnshus. Det er innhentet tilbud og grunnarbeid vil starte høsten Resten av arbeidet vil gjennomføres i løpet av våren Tilskudd galleri Skredsvig. Vedtatt omprioritert i KS-11/880 til kjøp av Hagan i samarbeid med fylket og stat. Det er foreslått i budsjettet for 2012 å avsette ytterlige kroner til kjøpet. Regnskap 3. kvartal 2011 planområde 4 Helse og Sosial SIDE: 16

17 Sak 61/11 Funksjonsområde 3. kv Revidert budsjett 2011 Vedtatt budsjett 2011 Avvik i kroner Avvi k i % 3. kv Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Helsestasjon Forebyggende arbeid, helse og sosial Aktiviserings- og service eldre og funksjonshemmede Legetjenester Fysioterapitjenester Sosial rådgivning og veiledning Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjeneste Barneverntiltak i familie Barneverntiltak utenfor familie Sigdalsheimen BPO i Sigdalsheimen BPO i Bjørkekviste BPO til hjemmeb.funkhem BPO til hjemmeboende Botilbud Sigdalsheimen Botilbud Bjørkekvisten Kommunalt disponerte boliger Introduksjonsordning flyktninger Kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp Bist.etabl.oppretth.eg.bolig Tjenester utenfor ordinær Statstilskudd flyktninger Sum Konklusjon: Lønnsutgiftene i fordeler seg gjennom året slik at normalt lønnsforbruk etter 3. kvartal vil være ca 70 prosent i forhold til revidert budsjett. For 2010 var dette 69,6 prosent. For 2011 er dette 73,5 prosent. Planområdet totalt har et forbruk etter 3. kvartal på 79 prosent. I fjor var det et forbruk på 76 prosent etter 3. kvartal. Tilskudd til ressurskrevende brukere vil først bli inntektsført ved regnskapsavslutningen og bidrar til at forbruket blir høyt etter 3. kvartal. De tunge sektorene innen pleie- og omsorg som Sigdalsheimen og Hjemmetjenestene ser ut til å kunne gå i balanse med ekstrabevilgingen på kr ,- som ble gitt til eldreomsorgen for inneværende år. Det forutsettes imidlertid fortsatt kontinuerlig innsparing i virksomheten. Det er likevel noe usikkerhet da særlig kommunale boliger ligger an til merforbruk, samt at det er usikkerhet knyttet til videre kostnadsutvikling i hjemmesykepleeien. Det spares på vikarinnleie så langt det er forsvarlig SIDE: 17

18 Sak 61/11 Det går mot et merforbruk på ,- kroner innen barnevernstjenesten. Kompleksiteten og økningen i antall saker følger samme utvikling som landet for øvrig. Dette er en stor utfordring for regnskap 2011 og budsjett 2012 innen helse og sosial. Tjenester til funksjonshemmede går mot et merforbruk på Det er grunnet nytt vedtak omsorgslønn, og uforutsette høye energikostnader på byggene Tono og Bjørkekvisten. Svikt i leieinntekter Thorrud-bygg og pålegg i forhold til brannsikring Thorrud. Kommunale boliger. Området ligger an til et merforbruk på grunn av økte utgiftsbehov i forhold til strøm og kommunale utgifter. Budsjett 2012 er justert for dette. Husleiene indeksreguleres hvert år. Husleie for kommunale boliger, herunder omsorgsboliger, økes med 10 prosent i tillegg til årlig indeksjustering for å ivareta de seneste års økninger av kommunale eiendomsavgifter. Implementering gjennomføres i tråd med gjeldende lovverk for utleieforhold på de respektive områder. Legetjenester ligger an til et merforbruk på kr Dette på grunn av den uforholdsmessige økningen i legevaktstjenesten fra 2010 til 2011 som ble presentert for seint i forhold til budsjett Dette er ikke budsjettjustert i løpet av året. I tillegg ble pasientskadeerstatningen mye mer kostbar enn det vi la inn i budsjett Drift Prestfoss legesenter er dyrere enn det er budsjettert for. Sosiale tjenester ligger i år an til å gå med mindreforbruk på Dette er en positiv utvikling i forhold til foregående år. Mindreforbruk på områdene flyktningetjeneste og KVP overføres til bundne fond. Det kan se ut som Helse og sosial får et merforbruk i 2011 i størrelsesorden ,-. Dersom et merforbruk i 2011 må tas med videre inn i 2012 vil det gå drastisk utover tjenestetilbudet innen helse og sosial. Kommentarer til postene i tabellen: Tjenesteområde Politisk styring og kontrollorganer Omfatter godtgjøring til hovedutvalget for Helse- og sosial samt godtgjøring til styret for Eggedal Eldresenter. Forbruk på 71 prosent etter 3. kvartal. Forventes å gå i balanse. Tjenesteområde Administrativ ledelse Det budsjetteres ikke lenger på tjenesteområdet. Det inneholdt tidligere lønn til helse- og sosialsjef. Virksomhetsledere i helse og sosial lønnes på sine respektive tjenesteområder. Det kan likevel være noe virksomhet, eks. konferanser av overordnet art, som regnskapsføres her. Tjenesteområde Personal/opplæring/velferdstiltak Inneholder sektorens kostnader til bedriftshelsetjeneste. Utbetales en gang i året. Et lite merforbruk på kr 8.000,- Rammen for 2012 er justert for dette. Tjenesteområde Forvaltning av eiendommer SIDE: 18

19 Sak 61/11 Inneholder forsikringer til alle kommunale bygninger i sektoren, samt leie av grunn for noen av de. Utgiftene for hele året er belastet regnskapet i 1. kvartal. Merforbruk på kr ,- på grunn av prisstigning på leie av grunn. Rammen for 2012 er justert for dette. Tjenesteområde 2320 Helsestasjon Budsjett i balanse etter 3. kvartal 2011, men forventede utgifter til nytt datasystem med opplæringspakke er ikke fakturert enda. Økte, ikke planlagte utgifter ca , inkludert helsenett, vil bli synliggjort i 4.kvartal. Delvis inndekking vil være mulig på eget budsjett. Tjenesteområde Forebyggende arbeid, helse og sosial Det er ikke budsjettert noe på dette tjenesteområdet. Tjenesteområde 2340 Aktivisering og service eldre og funksjonshemmede Tjenesteområdet har samlet et forbruk på 57 prosent etter 3. kvartal og ligger dermed an til et mindreforbruk i år. Utbetaling på i tilskudd til LHL-dagsenter i 2011 er ikke foretatt. Tono aktivitetssenter og støttekontakt til funksjonshemmede ligger godt innenfor budsjettrammen med et forbruk på 56 prosent mot 45 prosent etter 3 kvartal Støttekontaktutgiftene er på et høyere nivå enn i fjor, 61 prosent (mot 48 prosent i 2010). Dette er hovedsakelig på grunn av at vi har lykkes i å rekruttere støttekontakter til de fleste tjenestemottakerne. Fremskrevet mindreforbruk ,- på grunn av ubesatt 50 prosent stilling første halvår. Støttekontaktvirksomhet og dagsenterdrift i psykiatritjenesten ligger per nå an til et overforbruk på ca. kroner ,- Dette på grunn av vikarinnleie ved Sigdal aktivitetssenter. Sigdal aktivitetssenter har endret struktur og det er derfor stilt større krav i forhold til å holde åpent. Det blir derfor nødvendig å ha vikarinnleie ved sykdom. Dette merforbruket må ses opp mot mindreforbruket på hjemmetjenestene innen psykiatritjenesten. Dagsenteret på Eggedal Eldresenter, dagsenteret ved Sigdalsheimen og dagsentertilbudet for personer med demens ligger an til å gå i balanse i år. Dette skyldes en feilføring i budsjettet for 2011 hvor egenbetaling for det ene dagsenteret er lagt inn som utgift og ikke inntekt. Dette gir noe økt handlingsrom i budsjettet for 2012, men hvor overskuddet er omfordelt i Helse og sosial for å få budsjettet i balanse. Reelt sett er utgiftsbehovet ved dagsentrene langt større enn inntektene av egenbetalingen. Denne foreslås derfor økt fra og med Primært for å dekke økte kostnader til mat og skyss. Det skal foretas budsjettjustering av utgifter til matvarer fra kjøkkenet på Sigdalsheimen til dette tjenesteområdet på slutten av året. Forbruket vil derfor bli noe høyere. Budsjett for drift av bussen ved Sigdalsheimen ligger an til merforbruk på ca kr ,- Det bør vurderes delvis finansiering av gavepenger til dette (Bussen er kjøpt inn av gavepenger). Ambulerende vaktmester, inkl trygghetsalarmer ligger an til å gå i balanse. Matombringing ligger an til noe merforbruk på grunn av prisstigning. Egenbetaling foreslås justert for prisstigning/ økt fra Vask av tøy for hjemmeboende. Regnskap ses i sammenheng med regnskap for vaskeriet på Sigdalsheimen. Egenbetaling foreslås noe økt fra 2012 på grunn av prisstigning. SIDE: 19

20 Sak 61/11 Tjenesteområde Legetjenester. Dette tjenesteområde viser et noe høyt forbruk etter tredje kvartal. Dette skyldes delvis manglende inntekter, men disse vil komme. Sigdals andel i Ringerike Legevakt ble ikke tilstrekkelig justert i budsjett Det er ikke vært foretatt budsjettjustering. I tillegg er det ikke budsjettert tilstrekkelig for ordningen norsk pasientskadeerstatning denne beløp seg til , mot budsjettert. Driften av legekontoret i Prestfoss er underbudsjettert i Det er justert i forhold til fastlønnspostene i budsjett 2012, men når det gjelder ordningene norsk pasientskadeerstatning og interkommunale gjesteinnbyggere er det en risiko at det ikke er dekket inn tilstrekkelig i budsjett Dette er størrelser det er vanskelig å forutse. Det er ikke anledning til å sikre budsjettene i tilstrekkelig grad for denne type uforutsigbare størrelser. Merforbruk på legetjenestene i 2011 er anslått til ,-. Tjenesteområde 2411 Fysioterapitjenester Budsjett i balanse etter 3.kvartal Tjenesteområde 2420 Sosial rådgivning og veiledning Her ligger vi an til et underforbruk på rundt kroner. Tjenesteområde 2430 Tilbud til personer med rusproblemer. Her er det brukt mer lønnsmidler enn det er budsjettert med, dette vil bli dekket opp av underforbruket på posten Sosial rådgivning og veiledning. Tjenesteområde 2440 Barneverntjenesten Forbruket er på 89,6 prosent. Det har vært merutgifter knyttet advokat og eksterne konsulenter. Det er utbetalt overtidsarbeid for Barneverntjenesten har ikke fått utnyttet sin andel i leasingbil grunnet tilgang og organisering, slik at kjøreutgiftene har ikke blitt redusert slik som antatt. Barneverntjenesten ble innvilget tilskudd på til styrking av 1 stilling i barneverntjenesten samt kr til kompetansehevende tiltak. Uten denne styrkingen hadde det ikke vært mulig og fulgt opp sakene slik det er påkrevet i loven. Antyder et merforbruk på kr ,-. Tjenesteområde 2510 Barneverntiltak i familien Forbruket er på 73 prosent. Barneverntjenestens intensjon er å sette inn hjelpetiltak i hjemmet fremfor plassering utenfor hjemmet. På sikt vil dette bidra til mindre utgifter i tjenesteområde Overforbruket dette år, bør sees oppimot utgifter knyttet til økonomisk sosialhjelp. I samarbeid med Nav har det vært igangsatt tiltak i omfattende saker hvor barneverntjenesten har tatt en del av kostnadene. Antyder et merforbruk på kr Tjenesteområde 2520 Barnevernstiltak utenfor familien Forbruket er på 118 prosent. Antyder et merforbruk på kr ,-, da barneverntjenesten har foretatt fire nye plasseringer i løpet av året og to nye etterverntiltak fra august. Fosterhjemsgodtgjørelsen er økt i to hjem, grunnet store utfordringer. Det har vært fire nye fosterhjemsplasseringer i løpet av året, et fosterhjem som har sagt opp, to nye etterverntiltak. Samlet sett ligger barneverntjenesten an til et merforbruk på Tjenesteområde 2531 BPO (bistand, pleie, omsorg) Sigdalsheimen Sigdalsheimen har et forbruk på 71 prosent etter 3. kvartal. På samme tid i fjor hadde SIDE: 20

21 Sak 61/11 Sigdalsheimen et forbruk på 72 prosent. Det reelle forbruket i år er, som i fjor, noe mindre da det foreløpig ikke er inntektsført kroner fra gavemidler til trivselsassistentordningen. Samt at det skal foretas budsjettjustering av utgifter til matvarer til matomringing (tjeneste 2340) fra kjøkkenet på slutten av året. I fjor endte tjenesten Sigdalsheimen isolert sett med et mindreforbruk. Dette dekket utgiftsbehovet for virksomheten Sigdalsheimen og hjemmetjenesten totalt. Forbruket i år ligger så langt i samsvar med budsjettet. Dette skyldes økte inntekter i oppholdsbetaling, ekstrabevilgning for inneværende år på kr ,- og at virksomheten styres etter kontinuerlige innsparingstiltak. Utgifter til ekstrainnleie som følge av ekstrabevilgning belastes hovedsakelig 2. halvår. Det spares likevel fortsatt på vikarinnleie for å holde budsjettrammen. Dette styres slik at man i perioder med stort overbelegg og/ eller stor pleietyngde, samt ved pleie av døende kan leie inn ekstra personell. Bemanningssituasjonen vurderes fortløpende opp i mot kravet om faglig forsvarlighet. Det er fortsatt overbelegg på Sigdalsheimen, med et snitt på 3-4 stykker, men oppe i 7 stykker igjen i skrivende stund. Dette er faktisk også med på å bidra til at budsjettet går i balanse, ved at det gir økte inntekter i oppholdsbetaling. Dette gjør at vi kan leie inn personell enkelte vakter / perioder ved stort overbelegg. Det kreves generelt stor fleksibilitet av personalet, og de styres dit det til enhver tid er størst behov. Det er tidligere kommunisert at det forventes en nedgang i antall eldre over 80 år i Sigdal de nærmeste årene og derved også sannsynlig et redusert press på plasser på Sigdalsheimen fra denne aldersgruppen. Denne nedgangen har foreløpig ikke gjort seg gjeldende. Det har tvert i mot vært en økning! Det forventes også en kraftig økning av aldersgruppen 67 til 79 år de nærmeste årene og sannsynlig et økt press på plasser i form av behov for korttidsplasser til rehabilitering, observasjon, utredning og behandling, samt lindrende pleie, jf. sak om behov for utvidelse av Sigdalsheimen / lindrende enhet. Kommunen får ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra sykehusene dag en, fra og med , som følge av samhandlingsreformen. Det understrekes nok en gang at det er et presserende behov for å øke grunnbemanningen permanent, og for å utvide Sigdalsheimen med flere plasser. Det ligger an til et merforbruk på kjøkkenet på Sigdalsheimen som følge av økte utgifter til matvarer. Dette justeres for i budsjettforslaget for 2012 med inndekning i økte inntekter for oppholdsbetaling, samt forslag om å øke prisene på middagsporsjoner til utkjøring og servering i kantine. Merforbruket dekkes i år ved økte inntekter i oppholdsbetaling. Kjøkkenet drives også med innsparingstiltak på vikar for å holde budsjettrammen. Kjøkkenet og Sigdalsheimen for øvrig har nådd smertegrensen for hvor mye man kan spare inn på personellressursene. Ekstrabevilgningen avhjelper budsjettsituasjonen og arbeidssituasjonen noe for inneværende år, men det er ikke rom for videreføring av ekstrabevilgningen i budsjettet for Det er lønn som utgjør den desidert største utgiftsposten for Sigdalsheimen. Andre utgifter på Sigdalsheimen er allerede under streng kontroll og redusert til et minimum for å kunne opprettholde driften av tjenesten. Det ligger an til langt lavere inntekter i refundert sykelønn enn forventet. Dette har en negativ virkning for regnskapet og må vanligvis finansieres ved innsparing, men det er selvfølgelig en gledelig situasjon at sykefraværet ikke er spesielt stort (mellom 4-5 prosent). Det samme gjelder for tjenesten hjemmesykepleie. Tjenesteområde 2532 BPO i Bjørkekvisten Bjørkekvisten barne- og avlastningsbolig: SIDE: 21

22 Sak 61/11 Tjenesteområdet ble gjenopprettet fra , og i tillegg til faste plasser for barn dekkes avlastning også herfra. Noe fastlønn har allikevel blitt belastet på tjeneste 2540, og en må av den grunn se dette tjenesteområdet sammen med 2540 for å se totalbildet. På grunn av stadige endringer i vedtak og bemanning under dette tjenesteområdet foreligger det ikke sammenligningstall fra fjoråret som er reelle. Forbruk etter 3 kvartal er 40 prosent. På internsalg kommer en inntekt på høyere enn budsjettert ,- av disse er inntekter som kom inn for sent til å regnskapsføres i Øvrig inntekt er knyttet opp til en tjeneste som ble mer omfattende enn budsjettert, og sees igjen i økte utgifter. Denne tjenesten faller bort i sin helhet andre halvår, og vil derfor ikke utgifts/ inntektsføres videre. En tjeneste er redusert i løpet av året, og utgiften til denne redusert. Dette fører også til at tilskudd til ressurskrevende tjeneste beregnet till ,- faller bort. Beregnet mindreforbruk på dette området er ,-. Tjenesteområde Tjenester til funksjonshemmede. Forbruket etter 3. kvartal er på 122 prosent (mot 114 prosent i 2010). Dette fordi statstilskuddet ikke kommer inn før ved årets slutt. Det er på dette området et overheng på utgifter fra 2010 på ,- på grunn av for høyt beregnet statstilskudd i forhold til resultat. Statstilskuddet for 2011 på dette området er beregnet til ,- lavere enn budsjettert på grunn av endringer i antall rapporterbare tjenester. Det er noe høyere forbruk enn fastlønn på området enn reelt på grunn av noe lønn som skulle vært belastet på tjenesteområde Forbruket må av den grunn sees i forhold til dette. Beregnet merforbruk på dette området er ,- Tjenesteområde 2541 BPO (bistand, pleie, omsorg) til hjemmeboende Tjenesteområdet har samlet et forbruk på 74 prosent etter 3. kvartal, mot 71 prosent på samme tid i fjor. Området endte med i fjor med et mindreforbruk på vel 1 million kroner. Først og fremst fordi man ikke fikk utnyttet vedtakene fullt ut i 2010 (BPA og omsorgslønn). I år ligger imidlertid de fleste områdene under hjemmetjenester an til å bruke opp tildelte budsjettpotter. Hjemmetjenestene innenfor eldreomsorgen ses opp i mot mindreforbruk på Sigdalsheimen, mens merforbruket i forhold til omsorgslønn ikke har dekning innenfor andre områder. Det ligger derfor an til et merforbruk på tjenesteområdet, uten inndekning fra andre tjenesteområder på kr ,-. Leiebilene Leiebilparken til hjemmesykepleien består av 6 lette varebiler og en personbil. I tillegg har barnevern, fysio/ergo på Sigdalsheimen og tilrettelagt dagsenter på Tono gått sammen om å leie en bil. Til sammen er det da 8 biler i bilpoolen. Spleiselaget har eget budsjett på sine respektive områder. Leiebilvirksomheten i hjemmesykepleien har et forbruk på 103 prosent etter 3. kvartal. Bilparken er styrket på grunn av økt aktivitet og ligger an til merforbruk i 2011 da budsjettet for 2011 er lavt beregnet i forhold til utviklingen av bilparken, bilhold og kjørelengder. Budsjettet er kalkulert ut i fra månedlige kostnader på , mens vi med rekalkulerte biler (fra oktober 2010) og ny caddy personbil, har månedlige leasingkostnader på ,-. SIDE: 22