Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Fagrapport kulturmiljø

Transkript

1 Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Fagrapport kulturmiljø Prosjekt: Kommunedelplan rv. 4 Kjul-Åneby sør Nittedal kommune Region øst Oslo kontorsted februar 2014

2 Forside: Kartgrunnlag: Foto i rapport: Mølleparken, Rotnes Statens vegvesen og Statens kartverk Kulturminnekompaniet

3 MULTICONSULT Rapport Oppdrag: Emne: Rapport: Rv. 4 Kjul Åneby sør. Kommunedelplan med konsekvensutredning Fagrapport kulturmiljø PLAN-RAP-002 Oppdragsgiver: Dato: Oppdrag / Rapportnr Tilgjengelighet Statens vegvesen Region øst Åpen Utarbeidet av: Unni Broe, Solrun Skogstad Fag/Fagområde: Arealplan Kontrollert av: Lars Hjermstad Ansvarlig enhet: Samferdsel og infrastruktur Godkjent av: Lars Hjermstad Emneord: Rv. 4, Nittedal, konsekvensutredning, kommunedelplan, kulturminner, kulturmiljø Byggegrense revidert 102 gunnb lh lh Endelig utgave 104 ub lh lh Utgave for høring i kommunen 96 ub solsko lh Utgave for intern godkjenning Statens vegvesen 88 ub solsko lh Utg. Dato Tekst Ant. sider Utarb. av Kontr. av Godkj.av MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 P.b. 265 Skøyen 0213 Oslo Tel.: Fax:

4 Forord Behovet for en ny trasé på denne strekningen av rv. 4 skyldes lav vegstandard i forhold til vegens funksjon, dårlig trafikksikkerhet, tidvis problemer med trafikkavviklingen og miljøproblemer for nærliggende bebyggelse. På delstrekningen Kjul-Åneby sør skal det utarbeides kommunedelplan, og i tilknytning til denne planen vil det utarbeides en konsekvensutredning. Nittedal kommune har fastsatt et planprogram som spesifiserer hvilke tema som skal utredes og hvilke krav som for øvrig stilles til planprosessen. Foreliggende utredning er fagrapporten for tema kulturmiljø. Et sammendrag av denne er tatt inn i planbeskrivelsen til kommunedelplanen. Kommunedelplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst med Åsne Fyhri som prosjekteier og Lise-Lotte Bjarnadottir som prosjektleder. Multiconsult AS har utarbeidet planmaterialet på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst. Kultturminnekompaniet ved cand. mag. Unni Broe og cand. mag. Solrun Skogstad har vurdert nyere tids kulturminner, mens arkeolog Liv-Marit Rui ved Kulturminneconsult har vurdert automatisk fredete kulturminner. Siv.ing. Lars Hjermstad har vært Multiconsults oppdragsleder og ansvarlig for sammenstilling. Oslo, mars

5 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Tiltaket Standard og utforming Vegalternativer Metode Metodikk etter Statens vegvesens håndbok Influensområdet Dagens situasjon, verdier Konsekvenser Avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Innledning Bakgrunn Vegstandard og trafikkforhold Ulykker Mål for tiltaket Tiltaket Prosjektbeskrivelse Prosjektavgrensninger Vegstandard rv Alternativer Trafikkberegninger Kulturmiljø Metode Tematisk avgrensing Registreringskategorier Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Innhenting av informasjon Planprogram Influensområde Historisk oversikt Nittedal i nyere tid Kulturminner og miljøer Kulturmiljø 1 Nordre og Søndre Kjul Kulturmiljø 2 Vestre Kjul Kulturmiljø 3 Liljedal Kulturmiljø 4 Skøyen hovedgårder Kulturmiljø 5 Steinalderlokalitet Skøyen Kulturmiljø 6 Klippen Kulturmiljø 7 Boligbebyggelse langs rv. 4 på Skøyen Kulturmiljø 8 Lunde Kulturmiljø 9 Moveien Kulturmiljø 10 Nedre Skillebekk III Kulturmiljø 11 Sandum Kulturmiljø 12 Mo Kulturmiljø 13 Bjertnes tunområde Kulturmiljø 14. Bebyggelse ved rv. 4 ved Bjertnes Kulturmiljø 15 Haugestad

6 Kulturmiljø 16 Rotnes med Mølleparken Kulturmiljø 17 Rotnes sagbruk Kulturmiljø 18 Tårnhuset Kulturmiljø 19 Stasjonsveien Kulturmiljø 20 Stasjonsveien Kulturmiljø 21 Rotnes/Strømsenga kullgrop Kulturmiljø 22 Strømsenga Kulturmiljø 23 Berger Kulturmiljø 24 Tuft Strømstua Kulturmiljø 25 Tuft Sø-Strøm-skogen Kulturmiljø 26 Kølabånn, Strøm utmark Kulturmiljø 27 Sø-Strøm Kulturmiljø 28 Strøm sagbruk Kulturmiljø 29 Nord-Strøm Kulturmiljø 30 Sørlifallet Kulturmiljø 31 Sørli Kulturmiljø 32 Boliggruppe ved Brennløkka Potensialvurdering for automatisk fredete kulturminner Sammenstilling Oppsummering av konsekvenser ved alternativer Avveining Oppfølgende undersøkelser YM-plan, dokumentasjon og andre tiltak Konsekvenser i anleggsperioden Undersøkelsesplikten Kilder

7 0. Sammendrag 0.1 Innledning Statens vegvesen Region øst arbeider med planlegging av ny rv. 4 mellom Kjul og Åneby sør i Nittedal kommune. Standarden på dagens veg fra Kjul til Åneby er generelt ikke tilfredsstillende i forhold til vegens funksjon. Vegen har funksjon både som lokalveg og gjennomgående hovedveg. Rv. 4 går gjennom tettstedet Rotnes og har spredt bebyggelse på begge sider av vegen. Vegen har varierende standard, er stedvis smal og med en rekke avkjørsler til både lokalveger og bolighus. Årsdøgntrafikken på rv. 4 var på ca kjøretøyer pr. døgn rett nord for Kjulkrysset og avtar til ca rett sør for Åneby i % av trafikken på rv. 4 er tunge kjøretøy. Sør for Rotnes består omtrent halvparten av trafikken av lokaltrafikk, mens gjennomgangstrafikken dominerer nord for Åneby. Det er behov for å bedre fremkommeligheten, bedre miljøet langs dagens veg, øke trafikksikkerheten samt å avklare en vegtrasé i forhold til langsiktig arealutvikling i kommunen. 0.2 Tiltaket Standard og utforming Prosjektet omfatter ny rv. 4 fra eksisterende Kjulkryss i sør til tilkobling til dagens veg noen hundre meter sør for Åneby tettsted. I tillegg inngår ombygging av dagens rv. 4 til ny funksjon, forbindelsesveger fra kryss til lokale samleveger, atkomstveger til eiendommer, driftsveger for landbruk og et gjennomgående gang- og sykkeltilbud. Vegstandard rv. 4 Veg i dagen Ny rv. 4 foreslås som firefelts veg med fysisk midtdeler og fartsgrense 80 km/t. Det er lagt til grunn standardklasse S7 med 20 meters bredde. Figur 0-1: Tverrprofil S7, 19 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 80 km/t. Her planlegges 2 m bred midtdeler bl.a. for å gi plass til skilt, noe som gir samlet bredde på 20 m (fra Håndbok 017). Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Landbruksmaskiner, fotgjengere og syklister skal ha et eget tilbud. Vegen skal belyses. For alternativer langs dagens trasé gjennom Rotnes sentrum er det aktuelt med standard S6 uten midtrekkverk og fartsgrense 60 km/t. Vegbredden reduseres da med 4 meter i forhold til S7. 7

8 Figur 0-2: Tverrprofil S6, 16 m vegbredde uten krav til midtrekkverk. Fartsgrense 60 km/t (fra Håndbok 017) Det ses også på et alternativ med standard S5 (tofeltsveg med midtdeler og forbikjøringsstrekninger) mellom Rotnes og Åneby. Det er i kommunedelplanen lagt til grunn at midtdelerbredden vil økes til 2 m. Dette fastsettes endelig i reguleringsplanen. Figur 0-3: Tverrprofil S5 med ensidig forbikjøringsfelt, 14,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 90 km/t (fra Håndbok 017 (1)). Tunnel Framtidig trafikk er forventet å være over ÅDT. Det vil si at tunneler skal bygges med to løp (tverrprofil T9,5). Det forutsettes tilrettelegging for mulig toveis trafikk i ett løp ved stengning av motgående løp. Kryss Ny rv. 4 skal være avkjørselsfri på strekninger med vegstandard S5 og S7. Her skal kryss være planskilte. På strekningen gjennom Rotnes sentrum, med vegstandard S6 og maksimal fartsgrense 60 km/t, tillates rundkjøringer. Parallellveg Dagens rv. 4 opprettholdes som parallellveg på tunnelstrekninger. På strekninger i dagen vil Gamlevegen og atkomstveg til eiendommer sikre forbindelse, mens gjennomgangstrafikk forutsettes ledet om rv. 35/E6 eller rv. 35/E16 ved lengre stenging av rv. 4. Grunnforhold Grunnundersøkelser viser at det generelt er beskjeden løsmassemektighet i områder med moreneavsetninger langs tunneltraseene i alternativ 3, 4 og 5. Lokalt kan det imidlertid forekomme områder med større (10-20 m) løsmassemektighet. Mellom Kjul og Bjertnes er det generelt store dybder til fjell og løsmassene består generelt av leire som stedvis er meget bløt. Langs øvrige deler av parsellen er det stedvis bløt leire langs dagens rv. 4. Ingeniørgeologi Fjellet i området er i hovedsak tilfredsstillende for tunneldriving. Berggrunnens oppsprekking varierer mye innen planområdet. Alle tunneler vil krysse flere svakhetssoner. Det må påregnes ekstra sikringstiltak, men full utstøping vil trolig ikke kreves. Det er generelt lav risiko for skader på bygninger eller våtmarksområder som følge av grunnvannssenkning på grunn av beskjeden løsmassemektighet over tunnelene og lite setningsømfintlige masser (morene). 8

9 Flom Mellom Skøyen og Mo, sør for Rotnes tettsted, ligger dagens veg lavere enn 50-års flomhøyde. Ny veg skal dimensjoneres for 200-års flom. Senterlinjen for prosjektert veg er lagt 1 m over dette nivået. Dette krever oppfylling på inntil 2-3 m. Landskapstilpasning I forbindelse med kommunedelplanen er det utarbeidet en formingsveileder for rv. 4 Gjelleråsen-Oppland grense, Nittedal kommune. Følgende mål legges til grunn for utformingsprinsippene beskrevet i veilederen: "Gjeldene normaler og standarder skal i utgangspunktet legges til grunn for ny veg Vegen skal ikke oppfattes som et element i landskapet Formgivingen av veganlegget skal være nøytral og enkel Det skal legges vekt på god utforming av konstruksjoner og solid materialbruk Reiseopplevelsen skal optimaliseres (utsikt, belysning, kunst, linjeføring) Vegetasjonsbruk skal tilpasses omgivelsene. Det vil si at man i størst mulig grad skal bruke: Stedegen/naturlik vegetasjon, grasbakke/natureng på sidearealer som ikke skal dyrkes opp, naturlig vegetasjonsetablering i skogspartier Ved valg av løsning skal vedlikeholdsbehovet vurderes" Vegalternativer Alternativ 1 Alternativ 1 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram mot Nittedal rådhus. Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Forbi Mo svinger vegen ut på flommarksområdene mellom dagens rv. 4 og Nitelva. Rundt Ørfiskebekken er grunnforholdene så dårlige at det er valgt å legge ny rv. 4 på en 70 m lang bru. Nord for rundkjøringen på Mo følges dagens veg fram til etter rundkjøringen på Rotnes. Mellom Rotnes og Åneby utformes alternativ 1 med fire felt. S6-standarden beholdes fram til rundkjøring nord for tidligere Maxbo. Videre til Åneby bygges S7-standard. Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram til dagens rundkjøring sør for rådhuset (Moveien/Svartkruttveien). Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område. Hastigheten settes ned fra 80 til 60 km/t før rundkjøringen. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet. Videre utvides dagens veg gjennom Mo og Rotnes til fire felt. Det blir også rundkjøringer ved Mo (Kvernstuveien) og Rotnes (Stasjonsveien). Nordover fra Rotnes bygges S5-standard (to felt med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt). Det foreslås rundkjøring nord for tidligere Maxbo for å ivareta atkomst til industriområdet og boliger. Alternativ 3 Alternativ 3 følger alternativ 1 til denne har rundet ryggen ved Skøyen. Her dreier alternativ 3 av dagens veg og går i en forholdsvis rett linje fram til et tunnelpåhugg i unnarennet på den tidligere hoppbakken ved Moveien. Krysset sør for tunnelen på alternativ 3 bygges som et halvt kryss med kun Oslorettede ramper. 9

10 Kommunedelplan rv. 4 Kjul Åneby sør Figur 0-4 Vurderte vegalternativer 10

11 Tunnelen går på svak stigning mot midten fra begge retninger. Krysset nord for tunnelen bygges kun med ramper mot nord (mot Hadeland). Vegen legges i bru over rv. 4 uavhengig av tunnelpåhugget. Videre nordover er alternativ 3 sammenfallende med alternativ 1. Alternativ 4 Alternativ 4 har felles føring med alternativ 3 til og med søndre tunnelpåhugg, men bygges med fullt kryss sør for Rotnes tettsted. Tunnelen går flatt til Ørfiskebekken er krysset og går deretter med 4 % stigning mot nordre påhugg. Rett nord for nordre påhugg, anlegges et fullt kryss med overgangsbru over rv. 4. Fra krysset bygges ny tilknytningsveg opp til Stasjonsveien. Alternativ 4 føres inn på alternativ 2 et par hundre meter før parsellslutt sør for Åneby. Tilknytningen med dagens veg skjer i form av en rundkjøring. Alternativ 5 Alternativ 5 er sammenfallende med alternativ 4 inntil tunnelen passerer under Ørfiskebekken. Herfra stiger alternativ 5 brattere til den kommer ut i dagen et par hundre meter vest for alternativ 4. Nord for tunnelmunningen anlegges et fullt toplanskryss med tilknytningsveg til Nittedal stasjon. Nordover til Åneby går alternativ 5 i et rolig skogsterreng og slutter seg til øvrige alternativer rett før parsellslutt. Hovedmengder og kostnader Tabell 0-1: Tekniske data for vegalternativene ALTERNATIV LENGDE NY RV. 4 (M) OMLEGGING ANDRE VEGER (M) m m mill. kr m m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr INVESTERINGSKOSTNAD (MILL KR) 0.3 Metode Metodikk etter Statens vegvesens håndbok 140 Siden landskapet og er en viktig komponent i kulturmiljøbildet, vil det være en overlapping mellom fagtemaet kulturmiljø og fagtemaet landskapsbilde. For fagtemaet kulturmiljø, er det landskapets historiske innhold og opplevelsen av historien som skal vurderes. Visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer vektlegges under temaet landskapsbilde. Følgende kulturmiljøkategorier er aktuelle for dette prosjektet (jf. Håndbok 140): Fornminner Gårdsmiljøer. Urbane kulturmiljøer Tekniske/industrielle kulturmiljøer Andre kulturmiljøer (for eksempel offentlige monumentalbygg) Viktige sammenhenger/strukturer Etter visse kriterier blir omfanget av tiltaket vurdert for hvert alternativ i hvert enkelt delområde. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde verdien mot omfanget, dvs. om tiltaket vil redusere eller styrke områdets verdi. Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Avslutningsvis sammenstilles konsekvenser i hvert delområde til en samlet vurdering for de alternativer som vurderes. 11

12 0.3.2 Influensområdet Influensområdet består av planområdet for mulige traséforslag og områder som blir indirekte berørt. Når det gjelder indirekte virkninger vil det for dette temaet dreie seg om hvordan tiltaket påvirker historisk lesbarhet. Synlighet dekkes hovedsakelig av tema landskapsbilde. Influensområdet er for denne utredningen er i hovedsak avgrenset av Nitelva mot øst og skog og nyere bebyggelse mot vest. 0.4 Dagens situasjon, verdier Nittedal har en rik historie karakterisert av gammel vannkraftbasert industri, storgårdsmiljø og skogbruk med tilhørende plasser, bosetting knyttet til 1800-tallets kommunikasjonslinjer, samt forstadsbebyggelse, fritidsbebyggelse og sosiale institusjoner som del av Oslo-regionen. Samtidig er Nittedal en gammel jordbruksbygd hvor jorder og jordbruksbebyggelse fortsatt setter et hovedpreg på det sentrale dalføret. Det undersøkte område berører gårdsområdene til Kjul, Skøyen, Mo, Bjertnes, Rotnes, Strøm og Åneby. Alle på vestsida av dalen, de to siste i Hakadal, de øvrige i Nittedal. Fornminner Sett ut fra antall registreringer ligger fornminnebestanden i Nittedal i det lavere sjiktet blant romerikskommunene selv om nyere undersøkelser er i ferd med å endre dette bildet. Det er relativt få kjente funn og registreringer fra forhistorisk tid i det aktuelle planområdet for rv. 4, men det er gjort registreringer i nærområdet. På Skøyen ligger en av de rikeste steinalderlokalitetene i bygda. Det er gjort spredte funn knyttet til jordbrukskulturer i yngre steinalder, bland annet på Strøm. Mest alle gårdene i det aktuelle planområdet har gårdsnavn som knytter dem til eldre jernalder, men det er relativt sparsomt belagt ved funn av oldsaker og arkeologiske registreringer. Viktige sammenhenger, karakteristiske elementer Lesbarheten i de eldre strukturene i gårdslandskapet med gårdstuna på høydene, jordveien avgrenset av elva, andre vassdrag og skogen. Nitelva i sær, men også andre vassdrag har spilt en viktig rolle for historien, som kraft for industrien, transport av tømmer, eiendomsavgrensing, fiske. Det er viktig at kulturminnenes sammenheng med vassdragene ikke brytes. Skogen blir en stor ressurs gjennom bruk av sager i Nitelva/Hakadalselva og ikke minst ved Hakadal jernverks behov for brensel. Kullgroper og ikke minst kullmilene fra nyere tid er minner etter utnyttelsen av denne ressursen. Lesbarheten i det sosiale bosettingsmønsteret. Det gjelder strukturen i godsene, men også sammenhenger mellom hovedgårder og plasser og hvordan småkårsbebyggelsen ligger i forhold til naturgrunnlaget, næringsvirksomheter og ferdselsårer. Småkårsbebyggelsen er i seg selv en sårbar kategori kulturminner, særlig den som er lokalisert langs veger og i jordbruksmarginale utbyggingsområder nær tettsteder. Samferdselshistorien. Bosettingsmønsteret og næringshistorien er nært knyttet til kommunikasjonene. Det er viktig at lesbarheten av kulturminnenes sammenheng til ferdselsårene fra ulike tidslag ikke brytes. Gamleveien er en av de viktigste gamle ferdselslinjene i bygda. Den binder sammen mange viktige kulturminner og går gjennom godt bevarte kulturlandskap. Utsikten favner flere steder inn hele dalen og er et viktig sted å oppleve historiske sammenhenger fra. Hadelandschausseen fra tidlig 1870-tall ligger til grunn for dagens rv. 4 og mye av bosettingen og virksomhetene som kranser dagens vei. 12

13 0.5 Konsekvenser Alternativ 1 og 2 har flest av de største konfliktene og det mest sammensatte konfliktbildet. Vegforslagene får konsekvenser for mange lag og aspekter ved Nittedals historie. Først og fremst kulturminner som forteller om næringsvirksomheter, forholdet til Nitelva og forhold til samferdselshistorie. Tiltaket berører også representative miljøer med gårdsbebyggelse og småbruksbebyggelse. Alternativ 1 og 2 er mest negative for Rotnes. Konflikten gjelder inngrep i området ved elva, men viktigst er hvordan det nye veganlegget påvirker lesbarheten av de historiske sammenhengene mellom gårdsanlegg, industriområdet og det gamle brustedet. Alternativ 2 er, på grunn av smalere veg med to felt forbi Rotnes, noe gunstigere for dette miljøet. Alternativene har samlet flest konfliktpunkter som gjelder hensynet til den kulturhistoriske betydningen til Nitelva. Gamleveien blir indirekte mest berørt ved Rotneskrysset og alternativene som er dårligst for Rotnes vil også være minst gunstig for den gamle veien. Potensialet for å finne automatisk fredete kulturminner er lite ved alternativ 1 og 2. Alternativ 3 unngår konflikten med Rotnes og vil trolig i noen grad styrke lesbarheten av historiske sammenhenger i området. Konfliktbildet fra Rotnessaga og nordover er likt med alternativene 1 og 2 og berører særlig kulturminner som dokumenterer næringshistorie på og 1900-tallet knyttet til elvebaserte miljøer, men også gårdsbebyggelse. Ved at småbrukergrenda ved Moveien i sin helhet går tapt, kommer alternativet samlet noe mer ut når det gjelder hensynet til småkårsfolks historie. Dette er likt for tunnelalternativene. Potensialet for å finne automatisk fredete kulturminner er lite ved alternativ 3. Alternativ 4 unngår konflikten med Rotnes og har langt lavere konfliktbildet mht. minnene etter de elvebaserte virksomhetene nord ved Strøm. Sør for tunnelen blir konsekvensen for småkårsbebyggelsen som ved alternativ 3. Alternativ 4 skjærer gjennom gårdslandskap og gårdstun på Strøm og er det alternativet som får størst negativ konsekvens for gårdsmiljø. Potensialet for å finne automatisk fredete kulturminner er middel/stort ved alternativ 3. Det gjelder utmarksminner i skogen nord for tunnelmunningen, og boplasspor eller andre aktivitetsspor i dyrket mark der traséen krysser innmarka på Strøm. Alternativ 5 har det laveste konfliktnivået. Her unngås konflikten med Rotnes, de elvebaserte småindustrimiljøene lenger nord og gårdslandskapet på Strøm. De negative konsekvensene er som for de andre tunnelalternativene ved Skøyen og Mo. Men konfliktbildet for småkårsfolks historie forsterkes noe ved at traséen berører tufter etter en enda eldre marginal plassbosetting i utmarka til Strøm. Potensialet for å finne automatisk fredete kulturminner er lite på første del av strekningen ved Mo. Det er middels potensial for å finne utmarksminner som kullgroper og annet nord for tunnelmunningen. 13

14 Kulturmiljøer Oversikt over verdisatte kulturmiljøer er gitt i tabell 0-2og på kart i figur 0-5. Tabell 0-2: Oppsummering av kartlagte kulturmiljøer og en vurdering av verdien. Kulturmiljøene er kartfestet i figur 0-5. KM-nr. henviser til kulturmiljønummereringen. Nr. Navn Kategori, beskrivelse Verdi KM 1 Kjul nordre og søndre Bebyggelse etter to gårdsbruk. Viderefører gammelt tunområde med markert lokalisering i dalen. Bussgarasje fra 1950-tallet og endeholdeplass for bussrute. Liten Stor KM 2 Vestre Kjul Gårdstun med nye funksjoner mellom veger og kryss. Liten godt bevart stuebygning fra 1860 har høyere verdi enn miljøet. Liten Stor KM 3 Liljedal Liten stuebygning ved Hadelandsvegen flyttet fra nedlagt husmannsplass i skogen i Høy autentisitet. Representerer en kategori som begynner å bli sjelden. Liten Stor KM 4 Skøyen, hovedgårder Gårdsbebyggelse og gårdslandskap til flere bruk. Viderefører et gammelt landskapsbilde med markert beliggenhet på en høyderygg vest for rv. 4. Varierende autentisitet og tilstand i den eldre bebyggelsen. Liten Stor KM 5 KM 6 KM 7 Steinalderlokalitet Skøyen Klippen Boligbebyggelse langs rv. 4 på Skøyen Antatt boplass-/aktivitetsområde fra steinalder. Ligger på en liten skogvokst rygg i bunnen av dalføret øst for rv. 4 på Skøyen. Automatisk fredet. Gruppe med boligeiendommer i jordbrukslandskap sentralt i dalen. Skilt ut i første halvdel av 1900-tallet. Bakgrunn i arbeiderbruk. Spredt boligbebyggelse langs rv. 4. Bygd på 1950-, 60- og 70-tallet. Liten Stor Liten Stor Liten Stor KM 8 Lunde Småbruk/plass fra siste del av 1800-tallet tett ved rv. 4. Typisk for bosetting langs den nye Hadelandschausseen fra Godt bevart stuebygning av mindre type. Ellers fornyet bebyggelse. Liten Stor KM 9 Moveien Småbrukergrend i skogkanten med bakgrunn som husmannsplasser under Mo og Skøyen. Bundet sammen av bevart parti av gammel bygdeveg. Varierende kvalitet mht. tilstand og opprinnelig kontekst. Skillebekk er mest intakt. Liten Stor KM 10 Nedre Skillebekk III Næringsbygg fra Murbygning karakteristisk for mindre industri- og næringsbygg fra etterkrigstid. Liten Stor KM 11 Sandum Nyere boligbebyggelse på stedet for gammel husmannsplass ved Nitelva. Liten Stor KM 12 Mo Gårdsanlegg på markert tunhøyde bak rådhuset. Forhistoriske bosettingsspor i nærområdet. Sentralt og viktig sted for kommunens historie og utviklingen av kommunesenteret. Liten Stor KM 13 Bjertnes tunområde Gammelt tunområde for gården Bjertnes. Rester etter gårdsbebyggelse fortettet med nyere boligbebyggelse. Gårdsområdet er i dag oppslukt av tettstedet. Liten Stor KM 14 Bjertnes, bebyggelse ved rv. 4 Bebyggelse på hver side av rv. 4 ved Bjertnes. Et par næringsbygg i hver ende av miljøet, ellers boligeiendommer. Bygd fra 1950 til våre dager. Liten Stor KM 15 Haugestad Gårdstun ved Rotnesbrua som viderefører en av de gamle plassene på Haug-sida av elva. Tradisjonell gårdsbebyggelse med ytre preg fra sveitserstilperioden. Liten Stor KM 16 Rotnes med Mølleparken Bruksgård knyttet til elvebasert industrimiljø. Som industristed har Rotnes hatt sammenhengende kontinuitet gjennom flere hundre år. Storgårdsmiljø med husmannsplasser og kulturlandskap. Gammelt krysningssted over Nitelva. Liten Stor KM 17 Rotnes sagbruk Sagbruk etablert på nåværende sted i 1905, basert på elektrisk kraft fra det nye elverket i Rotnesfossen. Nåværende bebyggelse fra 1930-tallet og nyere. Liten Stor 14

15 Nr. Navn Kategori, beskrivelse Verdi KM 18 Tårnhuset Tregård i jugendstil fra ca. 1920, med uthus. Viktig representant for den eldre stasjonsbyen ved Nittedal (opprinnelig Rotnes) jernbanestasjon. Liten Stor KM 19 Stasjonsveien 67 Boligeiendom nær sentrum av stasjonsbyen Nittedal fra slutten av 1930-tallet. Liten Stor KM 20 Stasjonsveien 65 Anlegg i nasjonal tømmerhusstil fra 1920-tallet, bygd som jakthytte, nå boligeiendom nær Nittedal jernbanestasjon. Liten Stor KM 21 Kullgrop. Rotnes utmark Kullgrop i utmark ved delet Rotnes/Strømsenga. Automatisk fredet. Liten Stor KM 22 Strømsenga Gruppe med frittliggende boliger langs riksvegen i utkant av gårdsområder. Bakgrunn i gammel husmannsplass. I hovedsak bygd ut mellom Liten Stor KM 23 Berger Rester etter en gammel skogsplass under Strøm. Eldre autentisk bebyggelse, men preget av manglende bruk og gjengroing. Liten Stor KM 24 Strømstua Tuft etter fraflytta husmannsplass i skogen til Sø-Strøm Liten Stor KM 25 Tuft Sø-Strøm Tuft etter fraflytta husmannsplass i skogen til Sø-Strøm, Revehølet? Liten Stor KM 26 Kølabånn Sø-Strøm Kullmilebånn i skogen til Sø-Strøm Liten Stor KM 27 Sø-Strøm Gårdstun etablert etter utskifting i Tun med mange tradisjonelle gårdshus bevart. Eksteriør med preg fra tallet. Liten Stor KM 28 Strøm sagbruk Sagbruk ved Nitelva med lange tradisjoner. Bygningsmiljø fra midten av 1900-tallet i hovedsak. Karakteristiske hus for næringen og rester av dam i elva bevart. Liten Stor KM 29 Nord-Strøm Tunet marker det gamle tunområdet på Strøm før utskiftinga i Stramt firkanttun med noe tradisjonell eldre bebyggelse og noe nyere. Liten Stor KM 30 Sørlifallet To verksteder og en boligeiendom på den smale bremmen mellom rv. 4 og Nitelva. Trolig bygd før siste krig. Dels høy autentisitet i funksjon og eksteriør. Spor etter dam i Nitelva. Liten Stor KM 31 Sørli Gammel husmannsplass under Åneby. Dels ombygd og tunområdet fortettet med boliger. Liten Stor KM 32 Boliggruppe ved Brennløkka Fortetting av boligbebyggelse i området for tidligere plasser og småbruk. Bygningsmiljø preget av tallet og senere endringer. Liten Stor 0.6 Avbøtende tiltak Det er ikke foreslått spesielle avbøtende tiltak utover det som fremgår av forslaget til oppfølgende undersøkelser i neste avsnitt. 0.7 Oppfølgende undersøkelser I forbindelse med YM-planen (Ytre Miljø) utarbeides et program i samarbeid med kulturvernmyndighetene for hvordan man skal håndtere kulturminnene i forhold til tiltaket, både i anleggsfasen og etterpå. Det gjelder behovet for dokumentasjon og flytting av kulturminner, utformingen av støyskjermingstiltak og eventuelle etterbrukstiltak for avlastet veg. 15

16 Konsekvenser i anleggsperioden. Det forutsettes generell hensyntagen under anleggsperioden. Utbygger må gjøre seg kjent med kulturminnene. Sårbare områder bør sperres av fysisk. I den planlagte YM-planen må det gå fram hvordan man skal håndtere kulturminnene i anleggsfasen. Der må riggområder, anleggsveger og deponiområder inngå. Skilting, markering og skjerming av kulturminner i forkant av anleggsarbeidet vil kunne fungere som et og effektivt vern i anleggsperioden. Undersøkelsesplikten. Det må foretas mer finmaskete undersøkelser i forbindelse med reguleringsplanen for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9. Det gjelder også områder som vil bli berørt under anleggsfasen. Dersom det blir nødvendig å søke om dispensasjon fra kulturminneloven, vil det medføre krav om at det foretas arkeologiske utgravinger av de kulturminnene som blir berørt. 16

17 Figur 0-5: Verdikart kulturmiljø 17

18 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Riksveg 4 (rv. 4) er en del av korridor 6 (Oslo Trondheim). Vegen har funksjon både som lokalveg og som hovedfartsåre mellom Oslo og Hadeland Gjøvik. Vegen er en alternativ rute til E6 mellom Oslo og Mjøsbrua. I søndre del av korridoren benyttes også vegen av et stort antall dagpendlere fra Hadelandskommunene og Nittedal mot Oslo og nedre Romerike. Vegens plassering i Nittedal i dag legger beslag på viktig områder for sentrumsutvikling på Mo, Nittedal kommune arbeider nå med sentrumsplan for dette området. En avklaring av traseen er viktig for å kunne fullføre sentrumsplanen for Mo/Rotnes. Det skal planlegges ny veg/utbedring med tanke på kollektive reisemidler og lokalmiljø. Vegen skal bygge opp under god sentrumsutvikling og mulighet for overføring av persontrafikk til enten tog, sykkel eller buss. Samtidig skal vegen ha god trafikkavvikling og høy trafikksikkerhet. 1.2 Vegstandard og trafikkforhold Standarden på vegstrekningen fra Kjul til Åneby er generelt ikke tilfredsstillende i forhold til vegens funksjon. Vegen har funksjon både som lokalveg og gjennomgående hovedveg. Rv. 4 går gjennom tettstedet Rotnes og har spredt bebyggelse på begge sider av vegen. Vegen har varierende standard, er stedvis smal og med en rekke avkjørsler til både lokalveger og bolighus. Årsdøgntrafikken på rv. 4 var på ca kjøretøyer pr. døgn rett nord for Kjulkrysset og avtar til ca rett sør for Åneby i % av trafikken på rv. 4 er tunge kjøretøy. Sør for Rotnes består omtrent halvparten av trafikken av lokaltrafikk, mens gjennomgangstrafikken dominerer nord for Åneby. 1.3 Ulykker I perioden har det vært totalt 60 personskadeulykker på strekningen resulterende i 2 drepte, 2 meget alvorlig skadde, 6 alvorlig skadde og 80 lettere skadde. Hovedtyngden av de alvorlige ulykkene er møteulykker og samtlige av dem har skjedd ved Kjul eller nord for Rotnes. Det er også et betydelig trafikksikkerhetsproblem med alle kryssulykkene på strekningen. Det er ikke er registrert noen fotgjengerulykker i perioden. 1.4 Mål for tiltaket I planprogrammet er følgende mål for prosjektet konkretisert. Hovedmål 1: Trafikksikker og effektiv ferdsel for alle trafikantgrupper Delmål Trafikksikker rv. 4 med tilførselsveger Sammenhengende tilbud til syklende Legge til rette for bruk av kollektive reisemidler Hovedmål 2: Legge til rette for utvikling av eksisterende tettsteder Delmål Utvikling av Mo/Rotnes som et samlingspunkt for handel og næringsvirksomhet 18

19 Legge til rette for ønsket utvikling i forhold til kommunens arealbruksstrategi Bedre bomiljø langs eksisterende rv. 4 Ta vare på stedlige kvaliteter og identitet I Statens vegvesens arbeid med kommunedelplan for delstrekningen Kjul-Åneby sør er følgende mål lagt til grunn: Samfunnsmål Rv. 4 En samferdselsløsning som legger til rette for en langsiktig sentrumsutvikling i tråd med nasjonale og lokale klima og miljømål. Effektmål Kommunedelplanen skal: prioritere framkommelighet for kollektivtransport slik at framtidig økt kapasitetsbehov kan tas kollektivt prioriteres veg- og kryssplassering som fanger opp lokaltrafikk legge til rette for gode overganger mellom ulike transportformer ha økonomi som tar hensyn til livsløpsstandard redusere barrierer som hindrer ferdsel og opplevelsesverdier innfri nasjonale mål for klima, luft og støy føre til færre drepte og hardt skadde på strekningen (50 % reduksjon i hht NTP) ha en utforming og estetikk som bygger opp under stedlig kvalitet og identitet ha sammenhengende tilbud for gående og syklende være gjennomførbart innenfor rammene i Oslopakke 3 Resultatmål Kommunedelplanen skal: ha fokus på totaløkonomisk gunstige løsninger over vegens livsløp ha god kostnadsoversikt og styring ikke la hensyn til økonomi gå på bekostning av gode estetiske eller sikkerhetsmessige løsninger tilrettelegge for buss/kollektivtrafikk 19

20 2. Tiltaket 2.1 Prosjektbeskrivelse Prosjektavgrensninger Prosjektet omfatter ny rv. 4 fra eksisterende Kjulkryss i sør til tilkobling til dagens veg noen hundre meter sør for Åneby tettsted. I tillegg inngår ombygging av dagens rv. 4 til ny funksjon. Behovet varierer noe med alternativene. Videre inngår forbindelsesveger fra kryss til lokale samleveger, atkomstveger til eiendommer, driftsveger for landbruk og et gjennomgående gang- og sykkeltilbud Vegstandard rv. 4 Veg i dagen Ny rv. 4 foreslås som firefeltsveg med fysisk midtdeler og fartsgrense 80 km/t. Dette er begrunnet ut fra den arealbruken og aktiviteten som er og vil videreutvikles inntil en hovedinnfartsveg til Oslo. Det er lagt vekt på møtet med byen og de kapasitetsbegrensningene som finnes på vegnettet mot Oslo sentrum fremfor å redusere transporttiden marginalt. Det skal bygges firefeltsveg med standardklasse S7 med 20 meters bredde. Vegen har 3,5 m brede kjørefelt, 1,5 m brede ytre skuldre og 0,5 meter indre skuldre mot en 2 m bred midtdeler. Midtdeleren skal ha rekkverk. Figur 2-1: Tverrprofil S7, 19 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 80 km/t. Her planlegges 2 m bred midtdeler bl.a. for å gi plass til skilt, noe som gir samlet bredde på 20 m (fra Håndbok 017). Vegen skal være avkjørselsfri, og det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk på vegen. Landbruksmaskiner, fotgjengere og syklister skal ha et eget tilbud. Vegen skal belyses. For alternativer langs dagens trasé gjennom Rotnes sentrum er det aktuelt med standard S6 uten midtrekkverk og fartsgrense 60 km/t. Vegbredden reduseres da med 4 meter i forhold til S7. Figur 2-2: Tverrprofil S6, 16 m vegbredde uten krav til midtrekkverk. Fartsgrense 60 km/t (fra Håndbok 017(1)). 20

21 Det ses også på et alternativ med standard S5 (tofeltsveg med midtdeler og forbikjøringsstrekninger) mellom Rotnes og Åneby. Det er i kommunedelplanen lagt til grunn at midtdelerbredden vil økes til 2 m. Dette fastsettes endelig i reguleringsplanen. Figur 2-3: Tverrprofil S5 med ensidig forbikjøringsfelt, 14,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 90 km/t (fra Håndbok 017(1)). Figur 2-4: Tverrprofil S5 med tosidig forbikjøringsfelt, 16,5 m vegbredde med midtrekkverk. Fartsgrense 90 km/t (fra Håndbok 017(1)). Tunnel Framtidig trafikk er forventet å være over ÅDT. Det vil si at tunneler skal bygges med to løp (T9,5) og sikkerhetsutrustes i henhold til tunnelklasse E. Tunnelmunningene sikres med en skrått avsluttet portalkonstruksjon på ca. 20 m. Kurver i tunnel krever breddeutvidelse for å sikre stoppsikt. Stoppsikt for S7 i tunnel er 118 meter. På grunn av skifte i lysforhold må kurvaturen være uendret i overgangssonen mellom tunnel og dagsone og start på ev. innsnevringer av kjørebane i en lengde på minst 2/3 av stoppsikten, her 79 m inne i tunnel og 99 m utenfor. Akselerasjonsfelt fra kryss skal være avsluttet før tunnelåpning. Det forutsettes tilrettelegging for mulig toveis trafikk i ett løp ved stengning av motgående løp. Gangbar tverrforbindelse hver 250. m Figur 2-5: Tunnelprofil T9,5 (mål i m). Minimum avstand mellom tunnelene er 10 m. 21

22 Figur 2-6: Noen av kravene til sikkerhetsutrustning ved tunnelklasse E Kryss Ny rv. 4 skal være avkjørselsfri på strekninger med vegstandard S5 og S7. Her skal kryss være planskilte. På strekningen gjennom Rotnes sentrum, med vegstandard S6 og maksimal fartsgrense 60 km/t, tillates rundkjøringer. Parallellveg Dagens rv. 4 opprettholdes som parallellveg på tunnelstrekninger. På strekninger i dagen vil Gamlevegen og atkomstveg til eiendommer sikre forbindelse, mens gjennomgangstrafikk forutsettes ledet om rv. 35/E6 eller rv. 35/E16 ved lengre stenging av rv. 4. Byggegrense, innløsning Dagens rv. 4 opprettholdes som parallellveg på tunnelstrekninger. På strekninger i dagen vil Gamlevegen og atkomstveg til eiendommer sikre forbindelse, mens gjennomgangstrafikk forutsettes ledet om rv. 35/E6 eller rv. 35/E16 ved lengre stenging av rv. 4. Byggegrense, innløsning Veglovens 29 sier at byggegrensen skal gå i en avstand fra 50 meter fra riksveg dersom annet ikke følger av arealplan etter plan- og bygningsloven. Departementet kan for særskilt fastsatte riksvegstrekninger fastsette en annen byggegrense, men likevel ikke større enn 100 meter. Kommunen kan gjennom arealplan fastsette annen byggegrense. Statens vegvesen Region øst har utarbeidet en Policy for byggegrense i arealplaner. Her angis et ønske om en byggegrense på 150 meter for boligområder og 100 meter for næringsarealer. Det angis likevel at denne kan reduseres ved lavere fartsgrense, trang dalform, eksisterende tettstedsbebyggelse og andre hensyn. Det er vurdert slik at m byggegrense vil medføre at for mye bebyggelse vil bli liggende innenfor byggegrensen og kunne gi en ressurskrevende dispensasjonsbehandling. Foreliggende plan er etter plan- og bygningsloven og ut fra veglovens bestemmelser basert på veglovens bestemmelse om 50 m byggegrense, med unntak mellom Rådhuskrysset og Mokrysset der det foreslås 30 m på bebygd side. Byggegrensen vil vurderes nærmere strekningsvis i reguleringsplanfasen. Som grunnlag for konsekvensvurderinger har man lagt til grunn: m byggrense langs veg med standard S5 og S7

23 30 m langs bebygd side av alt. 1 og begges sider av alt. 2 mellom Rådhuskrysset og Mokrysset Gjeldende regulering for Bjertnestangen opprettholdes Byggegrense måles fra senter nærmeste kjørebane. Standard S6 og S7 har to kjørebaner, mens S5 har en kjørebane. Statens vegvesen har nyansert noe på strekningen gjennom Nittedal sentrum. Det er vurdert at en 30 m byggegrense vil gi Nittedal kommune bedre forutsigbarhet. Statens vegvesen opprettholder fortsatt en byggegrense i denne planfasen for å sikre handlingsrom for sideveis justering av foreslått veglinje. Større byggegrense kan være aktuelt på enkelte strekninger, f.eks. nord for tunnelen på alternativ 4 og 5. Statens vegvesen vil i reguleringsplanprosessen se nærmere på hvilke eiendommer som skal foreslås innløst i planen. Man vil i denne prosessen gå nærmere inn på om det er aktuelt å innløse hus som får særlig stor miljøbelastning (her støy) eller vanskelig atkomst, og der kostnadene ved å etablere tilfredsstillende løsninger blir store. I tillegg vil vegvesenet ved endelig plassering av veglinjen kunne vurdere om det vil bli eiendommer som ikke lengre kan benyttes eller drives på regningssvarende måte, og som må av den grunn må innløses. I praksis vil ikke dette si at alle hus innenfor byggrensen på 50 m blir innløst, men det vil i reguleringsplanen gis bestemmelser om hvilke type byggetiltak som er lov. Ut over dette vil det også være mulighet for å søke om dispensasjon i hvert enkelt tilfelle. Geoteknikk Kvartærgeologisk kart viser at morenemasser dominerer i vest, mens det for det meste er marin leire i øst. Langs Nitelva er det partier med elveavsetninger (sand og grus). For øvrig forekommer det lokale breelvavsetninger. Grunnundersøkelser viser at det generelt er beskjeden løsmassemektighet i områder med moreneavsetninger langs tunneltraseene i alternativ 3, 4 og5. Lokalt kan det imidlertid være opptil 10 m løsmassemektighet i områdene med tykk morene og breelvavsetninger. I områder med marine avsetninger er det registrert mektigheter på over 20 m. Mellom Kjul og Bjertnes er det generelt store dybder til fjell og løsmassene består generelt av leire som stedvis er meget bløt. Langs øvrige deler av parsellen er det stedvis bløt leire langs dagens rv. 4. På platået mellom rv. 4 og jernbanen, er grunnforholdene gode for vegbygging. Miljøgeologi Det er ikke kjent at det har vært virksomhet langs noen av de aktuelle alternativene som tilsier fare for forurenset grunn med tilhørende kostnader for opprydding av dette før en veg kan bygges. Det må tas hensyn ved deponering av overskuddsmasser fra et belte med alunskifer ved Strøm. Ingeniørgeologi Planområdet ligger i østre side av Oslofeltet og består av bergarter som spenner over et stort geologisk tidsrom. Fjellet i området er i hovedsak tilfredsstillende for tunneldriving. Berggrunnens oppsprekking varierer mye innen planområdet. Alle tunneler vil krysse flere svakhetssoner. Det må påregnes ekstra sikringstiltak, men full utstøping vil trolig ikke kreves. Grunnvannssenkning Det er generelt lav risiko for skader på bygninger eller våtmarksområder som følge av grunnvannssenkning på grunn av beskjeden løsmassemektighet over tunnelene og lite setningsømfintlige masser (morene). 23

24 Flom Mellom Skøyen og Mo, sør for Rotnes tettsted, ligger dagens veg lavere enn 50-års flomhøyde. Ny veg skal dimensjoneres for 200-års flom. Senterlinjen for prosjektert veg er lagt 1 m over dette nivået for å hindre at det kommer vann opp i bærelaget og for å ta hensyn til høydedifferanser på grunn av tverrfall. Dette krever oppfylling på inntil 2-3 m. Veglinjen vil stedvis kunne bli en flomvoll, men dette vurderes ikke å forverre flomforholdene. For å unngå langvarige setninger må deler av fyllingen bygges opp av lette masser, som for eksempel lettklinker. Massebalanse Alternativene langs dagens vil trolig ha et underskudd av steinmasser og et overskudd av bløte løsmasser. Mye av løsmassene vil trolig kunne disponeres langs linjen i sør ved å heve jorder langs vegen for å dempe virkningen av vegen på flomvollen. Det vil være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Alternativ 3 vil trolig kunne få nær massebalanse, men det vil være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Alternativ 4 og 5 kan optimaliseres slik at det blir nær massebalanse. Det vil imidlertid også her være behov for å kjøpe lettklinker til flomutsatt fylling og kvalitetsmasser til bærelag. Dårlige løsmasser kan disponeres langs linja. Det er derfor ikke funnet nødvendig å utpeke arealer for midlertidig eller varig deponering av overskuddsmasser. Rasteplass og serviceanlegg Det foreslås ikke rasteplass på parsellen. I reguleringsplanen vil det være naturlig å vurdere om det skal tillates etablert bensinstasjon med serviceanlegg i tilknytning til kryss for eksempel sør for Rotnes Alternativer Det foreligger fem alternativer for ny rv. 4 i tillegg til referansealternativet (0- alternativet). Alle alternativer har samme start og endepunkt og har av den grunn er flere sammenfallende delstrekninger. Alternativ 1 Alternativ 1 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram mot Nittedal rådhus. Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy fylling i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Forbi Mo svinger vegen ut på flommarksområdene mellom dagens rv. 4 og Nitelva. Denne løsningen er tilpasset foreliggende utkast til kommunedelplan for tettstedet. Rundt Ørfiskebekken er grunnforholdene så dårlige at det er valgt å legge ny rv. 4 på en 70 m lang bru. Nord for rundkjøringen på Mo følges dagens veg fram til etter rundkjøringen på Rotnes. Mellom Rotnes og Åneby utformes alternativ 1 med fire felt. S6-standarden beholdes fram til rundkjøring nord for tidligere Maxbo. Videre til Åneby bygges S7-standard. Både gjennom Rotnes og mellom Rotnes og Strøm får ny rv. 4 nærføring til Nitelva. Videre prosjektering vil bli en avveining av om man ønsker å legge seg ut i elva med påfølgende sikringsbehov, eller presser vegen mot bebyggelse eller bratt terreng på innsiden. Naturlig kantsone er i dag begrenset og vil få inngrep. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata, Ørfiskebekken, Rotneskrysset og Strøm. Alternativ 1 medfører bygging av ny veg langs eksisterende veg i nesten hele parsellens lengde. Dette gir betydelige ulemper både for rasjonell bygging og for ordinær trafikk i anleggsperioden. Føringen på flommarken øst for Mo er enklere i så måte. Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4 som firefelts veg med S7-standard fram til dagens rundkjøring sør for rådhuset (Moveien/Svartkruttveien). Rv. 4 vil gå på 2-3 m høy 24

25 fylling i flomutsatt område. Hastigheten settes ned fra 80 til 60 km/t før rundkjøringen. Denne utvides til to sirkulasjonsfelt. Det bygges S6-standard gjennom tettstedet. Videre utvides dagens veg gjennom Mo og Rotnes til fire felt. Det blir også rundkjøringer med to sirkulasjonsfelt ved Mo (Kvernstuveien) og Rotnes (Stasjonsveien). Nordover fra Rotnes bygges S5-standard (to felt med fysisk midtdeler og forbikjøringsfelt). Det foreslås rundkjøring nord for tidligere Maxbo for å ivareta atkomst til industriområdet og boliger. Forbikjøringsfeltet er lagt mellom Strøm og Åneby i begge retninger. Tilslutningen til dagens veg skjer ved innsnevring av kjørefelt. Både gjennom Rotnes og mellom Rotnes og Strøm får ny rv. 4 nærføring til Nitelva. Videre prosjektering vil bli en avveining av om man ønsker å legge seg ut i elva med påfølgende sikringsbehov, eller presser vegen mot bebyggelse eller bratt terreng på innsiden. Naturlig kantsone er i dag begrenset og vil få inngrep. Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata, Ørfiskebekken, Rotneskrysset og Strøm. Alternativ 2 medfører bygging av ny veg langs eksisterende veg i hele parsellens lengde. Dette gir betydelige ulemper både for rasjonell bygging og for ordinær trafikk i anleggsperioden. Alternativ 3 Alternativ 3 følger alternativ 1 til denne har rundet ryggen ved Skøyen. Her dreier alternativ 3 av dagens veg og går i en forholdsvis rett linje fram til et tunnelpåhugg i unnarennet på den tidligere hoppbakken ved Moveien. Også dette alternativet må legges på fylling av lette masser i flomutsatt område mellom Skøyen og Mo. Tunnelpåhugget i sør og nord bygges med en ca. 20 m lang innløpskonstruksjon som er skrått avsluttet. Det planlegges tørrmur i front opp til halve høyden og tilbakefylling derfra mot terreng. Krysset sør for tunnelen på alternativ 3 bygges som et halvt kryss med kun Oslorettede ramper. Kyssingen av vegen legges under i vanntett trau opp til 50 års flomnivå. Tunnelen går på svak stigning mot midten fra begge retninger slik at lavpunkt unngås. Netto høydeforskjell er ubetydelig. Fjelloverdekningen er god, men en rekke svakhetssoner vil gi økt sikringsbehov. Krysset nord for tunnelen bygges kun med ramper mot nord (mot Hadeland). Vegen legges i bru over rv. 4 uavhengig av tunnelpåhugget. Bru skal ha toveistrafikk da atkomstveg fra boliger føres inn på vegen på vestsiden. Videre nordover er alternativ 3 sammenfallende med alternativ 1. 25

26 Figur 2-7: Oversikt over alle alternativene 26

27 Det blir kryssinger av rv. 4 i kulvert eller bru ved Gaustadgata og Strøm i tillegg til de halve kryssene sør og nord for tunnelen. Alternativ 3 har samme behov for midlertidig trafikkavvikling nord for tunnelen som alternativ 2. Man unngår utfordringene gjennom Rotnes. Alternativ 4 Alternativ 4 har felles føring med alternativ 3 til og med søndre tunnelpåhugg. Alternativ 4 bygges imidlertid med fullt kryss sør for Rotnes tettsted. På grunn av vegens beliggenhet 2-3 m over dagens terreng er det også her valgt å krysse under rv. 4 i et vanntett trau. Tunnelen går flatt til Ørfiskebekken er krysset og går deretter med 4 % stigning mot nordre påhugg. Netto høydeforskjell er 35 m. Tunnelen har god fjelloverdekning, men krysser noen svakhetssoner. Rett nord for nordre påhugg (så raskt som krav til avstand tillater det) anlegges et fullt kryss med overgangsbru over rv. 4. Fra krysset bygges ny tilknytningsveg opp til Stasjonsveien. Alternativ 4 er lagt forholdsvis tungt i lia nordover mot Strøm for å begrense fyllingsutslagene. Alternativ 4 føres inn på alternativ 2 et par hundre meter før parsellslutt sør for Åneby. Tilknytningen med dagens veg skjer i form av en rundkjøring. Det blir kryssinger av ny rv. 4 for lokaltrafikk og gang- og sykkeltrafikk i tilknytning til krysset sør for Mo, driftsundergang i skogen vest for Strøm og i tilknytning til rundkjøringen sør for Åneby. Alternativ 4 er betydelig enklere å gjennomføre i anleggsfasen enn alternativene langs dagens veg. På den første strekningen langs dagens veg er det jorder, mens på resten av parsellen kan man bygge ny veg så å si uavhengig av annen infrastruktur. Dette gir effektiv anleggsdrift. Alternativ 5 Alternativ 5 er sammenfallende med alternativ 4 inntil tunnelen passerer under Ørfiskebekken. Herfra stiger alternativ 5 brattere til den kommer ut i dagen et par hundre meter vest for alternativ 4 og ca. 30 m høyere, det vil si en netto stigning på ca. 65 m. Nord for tunnelmunningen anlegges et fullt toplanskryss med tilknytningsveg til Nittedal stasjon. Nordover til Åneby går alternativ 5 i et rolig skogsterreng og slutter seg til øvrige alternativer rett før parsellslutt. Ingeniørgeologisk er alternativ 5 veldig lik alternativ 4. Det blir kryssinger av ny rv. 4 for lokaltrafikk og gang- og sykkeltrafikk i tilknytning til krysset sør for Mo, driftsundergang i skogen vest for Strøm og i tilknytning til rundkjøringen sør for Åneby. Trafikkavvikling i anleggsfasen blir enkel, som for alternativ 4. Hovedmengder og kostnader Tabell 2-1: Tekniske data for vegalternativene ALTERNATIV LENGDE NY RV. 4 (M) OMLEGGING ANDRE VEGER (M) m m mill. kr m m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr m, herav m i tunnel m mill. kr INVESTERINGSKOSTNAD (MILL KR) 27

28 2.1.4 Trafikkberegninger Modell Framtidig trafikk er beregnet med transportmodellen Emma/Fredrik. Dette er en strategisk transportmodell som dekker hele Oslo og Akershus. Transportmodellen baserer seg på tradisjonell firetrinnsmetodikk med en rekke parametere og variable for å regne ut hvordan trafikken fordeler seg mellom de 1900 grunnkretsene i modellområdet tatt hensyn til reisemål, reisemidler og reiseruter, både i dagens situasjon og i framtidssituasjoner. Beregningsforutsetningene er i stor grad hentet fra framskrivninger gjort av SSB og Gjennomgang av Langsiktige Prioriteringer i Oslopakke 3 (GLP-O3). Bosatte og arbeidsplasser er viktige variabler i transportmodellen. Ut fra blant annet antall bosatte samt samferdselstilbud genereres reiser, mens antall arbeidsplasser i forskjellige næringskategorier tiltrekker reiser. Den forventede veksten i bosatte og arbeidsplasser er altså på ca. 30 % i Oslo- og Akershusregionen i perioden I Nittedal forventes en vekst i bosatte nær gjennomsnittet, mens veksten i arbeidsplasser i Nittedal forventes å være lavere. I transportmodellen kan man endre inntektsnivå og alderssammensetning. Det er valgt å holde disse to variablene faste i utførte beregninger. Ved å holde disse to variablene konstant, er det enklere å analysere resultatene fra transportmodellen. Det foreligger fem alternativer for ny rv. 4 i tillegg til referansealternativet (0- alternativet), men kun tre er beregnet da henholdsvis alt. 1 og 2 og 4 og 5 er svært like hva gjelder trafikk. Resultater Transportmodellen omfatter ikke kollektivtrafikk da datagrunnlaget på dagens trafikk er for lite detaljert. Trafikkmodellen viser i underkant av 30 % trafikkøkning på rv. 4 gjennom planområdet i alt 0. og ca. 45 % i utbyggingsalternativene. Veksten i alt. 0 samsvarer med veksten i bosatte, mens utbyggingsalternativene viser økning i reiseaktiviteten i planområdet. Dette forklares med økt kapasitet og høyere hastighet på ny rv. 4. Modellen kan overvurdere denne effekten i forhold til at trafikken morgen og kveld har så store forsinkelser på vegnettet inn og ut av Oslo. Tunnelalternativene vil avlaste dagens rv. 4 og trafikken gjennom Rotnes vesentlig, Framkommelighet på vei Beregnet kjøretid Åneby-Kjul er beregnet til 14 minutter i morgenrushet i dag, til 15 minutter i alternativ 0 og til 8-9 minutter i alle utbyggingsalternativene. Utenom rush er reisetiden beregnet til 7 minutter i dag. Forsinkelsene fra Gjelleråsen og inn mot Sinsenkrysset vil øke med 50 % i samme periode (fra 24 til 35 minutter). Langs rv. 22 mot Hellerudsletta endres ikke kjørtiden vesentlig. Bygger man ny rv. 4 mellom Kjul og Åneby, bedres framkommelighet på denne strekningen, men innspart tid her spises opp av økte fremkommelighetsproblemer utenfor planområdet på grunn av økt trafikk. Gjennomgangstrafikk. Ca. 60 % av trafikken som passerer Åneby sør er gjennomgangstrafikk mellom Oppland grense og Gjelleråsen. På Oppland grense er andelen 85 %, mens 15 % skal til og fra Nittedal. Ved Kjul er andelen gjennomgangstrafikk ca. 37 %. Over 60 % av trafikken gjennom Hagantunnelen utgjøres altså av trafikk til og fra målpunkt i Nittedal kommune. 28

29 3. Kulturmiljø 3.1 Metode Statens vegvesens håndbok 140 har følgende definisjoner innen dette temaet. Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (lov om kulturminner, kap. I 2). Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. (Lov om kulturminner kap. I 2). I forvaltningen av kulturminner skilles det mellom automatisk fredete kulturminner (fra før år 1537 reformasjonen), også kalt fornminner, og nyere tids kulturminner (etter år 1537) Tematisk avgrensing Siden landskapet og er en viktig komponent i kulturmiljøbildet, vil det være en overlapping mellom fagtemaet kulturmiljø og fagtemaet landskapsbilde. For fagtemaet kulturmiljø, er det landskapets historiske innhold og opplevelsen av historien som skal vurderes. Visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer vektlegges under temaet landskapsbilde Registreringskategorier Følgende kategorier er aktuelle for dette prosjektet (jf. Håndbok 140): Fornminner omfatter bosetningsspor, graver, kullgroper, jernvinneanlegg, fangstanlegg, bergkunst, rester av åkerbruk, forsvarsverker, industri etc. Fornminner som ligger i tilknytning til et gårdsbruk, og som kan settes i en sammenheng med dette, bør inngå i gårdsmiljøet (se nedenfor). Gårdsmiljøer omfatter gårdsbruk, småbruk og husmannsplasser med våningshus og driftsbygninger, samt den delen av innmark/utmark som er vesentlig for opplevelsen av kulturmiljøet som et gårdsmiljø. Kvernhus, setre, høyløer, sommerfjøs, sager og annen bebyggelse som vitner om landbruksdrift. Urbane kulturmiljøer omfatter boligområder, bymiljøer, tettsteder med mer. Tekniske/industrielle kulturmiljøer omfatter industribebyggelse, spor av gruvedrift, fløtningsminner, kulturminner knyttet til sjøfart (marine kulturminner), veger, jernbane, bruer, utmarksdrift som jernvinne/ kullproduksjon, fangstanlegg etc. Andre kulturmiljøer omfatter miljøer med monumentalbygg, monumenter, parker, kirker og kirkegårder, skoler, forsamlingslokaler med mer. Jordbrukets kulturlandskap. Viktige sammenhenger/strukturer omfatter historiske og visuelle, funksjonelle eller strukturelle sammenhenger Vurdering av verdi, omfang og konsekvens Tabell 3-1 viser hvordan verdien av de ulike registreringskategoriene er vurdert i henhold til Statens vegvesens metodikk. Viktige sammenhenger og strukturer kommer inn som forsterkende elementer under de kategoriene der dette forekommer. Kriterier for vurdering av omfang er gitt i tabell 3-2. Konsekvens fastsettes ut fra verdi og omfang ut fra konsekvensvifta i figur

30 Tabell 3-1: Verdikriterier for delområder innen tema kulturmiljø- og minner Verdi Kriterier Fornminner/ samiske kulturminner (automatisk fredet) Kulturmiljøer knyttet til primærnæringene (gårdsmiljøer/fiskebruk/småbruk og lignende) Kulturmiljøer i tettbygde områder (bymiljøer, boligområder) Tekniske og industrielle kulturmiljøer og rester etter slike Andre kulturmiljøer (miljøer knyttet til spesielle enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker o.l.) L M S L M S L M S L M S L M S - Vanlig forekommende enkeltobjekter ute av opprinnelig sammenheng - Representative for epoken/funksjonen og inngår i en kontekst eller i et miljø med noe tidsdybde. - Steder det knytter seg tro/tradisjon til - Sjeldent eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde - Spesielt viktige steder som det knytter seg tro/tradisjon til - Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst - Bygningsmiljøet er vanlig forekommende eller inneholder bygninger som bryter med tunformen - Inneholder bygninger av begrenset kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst. - Enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og hvor tunformen er bevart. - Inneholder bygninger med kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning - Miljøet ligger i en opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken/funksjonen og hvor tunformen er bevart - Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/ arkitektonisk betydning. - Miljøet er vanlig forekommende eller er fragmentert - Inneholder bygninger som har begrenset kulturhistorisk betydning - Enhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og/eller kulturhistorisk betydning - Enhetlig miljø som er sjeldent eller særlig godt eksempel på epoken. - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/eller av svært stor kulturhistorisk betydning - Miljøet er vanlig forekommende - Inneholder bygninger uten spesielle arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig - Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter - Miljøet er sjeldent og spesielt godt eksempel på epoken - Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter. - Miljøet er vanlig forekommende og/eller er fragmentert - Bygninger uten spesielle kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med endret topografi - Miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig - Bygninger/objekter med arkitektoniske/kunstneriske kvaliteter - Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi - Miljø som er sjeldent og/eller særlig godt eksempel på epoken. - Bygninger/objekter med svært høy arkitektonisk/kunstnerisk kvalitet - Sjeldent/gammelt kulturlandskap 30

31 Tabell 3-2: Kriterier for å vurdere omfang for tema kulturmiljø Omfang Tiltaket vil: Kulturminner og -miljøers 1 endring/forhold og lesbarhet stor positiv middels positiv lite eller middels stort i stor grad bedre forholdene eller øke lesbarheten bedre forholdene eller lesbarheten stort sett ikke endre kulturminner blir skadet, lesbarheten reduseres ødelegge kulturminner eller lesbarheten stor positiv i stor grad styrke Historisk sammenheng og struktur middels positiv lite eller middels stort Styrke stort sett ikke endre svekke/redusere bryte/ødelegge 1 Herunder historiske kommunikasjonsårer Figur 3-1: Fastsettelse av konsekvens ut fra verdi og omfang. Fra Statens vegvesens håndbok

32 3.1.4 Innhenting av informasjon Det er utført arkivsøk og gjennomgang av den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, registeret over innkomne funn til kulturhistoriske museum (tidl. Oldsaksamlingen), registeret over bygninger fra før år 1900 (SEFRAK) og topografisk arkiv i Akershus fylkeskommune. Fornminner Potensialet for påvising av automatisk freda kulturminne under dyrka mark er vurdert ut fra generell landskapsvurdering, kjennskap til funn og arkeologiske lokaliteter i landskapet, samt bevart bygningsmasse fra 1700-talet eller før. På og 1980-talet ble det gjennomført registreringer for økonomisk kartverk. Disse omfatter bare automatisk fredede kulturminnene. Kulturminner under dyrka mark, kulturminner i utmark og nyere tids kulturminne er bare unntaksvis fanget opp. Nyere tids kulturminner SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger. Navnet er en forkortelse av "SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Norge", som var det organet som startet prosjektet. Ansvaret er nå overtatt av Riksantikvaren. I samband med den nasjonale registreringa av kulturlandskap i Norge i 1994 ble 13 større område i Oppland vurdert til å ha stor verdi for kulturminner og biologisk mangfold. Planområdet berører ingen av disse Planprogram Planprogrammet spesifiserer at følgende skal utredes for temaet kulturmiljø: Avgrensing av temaet Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til (Lov om kulturminner, kap. I 2). Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. (Lov om kulturminner kap. I 2). Grunnlag og registreringer Det er behov for å supplere foreliggende materiale fra verdi- og sårbarhetsanalysen i korridorene langs aktuelle alternativer. Det må gjennomføres befaringer og supplerende registreringer langs aktuelle traseer, det gjelder både fagområdene arkeologi og nyere tid. Sentrale punkter i registreringsarbeidet vil være følgende: Utmarksminner generelt. Det må foretas nærmere registreringer av bebyggelse etter Dette gjelder særlig miljøer langs dagens rv. 4 Fragmenter etter tidligere vegfar, andre vegtekniske minner bør registreres nærmere. Likeens utmarksveger, særlig eldre forbindelser fra gårdene og ut i marka. Kulturminner langs Nitelva er lite undersøkt, og det må gjennomføres registreringer i områder rundt vegtraseer som krysser elva. Hva skal utredes? Registrerte kulturminner og arkeologiske undersøkelser skal sammenstilles i en kartbasert analyse som videre grunnlag for verdivurderinger. Vegtraseenes innvirkning på kulturmiljøene skal utredes i forhold til direkte påvirkning/inngrep i miljøer, endringer i miljøenes lesbarhet, og barrierevirkning i forhold til ferdsel og opplevelse mellom viktige målpunkt. Det må på bakgrunn av dette gis en samlet vurdering av tiltakets virkning på helhet og sammenheng i kulturmiljøene. 32

33 Potensialet for å finne ikke kjente automatisk fredete kulturminner i de aktuelle traseene vurderes. Konsekvenser for kulturmiljøer langs avlastet veg skal belyses Influensområde Influensområdet består av planområdet for mulige traséforslag og områder som blir indirekte berørt. Når det gjelder indirekte virkninger vil det for dette temaet dreie seg om hvordan tiltaket påvirker historisk lesbarhet. Det vil ofte si å forstå hvordan og hvorfor kulturmiljøer er lokalisert i forhold landskap, infrastruktur osv. Støy dekkes hovedsakelig under temaene prissatte konsekvenser og nærmiljø, kun i den grad støy vil påvirke et kulturminne/miljø direkte er dette relevant. Synlighet dekkes hovedsakelig av tema landskapsbilde. Det utelukker ikke at visse siktlinjer kan ha et historisk innhold som gjør dem relevante for temaet. Rv. 4 er synlig og merkes over store deler av dalføret i Nittedal. Influensområdet er for denne utredningen er i hovedsak avgrenset av Nitelva mot øst og skog og nyere bebyggelse mot vest. 33

34 3.2 Historisk oversikt Nittedal har en rik historie karakterisert av gammel vannkraftbasert industri, storgårdsmiljø og skogbruk med tilhørende plasser, bosetting knyttet til 1800-tallets kommunikasjonslinjer, samt forstadsbebyggelse, fritidsbebyggelse og sosiale institusjoner som del av Oslo-regionen. Samtidig er Nittedal en gammel jordbruksbygd hvor jorder og jordbruksbebyggelse fortsatt setter et hovedpreg på det sentrale dalføret. Det undersøkte område berører gårdsområdene til Kjul, Skøyen, Mo, Bjertnes, Rotnes, Strøm og Åneby. Alle på vestsida av dalen, de to siste i Hakadal, de øvrige i Nittedal. Forhistorien Sett ut fra antall registreringer ligger fornminnebestanden i Nittedal i det lavere sjiktet blant romerikskommunene. Det henger nok for en stor del sammen med at det har vært gjennomført få arkeologiske registreringer her. Antallet registrerte lokaliteter i Askeladden har da også økt i takt med undersøkelser de siste årene, fra ca. 60 i 2007 til 100 i Disse har kommet fram ved arkeologiske undersøkelser for forskjellige planprosjekter i ulike deler av kommunen. Det er relativt få kjente funn og registreringer i det aktuelle planområdet for rv. 4. De første kjente bo- og aktivitetsplassene fra steinalderen i Nittedal ble funnet ved undersøkelser for Gardermoprosjektet i Den ene av de to steinalderplassene som da ble avdekket ligger i influensområdet for rv. 4 i dalbunnen på Skøien (ID22712). Perioden er senere dokumentert ved noen få ytterligere registreringer, men ingen nær planområdet. Lokaliteten på Skøyen ligger på 115 moh. og kan være knyttet til en gammel strandlinje før landhevingen da dette var et lite nes i et større fjordbasseng. Den er den rikeste av de kjente steinalderplassene i bygda, med mange funn som dokumenterer redskapsproduksjon basert på stor variasjon av råstoffer. Det er gjort spredte funn knyttet til jordbrukskulturer i yngre steinalder, blant disse en skafthulløks på gården Strøm nord i planområdet (C31078). De fleste gårdsnavnene i Nittedal indikerer gammel gårdsbosetting, men det er relativt sparsomt belagt ved funn av oldsaker og arkeologiske registreringer. Tilfanget av kulturminner som dokumenterer bosetting i jernalderen er imidlertid i de senere år blitt bredere og gjelder gravminner, bosettingsspor og rester etter kullproduksjon i skogene. Fra jernalderen har bygda to større gravfelt, begge ved Nittedal og Hakadal middelalderkirkesteder. Disse var lenge de eneste kjente av denne kulturminnetypen, men etter år 2000 er det registrert gravhauger på gårdene Haug og Hauger. Den på Haug (ID139445) grenser til influensområdet for rv. 4, men ligger på den andre siden av Nitelva. I en myr under Bjertnes ved Nittedal stasjon gjorde en hytteeier i 1938 et større funn av jernbarrer, et depot av halvfabrikata for redskaps- og våpenproduksjon knyttet til vikingtiden. Mest alle gårdene i det aktuelle planområdet har gårdsnavn som knytter dem til eldre jernalder. Innen vårt område kan Skøyen høre til det eldste sjiktet av gårder i Nittedal. Kjul og særlig Bjertnes var delt i flere bruk allerede i gammelnorsk tid. I nedgangstidene etter Svartedauden skal bosettingen ha holdt fram på de fleste gårdene i planområdet sør for delet mot Hakadal, dvs. Skøyen, Mo, Bjertnes og Rotnes, unntaket var Kjul. Men flere gårder og bruk var da slått sammen. På Bjertnes ble ikke bare de tidligere brukene slått sammen, men gården ble utvidet med nedlagte nabogårder i sør og vest. Steinset i lia vest for Skøyen skal ha bakgrunn som selvstendig gård, men ble senere husmannsplass under Skøyen. Ut fra skriftlige kilder ser det ut som om det meste av Hakadal lå øde etter Svartedauen. Et flertall av gårdene blir først omtalt sent på 1500-tallet. Det gjelder også de to gårdene i Hakadal som berøres av planområdet Strøm og Åneby. Kun Hakadal Jernverk har en kjent historie tilbake til 1400-tallet. Gjennom jernverket aktiviseres bygdas ressurser gjennom ny teknologi. Skogen blir en stor ressurs gjennom bruk av sager i Nitelva/ Hakadalselva og 34

35 sidebekker. I tillegg hadde jernverket stort behov for brensel, og skogen og elva blir nå mulig å ta i bruk i stor stil. Disse ressursene var i mindre grad utnyttet tidligere. Kullgroper og ikke minst kullmilene fra nyere tid som det stadig dukker opp flere av ved registreringer i utmarka, er minner etter utnyttelsen av denne ressursen Nittedal i nyere tid Jordbruksbebyggelsen Selv om kommunen har et markant innslag av tidlig industri, er det tradisjonelt jordbruk og skogbruk som har vært basis for det meste av bosetting og næringsliv til godt inn på 1900-tallet. Tyngden i gårdsbebyggelsen er lokalisert til høydedragene i leirjordsbeltet, i hovedsak litt opp i dalsidene på hver side av dalen. Det var også her den første faste bosettingen kom. Etter avfolkningen i seinmiddelalderen, var de fleste gårdene bebodde og i drift igjen på 1600-tallet, og i takt med befolkningsveksten ble de fleste etter hvert delt i flere bruk. Om man ser bort fra godsdannelsene, er det i dag en spredt tunstruktur med basis i 1800-tallets jordskifte og utflytting av tun som preger gårdslandskapet. Firkanttun er det vanlige. Kommunen har eksempler på tunområder på store, flerdelte gårder der bebyggelsen til brukene ligger samlet og gjenspeiler en eldre struktur, men de mest markante av disse ligger sør for undersøkelsesområdet. Nitelva er hovedgrense mellom gårdene. Grensene mellom matrikkelgårdene følger gjerne bekkefarene ned mot hovedelva. Gårdene har egen skog i åsene på hver side, det er ikke allmenningsskog i bygda. Elveslettene i dalbunnen er de yngste jordbruksområdene, de ble dyrket opp sist på 1800-tallet. Før Mørkfoss ved utløpet av Øyeren ble sprengt ut etter en storflom i 1860 var dette svært flomutsatte områder. Sletta sør for Mo er et typisk slikt område som før var myrlendt. Det har vært mange husmannsplasser i Nittedal. Godt og vel halvparten av befolkningen i første halvdel av 1800-tallet var husmannsfolk. Plassene ble tatt opp i utkanten av gårdsområdene lokalisering i randsonen mot utmarka i lia bak gården og dalbunnen nærmere elva var typisk men også spredte skogsplasser. Flere plasser ble lokalisert langs vegene, og nær industristedene. De fleste plassene knyttet til den vanlige gårdsbebyggelsen ble fraflyttet eller solgt i andre halvdel av 1800-tallet. Mange finner vi igjen som småbruk eller boligeiendommer. Best bevart er husmannsplassene i de gamle gods- og industrimiljøene, hvor de har tjent som arbeiderboliger og tjenesteboliger inntil det siste. Industri og gods Skog, vannkraft og nærhet til hovedstaden skapte grunnlag for tidlig industriutvikling i jordbruksbygda. Den første utnyttelsen av vannkrafta var trolig til kvern/mølledrift, men på sikt var skogressursene og sagene viktigst. På og 1600-tallet var det mange bondesager knyttet til gårdene. Etter innføringen av sagbruksprivilegiene i 1688 ble antall sager sterkt begrenset, og de kom helt over på byborgernes hender. I 1820 var det 9 sager i Nittedal, 3 i Hakadal. Med det moderne industrisagbruket etter 1860 ble de fleste vannsagene i Nittedal utkonkurrert av sagbrukene på Lillestrøm. Tre større, eldre industri- og godsdannelser karakteriserer mye av den eldste historien og kulturminnestrukturen nord i Nittedal: Ås gård og Hakadal verk helt i nord og Rotnes Bruk som ligger innenfor planområdet. Jernverket i Hakadal kan ha vært i drift fra 1400-tallet, og gav trolig grunnlag for den første bosettingen i Hakadal etter Svartedauen. Malmen til Hakadal verk kom først fra Grue i Hadeland, seinere fra andre kanter av landet. Jernverket var i drift til Sagdriften på Rotnes er kjent fra tallet. Etter hvert ble det flere typer virksomheter knyttet til industristedene. 35

36 Nitedals Tændstikfabrik og Nitedal Krudtverk er industriforetak fra andre halvdel av 1800-tallet som også har hatt stor betydning for bosetting og næringsliv. Fyrstikkfabrikken på Markerud lå sør for influensområdet. Kruttverket ligger på Mo, men passeres i tunnel. Kruttverket var i drift til Nedenfor Kruttverket lå en hektefabrikk, som også sysselsatte mange. Utnyttelsen av torvmyrene i dalbunnen skapte grunnlag for en ikke ubetydelig industri. Det var torvuttak på flere av myrene helt opp i vår tid, det gjelder bl.a. Gaustadmåsan som grenser til planområdet i sør, på østsida av elva ved Skøyen. Etter den aller eldste sag- og mølledriften er det i dag få fysiske minner, men det er mange spor som viser senere virksomheter og industriutvikling. I skogene dokumenterer kullmilene betydningen skogen hadde for jernverket, og for bønder og husmenn som hadde arbeidet med å produsere og frakte kullet. Dammer og andre installasjoner langs elveløpene viser basis for virksomhetene gjennom tidene utnyttelsen av vannkraften. Sentralt i denne sammenhengen, innen planområdet, står kraftverket på Rotnes og industrimiljøet i Mølleparken med både hus og dammurer bevart. I dette bildet inngår også noen mindre og yngre miljøer lenger nordover langs elva, med mer eller mindre intakte bygningsmiljøer og dammurer, bl.a. et sagbruk på Strøm og småindustri ved Sørlifallet. Et viktig kjennetegn ved kulturminnebestanden i Hakadal og nordre Nittedal er at strukturen i de gamle industrisamfunnene i stor grad er bevart som helheter og fortsatt lesbar. Det gjelder forholdene til naturressursene (skogen og elva), kommunikasjonene og ikke minst bosettingsmønsteret (hovedgårder og plasser/arbeiderboliger) innen planområdet eksemplifisert ved Rotnes. Samferdsel Strekningen som i dag kalles Gamlevegen representerer sammen med Rauerskauveien en eldgammel ferdselslinje i bygda. Den forbinder gårdene og de to middelalderkirkestedene Hakadal og Nittedal, der det også er forhistoriske gravfelt like ved kirkene. Vegen over Rauerskauen er nevnt i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Tilsvarende har det vært en forbindelse mellom gårdene på vestsida av dalen, som bl.a. vises på ltn. Grimsæths kart fra Siden sagbrukene kom i drift på 1500-tallet har Nitelva vært en viktig transportåre for tømmer. Det ble fløtet tømmer til 1960-tallet, og trolig finnes det spor langs elva. Den eldste forbindelsen mellom Hadeland og Christiania gikk utenom selve dalføret gjennom Nordmarka, trolig som rideveg fra Stig ved Årvoll til Hakadal. Plassene Kongsvangskog og Varpet settes i forbindelse med den. Biskop Nils Jenssøn skal ha brukt denne på visitasreise til Gran i 1574 og overnattet i Hakadal. Men alt på 1600-tallet skal en av de viktigste hovedvegene i landet være ført gjennom Nittedal. Birger Kirkeby skriver om Kongevegen i bygdeboka (Nittedal og Hakadal bind III, s. 323): En av de såkalte kongevegene i landet, den til Bergen, gikk gjennom bygda. I dag er den kjent som Gamleveien fra Rotnes i Nordre Nittedal til Hakadals verk helt nord i Hakadal og som Bergensveien fra Hagan over Bjøråsen til Grorud. Denne vegen går etter et eldgammelt vegfar, men ble etter hvert lagt om mange steder gjennom bygda, særlig fra Markerud til Rotnes. All postforsendelse til Bergen gikk etter denne vegen fra postforbindelsen ble opprettet i 1647 og fram til Rundt 1800, ble vegen gjennomgående opprustet. Lt. Grimsæths kart fra 1818 viser en veg mellom Kjul og Rotnes som i hovedtrekk følger traséen til dagens rv. 4. Det er tradisjoner om en eldre veg som gikk innom flere gårdstun og nærmere skogbrynet, og som stedvis er videreført i dagens gårdsveger. Bergensvegen gjennom Nittedal mistet status som hovedveg til Vestlandet i 1826, da den relativt nybygde kongevegen over Krokskogen overtok. Men vegen gjennom Nittedal fortsatte å være en viktig veg for forbindelsen mellom bygda og det nære omlandet og mellom Hadeland og Christiania. 36

37 Som ledd i den alminnelige opprustningen av samferdselen midt på 1800-tallet kom Hadelandschausseen som ny forbindelse mellom Christiania og Hadeland over Gjelleråsen. Den ble bygd ut i Nittedal tidlig på 1870-tallet. På tidens vis ble den lagt lavt i terrenget, med helt ny trasé i dalbunnen vest for elva mellom Rotnes og Hakadal. Redusert flomfare etter utsprengingen av Mørkfossen var en av forutsetningene. Et resultat av chausséutbyggingen var at Gamlevegen nord for Rotnes ble spart for gjennomgangstrafikk og senere oppgraderinger. Den gamle vegen mellom gårdene på vestsida gikk ut av bruk, men kan stedvis påvises av kjentfolk. Også Greveveien gjennom Nordmarka (fra 1825) fikk mindre betydning etter at Hadelandschausseen ble bygd. Figur 3-2: Rv. 4 i Hadelandschausseen i tidstypisk linjeføring inn mot Rotnes. Mølleparken i bakgrunnen sett fra Nebbetorp. Hadelandschausseen ligger til grunn for senere rv. 4. Den er stadig opprustet for økende trafikk og har i liten grad karakter av eldre veg. Ved Sørlifallet (KM 20) er det bevart et mindre vegparti etter en vegutretting. Ellers kjenner vi ikke til eldre, spesifikke veghistoriske kulturminner fra chaussétiden. Men Hadelandschausseen gav grunnlag for ny bosetting og lokalisering av næringsvirksomheter. Småkårsbebyggelse med basis i handverk og sørvisvirksomheter er typisk. Som smeden på plassen Lunde tett ved rv. 4 på Skøyen. Denne typen fortetting langs hovedvegen fortsatte utover 1900-tallet til rundt Den er dokumentert med hus etter småindustribedrifter langs rv. 4 sør og nord i planområdet, med virksomheter som snekkerbedrifter, mekanisk verksted, kafé og shoddyfabrikk. Delvis har disse miljøene både elva og vegen som forutsetning, som Sørlifallet og Strømsaga. Til omtrent samme epoke som Hadelandschausseen hører jernbanen i bygda. Gjøvikbanen eller Nordbanen var ferdig fram til Christiania i 1902, med stasjoner på Rotnes (Nittedal), Hakadal og noe senere Åneby. De første skolene, offentlige institusjoner Rotnes Bruk var i 1847 først ute i sitt sogn med å avløse omgangsskolen med fastskole i eget hus slik tradisjonen ofte var i de gamle verks- og bruksmiljøene. Skolen ble holdt 37

38 i stuebygningen på plassen Nebbetorp. Det er bevart flere av første og andre "generasjons" skolebygninger i Nittedal kommune, men ingen flere ligger i planområdet. Mo og Bjertnes vekslet med å være gjestgiveri og skysstasjon fra 1600-tallet til ordningen opphørte i Lokaliseringen av dagens kommunesenter på Mo har bakgrunn i lange tradisjoner som møtested for lokalt styre, men det gamle kommunehuset som sto her ble revet for å vike plassen for det nye. Nittedal som del av hovedstadsregionen De nye kommunikasjonslinjene bandt Nittedal enda sterkere til hovedstadsregionen og fikk stor betydning for nyere bosetting og næringsetablering. I løpet av de første 10-år av 1900-tallet ble innslaget av villaer og fritidsbebyggelse merkbart. Selv om mange hus er ombygd og mye av den tidlige hyttebebyggelsen er bygd ut til helårsboliger, er denne bebyggelsen fortsatt lett å spore. Størst konsentrasjon er det rundt Nittedal stasjon, men spredte anlegg finnes over hele kommunen. Også innen det aktuelle planområdet. Hus bygd fram til ca ble registrert i forbindelse med Gardermoprosjektet. Her er Nittedal stasjon nevnt, men andre registreringer eller systematisk oversikt finnes ikke, etter det vi har kjennskap til. Rundt 1950 kom feltutbygde boligområder for alvor, og bygdas karakter av forstad i osloregionen ble forsterket. Tettstedet Rotnes Tettstedet vokste opp mellom Nittedal stasjonen, kommunesenteret på Mo og Rotnes bruk. Stasjonsveien ned til Rotneskrysset var nybygd da jernbanen åpnet i 1902 og har vært strukturerende for mye av bebyggelsen. Virksomhetene på Rotnes Bruk og Kruttverket var hjørnesteiner. Ganske tidlig kom det også fritidsbebyggelse for hovedstadsbefolkningen. Den tidligste boligutbyggingen lå spredt, med store tomter, noen med småbrukskarakter. Etter hvert ble stedet en forstad i osloregionen for pendlere. Hele området er i dag sterkt fortettet. Den eldre bebyggelsen i form av tidlig bolig og hyttebebyggelse og rester etter husmannsplasser og småbruk under Mo og Bjertnes, ligger spredt mellom den nyere bebyggelsen. Viktige sammenhenger, karakteristiske elementer Lesbarheten i de eldre strukturene i gårdslandskapet med gårdstuna på høydene, jordveien avgrenset av elva, andre vassdrag og skogen. Nitelva i sær, men også andre vassdrag har spilt en viktig rolle for historien, som kraft for industrien, transport av tømmer, eiendomsavgrensing, fiske. Det er viktig at kulturminnenes sammenheng med vassdragene ikke brytes. Skogen blir en stor ressurs gjennom bruk av sager i Nitelva/Hakadalselva og ikke minst ved Hakadal jernverks behov for brensel. Kullgroper og ikke minst kullmilene fra nyere tid er minner etter utnyttelsen av denne ressursen. Lesbarheten i det sosiale bosettingsmønsteret. Det gjelder strukturen i godsene, men også sammenhenger mellom hovedgårder og plasser og hvordan småkårsbebyggelsen ligger i forhold til naturgrunnlaget, næringsvirksomheter og ferdselsårer. Småkårbebyggelsen er i seg selv en sårbar kategori kulturminner, særlig den som er lokalisert langs veger og i jordbruksmarginale utbyggingsområder nær tettseder. Samferdselshistorien. Bosettingsmønsteret og næringshistorien er nært knyttet til kommunikasjonene. Det er viktig at lesbarheten av kulturminnenes sammenheng til ferdselsårene fra ulike tidslag ikke brytes. Gamleveien er en av de viktigste gamle ferdselslinjene i bygda. Den binder sammen mange viktige kulturminner og går gjennom godt bevarte kulturlandskap. Utsikten favner flere steder inn hele dalen og er et viktig sted å oppleve historiske sammenhenger fra. Hadelandschausseen fra tidlig 1870-tall ligger til grunn for dagens rv. 4 og mye av bosettingen og virksomhetene som kranser dagens vei. 38

39 3.3 Kulturminner og miljøer Kulturmiljø 1 Nordre og Søndre Kjul Kategori: Gårdsbebyggelse og andre næringsbygg. Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Kjul nordre og søndre ligger i et kulturlandskap av lokal verdi (område 6a). Kommuneplanen: Tunet er vist som LNF område, bussgarasjen ervervsområde. Historikk og beskrivelse Kjul ligger på en markert rygg i det flate elvelandskapet og antas å være ryddet i eldre jernalder. Gården lå øde etter svartedauden og ble tatt opp igjen rundt Kjul ble delt i Bebyggelsen til Nordre og Søndre Kjul ligger i det gamle tunområdet på sandplatået som dagens rv. 4 skjærer gjennom. Nordre Kjul opphørte som eget bruk midt på 1900-tallet. Gårdsbebyggelsen med noe jord ble solgt til Schøyens Bilsentraler som bygget bussgarasje her i 1950-åra. Fortsatt står det hus etter begge bruk i det gamle tunområdet. Det er tradisjonell gårdsbebyggelse, i hovedsak fra første del av 1900-tallet, men tunet på Nordre Kjul er amputert. Bare hovedbygningen på Søndre Kjul er fra før Etter ombygging på 1940-tallet er den nå ført tilbake til sveitserstileksteriør. Bussgarasjer med stor snuplass ligger i tilknytting til tunområdet. Nordre og Søndre Kjul Vestre Kjul Vurdering Gårdsbebyggelsen har en eksponert plassering på høyderyggen i dalen typisk for den eldste gårdsbosettingen. Opprinnelig kontekst er i hovedsak bevart, selv om garasjeanlegget dominerer vestsida. Bygningsmiljøet er noe fragmentert og vanlig forekommende. Verdien vurderes til liten/middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3, 4 og 5 Alle vegforslag vil ligge i dagens trasé for rv. 4 forbi miljøet, dels i skjæring, dels på fylling. De store bygningene til bussgarasjen ligger som en buffer mot inngrepet. Den historiske sammenhengen mellom miljøet og omgivelsene blir stort sett ikke endret. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten/middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 39

40 3.3.2 Kulturmiljø 2 Vestre Kjul Kategori: Gårdsbebyggelse med annen næringsfunksjon. Planforhold m.m. En liten stuebygning er omtalt som verneverdig i "Verneverdige kulturminner og kulturhistoriske miljøer i Nittedal". Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Vestre Kjul ligger i dag klemt mellom forrige generasjons hadelandsveg, den nye rv. 4 og vegkryss med avkjøringsramper. Stedet har bakgrunn som husmannsplassen Salmakerlykkja under Søndre Kjul, som ble holdt tilbake av gårdbrukeren ved salg av Søndre Kjul i Vestre Kjul har fortsatt alle hus som hører til et gårdstun, men de har nye funksjoner. Størst interesse har en mindre stuebygning som skal være satt opp rundt Den står nå som sidebygning og er sjeldent godt bevart. Også sveitserstilstabburet er godt bevart. Hovedbygningen i nyklassisistisk form er fra tallet. Låven kan være fra samme periode. Den er kraftig ombygd og har lenge vært i bruk som utsalgssted for møbler. Det er bygd en lagerhall i tilknytting til tunet. Vurdering Stuebygningen fra 1860-tallet er et av få eksempler på godt bevarte mindre våningshus fra denne perioden. Med nye funksjoner i gårdsbebyggelsen og omgitt av veger og tettbebyggelse ligger tunet ikke lenger i opprinnelig kontekst. Den gamle stuebygningen har isolert sett stor verdi, men verdien av miljøet som helhet anslås som liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3, 4 og 5 Vegforslagene tar utgangspunkt i dagens rv. 4 nord for miljøet. I forhold til dagens situasjon med vegkryss, blir effekten av tiltaket minimal. Den historiske sammenhengen mellom miljøet og omgivelsene blir stort sett ikke endret. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten/middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 3 Liljedal Kategori: Småkårsbebyggelse Planforhold m.m. Kommuneplanen: LNF-område. Den gamle stua på Liljedal. 40

41 Historikk og beskrivelse Liljedal er et lite bosted under Søndre Skøyen i delet mot Kjul. Stedet er lokalisert i et ytre hjørne av gårdsområdet, et restområde tett ved Hadelandsveien og Skøyenbekken. Her står en av de minste husmannstuene i Nittedal. Huset sto opprinnelig på plassen Brenna i skogen til Skøyen, men ble solgt og flyttet ned til Liljedal etter at Brenna ble nedlagt i Ved folketellingen i 1900 bodde det en sagarbeiderfamilie på Liljedal. Det var ikke jordbruk her. Flyfoto fra 1946 viser stuebygningen og et lite uthus. I dag er stedet utbygd med nyere bolighus og noen mindre nyere uthus. Den gamle stuebygningen er intakt, men ikke i bruk som bolig. Vurdering Det er få av de minste stuebygningene i denne kategorien som er så lite endret som stua på Liljedal. Som en av få bevarte arbeiderstuer er dette en sårbar kategori kulturminner og en hustype som begynner å bli sjelden. Beliggenheten i et ytre restområde av gårdens innmarker og mot hovedvegen i bygda er typisk. Fortettingen med nye hus på eiendommen reduserer lesbarheten av opprinnelig kontekst. Også tilstand trekker noe ned, men med vekt på det sosialhistoriske aspektet og husets høye autentisitet anslås verdien til middels/stor. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3, 4 og 5 Alle vegforslag vil følge dagens trasé for rv. 4 og ligge på fylling forbi miljøet. En eldre trasé av Hadelandsveien/rv. 4 ligger i dag mellom utbyggingsområdet og miljøet. Den brukes som atkomstveg til Liljedal, enkelte andre eiendommer på Skøyen og deler av marka. Denne blir noe lagt om litt nord for Liljedal. Miljøet er i dag så pass preget av kryssområdet ved Kjul, at så fremt den lille strekningen av den gamle vegen ikke berøres her, vil effekten på kulturhistoriske sammenhenger bli minimal. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 4 Skøyen hovedgårder Kategori: Gårdsmiljø med flere bruk. Tunhøyden på Søndre Skøyen sett fra Kjul. Hovedbygningen på bruk 1 til høyre. 41

42 Nordre Skøyen og Ulvestue sett fra Mosletta. Tunet på Nordre Skøyen innfelt. Planforhold m.m. Kommuneplanen: LNF-område. I "Verneverdige kulturminner og kulturhistoriske miljøer i Nittedal" framheves bygninger i tunet på Skøyen gnr. 12 /1. Hovedbygningen på nedre Skøyen er datert før 1850 og meldepliktig i hht. KML p. 25. Fornminner På gårdens eiendom øst for rv. 4, er det registrert en boplass fra steinalderen. (ID 22712). Den er omtalt som eget kulturmiljø KM 5. Vest i åsen, ved Steinset er det registrert flere spor etter eldre bosetting, også forhistoriske og automatisk fredete. Men disse ligger utenfor det definerte miljøet. Historikk og beskrivelse Skøyen ligger på en mindre morenerygg, med tuna til hovedgårdene på høydene sentralt i dalføret. Rv. 4 passerer foten av høydene som gårdsbebyggelsen ligger på. Etter navnet kan Skøyen være en av de eldste gårdene i bygda, og den skal ikke ha vært øde etter svartedauden. I nyere tid ble gården først delt i tre bruk i 1819, senere fire. På det sørligste bruket ligger to tun sammen, trolig i det eldste tunområdet etter ltn. Grimsæths kart fra 1818 å dømme, ellers spredt. Ut fra tunet på Søndre Skøyen kan fortsatt rester etter en gammel felles fegate ut til marka spores. Det er registrert hus fra før 1900 på Søndre og Nedre Skøyen. Autentisiteten varierer. Mest helhetlige tun i tradisjonell forstand er bevart på Nordre Skøyen og Nedre Skøyen, men uthusene på Nedre er forfalne. Enkelthus har også interesse på Søndre Skøyen. På sletta nedenfor tunhøyden under Nordre Skøyen, ligger Ulvestua, et nytt tun etablert etter 1946 og med moderne bebyggelse. Moseltta sett fra Nordre Skøyen. Mo og kommunehuset i bakgrunnen. 42

43 Vurdering Hovedgårdene på Skøyen viderefører et gammelt og typisk gårdslandskapsbilde på flerdelte gårder representert med bebyggelse bevart i det eldste tunområdet på høyden, men også en senere utvikling med utskilte bruk. Gårdstuna ligger i opprinnelig kontekst og i lesbar sammenheng til gårdens plasser og småbruksbebyggelse. Tilstand og autentisitet er sterkt vekslende, men enkelte hus har bygningshistoriske/arkitektoniske kvaliteter. Tilsvarende miljøer er imidlertid relativt vanlige. Samlet vurderes verdien til middels. (I forhold til verdi og sårbarhetsanalysen fra 2007 er verdien satt noe høyere fordi miljøet nå har mindre utstrekning og kun omfatter gårdens kjerneområde.) Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 og 2 Alternativ 1 og 2 vil først ligge i dagens trasé for rv. 4 forbi miljøet, deretter rettes kurven ut ved krysset for Gaustadgata slik at vegen går noe nærmere miljøet (ved Nedre Skøyen). Vegen vil dels ligge på fylling, dels i skjæring. Med utgangspunkt i den gamle Hadelandsveien (nå Nittedalsveien) sør i miljøet kommer en ny parallell atkomstveg som oppkjørslene til gårdstuna knyttes til. Boligeiendommene som ligger her går tapt (KM 7). Den nye vegen med parallell atkomstveg vil legge beslag på mer av gårdslandskapet på Skøyen enn dagens veg. Men også dagens veg utgjør en markert barriere i landskapet. Under forutsetning av at oppkjørslene til gårdstuna i hovedsak blir som før, vil hovedstrukturen i dagens gårdslandskap i liten grad påvirkes. Den historiske sammenhengen mellom miljøet og omgivelsene blir stort sett ikke endret. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 3 Alternativene 3 avviker fra 1 og 2 nord i miljøet der det skrår vest fra dagens veg mot søndre tunnelpåhogg. Den planlagte atkomstvegen følger her foten av Skøyen-høyden forbi Ulvestuen. Det gamle kjerneområdet på Skøyen blir lite berørt. Den nye rv. 4 vil her krysse de sent oppdyrkede flate jordene nord for hovedgårdene på høy fylling. Vegen, og det nye kryssområdet, vil bli et markant inngrep og påvirke hvordan den gamle tunhøyden med Skøyen-gårdene forstås i landskapet. Siden kryssområdet direkte berører plass- og småbruksmiljøet ved Moveien (KM 9), vil det i tillegg virke inn på den historiske sammenhengen mellom den gamle gården og plassene. Dette er imidlertid også i dag et område preget av moderne utbygging. Tiltaket vil i noen grad svekke den historiske sammenhengen mellom miljøet og omgivelsene. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ ( ). Alternativ 3, 4 og 5 Alternativene 4 og 5 avviker fra 3 med et kryssområdet som legger større beslag på slettene nord for miljøet. Det vil i noe sterkere grad svekke den historiske sammenhengen mellom den gamle tunhøyden og omgivelsene. Omfanget vurderes som litt. 43

44 Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ ( ) Kulturmiljø 5 Steinalderlokalitet Skøyen Kategori: Bosetting/aktivitetsområde datert til steinalder. Lokaliteten ligger på neset til venstre i bildet. Rv. 4 i bakgrunnen. Planforhold m.m. Arkeologisk lokalitet som er automatisk fredet. (ID 22712). Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Lokaliteten ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi øst for rv. 4 (område 6a). Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Lokaliteten ligger på en liten høyderygg i dalbunnen øst for rv. 4, mellom vegen og Nitelva. Den ligger i et lite skogholt som avgrenses mot øst av en atkomstveg til en mindre boliggruppe. Mellom skogholtet og rv. 4 er det åpen jordvei i lavere, flatt lende. Lokaliteten ligger 115 moh. og kan være knyttet til en gammel strandlinje fra før landhevingen på tallet før Kristus. Den ligger på en nordøstvendt hylle der det en gang var et mindre nes som stakk ut i et større fjordbasseng. Lokaliteten ble oppdaget ved prøvestikk for Gardermoprosjektet i Det ble da funnet rester etter redskapsproduksjon i form av flintavslag og avslag av forskjellige bergarter. Det ble også funnet skjørbrendt stein og kullfragmenter. Boplassen er ikke utgravd. Vurdering Steinalderboplassen på Skøyen er den første i sin kategori som er påvist i Nittedal og er viktig fordi den gir holdepunkter for hvor steinalderboplasser i Nittedal kan ligge. Den er fortsatt blant de sikreste og rikeste mht. funn, og viktig fordi den dokumenterer redskapsproduksjon basert på stor variasjon av råstoffer. Lokaliteten er sjelden mht. kvalitet og forekomst. Verdien vurderes som stor. Liten Stor 44

45 Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3, 4 og 5 Alle vegforslagene vil i hovedsak følge dagens trasé for rv. 4. Utvidelsen vil skje på vestsida. Krysset mellom rv. 4 og Gaustadgata blir noe lagt om til planfritt med ulike løsninger for alternativ 1 og 2 og 3, 4 og 5. Ingen tar større areal enn dagens løsning og variantene betyr lite for dette miljøet. Kontrasten mellom den plane jordveien og den lille skogkledte høyden med boplassporene er viktig for å forstå de opprinnelige landskapssammenhengene. Så fremt det ikke kommer terrengendringer her, vil tiltaket neppe endre situasjonen for lokaliteten i forhold til dagens situasjon. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 6 Klippen Kategori: Gruppe av boligeiendommer i jordbruksområde. Klippen sett fra Gaustadgata. Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Klippen ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi øst for rv. 4 (område 6a). Kommuneplanen: LNFområde med byggeforbud langs vassdrag. Historikk og beskrivelse Miljøet ligger i tilknytting til en liten åsrygg mellom Nitelva og rv. 4 og består av fire boligeiendommer skilt ut fra 1908 til Utgangspunktet er eiendommen Klippen som ble fradelt bruk 2 på Skøyen i 1908, trolig som boligeiendom for arbeider, men med litt jordvei til. Klippen ble videre oppdelt fra Det opprinnelige bygningsmiljøet er representert ved noen mindre bolighus. Bebyggelsen er etter hvert fornyet/fortettet med nye og større bolighus og uthus. Eldst er en liten stuebygning på Klippen, trolig satt opp i perioden da eiendommen ble skilt ut. Den står nå som sidebygning i tunet der hovedhuset er fra rundt 1930 og uthusene yngre. De bevarte eldste husene er relativt lite endret. Vurdering Fradeling av småbruk/boligeiendommer i ytterkant av gårdseiendommen og i tilknytting til marginale jordbruksarealer, representerer et typisk mønster for etablering 45

46 av slik bebyggelse i jordbruksmiljø. De bevarte eldre stuebygningene har et eksteriør som forteller om epoken. Endringene i miljøet som helhet reduserer lesbarheten noe og tilsvarende miljøer er relativt vanlig forekommende. Verdien anslås som liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3, 4 og 5 Alle vegforslagene vil i hovedsak følge dagens trasé for rv. 4. Utvidelsen vil skje på vestsida. Krysset mellom rv. 4 og Gaustadgata blir noe lagt om til planfritt med ulike løsninger for alternativ 1 og 2 og 3, 4 og 5. Variantene betyr lite for dette miljøet. I forhold til visuell sammenhengen mellom miljøet og hovedgårdene på Skøyen gjør det nye veganlegget liten forskjell i forhold til dagens situasjon. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 7 Boligbebyggelse langs rv. 4 på Skøyen Kategori: Spredt boligbebyggelse langs hovedveg. Planforhold m.m. Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Fire boligeiendommer som ligger spredt langs rv. 4. De er bygd i ytterkanten av Skøyen-gårdenes innmarksområde på vestsida av hovedvegen og i tilknytting til gårdstunas oppkjørsler. Eiendommene er skilt ut fra 1949 til rundt Autentisiteten er noe vekslende, men husene har fortsatt preg av å være bygd i dette tidsrommet. Hager og varierende antall mindre uthus hører med. Vurdering Bebyggelsen representerer et typisk mønster for fortetting og utskillelse av boligeiendommer langs hovedveger i gårdsområder etter siste krig. Den har bevart et eksteriør som forteller om perioden. Tilsvarende miljøer er vanlig forekommende og bygningene har begrenset kulturhistorisk betydning. Verdien anslås som liten. Liten Stor 46

47 Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3, 4 og 5 Alle alternativer vil få stor grad av nærføring eller direkte berøre bebyggelsen. Bebyggelsen anses som tapt. Tiltaket vil ødelegge miljøet. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig mot liten negativ (0/ ) Kulturmiljø 8 Lunde Kategori: Småbruksbebyggelse ved Hadelandsveien Planforhold m.m. Stuebygningen er nevnt som verneverdig i "Verneverdige kulturminner og kulturhistoriske miljøer i Nittedal"(1983). Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Lunde ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi øst for rv. 4 (område 6a). Kommuneplanen: LNF-område med byggeforbud langs vassdrag. Historikk og beskrivelse Tunet på Lunde ligger tett ved rv. 4, mellom vegen og Nitelva. Stedet har bakgrunn som plass/småbruk under Skøyen og vises på ltn. Solems kart fra Lunde ble skilt ut som eget bruk i 1898 og var på den tiden bosted for en smed med egen smie. Noen av husene som ble satt opp da skal være flyttet fr de nedlagte skogsplassene i Skøyenmarka. Jordveien strakk seg tidligere over riksvegen. Stuebygningen er godt bevart med hovedtrekk relativt intakt etter oppussing for noen år siden. Driftsbygningen er fornyet/ombygd og det er bygd nytt bolighus. Det gamle huset står nå som sidebygning i et tun som dels har karakter av villaeiendom. Det skal være tufter etter smia i plenen mot vegen. Vurdering Lunde representerer småkårsbebyggelsen som grodde fram ved den nye Hadelandschausséen etter Stuebygningen er typisk for sin kategori og selv om eksteriøret er noe endret i senere tid, er det sjeldent å finne slike hus i god stand så intakte. De øvrige husene i tunet har mindre kulturhistorisk interesse og er med på å redusere lesbarheten av småbrukskarakteren. Huset ligger delvis i opprinnelig kontekst. Isolert sett har den gamle stuebygningen stor verdi. Samlet vurderes verdien til middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 og 2 Alternativ 1 og 2 vil følge dagens trasé og fyllingene for den utvidede vegen vil føre til tap av den gamle stuebygningen. Nærføringen fører trolig til at også resten av 47

48 bebyggelsen må anses som tapt. Men selv om disse kan bli stående vil tunet miste sin historiske verdi uten den gamle stuebygningen. Tiltaket vil ødelegge kulturminner. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir stor negativ ( ). Alternativ 3 Alternativ 3 vil svinge vestover fra dagens veg omtrent ved miljøet. Brukets jordvei vest for Hadelandsveien blir berørt, men er i dag skilt ut og miljøet oppfattes i dag i liten grad som et gårdsbruk i forhold til disse arealene. Dagens veg vil erstattes med en mindre, lokal atkomstveg forbi miljøet. Bebyggelsen blir ikke direkte berørt, men Hadelandsveien som del av miljøets historiske forutsetning blir mye endret i området. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten. Omfanget vurderes som litt mot middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten mot middels negativ ( / ). Alternativ 4 og 5 Alternativ 4 og 5 avviker fra Alternativ 3 med avkjøringsrampe for nytt kryss nærmere tunet. Det forsterker virkningen av tiltaket noe. Omfanget vurderes som litt mot middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten mot middels negativ ( / ) Kulturmiljø 9 Moveien Kategori: Småbrukergrend med innslag av boligeiendommer. Lidarende og Myrene over. Øvre Skillebekk til høyre. Planforhold m.m. Kommuneplanen: LNF-område. 48

49 Fornminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innen kulturmiljøet, men Askeladden har noen registreringer i nærområdet. I lia vest for dette miljøet ved Vestenga og Skøyenhagen er det registrert en tuft og en steinstreng, men disse er trolig fra etterreformatorisk tid og er ikke fredet. Historikk og beskrivelse Det er var mange småbruk og husmannsplasser til Skøyen, Mo og Kjul. Flere var lokalisert i skoggrensa i lia over dalen, noen nede ved de ulike generasjoner av hovedveger i dalen. Nærheten til tettstedet Nittedal, industrien på Rotnes og Kruttverket har hatt betydning for den videre veksten utover og 1900-tallet. Ved Movegen, på hver side av skillet ved bekken mellom Mo og Skøyen er det en fortetning av bebyggelse med slik bakgrunn. I flg. bygdeboka kan Moveien representere en bevart strekning av et eldre lag gjennomfartsveg i bygda. En av de eldste husmannsplassene er Skillebekk, som trolig ble tatt opp på 1820-tallet. Myrene ble dyrket opp på 1870-tallet, her var det som navnet sier myrlendt før. Kart fra 1881 viser en klynge bosteder. Utover 1900-tallet har det kommet til noen spredte boligeiendommer. Det er enkelthus fra før 1900 på Skillebekk og Berg under Mo og Myrene på Skøyen. Miljøet har flere hus fra første halvdel av 1900-tallet. Vestli har bolighus fra 1955 og en eldre udatert driftsbygning. Samlet inntrykk av den eldre bebyggelsen er at den er en del endret. Det finnes autentiske enkelthus, men noen av de mest autentiske husene bærer preg av manglende funksjon og forfall. Det mest intakte helhetlige tunet med innhus og flere uthus godt bevart har Skillebekk. Det er spredt hyttebebyggelse fra 1900-tallet i området. Mellom Skillbekk og Berg var det hoppbakke. Bakken er nå fjernet og området i ferd med å gro igjen. Vurdering Miljøet er representativt for mye av småkårsbebyggelsen i denne delen av Nittedal, både når det gjelder typer hus og mht. lokalisering i landskapet og etter gamle veger. Visuell sammenheng med gårdsbebyggelsen på høyden synliggjør gårdslandskapets sosiale bosettingsmønster. Autentisiteten veksler og lesbarheten svekkes i noen grad av endringer og fortetting, men noen av tuna ligger i tilnærmet opprinnelig kontekst mht. jordbruket. Tilsvarende miljøer er imidlertid relativt vanlige. Samlet vurderes verdien til liten/ middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 og 2 Alternativ 1 og 2 ligger i dagens rv. 4-trasé. En ny veg vil ligge noe høyere i landskapet, men stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom miljøet og omgivelsene. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten/middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 49

50 Alternativ 3, 4 og 5 Øvre Skillebekk til venstre, Berg til høyre. Tunnelpåhugget vil ligge i søkket mellom de to, der den gamle hoppbakken lå. Alternativ 3, 4 og 5 tar av fra dagens veg og skrår gjennom miljøet i retning tunnelpåhugget som ligger i hoppbakken mellom Berg og Skillebekk. Den nye vegen og kryssområdet får så stor grad av nærføring at bebyggelsen (på noen få hus nær) må anses som tapt. Moveien, som gammel vegstruktur, blir brutt. Tiltaket vil ødelegge hus og bryte historiske sammenhenger i omgivelsene. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til liten/middels. Konsekvensen blir middels negativ ( ) Kulturmiljø 10 Nedre Skillebekk III Kategori: Næringsbygg ved Hadelandsveien. Planforhold, fornminner m.m. Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Nedre Skillebekk var en av husmannsplassene under Mo som lå tett ved Hadelandsveien. Det er i dag ingen spor etter plassbebyggelsen. Eiendommen er etter siste krig stykket ut til næringseiendommer og et par boliger. Nedre Skillbekk III ble skilt ut i Det første næringsbygget her var en shoddyfabrikk, men denne brant i Murhuset som står her nå ble bygd i Selv om det trolig var planen, ble det ikke tatt i bruk som shoddyfabrikk. Glava var på denne tida i ferd med å utkonkurrere shoddy som bygningsisolasjonsmateriale. Huset ble isteden leid ut som salgslokale for tilhengere (Svela) og andre redskaper. Samme type bransje har siden holdt til her. Bygningen har i stor grad bevart opprinnelig preg. Et lagerhus i tre, trolig noe yngre, hører til. 50

51 Vurdering Hovedveger ved innfart til tettsteder har alltid tiltrukket seg næringsvirksomheter. Murhuset er representativt for et mindre næringsbygg fra etterkrigstida. Det har bevart et eksteriør som forteller om byggeperioden. Det er ikke lenger vanlig at slike hus er så lite endret. Verdien vurderes som liten/middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 Alternativ 1 svinger østover fra dagens rv. 4-trasé ved miljøet. En ny parallell atkomstveg vil komme noe nærmere huset enn dagens veg, men bebyggelsen forutsettes å kunne bevares. Sammenhengen til Hadelandsveien vil bli noe redusert, men tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner eller den historiske lesbarheten. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 2 Alternativ 2 vil følge i dagens rv. 4-trasé ved miljøet og ligge på fylling. En ny parallell atkomstveg vil komme svært nær huset, men bebyggelsen forutsettes bevart. Den nye rv. 4 vil bli liggende på fylling tett forbi anlegget. Sammenhengen til Hadelandsveien vil bli noe redusert. Tiltaket vil trolig i noen grad endre den historiske lesbarheten. Omfanget vurderes som mot litt. Verdien er satt til liten/middels. Konsekvensen blir ubetydelig mot litt (0/ ). Alternativ 3, 4 og 5 Alternativene vil gå inn i tunnel og få kryssområdet sør for miljøet. Så framt traséen for dagens rv. 4 opprettholdes ved miljøet vil tiltaket ikke endre historiske sammenhenger mellom miljøet og omgivelsene. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten/middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 11 Sandum Kategori: Boligbebyggelse på gammel husmannsplass ved elva. 51

52 Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Sandum ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi øst for rv. 4 (område 6a). Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Tidlig på 1800-tallet lå det to husmannsplasser under Mo her. De ble senere slått sammen. Gårdsbebyggelsen var intakt i 1946, men tunplassen ble på 1960-tallet skilt ut og er nå en boligeiendom med moderne hus. Mot vegen er en næringseiendom skilt ut og bebygd med moderne hus (brukes av avisen Varingen). Vurdering Sandum ligger på stedet for den gamle plassen ved elva, men det er lite ved dagens bygningsmiljø som forteller denne historien annet enn navnet. Verdien vurderes som liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 Alternativ 1 svinger østover fra i dagens rv. 4-trasé ved miljøet. Vegen vil krysse oppkjørselen og det planlegges rundkjøring med avkjøring mot vest til Mo. Husene forutsettes spart. Etter inngrepet vil det bli ytterligere vanskelig å lese miljøets opprinnelse som småbruk. Omfanget vurderes som litt mot middels. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4-trasé forbi miljøet. Oppkjørselen vil trolig måtte legges om, men det er vanskelig å se at dette påvirker historiske sammenhenger. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 3, 4 og 5 Berører ikke miljøet. 52

53 Kulturmiljø 12 Mo Kategori: Gårdsanlegg med fornminne. Mo sett fra Kvernstuveien. Planforhold m.m.: En kokegrop (Id.nr.64165) er automatisk fredet. Ligger i nyutbygd område med blokkbebyggelse. (Siden den er ført opp i Askeladden anses den som et fortsatt eksisterende kulturminne.) Kommuneplanen: LNF-område og senterområde. Fornminner I forbindelse med reguleringsplan for Rotnes sentrum i 1996 ble det ved maskinell flateavdekking avdekket bosetningsstrukturer på eiendommen gnr 13 bnr.66. Funnene ble gjort på det som tidligere var jordveien til Mo gård, et stykke like nordøst for tunhøyden. Det ble avdekket 8 strukturer som en antok alle var kulturelle spor. Den ene var en kokegrop, ca. 1 m i diameter, med kull og skjørbrent stein (Id.nr.64165). Kokegropa er datert ved 14 C-metoden til år 355(± 120). Øvrige strukturer var nedgravninger, og type kulturminner derfor usikre. Historikk og beskrivelse Mo kan være ryddet i eldre jernalder og lå ikke øde etter svartedauden. Den var delt på to brukere en tid rundt 1800, men med felles tun. Det gamle tunhøyden ligger sentralt i bygda - bak Rådhuskomplekset. Innmarka var samlet rundt husene, myrlendet i sør (del av KM 9) er dyrket opp i senere tid. De registrerte fornminnene ble lokalisert et stykke nedenfor tunet i jordveien mellom gamlevegen og Hadelandsveien fra Gården har lange tradisjoner som et møtested, og var gjestgivergård vekselvis med Bjertnes. De første formannskapsmøtene i Nittedal ble holdt på Mo, og det første kommunelokalet ble bygd på gårdens grunn nede ved Hadelandsveien i Det ble revet for å gi plass til det nye Rådhuset. Mo har ikke vært delt, men har hatt mange husmannsplasser, både i skogen og i bygda. De sørlige plassene ligger i sammenhengen med Skøyens gamle plasser. Gårdsbebyggelsen ligger markert plassert på tunhøyden med bebyggelsen ordnet i et tradisjonelt firkanttun, med hus fra og 1900-tallet. Autentisiteten er middels. Den drives i dag som hestegård, med stor ridehall et stykke fra tunet. Rådhuset og ny blokkbebyggelse i et sammenhengende belte mot tettstedet Nittedal kranser inn gårdsområdet mot øst og avskjærer kontakten med Hadelandsveien. Vurdering Gården ligger i hovedsak i opprinnelig kontekst. Dette gjelder særlig tunhøyden med bebyggelsen. Selv om husene enkeltvis er relativt vanlige, gir tunet samlet et sjeldent enhetlig inntrykk, bl.a. på grunn av tunformen som er godt bevart. Viktigst er likevel den kulturhistoriske betydningen knyttet til utviklingen av Mo som kommunesenter. Området med bosettingssporene er utbygd med moderne blokkbebyggelse, men det er bevart visuell sammenheng fra funnstedet til det gamle tunområdet og gårdslandskapet 53

54 på Mo. Bosetningsspor fra jernalderen er representative for perioden, men det er i Nittedal funnet svært få. Verdien vurderes isolert til middels/stor. Samlet verdi er middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 og 2 Berører ikke miljøet Alternativ 3, 4 og 5 Miljøet blir ikke fysisk berørt av tiltaket, men det er godt synlig fra tunhøyden. Ved disse alternativene går de gamle husmannsplassene sør for hovedgården tapt og Movegen som gammel vegstruktur blir brutt. Tiltaket vil derfor i noen grad svekke den historiske sammenhengen mellom miljøet og omgivelsene. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig mot liten negativ (0/ ) Kulturmiljø 13 Bjertnes tunområde Kategori: Gårstunområde fortettet med boligbebyggelse. Over: Bjertnes sett fra Haug. Låven på Nordgarden markerer tunet. Hovedbygningen på Søgarn innfelt. Planforhold m.m. Kommuneplanen: Miljøet er i dag vist som eksisterende og planlagt boligområde. Hovedbygningen på Søndre Bjertnes er datert før 1850 og meldepliktig iht. KML p. 25. Fornminner På Bjertnes er det foretatt arkeologisk sjakting av Kjartan Fønstelien i 1996 på gnr. 14/2 og 14/9, nord for Bjertnes videregående skole. Det ble påvist fire automatisk fredete kulturminner i form av kokegroper og 16 nedgravninger med uavklart status. En av kokegropene er datert til år 75 (± 240). På en hyttetomt (14/104) frasolgt Bjertnes fant en hytteeier i 1938 et depotfunn av 239 jernbarrer fra vikingtiden i kanten av en myr. Det foreligger tre noenlunde komplette 54

55 barrer. Hytta ligger i området ved Nittedal stasjon, sør for Skolebakken nord for Bråtanveien. Det foreligger ingen ID-nr. registrert på Bjertnes i Askeladden. Historikk og beskrivelse Bjertnes har som Mo stått sentralt i bygdas historie med lang skyss- og gjestgivertradisjon og tilknytting til det første kommunale styre. Gården hadde mange husmannsplasser og flere av disse har gått inn i tettstedet. Det gamle tunområdet på Bjertnes ligger på kanten av et platå mot Nitelva. Rv. 4 går like under. Den gamle hovedvegen gikk på høyden ved tunet, men det er få spor etter denne i dag. Den nærmeste jordveien til hovedtuna ble på 1970-tallet avgitt til bygging av Bjertnes videregående skole. I dag er omgivelsene til gården helt oppslukt av skoleanleggene og annen tettbebyggelse. Kun få hus står igjen etter gårdsbebyggelsen to hovedbygninger og én driftsbygning. Nyere boligbebyggelse i tilpasset sveitserstil omgir det gamle 1700-tallshuset på det søndre tunet. Terrengendringer og fortetting dominerer omgivelsene. Vurdering Gårdsanlegget ligger ikke lenger i opprinnelig kontekst. Restene av gården har en viss symbolverdi knyttet til betydningen som et sentralt møtested i bygda, og fordi gården representerer den første bosettingen i tettstedet og har gitt navn til området. Slik omgivelsene i dag er formet er det imidlertid vanskelig å lese disse sammenhengene. Samlet vurderes verdien som liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 og 2 Alternativ 1 og 2 følger dagens rv. 4-trasé forbi miljøet. Den utvidede vegen vil få en skjæring litt nærmere tunområdet enn dagens. Den nye vegen vil trolig gjøre mer av seg i forhold til miljøet. Terrengendringer og urbaniseringen av området preger også i dag miljøet i så stor grad at tiltaket vil stort sett ikke gjøre noen forskjell for den historiske sammenhengen mellom miljøet og omgivelsene. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 3, 4 og 5 Ved disse alternativene vil dagens veg avlastes for trafikk. Slik de fysiske forholdene er mellom dagens veg og tunområdet, er det tvilsomt om mindre trafikk vil påvirke kulturhistoriske sammenhenger mellom den gamle gjestgivergården og vegen. Det gir imidlertid mulighet for tiltak som kan reetablere historiske sammenhenger, men disse er ikke vurdert her. Omfanget vurderes som. 55

56 Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 14. Bebyggelse ved rv. 4 ved Bjertnes Kategori: Bolig- og næringsbebyggelse Planforhold m.m. Kommuneplanen: Østsida av rv. 4 er vist som nåværende og planlagt ervervsområde. Vestsida av rv. 4 er vist som boligområde, Rotneskrysset som senterområde. Historikk og beskrivelse Miljøet omfatter bebyggelse på hver side av rv. 4 ved Bjertnes og består av et par næringsbygg i hver ende av miljøet, ellers boligeiendommer. På østsida av rv. 4 lå tidligere tunet på Nedre Bjertnes, dette er nå revet og tomta gått inn i Bjertnestangen industriområde. Med unntak for en boligeiendom i sør på vestsida av riksvegen, samt et hus ved Berget og et mindre hus til Rotneskrysset, var strekningen ubebygd jordveg i En eiendom i sør ble skyldsatt i 1939 som Bøndenes hus, men var ikke bebygd Det står et modernisert næringsbygg her i dag. Mot Rotneskrysset står to næringsbygg. Det eldste kan ha bakgrunn i et eldre hus, men fikk sin hovedform på 1950-tallet. Miljøet bærer preg av gradvis utbygging og eksteriørendringer fra 1950 fram til våre dager. Vurdering Bygningene i miljøet er vanlig forekommende og innholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Verdien vurderes som liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 og 2 Alternativ 1 og 2 følger dagens rv. 4 gjennom miljøet. Store deler av bebyggelsen blir direkte berørt av utvidelsene ved fyllinger på østsida og større skjæringer på nordsida. Det meste av bebyggelsen i miljøet må anses som tapt. Det gjelder alle i Rotneskrysset. Omfanget vurderes som stort. 56

57 Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig mot litt negativ (0/ ). Alternativ 3, 4 og 5 Ved disse alternativene vil dagens veg avlastes for trafikk. Det vil redusere en fysisk barriere som i dag oppleves for historiske sammenhenger først og fremst i Rotneskysset. Tiltaket vil i noen grad styrke historiske sammenhenger mellom kulturmiljøer og omgivelsene. Det gir også mulighet for tiltak som kan reetablere historiske sammenhenger og forsterke den positive effekten, men disse er ikke vurdert her. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 15 Haugestad Kategori: Gårdsbebyggelse ved gammelt vegkryss. Over: Haugestad sett fra Rauerskauveien. Under: Haugestad sett fra Rotneskrysset. Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Haugestad ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi (område 6a). Hovedbygningen og låven er datert før 1850 og meldepliktige i hht KML p25. Kommuneplanen: LNF-område. 57

58 Historikk og beskrivelse Både Haug (øst for elva) og Rotnes var knyttet til sagbruka i Nitelva, men i motsetning til Rotnes, ble Haug mer delt og utviklet seg ikke til et enhetlig bruksmiljø. Gården Haug ligger på motsatt side av Nitelva ved Rotnes og er delt i flere bruk. Det gamle fellestunet på Haug lå på høyden. Haug hadde mange husmannsplasser knyttet til Haugsagene og annen industri ved elva. I dag er det få spor etter den eldste industrien og plassbosettingen på Haug. Ved en gårdsdeling rundt 1830 ble tunet på Nedre Haug etablert der plassene Haugssagene hadde ligget nede ved elva. Da Nedre Haug igjen fikk nytt tun lenger opp i 1924, ble gamletunet solgt fra med noe jord og fikk navnet Haugestad. Det ligger like ved Rotnesbrua, der Gamlevegen begynner. Haugestad har bevart et komplett tun med innhus og uthus i et åpent firkanttun. Våningshus og driftsbygning er datert til tidlig 1800-tall, men ytre preg er fra sveitserstilperioden og godt bevart. Låven er en av få gamle tømmerlåver i bygda. Vurdering Lokaliseringen av tunet viderefører en av de gamle boplassene ved Nitelva ved det gamle krysningsstedet. Tunet ligger i opprinnelig kontekst og gårdsbebyggelsen har gode eksempler på epoke og hustyper som nå begynner å bli sjeldne. Verdien vurderes som stor. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 og 2 Alternativ 1 og 2 følger dagens rv. 4-trasé forbi tunet og krysset utvides til rundkjøring. Haugestad er visuelt og historisk nært forbundet med kryssområdet den gamle brua, industrimiljøet ved Rotnes og de gamle vegene. Gårdstunet er sammen med den gamle brua del av inngangsporten til Gamleveien. En utvidet veg og et større kryssområde her, vil i noen grad forsterke den barrieren som dagens kryss og trafikk utgjør for de historiske sammenhengene mellom miljøet og omgivelsene. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir liten negativ ( ). Alternativ 3, 4 og 5 Med disse alternativene vil dagens veg avlastes for trafikk. Dagens trafikk oppleves som en barriere for de historiske sammenhengene i det gamle krysningsstedet, der også Haugestad og Gamlevegen er elementer sammen med Rotnes gård og elvemiljøet. Tiltaket vil i noen grad styrke historiske sammenhenger mellom kulturmiljøet og omgivelsene. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir ubetydelig til litt positiv (0/+) Kulturmiljø 16 Rotnes med Mølleparken Kategori: Gårdsbruk med storgårdsmiljø, kulturlandskap og elvebasert industrimiljø. 58

59 Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Rotnes er vist som et område av regional/nasjonal verdi (område 5). I gjeldende kommuneplan er området vist som LNF-område. Rotnes Bruk er valgt ut som viktig større kulturhistorisk miljø av Miljøverndepartementet. I Grøntsoneplan for Romerike, temarapport for kulturmiljø og kulturlandskap, anbefales å vurdere formelt vern fredning, regulering til spesialområde bevaring eller annen form for vern. I forslag til ny kommuneplan for Nittedal er gården og et område rundt markert som kjerneområde landbruk/viktig kulturmiljø. Kommuneplanen: Gårdsbruket ligger i LNF-område. Mølleparken er vist som ervervsområde. Flere hus er datert før 1850 og meldepliktige iht. KML p. 25 Rotnes Bruk fikk Arkitekturvernprisen i 1979 fra Fortidsminneforeningen avd. Oslo og Akershus for hvordan eiendommens historiske og arkitektoniske særtrekk er bevart. I 2004 ble gården tildelt Norsk kulturarvs Olavsrosa. Fornminner Et kullfremstillingsanlegg på Strømsenga (ID12898) er registrert på eiendommen Rotnes (15/1) i grense mot Strøm, se eget kulturmiljø KM 17. Rotnes bru til venstre, dammurene i Mølleparken til høyre. Historikk Rotnes ligger sentralt i bygda, med gårdsanlegget på en høyderygg som skyter fram i dalen. Storgårdsmiljøet har bakgrunn i industrivirksomhetene og grunnlag i vannkrafta i Nitelva. Rotnesfossen er et av få fall av betydning i elveløpet. Som vanlig begynte industrihistorien trolig med kvernbruk i middelalderen, men det var sagbruk og trelast som la grunnlag for utviklingen mot storgård. Sagbruket i 1595 skal være det eldste med kjent belegg i skriftlige kilder for oppgangssager på Romerike. Det ble til å begynne med drevet som sameie av flere bønder, men kom snart over på borgerskapets hender. 59

60 Eierforholdene på Rotnes har vekslet mye, men Rotnes som industristed har hatt sammenhengende kontinuitet gjennom flere hundre år. Virksomhetene ved elva har omfattet sagbruk, tømmerfløting, mølledrift og frørenseri. En tid på 1700-tallet hadde Hakadal Verk også en stangjernshammer her. Sagbruket lå tidligere nedenfor dammen. Her ble det bygd ny mølle og elektrisitetsverk i 1906 og sagbruket ble flyttet til dagens sted (Maxbo) lenger nord (KM 17). Kraftverket ble fornyet i Dette verket er i dag totalrenovert og satt i stand sammen med den gamle gråsteinsdammen fra 1881 og i full drift. Rotnes ble tidlig et viktig knutepunkt i bygda. Den første brua en hører om over Nitelva ble bygd ved Rotnes i 1643 og fornyet jevnlig. Fram til begynnelsen av 1800-tallet var vegen her del av Den Bergenske Kongevegen og hovedveg til Vestlandet. Vegen ble opprustet rundt 1800 og deler av brufundamentene til dagens bru kan skrive seg fra dette anlegget. Brua styrket forbindelsene mellom øst- og vestsida av dalen. Knutepunktfunksjonen ble videreført da Hadelandchausséen ble ført gjennom bygda på 1870-tallet. Den ble forsterket da Gjøvikbanen åpnet med Nittedal stasjon på Rotnes i 1902, med Stasjonsveien som forbindelse ned til brustedet. I Rotneskrysset kom handel og andre servicefunksjoner knyttet til ferdselen. Beskrivelse Hovedelementene i kulturmiljøet består av hovedgårdens bygninger med inntun og driftsbygninger, husmannsplasser/arbeiderboliger i en sirkel rundt, kulturlandskap i form av aktivt gårdslandskap (basert på bl.a. dyrehold med hest og sau) og park knyttet til hovedtunet, industrimiljøet ved elva med næringsbygningene, dammurer og andre installasjoner i elva. De fleste husene i gårdsanlegget (med plasser) er bygd før 1900, og mange før Flere av bolighusene er datert til 1700-tallet. Hele anlegget (hus og hage) gjennomgikk en omfattende opprusting/restaurering da nåværende eierfamilie overtok i Magnus Poulsson var arkitekt for en del av ombyggingene og står bak mye av anleggets helhetlige, klassisistiske preg. Bygningene i industrimiljøet ved elva skriver seg i hovedsak fra århundreskiftet og utover 1900-tallet. De historiske aspektene ved bygningsmiljøene og kulturlandskapet holdes i dag i hevd som del av gårdens næringsgrunnlag og filosofi. Gårdsanlegget driftes med utleie for arrangementer, historisk omvisning m.m., i tillegg til ordinær gårdsdrift. Mølleparken ved elva med de eldste industribygningene leies ut som næringslokaler. Butikken Glømmi sport holder til på eiendommen Hjørnet nordøst i krysset, og er i dag det eldste huset som viderefører handelen i miljøet. Den har ikke vært del av Rotnes Bruk. På foto fra 1918 vises huset som et enkelt to-etasjes sveitserhus med veranda. Det er siden bygd på og eksteriøret er forenklet, men opprinnelig tidspreg er fortsatt lesbar. (Den eldste av bygningene på den andre siden av krysset (Bjertnessida) fikk sin hovedform på 1950-tallet, men har et modernisert ytre, se KM 14). Vestsiden av kryssområdet er mye endret i takt med økende trafikkpress. Stasjonsveien ble rettet ut midt på 1940-tallet. Det er anlagt bussoppstillingsplass i kryssområdet. Sporene etter den gamle veien ned fra Bjertnes gård er borte. Oppkjørselen til tunet på Rotnes gikk før rett opp fra Hadelandsveien, tvers ovenfor Mølleparken. 60

61 Rotnes tun- og innmarksområde med plassene Bakken og Tajet i lia. Nebbetorp, til høyre, var den første skolen i sognet. Bygningene til Rotnes Bruk og de nærmeste omgivelsene 61

62 Vurdering Industrivirksomhetene ved elveløpet med sagbruk, tømmerfløting, mølledrift, frørenseri har lang kontinuitet, og gjorde Rotnes Bruk til et sentralt sted i bygda med stor betydning for utvikling av områdets historie. Rotnes med bygningsmiljøer og kulturlandskap utgjør et sjeldent helhetlig anlegg, og er et særlig godt eksempel på en sammensatt bruksgård som dokumenterer næringshistorie, sosialt bosettingsmønster og bruken av naturressursene gjennom flere århundre. Noe som også gir miljøet regional og nasjonal interesse. Enkeltelementene oppleves i stor grad i opprinnelig kontekst. De viktigste elementene er gårdsbruket og det grønne landskapet rundt, Mølleparken med elva, Gamleveien med brua og sammenhengen mellom gården og elvemiljøet med Mølleparken. Dagens veg og trafikken på rv. 4 oppleves som en barriere som reduserer opplevelsen av de nevnte sammenhengene i miljøet. Samlet vurderes den kulturhistoriske verdien som stor. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 Rotneskrysset, sett nordover rv. 4 Rotneskrysset, fra Stasjonsveien Nebbetorp sett fra Mølleparken 62 Deler av Mølleparken og Rotnes sett fra Haug Alternativ 1 følger dagens rv. 4-trasé som firefeltsveg gjennom miljøet. Krysset utvides til rundkjøring. Det vil bli store fyllinger mot elvebredden sør for krysset og mindre fyllinger inn mot Glømmibua og Mølleparken på nordsiden. Av hus blir kun Glømmibua med uthus direkte berørt og forutsettes revet. En stor rundkjøring her vil bryte med det gamle kryssets struktur. Men siden krysset ikke lenger er intakt på vestsida er det begrenset hvor stor effekt dette har i forhold til dagens situasjon. Nord for krysset vil det meste av vegutvidelsen komme på vestsida foran hovedtunet på Rotnes med relativt bratt skjæring i jordveien. Den gamle skolen/plassen Nebbetorp får skjæringene til den nye vegen nærmere tunet. Tiltaket vil føre til at enkelte elementer i miljøet skades og noen går tapt. Den viktigste effekten av utvidet veg er at den barrieren som dagens rv. 4 skaper i miljøet forsterkes. Sammenhengene mellom de historiske tyngdepunktene Rotnes gårdsanlegg, industrien ved elva og det gamle krysningsstedet svekkes. En løsning med en kort tunnel forbi Rotnes bruk er vurdert

63 som løsning for å minimere inngrepene. Det visste seg imidlertid at samlet vegareal i delområdet skulle bli større og at av og på ramper til tunnelen ville føre til større inngrep i Rotnes bruk og Mølleparken. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels til stor negativ ( / ). Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4-trasé som tofeltsveg gjennom miljøet. I forhold til alternativ 1 blir derfor arealbeslaget noe mindre. Som ved Alternativ 1 utvides krysset til rundkjøring. Det vil også her bli store fyllinger mot elvebredden sør for krysset, og noe mindre fyllinger inn mot Glømmibua og Mølleparken på nordsiden. Glømmibua forutsettes revet. Skjæringene inn mot Rotnes gård og Nebbetorp blir noe mindre (ca. 2,5 m) enn ved Alternativ 1. Tiltaket berører de samme elementene i miljøet som Alternativ 1, men omfanget blir samlet noe mindre En løsning med en kort tunnel forbi Rotnes bruk er vurdert som løsning for å minimere inngrepene. Det visste seg imidlertid at samlet vegareal i delområdet skulle bli større og at av og på ramper til tunnelen ville føre til større inngrep i Rotnes bruk og Mølleparken. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ 3 Alternativet passerer i sin helhet miljøet i tunnel og kommer i dagen godt nord for Nebbetorp. Dagens veg avlastes for gjennomgangstrafikk. Dette vil redusere noe av den trafikkbarrieren som i dag oppleves for sammenhengene mellom gården, Mølleparken og krysset. Tiltaket vil styrke historiske sammenhenger mellom elementene i miljøet. Disse alternativene gir også mulighet for tiltak som kan reetablere og forsterke historiske sammenhenger, men disse er ikke vurdert med her. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir litt positiv (+). 63

64 Alternativ 4 Midt i bildet Nebbetorp sett fra Gamleveien. Bakken og Tajet øverst til venstre. Alternativ 4 vil komme i dagen i skogfeltet og ha kryssområdet over Nebbetorp. Alternativ 4 har tunnelpåhugg i åsen ca. 400 m norvest for tunet. Her er det et skogholt i dag. Vegen vil ligge i skjæring. Litt lenger nord, (omtrent på høyde med Nebbetorp) er det planlagt fullt kryss med forbindelse til Stasjonsveien. Veganlegget vil trolig bli lite synlig fra tunet på Rotnes, men ligge i synsfeltet av Rotnes sett fra Gamleveien. Skogen er et viktig element i Rotnes som helhetlig gårdsmiljø, også fra et historisk perspektiv. Den nye vegen vil dele utmarka til gården og til en viss grad endre Rotnes som helhetlig gårdsmiljø. De er ikke kjent at den nye vegen vil bryte viktige eldre utmarksveger og lignende. Som ved alternativ 3 vil dagens veg avlastes for trafikk. Disse aspektene vektes som viktigere enn inngrepet i utmarka. Omfanget vurderes samlet som til litt. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir ubetydelig til litt positiv (0/+). Alternativ 5 Alternativ 5 har tunnelpåhugg i åsen ca. 600 m nordvest for tunet. Vegen vil ligge i skjæring. Lenger nord er det planlagt fullt kryss for forbindelse til Stasjonsveien. Veganlegget vil neppe bli synlig fra tunet på Rotnes, men ligge i synsfeltet av Rotnes sett fra Gamleveien om enn i mindre grad enn Alternativ 4. For den kulturhistoriske opplevelsen av Rotnes som helhet, sett fra kjerneområdene, vil miljøet i hovedsak framstå som intakt. Som ved alternativ 3 vil dagens veg avlastes for trafikk. Disse aspektene vektes som viktigere enn inngrepet i utmarka. Omfanget vurderes samlet som litt. Verdien er satt til stor. Konsekvensen blir litt positiv (+). 64

65 Kulturmiljø 17 Rotnes sagbruk Kategori: Næringsbebyggelse Planforhold m.m. Kommuneplanen: Sagbruksområdet er vist som ervervsområde. Historikk og beskrivelse Sagbruket på Rotnes er kjent fra 1595 og skal være det eldste med belegg i skriftlige kilder på Romerike. Det lå opprinnelig til fossen ved Mølleparken, men da det ble bygd ny mølle med elektrisitetsverk der i 1905 ble det flyttet nordover til nåværende sted. Kraft fikk det fra det nye elverket. Sagbrukseiendommen er i dag skilt fra Rotnes gårdsbruk. Det er ingen bygninger igjen fra den første tida. Rundt 1930, i Hans Withs tid på Rotnes, ble sagbruk og høvleri helårsbedrift og bebyggelsen fornyet. Et par, tre av de eldste bygningene som står i dag kan skrive seg fra denne perioden etter eldre foto å dømme. De er dels ombygd, bl.a. til utsalgslokaler for Maxbo, men noen av husene har bevart eldre preg. Anlegget er utvidet med et par store, moderne lagerhus i nord. På den andre siden av rv. 4 står to små hus som ble bygd i tilknytting til saga et kontorbygg over garasje fra 1930-tallet og en liten koie, en hvilestue for sagarbeiderne, trolig bygd sist på 1940-tallet. Disse tilhører fortsatt Rotnes Bruk. Selve saganlegget øst for veien har inntil i dag vært brukt av byggvarekjeden Maxbo. Vurdering Anlegget er knyttet til og dokumenterer siste stadium i en av de gamle kjernevirksomhetene på Rotnes Bruk sagdriften. Selv om selve sagbruket er opphørt, har bruken av anlegget vært tilknyttet samme bransje. Dette, sammen med at hus i anlegget har bevart typiske trekk fra epoken, gjør det fortsatt lett å lese opprinnelig funksjon. Bygningsmiljøet i sagområdet er isolert sett relativt vanlig, men den historiske betydningen og lesbarheten av opprinnelig kontekst forsterkes av beliggenheten ved Nitelva og nærheten til Mølleparken og Rotnesgodset De to små bygningene på vestsida av vegen dokumenterer tidlige administrative og sosiale forhold 65

66 knyttet til driften av anlegget, men slik rv. 4 i dag går gjennom miljøet reduseres i noen grad opplevelsen av disse sammenhengene. Samlet vurderes verdien til middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1 Alternativ 1 følger dagens rv. 4-trasé som firefeltsveg gjennom miljøet med arealbeslag på begge sider. Sagbruksbygningene øst for vegen bevares. De små bygningene på vestsida av vegen, kontoret og koia, går tapt. Det må lages nye atkomstveger til sagbruket, i form av kryss med rundkjøring nord for sagbruket. Det nye veganlegget fører til at deler av bygningsmiljøet blir skadet. Skillet som dagens veg skaper mellom saganlegget og Rotnesgodset blir forsterket. Omfanget vurderes samlet som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ 2 Alternativ 2 følger dagens rv. 4-trasé som tofeltsveg gjennom miljøet. Det meste av breddeutvidelsen kommer på vestsida hvor kontoret og koia forutsettes revet. Den nye vegen får litt større rom mot sagbygningene, ellers blir følgene omtrent som for Alternativ 1. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ 3 Alternativ 3 har tunnelmunning litt nord for sagbruket og går like etter inn på traséen for dagens veg. En avkjøringsrampe for kryss mot Rotens sentrum vil ligge på fylling på vestsiden av vegen et stykke, men vil trolig ikke ta hus. Anlegget vil bli synlig fra sagbruket, men neppe endre historiske sammenhenger til omgivelsene. Dagens veg blir avlastet for noe trafikk. Sagbruket er lokalisert i forhold til elva, Hadelandsveien og Rotnes gård. Det er tvilsomt om redusert trafikk får effekt av betydning på disse forholdene med utgangspunkt i et såpass storskala industrielt miljø. Omfanget vurderes som. 66

67 Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 4 og 5 Alternativ 4 og 5 ligger så pass langt inn i skogen vest for sagbruket at det ikke blir berørt. Dagens veg blir avlastet for trafikk. Som for alternativ 3 er det tvilsomt om redusert trafikk får noen effekt på kulturhistoriske sammenhenger ved miljøet. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 18 Tårnhuset Kategori: Butikk/boliggård med uthus i stasjonsby. Tårnhuset til venstre, jernbanebrua i bakgrunnen. Planforhold, fornminner m.m. Kommuneplanen: Senterområde. Historikk og beskrivelse Tårnhuset er en forretningsgård som markerer inngangen til sentrumsområdet ved Nittedal stasjon. Den er en hjørnegård mot Stasjonsveien like ved jernbanebrua. Eiendommen Granum ble skilt ut fra Bjertnes i 1919 og er trolig bebygd like etter som kombinert bolig og butikk. Det var kolonial i 1. etasje og bolig i 2. etasje. Hovedhuset er en to etasjes tregård i utpreget jugendstil med karnapper og takoppbygg, derav navnet. Eksteriøret er noe endret i detaljer, men hovedtrekk er tatt godt vare på. Det er fortsatt utsalgslokaler i 1. etasje og opprinnelig funksjon er lett å lese. Et eldre uthus hører til. Vurdering Anlegget er en typisk representant for stasjonsbybebyggelsen fra de første 10-årene av 1900-tallet. Tårnhuset har en markant beliggenhet inn mot stasjonsområdet og er et av få godt bevarte hus fra perioden i området. Anlegget er viktig for stedets historiske identitet. Verdien vurderes som stor. Liten Stor 67

68 Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Berører ikke miljøet. Alternativ 4 og 5 Krysset som Tårnhuset ligger ved vil bli utvidet med samlevei til den nye rv. 4 langs jernbanen. Denne kommer ut i Stasjonsveien tvers ovenfor miljøet. Tårnhuset har nærhet til kommunikasjoner som sin forutsetning. Så fremt det nye krysset ikke fører til fysiske inngrep i anlegget ses ingen negativ virkning for kulturhistoriske verdier. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til høy. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 19 Stasjonsveien 67 Kategori: Boligeiendom i stasjonsby. Stasjonsveien 67. Stasjonsveien 65. Planforhold, fornminner m.m. Kommuneplanen: Framtidig senterområde. Historikk og beskrivelse Eiendommen Skjoldheim II ble skilt ut i 1938 og bolighuset som ligger her har et preg som tilsier at det kan være bygd på denne tida. Det er en del tilbygd i senere år og autentisiteten i forhold til byggeperiode er lav. Uthus er fra nyere tid. Vurdering Bolighuset er en del av stasjonsbybebyggelsen fra første halvdel av 1900-tallet, men har i liten grad bevart tidspreget og er av begrenset kulturhistorisk betydning. Verdien vurderes som liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Berører ikke miljøet. Alternativ 4 og 5 Den nye atkomstvegen/samlevegen fra Nittedal stasjonsområde til ny rv. 4 vil gå over eiendommen med kryss ved Stasjonsveien 67. Alle hus vil bli revet. Omfanget blir stort. 68

69 Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir liten negativ ( ) Kulturmiljø 20 Stasjonsveien 65 Kategori: Boligeiendom tidligere fritidseiendom ved stasjonsby. Planforhold m.m. Kommuneplanen: Framtidig senterområde. Framtidig samleveg (til byggefeltet Rotneshagen) markert ved garasjen. Historikk og beskrivelse Eiendommen Kringsjå ble skilt ut fra Rotnes i 1926 og bebygd med jakthytte. Den ligger ved innkjørselen til Nittedal stasjonsby, på en framskutt rygg i lisida. Det er et anlegg i nasjonal tømmerhusstil. Hovedbygning og et mindre uthus har enhetlig preg. Hageanlegget med murer skal være fra Anlegget ble etter noen år tatt i bruk som helårsbolig. Bygningene er noe endret, men hovedpreg er godt tatt vare på. En nyere garasje er bygd nord på eiendommen. Vurdering Anlegget er et fint eksempel på den nasjonale stilen som preget mye av fritidsbebyggelsen i perioden. Etter anlegget av Gjøvikbanen ble området rundt Nittedal stasjon attraktivt som rekreasjonsområde. Dette anlegget representerer det øvre sosiale sjiktet i kategorien. Stedet har mange eksempler på eldre fritidsbebyggelse, men de fleste husene har blitt mye ombygd ved endringen til helårsboliger. Så godt bevart miljø som dette er ikke lenger vanlig. Det har kulturhistorisk betydning fordi det gjør den eldste historien til stasjonsstedet lesbar. Verdien vurderes som middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Berører ikke miljøet. Alternativ 4 og 5 Den nye atkomstvegen/samlevegen fra Nittedal stasjonsområde til ny rv. 4 vil berøre nordre del av eiendommen og den nye garasjen vil bli revet. I samme området er det planlag atkomstveg til et nytt byggefelt (Rotneshagen) øst for Kringsjå. Selv om Kringsjå opprinnelig ble bygd som jakthytte, er omgivelsene allerede sterkt preget av sentrumsbebyggelse. Stasjonsveien er bl.a. utvidet i retning eiendommen. I forhold til dette, og den planlagte vegen til byggefeltet, vil den nye vegen neppe få stor virkning for den kulturhistoriske verdien av anlegget. Omfanget vurderes som litt mot. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten negativ ( ) Kulturmiljø 21 Rotnes/Strømsenga kullgrop Kategori: Fornminne i form av kullframstillingsanlegg. 69

70 Planforhold m.m. Arkeologisk lokalitet som er automatisk fredet. (ID 12898). Den ligger i LNF-område. (I Riksantikvarens database, Askeladden, er det også en uavklart registrering (ID 3135) på Strømsenga (38/1) som ikke er kartfestet. Det er en grop, uten kull. Historikk og beskrivelse Askeladden har en registrering (ID 12898) av en kullgrop på eindommen Rotnes 15/1 som ligger i delet med gården Strøm, dvs. ved Strømsenga. Lokaliteten kom fram ved registrering for Gardermoprosjektet i Den ligger i en østvendt li i gammel granskog. Gropa er 1 m i diameter og 0,20 0,50 m dyp, med ca. 15 cm lag kull i bunnen. I Askeladden ligger det for Nittedal kun tre kullframstillingsanlegg definert som kullgroper, med vernestatus automatisk fredet, hvorav kun to er stedfestet. Det er i senere år funnet noen flere av de større og yngre kullmileanleggene. Man antar at det finnes langt flere av begge kategorier, noe registreringer i nabokommuner har vist. Vurdering Utnyttelsene av skogressursene til kullframstilling har vært viktig i Nittedal. Lokaliteten er en av få som dokumenterer det eldste laget av denne næringsaktiviteten i området. Den har derfor verdi for kulturminnebildet som helhet. Selv om det så langt er kjent få kulturminner av denne typen i Nittedal, vil dette bildet trolig endre seg ved ytterligere registrering. Kullgropen er et representativt minne for kullproduksjonen i eldre tid. Den ligger ikke i sammenheng med andre kjente kulturminner. Verdien anslås som middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3 og 5 Disse alternativene vil ikke berøre lokaliteten. Alternativ 4 Alternativ 4 vil passere lokaliteten ca. 75 ned i skråningen mot vest. Den vil ligge innen støysonen. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminnet. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 22 Strømsenga Kategori: Gruppe av boligeiendommer. 70

71 Strømsenga sett fra Gamleveien. Godlia innfelt. Planforhold m.m. Kommuneplanen: Vist som LNF-område. Historikk og beskrivelse Boliggruppe langs rv. 4 i den sørligste snippen av Strøm mot delet med Rotnes. Opprinnelig var dette jordteiger som hørte til Nord-Strøm, skilt fra gårdens øvrige innmark. Første bebyggelse var trolig husmannsplassen Godlia. Den skal ha blitt tatt opp så tidlig som Den er ikke nevnt i folketellingene 1865 og 1875 og er heller ikke avmerket på kart fra 1818 eller Stedet der plassen Godlia lå ble fraskilt Nord-Strøm i 1922 og det ble da bygd nye hus. De fleste tomtene er skilt ut på tallet. Terrenget er kupert. Flyfoto fra 1946 viser deler av miljøet utbygd og at det har vært jordbruksområder som navnet indikerer. Husene gir gjennomgående et endret og påbygd preg. Oppkjørslene til eiendommene går fra en egen parallell veg med rv. 4. Vurdering Gradvis utskilling av boligtomer i mindre attraktive jordbuksområder langs hovedvegen er representativ for store deler av 1900-tallet. Det er også typisk at gamle husmannsplassområder blir fortettet slik. Bebyggelsen er vanlig forekommende og innholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Verdien anslås som liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Alternativ 1, 2 og 3 følger dagens vegtrasé for rv. 4 med utvidelse på vestsida. Det innebærer omfattende inngrep i form av skjæringer inn mot miljøet. Omtrent halvparten av husene i miljøet blir å anse som tapte. Tiltaket fører til at miljøet blir sterkt skadet. Omfanget vurderes som middels mot stort. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 4 Alternativ 4 er lagt i skråningen rett vest for miljøet og innebærer store fyllinger som vil få direkte følger for i hvert fall ett av husene. Miljøet vil bli liggende mellom to 71

72 veganlegg. Tiltaket vil endre miljøets omgivelser, men det er vanskelig å se at det påvirker kulturhistoriske sammenhenger i stor grad. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 5 Alternativet ligger så langt vest at miljøet ikke blir berørt. Dagens veg blir avlastet for trafikk. Miljøet har i dag en parallell veg for atkomst til eiendommene. Det er vanskelig å se at mindre trafikk vil påvirke kulturhistoriske sammenhenger av betydning. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 72

73 Kulturmiljø 23 Berger Kategori: Plass, småbruk, feriebebyggelse Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Berger ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi (område 6a). Et våningshus er datert før 1850 og meldepliktig iht. KML p25. Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Berger ligger opp i åsen et stykke sørvest for Strøm og er en av de eldste husmannsplassene i bygda. Plassen ble frasolgt gården alt i Senere ble det tatt opp en ny plass i nærheten, som ble frasolgt i Stedet ble ut på 1900-tallet feriested for en kjøpmann fra Oslo. Han bygde hytte (Tuppenhaug) ved de gamle husene. Det står mange eldre hus på Berger, dels med høy autentisitet, men de er preget av manglende funksjon over tid og flere er sterkt forfalne. Også jordveien er tilgrodd. Vurdering Miljøet på Berger representerer en typisk skogplass. Det er i dag sjelden å finne småkårsmiljøer med så mange bygninger og lite endrede omgivelser. Det har kunnskapsverdi, men tilstanden reduserer prognosene for at de kan bli tatt vare på. Enkelthus har høy verdi, men samlet anslås verdien som middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Disse alternativene berører ikke miljøet. Alternativ 4 Alternativ 4 vil ligge øst for miljøet, på et lavere nivå. Vegen ned til Strøm opprettholdes med kulvert. Veganlegget blir ikke synlig, men miljøet ligger innen vegens støysone. Tiltaket vil stort sett ikke endre miljøet. Omfanget vurderes som. 73

74 Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Alternativ 5 Alternativet 5 vil gå i utmarka vest for miljøet. Det blir neppe synlig, men miljøet ligger innenfor vegens støysone. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 24 Tuft Strømstua Kategori: Tuft etter husmannsplass i utmark. Planforhold, fornminner m.m. Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Strømstua (eller Strømstuløkka) ble tatt opp i skogen vest for Berger før Ved folketellingen i 1875 er det 6 personer i husholdet og hovedpersonen omtales som husmann med jord og kjører. Løkka skal ha vært ca. 30 mål. Plassen er vist på ltn. Solems kart fra 1881, med vegforbindelse til Berger. Stuebygningen brant på tallet (Gardshistorie for Hakadal). Området er plantet til med skog. Tufter etter hus og rydning skal være synlige ved traktorvegen. Vurdering Plassen dokumenterer marginal bosetting i Nittedal før befolkningspresset lettet i siste del av 1800-tallet. Skogsplassene viser en typisk side ved det sosiale bosettingsmønsteret i sin periode. Det var mange skogplasser i bygda og det finnes mange tufter etter tilsvarende steder. Stedet har verdi som del av denne historien og som del av gårdshistorien på Strøm. Skogplantingen reduserer noe av lesbarheten Verdien vurderes til liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3 og 4 Berører ikke miljøet. Alternativ 5 Alternativ 5 vil trolig få direkte berøring med tuftene. Den nye vegen vil ligge på fylling gjennom området. Det er planlagt undergang for ny utmarksvei noe lenger nord enn dagens traktorveg gjennom miljøet. Det er trolig at tiltaket vil skade sporene etter husmannsplassen. En stor veg her vil endre landskapet tuftene er en del av, og det blir vanskeligere å forstå hvorfor plassen ble tatt opp nettopp her. En ny driftsundergang vil endre strukturen i utmarksvegnettet. Den historiske lesbarheten vil trolig bli noe redusert. Samlet vurderes omfanget som middels mot stort. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir liten negativ ( ). 74

75 Kulturmiljø 25 Tuft Sø-Strøm-skogen Kategori: Tuft i utmark. Planforhold, fornminner m.m. Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Tufter etter bosetting/dyrking ved traktorveg. Trolig brukt av husmenn under Sø-Strøm. Usikkert om dette er del av Strømstuløkka eller egen plass. I følge Gårdshistorie til Hakadal lå det en plass kalt Revehølet som en fortsettelse til Strømstuløkka, men litt nærmere gården. Denne var på mål og var i bruk i første halvdel av forrige tallet. Også den er plantet til med skog. Vurdering Som Strømstua dokumenterer plassen marginal bosetting og viser en typisk side ved det sosiale bosettingsmønsteret i en periode da befolkningspresset på bygdene var på sitt største. Stedet har verdi som del av denne historien og som del av gårdshistorien på Strøm. Det var mange skogplasser i bygda og det finnes mange tufter etter tilsvarende steder. Skogplantingen reduserer noe av lesbarheten Verdien vurderes til liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3 og 4 Berører ikke miljøet. Alternativ 5 Alternativ 5 vil tangere området med tuftene og vil ligge i skjæring vest for miljøet. Utmarksvegen forbi miljøet vil erstattes av ny med undergang noe lenger sør. Tiltaket vil trolig stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Omfanget vurderes som litt mot. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig til litt negativ (0/ ) Kulturmiljø 26 Kølabånn, Strøm utmark Kategori: Spor etter kullframstilling i utmark. Planforhold, fornminner m.m. Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Spor etter kullmilebånn i Sø-Strøms utmark. Det har inntil nylig vært kjent få spor etter kullframstillingsanlegg i Nittedalskogene, men i senere år er det funnet noen flere av de større og yngre kullmileanleggene, som denne tuften trolig tilhører. Man antar at det finnes langt flere av begge kategorier, noe registreringer i nabokommuner har vist. Vurdering Utnyttelsene av skogressursene til kullframstilling har vært viktig del av næringshistorien i området. Lokaliteten er viktig som del av dette bildet. Den har derfor verdi for kulturminnebildet som helhet. Selv om det så langt er kjent få kulturminner av denne typen i Nittedal, vil dette trolig endre seg ved ytterligere registrering. Verdien anslås som liten. Liten Stor 75

76 Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3 og 4 Berører ikke miljøet. Alternativ 5 Alternativ 5 vil passere vest for kulturminnet som neppe blir direkte berørt av selve vegen. En eventuell endring i skoglandskapet som følge av den nye vegen vil neppe påvirke den historiske lesbarheten til denne typen kulturminne. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0) Kulturmiljø 27 Sø-Strøm Kategori: Gårdsbebyggelse. Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Sø-Strøm ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi (område 6a). Et våningshus er datert før 1850 og meldepliktig iht. KML p25. Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Tunet på Sø-Strøm lå før på høyden sammen med Nord-Strøm, men ble i 1882 flyttet nærmere den nye Hadelandschausséen. Det sies at det var medvirkende for flyttingen at eieren av Sø-Strøm, Olaus Pedersen, da også kom nærmere sagbruket som han hadde overtatt nede vedelva, tvers over veien. Bebyggelsen på Sø-Strøm ligger i et langtrukkent firkanttun på en hylle med bratt skjæring over riksvegen. Våningshuset er eldst, ble flyttet ned fra den gamle tunplassen og noe påbygd i Driftsbygningen ble fornyet i 1953 med heislåve. Deler av fløyen med fjøs/stall skal være fra 1882, men murt opp på nytt i Sidebygningen er fra 1914 og påbygd på 1950-tallet, stabburet fra 1930-tallet. Det er også andre mindre og tradisjonelle gårdshus fra ulike perioder av 1900-tallet i tunet. Endringene fra tallet og noe senere preger i dag mye av bebyggelsens eksteriør. En dukkestue i beitehagen i lia vest for tunet er fra rundt Vurdering Miljøet dokumenterer situasjonen etter utskiftingen i andre halvdel av 1800-tallet, men kan også ses i sammenheng med anlegget av den nye hovedvegen i 1870-årene og utviklingen av sagbruket. Tunet ligger i opprinnelig kontekst og framstår som et komplett og tradisjonelt gårdstun med mange funksjonsspesifikke bygninger, noe som ikke lenger er vanlig. Lesbarheten i forhold til epoken det ble anlagt i svekkes noe av manglende autentisitet i detaljer. Samlet vurderes verdien til middels. 76

77 Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Sø-Strøm og sagbruket sett fra Nord-Strøm. Rv. 4 i mellom. Alternativ 1, 2 og 3 følger dagens trasé for rv. 4, 1 og 3 som firefelt hele vegen. Alternativ 2 går over fra to til fire felt ved tunet. Effektene på kulturmiljøet blir den samme. Utvidelsen medfører omfattende inngrep i tunet. Særlig innhusene i tunet ligger på rad svært nær dagens veg og disse blir direkte berørt av de nye skjæringene og anlegget av ny gang-/sykkelveg. Selv om driftsbygningene forutsettes bevart, må tunet på Sø-Strøm må anses tapt som gårdstun og kulturmiljø ved disse alternativene. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir stor negativ ( ). Alternativ 4 Alternativ 4 vil komme fram i skogbrynet. Sett fra Nord-Strøm. Beitehagen den krysser innfelt. Alternativet vil ligge i skråningen øst for tunet, og i hovedsak gå over jordveien like i randsonen mot skogen. Det vil ligge på store fyllinger. Utmarksvegen blir opprettholdt med undergang. Beitehagen og en liten, relativt ny dokkestue blir direkte berørt. Den 77

78 tradisjonelle randsonen mellom inn- og utmark vil gå tapt tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten av inndelingen i gårdslandskapet. Sammenhengen med omgivelsene svekkes. Samtidig blir dagens veg avlastet for trafikk. Slik tunet ligger hevet over dagens veg og sagbruket på den andre siden av veien, er det likevel vanskelig å se noen positiv effekt av særlig betydning for opplevelsen av historiske sammenhenger på grunn av avlastet trafikk. Inngrepet i lia vektes mer. Omfanget vurderes som middels. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ 5 Alternativ 5 berører ikke miljøet, samtidig blir dagens veg avlastet for trafikk. Som ved alternativ 4 er det tvilsomt om mindre trafikkbelastning vil kunne påvirke opplevelser av historiske sammenhenger i nevneverdig grad. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten eller sammenhengen til omgivelsene. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 78

79 Kulturmiljø 28 Strøm sagbruk Kategori: Næringsbebyggelse opprinnelig knyttet til vannkraft. Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Sagbruket ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi (område 6a). Kommuneplanen: LNF-område med byggeforbud langs vassdrag. Fornminner Ved henting av stein langs kanten av Nitelva i 1933 ble det funnet en hakke (skafthulløks) av mørk stein (porfyr) (C31078) av type R 43. Hakken var hel og bevart med en lengde på ca. 21 cm og største bredde 4,5 cm Funnstedet ligger ca. 200 m øst for husene på Nord-Strøm (38/1). Historikk og beskrivelse Strøm-gårdene bygde felles flomsag ved elva i Eieren av Sø-Strøm tok siden over sagbruket og fornyet det. Saga ble bygd om til sirkelsag i Det ble bygd ny dam midt på 1890-tallet. I 1904 ble det anlagt et lite kraftverk med strøm til saga og gården. Saga ble solgt fra gården i 1940 og sagbruket nedlagt sist på 1970-tallet. Det leies i dag ut som lager. Hele anlegget med hus og kraftverk ble fornyet Dammen i Nitelva. ca. 170 m nord for sagbruket ble forsterket, og det ble bygd kanal/renne gjennom sagbrukstomta til turbinene under saga. Dammen var i bruk som isdam om vinteren. Sagbruksmiljøet med flere bygninger er bevart. Sagbygningen og et lager kan skrive seg fra utbyggingen sist på 1920-tallet. De to små særpregede husene med pyramidetak er for sagflis (råflis) og kutterflis (høvelflis) som var salgsprodukter. De ser ut til å være bygd/fornyet etter Det står også et lite hus (med pulttak) over vannrenna, der det var åpning til et gitter som renset vannet før det kom til turbinene. Huset på vestsida av rv. 4, rett over sagbruket, ble bygd som sagbrukskontor med leiligheter over en underbygning med garasjer. Det sto i Det er spor etter dammen, men vannrenna gjennom sagbruket er gjenfylt. En mindre hytte/uthus står nord på sageiendommen like ved dammen, funksjon er ukjent. Flyfotoet fra 1946 viser noe mer bebyggelse her, trolig et bosted. 79

80 Flishusene. Rester av dammen er så vidt synlig. Vurdering Sagbruket representer en tradisjonsrik næring i Nittedal. Sagbruket på Strøm ligger i opprinnelig kontekst når det gjelder forholdet til elv, dam og nærhet til gården Sø- Strøm og Hadelandsveien. Det har bevart et bygningsmiljø med karakteristiske hustyper for næringen. Det er lett å lese opprinnelig funksjon og sammenhenger. Slike miljøer begynner å bli sjeldne. Verdien vurderes til middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Alternativ 1, 2 og 3 følger dagens trasé for rv. 4. Breddeutvidelsen kommer i hovedsak på vestsida og kontor/garasjebygningen her blir direkte berørt. Veganlegget kommer noe nærmere selve sagbruket, men bygningene forutsettes å kunne bevares. Sagbrukets atkomst flyttes mot nord. Med større vegareal, endret atkomst og kontorbygningen på vestsida tapt, reduseres også sammenhengen til gårdstunet på Sø-Strøm. Men slik disse miljøene ligger med rv. 4 mellom seg i dag, tillegges ikke dette stort vekt. Tiltaket medfører at deler av kulturmiljøet blir skadet og sammenhenger i omgivelsene noe svekket. Omfanget vurderes som middels mot litt. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir liten mot middels negativ ( / ). Alternativ 4 og 5 Alternativ 4 og 5 berører ikke kulturmiljøet. Dagens veg avlastes for trafikk. Det kan styrke opplevelsen av sammenhenger i miljøet og sammenhengen til gårdstunet på den andre siden av vegen. De to miljøene er likevel såpass fysisk og funksjonelt atskilte i dag at dette neppe får stor positiv effekt. Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten eller sammenhengen til omgivelsene. 80

81 Omfanget vurderes som mot litt. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig til litt positiv (0/+) Kulturmiljø 29 Nord-Strøm Kategori: Gårdsbebyggelse. Nord-Strøm sett fra Gamleveien. Hovedbygningen innfelt. Fornminner I 1933 ble det funnet en skafthulløks ved Nitelva (C31078). Funnstedet ligger ca. 200 m øst for husene på Nord-Strøm (38/1). Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Nord-Strøm ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi (område 6a). Kommuneplanen: LNFområde. Historikk og beskrivelse Strøm er den sørligste gården i Hakadal på vestsida. Navnet refererer til strømmen i Nitelva. To-delingen skriver seg fra 1600-tallet. Tunene lå sammen til Sø-Strøm ble flyttet nærmere den nye Hadelandschausséen i Nord-Strøm har fortsatt bebyggelsen på den gamle tunhøyden. Den gamle vegen fra før chausséen gikk over tunhøyden, den skal være stykkevis sporbar i skogkanten. Nord-Strøm har et stramt firkanttun som markerer den gamle tunhøyden fint i landskapet. Deler av bebyggelsen er fornyet. Mest intakte er et gammelt våningshus ombygd til sveitserstil rundt 1900 og et stabbur fra 1920-tallet som står som vestlig vegg i tunet sammen med nyere driftsbygning og vognskjul. En eldre mer tradisjonell driftsbygning er fra samme tid som stabburet, men noe ombygd etter krigen. Det er nyere boligeiendommer ved oppkjørselen til tunet, den eldste nærmest rv. 4 er skilt ut på 1930-tallet. Huset har bevart preg fra byggmesterfunkisperioden. 81

82 Vurdering Bebyggelsen på den gamle tunhøyden dokumenterer et eldre sjikt gårdsbosetting i bygda, noe som styrker den kulturhistoriske betydningen. Bruket har bevart tradisjonell tunform og ligger i opprinnelig kontekst. Bygningsmiljøet er representativt, men lesbarheten svekkes noe av bygningsfornyelse i tunet. Samlet vurderes verdien til middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Alternativ 1, 2 og 3 følger dagens trasé for rv. 4. Det meste av breddeutvidelsen, inkludert parallell kombinert gang-/sykkelveg og atkomstveg, kommer på vestsida mot tunet. Kurven til dagens veg ved oppkjørselen til tunet rettes noe ut, og den utskilte boligeiendommen nærmest vegen blir direkte berørt. Vegskjæringen vil spise seg noe inn på jordveien til gården, særlig med alternativ 1 og 2. Effekten på kulturmiljøet vurderes lik ved alle alternativer selv om Alternativ 3 har en noe østligere linje. Hovedtrekkene ved kulturmiljøet forblir intakt. Boligen som berøres anses som mindre viktig i forhold til gårdstunet. Selv om enkeltelementer i forholdet mellom gården og omgivelsene endres noe, vil tiltaket stort sett ikke endre den historiske lesbarheten av gårdbebyggelsen på den gamle tunhøyden. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig til litt negativ (0/ ). Alternativ 4 Over: Nordstrøm sett fra Gamleveien. Alternateiv 4 vill gå inn i tunet i bakre uthusrekke. Under: Gården sett fra Sø-Strøm. 82

83 Alternativ 4 vil komme inn i miljøet fra skogbrynet ved Sø-Strøm og fortsette i stor fylling over jordveien sør for tunet på Nord-Strøm. Vegen vil komme inn mot tunet og berører direkte uthusrekka som utgjør den vestlige veggen i tunet. Denne går tapt. Vegen skrår deretter over jordveien på nordsiden av tunet i retning Sørli. Innhusene og den eldste driftsbygningen forutsettes bevart. Inngrepet i gårdstunet vil få følger for den tradisjonelle tunstrukturen. Det blir neppe plass til en gjenoppbygging av uthusrekka som tar vare på firkanttunet. Tiltaket medfører at miljøet blir skadet. Viktigst er at vegen vil splitte gårdsmiljøet på Nord-Strøm på et svært sentralt sted. Lesbarheten av hvordan den gamle tunhøyden på Strøm ligger i gårdslandskapet vil bli ødelagt eller vesentlig svekket. Omfanget vurderes som middels til stort. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir middels mot stor negativ ( / ). Alternativ 5 Alternativet ligger så langt vest i åsen at det ikke berører kulturmiljøet. Trafikken på dagens rv. 4 avlastes. Selv om Hadelandsveien inngår i gårdslandskapet på Strøm er det ingen spesielle historiske bånd mellom vegen og miljøet. Det er tvilsomt om mindre trafikk vil få noen effekt av betydning for historisk lesbarhet eller kulturmiljøets tilgjengelighet. Omfanget vurderes som. Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig(0). 83

84 Kulturmiljø 30 Sørlifallet Kategori: Elvebasert småindustri og boligbebyggelse ved riksvegen. Planforhold m.m. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer : Miljøet ligger i et område med kulturlandskap av lokal verdi (område 6a). Kommuneplanen: LNF-område med byggeforbud langs vassdrag. Historikk og beskrivelse Bebyggelse mellom rv. 4 og Nitelva ved Sørlifallet. På en smal brem mellom elva og riksvegen er det to eldre industristeder og en eldre boligeiendom. Eiendommene er skilt ut fra Strøm og Åneby. Lengst sør ligger Per Bjerkes snekkerverksted. Eiendommen ble skyldsatt som Smedstua i Verkstedet skal være bygd før krigen. Det var trolig meningen at den første snekkermesteren skulle bo selv i andre etasje, men dette ble neppe noe av. Som snekkerverksted er det gradvis utvidet og fortsatt i drift. Det er ingen egen dam og lignende til anlegget. Bygningene virker intakte med preg fra tallets midt. Rv. 4 er rettet ut forbi verkstedet og den gamle vegstompen er i dag atkomstveg til bedriften. Ca. 80 m lenger opp (ved eiendommen Sørlifallet) står en to etasjes verkstedsbygning. Her var det eget kraftverk med dammur like ovenfor. Sigurd Erlandsen Fosheim kjøpte eiendommen i 1934 og tok huset i bruk som mekanisk fabrikk. (Opprinnelig funksjon er ukjent, men det var trolig verksted før 1934 også iflg. tidl. eier). Fossheim bygde kraftverk her. Under 2. verdenskrig ble andre etasje bygd om til bolig. Verkstedsbygningen er godt bevart. Den er innredet til bolig, men preget av næringsbygg er intakt. Noen år etter krigen ble det reist en bolig i tømmerhusstil nærmere vegen (nå skilt ut som eiendommen Sørlifallet). Heimli lenger nord ble bebygd som boligeiendom i På 1930-tallet var deler av huset innredet til kafé. Riksvegen tok mindre areal da, og det var oppstillingsplass for hestekjerrer utenfor. Huset er godt bevart og lite endret siden det ble satt opp. Det er have og små uthus til. Vurdering Bebyggelsen i miljøet er karakteristisk for spredt småindustrivirksomhet og bosetting knyttet til Nitelva og Hadelandsveien. Den har bevart et eksteriør som forteller om 84

85 funksjon og epoke og ligger i opprinnelig kontekst. Miljøet er representativt for sin kategori og opprinnelige sammenhenger er lette å lese. Enkeltvis er bygningene relativt vanlig forkommende. Samlet verdi anslås til liten/middels. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Alternativene 1, 2 og 3 følger dagens rv. 4 trasé. Breddeutvidelsen betyr store fyllinger inn i miljøet, dels helt ut til elvekanten. Hele bebyggelsen blir å anse som tapt. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til liten/middels. Konsekvensen blir middels negativ ( ). Alternativ 4 Heimli ved rv. 4. Her var det kafé på 1930-tallet. Huset går tapt ved Alternativ 4. Alternativ 4 vil komme inn på dagens veg nord i miljøet ved eiendommen Heimli, som blir direkte berørt og går tapt. Verkstedene lenger sør blir ikke berørt. Tiltaket vil føre til at deler av miljøet blir skadet Omtrent midtveis i miljøet føres dagens rv. 4 inn mot et nytt kryss (rundkjøring) på den nye vegen. Linjen til den opprinnelig Hadelandsveien vil derfor bli brutt her. Kulturmiljøet har både elva og den gamle Hadelandsveien som sin forutsetning. Bruddet i Hadelandsveien vil i noen grad redusere den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene. Samlet vurderes omfanget til middels ( ). Verdien er satt til liten/middels. Konsekvensen blir liten mot middels negativ ( / ). Alternativ 5 Alternativ 5 vil komme inn på dagens veg rett nord for miljøet. Miljøene lenger sør blir ikke berørt og dagens veg blir avlastet. Dette er miljøer som har både elva og den gamle Hadelandsveien som sin forutsetning. Det er derfor mulig at mindre trafikk kan bedre opplevelsen av historiske sammenhenger og tilgjengelighet mellom noen av elementene i miljøet. Samtidig vil den nye vegen som kommer inn lenger nord bryte sammenhengen til resten av Hadelandsveien. Samlet vurderes omfanget til mot litt. 85

86 Verdien er satt til middels. Konsekvensen blir ubetydelig mot liten negativ (0/ ) Kulturmiljø 31 Sørli Kategori: Småbruksbebyggelse fortettet med boliger. Planforhold, fornminner m.m. Kommuneplanen: LNF-område. Historikk og beskrivelse Sørli har bakgrunn som husmannsplass under Åneby og ble fraskilt som eget bruk i Her er fortsatt rester av eldre småbruksbebyggelse, bl.a. en relativt intakt driftsbygning. Men bolighuset er sterkt ombygd og utvidet og tunområdet er fortettet med yngre bolighus. Vurdering Miljøet har verdi som videreføring av en av de gamle husmannsplassene sentralt i bygda, men endringene i bebyggelsen gjør de opprinnelige sammenhengene vanskelige å lese. Gårdstunet ligger ikke i opprinnelig kontekst. Tilsvarende miljøer er relativt vanlige. Verdien vurderes til liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2 og 3 Arealutvidelsen vil føre til skjæringer i den lille høyden tunet ligger på. Bebyggelsen forutsettes bevart, men man må da regne med betydelig støyskjerming. Skjæringene blir størst ved Alternativ 1, men effekten på kulturmiljøet vurderes likt for de tre alternativene. Tiltaket vil svekke sammenhengen mellom restene av gårdstunet og gårdslandskapet. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). 86

87 Alternativ 4 Alternativet vil skrå inn mot dagens veg over jordene og den lille bekkedalen foran høyden med tunet. Her vil det komme nytt kryss med rundkjøring. Den nye vegen vil få skjæringer noe nærmere bebyggelsen enn dagens. Bebyggelsen forutsettes bevart, men man må da regne med betydelig støyskjerming. Tiltaket vil svekke sammenhengen mellom restene av gårdstunet og gårdslandskapet. Omfanget vurderes som litt. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig til liten negativ (0/ ). Alternativ 5 Alternativet vil med ny trasé og nytt kryss få så stor grad av nærføring til tunet at bebyggelsen i sin helhet må anses som tapt. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet. Omfanget vurderes som stort. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir liten negativ ( ) Kulturmiljø 32 Boliggruppe ved Brennløkka Kategori: Spredt boligbebyggelse mellom tidligere småbruk. Planforhold m.m. Kommuneplanen: LNF-område. Fornminner I ytterkant av miljøet, nord for Bråten, er det i Askeladden registrert en tuft/steinmur med uavklart funksjon (ID-nr ). Den er ikke fredet. Historikk og beskrivelse Området mellom de tidligere plassene/småbruka Sørli, Brennløkka, Bråtan og Haugerud er utover 1900-tallet fortettet med boligeiendommer. De første tomtene ble skyldsatt på 1920-tallet, flere på tallet. Brennløkkeveien som forbinder dem kom på 1970-tallet. Det ble da lagt ny atkomstveg til Hadelandsveien nord i miljøet og de gamle oppkjørslene stengt. Husene bærer preg av gradvise endringer og tilbygg. Brennløkka har bevart uthus. 87

88 Vurdering Utskilling av boligtomter i tilknytting til eldre miljøer med plasser og småbruk er representativt for mye av den spredte boligutbyggingen en finner i jordbruksområder utover 1900-tallet. Bebyggelsen er vanlig forekommende og innholder bygninger av begrenset kulturhistorisk betydning. Verdien anslås som liten. Liten Stor Omfang og konsekvens Alternativ 1, 2, 3, 4 og 5 Alle alternativ følger her traséen for dagens rv. 4. Breddeutvidelsen fører til skjæringer litt lenger inn mot miljøet. Det vil ikke berøre småbrukene. Miljøet ligger i dag uten særlig kontakt til Hadelandsveien og tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten. Samlet vurderes omfanget som. Verdien er satt til liten. Konsekvensen blir ubetydelig (0). 3.4 Potensialvurdering for automatisk fredete kulturminner Det er funnet relativt få synlige automatisk fredete kulturminner i Nittedal. Nyere og grundigere undersøkelser vil trolig avdekke flere. I 2010 ble det funnet en gravhaug på Haug i forbindelse med kloakksanering. I tillegg til synlige automatisk fredete kulturminner, finnes en rekke ikke-synlige kulturminner. Det gjelder i første rekke bosetningsspor fra steinalder, bronsealder og jernalder, samt graver. Disse ligger under markoverflaten, og kan sjelden sees på overflaten. Unntaket er små forhøyninger i dyrket mark (overpløyd gravhaug) og vekstforskjeller i åkeren, som kan skyldes strukturer i undergrunnen, men som en vanligvis ikke ser med det blotte øyet ved overflateregistreringer. Vekstforskjeller i åkre (crop-marks) sees best fra luften. I tillegg forekommer automatisk fredete kulturminner under vann (skip, bryggerester m.m.). Det er funnet relativt få automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, og i Nittedal som helhet. Nyere metoder som for eksempel maskinell flateavdekking, har imidlertid fremskaffet flere ved de senere årenes ulike undersøkelser i forbindelse med ulike typer tiltak. Innenfor planområdet ble det i 1996 funnet bosetningsspor både på Mo og Bjertnes. Fornminner er forøvrig omtalt generelt i det innledende historiske kapittelet og fornminnene innen planområdet er presentert og vurdert i det foregående kapittelet om kulturmiljøer. Generelt er det lite potensial for automatisk fredete kulturminner i dalbunnen hvor dagens rv. 4 går. Det er størst potensial på de høydedragene i terrenget hvor de eldste gårdene ligger, som Skøyen, Rotnes og Strøm. Vurderingen av potensialet som er gjort her, gjelder kun langs traséforslagene. Alternativ 1: Følger i hovedsak dagens rv. 4 med en liten omlegging ved Mosenteret. Utvidelse til full 4-felts. Lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Alternativ 2: Følger dagens rv. 4. Utvidelse til full fire-felts. Lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. 88

89 Alternativ 3: Sørligste del av strekningen ligger i flatt lende, et tidligere myrområde som ble drenert fra slutten av 1800-tallet og er sent dyrket opp. Det er lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner på første del av strekningen mot tunnelpåhugget ved Mo. Går i tunnel på strekningen Mo Rotnes, kobler seg på dagens rv. 4 ved Rotnsesaga og går deretter som alternativ 1 og 2. Det er lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner på denne strekningen. Alternativ 4: Lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner på første del av strekningen mot Mo. Går i tunnel på strekningen Mo Rotnes. Vegen går deretter i dagen, høyere oppe i lia gjennom utmarka til Rotnes og Strøm. I dette området er det tidligere registrert en kullgrop, og det er potensial for å finne flere utmarksminner. Før alternativet kobler seg på dagens trasé i nord går det inn i gårdslandskapet på Strøm. På Strøm er det funnet en skafthulløks (C31078), en redskapstype man knytter til jordbrukskulturer i yngre steinalder. Vegen krysser innmarka og går over høyden ved Nord Strøm der fellestunet lå før jordskiftet i På Strøm kan man forvente å finne boplasspor i dyrka mark. Potensialet for å finne flere automatisk fredete kulturminner langs Alternativ 4 regnes som middel/stort. Alternativ 5: Lite potensial for funn av automatisk fredete kulturminner på første del av strekningen mot Mo. Går i tunnel på strekningen Mo-Rotnes, og går i dagen høyt oppe i lia i utmarka til Rotnes og Strøm og kobler seg på dagens rv. 4 i nord for Strøm. Dette området er ikke tidligere undersøkt for utmarksminner som kullgroper og annet, og potensialet regnes som middels. 3.5 Sammenstilling Tabell 3-3: Oppsummering av verdisetting for kulturmiljøene vist i figur 3-3 Nr. Navn Kategori, beskrivelse Verdi KM 1 Kjul nordre og søndre Bebyggelse etter to gårdsbruk. Viderefører gammelt tunområde med markert lokalisering i dalen. Bussgarasje fra 1950-tallet og endeholdeplass for bussrute. Liten Stor KM 2 Vestre Kjul Gårdstun med nye funksjoner mellom veger og kryss. Liten godt bevart stuebygning fra 1860 har høyere verdi enn miljøet. Liten Stor KM 3 Liljedal Liten stuebygning ved Hadelandsvegen flyttet fra nedlagt husmannsplass i skogen i Høy autentisitet. Representerer en kategori som begynner å bli sjelden. Liten Stor KM 4 Skøyen, hovedgårder Gårdsbebyggelse og gårdslandskap til flere bruk. Viderefører et gammelt landskapsbilde med markert beliggenhet på en høyderygg vest for rv. 4. Varierende autentisitet og tilstand i den eldre bebyggelsen. Liten Stor KM 5 KM 6 KM 7 Steinalderlokalitet Skøyen Klippen Boligbebyggelse langs rv. 4 på Skøyen Antatt boplass-/aktivitetsområde fra steinalder. Ligger på en liten skogvokst rygg i bunnen av dalføret øst for rv. 4 på Skøyen. Automatisk fredet. Gruppe med boligeiendommer i jordbrukslandskap sentralt i dalen. Skilt ut i første halvdel av 1900-tallet. Bakgrunn i arbeiderbruk. Spredt boligbebyggelse langs rv. 4. Bygd på 1950-, 60- og 70-tallet. Liten Stor Liten Stor Liten Stor KM 8 Lunde Småbruk/plass fra siste del av 1800-tallet tett ved rv. 4. Typisk for bosetting langs den nye Hadelandschausséen fra Godt bevart stuebygning av mindre type. Ellers fornyet bebyggelse. Liten Stor 89

90 Nr. Navn Kategori, beskrivelse Verdi KM 9 Moveien Småbrukergrend i skogkanten med bakgrunn som husmannsplasser under Mo og Skøyen. Bundet sammen av bevart parti av gammel bygdeveg. Varierende kvalitet mht. tilstand og opprinnelig kontekst. Skillebekk er mest intakt. Liten Stor KM 10 Nedre Skillebekk III Næringsbygg fra Murbygning karakteristisk for mindre industri- og næringsbygg fra etterkrigstid. Liten Stor KM 11 Sandum Nyere boligbebyggelse på stedet for gammel husmannsplass ved Nitelva. Liten Stor KM 12 Mo Gårdsanlegg på markert tunhøyde bak rådhuset. Forhistoriske bosettingsspor i nærområdet. Sentralt og viktig sted for kommunens historie og utviklingen av kommunesenteret. Liten Stor KM 13 Bjertnes tunområde Gammelt tunområde for gården Bjertnes. Rester etter gårdsbebyggelse fortettet med nyere boligbebyggelse. Gårdsområdet er i dag oppslukt av tettstedet. Liten Stor KM 14 KM 15 KM 16 KM 17 KM 18 Bjertnes, bebyggelse ved rv. 4 Haugestad Rotnes med Mølleparken Rotnes sagbruk Tårnhuset KM 19 Stasjonsveien 67 KM 20 Stasjonsveien 65 Bebyggelse på hver side av rv. 4 ved Bjertnes. Et par næringsbygg i hver ende av miljøet, ellers boligeiendommer. Bygd fra 1950 til våre dager. Gårdstun ved Rotnesbrua som viderefører en av de gamle plassene på Haug-sida av elva. Tradisjonell gårdsbebyggelse med ytre preg fra sveitserstilperioden. Bruksgård knyttet til elvebasert industrimiljø. Som industristed har Rotnes hatt sammenhengende kontinuitet gjennom flere hundre år. Storgårdsmiljø med husmannsplasser og kulturlandskap. Gammelt krysningssted over Nitelva. Sagbruk etablert på nåværende sted i 1905, basert på elektrisk kraft fra det nye elverket i Rotnesfossen. Nåværende bebyggelse fra 1930-tallet og nyere. Tregård i jugendstil fra ca. 1920, med uthus. Viktig representant for den eldre stasjonsbyen ved Nittedal (opprinnelig Rotnes) jernbanestasjon. Boligeiendom nær sentrum av stasjonsbyen Nittedal fra slutten av 1930-tallet. Anlegg i nasjonal tømmerhusstil fra 1920-tallet, bygd som jakthytte, nå boligeiendom nær Nittedal jernbanestasjon. Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor Liten Stor KM 21 Kullgrop. Rotnes utmark Kullgrop i utmark ved delet Rotnes/Strømsenga. Automatisk fredet. Liten Stor KM 22 Strømsenga Gruppe med frittliggende boliger langs riksvegen i utkant av gårdsområder. Bakgrunn i gammel husmannsplass. I hovedsak bygd ut mellom Liten Stor KM 23 Berger Rester etter en gammel skogsplass under Strøm. Eldre autentisk bebyggelse, men preget av manglende bruk og gjengroing. Liten Stor KM 24 Strømstua Tuft etter fraflytta husmannsplass i skogen til Sø-Strøm Liten Stor KM 25 Tuft Sø-Strøm Tuft etter fraflytta husmannsplass i skogen til Sø-Strøm, Revehølet? Liten Stor KM 26 Kølabånn Sø-Strøm Kullmilebånn i skogen til Sø-Strøm Liten Stor KM 27 Sø-Strøm Gårdstun etablert etter utskifting i Tun med mange tradisjonelle gårdshus bevart. Eksteriør med preg fra tallet. Liten Stor KM 28 Strøm sagbruk Sagbruk ved Nitelva med lange tradisjoner. Bygningsmiljø fra midten av 1900-tallet i hovedsak. Karakteristiske hus for næringen og rester av dam i elva bevart. Liten Stor 90

91 Nr. Navn Kategori, beskrivelse Verdi KM 29 Nord-Strøm Tunet marker det gamle tunområdet på Strøm før utskiftinga i Stramt firkantun med noe tradisjonell eldre bebyggelse og noe nyere. Liten Stor KM 30 Sørlifallet, To verksteder og en boligeiendom på den smale bremmen mellom rv. 4 og Nitelva. Trolig bygd før siste krig. Dels høy autentisitet i funksjon og eksteriør. Spor etter dam i Nitelva. Liten Stor KM 31 Sørli Gammel husmannsplass under Åneby. Dels ombygd og tunområdet fortettet med boliger. Liten Stor KM 32 Boliggruppe ved Brennløkka Fortetting av boligbebyggelse i området for tidligere plasser og småbruk. Bygningsmiljø preget av tallet og senere endringer. Liten Stor Alternativ 0 0-alternativet er et sammenligningsalternativ og skal beskrive og analysere hvordan forholdene vil utvikle seg på og langs eksisterende veg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. 0- alternativet er sammenligningsgrunnlaget og har per definisjon ingen konsekvenser. Dagens rv. 4 følger i store trekk Hadelandchausséen fra 1870-tallet og trafikken berører særlig miljøer som grodde fram med vegen som en forutsetning. I planområdet gjelder det eldre småkårsbebyggelse, mindre næringsvirksomheter og spredt boligutbygging fra midten av 1900-tallet. Men vegen berører også eldre miljøer, viktigst er Rotnes med Mølleparken og Gamlevegen. Trafikken på vegen er i dag en belastning for opplevelsen av historiske sammenhenger på hver side av vegen. Forventet økt trafikk på dagens veg vil forsterke barriereeffekten vegen har på kulturmiljøer langs den. Med økt trafikk forventes også krav om fysiske tiltak i hus og vegmiljø som kan svekke autentisitet og historisk karakter. 91

92 Figur 3-3: Verdikart kulturmiljø 92